Maritim medisin Grenseløs samfunnsmedisin

Transkript

1 Maritim medisin Grenseløs samfunnsmedisin Alf Magne Horneland Norsk senter for maritim medisin 07. Mai A M Horneland 1

2 A man is a man is a man Anthroposentrisk syn Mennesket bruker omgivelsene for sitt formål Anthropologisk syn Mennesket er et produkt av omgivelsene Medisinsk syn Mennesket er påvirket av omgivelsene Omgivelsene påvirker i sterk grad medisinske avgjørelser A M Horneland 2

3 HAV 360 mill km 2 > 70 % av jordens overflate 1,35 * m 3 water Over 97 % av hydrospheren Utenfor rekkevidde Muligheter for legehjelp MEDEVAC-muligheter SJØFOLK ER OVERLATT TIL SEG SELV A M Horneland 3

4 AIS/GPS-tracking skip 2009 Journal of the Royal Society: Interface A M Horneland 4

5 VOS-skip 6. mai 2012 kl 14:34 VOS = Voluntary Observing Ship Ca 4000 skip er med Ca 1000 rapporterer daglig A M Horneland 5

6 AIS og GPS A M Horneland 6

7 Avstand 4854 NM uker i sjøen 7673 NM uker i sjøen Helikopterrekkevidde NM A M Horneland 7

8 Min båt er så liten og havet så stort Uanfor rekkevidde av - ambulanse - helikopter - fiberkabel Lang tid til hospitalisering er mulig: - Mer konservativ behandling - Rett behandling på land kan bli feil til havs - Feil behandling på land kan bli rett til havs Over sjømenn på Norsk-flaggede skip på et hav som er 1100 ganger så stort som Norsk fastland. 1,5 millioner sjøfolk i handelsfllåten, over 30 millioner fiskere og? militære sjøfolk A M Horneland 8

9 En appendicitt er en appendicitt er en appendicitt Antibiotika og Fowlers leie på havet Kirurgi på land Medisinsk behandling kan være ganske annerledes for denne gruppen A M Horneland 9

10 H A V H Helse Austafor Aust og Vestafor Vest A M Horneland 10

11 Helse Austafor Aust og Vestafor Vest Hva er «HAV»? Kommune? Fylke? Helsergion? Stat? Uansett er det et område med INNBYGGERE: 1,5 mill ( under norsk ansvar) AREAL: km 2 Befolkningstetthet: 0,004 (0,0002) pers/km A M Horneland 11

12 Vær Sjøsyke bortimot uunngåelig Medisinsk u.s. er vanskelig Medisinsk beh. er enda vanskeligere Med.utstyr må tåle belastninger som ikke er vanlig på land Været kan gjøre evakuering umulig selv innenfor rekkevidde av helikopter, skip eller havn A M Horneland 12

13 Spesielle risiki Sikkerhetsrisiko Beskyttelse Militært? Vepnet mannskap? Fangenskap PTSD Familier hjemme Samfunnsøkonomi Kriminalitetsbekjempelse Forsyningskjeden A M Horneland

14 Tropene: Klima Splenectomi, nyrestein, nephrectomi, adaptering Arktis: Adaptering, Raynauds, kuldeagglutinasjon, etc A M Horneland 14

15 Drikkevann A M Horneland 15 Reverse osmosis water maker for ships

16 Smitte og karantene 14. århundre PEST 19. århundre KOLERA : Mer enn 100 epidemier som er assosiert med skipsbåren smitte (Rooney et al 2004). Handelsflåten (2011): skip Amerikansk cruise-industri: 13,8 mill passasjerer i 2009 Militære fartøyer med store besetninger Quarantine: 1377 Venezia og Rhodos. Infeksjoner: Legionellose Influenza Typhoid feber Salmonellose Viral gastroenteritt Enterotoxisk E Coli Shigellose Cryptospiridose Trichinose A M Horneland 16

17 Fumigation Tidligere: Hydrocyanide acid Ethylene dichloride Carbon tetrachloride Fra Methyl bromide Hydrogen phosphide A M Horneland 17

18 International Ships I A D C E H B K J G F A = Shipowner B = Flag state C = P&I Club D = Hull Club E = Agent F = Crew nation G = Crew nation H = Crew nation I = Port of embarkation J = Port of destination A M Horneland 18

19 Land som tilbyr bekvemmelighetsflagg i følge ITF Bekvemmelighetsflagg Følgende land har siden 2003 blitt listet som land med flagg som benyttes som bekvemmelighetsflagg. Antigua og Barbuda German International Ship Register GIS Mauritius Bahamas Gibraltar Mongolia Barbados Honduras Myanmar Belize Jamaica De nederlandske Antillene Bermuda Komorene Panama Bolivia Libanon São Tomé og Príncipe Kambodsja Liberia Saint Vincent og Grenadinene Caymanøyene Luxemburg Sri Lanka Kypros Malta Tonga Ekvatorialguinea Marshalløyene Vanuatu A M Horneland

20 International Transport Workers Federation: Report June 2006 organiserer sjøfolk over hele verden, gjennom tilsluttede nasjonale organisasjoner. har arbeidet med sjøfolks interesser sidan arbeider for bedre arbeids- og levevilkår for sjøfolk, uavhengig av flagg og nasjonalitet A M Horneland 20

21 Maritim-medisinske instrumenter TILTAK Sterkere nasjonale krav? RESULTAT UTFLAGGING Bilaterale avtaler? UTFLAGGING Europeiske forordinger? UTFLAGGING Internasjonale forordinger? EFFEKTIVT! A M Horneland 21

22 ILO-IMO International Guidelines for Medical Examinations of Seafarers Helsekrav i dag: Flaggstater P&I Clubs (forsikringsselskaper) Rederier Bemannings-organisasjoner Opprinnelsesland (f.eks. Filippinene) Sjømannslegegodkjenning? Global kvalitetssikring IMHA Quality A M Horneland 22

23 Vårt viktigste nettverk: International Maritime Health Association A.M.Horneland

24 24

25 Hva er maritim medisin? Helsemessig utvelgelse Opplæring av sjøfolk i medisinsk behandling Skipsmedisin Skipsmedisinsk utstyr Telemedisinsk assistanse Assistanse til havs Søk og redning Havnehelsetjenester Repatriering av syke sjøfolk Sjøsikkerhet og menneskelig faktor Arbeids- og levevilkår 24 timerssamfunnet Ship Sanitation Helseopplysning og helsefremmende tiltak Internasjonal tilnærming og internasjonal regulering Utdanning av helsepersonell Forskning A M Horneland 25

26 Akuttmed Allmennmedisin Arbeidsmedisin Samfunnsmedisin Maritim medisin Infeksjonsmed Andre spesialiteter Forskning Seleksjonsmed A M Horneland 26

27 Maritim medisin er samfunnsmedisin Det handler om å etablere system for helsetjenester til små, isolerte samfunn som flytter seg over havet hele tiden. helseovervåkning og registrering av sykdom/skade målrettede grupperettede tiltak basert på epidemiologisk evidens ALT må skje i en internasjonal kontekst Det er ikke mulig å oppnå særlig mye ved ensidige norske tiltak Denne delen av samfunnsmedisinen er både grensesprengende og grenseløs A M Horneland 27

28 ET EKSEMPEL: SKIPSSIKKERHET A M Horneland 28

29 Full City : Foreløpig rapport fra havarikommisjonen SHT s konklusjon: 1. Undersøkelse og analyse av fartøyets ankerarrangement 2. Kommunikasjon og samarbeid mellom fartøyet, Brevik trafikksentral og andre 3. Undersøkelse og analyse av fartøyets og rederiets sikkerhetsstyringssystem deriblant de deler som er relevante for handlemåtene både før og etter skipet begynte å drive A M Horneland 29

30 Crete Cement Losen manglet søvn Styrmannen var for opptatt til å navigere Skipet ikke vanntett nok The Human Factor A M Horneland

31 MS Kongsvaag Styrmannen sovnet Matrosen satte på kaffe The Human Factor A M Horneland 31

32 Årsakene The Human Factor Navigasjonsfeil 90 Sovnet på vakt 61 Vurderingsfeil 48 Fellesnevner: Handlingsfeil Feilen og ansvaret ligger hos individet. 13 Andre omstendigheter 13 Fulgte ikke prosedyrene 12 Feil skipsled 2 For stor fart 1 Totalt A M Horneland 32

33 Årsakene bak årsakene The Human Factor Handlingsfeil Bedømmelsesfeil Planleggingsfeil Redusert årvåkenhet Manglende overvåkning Ensomhet, monotoni og kjedsomhet Fellesnevner: Individfeil eller systemfeil? Fatigue A M Horneland 33

34 Årsakene bak årsakene bak årsakene The Human Factor Handlingsfeil Misforståelse og feiltolkning. Planleggingsfeil Lav bemanning, tidsnød, for mange oppgaver? Redusert årvåkenhet Virkelig? Eller redusert synskapasitet? Manglende overvåkning For mye å holde på med? Bedømmelsesfeil Informasjon ikke formattert for menneskelig bedømmelse? Ensomhet, monotoni og kjedsomhet Lav bemanning? Fatigue Overbelastning Feil skiftregime Ikke tatt hensyn til menneskets begrensninger? Fellesnevner: Systemfeil mer sannsynlig enn individfeil Teknologien må ta hensyn til menneskets begrensning A M Horneland 34

35 Den greske slagkrysseren Georgios Averof gjorde tjeneste i A M Horneland 35

36 A M Horneland 36

37 Skipshygiene Drikkevann Badevann Ballastvann Mat Avfallshåndtering Vektor- og reservoirkontroll Smittebegrensning A M Horneland 37

38 ARBEIDS- OG LEVEVILKÅR: 24-timers samfunnet 1 år om bord uten å være på land? manns besetning Adskillelse fra nærmeste Kulturkollisjoner Språkvansker Klimaforskjeller Velferd? Kost? Fysisk aktivitet? Psykisk belastning? OG SKIPET ER ALDRI I SIN «HJEMMEHAVN» ARBEIDSMILJØLOVEN GJELDER IKKE I «HAV» A M Horneland 38

39 Verktøy i maritim medisin FORA FOR SAMHANDLING FN-organer IMO (repr. SDIR) ILO (repr. SDIR) WHO (repr. HDIR) Arbeidslivsorganisasjoner ITF ISF Profesjonelle org. IMHA PRODUKT AV SAMHANDLING Konvensjoner Veiledninger Anbefalinger Minimumsstandarder Sirkulærer EU-direktiver Havnestatskontroll Flaggstatskontroll A M Horneland 39

40 Evidence er sparsom Vi mangler i stor grad Epidemiologiske studier blant sjøfolk Cost-efficiency analyser Cost-effectiveness analyser Cost-benefit analyser A M Horneland 40

41 STATUS MARITIM MEDISIN I NORGE A M Horneland 41

42 NSMM Rådgivning Publikasjoner Textbook of maritime medicine Medisin om bord Ship medical facilities DVD i medisinske behandlingsprosedyrer Handbook for medical examiners Tidsskrift International maritime health Nettverksarbeid: IMHA Radio Medico Norway Kurs og konferanser GRK i mar med NSHC Medisinsk behandling Forskning Losprosjektet Synsprosjektet Støyprosjektet Telemedsinprosjektet Yrkesskade/sykdomprosjektet A M Horneland 42

43 International Maritime Health Det eneste engelskspråklige, indekserte, vitenskapelige tiddskriftet i verden NCMM samarbeider med IMHA og PSMTM om utgivelse A M Horneland 43

44 International Maritime Health A M Horneland 44

45 Læremidler fra NSMM Medisinsk behandling Lærebok for sjøfolk 2005 DVD med medisinske behandlingsprosedyrer 2007 Engelsk utgåve av Medisin om bord, 2008 A M Horneland 45

46 Textbook of maritime medicine http//: Første internasjonale lærebok fra Haukeland Universitetssykehus Eneste internasjonale lærebok i maritim medisin for helsepersonell Utgitt av NSMM Europeisk redaksjon Forfattere fra hele verden Internett Gratis Dynamisk Social networking Aksel Schreiner Published A M Horneland 46

47 Kurs og konferanser Grunnkurs i Maritim medisin Videregående kurs i maritim og dykke-medisin (planlagt) Medisinsk behandling ombord Avanserte kurs i maritim medisin Beskyttelse mot kjemisk helsefare Ledelse og administrasjon Sjøhelsekonferansen NSHC 2012 Maritime Labour Convention Flag state implementation 2013 (Seleksjonsmedisin?) A M Horneland 47

48 SJØHELSEKONFERANSEN A M Horneland 48

49 NSHC 2012 Maritime Labour Convention Implementation in different flag states Marshall Islands Liberia Isle of Man Cyprus Norway Medical standards for PEMEs Quality assurance for medical examiners STCW-F Convention A M Horneland 49

50 NSHC A M Horneland 50

51 Rådgivning Myndigheter: Sjøfartsdirektoratet Helsedirektoratet Kystverket Havarikommisjonen DNV Næring Rederier Rederi-organisasjoner (ISF) Arbeidstakere Sjømannsforb Sjøoff.forb. Mask.forb. FFFS Enkeltpersoner Sjømannsleger Andre A M Horneland 51

52 Hva vi gir råd om Skipsmedisin og medisinsk utstyr ombord Ship medical facilities (sykelugar/skipshospital) Maritim telemedisin Arbeidsmiljø (fysisk, kjemisk, psykologisk) Helserisikovurderinger (Gulfen) Seleksjonsmedisin (Fagnemnda) Undervisning/opplæring A M Horneland 52

53 Forskning og utvikling Under gjennomføring Under planlegging Losprosjektet Arne Ulven Kystverket Synsforskning Vlihelm Koefoed Grieg Foundation Loss of licence A M Horneland Oljearbeidernes Sosiale Ordninger (OSO) Ny Radio Medico A Tveten Støyprosjektet Bente Moen Rederihelsetjeneste Oppfølging etter Sleipner Støttegruppen for overlevende og etterlatte Helsedirektoratet Yrkesskadeprosjektet ITF, IMHA, India-Filippinene A M Horneland 53

54 Radio Medico Norway Telemedical Maritime Assistance Service (TMAS) A M Horneland 54

55 Hjemmel Forskrift om skipsmedisin ILO R-106 (1958) ILO C 164 (1987) EU Dir 92/29 (1992) Res. Msc. 70(69) 1998 Msc. Circ 960 (2000) SOLAS STCW SAR UN Law of the Sea MLC A M Horneland 55

56 Fagleg innhald oppsummerte krav Systemkrav 24 timers service Spesialistråd Gratis uansett flaggstat Tilgjengelig gjennom radiostasjonene og satellitt Optimal bruk av kommunikasjonsteknologi Bruk av International Medical Guide for Ships, og International Code of Signals Legane som gir råd skal vera kjent med maritim medisin og øvd i å rettleia sjøfolk om behandling ombord Tilnærma like godt behandlingstilbod som på land Krav til journalføring A M Horneland 56

57 Radio Medico Norway Legen ut til pasienten A M Horneland 57

58 En kjede er ikke sterkere enn det svakeste ledd Ship Crew TMAS Trade area Ship Hospital Medicine Chest Communication equipment Fitness standards Education Training - skills Experience Availability Equipment Doctors Experience Risks Distances Medevac Diversions Harbours JRCCs Outcome A M Horneland 58

59 Efficiency Effectiveness Benefit Behov Ressurser Ressursbruk Resultat Nytte Verdinormer A M Horneland 59

60 Hva er samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er vitenskapen om og deltagelse i samfunnets organiserte anstrengelser for å sikre at samfunnets ressurser gir størst mulig trivsel og helsegevinst for flest mulig mennesker. Anders Smith A M Horneland 60

61 Hva er maritim samfunnsmedisin? Maritim medisin er vitenskapen om og deltagelse i det internasjonale samfunnets organiserte anstrengelser for å sikre at fellesskapets ressurser gir størst mulig trivsel og helsegevinst for sjøfolk og fiskere på alle hav. Maritim medisin er grenseløs og må være grensesprengende for å virke. Alf Magne Horneland A M Horneland 61

62 HAV Norges største helseregion En helseregion uten grenser A M Horneland 62