NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 224 VETERINÆRVESENET. Service Veterinaire 1953 VETERINÆRDIREKTØREN DIRECTEUR VETERINAIRE OSLO 1956

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STTISTIKK XI VETERINÆRVESENET 9 Service Veterinaire 9 VETERINÆRDIREKTØREN DIRECTEUR VETERINIRE OSLO 96

4 Tidligere utkommet: For irene se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. Veterinwrvwsenet og kjodkontrollen 899 IV nr., 9 IV nr. 7, 9 IV nr. 7, 9 IV nr. 89, 9 IV nr. 6, 9 V nr., 9 V nr. 6, 96 V nr. 6, 97 V nr. 8, 98 V nr., 99 V nr., 9 V nr. 7, 9 V nr., 9 VI nr., 9 VI nr. 9, 9 VI nr. 7, 9 VI nr. 96, 96 VI nr., 97 VI nr. 8. Veterinxrvesenet og kjottkontrollen 98 VI nr. 8, 99 VII nr., 9 VII nr., 9 VII nr. 9, 9 VII nr.. Det civile veterinwrvesen 9 VII nr. 8, 9 VIII nr. 6, 9 VIII nr VIII nr. 6, 97 VIII nr. 8, 98 VIII nr., 99 VIII nr., 9 VIII nr. 7, 9 IX nr., 9 IX nr., 9 IX nr. 67, 9 IX nr. 9, 9 IX nr. 6, 96 IX nr., 97 IX nr. 67, 98 IX nr. 79, 99 X nr. 8, 9 X nr. 9. Veterinrvesenet 9 X nr. 6, 9 X nr. 7, 9 X nr. 9, 9 X nr. 9, 9 X nr. 7, 96 X nr., 97 X nr. 7, 98 XI nr., 99 XI nr., 9 XI nr., 9 XI nr. 66, 9 XI nr. 9. Grondahl 8r. Sons Boktrykkeri, Oslo.

5 Innholdsfortegnelse. (Soninictire.) I. Veterintervesenet i 9. (Du service vagrinaire en 9 ). lminnelig oversikt (Vue generale) Side (Page) Tabell I. Enkelte sjukdommers forekomst i de forskjellige fylker 9 Tabell II. ntall besetninger som i 9 er angrepet av mildere smittsomtne husdyrsjukdommer B. De enkelte sjukdommer ( Les maladies differentes).miltbrann. Raslesjuke. Svinepest og svinesjuke.brasott. Smittsom anemi 6. Lungesjuk e 7.Kverke 8. Ondartet katarrfeber 9.Rodsjuke.Trikinose.Tinter 6.Tuberkulose 6. Sniittsom kasting. Paratyfus hos fjorfe. Mastitis hos storfe 6. Forskjellige sjukdommer Tabell III. Husdyrsjukdommer artsvis Tabell IV. Husdyrsjukdommer fylkesvis Hos hest storfe 6» sau geit 8» svin hund 8 katt 6 fjorfe 66» rev 68» rein 7 andre dyr 7 Tabell V. ntall autoriserte veterinmrer i Norge 9 7 Utforsel og innforsel av levende dyr 7 Bevilgninger i budsjetterminen 99 7

6 II. Kjottkontrollen i 9. (L'inspection de la viande en 9.) Side (Page) lminnelig oversikt (Vue gdnerale) 76 Tabell. ntall slakt pa stasjonene 79 Tabell B. ntall slakt, neii klasse, pa stasjonene 8 Tabell C. ntall slakt, kassert, pa stasjonene 8 Tabell D. ntall slakt kontrollert utenfor stasjonene. 8 Tabell E. Sammendrag for 9 8 Tabell F. ntall slakt etterbesiktiget pa stasjonene. 86 Tabell G. rsaken til nen klasses stempling og kassasjon. 87 Tabell H. Tonnekjettkontrollen i Bilag. Tillegg I. rsberetning for Veterinrinstituttet for Tillegg II. rsberetning for Statens Veterineere laboratorium for NordNorge for Tillegg III. Organisasjonen av Det sivile veterinrvesen 9

7 Om veterinaervesenet 9.. lminnelig oversikt. Ifolge de fra, veterinverene innkomne rsberetninger er det i rets lop behandlet hos: Hest 7 sjukdomstilfelle Storfe 66 Sau 78 9 Geit 7 Svin Hund 6 Katt 77 Fjorfe 9 Rev. 88 Rein 6 ndre dyr 8 v de behandlede dyr angis a were dude og drepte: Hester 7 Storfe 9 7 Sauer 7 G eiter 6 Svin 8 Hunder 78 Katter 9 Fjorfe Rev Rein 6 ndre dyr 9 ntallet av de av veterinverene behandlede sjukdomstilfelle var i etternevnte

8 Tabell I. Enkelte sjukdommers forekomst i de forskjellige fylker i 9. ( Relevj des diverses maladies par apartements 9.) Fylke (Departement) t a Ostf old kershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestf old Telemark ustgder Vestgder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane 6 Mare og Romsdal. 6 SerTrondelag. NordTrondelag. Nordland Troms Finnmark alt (total) ) ntall besetainger. ) Fra 96 til og med 9 ogs, innbefattet svinesjuke. ) ngrepne eller mistenkte.

9 ca. osoinpactns... I V, i,..., r,, f asiatatuwasuoll aq, ) c,d I I. I I I I I,.,... r, I I,... =,, 7 snglasuon c" I II I I milli I I cez snjslvivd III' I I I, m ;,_ oso Idsoldarf lilt IIIIIII I 7') ''' a, rci osoupuli I la I ltz t I,.., ri I I I. Ovilfgadiviin j I,. 'I I I i I r,i osoifisodari III, I I tiiiiiiiii I,. Opp!.pp S i V H,, IC I I,I I,. = M cc C C.) cc o, I M. I M.,I.(,., N alinfsadivll c.,,,.. JOddON 6 I.opn lsolin.ua ladvd qqaisln lsolmajo advd ce CL («.j») oinfsnvpi.uls a[sln rpluddom tus assassu olsog, (Iccefs... ;. asoupuaj, I 87i C,, =, N es), CD,, r, C) C II t r I I' M ct C) ct Cc cc t C) cl,, cc as),, cq,. M N,, I I I I, i I I IN I I,. i I i cc,. r.,f cl oc Itc,. c ct C,. Cq I I CD NNOcc,,,.NriM I,, cc N =,f v), CZ la I N... r. VI Gq,f N ri,t V 7_7, M tfir~,.. 7. '7.."Z Ct,,,,, INITtil I I,i I I I I I sngvivdatns ' I I '' Iir""I III I II I " ',' F=.,ci ' ',.' ' q., &,' cc: ;; R V,,e, I ' avtfspou, ct (:=:, cs:, cn Icz cz m,,.,t( r ct c).. Q,,., "... cq,..., I,? u!udo to Ills,, it ri `i C I cal,...iiiiii Javmspillijoj ioq ' opopfsqus osoinpocini N r Ifr. Do oo,==, cal cal i I ct,, m trz, o 7.,.N m i. I,, N I I I I! I I I I IN.ISVII 'MS I JaddoN citeis ULTOUra tajstsivv pup ancsuunn oinfsjora CTisaa t; Si ',E,,., 't = " L", T' 7 : I, c':\ :,, S ' q L m,,,,.,f Cq Cr,, i.e,i IL m 7.i,,f c la,jq I I M(7:, (:, M tn la p7p, r,,.., c,.,, a, c,. cq m C),,,) N M. m o cq,i,t = =,f Oct,t Cq,f.. N a,ti c cq,..,. cal C C,f,f C Cq, ) I I cq CI I. Iiiiiiiiiiiiiiez tuao ui I, 7t( r,f..; ISIOIIIIrl M t lc) ), I,tI,ti I c N,, I,f, N,. (:,.. N M Cq,, ct...,. ct r./, II I I I IIIII.IIIII,. vsuonijui infsounri,.. I I I IIIIIIIIIIIIIIIII iiiiiiiiiiiili I illi r.,:$,..) _ g, g z,,. m ca ct i to. ;.., cu ct 7 E bop. FCS cd (). s, F. ;,. TD. ci.) c),, M ",.., Fzi 7:,... ''Lt = rt,..., rc.ci td) ' `' 'MI,. tc to = s, to be ;G.,c,, ''',c ca t < ct g a Eq cd 7 =)..,., 77. g.,," t If, t tf, zlo gi.,,. ;7 T g J. cl), ) co o a P t:d o = o ;... <v,p> on,',e, t;.! r9, :,: :7. e.: E7,' 7 tt

10 Sunnhetstilstanden blant vare husdyr har i 9 vaart meget god. Ved sammenlikning med i fjor ser det ut til at det har forekommet omtrent samme antall tilfelle av husdyrsjukdommer i ar som i fjor. Den enzootiske sterilitet viser fortsatt tilbakegang, mens annen sterilitet, mastitis og mangelsjukdommer star pa noenlunde samme niva som i fjor. Tilfellene av akutt melkefeber har dog oket en del. v farsottliknende sjukdommer som munn og klauvsjuke eller andre har det ikke forekommet noe i det forlopne hr. For ovrig vises til tabellene og hva som er anfort under aysnitt B om de enkelte sjukdommer. B. De enkelte sjukdommer.. Miltbrann. I 9 har miltbrann forekommet i tilfelle, alle hos storfe, og alle de angrepne dyr er dode.. Raslesjuke. Denne sjukdom har opptrdt med noyaktig samme antall tilfelle som i fjor, nemlig tilfelle, og al!e er dode eller drepte.. Svinepest. Det har heller ikke i ar forekommet noe tilfelle av svinepest.. Brasott. I arets lop er konstatert 8 tilfelle av brasott og av disse er sauer dode eller drepte. En skal her referere hva fylkesveterinwren for VestNorge, G. Ncerland, skriver om brasott i sin rsberetning: Da en rekke tilfelle av brasott ikke anmeldes, er det anforte antall utvilsomt altfor lite. I virkeligheten ma det nok regnes med et flere ganger sa stort antall. Vaksinasjonen mot denne sauesjukdom er fremdeles popular, skjont den ikke er % effektiv. Dat fremgar ikke direkte av veterinarenes assmeldinger, men antall brasottvaksinerte lam i fylket (Rogaland) anslas til. En vesentlig til feilslagene turde vare at brasottbetegnelsen neppe er et sà, enhetlig sjukdomsbegrep som en har villet mene. Det omfatter snarere et sjukdomskompleks hvor enterotoksemier (Clostridium Welchii type D) gar inn.

11 Bruken av Pulpy Kidney Serum for a beskytte lam mot denne enterotoksemi blir stadig storre. Gjennom forsoksga,rdens laboratorium ble det i beretningsaret distribuert 8.9 liter eller ca. 9 dower av dette serum.. Smittsom anemi. I 9 er det hester som har vrt angrepet av smittsom anemi og begge hestene er gravet ned. Begge tilfelle forekom i Hedmark fylke. 6. Lungesjuke hos hesten. Lungesjuke hos hesten har ikke forekommet her i landet i Kverke. Ogsai i dette aret har antall tilfelle av kverke vist fortsatt tilbakegang. Sjukdommen har bare opptradt i 8 tilfelle og ingen av de angrepne hester er dode. 8. Ondartet katarrfeber. Denne sjukdom er blitt diagnostisert i tilfelle og av de angrepne dyr er dode eller drepte. Dette er noenlunde akkurat samme antall tilfelle som det har vrt i de siste arene. 9. Rodsjuke. I 9 har akutt rodsjuke opptradt i 978 tilfelle med 8 dodsfall. Knuterosen har forekommet i tilfelle med 6 dodsf all. Dette er en mindre oking i sammenlikning med i fjor.. Trikinose. Trikinose er pavist i griser, rever og andre dyr. Disse tall fremkommer pa basis av de innsendte sjukelister fra samtlige veterincerer. Hertil kommer de tilfelle av trikinose hos grin som er pavist pa kjottkontrollstasjonene og tatt med pa tabell G. fra kjottkontrollen. I tillegg til dette kommer alle de tilfelle av trikinose hos pelsdyr som er konstatert pa Norges Veterincerhogskole ved professor S. Hauge og som er diagnostisert pa grunnlag av innsendt materiale direkte til hogskolen fra hele landet. Tabellen pa neste side angir de tilfelle av trikinose som er konstatert pa hogskolen:

12 6 Trikinundersokelser av pelsdyr i 9 ved Institutt for nwringsmiddelkontroll og hygiene, Norges Veterinwrhogskole. Serologisk trikinundersokelse: Mennesker Dyr Trikinundersokelser: Ingen positive Ing en positive Gris Ingen positive Rotte positive: Hund Ingen positive Trikinundersokelse av peisdyr. Undersokte dyr Positive dyr 6. Tinter. I sambaed med Veterineerdirektorens rundskriv av 7 november 97 til kontrollveterinmrene innberettes nh alle phviste tilfelle av tinter straks til Veterineerdirektoratet. Herfra underrettes distriktsveterinren som orienterer eieren og helseradets ordforer og clistriktsveterineeren sender rapport t it Veterincerdirektoratet. Helsedirektoratet har ved rundskriv av februar 97 anmodet landets leger om melde ethvert funn av bendelorm til helserhdets ordforer som melder tilfellet videre til distriktsveterineeren. I ret 9 er i alt fra den offentlige kjattkontroll rapportert tinter i 8 storfe. Herav er tilfelle phvist i Bergen slaktehus, i Drammen, ved Fellesslakteriet /S, 9 i Oslo, 8 i Trondheim og ved Stavanger slaktehus.. Tuberkulose. En har i 9 mottatt innberetning om tuberkulose som folgende tabeller viser:

13 Samlet antall besetninger og dyr som er tuberkulinprovet med tuberkulin i 9. Fylke ntall besetninger Hvorav pa I alt offentlig kostnad I alt ntall dyr Hvorav pa off entlig kostnad Ostfold kershus Hedmark Oppland Buskerud Vestf old Telemark ustgder Vestgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SorTrondelag NordTrondelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen 7 7 Tabell over resultatet av bekjempingen av tuberkulose hos fjorfe pr. desember 9. Fylke Ostfold kershus Hedmark Oppl and Buskerud V estf old Telemark ustgder Vest gder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SorTrondelag. NordTrondelag Nor dlan d Troms Finnmark Tilsammen Samlet ant all innrapporterte besetn. i fylket ntall ntall ntall smittede besetninger Pst.,6,,86,, 8,9 7, 6,, 6,7 Nedslaktet, enna ikke frigitt ntall ; Pst.,7,9 i,8 ntall besetninger som er frigitt eller som skal frigis pr. / 9 ntall Pst. 86,8 66,67, 7, 8, 7,,,,6 8,7,, 8,7, 6 6,

14 8 Oversikt vedrorende bekjempelsen Tuberkulosesmittet storfe Besetninger Dyr Fylke C) P. Ostfold kershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark ustgder Vestgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SorTrondelag NordTrondelag Nordland Troms Finnmark I alt I de tuberkulose storfebesetninger har det i arets lop reagert i alt 9 dyr dvs. 7. pst, v det samlede antall undersokte dyr har det reagert. pst. I arets lop er besetninger erklrt tuberkulosesmittet. Med omsyn til fordelingen pa de enkelte fylker av tuberkulosebesetninger, tuberkulinprover, nedslakting og frigiving av besetninger vises til ovensthende tahell.

15 9 av husdyrtuberkulosen i 9. Tuberkulinprovd smittede storfebesetninger Nedslaktet tuberkulost storfe Nedslakting i besetninger corn ikke er erklwrt tuberkulose Besetn. dyr reagerende besetn. dyr ntall besetn. dyr ;n oce H H e+ H H I Storfe nedslaktet som tuberkulose og delvis erstattet av det offentlige. /kr Nedslaktet storfe i rets lop ntall dyr som det i rets lop er betalt erstatn.bidrag for Utbetalt erstatningsbidrag kr. Let gjennomsnittlige bidrag pr. dyr utgjor kr. P

16 Innkomne rapporter fra offentligel kjottkontrollstasjoner om pâtruffet tuberkulose i 9. Kjottkontrollstasjonens navn Storfe ntall kontrollerte i ntall tilfelle Svin storfeskrotter kal ver unntatt I alt Etter forutg. tub.preve rendal skim Bergen Bodo Brevik Bronnoysund Drammen Drobak Egersund Eidskog Eina Elverum Fauske Fellesslakteriet Fredrikstad Fredrikstad Gjestal Gjovik Bolden Hamar Hammerfest Harstad Haugesund Holmestrand liorten Honefoss Kongsberg Kongsvinger Kragero Kristiansand S. Kristiansund N. Kyrkjebo Larvik Lillehammer Lillestrom Lyngdal Mandal Molde Mosjoen Moss Namsos Narvik Notodden Odda Oppdal Oslo Porsgrunn Rakkestad Ringebu Risor Sandefjord Sandnes Sarpborg Sel Skien

17 Kj ottkontrollstasjonens navn ntall kontrollerte storfeskrotter kalver unntatt Storfe ntall tilfelle I alt ;Etter forutg. tub.prove Svin Spydeberg Stange Stavanger Steinkjer Stranda Sunn dal Surnadal Tinn Tromso Trondheim Tynset Tonsberg Vang, H. V. Toten Voss lesund s I alt Som primure tilfelle er det ved sanitlige offentlige kjottkontrollstasjoner pivist tuberkulose i slakt hvilket utgjor, pet. av det samlede antall kontrollerte kjottskrotter kalver unntatt. be tilfelle hithorer fra besetninger hvor tuberkulosebekjempelsen er iverksatt ved nedslakting etter forutgäende tuberkulinprove. Regnes disse med blir tuberkuloseprosenten m. h. t. kontrollerte slakt,8 pst.. Smittsom kasting. Kampen mot brucellose ble begynt den. januar 9. Bekjempelsen er basert pa frivillighet og tar sikte ph:.. hindre smitte fra allerede infiserte besetninger ved passende bestemmelser.. utrydde sykdommen i de infiserte besetninger ved gjentatte blodprover og slakting av reagentene. Fordelingen av de smittede besetninger fylkesvis fremgar av tabell a. Tabell a. ntall smittede besetn. Fylke innrapportert /9/9 Ostfold 76 kershus 97 Hedmark Oppland 8 Buskerud Vestfold Telemark 7 ustgder Vestgder 6 Rogaland 8 Hordaland Sogn. og Fjordane 9 More og Romsdal \ 7 SorTrondelag 9

18 Tabell b viser de oppndde resultater. Tabell b. ntall ar siden be Dato kjempingen begynte. ntall smittede besetn. innrapportert pr. nevnte dato. ntall besetninger med reagenter ved siste prove. ntall besetninger som har en neg. prove, men som enna, ikke er frigitt. ntall besetfinger som var frigitt pr. nevnte dato ntall ntall Pst ntall Pst ntall Pst Tilgangen pâ, nye besetninger i de forskjellige fix fremghr av tabell c. Tabell c Nye infiserte besetn. «Recidiv» Total I alt Nye infiserte besetn «Recidiv» 88 Total 8 8

19 . Paratyfus hos fjorfe. Bekjempelsen,av paratyfus hos fjorfe ble pa,begynt august 97. Resulta' ene er nedenfor fort opp i tabellform. Tabell over resultatet av bekjemposen av paratyfus hos fjorfe pr.. desember 9. Fylke Besetninger som hadde reagenter ved siste prove som ble foretatt I. II. Samlet ant all besetn i fylket nt. besetn. som hadde reag. ved siste prove Besetninger som ikke hadde reagenter ved siste prove som ble foretatt III. nt. besetn. som var reaksjonsfri ved siste p7ove, men som skal kontr.proves en gang til IV. ntall besetninger som er frigitt eller skal frigis pr. "/ 9 Ostfold kershus Hedmark Oppland Buskerud Vestf o id Telemark ustgder Vestgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SorTrondelag NordTrondelag Nordland Troms F inn m ark ntall nt. Pst. nt. Pst. nt O O O Pst Som det framgar av koionne I i tabellen var det pr. desember 9 i alt innberettet paratyfussmittede fjorfebesetninger. v disse hadde 8 besetninger 7, % reagenter ved siste blodprove som ble foretatt. besetninger, % hadde ingen reagenter, men disse ma, ha negativ omprove til for de vil kunne frigis. besetninger, d. e. 7,7 %, bar hatt negative omprover eller er blitt slaktet i sin heihet og er eller vil dermed kunne bli frigitt.. Mastitis. I 9 ble det her i landet lagt opp en plan for bekjempalse av meget tapbringende husdyrsjukdommer. Blant disse var mastitis hos storfe.

20 c) I C I o a.) P.T ; CI)! c:,ii pz.,. O ri `7FI co CJ c.) n ti) ts) a.) f. C, Cn < C.) ti) Cd O CIZ O z O C.) rt a.) s c.) Ei7 G. \I trz

21 I de forste air gikk hele den disponible bevilgning med til bekjempelse av tuberkulose og brucellose og det var forst i 9 at staten kunne ta fatt pa dette arbeid. llerede i 98 var det satt igang et privat mastitislaboratorium som ble finansiert av Norske Melkeprodusenters landsforbund. Statens mastitislaboratorium tok i forste omgang sikte pa ved forsok a klarlegge mulighetene for a bekjempe sykdommen pa bred basis. rbeidet ble etterhvert utvidet forst ved et laboratorium i Stavanger og i 96 overtok staten det private laboratorium i Oslo. Senere har en fatt laboratorier i Kristiansand S, Haugesund, Bergen, Trondheim, hvor staten overtok et laboratorium som ble drevet av Trondelag Melkesentral, Harstad og Tromso slik at en na, har i alt 8 laboratorier i drift. Bekjempelsen drives etter de forelobige retningslinjer som ble trukket opp i 98. Det er meningen etterhvert som en far mer erfaring a modifisere disse retningslinjer og soke a komme frem til en mer permanent ordning. Tabellen pa s. viser resultatene pr.. desember 9. Som det fremgar av tabellen er 6 besetninger undersokt og det ble pavist smittede dyr i 7 besetninger eller. c, / av de undersokte besetninger. I de 7 smittede besetninger som hittil er pavist var det 6 dyr og av disse ble det pavist mastitis i 6 dyr eller. % ved forste undersokelse. Ved siste undersokelse som ble foretatt var reaksjonsprosenten.8 %. v disse 7 besetninger var 7 77 besetninger (66.9 %) med 7 dyr omprovet. v disse var 67 dyr positive, dvs. 7.7,/. 6. Forskjellige sjukdommer Bulbrparalyse hos hest. Distriktsveterincer. F. Rosted, Tromso, forteller i sin arsberetning folgende: En har hatt tilfelle av bulbaerparalyse hos hest. lle med. dodelig utgang. De hadde et akutt forlop, det tredje var kronisk. lle tilfelle opptradte i desember maned. Forste tilfelle var en 8 ars vallak. Den hadde vmrt en. lordags formiddag ute og luftet seg, det var barfrost. Sondag kveld merket eieren at den spiste darlig, det gikk svcert sent med tyggingen. Mandag var det et forrykende uvr med snostorm, men en greide a komme fram til pasienten. Den virket kvikk, ville gjerne ta mat og kunne bruke leppene og fortennene, men den hadde ikke mulighet for a fore foret innover i munnen. Temperatur og puls var normal, respirasjonen noe forsert. Ved undersokelsen av munnhulen viste tungen seg a were helt lam. En ble enig om a se det hele an en tid, men neste dag ringer eieren og forteller at hesten la dod om morgenen. Han fortalte da at kvelden forut ble hesten darligere, underkjeven hang slapp, tungen falt fram mellom fortennene. Obduksjon ble ikke foretatt pa grunn av vthrhindring.

22 6 rsaken kunne jeg tenke meg a were at hesten hadde falt da den var ute og luftet seg og at det derav hadde oppstatt blodninger med pafolgende lammelse. Neste tilfelle opptradte i naboherredet, men da det var uwer og 6 timers reise dit, kunne en ikke fa, se tilfellet. Herredsagronomen pa stedet undersokte dyret etter anvisning av meg. Fikk opplyst at tungen var belt lam og temperaturen var normal. Hesten hadde statt pa stall i uker. Neste dag ble den verre og ble derfor avlivet. Det. tilfelle var mer langsomt forlopende. Eieren opplyste at hesten at arlig og sent. Ved undersokelsen av munnhulen virket tungen noe slapp, og hele dyret virket svrt dosig. Det ble injisert aneurin og calsiumtoroblukonat. Hesten ble noe bedre, men ble ikke helt god. Fjorten dager senere ble den tilsett igjen, og den var na atskillig verre enn forste gang. Den kunne vanskelig to foret og ville heist bare ha Litt flytende fode. Tungen var na meget slapp. Den hadde sterk spyttflodd og synkebesvr. Den ble igjen behandlet som forrige gang, men etter dager fikk den sterkt andebeswer og dode helt brat. Obduksjonen ga meg ingen holdepunkter for arsaken. Fraktur av haleroten. Distriktsveterinwr K. Verpe, l, skriver folgende: En mann drev med hoykjoring fra stolen. Hesten gikk gjennom en snodrive og arbeidet sterkt for a komme opp igjen. Den kom hjem, men var neste dag temmelig stiv i bakbenene, swrlig det venstre. Temmelig stor, Litt om hevelse fremover krysset fra haleroten. Det viste seg at haleroten var brukket. Trolig var haleremmen glidd bakover da hesten arbeidet i snoen og brukket halen oppover. Bruddet helet noenlunde pent, men det kom en betydelig kallusdannelse som imidlertid ikke dannet noen fodselshindring om varen. Hvepsestikk hos hest. Samme veterinaar forteller bl. a. ogsh folgende: I juni undersokte jeg en 7 ars fjording. Den hadde hele vinteren hatt rykninger i overleppen og kastet sterkt med hodet under kjoring, sa, den var nesten umulig a styre. Jeg undersokte hesten noye, men kunne ikke finne noe unormalt utenom nevnte symptomer. Hesten virket ful]t normal, sa nrer som under kjoring. Dette holdt seg nesten et ax, men forsvant sa gradvis. Eieren opplyste at hesten om hosten hadde fatt et hvepsestikk i overleppen og hovnet sywrt opp. En stund etterpa begynte den a oppfore seg pa denne underlige maten. Lynnedslag. Et tilfelle av lynnedslag pa hest be skriver distriktsveterinwr. ngvik, Kirkenr i Solor: Hos en gardbruker gikk hester ute pa jordet i rirheten av en telefonstolpe. Ved en «fulltreffer» falt begge hester over ende. Den ene reiste seg med det samme, mens den andre ble liggende bevistlos. Da jeg kom til stede ca. time etter, var den kommet pa benene igjen, men forbenene sviktet rett som det var sa, den holdt pa, a falle. Det paiallende var at den siklet som etter en Lentinsproyte. Dette fortsatte i flere timer, men bedret seg etter hvert.

23 7 Pasteurellainfeksjon hos storfe. Herom innberetter distriktsveterinr K. Thorshaug, Brummunddal, folgende: Pasteurellose menes a ha forekommet i en storfebesetning. Det dreiet seg i dette tilfelle om et ungdyr som straks etter innsetting fikk voldsomme lungesymptomer med hog feber. Dagen etter var fern andre ungdyr sjuke og neste dag dyr. lle sto med hog feber og utpregede symptomer pa pneumoni. Dyra fikk sulfonamidbehandling og ble behandlet med pasteurallaserum. Samtlige dyr restituerte samtidig som hele besetningen ble sproytet med serum. Ingen av disse ble angrepet. Metritis. Om denne sjukdom har mbulatorisk klinikk, Norges Veterincerhogskole, Oslo, folgende berette: Mortalitetsprosenten er, takket were de nye medikamenter, blitt sterkt redusert ved mange sjukdommer. Dette gjelder ikke minst ved de akutte puerperale metritter. Lar man uterus fa N.Tre mest mulig i ro og setter i gang med en adekvat generell terapi, vil de fleste dyr restituere. De to kuer som pa sjukelisten er oppfort som drepte eller dode pa grunn av metrit, kan det derf or vmre grunn til a gjore neermere rede for. Kuene hadde statt med etterbyrden, og eieren, en presumptivt dyktig husdyrbruker innenfor Oslo by, hadde selv avlost etterbyrden. Etterpa hadde han foretatt adskillige energiske utskyllinger. Hans behandling resulterte i at begge kuene sluttet belt a ete og ble meget medtatte. Etter noen dager henvendte han seg til klinikken og kuene ble innsatt her. Den ene kua ble sa medtatt at den matte avlives. Seksjonsbildet viste peri og parametritt, foruten peritonit og performasjon av uterus. Den andre kua ble feberfri og kom seg en del, men pa grunn av de store forandringer omkring uterus og ovarier, som kunne pavises, og ogsa, pa grunn av en viss utrivelighet, ble kua slaktet allikevel. Det viste seg da at det foruten de forandringer som ble pávist klinisk, ogsa fantes temmelig sterkt utbredte tarmadheranser. Melkefeber. Distriktsveterinr. K. Hogstad, Finnsnes, omtaler i sin rsberetning bl. a. folgende herom: Et tilfelle av melkefeber utenom det vanlige vil jeg berette om. Jeg behandlet en melkefeberku med glukokalk og kua ble i lopet av en time sa, frisk at den reiste sog opp, at mat og var tilsynelatende belt frisk. Dagen etter fikk kua en kolossal odematos hevelse over krysset og larene. I de folgende dager flyttet denne hevelsen over hele dyret. Temperaturen og matlysten var normal hele tiden. Etter noen dager hovnet hodet svrt opp, kua fikk odem i halsen og orene og en morgen fant eieren kua dod pa fjoset. v interesse undersokte jeg kua flere ganger under denne sjukdom, injeksjonsstedet pa halsen var hele tiden uten symptomer pa en betennelse, sa jeg antar at dodsarsaken matte were en idiosynkrasi for kalkopplosningen i forbindelse med kvelning og epiglottisodem.

24 8 Forgiftninger. Hvert eneste hr er det mange veterinrer som i sine hrsberetninger forteller om forskjellige slags forgiftninger ph husdyrene og en skal ogsh i car referere hva enkelte veterincerer skriver om forgiftning: Blyforgiftning. Veterinr. Hais, Hokksund: Jeg har hatt et par tilfelle av akutt blyforgiftning. Om disse tilfelle skal meddeles; For en del ar siden ble jeg kalt til ei ku som hadde alle symptomer ph skarpt. Det ble bestemt at operasjon skulle forsokes. Da jeg dagen etter kom for a operere, viste kua en noksa eiendommelig oppforsel. Den var dorsk og apatisk med stivt stirrende blikk og de typiske skarptreaksjoner var na blitt meget utydelige. Men da symptomene den foregaende dag var temmelig sikre, ble operasjon foretatt allikevel. I nettmagen fant jeg straks et stykke finmasket kobbernetting, siden f ant jeg flere metallstykker av bly og i bunnen av nettmagen en liten nevefull med storre og mindre blykorn som skrev seg fra et gammelt bilbatteri som for en tid siden var kastet ut i havnehagen. I oktober 9 tilsa jeg en ku hvor det var vanskelig a stille en sikker diagnose. Jeg helte til den oppfatning st det matte vre et skarpttilfelle og iverksatte behandling etter det. Dagen etter ble jeg oppringt av eieren som meddelte at kua broke av og til og hadde uroanfall, sto pa knmrne, skummet i munn osv. Kua ble avlivet og jeg obduserte den om kvelden uten a kunne finne noe spesielt, selv om jeg nok var oppmerksom pa at det kunne vmre et forgiftningstilfelle. Dagen etter ringte eieren om et nytt tilfelle som etter alt a domme utviklet seg pa samme mate. Denne kua ble slaktet ganske snart. Ved besiktigelsen f ant jeg straks storre og mindre korn, trader og strimler av bly. I nettmagen fantes en hel del blygrums og storre, skarpe stykker bly. Blymetallet skrev seg ogsa her fra et kassert bilbatteri som hadde ligget i havnehagen i arevis. For en del ar siden hadde jeg et liknende tilfelle med blyforgiftning i havnehagen. Flere kuer dode eller ble avlivet. Jeg mente at det forela blyforgiftning, men det varte flere dager for Veterinrinstituttet klarte a finne blyet i de innsendte bukorganer. Da det var helt uforsthelig hvordan det i det hele tatt kunne foreligge blyforgiftning, lot jeg igangsette en systematisk gjennomleting av havnehagen. Man fant da en gammel malekake fra en tonne som for flere ar siden var butt kastet i hagen. Malingen var over ar gammel og inneholdt blyforbindelser. Parafinforgiftning. Veterinr H. Pans, Ovre Rendal: Det kan meddeles et tilfelle av forgiftning utenom det vanlige. En gardbruker hadde vmrt i fjellet for a hente hjem et sledelass med hoy. Han hadde tatt med seg en kanne med parafin og lagt den pa lasset. Underveis losnet korken og parafinen rant ut i hoyet. Hesten at av lasset da den hvi]te og ble dyktig sjuk ved hjemkomsten. Dagen etter kunne en konstatere svmr icterus og meget pakjent og uregelmessig hjerteaksjon. Hesten var svrt slengete i benene og hadde vondt for a ga. Den ble behandlet med avforingsmidler og analeptika i et par dager og var restituert etter en uke.

25 9 Fluorforgif tning. Distriktsveterinr. Baistad, Kvernes: I de forste arene jeg var i Hoyanger la jeg i grunnen ikke merke til noe seerlig der i forhold til andre steder jeg har vwrt. Etter som tiden gikk ble jeg imidlertid oppmerksom pa at pa en del Order i selve Hoyanger var det en. ((mineralmangel» som trosset enhver behandling. Jeg tenkte nok pa fluorforgiftning, men jeg mente at flair Ledriften har bestatt siden 989 og alt har gatt bra, sa kunne det ikke Tre det. En kveld ble jeg sa tilkalt til en gard pa Haland. Kua hadde kalvet for ca. dager siden. Jeg stilte diagnosen melkefeber med krampe. Det ble injisert 7 gr glukokalk intravenost, da det var det jeg hadde for handen. Kua ble en del bedre, men ble ikke slik som jeg var vant til. Etter dager ble jeg tilkalt til samme kua pa nytt. Det var samme historien. Jeg injiserte da calcic. chloridi magn. chloridi intravenost. Det virket kanskje litt med det samme, men etter et par dagers forlop var det det samme igjen. Kua ble pa nytt behandlet med oppumping og glukokalk. Det hjalp for en tid. Ca. ukers tid senere ble jeg pa ny tilkalt, og vi ble da enige om a behandle kua en gang til. Det ble gjort, men med recidiv. Kua ble slaktet. Jeg kunne ikke finne noe seerlig ved obduksjonen. Denne mannen mistet i lopet av ar kuer med samme symptomer. Pa nabogarden var det ogsa ei ku som fikk de samme symptomer. Den ble behandlet en gang. Da det sa ut til at det ikke ble noe belt godt resultat, bestemte eieren seg til a slakte kua. Denne gardbrukeren fortalte meg da at sauene bans begynte a miste termer. De ble svarte, sa losnet de og datt ut. #Sauene mine blir snart tannlause», sa han. Jeg hadde jo lest en del om fluorforgiftningen i Ärdal og jeg tenkte jo med en gang: <N, skal du se, her har vi det». Jeg var litt redd for a sette fram pastanden, for denne bedriften her i Hoyanger hadde jo da gatt i mange ar uten noen saerlige ulemper. Imidlertid ble jeg tilkalt til en gard til. Gardbrukeren sa at I blir det snart haplost it drive med kuer her, for na blir de sa dotlause» at de greier ikke a ga. Jeg spurte ham da om vi, ikke kunne forsoke en del mineralstoffer for a se om det skulle hjelpe. Jeg ordinerte Natrii fosfas, cobolt, kopper, calci fosfat og ferosi sulfas. Det hjalp imidlertid ikke. Denne kua skulle kalve i ncer framtid, sa det var litt kjedelig it slakte den, men resultatet ble at den ble slaktet. Om det har noen forbindelse med dette, vet jeg ikke, men kalven var uforholdsmessig stor. Vi veiet den og den veiet 7 kg, og det her hvor kalvene vanlig veier kg. Vi ble da enige om a to urinprover og sende inn til undersokelse. Det viste seg da at det var massevis av fluor i urinen. Saken var da klar. I et helseradsmote nevnte jeg dette for overlegen ved sjukehuset og vi ble enige om at direktor Hygen ved Norsk luminiumscomp. skulle fa beskjed. Jeg ble innkalt til et mote med ham. Han var sva,rt forekommende og sa at hvis dot var slik skulle alt gjores for a hindre skadevirkningene og at skulle erstattes uten noen rettssak. Jeg ble da anmodet om a ga inn i en kommisjon. Han ville oppnevne en av sine ingeniorer og sa, skulle vi fa, en mann oppnevnt av bondene. Jeg forlangte a sta fritt, jeg ville hverken NTre bondenes eller bans mann. Det var han enig i. Imidlertid ble jeg ansatt i Ytre Nordmore veterinwrdistrikt. Slik sto saken da jeg reiste. Saken er imidlertid den at til a begynne med ble den wiftige royken fra fabrikkene» vasket. Royken kom da ut fra selve fabrikken. Det var imidlertid

26 en viss ulempe med a ha denne royken. i Hoyanger. Jeg kjente personlig denne royken i lungene n ar jeg gikk i det strok hvor den var vanlig. Det ble da slatt en tunnel opp gjennom fjellet. Med tilhorende vifteanlegg ble da royken dirigert opp i denne tunnellen og kom ut midt opp i fjellsiden. Na ble royken imidlertid ikke vasket. Vanligvis star vinden i Hoyanger slik at royken blir drevet innover mot disse grdene som er plaget. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at dette ma vere arsaken til forandringen med dyrenes helsetilstand i dette strok. Sar hos gris. En skal referere hva distriktsveterineer L. Rolfsjord, Levanger, skriver: Som eksempel pa hva smagriser kan tale, vil jeg nevne et tflfelle hvor purka hadde trakket pa en gris slik at det ble en revne i brystveggen. Det hang ut en betydelig del av hoyre lunge. Saret var tilsvinet med mokk og sagflis. Jeg klippet av den del av lungen som hang ut, da den var helt knust. Ved en titt inn i brysthulen viste det seg at det var mye skitt og sagflis der. Dette ble gusset ut med en bomullsdott fuktet i klorvann. Derpa, ble huden suturert og intet mer gjort. Grisen kom seg og ble like stor og trivelig som de andre i kullet. I et annet tilfelle fikk en smagris tarmframfall etter kastrasjon. Da jeg kom til stede hang det ut ca. cm tarm som var odelagt og tilsvinet. Disse cm ble resecert og det ble laget en (End to End nastomosis». Derpa ble det hele puttet inn i bukhulen, og slret i huden suturert. Den fikk sa en penicillinsproyte. Ogsa, denne grisen kom seg, men den ble noe mindre enn de andre i kullet. Sekslinger hos sau. Distriktsveterinr Th. Eie, Kviteseid, forteller folgende: Som en kuriositet vil jeg nevne et tilfelle av sekslinger hos sau. En soye fikk om varen lam av noenlunde normal storrelse, men alle var dodfodte. Den ble sluppet pa fjellbeite om sommeren og var tilsynelatende i full vigor. Ut pa hosten begynte den a skrante og ble avlivet. Det viste seg da at den gikk med et sjette foster, som var odematost og mermest helt gangrenost.

27 Tabeller.

28 Tabell III, De viktigste sjukdommer hos hus (Reiff/ des divers cas de maladies des animaux Hest (Espece chevaline) Storfe (Espece bovine) Sau (Espece ovine) Geit (Espece caprine) Sjukdommer ( Maladies) 7; a o 77' ) E a 'F.; cid Cr) z E Kvegpest (Pestis bovin Kvegets ondartede lungesjuke (Pleuropneumonia contagiosa bovis) Snive (Malleus) Hundegalskap (Rabies) Munn og klauvvsjuke (phthae epizooticae) Miltbrann (ntrax) Raslesjuke, mil tbrannsemfysem (Sarcophysema bovis) Svinepest (Pestis scum) Brasott (Gastromycosis ovis) Smittsom anemi hos hesten (naemia infect. equi) Influensa (Influenz Munnsjuke hos hesten (Stomatitis contagiosa pustulosa equi) Kverke (denitis contagiosa equorum) 8 Smittsom luftveiskatarrh ( Laryngotracheo bronchitis contagios 78 Lungesjuke hos hesten (Pleuropneumonia contagiosa equorum) Godartet bedekningssjuke ( Exanthema coithale vesiculosum) Smittsom skjede og forhudsbetennelse (Vaginitis et acrobustitis contagios Tuberkulc se (Tuberculosis) Ondartet katarrhfeber (Colyzagangraenosa bovum) Ondartet klauvsjuke hos sau (Paronychia contagiosa ovis) Kopper hos andre dyr enn sau (Variol Smittsom munn og fotutslett hos smafe (Dermatitis vesiculosa et verrucosa ovium et caprarum) Ringorm (Trichophyti Skabb (unntatt saueskabb og skabb hos hest) (Scabies) Harsekkmidder ( Demcdicosis ) Blodsugende midder ( Dermanyces avium et ixcdes ricinus) kutt rausjuke (Rhusiopathia suis a cuta ) Overfores I 799 I 87

29 dyra i Norge i 9, ordnet artsvis. domestiques, par espêces, en Norage en 9.) Svin (Epece porcine) Hund (Chiens) 7; cpn re, 7: ts,,... r':.. ;..' rc ''') Pt... bi,... n. at...)..., V =.ttla co El tr) P t U ;Iv i 't cd n... ia. n:. P*."' e e $. pt: &. 7:$ Z. rr:i Z., Katt (Chats) Fjorfe (Volailles) Rev (Renard) Rein (Renne) ndre dyr (nimaux diver8)...,...,......, co e. cof c r Ts ro v rci v,,, eta? "N el '"... Ct ";;\ c :::: i rgi. _: Pc.. eo,,) rcs.. ro r,,,. ru 7.,..,... et si p... " ei I. ",,,.. b. ci) ow () ow o.).) al) ow os OL.' E tta e* E tz * P * " gl *t ; gi *''' ) ; g *t " n... ta, n... rit U n.., t:. ct nft U cs... t S a.) pg CD $. ;.. e PC e 'T:$... r.t't... rr ro,,... _...., _... _ 7 _ 8 _ , I _

30 Tabell III. (Forts.). (Continuation). N orge Hest (Espece chevaline) Storfe (Espece bovine) S au (Espece ovine) Geit (Espece caprine) Sjukdommer (Maladies) 7"n 7)" ct cr CD.) Overfort I 799 Knuterosen ( Erysipelas suis) Smittsom hostesjuke hos gris (Parainfluenza swum) Smittsom nysesjuke hos gris (Rhinitis infectiosa scum) Salmonellose (Salmonellosis) Hvalpesjuke hos hund og pelsdyr (Febris catharrhalis et nervosa infectios Smittsom honselammelse (Neurolymphomatosis gallinarum) Leukose (Leucosis) Paratuberkulose (Enteritis paratuberculos Pasteurellose (Pasteurellosis) Leptospirose (Leptospirosis) Stivkrampe (Tetanus) Brannfeber (Morbus maculosus) ktinomykose (ctinomycosis actinobacillosis) Streptotrikose ( Strep! otrichosis) Piroplasmose (Piroplasmosis) Trikinose (Trichinosis) Speddyrinfeksjoner (Enteritis et pyosepticaemia neonatorum) I 8 Nekrobacillose (klauvbrannbyll, kalvedifteritis, slubbo etc.) (Necrobacillosis) Koksi hose (Coccidiosis) Skury ( Favus) I Smittsom oyenbetennelse (Rickettsiosisconjunctivitis et keratitis infectios Smittsom streptokokkmastit (Mastitis infectiosa agalactiae) ndre mastiter (Mastitis causae ceteris) 77 Spenesjukdommer (Thelitis e: c. Lus (Haematopinosis Trichodectosis etc.) 6 Bremsebyller (Hypodermatosis) Lungeormsjuke (Bronchitis verminos Ventrikkelsnyltere (Gastrophilosis, Habronemosis et trichostrongylidosis ventriculi) 96 Spolormsjuke (scaridosis) Over. fores

31 9. Svin (Espece porcine) Hund (Chiens) Katt (Chats) Fjorfe (Volailles) Rev (Renard) Rein (Renne) ndre dyr (nimaux divers) a>."n FC 7D ') TIS c E i ta CD 7 E.th ca 7D rt./ +) E za.; j I I 9 I

32 6 Tabell III. (Forts.). (Continuation). Norge. Hest Storfe (Espece (Espece chevaline) bovine) Sau (Espece ovine) Geit (Espece caprine) S jukdommer (Maladies) CD c,d t C.) ',n) 7 7 cc CD ' ce ri rd Overfort 89 Strongylose ( (Strongylidosis intestinalis equorum) Hakeormsjuke (ncylostomidosis)... Bándormsjuke (Taeniosis) Distomatose (Distomatosis) I I 6 I I I (ysticerkose (Cysticercosis) Jernmangel (Inanitio ferri) 6 Rakit og beinskjorbet (bl. a. calcicose og a fosforose) (Rachitis et osteomalaci Graskrampe fj oskrampe (Tetani vitaminoser (vitaminoses) 8 Slikkesjuke, koboltmangel m. v. (liotriophagia acoboltosis etc.) Struma, jodmangel (Strum 6 Toksisk hamoglobinuri og puerperal (Haemoglobinuria toxica et haemoglobinuria puerperalis) 6 Myoglobinuri ( Myoglobinuria (myoglobinaemi paralytica et enzootica equi) 7 Hoematuri (Haematuria vesicalis)... Muskeldegenerasjoner (lam, kaiv m. v ) (Degeneratio musctilorum) 7 Forfa n gen het ( Hordeateo) 7 Forgiftning (Intoksicatio) 7 Halsbetennelse (Pharyngitis et tonsillitis) 6 Spiserorssjukdommer (Oesophagismus Obstructio, Stenosis, Dilatatlo oesophagi, Ingluviitis) \Iage tarmkatarrh betennelse (Gastritis, enteritis) Enzootisk mage tarmbetennelse (Gastro enteritis enzo tica ) 6 kutt indigestion, trommesjuke, vindkolikk (Indigestio acuta, Meteorismus) 888 Kronisk indigestionacetonuri (ceton,urix puerperalis) 7 Forstoppelse (Obstipatio intestini)... Leieforandringer av merge tarm traktus (Incarceratio, Strangulatio, Volvolus, Torsio, Invaginatio ventriculi et intestini) I Overf ores

33 7 9. Svin (Espece porcine) Hund (Chiens) Katt (Chats) Fjorfe (Volailles) Rev (Renard) Rein (Renne) ndre dyr (nimaux divers) "N. Z), 7)' &' ce ) on E.7,z CD rr:$ e c.? CD 7,? 7 co >, e rti " O co rfs $7$ co ce I

34 8 Tabell III. (Forts.. (Continuation). Norge. Hest (Espece chevaline) Storfe (Espece bovine) Sau (Espece ovine) Geit (Espece caprine) Sjukdommer (Maladies) rtz rt 7) qo co E. <.) co + cd TD Cid rd )I r, 77 7N, co verfort Kvast <<skarpt# (Indigestio traumafic Leversj ukdommer (Degeneratio hepatis, Hepatitis, Icterus hepatogen, Tumores) Bukhinnebetennelse (Peritonitis) Sjukdommer i nesehulen og pneumatiske huler (V itia narium et Sinusitis) 9 Betennelse i larynx, trachea og bronkier (Laryngitis, Tracheitis, Bronchitis) Lungeemfysem (Emphysema p?lmonum alveolaris, interstitialis) 7 Lunge og brysthinnebetennelse (Pneumonia et Pleuritis) Sj ukdommer i hjertesekken (Pericarditis Hydropericardium, Haemopericardium) Hj ertesvekkelse (Insufficientia cordis, Myocarditis, Vitia cordis) Nyresjukdommer (Nephritis, N ephrosis Urinveissjukdommer (Pyelonephritis, Pyelitis, Cystitis, Urolithiasis) Fodselskrampe, fodselsparese (melkefeber) (Eclampsia et paresis puerperalis) B orbetennelse (Metritis) Enzootisk sterilitet (Sterilitas enzootic ndre former av sterilitet (Sterilitas causae ceteris) 66 Skjede og borvrengning (Inversio vaginae et uteri) Borslyng (Torsio uteri) Tilbakeholdt etterbyrd (Retentio secunlinarum) 6 Uregelmessige fodsler (Partus irregularis) 87 Misfoster (Monstr Kastig fremkalt av vibrio foetus og trichomonader (bortus causae vibrionis foeti et Trichomoniasis) Kasting, ikke smittsom (bortus non infectiosus) I Overfores

35 9 9. Svin (Espece porcine) Hund (Chiens) Katt (Chats) Fjerfe (Volailles) Rev (Renard) Rein (Renne) ndre dyr (nimaux divers) 7. ) I a; Pet 7.). i? PI co "N E co ce :. ""N rt:) cc: co I I 8 6 I

36 Tabell III. (Forts.). (Continuation). Norge. Hest (Espece chevaline) Storfe (Espece bovine) Sou (Espece ovine) Geit (Espece caprine) Sjukdommer (Maladies) cd 'CS m ' 7; tt C), N PV 7') C) a^.t:r ce Ovefort Hj erne, ryggmargssjukdommer (Hydrocephalus, Contusio et commotio cerebri et medulla spinalis, Meningitis, Encephallitis, Myelitis, Compressio medullae spinalis) Lammelser (Paresis, Paralysis) Hudsjukdommer (Dermatitis, Eczema, Exanthem Papillomat ose (Papillomatosis) Svulster (Tumores) Medfodt brokk (Hernia congenit Forbening av draktbrusker (Ossificatio cart. ungulae) Spatt (Osteoarthroitis chronica ero 77 siva anchylopoetica tarsi) 89 Ringfot og podotrochleit (Osteoarthroitis chronica anchylopoetica articulationis phalangis secundae et Po 8 dotrochleitis) 96 Gonit (Gonitis) 69 8 Carpit (Carpitis) 7 Hofteleddsluksasjon (Luxatio coxae) 68 8 Haseleddsgalle (rthritis chron. serosa arthr. talocuralis) 66 8 ndre ledd, sene og seneskj edelidelser (rthritis, Tendinitis, Bursitis) Benbrudd (Fracturae) 7 9 Kastrasj oner (Castrationes) 8 Kryptorchisme (Kryptorchismus) Sax, kontusjoner, fleggmoner, abscesser m. v. (Vulnera, Contusiones, Phlegmonae, bscessus etc.) 6 Hoy og klauvlidelser (Vitia ungvis) Luftposelidelser (Vitia sacci aerofori) 6 Tannsjukdommer og tannfeil (Vitia dentin m) 7 89 Listerellose (Listerellosis) ndre behandl. sykdomstilf. (Casus ceteri) I alt (total) I 6 6

37 9. Svin (Espece porcine)."n co Hund Katt (Chiens) (Chats) M n..., CI) c,, cl) c cl) ce rd "gt Ft 'Fri '.. CI CI P it Ct) ;.? it 7,,..,) ro bo bo..., tao, O% %) 7 R o q) 7)I ) co E...'? co,, E. co.... g co..,.. g co.... P."^.' n.. P., tce... PC*.' t t P P=' P Z.P :, 'MI t) ' t rd t......_. Fjorfe (Volailles) CD, 7)I z Fo' Rev (Renard) cp Rein (Renne) ndre dyr (nimaux divers) ṟe' I 6 I

38 Tabell IV. Sjukdommer Ostfold F., 7:$ P. ^ ''. C7 be 7, rzz ^I a, P. rtz P s 7:i 7: be c:) a, rcs ID C. Tel ma rk hos : 7 PC C"' J U. be, be d CO 7 C be, z c.) g c g z c) g g e el el 7: ID CZ o '= ts 7 s o 7z m CZ "rz O ) kers I Tiedmarrud I Buske Os lo Oppland Vestfold hue :, _, <V, S.'. ' sa,. C., ust gder O Hest. Smittsom anemi. Kverke... Smitttsom ftveiskata rr h. God art et bedekningssjuke... Ring(rm Blodsugende midder Stivkrampe Brannfeber.. Streptotrikose Speddyrinfeksj o ner Skury Smittsom streptokokkmastit... ndre mastiter. Spenesjukdommer Lus Lungeormsjuke Ventrikkelsnyltere Spolormsjuke Strongylose... Hakeormsjuke Jernmangel Rakitt og beinskj orhet vitaminoser.. Slikkesjuke Struma, jodmangel Toksisk hmmoglobinuri og puerperal hmoglobinuri Myoglobinuri.... Hmmaturi Muskeldegenerasj over Forfangenhet.. 9 Forgiftning Halsbetennelse Spiserorsjukdommer Magetarmkatarrh betennelse. Enzootisk magetarmbetennelse

39 too Pci ;+ Bergen t ' Sogn og Fjord..) 7: More og Romsd.. C.) $. a' Finnmark S.Trondelag Pr./ N.Tron delag 77; 7: pc, CID rt:$ Troms Nordland Rogaland Hordaland Vest gder (=) ^ 8 _ _ 9 98 _ ^ 7 ^ 6 _ _

40 Tabell IV. Ostfold Oslo kershus Hedmark hos: at 7. ro Sjukdommer ra ZS) Oppland Buskerud Vestfold Telemark ust gder kutt indigestion, trommesjuke, vindkolikk Kronisk indigestion acetonuri Forstoppelse. Leieforandringer av magetarmtraktus Kvast, #skarpt# Leversjukdommer Bukhinnebetennelse Sjukdommer i nesehulen og pneumatiske huler Betennelse i larynx, trachea og bronkier Lungeemfysem Lunge og brysthinnebetenn else Sjukdommer i hjertesekken Hjertesvekkelse. Nyresjukdommer Urinveissjukdommer Fodselskrampe, fodselsparese. Borbetennelse ndre former av sterilitet Skjede og bor. vrengning.. Borslyng Tilbakeholdt etterbyrd Uregelmessige fodsler Misfoster Kasting, ikke smittsom Hjerne, ryggmargsjukdommer. Lammelser

41 Vest gder a P. 6. ), rcs rcs c7a Bergen ru.) Sogn og Fjord. rz. ca 7: Niore og Romsd. ao delag N. Trondelag 7: < : g* Finnmark Nordland ca za sa. Troms a, Rogaland Hordaland 7: I _ 6 6

42 I 6 Tabell IV. Sjukdommer hos : Ostfold Buskerud Vestfold i a., ;a. ai s. P. " r'z = " ct 7d., &., '. b 7'a, bi, C ' 7:: ts.. P PC,,(, C tc ' CD m, C CD m ND... C ND CD m...' C ' Telemark kershus Hedmark Oslo Oppl and u ;% p.. s.. ""( 7:, ^I 'Ci. '' 7Z t ND,,, be g ' 7:j, a CD cz, g:..la C bk 'I 7 ts bij ts) ust. gder si% 7: bp Hudsjukdommer Papillomatose Svulster MedfØdt brokk. Forbening av draktbrusker Spatt Ringfot og podotrochleit Gonit Carpit Hofteleddsluksasj on Haseleddsgalle. ndre ledd, seneog seneskjedelidelser Benbrudd Kastrasjoner... Kryptorchisme Scar, kontusjoner, fleggmoner, abscesser m. v.. Hovlidelser.... Luftposelidelser. Tannsjukdommer og tannfeil... ndre behandlede sjukdomstilfelle Storfe. Miltbrann Raslesjuke Smittsomluftveiskatarrh Godartet bedekningssjuke.... Smittsom skjedeog forhudsbe tennelse Ondartet katarrhfeber Kopper Ringorm Skabb Blodsugende midder Salm onellose

43 7 Finnmark Vest gder ca a S) ta Fri 7. Bergen a. rc Sogn og Fjord. Mere, og Romsd. br, a a a a a a a C CD i rcs 7: C rr C a. C a. Rogaland S.Trendelag N.Trendelag C (i) c7i a a. C 7: Troms as a Hordaland Nordland I I 6 I I 8 I

44 7 8 Tabell IV. Sjukdommer hos: kershumark Hed Buskerud Ostf old Oslo Oppland Vestfold s n P7: tip ti) 7: ID '7 tic 7: ID, C C rr:s C C Telemark ust gder C sn. a> C Leukose Paratuberkulose Pasteurellose.. Stivkrampe.. ktinomykose Streptotrikose Piroplasmose. Speddyrinfeksjoner Neksobacillose (klauvbrannbyll, kalvedifteritis). Koksidiose Skury Smittsom Øyenbetennelse.... Smittsom streptokokkmastit ndre mastiter Spenesjukdommer Lus Bremsebyller... Lungeormsjuke Ventrikkelsnyltere Spolormsjuke. Strongylose Bandormsjuke Distomatose.. Cysticerkose.. Jernmangel.... Rakitt og beinskjørhet Graskrampe fjoskrampe... vitaminoser... Slikkesjuke, koboitmangel m. v Struma, jodmangel Toksisk Immoglobinuri og puerperal hwmoglobinuri Heematuri Muskeldegenerasjoner Forfangenhet.. Forgiftning Halsbetennelse '

45 I 9 ca be a, PCS bk, () ca b CI) Bergen zz Sogn og Mere og Fjord. Romsd. ca, 7. be bj ca, delag Fie a. ca, blj rt:s Toms ca b Pc Vest gder Rogaland Hordaland S.Trendelag Nordland Finnmark 7; a W.) FrZ I I