Minneord over Henning Stein Øverås

Transkript

1 Minneord over Henning Stein Øverås Av Gorm G. Lund. Fremført i bisettelsen, Nye kapell Vestre gravlund Kjære alle sammen. Vi er samlet her i dag for å ta farvel med et menneske som har satt dype spor i oss alle. Henning Øverås ble født 3. desember 1928 og han sovnet stille inn den 4. mars, med sine nærmeste rundt seg. Henning ble 85 år gammel. Våre tanker går i denne stunden selvfølgelig til hans nærmeste, men dere skal også være klar over at alle som kjente Henning også hadde en følelse av å stå ham svært nær. Han hadde denne evnen, å få folk til følte seg spesielle når de var sammen med ham. Til tross for sin herlige selvopptatthet var han var en spreder av smil og glede. Han hadde en underfundig humor og ikke minst en sjarme som avvæpnet selv den mest negative personlighet. Man ble rett og slett - glad - i Henning. Nå har han lagt ned vandringsstaven, for siste gang, og vi skal ikke lenger hygge oss, - eller krangle - eller kose oss med en røyk og en drink i hans selskap. Vi skal ikke lenger sitte sammen med ham og høre alle hans

2 historier om de underfundige opplevelser og tingene han hadde opplevd i sitt innholdsrike liv. Vi kommer til å savne Henning. Blindern Henning vokste opp med sine foreldre, sin søster Aud og broren Ivar i et trygt og godt miljø på Blindern. Pappa var skredder og mor stelte hjemme. Her fikk han også gode barndomsvenner venner som han beholdt gjennom hele livet. Henning var bare unggutten da Norge fikk besøk av tyskerne, og sin unge alder til tross var han med på å distribuere illegale aviser, og tildele tyskerne små stikk av motstand og protest. Mange slet med å skaffe mat under krigen, men med stort hus og stor hage var familien Øverås nesten selvforsynt. De hadde både høner og kaniner og de kunne dyrke sine egne grønnsaker og poteter. Russ Han tok artium på Berg, og ble russ i Også denne vennegjengen har holdt sammen i alle år helt frem til i dag! Russen av 47 møtes hver måned på Bogstad Gård og de har sin store årlig fest i Travellers Clubs lokaler. Henning var primus motor, og om bare noen uker møtes denne gjengen igjen, nesten 20 stykker fremdeles men denne gang altså uten Henning Liv I et selskap, for mange år siden, traff han en ung dame som het Liv. Begge var klissvåte etter å ha ankommet i regnvær, og de tilbrakte kvelden med å varme og massere hverandres føtter. Liv bodde den gang hos sin bestemor i Sorgenfrigaten, og Henning sjarmerte seg inn hos både Liv og bestemoren. De ble kjærester, men Henning skulle ut i verden og lære business og i 1951 gikk turen til Canada. Canada I en periode var han bokselger og solgte han leksikon han jobbet hos Sears-skredderne for å lære management. Han etablerte selskapet Scandia Mining & Exploration Ltd og dro ut i villmarken for å skjerpe etter noe så eksotisk som Uran og han solgte Luxolamper til og med til folk som ennå ikke hadde fått innlagt strøm.

3 Liv kom etter til Canada. De flyttet sammen i verdens minste hybel og de giftet seg i Montreal i Familie 1960 var de tilbake i Norge, og flyttet i en periode inn hos Hennings foreldre på Blindern - og Henning begynte i farens skredderverksted. Samme år ble deres første barn: Hilde født. Håkon kom to år senere og året etter kom Ane. Så fulgte en periode med harmonisk familieliv. Med solfylte sommerdager på hytta på Hvaler og ferier til familiesætra i Romsdalen, hvor slekta hans kom fra. Henning var flink til å være med på aktiviteter med de små - når han hadde tid - og skiturer i marka var som regel fast program i helgene om vinteren. På 70-tallet spleiset Henning og noen venner på båt. Først Hvaler-skøyta Takaka og senere en Colin Arcer-skøyte ved navn Astrid. Men da de noen år senere seilte Astrid på grunn nede på Svenskekysten var rederidagene hans over. I en tale til Henning karakteriserte Ane sin pappa slik: Hjelpsomme, Bekymrete, Rare, Undrende, Engstelige, Naive, Ordentlige, Spontane, Tvilende, Inkluderende, Mangefasseterte, Storhjertede - Pappa Henning. I mitt barndomshjem var det lite restriksjoner, lite bebreidelser og ikke mange regler. Men det var fullt av muligheter - og valget var mitt. Når du var Henning - var jeg din venn, Da var du undrende, engstelig og redd. Når du var Pappa - var jeg ditt barn, Da var du omtanke og beskyttelse. Pappa, gir seg aldri - Overraskelser er normen og få ting er tilfeldige. Du opererer på så mange plan, og du fyller opp livet, Noen ganger til randen, Du har så mye kjærlighet i deg. Og jeg kjenner at du elsker meg Business Henning overtok mer og mer av farens forretningsdrift som holdt til i andre etasje på Fridjof Nansens plass, bak rådhuset. Han døpte om firmaet fra Håkon Øverås skredderi til det feiende flotte navnet Savile Row - og han åpnet butikk i første etasje. Men han sluttet ikke der. I en årrekke var han også daglig leder i Carlings konfeksjonsforretning. Han startet klesforret-

4 ningen Men Only sammen med noen venner og han var den første som åpnet egen forretning for barne- og ungdomsklær kun for piker. Butikken het Les Girls.. En annen ting han var stolt av var at han var den første mannlige mannequin her i landet. Senere - da skredderfaget skrumpet inn og måtte gi tapt mot rimelig, importert konfeksjon, avviklet han driften på Fridtjof Nansens plass og flyttet til Hegdehauveien. Nå var det presteklær og kirkeutstyr som var tingen. men ikke bare det. Han hadde stadig nye ideer, og var ikke redd for å prøve dem ut. For eksempel håndsmidde juletrær i jern eller som da han etablerte Kunstnertorvet et galleri hvor han ønsket å gi unge, dyktige kunstnere en mulighet til å vise frem sine arbeider. På slutten av 90-tallet tok han inn Baste i driften, og langsomt solgte han seg ut av forretningen. I 2004, da Henning var 75 år gammel, kunne han endelig kalle seg pensjonist. Reiser Henning var glad i å reise. Kanskje ikke så mye på familieturer som på egen hånd med venner- eller med Travellers Club. Han besøkte Nepal, Kina og Marocco. Han var i Thailand og Mexico med Turid og han var med venner i Travellers Club til Ukraina, Svalbard, Russland, Portugal og ikke minst i jungelen i Venezuela. Hallangen Han reiste også ofte ut til Hallangen, sammen med Turid til hytta der ute. Her fikk han utløp for sin trang til å snekre og bruke hendene. Og her dyrket han sine urter og smaksatte sitt brennevin selv Spania Han kjøpte seg også et hus i Spania, i 1989: Playa Carib ikke så langt fra Marbella. Det ble flittig brukt helt frem til han solgte det 15 år senere, i Tradisjoner Selv om Henning ikke var av dem som rente ned dørstokken til barn og barnebarn var han en mann som var glad i tradisjoner. Ingen slapp unna

5 17. mai-frokosten til Henning og Turid og 1. juledag var det stinn brakke med venner og familie og stor julefeiring. Han skapte også en tradisjon, sammen med gutta på hjørnet i Hegdehaugsveien. Alle der hadde hvert sitt en-manns firma, og da fant Henning ut at vi burde slå oss sammen slik at vi også kunne ha julebord med kolleger. I 25 år ble denne tradisjon holdt ved like med pinnekjøttmiddager hjemme hos Henning - ledsaget av Hennings brennevin, smaksatt med urter fra hytta på Hallangen. Foreninger Henning var vel ikke det vi vanligvis forbinder med et foreningsmenneske, men han var medlem av Studentenes Roklubb i mange år. Han var selvsagt medlem av skredderlauget men også av Rotary og Frimurerlogen, selv om han ikke var av de mest aktive. Men et sted han var aktiv var i Kofoedskolens Venner. Han hadde en fantastisk evne til å skaffe sponsorer til deres arbeide for å hjelpe ungdom som var kommet på skråplanet på grunn av sitt narkotikamisbruk. Travellers Club Et annet sted Henning bidro til å opprettholde tradisjoner var i Travellers Club. Han ble medlem allerede i 1973, og han var et sentralt medlem. Han var Trampsjef i seks år - fra 1993 til -97, og han har hatt verv som revisor, ballottmedlem, bibliotekar og styremedlem. Henning ble først hedret med Den Utgåtte Støvels Orden og senere ble han også utnevnt til Æresmedlem av Travellers Club. Og de er det ikke så mange av Henning var en mann som bidro til den gode stemningen og tok vare på tradisjonene i Cluben. Han vil bli husket for sine spontane (og godt planlagte) diktopplesninger, for sine pussige sanger og for sin inkluderende væremåte overfor nye medlemmer. Han hadde sin egen stil, og han har satt sitt preg på Cluben både ved sin væremåte, men også ved sitt engasjement også utenfor Clubens lukkede liv.

6 Women Travellers Club Han var nemlig behjelpelig da kvinnene ønsket å etablere sin egen Travellers Club. Vår Club er jo bare for menn og i 1993 så denne kvinneforeningen dagens lys. Da Liv Arnesen året etter gikk som første kvinne til Sydpolen fikk den nye foreningen vind i seilene og jeg husker godt hvor stolt Henning var da han og jeg sto med Clubens fane og ønsket henne velkommen hjem ute på gamle Fornebu. Henning var lett å like, for selv hans litt sære og direkte væremåte klarte han å presentere på en sjarmerende og avvæpnende måte. Mang en sen Clubaften har Henning fått latteren til å rulle rundt Det Runde Bord med sine historier. Og vi kommer til å savne disse kveldene. I vår moderne tid foregår mye av dagliglivets kommunikasjon på nettet. Da Henning døde la jeg ut et bilde av ham på Facebook - og fortalte at han var gått bort. I løpet av bare et par dager opplevde jeg en storm av tilbakemeldinger. Det var veldig mange som hadde kjent Henning, og som uttrykte sin sorg over at han nå var borte. - Og det var folk av alle kjønn og i alle aldersgrupper. Henning var en mann med stor nysgjerrighet og appetitt på livet - en mann med gode evner, og som selv sørget for at han fikk et innholdsrikt og spennende liv, - og vi som er her i dag var heldige som fikk være med på deler av denne reisen. Om det er for tidlig å dø når man har rundet 85 år, er vanskelig å si, men det renner meg i hu en kommentar fra et annet æresmedlem av Travellers Club. Han sa: Det er ikke hvor lenge du er her som teller men hvordan du har det når du er her (Carl Emil) Og jeg tror Henning hadde det bra..! Det er med sorg og tungt hjerte vi nå må si farvel - du gamle venn. og vi lyser fred over Henning Øverås sitt minne Gorm

7 Et lite utvalg fra Facebook: Jeg kommer til å savne deg.. (Hanne Martine) Han var en av oss gutta (Bjørn Lindberg) Jeg ønsker ham god reise inn i evigheten (Randi Skaug) Henning vil aldri helt forsvinne (Vipsen) En virkelig eventyrer (Johan Herman Storm) Han inspirerte oss til å starte Women Travellers Club (Grethe Huseby) Henning, only treasured memories. Walk in peace. Veldig trist å høre. Jeg hadde den store gleden av å være hans romkamerat på den mest interessante reisen jeg har vært på, turen til Rajastan med Travellers Club Han hadde et innholdsrikt liv og vi var mange som var glade i ham og som har mange gode minner. og godt over 50 andre hilsninger Seilas i livet På vei fra Tromsø, over Barentshavet til Bjørnøya og Svalbard