Kulturminneplan

Transkript

1 Kulturminneplan Planprogram i henhold til plan- og bygningslovens 4-1 Engerdal kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn Formål Nasjonale, regionale og lokale føringer Nasjonale føringer: Regionale føringer: Lokale føringer: Sektorovergripende perspektiver Status og utfordringer Status Utfordringer og behov Strukturering og verdisetting Tilgjengeliggjøring på kart Handlingsplan Kommunedelplanens hovedstruktur Organisering og medvirkning Organisering Metode for gjennomføring: Framdriftsplan og økonomi Framdriftsplan Økonomi og finansiering

3 1. INNLEDNING Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er hjemlet i plan - og Bygningsloven 4-1. I henhold til 11-1 kan det utarbeides kommunedelplaner for bestemte områder, tema eller virksomhetsområdet. Kommunedelplan for kulturminner- og kulturmiljøer er en tematisk plan som ivaretar kommunens, så vel som regionale og nasjonale interesser og mål knyttet til forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Ved utarbeidelse av kommunedelplaner gjelder de utredningskrav og prosessregler som er fastsatt i plan og bygningsloven. I henhold til 4-1 skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning og behov for utredninger. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. 2. BAKGRUNN I stortingsmeld nr. 16 «Leve med kulturminner» beskrives verdien av kulturminner og kulturmiljøer. Meldingen legger vekt på at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurser og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. I samme stortingsmelding finner vi også de såkalte målene som blant annet sier at det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ikke skal overstige 0,5 prosent innen Fylkesdelplan «Kulturminner for Hedmarks framtid» har lignende mål om å sikre kulturminnenes og miljøenes mangfold og særpreg, og styrke sosial -og kulturell tilhørighet og lokal utvikling. Kommunenes rolle i forbindelse med vern, planlegging og forvaltning av kulturminner er omtalt i St.meld.nr. 35 Framtid med fotfeste. Kulturminnepolitikken ( ). For at kommunene kan bruke kulturminnene i den lokale samfunnsutviklingen er det nødvendig å ha god og oppdatert kunnskap om lokalhistorien i kommunen. Dette er viktig, både i forhold til arealplanlegging og forvaltning, undervisning, formidling og næringsutvikling. Det er derfor, gjennom Riksantikvaren og Hedmark Fylkeskommune satt i gang et program for å få fortgang i 2

4 kommunenes arbeid med utarbeidelse av kulturminneplan. Engerdal kommune er etter dialog med disse instansene en av de prioriterte kommuner i Hedmark. 3. FORMÅL Kulturminneplan for Engerdal har flere formål: Gi en oppdatert statusoversikt over kulturminner - og miljøer i kommunen. Strukturere og tematisere kulturminner og miljøer. Avklare kommunenes mål for forvaltningen av kulturminner og miljøer, og legge opp en prioriteringsstrategi som grunnlag for videre forvaltning. Sikre god sammenheng med kommuneplanenes arealdel med juridisk bindende bestemmelser, hensynssoner og retningslinjer. Utarbeide en handlingsplan på bakgrunn av de prioriteringer som er gjort. Handlingsplanen skal være utgangspunkt for forvaltning og formidling av kommunenes kulturarv. kommunedelplanen skal sikre en helhetlig oversikt over de kulturminneressursene kommunen har, og sikre samarbeid og felles forståelse for prioriteringer, innsatsområder og tiltak. 4. NASJONALE, REGIONALE OG LOKALE FØRINGER 4.1 NASJONALE FØRINGER: Stortingsmelding nr. 16 ( )Leve med kulturminner. Stortingsmelding nr. 35 ( )Framtid med fotfeste. Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging (av 24.juni 2011). Landsverneplanen. Riksantikvarens veiledere «Kulturminner i kommunen» og «Håndbok for lokal registrering» begge revidert i Kulturminneloven, Kulturloven, Plan- og bygningsloven,

5 4.2 REGIONALE FØRINGER: Hedmark fylkeskommune, fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner for Hedmarks framtid (gjeldende fra 2005). «Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark», regional planstrategi Regional plan for Røros bergstad og Cirkumferensen LOKALE FØRINGER: Kommuneplan samfunnsdelen, vedtatt K.sak 86/01 Kommuneplanens arealdel , vedtatt K.sak 14/27 Oppstart av arbeid med kulturminneplan, vedtatt K.sak 13/75 Plan for universell utforming i Engerdal 4.4 SEKTOROVERGRIPENDE PERSPEKTIVER Sektorovergripende perspektiver er innsatsområder på nasjonalt og regionalt nivå som ivaretar viktige hensyn på tvers av fagområder og sektorer. Et viktig grunnlagsdokument er nasjonale forventninger som er nevnt over, men kommunens planstrategier og kommuneplaner skal også vektlegge sektorovergripende perspektiver. Foto: Universell utforming ved Langsjøen Folkehelse, livskvalitet og oppvekstmiljø for barn og unge er viktige perspektiver som skal ivaretas gjennom kulturminneplanen, spesielt med tanke på tilrettelegging for aktivitet, turer og informasjon om historie og kultur. Universell utforming og tilgjengelighet til kulturminner og opplevelser er også et viktig moment. Dette er perspektiver som vil være tema i planen, og kanskje spesielt innarbeides i handlingsplanen for å sikre gjennomføring av konkrete prosjekter. 4

6 Lokal utvikling, identitetsbygging, verdiskaping og næringsutvikling basert på kulturminner og kulturmiljøer er et annet viktig overordnet perspektiv som går rett i kjernen på kommunedelplanen og dens formål. Planen er ett middel for å kunne oppnå lokalsamfunnsutvikling basert på kommunenes unike kvaliteter knyttet til historie og tradisjoner. 5. STATUS OG UTFORDRINGER 5.1 STATUS I kommuneplanens samfunnsdel ble det innarbeidet noen bestemmelser knyttet til kulturminner og miljøer. Det ble også laget en liste med kulturrelaterte planer som skulle følges opp i planperioden. Dette er bare delvis gjennomført. Engerdal kommune gjennomførte i 2005 en begrenset rullering av kommuneplanens samfunnsdel. I 2011 ble verdensarvområde Røros utvidet til verdensarvområde «Røros bergstad og cirkumferensen». Foto: Fra slagghaugene ovenfor Femundshytten Femundshytten ble utpekt som et kjerneområde i det utvidete verdensarvområdet. Et av kriteriene fra UNESCO var at det skal utarbeides en fredningsplan for Femundshytten. Hedmark fylkeskommune har tatt på seg ansvaret for dette arbeidet som er i startfasen. I kommuneplanens arealdel som ble revidert er området ved Femundshytten merket som «hensynssone verdensarv». Gjennom Kulturminnesok.no kan en finne de kulturminnene og bygningene i Engerdal som er registrert i Askeladden. Gjennom seeiendom.no og miljokommune.no kan en finne de eiendommer i Engerdal som er registrert i SEFRAK registeret. Ut over dette er det gjennomført en rekke kulturminneregistreringer i Engerdal. Disse er pr. i dag ikke systematisert og samlet i en felles base. Ut over dette 5

7 5.2 UTFORDRINGER OG BEHOV Kommunen har flere utfordringer når det gjelder kulturminner og kulturmiljøer: Oppdatert oversikt 1. Det er viktig å få samlet inn nye registreringer og kvalitetssikre lokalisering og beskrivelse av kulturminnet/miljøet. Følgende temaer/typer kulturminner er aktuelle (listen er ikke uttømmende): Steinalderboplasser Jakt, fiske,fangst Samiske kulturminner knyttet til fangst, tamreindrift og bosetting Gravminner Kulturminner knyttet mot Røros kopperverks virksomhet i området og tilknytningen til Verdensarven Kulturminner knyttet til skogbruk, fløting, jordbruk og øvrig utmarksutnyttelse Kulturmiljøer knyttet til bosetting generelt (gårdsmiljø, seterdrift etc) Krigsminner Kommunikasjon/samferdsel Møteplasser I arbeidet med fylkesdelplan Kulturminner for Hedmarks framtid kom en rekke innspill fra kommunene på viktige kulturminner. Disse innspillene er samlet kommunevis i planens vedlegg 20, og vil gjennomgås som en del av arbeidet med å få oversikt over kulturminner og kulturmiljøer i kommunene. 2. I kommunen ligger det flere landskapsvernområder og nasjonalparker. Deler av kommunens arealer er også innenfor reinbeitedistriktet. Innenfor disse områdene har blant annet instanser som Sametinget og Statens naturoppsyn gjort registreringer. I forbindelse med utvidelsen av verdensarvområdet er det gjennomført registreringer av kulturminner knyttet til Røros Kopperverk både på Femundshytten og ved søndre del av Femunden. Det er gjort registreringer av samiske kulturminner blant annet gjennom Museumssenteret i Trysil og Engerdal. 6

8 Det er gjennomført omfattende registreringer av fløtningsminner gjennom Hedmark Fylkeskommune og det er pr dato i gang et stort forskningsprosjekt i regi NIKU om samiske og Norrøne kulturminner i et grenselandskap. Planen må sikre at registreringer gjort av ulike instanser blir samlet, og at en har god statusoversikt over hva som er registrert. I tillegg er det viktig å ha oversikt over hva som ikke er gjort/registrert, og hva kommunen mangler kunnskap om. 3. Nasjonalt er det et mål om at det årlige tapet av kulturminner og miljøer ikke skal overstige 0,5 % innen For å kunne følge opp dette gjennom forvaltningen kreves det at kommunene har oversikt over det årlige tapet av kulturminner i sin kommune. En oppdatert oversikt over kulturminnene og miljøene i kommunen må inneholde informasjon om i hvilken grad kulturminner blir borte eller ødelegges. 4. En del kulturminner- og kulturmiljøer er i dag tilrettelagt for publikum gjennom kultur og naturstier, skilting, informasjonstavler og lignende. Utfordringen med disse er ofte vedlikehold. Det er derfor behov for en oversikt over hva som er tilgjengeliggjort og status på disse. Dette er informasjon som vil være et godt utgangspunkt for prioriteringer i handlingsprogrammet. 5.3 STRUKTURERING OG VERDISETTING Kommunen har behov for å systematisere og organisere informasjonen om kulturminner og kulturmiljøer. Dette er et viktig grunnlag for å gjøre gode prioriteringer, og for å utarbeide en målrettet og realistisk handlingsplan. 7

9 Kulturminneplanen må derfor strukturere innsamlet materiale. Dette kan blant annet skje gjennom å se på materialet tematisk, etter tidsepoker eller geografiske område. Temaer som nevnt i punkt 1 over kan være eksempler på en slik strukturering, en annen mye brukt modell er å dele kommunen inn i geografisk avgrensede områder. En modell som gir naturlig geografisk identitet kan være å ta utgangspunkt i de gamle skolekretsene. I forbindelse med struktureringen må det også gjøres en verdisetting av kulturminnene og miljøene. Sammen vil dette danne det faglige grunnlaget for de prioriteringer kommunene velger å gjøre i det videre arbeidet med kulturminnene - og miljøene i kommunene. Struktureringen og verdisettingen vil også være grunnlaget for utarbeidelse av kart og handlingsplan TILGJENGELIGGJØRING PÅ KART Det er viktig at kunnskap og informasjon om kulturminner og kulturmiljøer er enkelt tilgjengelig og lett forståelig. I forbindelse med planarbeidet skal det utarbeides temakart. Utfordringer med temakart om kulturminner er utvelgelsen av hva som skal vises. Er kartet for omfangsrikt vil det kunne gå ut over lesbarheten, eller i motsatt retning vil en kunne miste nødvendig informasjon. I tillegg til at temakartene må være tilgjengelig på nett og i papirversjon, er det vel så viktig at informasjonen på en god og enkelt måte er tilgjengelig gjennom kommunenes kartløsning. 5.5 HANDLINGSPLAN Planens handlingsdel skal sikre at planen følges opp av tiltak for å bevare, forvalte, formidle og bruke kulturminnene og miljøene i kommunene. Handlingsdelen bør avklare ansvar for iverksetting, kostnadsramme og tidspunkt for gjennomføring av ulike tiltak. Handlingsplanen blir til gjennom et samarbeid mellom kommunen og ulike kulturvernfaglige instanser, og gjennom involvering av lag og foreninger. Igjen er god oversikt, systematisering og verdisetting av kulturminnene og miljøene et nødvendig grunnlag for dette arbeidet. Viktige elementer som blir viktig å ha med er: Stadig oppdatering og tilleggsregistreringer. Utfylling av det som ikke er blitt gjort. Dette er et stadig pågående arbeid, men det kan være greit å ha et langtidsperspektiv med milepæler som tas opp til revidering for å se hvordan arbeidet går framover. Gjennomføring av prosjekter som sikrer tilgjengeliggjøring gjennom ulike kanaler, og vedlikehold av eksisterende. Skjøtsel og nødvendige tiltak for å ivareta kulturminner -og miljøer. 8

10 6. KOMMUNEDELPLANENS HOVEDSTRUKTUR Status ogoppstart av arbeid med kulturminneplan5 Forslag til hovedstruktur på kommunedelplanen: 1. Innledning: Bakgrunn og formål. Planprosessen hittil. Plantype og forholdet til kommuneplanen og annet relevant lovverk. 2. Beskrivelse av naturgrunnlag, geologi og hvordan det har påvirket de tidsepoker og næringsgrunnlaget som har ført kommunens utvikling dit vi er i dag. 3. Beskrivelse av de tidsepoker, temaer, enkeltminner, kulturmiljøer, bygninger eller historiske steder som er prioritert. 4. Gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget (eksisterende/nye registreringer), og dagens utfordringer og muligheter for kulturminner og kulturmiljøer. Stenlekehusene 5. Forvaltning og formidling av vår kulturhistorie gjennom Engerdal museum/blokkodden Villmarksmuseum. 6. Kommunens prioriteringsstrategi og vurdering av verneverdi: hvilk kulturminner, kulturmiljøer og landskapsområder skal prioriteres i årene fremover, hvem skal ikke prioriteres og bakgrunnen for prioriteringene. 7. Retningslinjer knyttet til hensynssoner ev. områder regulert til bevaring i temakartet og retningslinjer/forslag til bestemmelser for kommuneplanen. 9

11 8. Vurdering av kommunedelplanens positive og negative miljømessige og økonomiske konsekvenser. 9. Handlingsprogram som sier noe om hvordan kulturminnene skal forvaltes og utvikles innenfor de prioriterte områdene. 9 Temakart: - Viser utvalgte kulturminner og miljøer og prioriterte kulturminneområder, kulturmiljøer og enkeltminner. - Hensynssoner/ prioriterte kulturmiljøer/enkeltminner som foreslås regulert til bevaring. Informasjon på kommunens karttjeneste på nett: - Registreringer som er beskrevet legges inn. - Hensynssoner og eventuelle områder for bevaring markeres. - Prioriterte området vises, gjerne med forklaring. 7. ORGANISERING OG MEDVIRKNING 7.1 ORGANISERING Prosjektleder Prosjektledelsen gjøres av Engerdal kommune v/konsulent for kultur. Prosjektgruppe Det etableres en prosjektgruppe der følgende aktører inviteres til å delta: Prosjektleder, Engerdal kommune Politisk valgt representant fra Engerdal kommune Hedmark Fylkeskommune - observatørstatus Trysil/Engerdal museum Representant fra Svahken Sijte Lokal ressursperson søndre del av kommunen (historielaget Kvennsten) Lokal ressursperson midtre del av kommunen ( Engerdal historielag) Lokal ressursperson nordre del av kommunen (Blokkoddens venner) 10

12 7.2 METODE FOR GJENNOMFØRING: Planen følger plan og bygningslovens prosessregler som sikrer medvirkning. Det varsles oppstart av planarbeidet samtidig som planprogrammet legges ut til høring og offentlig ettersyn. Oppstart og høring blir annonsert i en avis og på kommunens nettsider. I løpet av de seks ukene planprogrammet ligger ute til høring vil både private og offentlige blir invitert til å komme med innspill. Etter oppstart vil det bli arrangert et åpent møte for å informere om planarbeidet og ta i mot innspill. Det har også i forkant av planarbeidet blitt gjennomført grendemøter med informasjon om den forestående prosessen. Planprosessen legger til rette for aktiv medvirkning fra engasjerte innbyggere, lag og foreninger gjennom en bredt sammensatt prosjektgruppe. Aktørene i prosjektgruppa vil kunne bidra til å forankre planarbeidet hos innbyggerne rundt omkring i kommunen. Det vil bli informert jevnlig om planarbeidet på kommunenes nettsider og i Varden. Prosjektet deles i to faser: Fase 1, registreringsarbeid/feltundersøkelser Fase 2: Verdisetting og vekting av kriterier, prioritering. Utarbeiding av plandokument. Gjennomføringen av registrerings- og planarbeidet vil bli gjort i henhold til Riksantikvarens håndbok for lokal registrering av kulturminner i kommunen, og ført i henhold til riksantikvarens feltskjema. Prosjektgruppa vil ha en styrende rolle i forhold til prioritering av hvilke kulturminner som skal registres. Registringsarbeidet utføres i et samarbeid mellom engasjerte feltarbeidere og frivillige. I fase 2 vil det være naturlig å også inkludere fagavdelingene i kommunen inne byggesak, landbruk og plan/arealdisponering. Det vil også være behov for å kjøpe tjenester, særlig i fase 2. Dette er spesielt aktuelt i forbindelse med sammenfatting og bearbeiding av innsamlet data, prioritering, kartfesting og symbolfesting når planen skal endelig utformes. 11

13 8. FRAMDRIFTSPLAN OG ØKONOMI 8.1 FRAMDRIFTSPLAN Periode Nov 2013: Jan/Des 2014: Jan/Mars 2015: April 2015: Jan/Mai 2015: Mai/Sept 2015: Sept/Nov -15: Nov/Des -15: Aktivitet Vedtak om oppstart av prosess, etablering av prosjektgruppe Arkivsøk/oversikt over hva som er registrert, grendevis informasjon Utarbeidelse og høring av planprogram Vedtak av planprogram i formannskapet Gjennomgang av eksisterende registreringer, Prioritering av temaer og supplerende feltregistreringer. Supplerende registreringer. Utarbeide skisse til- og første utkast til plan Verdivurdering, vekting, endelig utarbeidelse av plan Politisk behandling 8.2 ØKONOMI OG FINANSIERING Budsjett Tekst Beløp Egeninnsats, prosjektledelse tilsvarende 20% stilling 3 mnd i 2014, hele , Kjøp konsulenttjenester ,- Kontorhold, bilbruk, gps-utstyr etc ,- Godtgjør frivillige (bilgodtgjørelse, utgiftsdekning) ,- Sum ,- Finansiering 12

14 Tekst Beløp Tilskudd fra RA og Hedmark fylkeskommune ,- Egenandel kontorhold, bilbruk, gps-utstyr etc ,- Sum ,- 13