Yoga på jobben KONTAKT. Gjør som Fanny Platou Amble. Krever bedre oppfølging etter 22. juli. Klart for riksrett på Island

Transkript

1 JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR ÅRGANG Klart for riksrett på Island Krever bedre oppfølging etter 22. juli Advarer mot vanskelig jusspråk Advokatrollen foran store endringer Gjør som Fanny Platou Amble Yoga på jobben

2 Nye bøker! Hans Kristian Bjerke, Erik Keiserud, Knut Erik Sæther Straffeprosessloven, kommentarutgave 4. utgave, bind I og II Det har gått 10 år siden forrige utgave av Straffeprosessloven. Siden forrige utgave er det foretatt endringer i 347 paragrafer og det er kommet til 48 nye paragrafer i loven. Det er i tillegg vist til over 900 nye høyesterettsdommer siden forrige utgave. I denne fjerde reviderte utgaven av Straffeprosessloven, kommentarutgave, er Knut Erik Sæther kommet til som medforfatter. Forfatterne foretar en ny og grundig gjennomgang av straffeprosessloven av 1981 med senere endringer. Kommentarutgaven er et uunnværlig hjelpemiddel for dommere, advokater og jurister som arbeider med straffeprosess. Kr 749,- per bind Viggo Hagstrøm Obligasjonsrett, 2. utgave Viggo Hagstrøms obligasjonsrett har siden førsteutgaven i 2003 etablert seg som det sentrale referanseverk på obligasjonsrettens område. Utviklingen av internasjonale kontraktsrettsprinsipper, som har revitalisert obligasjonsretten som rettslig disiplin, er viet stor plass. Forfatteren sammenfatter obligasjonsrettens overordnede prinsipper, og hans omfattende kunnskaper og rike praktiske erfaringer gir boken en unik kvalitet. Kr 999,- Marius Stub Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet Reguleringslovgivningen varetar viktige kollektive interesser, f.eks. behovet for å beskytte miljøet, markedene og mattryggheten. Boken omhandler tilsynsforvaltningens kontroll med denne lovgivningen gjennom undersøkelser og beslag. Blant de spørsmål som drøftes, er hvilke rammer Grunnloven, EMK og EØS-retten setter for adgangen til å foreta kontroll. Boken tar også opp spørsmålet om avgjørelser om å foreta kontroll kan være enkeltvedtak, og om det gjelder et krav til forsvarlig saksbehandling. Kr 599,- Nicolay Skarning Sykefravær Nye arbeidsoppgaver, omplassering eller oppsigelse Sykefravær er en praktisk bok som gir svar på en rekke spørsmål ved sykefravær. Problemstillingene illustreres gjennom praktiske eksempler og det gis en rekke råd basert på faktiske saker. I tillegg er det vedlagt eksempler på dokumenter som kan brukes under sykefraværsoppfølgingen. Kr 499,- Markus Hoel Lie Kommunalrettslig representasjon Boken behandler reglene om når kommunen er bundet av rettshandler (dispositive utsagn) som går ut over personell kompetanse. I tillegg behandles reglene om når kommunen er erstatningsansvarlig ved slike kompetansebrudd. Fremstillingen dekker både situasjonen der det disponeres på formuerettens område og der det disponeres over offentlig myndighet. Kr 599,- Kjøp bøkene i bokhandelen eller På tlf På fax E-post: bestilling@universitetsforlaget.no Internett:

3 Innhold Leder Geir Haarde Siden sist 6 Geir Haarde Den tidligere islandske statsministeren må stå riksrett i mars neste år. 14 Grete Faremo Departementene etter 22. juli Oslo tinghus bygger om Mentorordning Jusspråk og rettstap 16 Oppfølging Hovedtillitsvalgt Sylvia Peters savner bedre oppfølging etter 22. juli. 26 Omdømme og PR Richard Susskind Verdiskaping 24 Jusspråket Espen Schønfeldt mener dårlig språk bør bekymre juristene. 38 Yoga 42 Advokaters uavhengighet Bistandsadvokatrollen Seminar om arbeidsrett 32 Spår endringer Advokatbransjen står foran store endringer, spår Richard Susskind. 46 Språk og retorikk 48 Arbeidslivet Magne Skram Hegerberg mener Fagartikkel Fag / Meninger / Debatt Georg Fredrik Rieber-Mohn Marianne S. Barstad Inger Mette Sefland Gunnar Sætra Atle Melø Stilling ledig Nytt om navn Sylvia 38 Yoga Fanny Platou Amble bruker yoga som en del av treningen. Det var en merkelig opplevelse å gå inn i Høyblokka. Når du kommer inn i vestibylen kommer tårene ved tanken på at det var her våre kjære kollegaer mistet livet. Peters, på side 17

4

5 Språk og rettssikkerhet Det å håndheve rettigheter krever gode lese- og skriveferdigheter. Det bør bekymre jurister når uforståelige skjemaer og vanskelig språk fører til rettstap for mange. Det er budskapet fra jurist Espen Schønfeldt i Dysleksi Norge, som du møter i denne utgaven. Han har vært opptatt av disse problemstillingene i mange år og vet både gjennom jobben og ved personlige erfaringer hvilke hindringer mennesker med lese- og skrivevansker kan møte. Schønfeldt tror både presisjonsnivå og forståelighet er mulig å kombinere. Et skjema kan være lett forstålig, selv om jussen bak skjemaet er komplisert. Det handler om bevissthet om målgruppen og at det må man stille et funksjonskrav til språket. S pråkets funksjonskrav er også professor Hans Petter Graver opptatt av. I en kronikk i Morgenbladet peker dekanen på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo at den som er bevisst hvordan språket skaper tillit, autoritet og overbevisning ikke lar seg så lett manipulere. Graver er enig i at det er mye unødvendig kompleksitet i jusspråket og spør hva som gjør dette språket så motstandsdyktig mot modernisering og forenkling? Svaret han gir er noe å tenke over: Når folk i offentlige stillinger skal forklare og begrunne sine avgjørelser skaffer de seg autoritet gjennom språket. Når det offentlige språket forblir vanskelig, så skyldes ikke det bare reaksjonære og gjenstridige språkbrukere. Det skyldes også at de bruker språket til mer enn å formidle et budskap. Det er viktig at vi erkjenner det, sier han. For, som han skriver, hvis vi tror at språket er en nøytral formidler av et budskap, er vi forsvarsløse overfor manipulasjon. Et tredje språkfunksjon handler om PR. Og her øker statens behov stadig. Bare i år får offentlig sektor 200 nye kommunikasjonsrådgivere og Jens Stoltenberg punger ut med over en milliard kroner for PR-råd, skriver Finansavisen. Bare de offentlige ansatte kommunikasjonsrådgiverne koster nesten en milliard kroner. I tillegg kjøper staten tjenester fra PR-byråer for millioner kroner, ifølge avisen. Det å synes i mediene og svare på ting i mediene er blitt like viktig som å få ting gjort, mener professor Sigurd Allern ved Universitetet i Oslo. Også dette handler om rettssikkerhet - dersom diskutable omdømmekåringer eller symbolpolitikk blir det førende vil det gå utover rettssikkerheten og demokratiet. Les vår sak om omdømmedemokratiet lenger bak i bladet. Dette er årets siste utgivelse på papir, men minner om at du også kan følge oss på nett. Neste utgivelse er ute i januar. Vi benytter anledningen til å ønske alle lesere en god jul og et godt nytt år. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 9. januar Redaksjonen avsluttet 29. november Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob For annonser: dhamme@online.no tlf.:

6 Etter finanskrisen og bankkollapsene Islands tidligere statsminister for 6 Juristkontakt

7 riksrett Jeg er ikke i tvil om at jeg blir frikjent Islands tidligere statsminister i Geir Haarde er den første nordiske regjeringssjef i moderne tid som blir stilt for riksrett. I mars står han tiltalt, anklaget etter bankkollapsen i Haarde selv kaller rettssaken en farse og er sikker på at han vinner. Hvis ikke tar han saken til Strasbourg. Juristkontakt har møtt Haarde i Reykjavik. Av Henrik Pryser Libell Foto: Ævar Einarsson Reykjavik, Island Han mener seg pekt ut som syndebukk for et helt system, den tidligere statsministeren på Island, Geir H. Haarde. Han ledet Islands regjering fra 2006 til 2009 og har tidligere sittet både som utenriksminister og finansminister. Det var hans regjering som satt ved roret da de store islandske bankene kollapset under finanskrisen i 2008, et slag som gruset all vekst i økonomien i to år og som sendte Islands gjeld fra nærmest ingenting til 85 prosent av BNP. Beslutningen om tiltalen ble tatt i fjor høst av Islands storting, Alltinget, i en avstemning med 33 stemmer for og 30 mot. Riksrettssaken mot Haarde føres i egen domstol, satt sammen av representanter for domstolene og Alltinget. Den ledes av Islands høyesterettsjustitiarius. Hovedforhandlingene er berammet til 5. mars neste år. Haarde har avvist anklagene. I dag bruker han all sin tid, og så langt en million norske kroner, på å forberede sin sak. Jeg nekter å la noen sløre til mitt gode navn og rykte på den måten. Min far sa til meg som ung at «det viktigste du har i livet, Geir, er ditt gode navn og rykte. Ta vare på det». Det er ord jeg har tatt til meg, selv om jeg ikke skjønte så godt norsk som liten gutt, sier han til Juristkontakt. Faren, Thomas Haarde, var norsk og Geir Haarde var bare ni år da Thomas Haarde døde. Telefonteknikeren fra Ryfylke i Rogaland kom til Reykjavik midt på trettitallet for å installere telefonsentraler. Han fikk jobb i det islandske telefonselskapet Postur & Simi, giftet seg og fikk sønnen Geir Hilmar Haarde. Den halvt norske islendingen vokste opp til å bli en av Islands mest sentrale politikere; alltingsrepresentant, finansminister, utenriksminister, statsminister og leder av Islands tradisjonelt største parti, høyrepartiet Selvstendighetspartiet. Spleiser på forsvaret Haarde tar imot Juristkontakt på et kontor han låner av advokatbyrået Opus i Reykjaviks hovedgate. Han er ikke i tvil om hva han gjør hvis han felles i riksrettsaken - da anker han til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Men det skjer ikke. Jeg er ikke i tvil om at jeg blir frikjent. Vi har en veldig god «case», som det heter på godt norsk, sier han og ler. Siden september i fjor har han og hans advokat, samt to advokatfullmektiger, jobbet iherdig med å forberede forsvaret for Haarde, som ikke erkjenner straffskyld. Bare til nå har forberedelsene kostet opp mot 20 millioner islandske kroner (knapt en million norske, red.) sier Haarde, som forklarer at pengene har kommet fra mange av hans gamle venner i politikken. Spleiselaget har til og med en egen nettside med det islandske navnet Málsvörn, som betyr forsvar. Over 4600 islendinger har registrert seg som støttespillere. Haardes egen finansminister fra sin regjering er blant dem. Men finansministeren står ikke tiltalt, heller ikke næringsministeren eller utenriksministeren. Men de kunne gjort det. Alltinget stemte over forslag om å stille alle for riksretten. Kun Haarde ble det et knapt flertall for å ta ut tiltale mot. Jeg er glad for at de andre slipper, jeg unner ingen å gå gjennom dette, sier Haarde. Å forberede seg på en riksrett innebærer mye venting og mye forberedelser. Haarde sier det sliter på familien og privatlivet. Ikke minst har det satt hans karriere på vent. Mens Haarde venter på riksrett i Reykjavik har hans tidligere utenriksministeren Ingibjorg Solrun Gisladottir gått til en jobb i UN Women, som landdirektør Juristkontakt

8 for Afghanistan, og hans tidligere finansminister Árni M. Mathiesen har gått til en jobb som underdirektør i FNs landbruksorganisasjon FAO. Kontrasten til Haardes situasjon er dermed slående. Jeg ser på en måte denne perioden som å være i et stuefengsel, smiler han lakonisk, og legger til Men det er jo tross alt hyggelig å være i stuefengsel hos min kone. Verre er det nok om han må sitte i ekte fengsel. Det er nemlig den har risikerer hvis han dømmes. Det eller bøter. Kasserollerevolusjonen Haarde gikk av som statsminister og partileder i januar 2009, da han fikk konstatert kreft i spiserøret etter en rutinesjekk. Først kom det en økonomisk krise, så kom en politisk - og på toppen av dette fikk jeg en personlig krise, oppsummerer han. Samme dag som han gikk av, dro han til Amsterdam for operasjoner. Utpå høsten var han frisk igjen. Jeg har vært utrolig heldig, sier han. Ukene før hans avgang var dramatiske. Protestene mot regjeringen, bankene og Alltinget er siden blitt kalt Islands «kasserollerevolusjon». Sinte islendinger slo på kasseroller utenfor Alltinget og statsministerens kontor og brant bilder av både Geir Haarde og hans partikollega, og landets sentralbanksjef, juristen David Oddsson. De dagene måtte Geir Haarde ha politieskorte for å komme seg ut av huset, og fikk bilen pepret med egg. I dag sier Haarde at han ikke opplever ubehageligheter i hverdagen. Han mener selv at det ikke var folk flest som spontant kom med kasseroller i januar 2009, men at det var de venstregrønne, SVs søsterparti på Island, som stod bak demonstrasjonene. Folk stopper meg og ønsker meg lykke til med saken, sier han. Hvordan oppleves en riksrettssak? Saken har beveget seg i ulike faser men veldig langsomt. Først ventetiden til avstemningen i Alltinget, deretter alle mulige formelle avgjørelser i retten og nå etterforskningen frem mot hovedforhandlingene og diskusjonen om forsvaret, sier han. Neste april tror han det er over. Så langt har han opplevd én viktig seier, da den særskilte statsadvokaten som er oppnevnt for saken måtte droppe to av tiltalens opprinnelig seks punkter. Det var de punktene som var så generelle at retten ikke så det var mulig å ta stilling til dem overhodet, ifølge Haarde. Finanskrisen var et internasjonalt fenomen, men vårt banksystem var mer sårbart en i andre land Boom og kollaps Andre seiere har aktor vunnet. Haarde og hans advokat forsøkte blant annet å få den særlige statsadvokaten, Sigríður J. Friðjónsdóttir, erklært inhabil fordi hun konsulterte Alltinget under forberedelsene til avstemningen om riksrett skulle settes. Det ble avvist av retten. Avvist ble også Haardes forslag til at nye riksrettdommere skulle settes inn når de politiske dommernes periode utgikk i år. Riksrettsdommerne velges av Alltinget hvert femte år, og Haarde har ironisk nok selv sittet i valgkomiteen til et tidligere dommervalg, men ikke i det som nå skal dømme ham. De fire punktene som gjenstår, er anklager som i all hovedsak går ut på at Haarde og hans regjering ikke gjorde nok for å stanse bankekspansjonen som ledet frem til kollapsen eller for å ikke ha gjort nok for å begrense skadene. Island pådro seg en gjeld til utlandet som tilsvarte 85 prosent av landets BNP under krisen. Landets BNP falt i 2009 med 7, 5 prosent og med 3 prosent i Kollapsen stod i sterk kontrast til boomårene i forveien, der verdien av Reykjavik-børsen ble nidoblet fra 2003 til Mye av verdiøkningen skyldtes en voldsom vekst i banksektoren. Den viste seg i ettertid i stor grad å være basert på et system av «salg og gjensalg» av virksomheter, noe som skapte en verdiboble. Haarde mener det er urimelig å legge byrden for hele boblen på hans skuldre alene. Finanskrisen var et internasjonalt fenomen, men vårt banksystem var mer sårbart en i andre land fordi det var blitt for stort. I etterpåklokskapens lys kan vi se at det var veldig farlig, spesielt kombinert med høye renter som tiltrakk spekulativ kapital, sier han. Island hadde under boomårene innskuddsrenter oppe i prosent. Det tiltrakk mye utenlandsk kapital til islandske banker, ikke minst etter at to av bankene ble privatisert etter Kaupthing, Landsbankinn og Glitnir var de største. Alle tre veltet i Ratingbyråene Haarde mener forspillet til finanskrisen ikke bare ligger i boomen, men i en lengre utvikling med gradvis åpning av økonomien etter at Island ble med i EØS i 1994, og dermed i EUs indre marked med fri bevegelse av kapital. Han minner om at Island før dette var en lukket økonomi, og sier at få som vokser opp i dag kan forstå hvor regulert Island var før 1980-tallet. Privatisering og åpning ga altså vekst, men kanskje var hastigheten for høy eller for ukontrollert. Regjeringen og myndighetene skal ikke gå skyldfrie. Vi burde ikke tillatt bankene å vokse så mye. Vi burde hatt et mer kritisk Finanstilsyn. Men dette så man ikke på forhånd. Det vi hadde på bordet var reviderte 8 Juristkontakt

9 Riksretten på Island Riksretten består av 15 dommere. 8 av dem er valgt fra Alltinget etter partienes styrkeforhold. De 7 andre er høyesteretts fem dommere med lengst ansiennitet, lederen for Reykjavik lagmannsrett og en representant fra juridisk fakultet ved Islands Universitet. Sekretær for riksretten er høyesteretts direktør. Alltingsdommerne velges for seks år av gangen, de nåværende ble valgt i Haarde har selv vært med å lede flere slike dommervalg i tidligere perioder. oppgjør fra bankene som viste store gevinster, både i 2007 og i første halvdel av Det hadde store internasjonale revisorfirmaer bekreftet, sier Haarde. Han mener de store ratingbyråene må ta sin del av ansvaret for problemene Island havnet i, og som Europa nå har havnet i. Da mener jeg Standard & Poors, Fitch og Moodys. De ga islandske banker delvis trippel-a i en periode, samme rating som den tyske stat. Det ga dem adgang til nesten ubegrenset kapital, ikke minst i USA, sier han. Det var strukturen. I tillegg kom bankenes handlinger innenfor denne settingen. Bankene var uansvarlige og opptrådte kanskje også på grensen av det som var lovlig. Det granskes av en spesiell etterforskningsenhet nå, sier Haarde. Kollapsen i banksystemet var hovedsaklig forårsaket av det som skjedde i bankene selv. De var blitt for store, blant annet på grunn av friheten de fikk, men også på grunn av situasjonen på det internasjonale pengemarkedet, sier Haarde. Hastelover Haarde sier at verken regjeringspartiene eller opposisjonen snakket om veksten i bankene før krisen. Bankene ga penger til statskassen og jobb til mange, lønningene var høye og veksten var høy. Ingen klaget den gang. At vi ikke tok tak i dette tidlig nok kan selvfølgelig kritiseres, men at den jobben vi som statsråder gjorde skulle være kriminell, det aksepterer jeg ikke. Jeg aldri brutt noen lover eller overskredet lovhjemler, sier han. I oktober vant han og advokaten kampen om en viktig sak i forhold til sistnevnte poeng, da Høyesterett avgjorde at kriseloven som Haardes regjering innførte samme dag som bankene kollapset var konstitusjonell. Kunnskap og inspirasjon Haarde er tidligere sitert i media på at han mener grepene hans regjering tok reddet Island fra en enda verre krise og sørget for at Island makroøkonomisk er på vei til overskudd. Det er i kontrast til Irland og land i Sør-Europa, som i samme finanskrise valgte å redde bankene med offentlige midler, sier han, og mener det islandske svaret på krisen var korrekt, mens Sør-Europas svar ikke var det. Mens andre regjeringer i Europa og USA vedtok «bailouts» for store banker, sa Island stopp, og lot bankene gå konkurs, nasjonaliserte dem I salg nå! Forvaltningsloven i kommunene Veiledning og kommentarer Bestilling: kundeservice@kommuneforlaget.no Telefon Juristkontakt

10 Vi hadde reviderte oppgjør fra bankene som viste store gevinster. Det hadde store internasjonale revisorfirmaer bekreftet Det som skjer i Europa i dag, viser at det var riktig det vi gjorde. Vi sørget for at de som tapte på dette var de som i egen uansvarlighet hadde lånt islandske banker alt for mye penger. Noen av anklagene er bare latterlige. En av dem går ut på at tema finanskrise ikke var nok diskutert i formeller regjeringsmøter. Alle som kjenner vårt system i praksis vet at viktige diskusjoner som oftest finner sted i mindre formelle fora selv om formelle beslutninger tas i regjeringen. Hvordan kan en statsminister fengsles for den måten han legger opp dagsorden på sine regjeringsmøter, spør han. Hadde du forestilt deg at du selv skulle bli tiltalt av den riksretten? Aldri, svarer han, og blir stille. Det går innpå ham at folk han har kjent gjennom et langt liv som politiog opprettet konkursbo til å ta seg av det som var igjen. Vi innførte hastelover allerede 6. oktober 2008, som omorganiserte prioriteringsrekkefølgen i bankenes konkursboer, slik at innskuddseiere kom først og kreditorer kom etter dem. Vi sa hit og ikke lenger, og valgte å ikke redde bankene med skattebetalernes penger, sier Haarde. Det skjedde ikke uten protester, sier Haarde som forteller at blant annet EU-kommisjonens formann ringte ham for å snakke om «nødvendigheten av å passe på kreditorenes interesse oppi dette». Storbritannia tok i bruk antiterrorlovgivning for å fryse midlene til islandske banker i London. I ettertid har det vist seg at bankenes konkursbo inneholdt nok penger til å betale mye av gjelden til utenlandske innskuddsytere, men det visste man ikke da Island lot bankene gå konkurs. Ikke alt kollapset I dag innrømmer Haarde at det gikk virkelig ille, langt verre enn han først trodde det kunne gå, men også bedre enn man fryktet på det aller verste. Mirakelet var at vi fikk banksystemet til å fungere. Staten overtok bankene, som ble formet som nye enheter. Folk kunne hente penger i minibanker som før, bruke kreditkort, heve sin lønn og betalingssystemet fortsatte å virke. Denne delen av bankdriften kollapset aldri. Ellers ville folk ikke ha kunnet handle mat og vi hadde sett matopptøyer i Island, sier Haarde. ker har stemt for at han skal i fengsel og betale millioner i sakskostnader. Jeg var medlem av Alltinget i 22 år og i regjering i 11 år. Jeg har jobbet sammen med flere av dem som stemte for riksretten. Én har jeg sittet i regjering med, andre i Nordisk Råd, i utenrikskomiteen osv. Selv hadde jeg ikke villet gjøre noe slik mot mine politiske motstandere. Politiske uenigheter skal man gjøre opp i frie valg, ikke i rettssalen, sier Haarde, Derfor ser han helst at riksretten avskaffes som institusjon etter at hans sak er ferdig. Jeg kommer nok i historiebøkene som den første og den eneste som kom i riksrett. Systemet må revideres, det er foreldet. Det går tilbake til 1800-tallet, til et politisk system uten parlamentarisme. Islands riksrettsordning har ikke noen plass i et moderne rettsystem. Hvis politi- 10 Juristkontakt

11 kere har brutt loven, bør de bli stilt for tingretten, som alle andre, sier han. Det blir bank - kollapsens «who is who» Strasbourg som er der som vitner Rettsaken er både latterlig og skammelig. Latterlig fordi ingen av tiltalepunktene har noe grunnlag i virkeligheten. Skammelig fordi det ikke lar han hadde skrevet gode artikler om han valgte Arnason blant annet fordi seg gjøre å henge en person alene slik riksrettssystemet og kjente dette. tiltalepunktene er uttrykt, sier han. Hovedforhandlingene begynner 5. Noen av de som stemte for tiltalen i Alltinget sier at det er mer det Omtrent 35 vitner kalles inn fra mars og det er satt av fire uker til saken. politiske systemet som er på tiltalebenken. Problemet med det er jo bare skje kaller inn. Det blir bankkollap- saksøkers side, i tillegg til de jeg kan- at et politisk system ikke kan tilbringe sens «who is who» som er der som to år i fengsel, slik det kreves at jeg vitner, sier Haarde. skal gjøre. På alle andre sider enn vitneboksen og juryen blir det jurister. Han mener også han får støtte hos jurister. Jeg har veldig stor respekt for jus Juridisk sett er dette nesten en som fag og for gode jurister. Jeg visste vits og jeg vet mange jurister har den fra min offentlige erfaring at man oppfatningen. De fleste av dem som helst alltid skal ha en god jurist ved stemte for, gjorde det av politiske grunner. Jeg tillater meg å kalle det en politisk farse, sier Haarde. Han sier han kommer til å ta saken sin til Menneskerettighetsdomstolene i Strasbourg hvis han blir dømt. Da vil han nyte godt av at han selv var med innføre menneskerettighetskonvensjonens hovedinnhold i Islands grunnlov i Har du studert tidligere riksrettsdommer for å lære av dem? Nei. Den eneste vi har sett på er riksrettsaken mot den danske justisministeren Erik Ninn Hansen på nittitallet. Da var det spørsmål om at justisministeren hadde brutt en bestemt artikkel i den danske utlendingsloven og gjort det forsettlig på tvers av faglige råd. Det er ganske langt fra de vage tiltalene jeg blir utsatt for, sier han. Tror du det er mye advokatprestisje i å få føre den eneste riksrettssaken som har vært? Ja, det vil jeg tro. Dette er en rettssak som ikke bare havner i historiebøkene, men også i jusbøkene, sier han. Advokat Andri Arnason representerer Haarde i riksretten, og Haarde sier Nå er klientene deres Mellom krakket i september og nyttår hadde jeg to fridager. Helger ikke inkludert. Vi jobbet lørdag og hadde møter søndag. Det var sene kvelder og noen ganger helt til midnatt Jóhannes Rúnar Jóhannsson er bobestyrer i Islands stør- landske banken NIBC til en verdi av 3 milliarder euro. Men etter seks måneders arbeid ble avtalen avlyst av begge parter i januar siden av seg når man har viktige offentlige oppgaver å løse. Det er veldig lett å gjøre feil hvis man ikke har god juridisk rådgivning. Hvilke råd får du? Jeg vil ikke si noe om argumentasjonen vår nå, men jeg tror vi vil ha en veldig god sak. Mitt team etterforsker selv også. Hva vil du gjør fremover? Først skal jeg få denne saken ut av verden. Islandsk politikk går jeg neppe tilbake til. Men jeg sluttet i politikken fordi jeg ble syk, ikke fordi jeg ble lei. Hadde det ikke vært for det, og jeg likevel måttet gå av som statsminister, hadde jeg blitt sittende i parlamentet og lede opposisjonen. Men nå ønsker jeg ikke retur til politikken på Island. Livet har mye annet å by på. Jeg er bare 60 år, frisk og full av energi. Jeg kan tenke meg noe nytt nå. Nå trenger alle på Island en god jurist Krisen snur juristenes arbeid på hodet, forteller Jóhannes Rúnar Jóhannsson. Det er en helt ny verden nå, sier Jóhannes Rúnar Jóhannsson. Tidligere har tre store advokatfirmaer dominert på Island: Logos, LEX og BBA Legal. De tre har stort sett drevet med forretningsjus med de store selskapene og bankene på Island som kunder. Men nå er klientene deres konkurs eller i finansielle vanskeligheter. Levebrødet til advokatfirmaene er revet vekk. Ingen oppkjøp, ingen prospekter, ingenting. Han tror krisen vil føre til at flere unge advokater starter for seg selv og ikke stoler på ansettelser i næringslivet. Tidligere var det vanskelig å få oppdrag for nye advokatfirmaer. Det var lite som rørte på seg, og de fleste kjøpte advokattjenester av dem de kjente. Nå er alle på jakt etter en god advokat. Du kan vel si at advokatene tjener på krisen på et vis, sier Jóhannsson. Tjener jevnt Under boomen, fra 2004 til 2008, var det økonomene, lederne og selgerne som tjente mest. Advokatene tjente i snitt bare litt mer enn før. Jóhannsson sier lønnen i Kaupthing var omtrent den samme som den han hadde da han var advokatpartner. Og han tjener omtrent det samme nå som konkursbestyrer. Mens advokatene fortsatt har jobb, gikk de andre bankyrkene rett til massearbeidsløshet da krakket kom. I dag er arbeidsløse på Island. De fleste fra byggebransjen og banknæringene. Men man finner neppe en advokat uten jobb på Island akkurat nå, sier Jóhannsson. Angrer du på at du tok jobben i banken? Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne få bruk for alle spesialiseringene på én gang, sier han. Juristkontakt rapporterte fra Island i Da hadde islandske konkursadvokater gode tider. Hulda Rós Rúriks maður i et mell katfirma, Borgarl har gjort at hun h helger i hele vint Hun er en av fir garlögmenn job kvinner. arverett, arbeid trygderett, sier pulten og end bare vært en m Men etter ban økt enormt. B Juristkontakt

12 Jusstudenter på vei til EM for universitetslag Jentenes førstelag i Dragefjellet Futsal vant Bergen Challenge, og har dermed kvalifisert seg til EM for universitetslag i Spania til sommeren. Futsal er en innendørs variant av fotball. Jusstudent Lene Fjellstad Johnsen er nestleder i futsalklubben og student på det juridiske fakultet ved Universitet i Bergen. Da fakultet ligger på Dragefjellet i Bergen har vi valgt å kalle klubben vår Dragefjellet Futsal, forklarer hun. I april 2010 startet en gjeng gutter på fakultet en futsalklubb som en undergruppe av Juristforeningen i Bergen. Anerkjenner ikke det juridiske grunnlaget Den russiske juristen Sergej Sennikov, som representerer flere russiske rederier, sier i et intervju med Morgenbladet i november at Russland ikke anerkjenner det juridiske grunnlaget for Norges jurisdiksjon i fiskevernsonen rundt Svalbard. Russland kan ikke akseptere at Norges jurisdiksjon er etablert med hjemmel i nasjonalregelverket og ikke i Svalbardtraktaten, sier juris- De lønnsledende advokatene ten, som ga intervjuet i forbindelse med anholdelsen av den russiske tråleren Sapphire II. Han sier også at der er en opposisjon i Russland mot den avtalen Norge og Russland har inngått i nordområdene, men at de er veldig langt fra å være flertall. Han avviser at EU og Russland har inngått en uformell allianse i synet på nordområdene, men poengterer overfor Morgenbladet at EU-landene som fisker i Barentshavet og Norskehavet har et standpunkt angående Svalbardsonen som er mye nærmere det russiske enn det norske. Norge opprettet en fiskerivernsone rundt Svalbard i De ti best betalte forretningsadvokatene i Norge hadde en skattbar innekt i 2010 på over 18 millioner. Åtte av dem jobber i BA-HR og alle er menn. BA-HR-advokat Rolf Johan Ringdal er ifølge en sammenlikning i Dagens Næringsliv Norges best betalte advokat, ut fra ligningen. Han skattet i fjor av en inntekt på 23, 7 millioner. Etter Ringdal følger Rune Svoren, Svein Gerhard Simonnær, Helge Olav Bugge, Stig Bech, Bjørn Reed, Sam Harris og Gunnar Sørlie, alle fra BA-HR og alle med inntekt på mellom 18 og 22 millioner. Morten Steensrup fra Steensrup Stordrange og Erling Ueland fra Schjødt er de eneste på topp ti som er fra andre firmaer. Det viser tallene etter at DN har undersøkt inntektene til 501 partnere i Arntzen de Besche, Bahr, DLA Piper, Grette, Hjorth, Havind, Schjødt, Selmer, Steensrup Stordrange Thommesen, Wiersholm og Wikborg Rein. Avisen presiserer at det må tas høyde for at Skatteetaten beregner utbytte (overskudd av eierandeler for partnere) som inntekt, og at ligningstallet derfor er nesten dobbelt så høyt som den faktiske inntekt. Bare én av ti partnere i toppfirmaene er kvinner. 60 prosent av jusstudentene er i dag kvinner. Det er viktig å ha et forretningsgrunnlag som ikke utelukker dem, sier partner i Hjort, Else Bugge Fougner, til DN. Firmaet har en kvinneandel på tretti prosent. Tilbudet ble straks populært og jeg og et par andre jenter hang oss på guttene. I løpet av 2010 hadde vi rekruttert nok jenter til å danne vårt eget damelag, forteller hun. I oktober i år stilte klubben med et herrelag og to damelag i Bergen Challenge. Herrelaget ble slått ut i kvartfinalen, mens førstelaget til jentene vant og andrelaget kom på tredjeplass. Som vinner av Bergen Challenge kvalifiserte vi oss til EM for universitetslag i Spania sommeren Og nå er sponsorjakten i gang for den unge klubben. Vi har kjøpt nye drakter og der er det masse plass til å trykke på logo. Draktene skal brukes både i seriespillet og i EM i Spania, reklamerer hun. Avvikler siviltjenesten Regjeringen foreslår å avvikle den sivile verneplikten. Det betyr at mannskap som fritas for militærtjeneste av overbevisningsgrunner ikke lenger skal avtjene sivil verneplikt. Det har vært synkende søkertall til de senere årene, fra over 3000 søkere for vel 10 år siden til dagens nivå på rundt 350. Samtidig har Forsvarets behov for militære mannskap vært synkende, heter det fra Justisdepartementet. Mannskap som fritas for militærtjeneste av overbevisningsgrunner vil fortsatt kunne utskrives til tjeneste i Sivilforsvaret. Advokater og tømrere Advokater og tømrere er blant dem som er mest fornøyd med arbeidet sitt. Det viser en undersøkelse fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Begge faggrupper kan i høy grad styre egen arbeidssituasjon. Advokatenes største utfordring er å sette grenser for den personlige arbeidsinnsatsen, og en av fire advokater føler at de jobber så mye at det går utover privatlivet. Undersøkelsen viser også at høytutdannede er mer fornøyd i sine jobber enn lavt utdannede, og at høytutdannede i snitt bruker flere timer på jobb enn andre ansatte. 12 Juristkontakt

13 Stillingsannonser speiler historien En avhandling fra Gøteborg Universitet i Sverige har undersøkt hvordan jobbannonser har endret seg gjennom tidene. På 1950-tallet lette arbeidsgiver etter ansatte Roboter skal passe på fanger I Sør-Korea planlegger man å bruke roboter i fengselssystemet. Forsøk med dette er planlagt i et fengsel i Pohang. Robotene skal hjelpe fengselspersonalet med overvåke fanger og fange opp unormal oppførsel, melder BBC. Robotene er 1,5 meter høye, beveger seg på fire hjul og er utstyrt med Mange jurister i HR I offentlig sektor i Danmark er de fleste HR-sjefer jurister. I privat sektor er de økonomer. Det viser en undersøkelse som den danske akademikerforeningen DJØF har gjennomført blant sine medlemmer. Det er ingen overraskelse. Offentlig sektor har tradisjonelt vært preget av mange forhandlingsavtaler, regelsett og juridiske prosedyrer, kommenterer Torben Andersen til DJØF-bladet. Han er instituttleder på Institutt for Ledelse og virksomhedsstrategi på Syddansk Universitet. Undersøkelsen viser også at fire av fem ansatte som jobber i HR-stillinger er kvinner. som var samarbeidsvillige, initiativrike og selvstendige. Frem til 1970-tallet skulle de også produsere en mengde ideer. På 1980-tallet var det det å holde mange baller i luften som gjaldt. I vår tid er det energi, å drive på høyt gir og å være resultatorientert. På 1900-tallet var trygghet det fremste arbeidsgivere kunne lokke med. Fra 2000 og fremover er det kommet stadig flere annonser som lokker med muligheter for personlig utvikling, ifølge det danske fagbladet DJØF, som gjengir avhandlingen. kameraer og flere sensorer. Professor Lee Baik-Chu, som har ledet designarbeidet, sier at robotene skal varsle menneskelige vakter dersom de oppdager et problem. Man arbeider også med å få fengselsrobotene til å se mest mulig vennlige ut. Sør- Korea bruker store ressurser innen utvikling av roboter og ønsker å konkurrere med land som Japan, som også satser tungt innen denne teknologien. Seniortiltak ga lavere innsats I fire statlige etater ble arbeidstagere over 62 år tilbudt muligheten til å jobbe 80 prosent for full lønn. Ordningen sørget for at noen seniorer ønsket å stå lenger i arbeid og det ga også en liten helsegevinst og økt trivsel, skriver Aftenposten. Men problemet var at de seniorene som uansett ville jobbet også valgte å benytte seg av ordningen. Halvparten sier også at redusert arbeidstid har ført til mer tidspress og stress på jobben. Dermed ble den samlede arbeidsinnsatsen redusert og dette overskygget de positive effektene av tiltaket, skriver avisen. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden På Bankgruppens og Forsikringsgruppens felleslunsj på Engebret hadde man gleden av å høre en opplagt Mentz Schulerud berette om det glade Christiania-liv som utfoldet seg rundt dette kulinariske gledessentrum. Det er, ikke minst etter Schuleruds sprudlende kåseri, grunn til å tro at bank- og forsikringsjuristene vil holde fast på Engebret som møtested ved sine månedlige lunsjsammenkomster. (Juristlunsjer på Engebret i Oslo) Juristkontakt for 30 år siden Politimesteren i Stavanger er ikke lenger noen vanlig politimester. Oljevirksomheten i Nordsjøen har gitt embetet en helt ny karakter. Hans ansvarsområde omfatter alle faste og mobile installasjoner på den norske kontinentalsokkelen syd for 62. breddegrad. (Men årslønnen, på kroner, er for lav argumenterer Juristforbundet) Juristkontakt for 20 år siden Den etterutdanningsinstitusjonen som Juristforbundet og Advokatforeningen nå etablerer, viser den vekt som legges på dette området. (Kompetanseheving er nødvendig) Juristkontakt for 10 år siden Julebordmoral er et eksempel på moral som ikke holder når den utfordres. Fem minutter før du går av gårde til et julebord tenker du at du ikke skal drikke for mye eller være utro mot kona. Men når situasjonen kommer, er det akkurat det som skjer. (Henrik Syse oppfordrer til å tenke gjennom etikk og moral på forhånd) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: translations@amesto.com, Translations Juristkontakt

14 Tilbake som justisminister 11. november overtok Grete Faremo (Ap) det som fra nyåret skal hete justis- og beredskapsdepartementet. Av Henrik Pryser Libell Når Jens spør, skal det mye til å si nei, sa den nye justisministeren Grete Faremo til NTB forbindelse med omrokkeringen i regjeringen etter at Knut Storberget gikk av som justisog politiminister 11. november. Storberget hadde sittet seks år som justisminister. Juristen Grete Faremo har sittet som justisminister også tidligere. Fra 1. januar skal departementet hun leder hete justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringsveteranen Faremo kommer fra posten som forsvarsminister, men hun har vært justisminister i en tidligere Ap-regjeringen, under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering fra 1992 til Hun var også oljeminister i Torbjørn Jaglands regjering i 1996, men etter to måneder i vervet måtte hun trekke seg på grunn av avsløringene om at SV-politikeren Berge Furre hadde blitt overvåket mens han satt i Lundkommisjonen som gransket de hemmelige tjenestene. Overvåkingen skulle ha skjedd under Faremos justisministerperiode. Dette fremkom i en rapport fra Stortingets kontrollkomité for de hemmelige tjenester. Berge Furre hadde vært under etterforskning av Politiets overvåkingstjeneste (POT) for forhold som angivelig var fremkommet i de østtyske Stasi-arkivene. Faremo gikk av kort før julen 1996, i noe hun omtalte som et «politisk røvertokt», og mente seg offentlig ydmyket. Faremo gikk tilbake til sin plass som stortingsrepresentant, men tok ikke gjenvalg. Etter periodens utløp gikk juristen til nye jobber i næringslivet, først til forsikringsselskapet Storebrand og siden til IT-selskapet Microsoft. «Faremos revansj» Faremo var konserndirektør i Storebrand i fem år og direktør for jus og samfunnskontakt i Microsoft Nord- Europa i fem år. Hun fortsatte imidlertid å gå på partimøter i sitt lokale partilag og etter tretten år ute av storpolitikken gjorde hun plutselig comeback i Stoltenbergs andre rødgrønne regjering i 2009, da som forsvarsminister. NRK omtalte det som «Faremos revansj». Men Faremo skal ha vært aktuell allerede i Stoltenbergs første regjering i Under regjeringsforhandlingene den gang skrev VG at kretsen rundt Stoltenberg anså henne som en minister med «stor gjennomføringskraft», og som dermed kunne drive gjennom større reformer. Det kan være en av grunnene til at hun nå ønskes i et justisdepartement som skal hente seg inn etter å ha vært utsatt for terrorangrep og etter at den norske stats beredskap har vært under hard kritikk både fra pressen og advokatene i 22. juli-saken. Noe som bidro til å hindre et comeback i 2005 skal ha vært at hun ble oppfattet som en av «direktørvennene» til Jens Stoltenberg. «Blåruss» og «politiske turister» var blant karakteristikkene som ifølge Dagsavisen ble brukt mot Grete Faremo samt 14 Juristkontakt

15 Hun er dyktig til å lede og organisere. Hun får ting gjort (Jens Stoltenberg) andre Ap-topper som Rune Bjerke, Jonas Gahr Støre, Hanne Harlem og Siri Bjerke. Både Faremo og Harlem er jurister. Faremo gikk ut av jusstudiet ved Universitet i Oslo i 1978 med folkerett som spesialfag. Til Dagsavisen sa hun at hun mente det ble helt galt å bruke hennes utdannelse og direktørstilling mot henne. Min far var så fattig at han måtte få et offentlig stipend for å kunne gå på ungdomsskole. Faren min valgte å jobbe i Forsvaret, for der var det mulighet til å få gratis utdanning. Siden jobbet han hele livet for at alle skulle ha like muligheter uansett bakgrunn. Da kan man ikke bli diskvalifisert fordi man har benyttet seg av disse mulighetene, sa Faremo. Direktørsjikt-kritikken har blitt dempet etter en regjeringsperiode med en populær Jonas Gahr Støre sentralt i regjeringen og etter at Stoltenberg vant valget på nytt i Da ble det slutt på direktørlivet for Faremo og hun fikk på ny plass i regjeringen. Grete Faremo er en svært erfaren politiker. Hun er jurist, og har bred erfaring også fra livet utenfor politikken. Hun er dyktig til å lede og organisere. Hun får ting gjort, skrøt Stoltenberg ved utnevnelsen. Menneskerettsadvokat Jon Wessel-Aas sier til Dagens IT at «Faremo er en hardliner justispolitisk» I den situasjonen vi er i, der vi er i en diskusjon og skal balansere sikkerhet mot frihet legger hun ikke mest vekt på sivile og politiske friheter, men mer på sikkerhet, mener han. PST igjen Femten år etter å ha måttet gå etter en overvåkingssak er altså Faremo tilbake i stillingen som justisminister. Den gamle saken er historie. Jeg håper jeg har med meg nyttig erfaring, sa hun ved utnevnelsen. Hennes departement heter fra 1. januar 2012 Justis- og beredskapsdepartementet. Beredskap skal stå høyt på agendaen for den nye statsråden. Vi vil lære av 22. juli. Det vil jeg være opptatt av fra første dag, har hun sagt til NTB. Igjen skal hun lede etaten som forårsaket at hun trakk seg i 1996, Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Det blir et lederskap med delvis motsatt fortegn, et forhold Aftenposten satte på spissen da de skrev at det har rent mye vann i havet siden 1996; «Knapt noen snakket da om at Politiets sikkerhetstjeneste hadde gjort for lite for å ivareta nordmenns trygghet. Problemet var heller at PST drev med for mye». Grete Faremo Født 1955 i Arendal og vokste opp på Byglandsfjord i Setesdal Cand.jur Bistandsminister Justisminister (også olje- og energiminister en kort periode) Direktør i Storebrand Konserndirektør Direktør for Microsofts arbeid med juss og samfunnskontakt i Nord-Europa Forsvarsminister siden 2009 Justisminister fra 11. november 2011 Hele sitt liv har Grete Faremo vært opptatt av sang og musikk. Hun har bakgrunn som amatørmusiker, først i et skoleband og senere i et poporkester som spilte til dans på bygdefester i Agder. Som jusstudent var hun med i et band med blant annet Trond Granlund og senere var hun aktiv i en kabaretgruppe. Grete Faremo er gift for andre gang - med skuespilleren Magne Lindholm. Hun har tidligere vært gift med advokat Eivind Haug Kogstad. Grete Faremo er datter av Ap-politikeren Osmund Faremo ( ). Storberget til Stortinget Storberget meldte sin avgang etter at han, sammen med forsvarsminister Grete Faremo som nå har overtatt hans plass, redegjorde for Stortinget om oppfølgingen etter terrorangrepene 22. juli. 11. november innvilget Kongen i statstråd Storberget avskjed i nåde. I Stortinget vil Storberget, som nå har sittet i to Stoltenberg-regjeringer, sitte i finanskomiteen. Den tidligere advokaten har jobbet med justispolitikk i ti år. Storberget uttalte til pressen at han allerede i februar hadde planlagt å trekke seg som justisminister etter kommunevalget i høst, men at terroren den 22. juli gjorde det umulig for ham å trekke seg i september, ifølge Storberget. Han høstet kritikk i mediene etter redegjørelsen for ikke å ha beklaget de delene av beredskapen som ikke fungerte som de skulle den 22. juli, men sa at han tror departementet har lært, og har økt bevilgningene til beredskapen. En god beredskap handler ikke bare om økte bevilgninger, men også om å gå inn i de politiske utfordringene og dilemmaene som trer frem, sa Storberget i redegjørelsen som ble hans avskjedstale både som minister og justispolitiker. I den situasjonen vi er i, der vi er i en diskusjon og skal balansere sikkerhet mot frihet legger hun ikke mest vekt på sivile og politiske friheter, men mer på sikkerhet (Jon Wessel-Aas) Juristkontakt

16 Departementsansatte etter 22. juli Krever bedre oppfølging fra sentral arbeidsgiver En rekke departementer er berørt, og da er det naturlig at noen samler trådene og ser det hele i en større sammenheng, sier hovedtillitsvalgt Sylvia Peters. 16 Juristkontakt

17 Juristforbundet etterspør en «mer bevisst og pro-aktiv holdning fra Fornings-, administrasjons- og kirkedepartementets side» i etterkant av terroranslaget mot regjeringskvartalet 22. juli. Vi savner en mer helhetlig oppfølging, sier hovedtillitsvalgt Sylvia Peters. Av Ole-Martin Gangnes I et brev fra Juristforbundet til Fornings-, administrasjons- og kirkedepartementet etterspørres en «mer bevisst og pro-aktiv holdning fra FADs side» i etterkant av terroranslaget mot regjeringskvartalet 22. juli. Det pekes blant annet på en «unødig firkantet og tungvint» prosess i forbindelse med erstatninger og at mange har vanskelige arbeidsforhold i provisoriske lokaler. Sylvia Peters, hovedtillitsvalgt for Juristforbundet i Justisdepartementet, uttalte i november til Stavanger Aftenblad at: FAD opptrer smålig og delvis direkte sjofelt. Regjeringen bruker milliarder på oppbyggingen etter 22. juli, men vi departementsansatte må krangle om småpenger. FAD svikter ganske grundig som arbeidsgiver. Da nytter det ikke med festtaler om at vi skal ta vare på hverandre. Hun sier til Juristkontakt at det handler om mangel på en helhetlig oppfølging fra staten som arbeidsgiver. Da må Fornings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) som overordnet arbeidsgiverorgan på banen i sterkere grad. FAD sier at hvert departement skal løse dette selv, men da overser de at de berørte departementene ikke har kompetanse til å fravike erstatningsordninger og arbeidstidsbestemmelser. Vi savner en mer helhetlig oppfølging. En rekke departementer er berørt, og da er det naturlig at noen samler trådene og ser det hele i en større sammenheng, sier Peters, som er fagdirektør i Justisdepartementet Vi kan ikke basere oss på at de ulike departementene kommuniserer med hverandre eller at departementsrådene har full oversikt over alt som skjer i organisasjonen. Da får man ikke nødvendigvis all informasjon. Uansett vil en kartlegging av utenforstående kunne hjelpe departementene på veien videre, samtidig som de ansatte ville føle at noen forteller «vår historie» og det trenger vi. Hun sier hun også finner det merkelig at FAD, eller for så vidt regjeringen, ikke har avsatt særskilte midler slik at departementene kan møte eventuelle fremtidige utfordringer. Peters er tillitsvalgt for 120 jurister i sitt departement. Med unntak av et avbrekk på nittitallet har hun vært i departementet siden Tillitsvalgt har hun vært i over ti år. Langtidsvirkningene Peters minner om at situasjonen er unik. Hva skjer på en arbeidsplass som har vært gjennom noe slikt. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) burde evaluere og forske på dette. Vi har ennå ikke sett langtidsvirkningene. De ansatte har virkelig stått på i denne perioden, men det betyr ikke at alt er ok. Ansatte i hennes eget departement, Justisdepartementet, var blant dem som ble hardest rammet av terrorangrepet. Tre ansatte ble drept mens de var på jobb og én ansatt ble drept på Utøya. Totalt døde åtte mennesker i regjeringskvartalet og alle departementene ble rammet. Flere ansatte ble skadet. Også i Arbeidsdepartementet omkom en person. Det gjorde også en person ved Statsministerens kontor og en resepsjonsvakt i Sikkerhetstjenesteavdelingen. Det er gått litt over fire måneder. Hvordan opplever dere situasjonen nå? Det er for enkelt å tro at ledelsen i de enkelte departementene kan løse alle problemene på egen hånd Det er ulikt fra person til person. Hos oss mistet vi tre av juristene og det er nok særlig tungt for dem som jobbet nært på disse. Vi hadde også personskader og mange som har opplevd vanskelige ting. Selv har jeg vært i departementet i mange år, men jeg merker at mye av arbeidsgleden er borte. Det som før var en glede, føles nå delvis som et ork. Hun har vært tilbake på sitt gamle arbeidssted for å se. Mitt eget kontor ble ikke så ødelagt av bomben, men ødeleggelsene er jo svært store ellers. Det var en merkelig opplevelse å gå inn i Høyblokka. Når du kommer inn i vestibylen kommer tårene ved tanken på at det var her våre kjære kollegaer mistet livet. De som var i bygget under eksplosjonen forteller at det var enorme mengder med støv de måtte ta seg gjennom på veien ut. Det var visst nesten ikke mulig å puste. Jeg skulle selv ha vært i huset fredag 22. juli, men tilfeldigheter gjorde at jeg ikke kom akkurat den dagen. Min mann, som også arbeider i departementet, var der. Men han dro fra jobben bare ti minutter før det smalt. Frykter flukt Hun forteller at det ikke er registrert en stor endring i sykemeldinger. Det er nok ikke kultur for å sykmelde seg. Men det hersker en nedtrykthet. Man føler seg på en måte fortapt og mye er annerledes enn før. Jeg håper dette endrer seg fort, sier hun. Peters frykter at det kan bli utfordringer på sikt når det gjelder generell slitenhet. Juristkontakt

18 Jeg er bekymret for at folk vil slutte. Det snakkes om at fredningstiden er over. Men hvilken fredningstid? Mange har hatt like stort arbeidspress uansett. Omgivelsene forventer at det skal leveres. I brevet til FAD fra Juristforbundet leder Curt A. Lier heter det at: De enkelte departement bør også gis virkemidler for å sikre at ansatte ikke slutter og verdifull kompetanse forsvinner ut av virksomheten». Departementene som ble ødelagt har måttet flytte inn i midlertidige lokaler. Justisdepartementet har flyttet til Nydalen, selv om ikke alle avdelinger er på plass. Vi må nå sitte flere sammen og vi sitter i store lokaler i landskap. Mange opplever at de har vanskelige arbeidsforhold. Saksbehandling går saktere. Mye tid går også med til å reise. Man kan for eksempel ikke rusle over til nabodepartementet, slik en kunne tidligere. Er det mye diskusjoner om sikkerhet hos dere nå? Noen er meget engstelige, mens andre er mer avslappet. Jeg er nok blant de siste. Jeg tror ikke vi trenger mer sikkerhet enn i andre departementer. Det vi etterspør akkurat nå er raushet og fleksibilitet fra arbeidsgiver, samtidig som FAD erkjenner at det er for enkelt å tro at ledelsen i de enkelte departementene kan løse alle problemene på egen hånd og innenfor eksisterende budsjetter. Store påkjenninger og endringer på svært kort tid Rett etter 22. juli var det rart å lese i avisen at departementene var operative og fungerte som før, mens forholdene internt fremstod som relativt kaotiske. Kunnskapsdepartementet er et av de mange departementene som ble rammet 22. juli. Hanne P. Gulbrandsen er hovedtillitsvalgt for Akademikerne i Kunnskapsdepartementet og medlem av Juristforbundet. Hverdagen i Kunnskapsdepartementet begynner på mange måter å gå seg til, samtidig skal vi ikke glemme at vi har vært gjennom store påkjenninger og endringer i løpet av ekstremt kort tid. Dette preger oss selvfølgelig. Rett etter 22. juli var det rart å lese i avisen at departementene var operative og fungerte som før, mens forholdene internt fremstod som relativt kaotiske, sier hun til Juristkontakt. Angrepet på regjeringskvartalet har dessuten forsvunnet noe i medias dekning av 22. juli, forståelig nok, men en opplevelse av at denne delen av terrorangrepet har blitt marginalisert er det flere som har opplevd som vanskelig. En opplevelse av at denne delen av terrorangrepet har blitt marginalisert er det flere som har opplevd som vanskelig Sikkerhet Kunnskapsdepartementet var i noen måneder spredt på syv forskjellige steder. En slik spredning er jo en utfordring i seg selv, samtidig var flere av disse stedene ikke spesielt operative når det gjaldt nett-tilgang og printerfunksjoner, essensielle verktøy for en byråkrat, dier Gulbrandsen. Departementet har nå flyttet i nytt bygg. Normalt planlegges en flytteprosess over lang tid og de ansatte blir sterkt involvert i prosessen. Nå har vi måttet bytte kontorlokaler flere ganger i løpet av noen måneder, og de ansatte har vist stor tålmodighet og fleksibilitet. Vi har fine lokaler, men de er i utgangspunktet ikke tilpasset vårt bruk. Nå sitter de fleste av oss i landskap, hvilket er vanlig for mange arbeidstakere, men for oss som ikke er vant til landskap er det en omstilling som kan være utfordrende, forteller hun. Dessuten er mange ansatte opptatt av sikkerhet på en helt annen måte en tidligere. Etter å ha opplevd at arbeidsplassen din har blitt utsatt for et terrorangrep, får man et annet forhold til ytre sikkerhet og rømningsveier. Flere ansatte i departementet bekymrer seg for hvordan dette vil bli håndtert i et gammelt bygg, en bekymring som skaper en ytterligere belastning i en travel arbeidshverdag. Forventning om leveranse Også i Kunnskapsdepartementet er det mange som begynner å bli slitne. 18 Juristkontakt