Listeriose Geit 7 8 Svin1

Transkript

1

2 VETERINÆRSTATISTIKK RETTELSER Tekst: Side 7, linje 5 nedenfra star: 3 og 4, skal være: 4 og 5. fl, Kap. III, linje 4 nedenfra står: tabell 9, skal være: tabell 0 0, forspalten står: A 7 Miltbrann, skal være A 6 Miltbrann Tabeller: Ar Side Dyreslag Står Skal være Tab. 6 ) Sjukdom: Tilfelle: 96 4 Kverke Hest 4,, t 3 Lungesjuke r, fl 7 Ondartet katarrfeber., n I, 8 " klauvsjuke Sau Paratuberkulose Rev Trikinose "Andre dyr" Klauvlidelser FjOrfe Kverke Hest,, q 7 Ondartet katarrfeber,, !I I? Paratuberkulose Svin 3 Trikinose "Andre dyr" Kverke Hest Blodsugende midder Fjørfe i 5 Akutt rodsjuke Kastrasjon ^ Tab. 8 Tab 0 ) Kontrollerte slakt: Godkjent til folkemat Rein Årsak Trommesjuke Fjørfe 875 :, it Tuberkulose Listeriose Geit 7 8 Svin It Trommesjuke Geit 3 fl Svin ) I tabell 6 dessuten: Alle tilfelle av sjukdom nr. Skal være sjukdom nr 37 Smittsom streptokokkmastitt, hest, svin, hund 38 Andre mastitter 4 Bremsebyller, hest, svin, hund 4 Andre tilfelle 58 Myoglobinuri, storfe 57 Hzemoglobinuri 66 Enzootisk magetarmbetennelse, fjorfe 65 Magetarmkatarr ) I tabell 0 dessuten: Tilfelle av Skal være FOdselsanomali, fjørfe "Andre årsaker"

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 47 VETERINÆRSTATISTIKK VETERINARY STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 969

4 GRØNDAHL & SØN, BOKTRYKKERI, OSLO

5 Forord Veterinærstatistikken ble tidligere utarbeidd av Veterinærdirektøren. Den ble offentliggjort i publikasjonen Veterinærvesenet, som gikk inn i serien Norges offisielle statistikk. Statistisk Sentralbyrå har nå overtatt bearbeidingen og publiseringen av veterinærstatistikken. Denne publikasjonen, som omfatter årene er utarbeidd i samråd med Veterinærdirektoratet, hvor også en del av tekstavsnittet er utarbeidd. Statistikken er stort sett som i tidligere utgaver av Veterinærvesenet, men tabelldelen er noe endret og enkelte tabeller er sløyfet. En tabell med fylkestall for behandlede sjukdomstilfelle i årene foreligger i offsettrykk og kan fås ved henvendelse til Byrået. Konsulentene Alfred Gustafson og Audun Loen har stått for arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 4. januar 969. Odd Aukrust Norvald Ones

6 Preface Veterinary statistics were previously compiled by the Office of the Director of Veterinary Services and published in the publication Veterinærvesenet (Veterinary Services) in the series Norway's Official Statistics. The compilation of the veterinary statistics has now been transferred to the Central Bureau of Statistics. The present publication covering the years has been prepared in cooperation with the Directorate of Veterinary Services. The publication contains mainly the same statistics as previous issues. The publication has been prepared under the supervision of Mr. Alfred Gustafson and Mr. Audun Loen. Central Bureau of Statistics, Oslo, 4 January 969. Odd Aukrust Norvald Ones

7 Innhold Side LInnledning , IL Sjukdomsstatistikk M. Offentlig kjøttkontroll IV. Annen statistikk , Sammendrag på engelsk , Tabellregister,.. 4 Vedlegg. Smittsomme dyresjukdommer i gruppe A Smittsomme dyresjukdommer i gruppe B Sjukeliste for veterinærenes årsmelding Tidligere utkommet Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden. januar Standardtegn Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Null

8 Contents Page I. Introduction II. Animal diseases III. Public meat inspection IV. Other statistics,....,., English summary.,,.,.,... Index of tables. 5 Appendices. List of infectious animal diseases, group A.....,.,,.. 5. List of infectious animal diseases, group B List of animal diseases in the annual veterinary reports Previously issued Publications issued by the Central Bureau of Statistics since January Explanation of Symbols. Category not applicable.. Data not available Nil

9 7 I. Innledning Veterinærstatistikken omfatter statistikk over sjukdomsforekomster og statistikk over den offentlige kjøttkontroll. Lov om veterinærer av 0. desember 948 pålegger alle veterinærer å gi melding om sin virksomhet til de veterinære myndigheter. Lov om tiltak mot dyresjukdommer (Husdyrloven) av 8. juni 96 gir Kongen myndighet til å bestemme hvilke sjukdommer som kommer inn under loven, og Landbruksdepartementet bestemmer hvilke tiltak som skal settes i verk. Lov om slakterier, kjøttindustri og offentlig kjøttkontroll m. v. av. april 957 gir bestemmelser om den offentlige kjøttkontroll. Også her er det Landbruksdepartementet som gir nærmere regler og forskrifter om gjennomføringen. IL Sjukdomsstatistikk (Tab. 6) Med hjemmel i Husdyrloven av 96 ble det ved kgl. res. av 9. mars 965 bestemt hvilke sjukdommer loven skal omfatte og hvorledes de skal grupperes. Landbruksdepartementet fastsatte 30. juni samme år bestemmelser om hvordan disse sjukdommene skal rapporteres. Noen sjukdommer skal rapporteres omgående (gruppe A), andre månedsvis (gruppe B). Utenom dette skal alle praktiserende veterinærer sende inn en årsoppgave over behandlede tilfelle av over 00 spesifiserte sjukdommer. En rekke av disse sjukdommene er også spesifisert eller dekkes av gruppebetegnelser på denne listen. Fullstendige lister over de sjukdommene som statistikken omfatter, er gitt i vedleggene, og 3. Sjukdommene er der nummerert i den rekkefolge de står på listene. I tabell 3 og 4 er tallene for de rapportpliktige sjukdommene gruppert etter dyreslag. Forekomster hos dyreslag der vedkommende sjukdom har liten betydning er ikke tatt med. For sjukdommer som ikke ble rapportpliktige før i 965, er det ikke gitt tall for tidligere år, da de rapporter som foreligger, trolig ikke er fullstendige. Sjukelisten som nyttes ved årsoppgavene, har vært uforandret Det er etter hvert blitt bedre muligheter for å stille sikre diagnoser og skille mellom sjukdomstyper. Det må tas hensyn til dette ved jamføring med eldre oppgaver. Det samlede omfang av veterinærenes sjukdomsbehandling økte fra om lag behandlede tilfelle i 890 til vel i 938, nær i 959 og vel million i 966. Økingen skyldes dels husdyrbrukets utsatte stilling under intensiv drift, men er også uttrykk for veterinærvesenets utbygging og betydning prosent av behandlingene gjaldt hest, storfe, sau og svin. Sett i forhold til dyretallet av disse husdyrslagene etter husdyrtellingene fra 907 og senere, har behandlingsfrekvensen for hest vært mellom 5 og 35 prosent

10 8 (i senere år ca. 0 prosent). For storfe og svin økte frekvensen fra ca. 6 prosent i 907 til om lag 40 i 966, mens tallet for sau Ate fra 0, prosent til 9 prosent. Statistikken for de enkelte sjukdommer viser at landet er fritt for en rekke ondartede smittsomme sjukdommer og at andre har avtatt i hyppighet. De tiltak som har bidratt til dette utbyggingen av veterinærvesenet, innførselskontroll og karantenebestemmelser, smitteutryddende tiltak, bruk av vaksiner m. v. gir denne statistikken få opplysninger om. For perioden 960 til 966 er det verd å merke at etter 30 års fravær brut svinepest (A 7) ut både i 960 (Vestfold), 96 (Vestfold) og 963 (Rogaland og Bergen). Utbrudd så tett på hverandre førte til at restriksjonene ble skjerpet. Etter det andre utbruddet forbød Landbruksdepartementet at skyller og annet avfall fra andres husholdninger eller av ukjent opprinnelse ble brukt til svinefôr uten at det ble grundig gjennomkokt. De angrepne besetningene var fôret med skyller. Med virkning fra. april 965 skjerpet departementet bestemmelsene slik at varmebehandlingen skulle skje i godkjente steriliseringsanlegg (mens «egne» skyller i det minste måtte kokes). Utbruddet på Jæren i 963 med tap av 584 griser i 6 besetninger voldte atskillig bryderi også diagnostisk, idet et noe snikende sjukdomsforløp nødvendiggjorde mange podningsforsøk. 30 griser ble brukt til dette formålet. Tuberkulose (A 8) framkalt av bovin og human type av bakterien er fra 965 behandlet som gruppe Asjukdom. Til de få tilfellene av slik tuberkulose, som er rapportert i perioden, er å merke at minst av de 6 storfebesetningene og alle 3 grisebesetningene etter all sannsynlighet fikk sin smitte fra mennesker. Siste tilfelle av bovin type forekom i 963, da en røkter overførte smitten til dyrene. Blant de mildere smittsomme dyresjukdommer, gruppe B, opptrådte 3 i denne perioden for forste gang i Norge. I 96 var det et utbrudd på Sørlandet av smittsom bronkitt (B 6) i en hønsebesetning, etter import av avlshaner fra, Danmark. Landbruksdepartementet gav derfor 6. juli 96 «Regler om spesifikke respirasjonssjukdommer hos fjørfe». Smittsom laryngotracheitt (B 33) hos lions ble påvist i en besetning i 965 og i noen flere i 966. Den har i Norge opptrådt i svært mild form sett i relasjon til det «klassiske» sjukdomsbilde. I 96 ble det påvist virusenteritt (B 46) hos mink i noen farmer på Østlandet og i Trøndelag. Det antas at smitten kom med mink innført fra Sambandsstatene. Sjukdommen har vist seg vanskelig å bekjempe, blant annet fordi en ikke har kunnet påvise agenset og fordi klinisk friske dyr kan opptre som smittebærere. Forskrifter om bekjempelse av sjukdommen ble fastsatt av Landbruksdepartementet. oktober 96. Fra 963 har Veterinærdirektøren tillatt bruk av drept vaksine mot sjukdommen. I NordNorge viste den seg første gang i 964 i relativt mild form, men i 966 fikk den også der alvorligere karakter med til dels betydelig dødelighet. Innen samme gruppe av sjukdommer (B) er det flere som er sterkt utbredt, og som har stor økonomisk betydning. Rødsjuken (B ) hos gris er fortsatt den som angriper det største antall besetninger. Men tapene som følge av død eller kassasjon er ikke tilsvarende store, på grunn av effektiv behandling og stort sett mild form av lidelsen. Rødsjuken er i sakte tilbakegang her i landet, men skabb (B 4) hos grisen har ikke gått tilbake. Ringorm (B ) hos storfe ser nå ut til å ha kulminert. Sjukdommen har vært ofret atskillig oppmerksomhet og innsats i de senere årene. Når resultatene

11 9 likevel ikke har svart til forventningene, skyldes det blant annet at effektiv bekjempelse krever en nitid behandling, som det har vært vanskelig å gjennomfore. Nye forskrifter om dens bekjempelse ble fastsatt av Landbruksdepartementet. juni 965. Jurbetennelse (B 3) hos storfe spiller stor økonomisk rolle for jordbruket. Den smittsomme streptokokkmastitten som ble rapportpliktig fra 965, er riktignok etter hvert blitt mindre vanlig. I 96 ble det i samarbeid mellom A/L Fellesmeieriet, Den norske veterinærforening og veterinærmyndighetene satt i gang en kampanje mot streptokokkmastittene i meieriets tilførselsområde, som førte til markert nedgang i frekvensene der. Men i landsmålestokk er disse infeksjonene fortsatt av betydning. Bekjempelsen av streptokokkmastitis har vært drevet etter retningslinjer trukket opp i 948 og hadde ved utgangen av 966 gitt som samlet resultat Reaksjonsprosent Undersøkte besetninger i alt Nye infiserte besetninger i Smittede besetninger i alt i perioden Dyr i smittede besetninger: Ved første prove: I alt Reagerende ,8 Ved siste prove: I alt Reagerende ,3 Dyr i omprøvede besetninger: Ved siste prove: I alt Reagerende ,9 Besetninger med minst 3 negative prover fordelt over minst år Forekomsten av andre typer av jurbetennelse har økt betydelig og vil kreve innsats på en bredere front, ikke minst på det tekniske plan. Kopper (B 5) har lenge vært en utbredt plage på storfeet. Hyppigheten ble i løpet av perioden sterkt redusert. Hos småfe særlig sau er listeriose (B 9) et tiltakende problem. Særlig på Vestlandet holder listeriosen på å bli en stor plage. Bekjempelsen av den er vanskelig fordi en savner gode profylaktiske og terapeutiske midler og tilstrekkelige kunnskaper om bakteriens forhold til vertsdyret. Bekjempelsen er langt enklere for bråsott (B ). Forekomsten av denne sjukdommen er sterkt redusert, selv om de rapporterte tallene antas å ligge atskillig lavere enn de reelle. Utstrakt bruk av vaksinasjon ser ut til å ha virket bra. Når det gjelder enterotoksemi (B ) hos sau synes profylaktisk bruk av serum og senere også vaksinasjon å ha gitt gunstig resultat. Sportshester på Østlandet ble i 963 og enda mer i 965 angrepet av smittsomme luftveisinfeksjoner. Sjukdommen kom samtidig med tilsvarende utbrudd i våre naboland. Utbruddene ble registrert som smittsom hestehoste (B 7), men senere virologiske undersøkelser avslørte virustyper som anses ansvarlige for hesteinfluensa (B 3). Tillatelse til vaksinasjon (inaktivert vaksine) ble gitt av Veterinærdirektøren i mai 965. Minkbestanden var foruten angrep av virusenteritt utsatt for angrep av tre andre smittsomme sjukdommer. I 960 døde mange valper i NordNorge

12 0 på grunn av k,oksidiose (nr. 34 på sjukelisten). I 963 forekom det tilfelle av valpesjuke (B 44), som i de to følgende årene førte til at hundrevis av mink døde i Rogaland. Som ledd i kampen mot epizootien ble det i januar 964 gitt tillatelse til vaksinasjon av mink mot valpesjuke. I mars samme år ble det fastsatt bestemmelser om distribusjon av pelsdyrfôr fra fôrsentraler, og i oktober 964 ble det gitt bestemmelser om pelsing av mink. En lokal vaksinasjonskampanje i 966 på frivillig basis fikk god oppslutning (om lag dyr). Pseudomonasinfeksjon (77) førte til dødelig utgang for om lag mink på Østlandet i 965. I Finnmark ble rein angrepet av pasteurellose (B 7) i 966 og nær 300 døde. Av sjukdommer som ikke er smittsomme, var det i årene en del alvorlige forgiftningstilfelle (6). Mink var særlig utsatt, idet ca. 000 dyr strøk med på Sørlandet i 96 på grunn av botulisme. I 96 og 96 forekom det på mange steder her i landet forgiftningstilfelle på storfe og sau, ofte med stor dødelighet. De viste seg å bero på sildemjølsforgiftning (ofte kalt toksisk hepatose), som kunne settes i forbindelse med bruk av konserveringsmiddel (nitritt) i råstoffet. Under produksjonsprosessen ble det i noen tilfelle dannet toksiske stoffer. Ellers var det i Troms fra 96 og utover noen hårdnakkede lungelidelser hos geit i forbindelse med forekomst av lungeorm (4). I NordNorge ble det dessuten i 96 og 963 meldt om uvanlig mange tilfelle av stivsjuke, muskeldegenerasjon (60) på lam. I perioden ble det ellers registrert en betydelig øking i behandlede tilfelle av fødselsparese (53) og ketose (acetonuri, 68) hos storfe, til tross for nedgangen i dyretallet. Det var også øking i antall tilfelle av flere ikkesmittsomme sjukdommer hos svin og noen parasittsjukdommer hos sau og svin. III. Offentlig kjøttkontroll (Tab. 70) Lov om slakterier, kjøttindustri og offentlig kjøttkontroll m v. av 957 ble satt i kraft. september 959. Landbruksdepartementet (Veterinærdirektoratet) har gitt nærmere forskrifter og instrukser om gjennomforingen. Det skal were alminnelig offentlig kjøttkontroll i byer og regulerte strøk med over 000 innbyggere og i områder med slaktetvang'. Alle kommuner kan etter søknad få innført offentlig kjøttkontroll. Et kontrollområde kan omfatte en kommune eller deler av en kommune, men kan også bestå av flere kommuner eller deler av flere kommuner. Ved slakterier og anlegg utenom et slikt kontrollområde kan det innføres særskilt offentlig kjøttkontroll. Kontrollen skal foregå på en godkjent kontrollstasjon eller på et godkjent slakteri. Etter loven klassifiseres et slakteri enten som offentlig slakteri, hvor kontrollen skal foretas under slaktingen, eller som kontrollslakteri eller privat slakteri med stedskontroll, hvor kontrollen blir utført etter slakting. Det er særskilte reinslakterier og fjørfeslakterier. Hvalfangststasjon og pakkersted for hvalkjøtt kommer også inn under loven. Oppgaver til kjøttkontrollstatistikken blir gitt av kontrollveterinæren for hvert kontrollområde og for anlegg utenfor slike områder. Det gis oppgaver både månedsvis og årlig. Månedlig gis oppgaver over antall og vekt av første Note : Begrepet «slaktetvang» ble innført med lov av 89 og betyr et påbud fra kommunale myndigheter om at all slakting til folkemat innen området sial foregå på et bestemt slaktehus eller slakteri.

13 gangskontrollerte slakt godkjent til folkemat, kontrollert innført vare og innbetalt kontrollavgift. Månedsstatistikk over førstegangskontrollen blir publisert i Statistisk månedshefte, Statistisk årbok og NOS Jordbruksstatistikk. Kontrollveterinærenes årsmelding gav for 966 oppgaver over alle førstegangskontrollerte slakt, gruppert etter hvorledes kontrollen er foretatt, over påbudt etterbesiktiget innenlands slakt og kontrollert innført vare. Årsmeldingen gav også oppgaver over slakt tillatt nyttet bare til dyrefôr og kassert slakt, gruppert etter kassasjonsårsak. Årsmeldingen var noe annerledes utformet i årene Tall for samlet førstegangskontroll foreligger ikke for 960, og for har en andre grupperinger enn for 966. I tabell 8 er derfor årstallene for slakt som er kassert eller tillatt brukt til dyrefôr stilt sammen med månedsstatistikkens tall for førstegangskontrollerte godkjente slakt. Summen av dette svarer ikke helt til summene i tabell 7. Blant annet er det relativt stor forskjell for hvalkjøtt. De hvalarter som etter bestemmelsene ikke kan godkjennes til folkemat, men kan brukes til dyrefôr, skal holdes utenom kjeittkontrollstatistikken. Det har imidlertid vært vanskelig å gjennomføre dette skillet. Av det kontrollerte hvalkjøtt går relativt mye til dyrefôr ved en normal kvalitetssortering, som ikke skyldes sjukdom eller abnorme forhold. I 966 gikk således 783 tonn til dyrefôr og 45 tonn ble kassert. Av andre slakt går det relativt lite til dyrefôr. I 966 gikk 487 tonn til dyrefôr og 934 tonn ble kassert. Tallene for dyrefôr og kasserte slakt i tabell 8 omfatter både hele slakt, deler av slakt og organer. For husdyrslakt (unntatt fjørfe) og rein var fordelingen i 966 slik: Dyrefôr Kassert Hele slakt tonn 55 tonn Deler av slakt og organer unntatt iktelever Iktelever » For disse dyreslagene er det de hele slaktene som er gruppert etter kassasjonsårsak i tabell 9. Relativt lite av dette går til dyrefôr. Vekten av de godkjente slakt av husdyr (medregnet fjørfeslakt) utgjorde i 966 i alt tonn. Det svarer til 85,6 prosent av den totale produksjon, som er beregnet til tonn. Vekten av spiselig innmat er ikke regnet med. Iv. Annen statistikk (Tab. 5) I tabellene 3 er det gitt en oversikt over prover undersøkt ved Veterinærinstituttet og ved Statens veterinære laboratorium for NordNorge, og over enheter av tuberkulin, serum og vaksiner som er solgt fra Veterinærinstituttet. Veterinærinstituttet utarbeider en årsberetning med mer detaljerte opplysninger. Denne var tatt inn i tidligere utgaver av Veterinærvesenet og kom også som særtrykk. Etter kunngjøring av 5. juni 954 er det forbudt å innføre levende pattedyr og fugler fra andre land, slik at det i hvert enkelt tilfelle må søkes om dispensasjon. Kontrollen med dette ligger under veterinærvesenet, som også kan sette i verk tiltak for å hindre smitte ved innførsel av kjøtt og kjøttvarer m. v. Tabellene 4 og 5 gir en oversikt over innførsel og utførsel av levende dyr og kjøtt m. v. etter utenrikshandelsstatistikken.

14 English summary Practising veterinarians are directed to report to the veterinary authorities on notifiable animal diseases. Certain specified diseases (see Appendix ) are reported immediately and other diseases (see Appendix ) are reported monthly. In addition, the number of cases treated of about 00 specified diseases (see Appendix 3) is reported annually. The notifiable diseases of which no cases were reported during the period are listed in table. Detailed figures on the occurrence of notifiable diseases are shown in tables 36. In 966, well over million cases were treated by the veterinarians as compared to approximately in 959. The statistics on meat inspection are based on figures furnished by the veterinary inspectors. Detailed figures are shown in tables 70. In 966, the weight of approved meat (including poultry) amounted to metric tons which corresponds to 85,6 per cent of the estimated total production.

15 3 Tabeller Tables

16 4 Tabeliregister Offentlig Side. Autoriserte veterinærer Rapportpliktige dyresjukdommer som ikke er rapportert Behandlede sjukdomstilfelle. Sammendrag etter veterinærenes årsmeldinger 9 4. Rapportpliktige dyresjukdommer. Besetninger smittet Rapportpliktige dyresjukdommer. Besetninger smittet, etter fylke 6. Husdyrsjukdommer. Behandlede sjukdomstilfelle etter dyreart kjøttkontroll. Førstegangskontroll etter kontrollsted Offentlig kjøttkontroll. Slakt godkjent til folkemat, dyrefôr og kassert Offentlig kjøttkontroll etter kontrollområde Dyrefôr og kasserte slakt etter kassasjonsårsak 0. Prover undersøkt ved Veterinærinstituttet 08. Prover undersøkt ved Statens veterinære laboratorium for NordNorge Salg av tuberkulin, serum og vaksine fra Veterinærinstituttet 0 4. Innførsel og utførsel av levende dyr Innførsel og utførsel av kjøtt og kjøttvarer 3

17 5 Index of tables Page. Registered veterinarians Notifiable animal diseases not reported Cases treated. Summary based on the annual reports from the veterinarians 9 4. Notifiable animal diseases. Herds infected...! Notifiable animal diseases. Herds infected, by county Animal diseases. Cases treated, by species of animal Public meat inspection. First time controlled slaughtering by place of inspection Public meat inspection. Carcasses approved, for human consumption, for an mal feed and condemned i Public meat inspection, by inspection area Carcasses for animal feed and condemned, by cause of rejection 0. Samples examined by the Central Veterinary Laboratory 08. Samples examined by. the Regional Veterinary Laboratory of Northern. Norway Sales of tuberculins, sera and vaccines from the Central Veterinary Laboratory 0 4. Imports and exports of live animals 5. Imports and exports of meat and meat preparations

18

19 7 Tabell L Autoriserte veterinærer Registered veterinarians År Year I aft' Total' Distriktsveterinærer, fylkesveterinærer, politi veterinærer District and county veterinary officers, police veterinarians Ikke praktiserende' Not practising Fylke County 966 I annen offentlig stilling, privat praktiserende Other veterinary officers private practitioners Distriktsveterinærer m. v. District veterinary officers, etc. Andre Other veterinarians Ostfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag 7 7 NordTrøndelag 9 Nordla,nd Troms Finnmark I alt Total Not er : Medregnet veterinærer bosatt i utlandet. Medregnet pensjonerte. 3 I tillegg 8 bosatt i utlandet. Notes: Including Norwegian veterinarians resident abroad. Including retired veterinarians. 3 In addition 8 resident abroad. 9

20 8 Tabell. Rapportpliktige dyresjukdommer som ikke er rapportert Notifiable animal diseases not reported Nr. Sjukdom No. Disease Smittsomme dyresjukdommer i gruppe Al Infectious diseases, group A A Brucellose A Hundegalskap A 3 Honsekolera A 4 Hønsepest og Newcastle Disease A 5 Kvegpest A 7 Munn og klauvsjuke A 8 Ondartet beskjelersjuke hos hest A 9 Ondartet lungesjuke hos hest A 0 Ondartet lungesjuke hos storfe A Reinpest A Sauekopper A 3 Saueskabb A 4 Smittsomme hjerneryggmargsinfeksjoner hos hest og drøvtyggere, forårsaket av virus (herunder pseudorabies, scrapie og louping ill) A 5 Smittsom klauvsjuke fotråte hos sau A 6 Snive Smittsomme dyresjukdomme r i gruppe 3 Infectious diseases, group /3 B 6 Kverke B 9 Qfeber B 34 Smittsom leukose hos storfe Ar sist rapportert Latest year reported (Hos menneske Human case) Aldri Never reported Aldri Never reported Aldri Never reported 95 Aldri Never reported Aldri Never reported Aldri Never reported Aldri Never reported Aldri Never reported Følgende sjukdommer som ble rapportpliktige ved kgl. res. av 9. mars 965 er ikke rapportert i 965 eller 966 : The following diseases, notifiable from 965, have not been reported in 965 or 966: B 5 Papegøyesjuke B 9 Smittsom hjernebetennelse hos rev B 30 Smittsomme hjerneryggmargssjukdommer hos gris, forårsaket av virus B 3 Smittsom hjerneryggmargsbetennelse hos høns B 43 Tularemi B 45 Virusabort hos sau Not er : Se vedlegg. Se vedlegg. Notes: See appendix. See appendit.

21 9 Tabell 3. Behandlede sjukdomstilfelle. Sammendrag etter veterinærenes årsmeldinger Cases treated. Summary based on the annual reports from the veterinarians År I alt Hest Storfe Sau Geit Svin Year Total Horse Cattle Sheep Goat Pig t Fjørfe Poultry Andre dyr Other species Behandlede ` Av disse dode : tilfelle Cases treated Of which died h Noter : Av disse: hund 9 439: katt 78; rev 8 48; rein 86. Selvdød eller avlivet. 3 Av disse: hund 838; katt 8; rev 0; rein 86. Notes: Of which: dog 9 439; cat 78; fox 8 48; reindeer 86. 'Natural death or killed. Of which: dog 838; cat 8; fox 0; reindeer 86.

22 0 Tabell 4. Rapportpliktige dyresjukdommer. Besetninger smittet Notifiable animal diseases. Herds infected Dyreart og sjukdom' Species of animal and disease' Hest Horse B 3+ Influensa og influensaliknende sjuk B 7 dommer hos hest..... B Munnsjuke hos hest B Ringorm B 3 Salmonellose B4 Skabb B 5 Smittsom anemi hos hest B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner al Storfe Cattle A 7 Miltbrann 4 A 8 Tuberkulose, unntatt infeksjon med typus avium B 4 Invasjon med båndormlarver B 5 Kopper hos andre dyr enn sau. :t 40' '343 B 9 Listeriose ' B 0 Miltbrannsemfysem... B 3 Nekrosebasillinfeksjoner.... B 4 Ondartet katarrfeber B 6 Paratuberkulose B 7 Pasteurellose B 8 Piroplasmose B Ringorm B 3 Salmonellose B 4 Skabb B 3 Smittsom jurbetennelse ' B 36 Smittsom luftveiskatarr og smittsom tarmbetennelse hos storfe * B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner. B 39 Smittsom øyenbetennelse B 4 Tuberkulose, forårsaket av typus avium Sau Sheep 9 B Bråsott B Enterotoxemi hos sau B 9 Listeriose B Munnskurv hos småfe B 6 Paratuberkulose B 7 Pasteurellose B 0 Rickettsiose hos sau 8. 3 B 39 Smittsom øyenbetennelse B 40 Toxoplasmose 9:5 Not er : Nummer etter A og Blisten, vedlegg og. Rapportpliktig fra. mai 965. Notes: Number according to the A and Blist, appendices and. Notifiable from May

23 Tabell 4 (forts.). Rapportpliktige sjukdommer. Besetninger smittet Dyreart og sjukdom Geit Goat B 5 Kopper hos andre dyr enn sau B 9 Listeriose B Munnskurv hos småfe... B 6 Paratuberkulose B 7 Pasteurellose B 39 Smittsom øyenbetennelse... Svin Pig A 7 Svinepest.... A 8 Tuberkulose, unntatt infeksjon med typus avium... B 3 Nekrosebasillinfeksjoner B 7 Pasteurellose B Ringor m B Rødsjuke h s gris a... B 3 nellos B 4 Skabb B 8 Smittsom grisehoste..... B 37 Smittsom nysesjuke hos gris B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner B 4 Trikinose B 4 Tuberkulose, forårsaket ay. typus avium ' ' ' ' 8'9' i ' 6' 09' 4' '4'. i.. 9 Fjørfe Pour y 50 B 8 Leukose hos hems B 7 Pasteurellose B 3 Salmonellose i B 6 Smittsom bronkitt hos høns i B 33 Smittsom laryngotraeheitt hos høns... J.. 6 B 4 Tuberkulose, forårsaket av typus avium Rein Reindeer B 7 Pasteurellose Pelsdyr Furbearing animal.. B 4 Invasjon med. båndormlarver B 3 Salmonellose B 4 Trikinose B 44 Valpesjuke hos hund og pelsdyr B 46 Virusenteritt hos mink und Dog B 7 Leptospirose..... B4 Skabb B 35 Smittsom leverbetennelse hos hund B 4 Valpesjuke hos hund og pelsdyr Noter Gjelder villrev. Rapportpliktig fra. mai 965. Notes: i Wild fox. Notifiable from May

24 Tabell 5. Rapportpliktige dyresjukdommer. Notifiable animal diseases. År, dyreart, sjukdom' Ostfold Akershus Hed Oppog mark land Oslo Buskerud Vest Telefold mark Hest B 3+B 7 Influensa o.. B Ringorm B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner 9 7 Storfe A 6 Miltbrann A 8Tuberkulose B 5 Kopper B 0 Miltbrannsemfysem B 4 Ondartet 3 katarrfeber B Ringorm B4Skabb 3 B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner 6 3 Sau B Bråsott.... B Munnskurv Geit B 5 Kopper B Munnskurv Svin A 7 Svinepest B Rødsjuke B4Skabb B 8 Smittsom grisehoste B 37 Smittsom nysesjuke B4 Trikinose Fjorfe høns B 8. Leukose.. hos B 3 Salmonellose B 4 Tuberkulose Pelsdyr B 3 Salmonellose B 4 Trikinose H. u n d, B 44 Valpesjuke N o t e : ' Nummer etter A og Blisten, vedlegg og.

25 3 Besetninger smittet, etter fylke Herds infected, by county Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn g Fjordane More Romsd g al Sm. Trondelag Nord Troll delag Tr MS Nordland Finnmark Year, species of animal, disease' Horse B 3+B 7 B B38 Cattle A6 A8 B 5 B 0 B4 B B4 B38 Sheep B B Goat BS B Pig A 7 B B4 B8 B37 B Poultry B8 B3 B. 4 3 Furbearing animal B3 B Dog B44 Note: i Number according to the A and Blist, appendix and.

26 4 Tabell 5 (forts.). Rapportpliktige dyresjukdommer. Ar, dyreart, sjukdom Ostfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark 9 6 Hest B 3+B 7 Influensa o B Ringorm 3 B 5 Smittsom anemi 3 B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner Storfe A 6 Miltbrann A 8 Tuberkulose B 5 Kopper B 0 Miltbrannsemfysem.... B 4 Ondartet katarrfeber li B Ringorm B4 Skabb B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner Sau B Bråsott 9 B Munnskurv... 0 Geit B 5 Kopper B Munnskurv... Svin A 7 Svinepest B Rødsjuke B4Skabb B 8 SmittQom grisehoste B 37 Smittsom nysesjuke Fjørfe B 8 Leukose hos høns B 6 Smittsom bronkitt hos høns B 4 Tuberkulose Pelsdyr B 3 Salmonellose 9 3 B 4 Trikinose 3 B 44 Valpesjuke Hund B 44 Valpesjuke Hest B 3±B7 Influensa o.. B Munnsjuke B Ringorm B 5 Smittsom anemi B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner

27 Besetninger smittet, etter fylke Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn Fjor ane More gromsdal Sol. Trondelag Nord delag Tron Nordland T roms Finnmark B 3+B 7 I 3 B B5 7 B A6 A B5 B B B 9 B4 39 B38 Bi B B5 4 B A7 8 8 B 34 B8 B BS B 6 B 4 sr 3 3 B4 B B 3+B 7 Bli 3 B5 3 6 B38

28 6 Tabell 5 (forts.). Rapportpliktige dyresjukdommer. Ar, dyreart, sjukdom Ostfold Akershus og Oslo Hedmark Opp Buskeland rud Vest Telefold mark 96 Storfe A 8 Tuberkulose B 5 Kopper B 0 Miltbrannsemfysem. B 4 Ondartet katarrfeber.. B 6 Paratuberkulose B Ringorm B 4 Skabb B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner Sau B Bråsott.... B Munnskurv Geit B 5 Kopper... B Munnskurv B 6 Paratuberkulose 3 5 Svin A 8 Tuberkulose B Rødsjuke... B 3 Salmonellose. B 4 Skabb B 8 Smittsom grisehoste B 37 Smittsom nysesjuke..... B 4 Trikinose Fjørfe B 8 Leukose hos høns..... B 4 Tuberkulose Pelsdyr B 4 Trikinose B 44 Valpesjuke B 46 Virusenteritt hos mink Hund B 44 Valpesjuke Hest B 3+B 7 Influensa o B Ringorm 3 38 Smittsomme paringsinfeksjoner

29 7 Besetninger smittet, etter fylke Aust Agder Vest Agder Roga land Horcialand og Bergen sogn og Fi.or. dane Troms More Romsog:, dal Sot. rfrondelag Nord Trondelag Nordland Finn A 8 BS B 0 8B4 B6 B B4 B B l 4 B aaa B S B B A 8 B B 3 B 4 B 8 B 37 B B S B4 B 4 B 44 B B B 3+B 7 B B38

30 8 Tabell 5 (forts.). Rapportpliktige dyresjukdommer. Ar, dyreart, sjukdom Ostfold Akershus Hed Opp Buske Vest Teleog mark land rud fold mark Oslo 963 Storfe A 6 Miltbrann... A 8 Tuberkulose.... B 5 Kopper B 0 Miltbrannsemfysem B 4 Ondartet katarrfeber. B Ringorm B 4 Skabb B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner B 4 Tuberkulose S a u B Bråsott B Munnskurv a Geit B 5 Kopper.... B Munnskurv 7 Sv A 7 Svinepest B Rødsjuke B 4 Skabb B 8 Smittsom grisehoste B 37 Smittsom nysesjuke B 4 Trikinose Fjorfe B 8 Leukose hos hons B 4 Tuberkulose Pelsdyr B 4 Trikinose..... B 44 Valpesjuke B 46 Virusenteritt hos mink 3 4., Hund B 44 Valpesjuke Hest B 3+B 7 Influensa o B Ringorm B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner 4 5

31 9 Besetninger smittet, etter fylke Aust Agder Vest Agder Rogaland Hor Sogn da b land Fjorog dane?g Bergen Troms More og Romsdal Sør Trimdelag Nord. Triondelag Nordland Finnmark A 6 A 8 B 5 B 0 B 4 B B4 B 38 B Bl B B 5 B A 7 B? B4 B8 B37 B BS B4 v.^ 4 B4 B44 B B B 3+B7 3 3 B 4 5 B38

32 30 Tabell 5 (forts.). Rapportpliktige dyresjukdommer. Ar, dyreart, sjukdom Telemark Akershus og Oslo Buskerud Østfold Oppland Vestfold Hedmark 964 Storfe B 5 Kopper... B 0 Miltbrannsemfysem... B 4 Ondartet katarrfeber... B 6 Paratuberkulose B Ringorm B 4 Skabb B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner S u B Bråsott B Munnskurv B 6 Paratuberkulose i` Geit B 5 Kopper.... B Munnskurv B 6 Paratuberkulose Svin A 8 Tuberkulose B Rødsjuke B 4 Skabb B 8 Smittsom grisehoste B 37 Smittsom nysesjuke B 4 Trikinose Fjørfe B 8 Leukose hos høns B 4 Tuberkulose Pelsdyr B 44 Valpesjuke B 46 Virusenteritt hos mink Hund B 7 Leptospirose B 44 ValpePjuke 965 Hest B 3+B 7 Influensa o.. B Ringorm B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner

33 3 Besetninger smittet, etter fylke Rogaland Aust Agder Vest Agder More og Romsdal Hordaland og Bergen Finnmark Sør Trøndelag Nord Trondelag Nordland Troms Sogn og Fjordane B5 B 0 B 4 B6 B B4 B i Bl B B6 6 B5 B B A8 B B4 B8 B37 B BS B4 5 B44 B B7 B B 3+B 7 B B38

34 3 Tabell 5 (forts.). Rapportpliktige dyresjukdommer. År, dyreart, sjukdom Øst Akershus Hed Opp Buske Vest Telefold og mark land rud fold mark Oslo 965 Storfe A 6 Miltbrann B 5 Kopper B 9 Listeriosel B 0 Miltbrannsemfysem.. B 4 Ondartet katarrfeber.. B 6 Paratuberkulose B 8 Piroplasmosel B Ringorm B 4 Skabb B 3 Smittsom jurbetennelse'.. B 36 Smittsom tarmbetennelse". B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner B 39 Smittsom øyenbetennelse" S a u B Bråsott B Enterotox emi" B 9 Listeriose"... B Munnskurv B 6 Paratuberkulose.... B 0 Rickettsiose B 39 Smittsom øyenbetennelsel. 5 I Geit B 5 Kopper B 9 Listeriosei... B Munnskurv B 6 Paratuberkulose B 7 Pasteurellose 5 y 3 5 a y Svin B 7 Pasteurellose B Ringorm B Rødsjuke B 3 Salmonellose B 4 Skabb B 37 Smittsom nysesjuke B 4 Trikinose B 4 Tuberkulose Fjørfe B 8 Leukose hos høns B 3 Salmonellose B 33 Smittsom laryngotracheitt hos høns" B 4 Tuberkulose Not e : Se note, tabell 4.

35 33 Besetninger smittet, etter fylke Rogaland Aust Agder Vest Agder More og Romsdal Hordaland og Bergen Finnmark Sør Trøndelag Nord Trondelag Nordland Troms Sogn og Fjordane A B5 B9 4 4 B B 4 B B B B B B 36 B38 6 B Bl B B B 8 B6 B B39 B B9 3 B 8 B 6 B 7 B 7 3 B B B B B37 B 4 4 B B8 B3 Note: 'See note, table 4. 3 B B4

36 34 Tabell 5 (forts.). Rapportpliktige dyresjukdommer. Ar, dyreart, sjukdom Østfold Akershus og Oslo Hedmark Opp Buskeland rud Vest Telefold mark 965 Pelsdyr B 4 Trikinose B 44 Valpesjuke B 46 Virusenteritt hos mink Hund B 7 Leptospirose B4Skabb B 44 Valpesjuke Hest B 3+B 7 Influensa o. B Ringorm B 3 Salmonellose B 4 Skabb B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner A Storfe A 6 Miltbrann B 4 Invasjon med båndormlarver B 5 Kopper B 9 Listeriose B 0 Miltbrannsemfysem B 3 Nekrosebasillinfeksjon B 4 Ondartet katarrfeber B 7 Pasteurellose B 8 Piroplasmose B Ringorm B 3 Salmonellose B 3 Smittsom jurbetennelse B 36 Smittsom tarmbetennelse B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner B 39 Smittsom øyenbetennelse Sau B Bråsott B Enterotoxemi B 9 Listeriose B Munnskurv B 7 Pasteurellose B 0 Rickettsiose B 39 Smittsom øyenbetennelse B 40 Toxoplasmose '

37 35 Besetninger smittet, etter fylke Aust Vest Roga Agder Agder land Hordaland og Bergen Sogn Møre og og Fjor Romsdane dal Sør Nord Tron Trøndelag delag Nordland Troms Finnmark 3B4 45 B44 3 B B7 B4 7 5 B B 3+B 7 B B3 B4 4 6 B38 AG B B 5 B9 3 3 B 0 B B4 B B B B B B 36 3 B B BI i B B B B7 B B39 B40

38 36 Tabell 5 (forts.). Rapportpliktige dyresjukdommer. År, dyreart, sjukdom Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark 966 Geit B 5 Kopper B 9 Listeriose B Munnskurv B 6 Paratuberkulose B 7 Pasteurellose B 39 Smittsom øyen.betennelse Svin /a A 8 Tuberkulose B 3 Nekrosebasillinfeksjon B Ringorm 858 B Rødsjuke B4Skabb B 37 Smittsom nysesjuke B 38 Smittsomme paringsinfeksjoner B 4 Tuberkulose 7 Fjorfe B 8 Leukose hos høns B 7 Pasteurellose B 3 Salmonellose B 33 Smittsom laryngotracheitt hos lions B 4 Tuberkulose Rein B 7 Pasteurellose Pelsdyr B 4 Invasjon med bån.dormlarver B 44 Valpesjuke B 46 Virusenteritt hos mink a Hund B 7 Leptospirose B 4 Skabb B 35 Smittsom leverbetennelse B 44 Valpesjuke 4 Note : Gjelder villrev.

39 37 Besetninger smittet, etter fylke Aust Agder Vest Agder Rogaland }fordaland og Bergen Sogn?g Fjor Troms More Rom g s dali Soli Trondelag Nord Trondelag Nordland Finnmark B S B 9 B B 6 B 7 B A8 B3 B B B4 B37 B38 B4 3 a B 8 B 7 B 3 6 B33 B4 B 7 B4 4 B44 a` 8 B46 B7 B4 B35 B44 Note: Wild fox.

40 38 Tabell 6. Husdyrsjukdommer. Animal diseases. Cases År Sjukdom' Hest Horse alt Døde Total Deaths Storfe Cattle alt Døde Total Deaths Sau Sheep I alt Døde Total Deaths Geit Goat I alt Døde Total Deaths A 6 Miltbrann A 7 Svinepest B Bråsott B 0 Miltbran.nsemfysem (Raslesjuke).. B Munnsjuke hos hest B 5 Smittsom anemi hos hest Kverke Smittsom luftveiskatarr 3 Lungesjuke hos hesten 4 Godartet bedekningssjuke 5 Smittsom skjede og forhudsbetennelse 6 Tuberkulose 7 Ondartet katarrfeber 8 Ondartet klauvsjuke hos sau 9 Kopper hos andre dyr enn sau 0 Smittsomt munn og fotutslett hos småfe Ringorm Skabb (unntatt saueskabb og skabb hos hest) 3 Hårsekkmidder 4 Blodsugende midder 5 Akutt rødsjuke 6 Knuterosen 7 Smittsom hostesjuke hos gris 8 Smittsom nysesjuke hos gris 9 Salmonellose 0 Valpesjuke hos hund og pelsdyr Smittsom honselammelse Leukose 3 Paratuberkulose 4 Pasteurellose 5 Leptospirose 6 Stivkrampe 7 Brannfeber 8 Aktinomykose 9 Streptotrikose 30 Piroplasmose 3 Trikinose 3 Speddyrinfeksjoner 33 Nekrobacillose (klauvbrannbyll, kalvedifteritis, slubbo etc.) 34 Koksidiose 35 Skurv 36 Smittsom øyenbetennelse 37 Smittsom streptokokkmastitt a ' v. a Noter : Nummer etter vedlegg, og 3. Selvdød eller avlivet.

41 39 Behandlede sjukdomstilfelle etter dyreart treated, by species of animal I alt Total Svin Pig Døde Deaths I alt Total Hund Dog Døde Deaths I alt Total Katt Cat Døde Deaths Fjørfe Poultry I alt Total Døde Deaths I alt Total Rev Fox Døde Deaths Rein Reindeer I alt Total Døde Deaths Andre dyr Other I alt Total Døde Deaths Year Dise "el a i ^ e e a i a., I', a o e 960 A6 A 7 B l B 0 B B i e a Notes:. Number according to appendix, and 3. Natural death or killed.

42 40 Tabell 6 (forts.). Husdyrsjukdommer. År Sjukdom Hest StorfeISauIGeit I alt Døde alt Døde I alt Døde I I alt Døde Andre mastitter Spenesjukdommer Lus Bremsebyller 4 Lungeormsjuke Ventrikkelsnyltere Spolormsjuke Strongylose Hakeormsjuke Båndormsjuke Distomatose Cysticerkose Jernmangel Rakitt og beinskjørhet (bl. a. calcicose og afosforose) Graskrampe fjøskrampe Fødselskrampe, fødselsparese (mjølkefeber) Avitaminoser Slikkesjuke, koboltmangel m. v Struma, jodmangel Toksisk hæmoglobinuri og puerperal hæmoglobinuri Myoglobinuri Haamaturi Muskeldegenerasjoner (lam, kalv m.v.) Forfan.genhet Forgiftning Halsbetennelse Spiserørssjukdommer Magetarmkatarr betennelse Enzootisk magetarmbetennelse 67 Akutt indigestion, trommesjuke, vindkolikk Kronisk indigestion acetonuri Forstoppelse Leieforandringer av magetarmtraktus '7 Kvast, «skarpt» Leversjukdommer Bukhinnebetennelse Sjukdommer i nesehulen og pneumatiske huler Betennelse i laryn.x, trachea og bron.kier Lungeemfysem 77 Lunge og brysthinnebetennelse Sjukdommer i hjertesekken Hjertesvekkelse Nyresjukdommer 8 Urinveissjukdommer Børbetennelse En zootisk sterilitet Andre former av sterilitet Skjede og børvrengning

43 4 Behandlede sjukdomstilfelle etter dyreart Svin Hund Katt FjørfeIRev Rein Andre dyr I alt Døde I i alt Døde I I alt Døde I alt Døde I I alt Døde I alt Døde I alt Døde

44 4 Tabell 6 (forts.). Husdyrsjukdommer. År Sjukdom Hest Storfe Sau Geit I alt Døde alt Døde I alt Døde I alt Døde Børslyng 87 Tilbakeholdt etterbyrd 88 Uregelmessige fødsler 89 Misfoster 90 Kasting framkalt av vibrio foetus og trichomonader 9 Kasting, ikke smittsom 9 Listeriose 93 Hjerne, ryggmargssjukdommer 94 Lammelser 95 Hudsjukdommer 96 Papillomatose 9'7 Svulster 98 Medfødt brokk 99 Forbeining av draktbrusker 00 Spatt 0 Ringfot og podotrochleitt 0 Gonitt 03 Carpitt 04 Hofteleddsluksasj on 05 Haseleddsgalle 06 Andre ledd, sene og seneskjedelidelsez 07 Beinbrudd 08 Kastrasjoner 09 Kryptorchisme 0 Sår, kontusjoner, flegmoner, abscesser m. v Hov og klauvlidelser Luftposelidelser 3 Tannsjukdommer og tannfeil 4 Andre behandlede sjukdomstilfelle ^ A 6 Miltbrann A 7 Svinepest B Bråsott B 0 Miltbrannsemfysem (Raslesjuke) B 5 Smittsom anemi hos hest Kverke Smittsom luftveiskatarr 3 Lungesjuke hos hesten 4 Godartet bedekningssjuke 5 Smittsom skjede og forhudsbetennelse 6 Tuberkulose 7 Ondartet katarrfeber 8 Ondartet klauvsjuke hos sau 9 Kopper hos andre dyr enn sau 0 Smittsomt munn og fotutslett hos småfe

45 43 Behandlede sjukdomstilfelle etter dyreart Svin Hund Katt Fjørfe Rev Rein Andre dyr I alt Døde I alt Døde I alt Døde I alt Døde I alt Døde I alt Døde I alt Døde ,.. A All Bl B 0 B5 i

46 44 Tabell 6 (forts.). Husdyrsjukdommer. Ar Sjukdom Hest Storfe SauIGeit I alt Døde I I alt Døde I alt Døde I I alt I Døde 96 Ringorm Skabb (unntatt saueskabb og skabb hos hest) 44 3 Hårsekkmidder 4 Blodsugende midder Akutt rødsjuke 6 Knuterosen 7 Smittsom hostesjuke hos gris 8 Smittsom nysesjuke hos gris 9 Salmonellose 7 0 Valpesjuke hos hund og pelsdyr... Smittsom honselammelse Leukose Paratuberkulose Pasteurellose Leptospirose Stivkrampe Brannfeber 5 8 Aktinomykose Streptotrikose 30 Piroplasmose Trikinose 3 Speddyrinfeksjoner Nekrobacillose (klauvbrannbyll, kalvedifteritis, slubbo etc.) Koksidiose Skurv Smittsom øven.betennelse Smittsom sireptokokkmastitt Andre mastitter Spenesjukdommer Lus Bremsebyller Lungeormsjuke Ventrikkelsnyltere Spolormsjuke 45 Strongylose Hakeormsjuke Båndormsjuke 48 Distomatose Cysticerkose Jernmangel Rakitt og beinskjørhet (bl. a. calcicose og afosforose) 5 Graskrampe fjøskrampe Fødselskrampe, fødselsparese (mjølkefeber) Avitaminoser Slikkesjuke, koboltmangel m. v Struma, jodmangel Toksisk hæmoglobinuri og puerperal hæmoglobinuri Myoglobinuri