Ruster seg til cruise-kamp

Transkript

1 NYTT MAGASIN Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen JUNI 2006 Ruster seg til cruise-kamp millioner på opprusting av Tromsø havn vil neppe være nok. Dersom Tromsø skal bli snuhavn må flyplassen bygges ut til å kunne ta imot jumbojeter, sier Arthur Kordt i European Cruise Service Side 8-11 Det blir i familien Side Må styres fra Tromsø Side Unge designere Side 26-27

2 LEDER Markant innsats NÆRINGSPOLITIKK ER spennende i en region som er så til de grader full av muligheter! Tromsøregionen er i kraftig vekst, noe som paradoksalt nok slo negativt ut i saken om gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift. Når den største skuffelsen gir seg, skal vi likevel være tilfreds med det positive som har skjedd i prosessen frem mot ESAs beslutning. Vi vet at innsatsen vår ble lagt merke til og vi vet at argumentene våre bidro til at arbeidsgiveravgiften tross alt ikke ble høyere enn 7,9 prosent. Jeg tror at grunnen til at vi har nådd frem, er at alle miljøene har trukket i samme retning vi har tydelig og markant vist evne til samarbeid. MULIGHETER SKAPES AV et bredt samarbeid fra de største entreprenører til de minste butikker, banker, forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og lokale myndigheter. Dette er ideen til Næringsforeningen. Vi er et mangfoldig, bredt og nyttig nettverk. Alle er ikke enig om alt hele tiden, men i de tilfellene hvor vi har felles, viktige mål å slåss for, evner vi også å oppnå resultater. Om Næringsforeningen av og til bryter med tidligere oppgåtte spor og mønstre, er det supert! NÆRINGSFORENINGENS RØTTER kan spores tilbake til 1844 da Tromsø Handelsstands Forening ble dannet. I årenes løp har en rekke foreninger lagt seg inn under Næringsforeningen paraply, og vi er glad for at vi nå representerer alle typer næringer og bransjer i Troms. Den geografiske bredden blir også stadig større etter hvert som vi får nye medlemmer fra våre nabokommuner. Mange av foreningens opprinnelige formål lever fortsatt. En viktig del av Næringsforeningens virksomhet består også i dag av å skape et attraktivt og moderne handelssentrum. «Driftig Sentrum» jobber for utvikling av sentrums tilgjengelighet. Sammen med medlemsbedriftene jobber vi for å skape et spennende og aktivt sentrum, til glede for både innbyggerne og folk som besøker Tromsøregionen. DRØMMEN OM Å GI ut et eget magasin til våre medlemmer har levd lenge innenfor veggene til Næringslivets Hus. Viktigste drivkraft har vært behovet for å informere våre medlemmer, men vi har også et ønske om å vise frem større deler av næringslivet. Vi ønsker å vise frem de som vil noe, som tør å satse og som lykkes og vi ønsker å skape en møteplass for inspirasjon og erfaringer. Når du blar igjennom den første utgaven av magasinet Markant, håper jeg du vil finne både spennende og nyttig stoff. Vi blir glad for tilbakemeldinger både ris og ros. God lesning! Grete Kristoffersen Direktør AKTUELT Millioner fra festivaler Tromsø Internasjonale Filmfestival skaper alene ringvirkninger for 9,1 millioner. SIDE 6-7 Jobber for snuhavn Tromsø havn jobber for å gjøre Tromsø til snuhavn for cruiseskip, og vil investere millioner kroner for å legge forholdene til rette for flere og større skip SIDE 8-11 Krever lokal kompensasjon Tromsø kommune og Næringsforeningen krever at kompensasjonen for økt arbeidsgiveravgift skal administreres fra Tromsø. SIDE Klar for å utnytte boomen Utbyggingen av fritidseiendommer i Malangen er i sterk vekst, og det lokale næringslivet merker effektene allerede SIDE TEMA Grunnfjellet Familiebedriftene utgjør grunnfjellet i norsk næringsliv nordmenn er direkte avhengig av de familieeide bedriftene. Stiller nye krav Sissel Ditlefsen hadde egentlig andre planer enn å overta familiebedriten, og er usikker på om hennes egne døtre kommer til å overta etter henne. SIDE I sin fars sko Håkon Willumsen står klar til å overta familiebedriften Tromsø Skotøimagasin AS. SIDE Uten arvinger Ingen av Lajla Friis sønner ville overta familiebedriften. Dermed ble Drogerien lagt ned. SIDE INSPIRASJON Satser samisk Samisk design er trendy og har skapt muligheter for de unge gründerne Ragnhild Dahlheim Eriksen og Terese Merete Lindseth. SIDE Satser på lærlinger Frisørsalongen Hairport er blant de håndverkerbedriftene som nyter godt av de 30 RDA-millionene som er satt av til å rekruttere lærlinger. SIDE Satser på synlighet Næringsforeningen fremstår med ny grafisk profil. SIDE MEDLEMSPRESENTASJONER JM Hansen, Z-optikk, Barlindhaug, Troms Handelskammer, Mackølets venner, Datakjeden, Neumann bygg, Krysspress, Brillehuset, Næringslivets Hus og Lundblad media. SIDE Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Ansvarlig redaktør: grete Kristoffersen Redaksjon: Krysspress as Grafisk produksjon: krysspress as Trykk: Lundblad Media Opplag: ANNONSEPRISER: 1/1 side ,- 1/2 side ,- 1/4 side ,- Annonsekontakt: Kjell Arvid Andreassen Telefon: Kontakt: Postboks 464, 9255 Tromsø Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks: firmapost@nftr.no Macks utfordring Harald Bredrup ville neppe ha overtatt Macks Ølbryggeri om utfordringen bare hadde bestått i å drive bedriften videre som den var. SIDE TEMA: Familiebedrifter Når slekt må følge slekters gang Som sjette generasjon i direktørstolen til Mack, vet Harald Bredrup det meste om fenomenet familiebedrifter. En viktig grunn til at familiebedriftene går under, er at de ikke endrer seg raskt nok, mener han. Møt ulike familiebedrifter i Tromsø, og bli kjent med hvilke utfordringer og krav, holdninger og skepsis «arvingene» er blitt møtt med. 16 3»» 17

3 TEMA HVA SKJER? Anders Karlskås, Tomas Austestad og Petter Marius Gundersen i Blanke Messingen skal få opp stemninga i sommerbyen. Bymusikantene muntrer opp byen Også i år skal kvartetten Blanke Messingen spre lekne toner i Tromsø sentrum. Tomas Austestad (tuba), Anders Karlskås (trombone), Ingrid Eliassen (trompet) og Petter Marius Gundersen (trompet) skal sørge for at gjester som ankommer Tromsø via sjøveien får en flott mottakelse. Bymusikantene er et kjærkomment element i sommer- Tromsø. De skaper trivsel og stemning i bygatene, og alle blir glade og lykkelige av ordentlig musikk, smiler en våryr leder for Driftig Sentrum, Kjell Arvid Andreassen. Best i test Macks «smrprty» inntok førsteplassen i magasinet Apéritifs kåring av årets beste sommerøl. Eneste konkurrent som kan måle seg med poengsummen til Tromsøbryggeriets «designøl» er Borg sommerpilsner fra Hansa Borg Bryggerier som havnet på poenget bak. 14 rene sommerøltyper er vurdert i testen, som er gjennomført som blindtest. Midlene er samlet inn blant medlemsbedriftene til Næringsforeningen i Tromsøregionen. I år har imidlertid en av de største bidragsyterne trukket seg, noe som innskrenker spilleperioden til messingblåserne. Blanke Messingen skal spille i juli måned, og vil konsentrere seg om Tromsø havn og nære sentrumsområder. Vi har fått tilbakemeldinger fra cruisepassasjerer om at musikken er en god måte å bli ønsket velkommen på, og at det gir et godt inntrykk av byen, sier Andreassen. Påvirker børsene Stang inn eller stang ut i Fotball- VM påvirker børsene. Det viser en studie foretatt av Øyvind Norli, Diego García og Alex Edmans. De har studert investoratferd og fotballresultater over en periode på over 30 år. Konklusjonen: Etter at et land har tapt en landskamp, faller aksjemarkedet dramatisk. Fallet blir større, jo større fotballinteressen er i landet. Et tap i finalerunden i VM vil i snitt forårsake et fall på 0,38 prosent i aksjehovedindeksen i det tapende landet. Minst like interessant er forskernes konklusjon om at det ikke virker som om seier fører til børsoppgang. (NA24) Nye nettsider Tromsø kommune lanserte 13. juni sine nye nettsider for næringslivet. Saker som angår næringslivet er nå samlet under en vignett og inneholder en del ny informasjon, slik som oversikt over næringsarealer, oversikt over kommunens innkjøpsaktivitet og et nytt system for utarbeidelse og innsending av elektroniske byggesøknader til kommunen. Plan og næring har koordinert arbeidet med utvikling av de nye sidene i samarbeid med Informasjonstjenesten. Gratis flyreiser Hurtigruten Group vil i sommersesongen tilby passasjerer gratis flyreise fra Oslo til Kirkenes. Hvis Tusenfryd kan tilby sine besøkende gratis buss, hvorfor skal ikke vi kunne tilby våre gjester gratis flyseter til det norske kysteventyret, spør den nye sjefen for Hurtigruten, Leif Øverland, til egen nettside. Det tradisjonelle reisemønstret viser at det er langt flere som starter hurtigrutereisen sin i Bergen og reiser nordover enn i Kirkenes. Eksplosiv bybøsseidé Kulturkonsulent Erling Kjeldsen har en eksplosiv ide om innsamling til gode byformål. Bruk minen som står ved Sjømannshjemmet som bybøsse! Fjellfyrverkeri, blomsterpynting og julegater det skjer alltid noe i Tromsø sentrum som trenger pengestøtte fra næringsliv og privatpersoner for å kunne iverksettes. Nå foreslår kulturkonsulent Erling Kjeldsen å ta i bruk en gammel mine som innsamlingsurne. Jeg kom på at man kan ta i bruk den gamle minen som står plassert utenfor det gamle sjømannshjemmet nord i Storgata. Der er det jo ikke noe sjømannshjem lengre. Derfor tror jeg minen burde kunne tas i bruk til innsamlingsaksjoner av flere slag, for eksempel til fjellfyrverkeriet, Bymusikantene eller blomsterpynt. I så fall bør den få en bedre plassering enn den har i dag, sier Kjeldsen. Forslaget er enda ikke utredet, men Kjeldsen mener det kan la seg gjøre. Dersom man kommer frem til hvem som skal drifte bybøssen, og får et vedtak på hvilke formål den skal brukes til, burde ideen la seg gjennomføre, mener Kjeldsen. Kvinner bak en av tre nyetableringer Hvert fjerde enkeltpersonsforetak er nå eid av en kvinne. Størst del kvinnelige etablerere finner man i nye foretak innenfor helse- og sosialtjenester. Den laveste kvinneandelen er innenfor kraft- og vannforsyning, bygg- og anleggsvirksomhet og finansiell tjenesteyting og forsikring. (SSB.no) 4 5

4 AKTUELT Festival for næringslivet Filmfestivalen alene skaper lokale ringvirkninger for 9,1 millioner Borgerne jubler over den mangfoldige festivalbyen Tromsø og næringslivet ler hele veien til banken. Ord og bilde: Marit Garfjeld Tromsø Internasjonale Filmfestival, Nordlysfestivalen, Insomniafestivalen, Buktafestivalen, Polar Music Festival Tromsøkalenderen er full av kulturelle høydepunkter gjennom året. Det kulturelle mangfoldet med musikk, film og kunst fargelegger byen. Når folk trekker mot sentrum for å delta på aktiviteter, genererer det økt omsetning for butikker og restauranter i byen, så vel som hoteller og transporttjenester. Stein Windfeldt i Bedriftskompetanse har laget et verdiregnskap der merverdien av Tromsø Internasjonale Filmfestival belyses. Publikum bruker 3 millioner kroner på kinobilletter og andre ting som FAKTA Verdiregnskap, Tromsø Internasjonale Filmfestival Omsetning kr Billetter, festivalbevis og akkrediteringer. Ringvirkninger kr Av de direkte økonomiske ringvirkningene, estimeres medieomtale til å utgjøre ca kr I dette beløpet er også flybilletter inkludert. Lokale ringvirkninger..... kr Av de lokale ringvirkninger utgjør: Hotell og overnatting kr Restaurant og uteliv kr Lokal transport kr Handel kr Drift av TIFF kr er direkte tilknyttet filmfestivalen. For hver krone de bruker på festivalen, bruker de tre kroner på andre ting, som mat, transport eller annet. Dermed sitter næringslivet igjen med over 9 millioner kroner ekstra etter at festivaldagene er over, forteller Windfeldt sentrumsbesøk De tilreisende publikummerne er de som legger mest penger igjen i byen. Tilreisende bruker i gjennomsnitt kroner hver i løpet av festivaldagene, og det beløpet inkluderer flybilletter. Totalt genererer festivalen besøk til byen av folk som skal på kafé, kino eller andre arrangementer. Disse kjøper gjerne en pakke tyggis, et glass vin, mat, og tar gjerne en øl ekstra, sier Windfeldt. Hotelldirektør Ulf Johansen på Rica Ishavshotell er svært glad for januararrangementet. Byens hoteller har bortimot fullt belegg. Vi er kjempeglade for festivalen, som skaper aktivitet, og kanskje aller viktigst - setter byen på kartet, mener Johansen. Timingen med at det er januar måned kunne ikke vært bedre for byen. Vi er griseheldige som har filmfestivalen, og jeg tror andre byer er misunnelige på den. Å ha en så bra start på året med nesten fullt belegg i januar er ikke vanlig i andre byer. Aktivitetene er utrolig viktige for Tromsø, og jeg mener TIL og filmfestivalen er de viktigste merkevarene Stein Windfeldt i Bedriftskompetanse har laget et verdiregnskap for merverdien av Tromsø Internasjonale Filmfestival. Festivalen genererer penger til næringslivet, og gjør også Tromsø til en mer attraktiv by å bo i, mener han. Det kulturelle mangfoldet med musikk, film og kunst fargelegger byen. Når folk trekker mot sentrum for å delta på aktiviteter, genererer det økt omsetning for butikker og restauranter i byen, så vel som hoteller og transporttjenester. som genererer mye oppmerksomhet for byen, mener Johansen. Byen trenger festivaler Kroner og ører brukt på kinobilletter, øl og mat er ikke det eneste byen får nyte godt av. En massiv mediedekning av festivalen, som er blant landets største kulturarrangementer, har også en stor verdi. Media trykker rundt 58 helsider med redaksjonelt stoff, og sender over 140 minutter om festivalen på TV og radio. Markedsverdien av dette har vi gjort et forsiktig estimat av, og det ligger rundt 1,9 millioner kroner. Festivalen gir et godt og positivt bilde av det moderne Tromsø. Merverdien som festivalene gir, er vanskelig å tallfeste. Men stedsattraktivitet er en viktig faktor når folk skal velge hvor de vil bosette seg, og et rikt kulturliv er viktig for at Tromsø skal virke lokkende. Dessuten kan man anta at populariteten til filmfestivalen gir et bilde av Tromsø som en by som er tolerant, med god integrering av ulike kulturer. Dette er ikke mine ord, men trekkes gjerne frem av andre som festivalens merverdier, forteller Windfeldt. Han understreker at verdiregnskapet for filmfestivalen ikke er laget for å fremstille TIFF som en pengemaskin. Ringvirkningene som næringslivet merker, kommer tross alt av at det er ildsjeler og noen store sponsorer som brenner for festivalen, for et aktivt sentrum og for byen. Det er ingen naturlov som sier at Tromsø skal ha mange festivaler. Om vi skal ha disse kulturtilbudene i fremtiden, er det viktig at det kommer flere næringslivsaktører inn og støtter opp, enten som direkte sponsorer eller ved å bidra gjennom å kjøpe billetter til sine ansatte, oppfordrer Windfeldt. 6 7

5 AKTUELT Tromsø kan bli snuhavn Havnedirektøren vil gjøre Tromsø til snuhavn for cruiseskip. Til høsten skal kai 8, fra Rica til hurtigrutekaia, gjennomgå en kraftig opprustning for å forberedes på møtet med 300 meter lange kolosser på tonn. Ord: Lene Lundberg Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Det er stø kurs mot det som skal bli et kraftig skippertak i havna ved Prostneset. Kaia skal bli dobbelt så brei, totalt 12 meter, sier havnedirektør Halvar Pettersen ivrig og peker forbi den nåværende kaikanten, der M/S Trollfjord daskes lett av bølgeskvulp i solskinnet. Det blir brostein, det blir maling, det blir asfalt og estetikk, forteller Pettersen. Passasjerer fra ulike land skal få en bedre mottakelse enn de hittil har fått i Tromsø. Pettersen tenker mange tanker samtidig, men ett viktig punkt er endringene som skjer i cruisetrafikken. Kortere cruise Gjennom flere år har vi sett at markedet har endra seg. De lange cruisene er ikke lengre så populære, slår han fast. Ifølge havnedirektør Halvar Pettersen vil den nyopprustede kaia ved Prostneset være ferdig i juni 2007 Før var det godt voksne uten barn, gjerne pensjonister, som tok på seg ferietøyet og gikk om bord. Turen varte gjerne i to eller tre uker. I dag er det alle slags passasjerer som tar turen ut på verdens hav, og de har ulike interesser. Det de har til felles er at de ikke vil dra på langvarige cruise, men gjerne på en tur som varer i 7-10 dager. Noen har omstilt seg i takt med den nye bølgen, mens Tromsø har sakket akterut. I Nord-Norge har vi ikke den økningen i cruiseaktivitet som resten «Det trengs også produktutvikling. Det er ikke nok med kirke og museum.» Halvar Pettersen, havnedirektør av landet har. Nordkapp har i beste fall en stagnasjon i forhold til for tre år siden. I Tromsø går antall anløp ned i år i forhold til i fjor, men vi håper at passasjerantallet vil holde seg stabilt, sier Pettersen. Mange gigantskip Dette håpet henger sammen med at skipene blir større. Og så store at stadig færre kan legge til kai i byen når de ankommer Tromsø. Her er dybden ved kaia kun seks og en halv meter. Gigantene på flere titalls brutto tonn må legge til i Breivika. Og der er mulighetene for et godt førsteinntrykk av byen enda mindre. Vi har vært nødt til å vurdere tiltak for å beholde og helst øke antallet cruisebåter. Både vi, rederier og turoperatører mener Tromsø har potensial som snuhavn, forteller Pettersen. Snuhavnprinsippet Det finnes per i dag ingen offisielle snuhavner i Norge. Bergen kommer trolig nærmest, som eksisterende snusted for hurtigruten. Bergen er også den havnen som kan skilte med flest cruiseanløp, nærmere bestemt 246 i fjor, mot Tromsøs 95. Ishavsbyen ligger per i dag på sjetteplass i landet i antall anløp per sesong. En snuhavn vil fungere slik at skip som ankommer byen setter passasjerene i land. Disse tar så fly tilbake dit de kom fra. Samtidig flys nye passasjerer inn til Tromsø fra for eksempel Europa, USA eller Asia, for så å gå om bord. Alle turistene vil få to-tre dager i Tromsø. Ifølge havnedirektøren vil en snuhavn gi mange positive effekter. Dette innebærer at passasjerene kan bruke mer tid i Tromsø, noe som igjen betyr økt verdiskapning. De vil ønske å benytte hoteller, byfunksjo-»» 8 9

6 AKTUELT ««ner, dra til severdigheter og på utflukter. I dag er dette svært begrenset på grunn av at cruiseskipene ligger til kai i gjennomsnittlig sju timer, og noen bare i fire, forteller Pettersen. Tall fra Cruise Norway (på landsbasis) viser at en cruisepassasjer legger igjen 470 kroner per dag hvis turisten kun går i byen noen timer. En passasjer som drar på en utflukt legger igjen 850 kroner per dag. I Tromsø la cruisepassasjerene igjen cirka 50 millioner kroner i Potensialet for å tjene mer på turistene er stort. Målet er at en tredel av båtene skal snus her, det vil si om lag 30 skip per sesong, sier en optimistisk Pettersen. Ruster opp Er Tromsø så klar for å oversvømmes av tusenvis av cruisepassasjer? Svaret per i dag er nei. Det er nødvendig med større hotellkapasitet. Det trengs også produktutvikling for å tilrettelegge tilbud til ulike typer passasjerer det er ikke nok med kirke og museum, slår Pettersen fast. Han ser det som nødvendig å øke vektlegginga på naturen, Nord- Norges største fortrinn. Regionen må ses i en større sammenheng for å få til dette. Og i tillegg må havna rustes opp. Det er 6,5 meters dybde ved Tromsø havn. Vi planlegger mudring til høsten slik at dybden ved hovedkaia i byen økes til 8 meter. I Breivika er det dybder inntil 11, 5 meter. Da vil vi kunne ta i mot betydelig større skip, sier Pettersen. Til mudring og funksjonsforbedring av havna vil det trolig gå med mellom 20 og 30 millioner kroner. Det er næringa selv som betaler, med bidrag fra kommunen som lånegarantist. Miljøundersøkelser av bunnen er gjort og det er for lengst påvist miljøgifter. Havnedirektøren håper derfor å få SFT og Fylkesmannen med på laget for å renske opp bunnsedimentene. Anbudsinnbydelsen går ut i løpet av juni. I motsetning til tidligere skal estetikken ikke lenger seile sin egen sjø. Vi tenker på det visuelle og det funksjonelle; Belysning, farger, fendere, overflater, kai, gjerder og søppelcontainere. Storfornøyd med mange på oljetur At mer enn 20 bedrifter og andre aktører skal til oljemessa, er det synlige beviset på en bevisst satsing mot fremtiden. Det sier direktør Grete Kristoffersen i Næringsforeningen i Tromsøregionen. Hun er fornøyd og lettet over oppslutningen, for i begynnelsen så det svart ut. Hadde ikke næringslivet kjent sin besøkelsestid, så hadde ikke de andre store aktørene som f.eks. Avinor heller dratt. Heldigvis er vi nå over 20 aktører og flere melder sin interesse. Hvorfor har så mange meldt seg på? Jeg tror konseptet med en stor felles stand der vi profilerer mangfoldet i Tromsøregionen, har fenget mange. Her vil både kunnskapsbedrifter og næringsliv være sammen om å fronte Tromsøregionen som et sted med gode nærings- og oppvekstvilkår. Da er det flere som kjenner seg hjemme og ønsker å delta. De vet at de ikke blir alene på tre kvadratmeter med sin lille rollup. Dette er dessuten den aller største begivenheten innen olje og offshore i Norge dette året, og messa vil være en unik mulighet til å profilere seg, sier Kristoffersen, som allerede ser at flere bedrifter høster fruktene av et tettere samarbeid. Det nettverket vi har bygd med alle disse bedriftene som skal til oljemessa, er utrolig spennende. Bare planlegging og forberedelser til messeuka, har ført til at flere allerede samarbeider tettere, sier hun. Eneste fornuftige snuhavn i nord Det nordeuropeiske cruisemarkedet forventes å øke kraftig, og i Nord-Norge er Tromsø det beste alternativet for snuhavn. Det sier administrerende direktør i European Cruise Service, Arthur Kordt (bildet). Han leder selskapet som er skipsagent for cruiseskip i Norden og England. I tillegg lager de opplevelsesprodukter for cruisepassasjerer. Kordt bekrefter at cruisemarkedet har endret seg. Maks sju dager Nordkappcruise har ikke hatt vekst siden Til sammenlikning har Fjordcruise mer enn doblet seg i denne perioden. Folk ønsker å dra på cruise som er maks sju dager. Samtidig vil de gjerne dra til Nordkapp. For å få til dette må vi få en snuhavn i Nord- Norge, fastslår Kordt. Siden de fleste cruiseskip starter fra kontinentet, klarer de ikke å nå Nordkapp på under 14 dager. I Nord- Europa forventes cruisemarkedet å vokse raskt de kommende årene. Totalt sett vokser cruisebransjen med prosent i året, ifølge Kordt. Det kan bli dobbelt så mange skip til Nord-Europa som i dag. Vi anslår at 80 prosent av turene kommer til å bli på maks sju dager, sier han. Flyplassen er flaskehals Fra Kordts ståsted er det kun Tromsø som har en reell mulighet til å bli snuhavn for cruiseskip i Nord-Norge. Byen har en fornuftig havn, en flyplass og infrastruktur. Man kan leke med tanken på Honningsvåg og Hammerfest, men da blir det kun veldig teoretiske muligheter. Hva må til for at Tromsø blir snuhavn? Dette er en prosess som vil ta mange år. Dagens begrensning ligger i flyplassens størrelse. Tusenvis av cruiseturister vil kreve svære fly av typen jumbojet, det holder ikke med 737, fastslår Kordt. Hotellkapasitet, øvrig infrastruktur og terminalbygg i havneområdet er han ikke like bekymret for. Andre fasiliteter vil komme når flyplassen har fått tilstrekkelig kapasitet, sier Kordt. 2 på tur Geir Hamnvik, administrerende direktør i Haplast Technology AS Hvorfor reiser du? Primært for å se og lære. Vi har en strategi der vi ønsker å være med på aktiviteter som har med olje- og gassutvinning å gjøre, og spesielt aktiviteter som er rettet mot russisk sektor. Hvilke forventninger har du til messa? Jeg har to hovedmål. Det ene er å møte mulige kunder, det andre er å lære mer om denne betydelige industrien som vi har i Norge. Vi ønsker å kartlegge muligheter, samt bruke messa til å etablere et kontaktnett, både med lokale, nasjonale og internasjonale aktører. Hans Petter Kvaal, dekan, avdeling for ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Tromsø Hvorfor reiser du? Vi har dreid utdanningen mot en arktisk profil og konsentrerer oss om å få kompetanse innenfor våre områder. Vi har etablert prosess- og gassteknologilinje, samt sikkerhet- og miljølinje, og begge er rettet mot nordområdene. Vi får en unik mulighet til å finne ut hvordan vi som høgskole kan tilpasse oss kravene til dette miljøet. Hvilke forventninger har du til messa? Målet er å fremstå som et attraktivt område, ikke bare som attraktive enkeltbedrifter

7 AKTUELT Kompensasjonen må fordeles lokalt Ordfører Herman Kristoffersen ønsker ikke at hvem som helst skal styre kompensasjonen for Tromsøs økning i arbeidsgiveravgiften. Kompensasjonspengene må disponeres fra Tromsø! Ordfører Hermann Kristoffersen mener at fordelingsordningen for kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift ikke har fungert optimalt. Om Tromsø og Bodø får forhøyet avgift, mener han at pengene må fordeles via et lokalt opprettet styre. Ord: Marit Garfjeld Bilde: Rune Stoltz Bertinussen En forvaltning av kompensasjonspenger fra staten på grunn av en forhøyet arbeidsgiveravgift til 7,9 prosent, må forvaltes fra Tromsø. Her er Tromsø kommune og Næringsforeningen i Tromsøregionen sentrale aktører, og et forvaltningsorgan bør ha det for øye, mener Tromsøs ordfører Hermann Kristoffersen. Fra byen, til byen ESA har ikke godtatt at Tromsø og Bodø skal ha samme arbeidsgiveravgift som resten av Nord-Norge. Næringsforeningene i de to byene utarbeidet sammen en rapport som viste til hvilke konsekvenser en økning i arbeidsgiveravgiften vil medføre med både risiko for tap av kunnskapsintensive miljøer og konkurransevridning til fordel for sørnorske miljøer. Dette fordi nordnorske bedrifter som handler med bedrifter i Tromsø og Bodø risikerer økning i pris som følge av den økte arbeidsgiveravgiften. Disse argumentene har ikke ESA tatt tilstrekkelig hensyn til. Hittil har næringslivet fått tilbakeført kompensasjonsmidler for den forhøyede arbeidsgiveravgiften gjennom RDA-midler. Regjeringen har gitt lovnader om fortsatt kompensasjon for Tromsø og Bodø, og ordfører Hermann Kristoffersen i Tromsø har et klart krav til de sentrale politikerne. Kompensasjonspengene må disponeres fra en organisasjon her i byen. I Troms fylke kommer pengene fra den økte arbeidsgiveravgiften utelukkende fra Tromsø kommune, og derfor må kompensasjonsmidlene fordeles lokalt. Vi må finne en måte å organisere fordelingen på så det blir mest mulig enkelt og ubyråkratisk for bedriftene, mener Kristoffersen. Ikke vellykket hittil Ordføreren mener at ordningen slik den var, ikke har vært vellykket. Fordelingene av kompensasjonspengene har vært gjort på fylkesnivå, og det har dermed vært en annen måte å organisere fordelingen på enn det vi ønsket. Vi skulle gjerne sett at Tromsø kom bedre ut enn det som har vært tilfelle hittil, mener han. Han mener den naturlige organiseringen av et slikt tildelingsråd bør bestå av representanter fra Tromsø kommune og Næringsforeningen. Vi får ta lærdom av prosjektene som hittil har fått støtte fra fylket, men organisere det slik at byen får mer igjen for pengene. For hver prosent over 5,1 som bykommunene må ut med i arbeidsgiveravgift, medfører det 36 millioner kroner ekstra i utgifter for Tromsøs næringsliv. Om regjeringen sier at de skal kompensere krone for krone, blir det fort snakk om mye penger. Derfor er det ekstra viktig at tiltakene som settes i verk er treffsikre, mener Kristoffersen. Næringsforeningen og Tromsø kommune har sendt en uttalelse til kommunalminister Åslaug Haga der de ber om at det lokale næringslivet i Tromsø gis en sentral rolle når modellen for forvaltningen skal utformes. Ser behovet for et utviklingsselskap Vi lager ikke noen ny strategisk næringsplan. Men jeg ser behovet for et regionalt utviklingsselskap. Dette er foreslått av det strategiske næringsutvalget som i vår la fram innstillingen i rapporten: «Vilje til handling». Ord og bilde: Frank R. Roksøy Det sier plan- og næringssjef Jan Einar Reiersen i Tromsø kommune. På 1990-tallet hadde kommunen to strategiske næringsplaner. Ikke ønsket Da disse skulle revideres i 2000, var tilbakemeldingene fra næringslivet at de ikke ønsket noen ny strategisk næringsplan. Derfor kom rapporten «Det meste er nord». Den har vært viktig, fordi den skisserer de fire satsingsområdene; Forsknings- og innovasjonsbyen, havnebyen, leve- og opplevelsesbyen og miljøovervåkningsbyen. Rapporten har vært brukt strategisk i mange sammenhenger. Jeg har selv brukt den i forbindelse med storbymeldinga som kom i 2003, da vi blant annet fikk inn Tromsø som nasjonalt senter for nordområdene, forteller Reiersen. Vil ta år Opplever du at næringslivet går og venter på en ny strategisk næringsplan? Nei, jeg oppfatter det ikke slik. Nå vil vi trolig gå i gang med arbeidet til det som kalles et regionalt utviklingsselskap. Jeg ser dette har vært etterlyst, og forstår at det i noen spørsmål kan være greit å ha denne type selskap. Ellers er det viktig å understreke at vi har en egen strategiplan for distrikts-tromsø, og et eget næringsutvalg som jobber med ytterområdene i kommunen, sier Reiersen. Hvilke oppgaver skal et regionalt utviklingsselskap ha? Det politiske utvalget som har laget innstillingen ser for seg at selskapet skal være en motor som blant annet skal promotere byen og regionen, trekke ny og framtidsrettet virksomhet til regionen, tilrettelegge for nye prosjekter, utvikle og vedlikeholde internasjonale nettverk, bygge allianser og avklare felles satsinger og prioriteringer. Når vil selskapet være operativt? Det er vanskelig å si, men jeg regner med at arbeidet vil komme i gang over ferien. Prosessen krever imidlertid betydelige kompetansemessige og økonomiske ressurser, og jeg tror det vil ta år før alt er på plass. Men mange av oppgavene arbeider vi med allerede i dag. Vi starter derfor ikke med blanke ark, sier plan- og næringssjef Jan Einar Reiersen

8 AKTUELT Forbereder seg til turistinnrykket Foto: Christian Nordahl Næringslivet i Malangen merker godt ringvirkningene av hytteutbyggingene i området. Dette storstilte prosjektet Malangen Brygger kan få mye å si for den lille bygda. Ord: Renate Alsén Øvergård Malangen har lenge vært attraktivt for hyttefolk og campingturister. Med Malangen Brygger topper det hele seg. Iallfall foreløpig. Med 300 rorbuer og hytter, øker folketallet drastisk i perioder på et sted som til vanlig bare teller innbyggere. Det er et stort løft for området. Vi regner med at dette vil bety 20 årsverk som har med vedlikehold, aktiviteter og overnatting å gjøre. Det er mye i Malangen-sammenheng. I tillegg kommer ringvirkningene til å bety mye for andre bedrifter, sier Jens Halvdan Mosli enhetsleder i Næring og forvaltning i Balsfjord kommune. Positiv, men avventende Flere bedrifter i området merker allerede at det er i ferd med å skje noe. Daglig leder ved COOP Marked Mestervik, Helge Johnsen, bekrefter dette når det gjelder den lokale dagligvarehandelen. Hyttefolket generelt betyr mye for butikken. Fra påske og utover er det fullt kjør her. I juli tar vi inn dobbelt så mye som i desember, som er handelsstandens beste måned. Det sier litt, opplyser han. Foreløpig er det fire årsverk fordelt på seks ansatte i bedriften. Hva som skjer framover er han avventende til. Vi er spente på hvordan det blir når det er fullt utbygd. Men foreløpig avventer vi, og ser hva som skjer, sier han. Ved Byggtorget har de også merket at det bygges. En tredjedel av inntektene kommer fra hyttefolket. Butikkdelen har ikke vært mye levedyktig uten, men entreprenørdelen hadde nok gått likevel. Utbyggingen har ikke alt å si, men det er klart det betyr mye for oss, sier daglig leder Norleif Riise. Men han hadde gjerne sett at det ble boligfelt og ikke bare hyttefelt i området. Det skal jo være en struktur i samfunnet. Skolene og barnehagene skal være åpne hele året. Derfor håper jeg det skal bli mer husbygging også, sier han. Bedriften teller syv, fast ansatte. I tillegg leies det inn snekkere. Med storstilt utbygging kan det nok bli flere arbeidsplasser i framtiden, tror han. Rom for nye? Men hva med nye bedrifter? Opplevelser knyttet til natur og sportslige aktiviteter er populært, og er et område som er i stadig vekst ellers i samfunnet. Halvor Lunde startet i fjor opp Nordby Gård, der han solgte kajakker og hadde kajakkurs. Foreløpig jobber han på Folkehøyskolen 69 grader nord, men innen et par år regner han med å starte for seg selv med hundekjøring, utleie av hytter og kajakk. Det er et stort marked for naturbaserte aktiviteter. Befolkningen må se mulighetene, sier han. Å starte for seg selv hadde han gjort uansett storstilt hytteutbygging eller ei. Det er klart det gjør det lettere å starte opp. Det blir et større marked. Men jeg tror uansett det kan være et marked for turister som kommer langveisfra med fly. Malangen er et frodig område nært sjøen, og med et bra klima. Det er ikke rart folk vil hit, mener han. Fremtidens Tromsø i Venezia Tromsø får i år muligheten til å markere seg internasjonalt som en by med urbane, menneskelige og strategiske ressurser i nordområdene. Dette skal skje ved den tiende arkitekturbiennalen i Venezia Ord: Ottar Johansen Foto: Marius Fiskum Dette er en enestående sjanse for Tromsø til å markere seg internasjonalt, sier prosjektleder Hege Pålsrud. Biennalen besøkes av journalister, og antall besøkende ventes å bli stort ettersom det er første gang bymiljø og byarkitektur er tema. Men den nordiske standen blir bare en liten del at arkitekturutstillingen. Hva vil dere gjøre for å vekke så mye oppsikt at publikum og presse skal stanse opp? Fra svensk side er det kastet fram en ide om å gjøre en stor isblokk til et sentralt element i utstillingen. Om vi får det til, er ennå uklart. Vi vil derfor sette fokus på fremtidens Tromsø, sier Hege Pålsrud. Verdens viktigste Biennalen i Venezias arkitekturavde- ling er verdens mest betydningsfulle arkitekturarrangement. Ved de tidligere biennalene har de nordiske arkitektmuseene i Finland, Sverige og Norge deltatt med en felles utstilling. I år har de tre landene valgt å presentere byene Tromsø, Kiruna og Oulu. Eva Madshus ved Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitektur trekker fram arbeidet med prosjektet «Tromsø X-Files» som bakgrunn for valget av Tromsø. Den nordiske paviljongen vil bli tegnet av arkitekt Sverre Fehn, og blir en attraksjon i seg selv. Den norske delen av utstillingen organiseres og gjennomføres av Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitektur ved seniorkurator Eva Madshus i samarbeid med arkitekt og professor Knut Eirik Dahl, som også skal være bindeledd mellom de tre byene. Medarrangører er Tromsø kommune og Næringsforeningen

9 TEMA: Familiebedrifter Når slekt må følge slekters gang Som sjette generasjon i direktørstolen til Mack, vet Harald Bredrup det meste om fenomenet familiebedrifter. En viktig grunn til at familiebedriftene går under, er at de ikke endrer seg raskt nok, mener han. Møt ulike familiebedrifter i Tromsø, og bli kjent med hvilke utfordringer og krav, holdninger og skepsis «arvingene» er blitt møtt med.»» 16 17

10 TEMA: Familiebedrifter ««Macks utfordring Da Harald Bredrup vokste opp, var gjennomgangstonen at ingen av barna til tidligere Mack-direktør Haakon Bredrup skulle ta over. Det er ikke bare positivt å overta familiebedriften, mener han. Ord: Marit Garfjeld Bilde: Rune Stoltz Bertinussen For ordens skyld: Da Harald Bredrup ble innsatt som styrmann for Mackskuta var det ikke bare fordi han er sin fars sønn snarere tvert imot. Men styret kunne ikke se bort fra at Bredrup har solid bakgrunn med sin doktorgrad innen bedriftsorganisasjon. At han har Mack-kulturen i ryggraden, gjør ham bare ekstra egnet til å styre roret i retning fremtiden. Jeg har vokst opp med at tradisjonene skulle brytes. Hjemme lå det i kortene at barna ikke skulle overta bryggeriet, og dermed tenkte jeg ikke Én grunn til at familebedrifter går under, er at de ikke endrer seg, mener Harald Bredrup. Han har ledet Mack Bryggerier gjennom omfattende omorganiseringer de siste 11 årene. på det da jeg valgte utdanning. Mack har en spredt aksjonærmasse med mange interessenter, derfor er det ikke viktig at lederen er fra familien, sier sivilingeniøren. Selvgod kultur Som ung gutt hadde han sommer- jobb på bryggeriet. Det bidro ikke til økt lyst til å følge i farens fotspor. Jeg opplevde en kultur som ikke appellerte til meg. Den var selvsikker og sjølgod, og det preget hele bedriften. Mack kunne vise til en lang historie med gode resultater, og den lange oppgangstiden preget alle, forteller Harald. Da tiden kom for å utdanne seg, dro han til Trondheim. På midten av 90-tallet stod familien på dørstokken til utlandet, men da Mack banket på døren og tilbød ham jobb som driftssjef, takket han likevel ja. Tromsø kom litt brått på. Vi så at rammebetingelsene og trendene ikke var positive. Noe måtte gjøres, og da jeg fikk lovnader av styret om å få prøve ut de ideene jeg hadde, takket jeg ja, sier Harald. Helt enkelt ble det ikke å komme inn med nye ideer. Det var spesielt å møte folkene og sette nye mål. I det øyeblikket du sa at noe måtte gjøres annerledes, var det som å si at de hadde gjort en dårlig jobb. Det var ikke rom for å gjøre nye ting i den tradisjonsbundne bedriften. Men vi var 340 ansatte, med tiltagende konkurranse fra andre bryggerier. Kostnadene måtte ned, forteller han. Endrer seg ikke Omstillingen ble ikke møtt med positivitet. Kritikken haglet, men Harald gjennomførte planene sine. Når man omstiller fra så gode resultater, sier folk gjerne at det er endringene som gjør at resultatene blir dårligere. Faktum er at alle de utenforliggende faktorene spiller inn. Om ikke bedriften gjorde noe på det tidspunktet, hadde utviklingen gått en vei, sier han. Taktikken har virket. I dag har Mack 130 ansatte, produserer mer enn før og har flere folk ute i markedet. Endringene har vært høyst nødvendige, mener han. Én grunn til at familiebedrifter går under, er at de ikke endrer seg. Generasjonen før sitter for lenge, og organisasjonen overser signalene om å endre seg. Dette er ikke typisk for Mack, men min far og bestefar drev bedriften godt i forhold til de rammebetingelser bedriften hadde da. Da jeg tok over var vi altfor kostnadstung «Om jeg bare skulle forvaltet bryggeriet videre som det var, tror jeg ikke jeg ville tatt jobben» Mack-direktør Harald Bredrup i forhold til konkurrentene og ikke forberedt på endringer. Det som preget slutten av 90-tallet var sterkere konkurrenter, kjedekonsentrasjon hos kundene og sterkt fokus på lønnsomhet og effektivitet. Om jeg bare skulle forvaltet bryggeriet videre som det var, tror jeg ikke jeg ville tatt jobben, sier Harald. Større krav til prestasjoner Harald knyttet ikke bare positive ting til å overta Mack etter forfedrene. Som slektning blir man sett på med spesielle øyne. Det er ikke alle som synes det er noe særlig at sønnen i familien overtar etter far. Å overta familiebedriften kan fort være litt negativt. Det kan bli satt større krav til prestasjoner, lønnsomhet og strengere betingelser. Det er litt jantelov ute og går, forteller Bredrup. Han mener en enklere løsning er å hente en leder utenfra. Om man tar en utenfra, får han sannsynligvis høyere lønn og bedre betingelser. «Det er ikke alle som synes det er noe særlig at sønnen i familien overtar etter far» Mack-direktør Harald Bredrup Dersom en fra familien overtar, forventes det nærmest at han skal ta til takke med mindre. Man blir mer smålig på det, mener Bredrup. Ingen escapemuligheter Men med familiebakgrunn fra selskapet har han vokst opp med et verdigrunnlag som setter premisser for den videre utviklingen av selskapet. Det har ført til litt trøbbel i leira i forhold til å ansette eksterne ledere. Det følger noen forpliktelser ved å ta over en familiebedrift. Man kan ikke bare stikke av i motgangstider - som man kan om man ikke har forpliktelser ut over jobben. Man kan ikke rømme unna familien om det går dårlig, men må omgås dem i ettertid. Det er ingen escapemuligheter. Å sende stafettpinnen videre i en dårlig periode er helt feil, sier han. Sivilingeniøren har god kunnskap om teorier og forskning rundt familiebedrifter. Forskning tyder på at familiebedrifter har lavere lønnsomhet og lavere risikoprofil over tid. Dessuten har de større fokus på verdier, og tyr ikke til snarveiene som ligger der, mener Bredrup. FAKTA BRYGGERIET L. Macks Ølbryggeri ble grunnlagt høsten 1877 av Ludwig Markus Mack. Som sin far var han utdannet baker og konditor, men i år gammel etablerte han sitt ølbryggeri, som senere skulle bli Tromsø bys største industrielle bedrift. Det første ølet som kom på markedet var Potøl, deretter ble Bayerøl lansert på selveste 17. mai i Lager og pilsner ble introdusert i I 1895 ble bedriften utvidet til å omfatte brus- og mineralvannfabrikk. DIREKTØRENE : Ludwig Markus Mack : Laurits Bredrup (sønn av Ludwig) : Reinholdt Bredrup (nevø av Ludwig) : Ludvig Marcus Bredrup (bror av Reinholdt) : Haakon Bredrup (sønn av Ludvig) Harald Bredrup (sønn av Haakon)»» 18 19

11 TEMA: Familiebedrifter ««Snill pikesyndromet Jeg skulle overhodet ikke bli optiker. Men det ble bare sånn, sier Sissel Ditlefsen andre generasjons optiker. Ord: Marit Garfjeld Bilde: Rune Stoltz Bertinussen 26 år etter at hun begynte som optiker i pappas forretning, er Sissel Ditlefsen hovedeier og travel leder av Brillehuset i Storgata. Som 19-åring var tanken på å gå i fars fotspor nærmest utenkelig. Likevel var det den stien hun selv valgte å gå nærmest på slump. Jeg ville egentlig reise utenlands og studere der. Men jeg var ikke sikker på hva jeg ville bli, og i mellomtiden tenkte jeg at det var greit å bli optiker mens jeg ventet, forteller Sissel. Men da hun stod på terskelen til å flytte til utlandet, fikk hun tilbud om fast jobb på Brillehuset. Jeg tok valget da, og har trivdes godt. Jeg tror nok foreldrene mine ønsket det hele tiden, uten at de la noe press på meg. Men litt snill pikesyndrom var det nok, sier hun. Ville ikke selge ut Brillehuset ble etablert 1. juni 1956 av Karl Ditlefsen. Gjennom alle femti årene har butikken hatt tilhold i Storgata, der han og kona har jobbet i alle år. Jeg la ingen føringer på yrkesvalgene deres, men da begge barna Brillehuset kan feire 50 år som familiebedrift, fordi Sissel Ditlefsen overtok driften etter far. Jeg er glad for at Sissel har tatt over, men la aldri noen føringer for yrkesvalget hennes, sier Karl Ditlefsen. valgte å bli optikere, gjorde det seg selv, sier Karl. Omsorgen for kundene gjør at han er ekstra takknemlig for at Sissel og Stein har tatt over, selv om det hadde vært mer lønnsomt å selge til et av de sørnorske firmaene som meldte sin interesse da han selv ble pensjonist. Jeg tror ikke det hadde føltes ålreit. Om kundene fikk dårlig service her, så ville jeg fått vondt av det. Her møter de noen som bryr seg, som kjenner dem og som har et personlig engasjement. Kundene er faste, og det hadde vært trasig om Brillehuset skulle blitt overlatt til noen andre, konstaterer Karl. Andre krav Sissel innrømmer at det ligger veldig mye arbeid i bedriften. Å jobbe tett sammen med familien og samtidig ha andre ansatte er heller ikke alltid lett. Man må være bevisst på at jobb er jobb og familie er familie. Derfor har vi vært veldig oppmerksomme på ansvarsforholdene på jobb, forteller Sissel. Hun har to døtre i slutten av tenårene. Enda har de ikke valgt yrke, og Sissel vil ikke presse dem inn i bedriften. Om det blir aktuelt, blir det ikke før om ti års tid. Men jeg tror rammebetingelsene endres. Den nye generasjonen stiller andre krav de vil jobbe mindre og leve mer. Akkurat som meg har de andre planer, og det er forferdelig mye å velge i, konstaterer Sissel. «Man må være bevisst på at jobb er jobb og familie er familie» Sissel Ditlefsen FAKTA FAMILIEKJÆR BRANSJE Tromsø har totalt 10 optikerforretninger derav to filialer. Ni av disse er privateide bedrifter. Fem optikerforretninger er familiebedrifter der ett eller flere av barna til grunnleggeren har gått inn i bedriften. Disse fem er: Interoptik Stein-Tore Hansen. Etablert i 1973, ble en del av Interoptik i Sønnene Pål Hansen (urmaker) og Rolf Tore Hansen (optiker) kom på eiersiden da bedriften ble AS i Z Optikk. Etablert av Magnus Jacobsen i 1949, overtatt av sønnen Stein Magnus Jacobsen, deretter av Steins datter Toril Jacobsen. Bror og foreldre er også på eiersiden i dag. Jacob Friis Ur-Optikk Synsam. Søren Hielm Cammermeyer Friis startet som urmaker i Tromsø i Hans sønn, urmaker Jacob Berg Friis overtok i Jacobs sønn, optiker Søren Hielm Friis kom inn i 1949, deretter tok Sørens sønn Jacob Andreas Friis over i Jacobs barn, urmaker Andreas Friis og optiker Annichen Friis tar etter hvert over. Drecker Optikk. Etablert av Peter Drecker i 1992 på Bardufoss. Bedriften er i dag Nord-Norges største private kjede med sine 10 avdelinger. Sønnen Per Arne er aksjonær og jobber på Pyramiden, mens datter Anneli kun er aksjonær. Brillehuset. Etablert av Karl Ditlefsen i 1956, overtatt av barna Sissel Ditlefsen (78 prosent) og Stein Ditlefsen (22 prosent).»» 20 21

12 TEMA: Familiebedrifter ««Skal fylle sin fars sko Butikkdrift er en livsstil, ikke en «ni til fire-jobb», konstaterer Håkon Willumsen, fjerde generasjons eier i Tromsø Skotøimagasin AS. Ord: Marit Garfjeld Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Lukten idet man kommer inn i Tromsø Skotøimagasin gir både assosiasjoner til stolte tradisjoner og moderne kvalitet. På en måte kan det overføres til eierne. Thoralf (62) er tredje generasjons kjøpmann og erfaren i salgsfaget. I disse dager overlater han bedriften til mellomste sønn Håkon (25) - som preges av pågangsmot, lyst og teft for det nye markedet. Utadvendt Hva er en god kjøpmann? Han er utadvendt, ærlig, sjarmerende, kan omstille seg, har glimt i øyet, må tåle lange dager gjerne seksti timer i uka - og er positiv, ramser han opp. Håkon har mange av disse kvalitetene. Brødrene hans har dem også, men Håkon er litt mer utadvendt. Derfor passer han så godt til å jobbe i butikk, skryter faren. At Thoralf havnet i kjøpmannsbransjen, kom ikke som noen bombe på noen. Men for ham selv kom det litt bardus på. Han var ferdig med bransjeutdannelse i England og hadde lyst til å studere på BI i Oslo, men på grunn av at faren som drev butikken hadde polio, trengtes arbeidskapasiteten hans hjemme. Da moren ble rammet av kreft var det ingen annen utvei enn å reise hjem. I situasjonen som oppstod, måtte jeg ta ansvar. Det var ikke mye annet jeg kunne gjøre, selv om jeg nok skulle ønske at jeg kunne fått mer utdanning og opplevd mer før jeg kom hjem. Likevel har jeg aldri angret på valget. Kjøpmannsyrket er interessant og har mange fasetter. Jeg har også vært så heldig og få jobbe med mange andre ting ved siden av bedriften. Jeg har vært med på eiendomsutvikling, sittet i styret. Dessuten er jeg interessert i finansvirksomhet, forteller Thoralf. Jeg er glad for at Håkon overtar. Han kjenner kundene og kan gi dem personlig service, mener pappa Thoralf. «Hemmeligheten er å ha like gode eller bedre varer som konkurrentene, selge dem billigere og likevel tjene mer» Thoralf Willumsen En verden full av snowjogg Etter hvert møtte han kona Randi og fikk tre sønner, som i likhet med sin far vokste opp blant sko og skopuss i butikken. I tidlig alder viste Håkon interesse for butikken. Jeg husker at lageret var en hel verden av snowjogg, og at jeg hadde små nok armer til å få ut papiret nederst i skoene. Det var min første jobb, ler Håkon. Mamma og pappa ønsket nok at en av sønnene skulle overta, men det var aldri noe de forlangte. Jeg har lyst til å ta over, og synes det er artig å jobbe med folk, jobbe med salg og drive butikken videre, forteller han - som i løpet av det siste året har overtatt stadig mer ansvar for den totale driften av Tromsø Skotøimagasin AS. Jeg har hatt mine tanker om å ta over. Det sies at det er tredje generasjon som kjører bedriften i grøfta. Men pappa har gjort det veldig bra, og dette er litt som å hoppe etter Wirkola. Pappa sitter på rutiner med innkjøp som er helt uvurderlige, mener Håkon. Hemmeligheten er å ha like gode eller bedre varer som konkurrentene, selge til samme eller lavere priser men likevel tjene mer, mener Thoralf. FAKTA TROMSØ SKOTØIMAGASIN Etablert i 1906: Dorthea Krafting Willumsen : Per Willumsen (sønn av Dorthea) :Thoralf Willumsen (sønn av Per) Snart: Håkon Willumsen (sønn av Thoralf) Lokalisert i Storgata 68 og på Jekta. Medlem i innkjøpskjeden Skoringen. Omsetning 2005: 23 millioner Resultat 2005: 14 millioner GRUNNFJELLET I NORSK NÆRINGSLIV Familiebedriftene utgjør en større del av norsk næringsliv enn de fleste av oss resonnerer over til daglig. De familieeide bedriftene står for 40 prosent av samlet omsetning i Norge, og familiebedriftene representerer prosent av den samlede verdiskapningen. Lønnsomhet og egenkapital er statistisk større i familieeide bedrifter enn i andre selskaper. Cirka nordmenn er direkte avhengig av familieeide bedrifter. En svært stor andel av familiebedriftene er små, men også noen av de største selskapene i Norge er familieeide. Disse bedriftene er blant landets mest solide og lønnsomme selskaper. En familiebedrift er et selskap der en eller noen få familier kontrollerer bedriften gjennom aktivt og langsiktig eierskap. Selskapsformen kan være svært forskjellig fra bedrift til bedrift - personlig firma, ansvarlig selskap, aksjeselskap og så videre, men familien(e) har dominerende eierandeler. Mange familiebedrifter ledes av medlemmer av familien, andre ledes av ansatte ledere, men familien utøver i disse tilfellene sitt eierskap gjennom styret og/eller generalforsamlingen. Uansett størrelse og selskapsform kjennetegnes familiebedriftene av det nære samspillet mellom eierskap, familie og bedrift. Dette samspillet skaper familiebedriftenes særpreg, styrker og klare utfordringer. Styrken ligger i langsiktig engasjement, satsning av egne midler, arbeidsinnsats og ideer, nærheten til bedriften, de ansatte og lokalsamfunnet. Utfordringene ligger i mulige konflikter knyttet til generasjonsskifter, evnen til å trekke inn ekstern kompetanse i styre og ledelse, og ikke minst følelsesmessige forhold i familien som kan utsette vanskelige beslutninger. Familiebedriftene er ofte preget av tradisjoner og sterk bedriftskultur. (Kilde: NHO)»» 22 23

13 TEMA: Familiebedrifter ««Skjønnhetsriket uten arvinger Byens kosmetikkdronning fikk to arveprinser, men begge nektet å ta over tronen. Dermed ble Drogeriens fem butikker lagt ned. Ord og bilde: Marit Garfjeld Siden 1914 gikk byens kvinner i tog til Drogerien for å skaffe seg det nyeste innen skjønnhetsprodukter. Marie Tyholdt Dahl startet parfymeriet i Moursundgården, og i løpet av årene frem til nedleggelsen i 2001 ble butikken gradvis bygget opp. Siste generasjon som drev Drogerien, var Lajla Friis. Tidene har forandret seg, konstaterer Lajla. Nå reiser folk mer. Kundene er ikke lenger lojale, men shopper rundt. Så lenge alle fører de samme merkene betyr ikke butikken så mye. På Drogerien merket vi det: Kundene kom til oss for å få hjelp til å velge seg leppestifter og parfymer, men gjorde handelen andre steder, forteller hun. Ville bli flyger At sønnene ikke ville ta over driften av Drogerien, ble tidlig klart. Ingen av dem kunne tenke seg å ta over en kosmetikkforretning. Men da de var små, hjalp de godt til i butikken. Tanken var å venne dem til miljøet slik at de en dag kanskje ville ta over. Men det var ingenting jeg ville tvinge dem til å gjøre, sier Lajla. En av sønnene hennes, Erik Friis Dahl, bor fortsatt i Tromsø. Han jobber for tiden som konferansesjef på Scandic Hotell. Min drøm var å bli flyger, men synet hindret meg i det, smiler han. Jeg var i butikken i alle år, og gjorde alt som kunne gjøres uten å stå i kassa prising, vedlikehold, frakting av varer og slikt. Kosmetikkbransjen er ikke akkurat en typisk mannsdominert bransje, og for en 16-åring var det ikke naturlig å ville gå den veien. Jeg startet som servitør i Tromsø Athenæum, og penset da inn på tanken om å ta utdanning i den retningen, forteller Erik. Stoltheten største sperre Avgjørelsen om at guttene ikke skulle ta over Drogerien falt i familierådet. Den manglende entusiasmen fra arvingene var en viktig faktor, men en vel så viktig del av beslutningen var den nye konkurransesituasjonen. Etter at jeg tok over Drogerien i 1982, eksploderte omsetningen. Vi etablerte fem utsalg, og toppårene var fra 1985 til Fra 1999 begynte omsetningen å flate ut, og da Esthetique-kjeden etablerte seg i byen bestemte jeg meg for å legge ned. I 2001 var tiden moden. Da var apoteket interesserte i å leie lokalene, og det passet å legge ned, forteller Lajla, som innrømmer at beslutningen ble tatt med blandede følelser. Stoltheten var nok den største sperra. Men å legge ned familiebedriften ble litt lettere for meg siden den var blitt «min». Selv om to generasjoner drev Drogerien før meg, gjorde jeg så mange endringer at bedriften ble mitt livsverk. Jeg beholdt de gode rutinene etter svigerfar, og utviklet mine egne. Men kjedene kom i markedet, og det endret mye. Det ble umulig å vinne kampen. Da jeg la ned, var det fortsatt 300 frittstående kosmetikkforretninger i Norge. Nå er det under ti, forteller hun. Da kjedene inntok Tromsø, ble det vanskelig å drive den uavhengige familiebedriften Drogerien. Verken sønn Erik Friis Dahl eller mor Lajla Friis tok opp kampen mot gigantene. Første generasjon bygger grunnmuren Andre generasjon bygger huset Tredje generasjon anlegger svømmebasseng i hagen Buddenbrook-hypotesen fra Thomas Mann-romanen «Huset Buddenbrook» Bedre enn sitt rykte Trodde du på myten om at tredjegenerasjonen raserer familiebedriftene? Glem det! Ord: Frank R. Roksøy Sosialantropolog Anne-Katrine Brun Norbye (bildet) ved Universitetet i Oslo skrev i 2001 hovedoppgaven «Forpliktelse og følelser: om slekt, familie og tilhørighet i gamle norske familiebedrifter.» Jeg så på bedrifter som hadde vært i samme familie i minst tre generasjoner, og hvor eieren også var daglig leder, sier hun, og trekker fram mange fordeler ved familiebedrifter. Personlige relasjoner Eierne tenker langsiktig. Alle jeg besøkte hadde som mål å overbringe bedriften til neste generasjon. Man slipper boble-effekten, det at noe sprekker etter kort tid. Kapitalen går til å bygge opp og vedlikeholde bedriften, mer enn til egen vinning. I denne type bedrifter gjenspeiles en kollektiv orientering, hvor de ansatte oppfattes som en del av familiekulturen, sier Norbye som også fremhever lojalitetsbåndene. Ansatte i familiebedrifter er ofte mer lojale enn ellers. Jeg har sett flere eksempler på at ansatte trår til ekstra dersom bedriften rammes av økonomisk vanskelige tider. Både lavere lønn og ekstra innsats er virkemidler som tas i bruk, heller enn at kolleger blir sagt opp, forteller hun. Sosialantropologen oppdaget at det var kort vei mellom eier og ansatte. Det oppstår nære personlige relasjoner. Man ser ofte at eieren, når ansatte får problemer, hjelper til med penger eller minker arbeidsbyrden, forteller hun. Hva er de største ulempene? Ulempene kommer ved generasjonsskiftet. Hvem av barna skal overta? Jeg oppdaget at forpliktelsen til å overta er veldig sterk. Odelstankegangen råder. Den er unik i europeisk sammenheng, og er svært sterk. Selv om det ikke er odel for familiebedriftseiere, så oppfører de seg som om det også gjelder dem, forteller hun. Seiglivet myte Hva skjer når det ikke finnes noen arveprins? Da finner man en nevø, eller svigersønnen går inn i denne mellomfasen mens barnebarna gjør seg klare. Dette blir ofte underkommunisert i bedriftens historiebøker, sier hun. Norbye var interessert i myten om at bestefar grunnlegger bedriften, sønnen overtar og sønnesønnen kjører bedriften i grøfta. Hun har lest at denne myten finnes i land der romanen «Buddenbrooks» av Thomas Mann, finnes. Denne tyske sagaen som følger en familie i fire slektsledd, foregår i Lübeck fra 1835 til Thomas Buddenbrook er hovedfiguren, og utpekt til å bli farens etterfølger i handelshuset Johann Buddenbrook. Så dette er bare en myte? Ja, dette er overhodet ikke sant. Familieeide bedrifter har større sannsynlighet for å overleve tredje generasjon enn bedrifter med andre eierformer, mener hun

14 INSPIRASJON Huui hvor det går! Trendy samisk design er i vinden. Det har skapt muligheter for bedrifter som Huui Design. Ord: Marit Garfjeld Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Forretningsideen til Ragnhild Dalheim Eriksen og Therese Merete Lindseth er enkel: Å designe t-skjorter med samisk budskap som skal appellere til ungdom. Ved å bruke t-skjorter, bruker vi et språk som ungdom kan forholde seg til. T-skjorter er det ultimate statement, er lett å ta på seg og sier noe om den som bruker plagget. Dessuten kan også etniske nordmenn kle på seg det t-skjorter med samisk budskap er lettere bære enn kofter, mener duoen. Idol med t-skjorte Ragnhild og Therese har drevet Huui Design i litt over ett år. Samarbeidet har vært litt vanskelig siden Ragnhild har bodd i Oslo det siste året, men nå er hun tilbake i Ishavsbyen for godt. Ballen begynte å rulle sist sommer, da de gjorde stor suksess med t-skjortesalg på Riddu Riddu-festivalen i Manndalen. Mange jenter gikk da Samisk design er kjempetøft, mener jentene bak Huui Design, Ragnhild Dalheim Eriksen og Therese Merete Lindseth. v rundt med Cappa Nieida-trykk på brystet, et samisk uttrykk som betyr pen jente. Også i år har flere hundre piker gått til anskaffelse av den populære t-skjorta. Svært mange gutter har kjøpt skjorter til jentene sine, og til seg selv. Gutteskjortene har også gått som varme hvetebrød. Vi fikk mange gode tilbakemeldinger i fjor, men også i år har salget gått bra. Det tok av etter at Riddu Riddu utnevnte oss som årets artister med påfølgende presseoppslag, og toppet seg da Idoldeltakeren Marita hadde på seg t-skjorta i et intervju i mars. Bestillingene raste inn, og hittil har vi solgt mange hundre t-skjorter, forteller Therese. Samisk og moderne Ragnhild er den eneste av dem med samisk bakgrunn. Jentene møttes da de gikk på videregående skole, men det gikk flere år før Ragnhild samiske bakgrunn ble et samtaleemne. Innad i samiske miljøer er det utrolig mye rasisme, og jeg har fått negative kommentarer fra nordmenn for å være for samisk og av reindriftssamer for å være «plastikksame». For dem er en same en som snakker samisk og har reinsdyr, forteller Ragnhild. I løpet av de siste årene har det bygd seg opp en stadig større bevissthet rundt den samiske kulturen, spesielt representert ved ungdommer FAKTA HUUI DESIGN Etablert: 2005 Selskapsform: DA Ansatte: 2 Eiere: Ragnhild og Therese FRAMTIDSPLANER Noe av det første vi må få i boks nå er ei signatur-skjorte, ei skjorte som skal være så fin i snitt og passform at man ønsker skjorta også for dette, ikke bare for trykket. Videre ønsker vi å se oss om etter nye målgrupper og nye konsepter. Blant annet er det tre samiske skriftspråk, det finnes samer i Norge, Sverige, Finland og Russland, og i tillegg er det masse nordmenn der ute som vi ønsker å nå. Vi trenger sårt økonomisk støtte og et kontorlokale til å være kreative i. Hvordan vi skal oppnå dette og hvordan den videre driften vil se ut må vi ta tak i etter Riddu. Frem til da er det design for alle penga. som er stolte av sin etniske bakgrunn. Vi vil vise at det samiske kan være moderne og kjempekult, uten at det må inkludere kniv og kofte. Nå skal vi sette oss ned og lage minst seks nye motiver til Riddu Riddu. På sikt ønsker vi også å lage egne t-skjorter. I dag kjøper vi dem i Norge, men til blodpris. Etter hvert ønsker vi å få produsert egendesignede skjorter med våre egne motiver på, forteller Therese

15 INSPIRASJON Setter pris på lærlinger Bedrifter i Troms deler 30 millioner RDA-kroner fra et nyopprettet lærlingefond. Pengene skal gjøre dagens lærlinger bedre rustet til å møte morgendagens arbeidshverdag. Ord og bilde: Viktor Enoksen Som et tiltak for å styrke kvaliteten på opplæringen og motivere bedrifter til å ta inn flere lærlinger, bevilget fylkeskommunen høsten 2005 og våren 2006, 30 RDA-millioner til bedrifter med lærlinger. Frisørsalongen Hairport midt i Tromsø er en av bedriftene som nyter godt av ordningen. Det er helt klart at lærlingefondet vil bidra til å bedre opplæringen i bedriftene. Vi skal sende to svenner med læreansvar på faglig lederkurs i regi av OPUS. I tillegg drifter vi et opplæringskontor sammen med ti andre frisørsalonger. Kontoret har en fast ansatt, og finansieres delvis med penger fra lærlingefondet, sier daglig leder for Hairport, Anita Evertsen Brekmoe. Hairport tar inn lærlinger etter behov, uavhengig av fristende RDAmidler. Men jeg tror andre kan vippe over til å ta i mot lærlinger som følge av fondet. Nye krav Fra høsten trer kunnskapsløftet i kraft, og med det kommer nye krav til bedrifter med lærlinger. Det må en del skolering til i forkant av Kunnskapsløftet, hvor bedrif- Daglig leder Hairport, Anita Evertsen Brekmoe, med en rykende fersk svenn i frisørfaget, Camilla Jeanete Sivertsen. tene blant annet skal gå over til mappevurdering av lærlingene. Men vi taklet reform 94 bra, så jeg tror ikke omstillingen blir et problem, sier Evertsen Brekmoe. Feil tankegang Evertsen Brekmoe mener politikerne tenker i feil retning når arbeidsgiveravgiften fra nyttår øker for bedrifter i Tromsø. Lærlingetilskuddet bør komme opp på samme nivå som kostnadene for en skoleplass. Vi får for lite i forhold til opplæringen vi skal gi. Jeg synes heller ikke det bør være arbeidsgiveravgift på lærlinger. Skolene betaler ikke elevavgift, sier hun. NYE FORETAK I TROMSØ-REGIONEN MARS Lydproduksjon Tromsø AS, Arild Johnsen. Tak & Metall Utleie AS, Tromsø, Godtfred Kjell Leonhard Kasbergsen. Angelsen Holding (NUF), Tomasjord, John-Arild Angelsen. Bygginor AS, Oteren, Bjørnar Elvemo. Soltind AS, Tromsø, Roy Helge Larsen. Bukken Borettslag, Tromsø, Tom Henrik Olsen. K2 Produksjoner DA, Kvaløysletta, Eva Kristine Henriksen. Novafish AS, Tromsdalen, Roar Bårdlund. Skjelnan Utbygging AS, Tromsø, Kjell Halvard Nilsen. Stensby Regnskap AS, Kvaløysletta, Sven Stensby. Boligservice Nord AS, Laksvatn, Jarle Meier Skogli. Arctic Plast AS, Furuflaten, Oddbjørn Skogvang. Prostneset Utvikling AS, Tromsø, Alf Magnar Hansen. Ryan Karin Eiendom AS, Nordkjosbotn, Annar Helge Ryan. Arctic Aquarium Design AS, Tromsø, Odd Harald Eriksen. Brunvoll Fisk AS, Vannvåg, Jan Kåre Brunvoll. Prometus AS, Tromsø, Mads Wallerheim. Tannklinikken Jens Norum AS, Storsteinnes, Jens Ingar Norum. Trinn Holding AS, Tromsø, Trond Arvid Pedersen. Essens Spa Equipment AS, Tromsø, Vigdis Jentoft. Løvlund Borettslag, Tromsø, Kenneth Hansen. Ti på Strandkanten borettslag, Tromsø, Kjell Hermann Hansen. Anthonys Salong AS, Tromsø, Omed Davidsen. Lyngsalpeprodukter AS, Lyngseidet, Kirsti Sollid. TW Products AS, Straumsbukta, Hanne Theodorsen. Lofoten Adventure & Resort AS, Tromsø, Geir Bogen. Cutting Edge Frisør AS, Tromsø, Lone Knutsen Kvien. Byggebistand Tromsø AS, Oddvar Skjærstein. Hobby og Fritid AS, Tromsdalen, Harald Johansen. Oldervik fiskeriservice AS, Max Bergethon Kristiansen. Tromsø Bilopphuggeri AS, Olav Fagerlid. APRIL Kaikanten Delikatesser AS, Tromsø, Helge Johnsen. Workinn utvikling AS, Tromsø, Tore Workinn. BMG Eiendom AS, Kvaløysletta, Arnfinn Pettersen. Bosela AS, Tromsø, Svein Harald Nilsen. Friluftsbutikken AS, Tromsø, Stein Otto Ingebrigtsen. Rock Invest DA, Tromsø, Tor Ragnar Fjeldstad. Svein M. Jentoft AS, Tromsø, Svein Mortensen Jentoft. Alanya Import Nord AS, Tromsø, Hüseyin Kartay. Østen Mat og Vinhus AS, Tromsø, Joseph Chi Keung Sum. Berntsen Byggeservice AS, Kvaløysletta, Bernt-Ole Berntsen. Prestenggata Sør AS, Tromsø, Stig Erlend Henriksen. Washington ANS, Tromsø, Andreas Beddari Høyer. Solbu Holding AS, Tromsø, Ronny Hansen. Grønnegata 9 AS, Tromsø, Ola Svendsen. Flåten Ola Uniforsk AS, Tromsø, Ola Flåten. Solbu Prosjekt AS, Tromsø, Ronny Hansen. Tannlege Kjærstad AS, Tromsø, Merete Madelene Fagerli Kjærstad. Fountain Holding AS, Tromsø, Stig Erlend Henriksen. MAI Renhold Services Nord Norge ANS, Tromsø, Theodoros Giannopoulos. Skipperhuset AS, Tromsø, Stig Erlend Henriksen. Baronen Borettslag, Tromsø, Tor Ingolv Pedersen. Kjørekontoret AS, Krokelvdalen, Kjell Åge Nielsen. Center for Lipid and Antioxidant AS, Tromsø, Erik Løvaas

16 INSPIRASJON Stadig færre konkurser Det ble åpnet 23 prosent færre konkurser 1. kvartal i år enn samme periode i fjor. Konkursnedgangen gjelder for de fleste næringer. Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleie, hotell-og restaurant som tradisjonelt har mange konkurser har redusert antallet konkurser med nærmere 40%. (SSB.no) Renovering gir vekst i senteret I et marked hvor kjedene vokser og lojaliteten hos forbrukeren blir mer flyktig, blir de fysiske rammene i et kjøpesenter mer viktig. Konkurransen er skjerpet og nøkkelfaktoren i det nye markedet er kunnskap. I Danmark har man oppnådd suksess både med nye sentre og renovering av gamle. Vinnerne er de som revitaliserer eldre kjøpesentre på riktig tidspunkt, og det krever kunnskap om forbruker og forbrukeradferd. (steenstrom.com) Sikret cabaret Med kroner i sponsorstøtte, sikrer SpareBank1 Nord-Norge at Hålogaland Teater til neste år kan realisere musikalen «Cabaret» en oppsetning med et totalbudsjett på fem millioner kroner. Kulturen har viktige synergieffekter i et samfunn. Vårt siste konjunkturbarometer forteller dessuten om kultur som næring og livskraft, forteller administrerende direktør Hans Olav Karde som begrunnelse for hvorfor banken bruker så store deler av sitt gavefond på prosjektet. Varehandelen økte med 100 milliarder Bedrifter innenfor varehandel, husholdningsvarer, reparasjon av motorvogner og varer til personlig bruk økte omsetningen med 99,5 milliarder kroner fra 2003 til Totalt omsatte bedriftene i denne næringen for milliarder kroner i Antallet sysselsatte utgjorde personer og bedriftene hadde lønnskostnader på 95,5 milliarder kroner. (SSB.no) Elektronisk gavekort Sentrumssjekken stiger i popularitet og genererer millioner til handelsstanden. Nå kommer det elektroniske gavekortet. Til høsten lanserer Driftig Sentrum nye elektroniske sentrumssjekker. Kjell Arvid Andreassen i Driftig Sentrum tror kortet vil bli populært blant tromsøværinger. Kortet vil gi kundene langt flere valgmuligheter enn de har hatt med den gamle Sentrumssjekken. Hittil har vi hatt tre utsalgssteder, WiTo, Næsvold og på kontoret til Næringsforeningen. Men med det elektroniske, har vi valt å øke antall utsalgssteder for å gjøre det enklere for kundene. Dessuten kan kundene nå velge selv hvilket beløp de vil sette inn på kortet. Tidligere har vi hatt sjekker på 100, 150, 250 og 500 kroner, mens det elektroniske vil være helt fleksibelt, forteller Kjell Arvid. Alle medlemsbedriftene vil motta et emblem som forteller at gavekortet kan benyttes i deres butikk. Tidligere undersøkelser viser at kundene gjerne bruker Sentrumssjekken til å dekke deler av et større kjøp. Det gir en stor ekstrabonus til butikkene. Vi regner med at for hver krone brukt på Sentrumssjekken, blir det tredobbelte lagt igjen i butikkene. I fjor solgte vi sjekker for 3,5 millioner, og på utviklingen hittil i år ser det ut som om vi vil passere 4 millioner. Dermed beregner vi at det i år genereres rundt 12 millioner kroner til medlemsbedriftene på grunn av Sentrumssjekken, sier Andreassen. Fremstår i ny drakt Næringsforeningen i Tromsøregionen har latt seg renovere visuelt, og fremstår nå med ny profil. Ord: Skjalg Andreasen Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Vi hadde behov for å fremstå som litt friskere enn den gamle profilen vår ga oss anledning til, forklarer direktør Grete Kristoffersen. Propell Den nye logoen til Næringsforeningen er utformet av reklamebyrået Rød Tråd. Den er fargerik og full av symbolikk. Vi har fått et symbol som kan minne om en propell; den er dynamisk, illustrerer aktivitet, fart og evne til å sette i gang prosesser. For oss er det viktig at vi av formen på logoen kan lese en arena en møteplass for det er en av våre viktigste oppgaver, forteller Kristoffersen. Det har aldri vært aktuelt å endre navnet til noe annet enn Næringsforeningen i Tromsøregionen, fordi foreningen engasjerer seg i et område som geografisk strekker seg langt utover kommunegrensene. Selve navnet har vi ikke berørt, F R Y S E L A G E R Telefon , Fax: Adresse: Stakkevollveien 65, 9010 Tromsø e-post: post@nordoya.no Grete Kristoffersen håper den nye logoen skal bidra til å gjøre næringsforeningen tydeligere å være en aktiv og dynamisk arena. men vi ønsker jo å bli oppfattet som det vi er nemlig en næringsorganisasjon som engasjerer seg både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, forklarer Kristoffersen, og sier at det har vært viktig å få tatt i bruk nye farger. Driftig Vår gamle logo var dyp blå, og vi ønsker jo ikke å bli forbundet med bare det blå. Vi vil fremstå som upolitisk, og det signaliserer vi godt med det nye mangfoldet av farger, sier hun. Aktivitetsgruppe Sentrum endrer navn til Driftig Sentrum. Den tar i bruk samme farger og symbol som Næringsforeningen. Virksomheten blir den samme som i dag; å jobbe for utvikling av sentrums tilgjengelighet. Sammen med medlemsbedriftene skal Driftig Sentrum skape et spennende og aktivt sentrum i Tromsø

17 Kundemagasin for itet - vår 2006 Men hvem er det egentlig som bryr seg om hva som er hovedstaden i Nord-Norge? SIDE SIDE SIDE INTERNAVIS FOR ANSATTE OG TILLITSVALGTE I COOP NORD MARS/APRIL NR. 75. ÅRGANG 20 FIBER i fullt salg side 4-5 Satser friskt på luft side prosent arbeid 90 prosent lønn side Coop Prix i Kroken forsøker å få de mange skoleelevene som handler lunsjen sin der til å velge frukt og grønt, istedenfor cola og godteri. SIDE Internmagasin for ansatte i Troms Kraft Nr Mange fikk kjørt seg da januar bød på ekstremvær i nord. Her reparerer Peter Johansson og Steinar Eriksen Rottenvik kraftstasjon. SIDE mai i år måtte 26 pasienter ved UNN finne seg i å ligge på gangen, selv om det var 115 ledige senger på vanlige sykerom. SIDE Jordmor Ranveig Røste gir sokker i gave til alle babyer hun tar imot. SIDE 4 Kvaløysletta sentralt Enebolig på hjørnetomt side 5 Internavis for Tromsø kommune Nr Tromsø sentrum Eierleilighet side 7 Tromsø sentrum 3-roms selveierleilighet side 10 Sentrum sør 3-roms eierleilighet m/parkering side 12 En handel du skal leve med Forestillingene om at Tromsø kommune satser for lite ressurser på pleie og omsorg kan vise seg å være mer en myte enn en realitet. Les hele kommentaren fra rådmannen på side 5 Den omdiskuterte RO-rapporten sier at Tromsø bruker mer penger feil. Ivar (83) og Lilly Richardsen (80) er glad for hjelpen de får fra enn de fleste kommuner på omsorg, men at ressursene blir brukt Fastlandet hjemmetjeneste og hjelpepleier Natalie Abrahamsen. Side Rolf Øistein Barman-Jensen er rektor for tre skoler. Han bruker den digitale motorveien for å holde kontakt med elever og ansatte. Universitetssykehuset Nord-Norge Nr mai 2006 Side Snart tre år etter det totale røykeforbudet ble vedtatt, er det lite som tyder på at UNN er røykfritt. Jan Wiggen er kraftig lei alle som bryter forbudet. SIDE Renovasjonen trengte færre folk, Brann og redning trengte flere. Dermed ble tidligere renovatør Tommy Nordstrøm brannmann. Side 2-3 Private bør ikke få konsesjon som sykehus så lenge de ikke har heldøgns pasienter, mener Knut E. Schrøder. SIDE 2-3 SIDE SIDE 4-7 SIDE 9-11 Få toppledere i Norge har fått så mye nasjonal og internasjonal oppmerksomhet rundt sine avgjørelser som Terje Hauge. Lederen vi elsker å hate. SIDE Se side 8-1 MEDLEMSPRESENTASJONER Stolt produsent av bedriftsmagasiner Hos oss får du topp faglig kompetanse. Velkommen til en moderne butikk som alltid er stappfull av innfatninger. Foto: Bladet Tromsø Bak f. v.: Jens-Arne Johnsen, adm. dir. i Barlindhaug Eiendom AS, Åge Fossum, viseadm. dir. i Barlindhaug AS, Truls Mølmann, adm. dir. i Barlindhaug AS og Erling Bangsund, adm. dir. i Barlindhaug Norfico AS. Foran f. v.: Bjørn Schøning, adm. dir. i Barlindhaug Utbygging AS, Marit Skog, øk.dir. i Barlindhaug AS, Arnor Jensen, adm. dir. i Barlindhaug Consult AS. Foto: Yngve Olsen Sæbbe enter Uten en tråd Salten kan bli storebror i nord Nordnorsk BIKKJE- SLAGSMÅL Vil at elevene velger frukt Slått ut av «Narve» Pingvinen Korridorpasient tross 115 LEDIGE SENGER Sokker til sine små Innblikk Setter pris på hjelpen Triangelrektoren EiendomsMegler 1 En handel du skal leve med Boligavisen - Nr mai 2006 Trendy i hagen SIDE Langt fra røykfritt Ble brannmann millennium FINALISTEN Kundemagasin for Finale Systemer as / Juni 2006 Frisørkjeden Nikita ville konsentrere seg om å tjene pengene, derfor hyret de Økonor til å telle dem. HÅRFINT samarbeid Byr på massasje og eget kontor Vokser ut i verden Alene mot alle Fikk fjernet kjeltringene Vårmagasin SENTERMAGASIN nr 1 APRIL 2006 Krysspress er i dag stolt produsent av en rekke magasiner. Med stor begeistring tar vi oss av både idéutvikling, planlegging og prosjektledelse, tekstarbeid og fotografering, grafisk sideutforming og formidling av trykk og distribusjon. Hvorfor magasin? Magasiner kan være en viktig bidragsyter både til å bygge bedriftskultur og til å håndtere omstillinger. Magasiner kan bidra til å skape felles kultur på tvers av geografiske forskjeller, og til å skape et eget uttrykk innenfor rammen av en kjede. Magasiner kan også være et nyttig virkemiddel i arbeidet med å snu fra et defensivt til et offensivt image. Nå også veldig stolt produsent av Næringsforeningens magasin Markant. Krysspress AS Grønnegata 3/5 Postboks 724, 9257 Tromsø Tlf.: postmottak@krysspress.no Fiktive senger Vårens nyhete Tar vare på Tromsøs øyne Magnus Jacobsen startet byens første optikerforretning i Fortsatt tar familien vare på Tromsøs øyne, med det nyeste innen innfatninger og kontaktlinser. Optikus Magnus Jacobsen flytta forretningen til Fr. Langesgt. 20 på 50 tallet, få meter fra Rødbankens okerrøde vegger. Og bedriften har bestandig vært å finne i Tromsø sentrum. Den er fremdeles familieeid, og de har erfart at ingenting kommer ut av en bedrift, som ikke er lagt i den. I dag er vi tre fagutdannede optikere, og to av oss har mastergrad i optometri. I tillegg har vi én som er utdannet fargeveileder og flere dyktige medarbeidere, forteller daglig leder Toril Jacobsen, tredjegenerasjons optiker som selv har mastergrad i optometri. Kunsten er å enes om hva som skal inn forteller Jacobsen, i det hun definerer deres strategi: Vi skal drive ekstrem service, være løsningsorienterte, ha respekt for individet, være kreative, og engasjerte. Lokal profil Bedriften er tilknyttet Norges Optikerforbund, og er en del av innkjøps-kjedehuset Optikk Norge AS. Vi fokuserer på en lokal profil, konstaterer Jacobsen. Derfor satser bedriften på annonsering i lokalavisene for kortvarige tilbud, utsendelser av DM for større kampanjer, og sponsing av idrettslag som Tromsø Storm. I tillegg holder de to brillekvelder i året, der nye og gamle kunder får kose seg med de nyeste brillestilene. Skreddersydde bedriftsavtaler for levering av databriller er en del av det vi tilbyr, samt gode studentrabatter, reklamerer Jacobsen. Z-OPTIKK Jacobsen Fr. Langesgt.20, 9008 Tromsø Telefon E-post: tromso@z-optikk.no Mulighetenes landsdel Vi er helt klart et selskap som er betydningsfullt for Tromsø, og vi representerer mange av byens arbeidsplasser. Som selskap bidrar vi til verdiskaping og sysselsetting ut over vår egen virksomhet, forteller administrerende direktør Truls Mølmann. Kompetente og motiverte medarbeidere har posisjonert Barlindhaugkonsernet fra Tromsø som del av den nasjonale satsningen på nordområdene. Vi har i lang tid prioritert utvikling av vår kjernekompetanse fremfor vekst, med en solid økonomi koblet med mulighetene vi ser i nord, danner utgangspunktet for den veksten Barlindhaugkonsernet nå er inne i, forteller Mølmann. Ledende kraft Barlindhaug AS er morselskap i et konsern med fem heleide datterselskaper, alle med hovedkontorer i Tromsø. Det siste året har vi for alvor blitt klar over at vi lever i mulighetenes landsdel, Truls Mølmann. Barlindhaugkonsernet har også en visjon om å være en ledende kraft i utviklingen av Nordnorsk næringsliv, og vi har da også hele landsdelen som geografisk nedslagsfelt, sier Mølmann. Allianser Vår største styrke er vår egen kompetanse, men våre største suksesser har vi oppnådd i allianse med andre aktører. Dette gjelder alle deler av konsernets virksomhet, både rådgivning, eiendomsutvikling og entreprenørvirksomhet, fortsetter han. Av deres 165 ansatte, har rundt 100 utdanning fra høyskole og universitet, helt opp på doktorgradnivå. Dette gjør at kreativiteten er stor samtidig som våre ansatte også krever større utfordringer og karrieremuligheter. Det at konsernet er ansatteid tror vi bidrar til å motivere og gi et genuint ønske om å lykkes og skape noe sammen, forteller han. Utvikling Utvikling handler for Barlindhaug om å skape noe nytt samtidig som vi å betrakte etablerte forretningsmuligheter på nye måter. Boligbygging har vært en hovedaktivitet i Barlindhaugkonsernet siden årtusenskiftet og vil også være en av deres kjernevirksomheter de nærmeste årene. Samtidig møtes petroleumsvirksomheten i Barentshavet med stor optimisme. Vi utvikler kontinuerlig våre egne konkurransefortrinn, og satser for eksempel betydelige midler på forskning knyttet til kald klimateknologi, samtidig som vi har knyttet bånd over landegrenser til andre kompetansemiljøer, spesielt i Russland, avslutter Mølmann. Barlindhaug AS, Sjølundveien 2 Postboks 6154, 9291 Tromsø Telefon E-post: firmapost@barlindhaug.no 32 33

18 MEDLEMSPRESENTASJONER Nøkkelen til internasjonal handel Troms Handelskammer er del av en bransjeuavhengig serviceorganisasjon som arbeider lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å legge forholdene til rette for internasjonal handel og næringsutvikling. Handelskammeret ble opprettet for å ivareta og fremme Troms fylkes kommersielle interesser, forteller direktør i Troms Chamber of Commerce and Industry og Næringsforeningen i Tromsøregionen, Grete Kristoffersen. Næringsforeningen i Tromsøregionen ivaretar alle funksjoner for Troms Handelskammer. Handelskamrene, eller Chambres of Commerce, er den største private organisasjonen på verdensbasis. Muligheter for bedriftene i Troms Handelskamrene er mindre kjent i Norge enn i våre naboland, og det ønsker samtlige handelskamre i storbygruppen å gjøre noe med, forteller Kristoffersen. Internasjonalt er Chamber of Commerce det viktigste og mest naturlige koblingspunkt for bedrifter som vil gjøre forretninger med utlandet. For tiden gjennomfører vi flere store internasjonale prosjekter i regi av Handelskammeret, fortsetter Kristoffersen. Troms Handelskammer har også enerett til å utstede flere internasjonale dokumenter. Vi utfører en del spesialtjenester som forretningsdrivende må ha for å føre varer inn og ut av andre land, avslutter direktøren. ANNONSE Troms Handelskammer kan bistå med blant annet: 1. Legalisering av opprinnelsesbevis, fakturaer, prislister, erklæringer o.l. 2. Utstedelse av A.T.A. Carnet. 3. Spørsmål i forbindelse med eksportdokumenter, viseringer og utstedelse av carneter. 4. Kontaktformidling. For mer informasjon og søknad om ATA-carnet, les mer på Søknad om ATA-carnet Næringslivets Hus lokaler i sentrum! Næringslivets Hus har flotte lokaler som kan leies på dagtid, kveldstid og i helger. Våre møterom er godt egnet som arena for kunnskap og debatt, kurs og konferanser, mindre møter og større sosiale arrangement. Vi har følgende lokaler å tilby: «Håndtverkeren» møterom for 15 stk. «Macksalen» festlokale for 60 stk. «Salongen» finstue for 15 stk. «Kammerset» eksklusivt for 6 stk. på dagtid Gunstige priser til Næringsforeningens egne medlemmer! ANNONSE Troms Handelskammer - Troms Chamber of Commerce and Industry Grønnegt. 83 Postboks Tromsø Epost: firmapost@tromso-chamber.no Web: Kontakt med oss på tlf eller firmapost@nftr.no Godt utvalg av årets solbriller! Fleksible forandringer Det skjer så masse spennende innen byggevarer, og vi vil yte den beste servicen og tilby de beste varene til både bedriftskunder og privatkunder, forteller Odd Harald Eriksen fra Neumann Bygg AS. Neumann Bygg AS i Tromsø er Nord- Norges største enkeltstående byggevarehus, og har i dag 60 ansatte. I 1999 åpna vi vår nye butikk på Stakkevollveien. Vi ser at kundene kan mer og ser seg om lenger før de pusser opp og gjør endringer på hus og fritidsbolig, sier Eriksen. Ikke minst har bruken av ferdig malte produkter hatt en veldig økning. Neumanns virksomhet er del av konsernet DT Group med base i Danmark, som er Skandinavias største byggevaredistributør. Dermed har vi leverandører over hele Nordkalotten i tillegg til våre norske hovedleverandører, noe som gjør oss mer fleksible når det svinger litt her hjemme, sier Eriksen. Riktige varer til rett tid Vi skal sørge for at alle våre kunder får de byggevarene de ønsker, når de ønsker det, sier Eriksen. Neumann Bygg AS er aktivt med i Interesseforeningen Stakkevollvegen Sjøfront. Dette har vært bedriftens mål, helt siden den opprinnelige Tromsø Materialhandel ble Neumann Bygg i Vår største utfordring som byggevareforretning, er å stadig forbedre logistikken på vareflyten fra produsenten til sluttkunden. I butikken for privatkundene må vi ha varene tilgjengelig der og da, mens på byggeplassene må varene leveres i tråd med framdriften, forteller Eriksen. Neumann Bygg AS Stakkevollveien 15, Postboks 2233, 9268 Tromsø Telefon E-post: tromsoe@neumannbygg.no 34 35

19 MEDLEMSPRESENTASJONER Endelig i Tromsø Lørdag 10. desember 2005 åpnet Datakjeden sin til nå ferskeste filial. De er Norges største rendyrkede spesialkjede innen salg av dataprodukter, med både butikkutsalg og internettportal. Foto: Al Bertsen I dag har kjeden syv butikker, men det planlegges enda flere, forteller daglig leder Thomas Nordtømme i Datakjeden Tromsø AS. I den 160 kvadratmeter store butikken på Prostneset i Tromsø, kan kundene handle dataprodukter de til nå bare har kunnet anskaffe seg over internett. Både bedrifter og private er velkommen til oss. Vi ser at vi har varer som ingen andre har her i byen, og som de tidligere bare fikk kjøpt på nett, forteller Nordtømme, før han legger til: Våre produkter er priset på lik linje som internettforhandlerne, men siden kunden henter varene i butikken tilkommer det ingen porto. Tekniker Datakjeden leverer ikke bare produkter, men utfører service på det meste innen data. Vi har eget verksted og egne teknikere, i samme lokaler som butikken. De utfører både reparasjoner og bygger skreddersydde løsninger for våre kunder, forteller Nordtømme. Datakjeden kom til Tromsø med et litt annet konsept en de tradisjonelle nettbutikkene. Her får du en lokal butikk og mennesker å forholde deg til, med god service og et bra verksted, avslutter Nordtømme. Visste du at Avinor også har Møteromsutleie Dutyfreesalg, ankomst og avgang Brannkurs for næringsliv og private på Tromsø lufthavn? Ingen oppdrag er for store og ingen er for små Mobilkran Transportoppdrag Kranoppdrag/ Bil til 12 m stål personkorg Varehotell Sidelastere 40 fots containere Velkommen innom! Fra v.: Eivind Hunstad, Pål Cato Ovesen og Thomas Nordtømme Datakjeden Tromsø AS Roald Amundsens plass 1, 9008 Tromsø Telefon tromso@datakjeden.no Datakjeden AS eies av ansatte i Datakjeden, men 35% av aksjene eies av Komplett ASA som er Nordens største e-handelsselskap Tlf Fax Tlf Fax Kontor E-post: hm@hmkt.no ANNONSE Lundblad Media AS er en av Nord-Norges ledende grafiske bedrifter, og vi er stolte av å være byens eneste grafiske totalleverandør. Vi har alle tjenester samlet i eget hus, som gjør det enkelt å få koordinert dine jobber. Vi er 25 dyktige og engasjerte medarbeidere, og har det mest moderne utstyret på markedet. Vi besitter en betydelig og tverrfaglig kompetanse etter 33 års drift, og er en solid bedrift med godt renommé. Besøk oss gjerne og se hele prosessen ved produksjon av trykksaker! Vi kan hjelpe til med trykksakens ulike stadier: idé tekst design foto/scanning trykk digitaltrykk ferdiggjøring adressering distribusjon webløsninger Vi takker Næringsforeningen i Tromsøregionen for oppdraget med å produsere byens nye kvalitetsmagasin, som vi fikk i sterk konkurranse med bedrifter både i og utenfor vårt lokalområde. Vi ser fram til et fruktbart samarbeid! Håndverkerv. 1 Postboks TROMSØ Telefon Faks lundblad@lundblad.no Velkommen til Mack-Ølets Venner! Mack-Ølets Venner har i dag nesten 9000 venner fra hele verden. Mack-Ølets Venner ble etablert i 1988 med et tydelig formål: Å fremme Nordnorsk humor og kultur. Næringsforeningen har i dag sekretariatsansvar for blant annet Mack-Ølets Venner, og styret utdeler årlig et stipend til personer som har bidratt til å fremme nettopp Nordnorsk humor og kultur. Den aller første prisen ble delt ut i Den gikk selvsagt til Arthur Arntzen, i fellesskap med NRK Troms. Unik gave Mack-Ølets Venner er ikke den eneste sådanne forening i verden eller landet. Det er en god tradisjon med å etablere ølklubber og venneforeninger mange steder. Vi mener dette er en tradisjon som virkelig bør opprettholdes. Og det skal ikke mye til for å menge seg med denne venneforeninga. Vi mener selvsagt det er en glimrende gaveidè til ansatte og forretningsforbindelser: Du betaler en engangskontingent på hundre kroner, men du får både diplom, medlemskort og pin, samt anledning til å møte på generalforsamlingen. Mack-Ølets Venner Sekretariatet: Mack-Ølets Venner, Næringslivets hus 2 etg. Tlf , fax Hjemmeside: Når smaker Mack-øl best? Hver gang! Kjøp medlemskap til dine ansatte eller forretningsforbindelser. 100 kr. engangsgebyr! 36 37

20 MEDLEMSPRESENTASJONER J.M.Hansen AS ble etablert i 1925, og er i dag en av de største bedriftene i elektrobransjen i Nord-Norge. Vi er en totalleverandør av utstyr og tjenester innen de ulike deler av bransjen. J.M.Hansen AS er et familieeid aksjeselskap med 150 ansatte. Hovedkontoret ligger i Tromsø, og bedriften er representert med installasjonsavdelinger på Storsteinnes og Svalbard, samt maritim avdeling i Tromsø og i Murmansk. I Tromsø har vi i tillegg to Expert-butikker og vårt eget serviceverksted. Vi leverer et bredt spekter av tjenester som omfatter alt av elektriske installasjoner i boliger, næringsbygg og industri, samt i alle typer fartøyer. Til disse områdene leverer vi også alt av elektrisk og elektronisk utstyr. I våre butikker tilbyr vi alt av elektriske produkter til hjemmet eller bedriften, og i tillegg kan vi ta service og reparasjon av slike produkter. Vi har spesialisert oss på belysning og i vårt showroom har vi noe for enhver smak, og litt utenom det vanlige! Næringseiendom Tett på markedet TROMSØ TRONDHEIM BERGEN HAUGESUND STAVANGER KRISTIANSAND TØNSBERG FREDRIKSTAD MOSS EiendomsMegler 1 Næringsmegling i Tromsø har hele Nord-Norge som markedsområde. Vi har over 25 års erfaring med eiendomsmegling. I 10 år har vi hatt egen avdeling for næringsmegling i Tromsø. Det siste året hadde vi gleden av å gjennomføre salg og utleie av 22 næringseiendommer. Her er noen av dem: TROMSØ STORGATA 48 TROMSØ STAKKEVOLLAN FORRETNINGSSENTER NARVIK KONTORBYGG I SENTRUM TROMSØ BREIVIKA SENTER Ring oss for små eller store oppdrag! Vi regner gjerne tilbud! Storgata 56, 9008 Tromsø Telefon , faks: firmapost@jmhansen.no, TROMS FYLKES DAMPSKIBSSELSKAP ANS STAKKEVOLLAN SENTER POSTEN NORGE SPAREBANKEN NORD-NORGE HARSTAD HARSTAD TELEHUS SVOLVÆR TORGET 1 SØRREISA BANKBYGG SØRREISA ALTA ALTA TELEHUS Bli medlem! Næringsforeningen vil bidra til å gjøre Tromsøregionen til en attraktiv og godt tilrettelagt region for næringsdrivende innen en bredde av bransjer. Næringsforeningen skal ivareta medlemmenes interesser gjennom å sette viktige næringspolitiske saker på dagsorden, og bidra med nyttig og tidsriktig kunnskap og informasjon. Nettverket av bedrifter og samarbeidspartnere preges av et godt miljø, og møtes jevnlig på faglige og sosiale arrangementer. TELENOR SPAREBANKEN NORD-NORGE SPAREBANKEN NORD-NORGE TELENOR TROMSØ SJØGATA 31/33 - SEKSJONER SETERMOEN KONTORBYGG TROMSØ KONTORBYGG I TROMSØ SENTRUM TROMSØ INDUSTRIEIENDOM - POMORANLEGGET Navn på firma: Postadresse: Ønsker du medlemskap/ informasjon om Driftig Sentrum Besøksadresse: Telefon: Telefax: Telefax: E-post til kontaktpersoner: Hjemmeside: Antall ansatte: Bransje: Underskrift / dato: Årskontingent 1-10 ansatte 2.850, ansatte 4.900, ansatte 9.000,- Over ,- Foreninger/lag o.l ,- SPAREBANKEN NORD-NORGE SKIFTE EIENDOM STATOIL NORGE AS BARENTS VANNA AS Vi takker våre oppdragsgivere og kunder for godt samarbeid. Benytt vår kompetanse og innsatsvilje. Kontakt oss gjerne for tilbud og/eller referanser. Besøksadresse: Sjøgata 8 Post: 9298 Tromsø E-post: espen.martinussen@em1.no Kontakt siv.øk. Espen Martinussen Tlf Telefax Salg Utleie Søkeoppdrag Sale/lease-back Markedsvurdering Eiendomsutvikling Rådgivning Postboks 464, 9255 Tromsø - firmapost@nftr.no elektronisk innmelding: