Vurdering av beslutning av bortvisning av personer

Transkript

1 Politisk sekretariat Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 12/24 Bystyret Vurdering av beslutning av bortvisning av personer Saksopplysninger Vedlagt følger saksfremlegg og saksprotokoll fra kontrollutvalgets behandling den Konklusjon Saken sendes bystyret til orientering. Linda K. Storjord Formannskapssekretær Trykte vedlegg: Saksfremlegg Saksprotokoll fra Kontrollutvalget sak 36/12 Utrykte vedlegg: Ingen. Side709

2 SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr: Ark: Postboks 54, 8138 Inndyr / SAK 36/12 Henvendelse fra bystyret om gjennomgang og vurdering av beslutning om bortvisning av 7 personer fra gamle svømmehallen og Gråholten Saksgang: Møtedato: Kontrollutvalget Vedlegg: 1. Bodø kommune Melding om vedtak fra bystyret: Interpellasjon fra Kirsten Hasvoll (SV) Bortvisning av romfolket, med vedlegg. 2. Dokumenter registrert i kommunen Saksnummer 2012/5437: a. Bodø kommune v/ fungerende ordfører : Telting på kommunal grunn b. Brev fra Kirsten Hasvoll (udatert) Til rådmann og ordfører i Bodø c. Bodø kommune, svarbrev til Kirsten Hasvoll: Bortvisning av romfolket d. Brev fra Biskopen til ordfører: Noen ord om romfolket og Bodøsamfunnet e. Formannskapssak : Romfolket i Bodø. Kommunens ansvar og tiltak, vedlagt 2 interpellasjoner. 3. E-post datert 21. september 2012 fra Brigt Kristensen: Ad vedtak i bystyret 13/ Utdrag fra Bodø kommunes delegasjonsreglement, sist vedtatt av bystyret 27. mai 2012, sak 12/65 Bakgrunn for saken: I sitt møte 13. september 2012, i sak FO 12/6, behandlet bystyret en interpellasjon fra Kirsten Hasvoll (SV) Bortvisning av romfolket. Bystyret fattet følgende vedtak i saken: Beslutning om bortvisning av 7 personer fra gamle svømmehallen og Gråholten i sommer oversendes kontrollutvalget til gjennomgang og vurdering av hvorvidt vedtaket er fattet på lovlig grunnlag. Side710

3 Melding om bystyrets vedtak datert med oversendte vedlegg er vedlegg nr 1 til kontrollutvalgets sak. Integrert i dette dokumentet er rådmannens vurdering i bystyrets sak. Rådmannen drøfter og gir sine synspunkter på hvorvidt ordfører i kraft av sin generelle fullmakt kan utøve direkte eierskap til kommunal eiendom, og om saken var av så prinsipiell karakter at delegeringsreglementet gir skranker for hva ordfører kan foreta seg alene. Som vedlegg 2 a) til kontrollutvalgets sak ligger brev datert Telting på kommunal grunn signert Tom Cato Karlsen, Fung. Ordfører. I dette brevet viser han til at ordfører har bedt rådmann innhente juridisk vurdering om utfordringene rundt etableringen av provisoriske leirplasser og telting på kommunal grunn. Videre i dette brevet er det vist til at adgangen til telting er juridisk vurdert opp mot to forhold: kommunens generelle rettigheter som grunneier, og i forhold til friluftsloven. Brevets konklusjon er todelt: 1. Med hjemmel i Friluftslovens bestemmelser, ber kommunen alle enkeltpersoner som telter på kommunal innmark om å forlate området, og etterlate det i sin opprinnelige tilstand. 2. Kommunen som grunneier ber samtlige enkeltpersoner avvikle teltingen ved Gråholten. Øvrige vedlegg til saken er brev fra Kirsten Hasvoll (2b) til ordfører og rådmann, rådmannens svarbrev (2c) til Hasvoll, brev (2d) til ordfører fra biskopen og saksfremlegg (2e) til formannskapets sak behandlet : Romfolket i Bodø. Kommunens ansvar og tiltak. Det har i tillegg kommet et brev / e-post til kontrollutvalget fra Brigt Kristensen, der han ber om at det også vurderes om ordførerens beslutning er protokollført og arkivert på en måte som fyller krav til politiske vedtak, og om saken i stedet burde vært lagt frem til formannskapet. E- posten i sin helhet er lagt ved som vedlegg 3. Som vedlegg 4 er tatt med utdrag fra kommunens delegasjonsreglement. Vurdering: Bystyrets vedtak ber altså om en vurdering av om beslutningen/vedtaket om bortvisning var fattet på lovlig grunnlag. Kommunens bortvisning fra egen eiendom kan ha to ulike rettsgrunnlag. Det ene har utgangspunkt i kommunens rolle som grunneier, og de disposisjoner som kommunen gjør i denne forbindelse. Det andre er knyttet til den myndighet som er gitt kommunen som forvaltningsorgan etter friluftslovgivningen. Om kommunen som grunneier: I kommunens delegasjonsreglement del 3 Delegering til administrasjonen ved rådmannen gis rådmannen fullmakt til forvaltning av kommunens eiendom, herunder både fast eiendom og løsøre, men med de begrensninger som ligger i delegering av eiendomsforvaltning til formannskapet. Delegeringen til formannskapet er en fullmakt til at dette organet kan foreta kjøp, salg, leie, bortleie og håndgivelse av eiendom. Rådmannen er dermed den som på kommunens vegne i det daglige har fullmakt til forvaltning av kommunens eiendomsrett. Kommunen disponerer i utgangspunktet og som hovedregel sin grunn på samme måte som enhver annen grunneier disponerer sin grunn. Kommunens disposisjoner som grunneier er ikke utøvelse av offentlig myndighet i forvaltningslovens forstand, og kommunens/grunneiers beslutninger i denne forbindelse er som hovedregel ikke å regne som enkeltvedtak. Side711

4 Om kommunal forvaltning av friluftsloven: I kommunens delegasjonsreglement Del 5 Delegering av lovpålagt ansvar, (side 25 av 61) er Friluftsloven og denne lovens 21 nevnt som hjemmelsgrunnlag i kolonne 1. I kolonne 3 fremkommer at myndigheten er delegert til R, altså rådmannen. Den nevnte 21 er imidlertid ikke et hjemmelsgrunnlag i seg selv, men bare en opplisting av de ulike organer i friluftslivsforvaltningen. Kommunen er ett av fem slike organer (de øvrige er departement, direktorat, fylkesmann og fylkeskommune). Samme sted i delegasjonsreglementet er Oppfølgning av loven delegert til rådmannen. Hjemmelsgrunnlag for en kommunes utøvelse av myndighet og ivaretakelse av oppgaver etter friluftsloven finnes i følgende bestemmelser i loven: 20 Uttalelse om tvilsspørsmål Ved tvil eller uenighet f.eks om et grunnstykke regnes som innmark eller utmark etter loven, eller om et stengsel, skilt etc er lovlig, kan grunneier, bruker eller friluftslag kreve uttalelse fra kommunen 24 Forholdet til forvaltningsloven, herunder om kunngjøring og klage Kommunen skal sørge for kunngjøring av visse vedtak etter friluftsloven straks kunngjøres. 35 Tiltak og inngrepsløyve for å lette ferdsel i utmark Kommunen kan merke ruter i utmark, sette i verk tiltak for å lette ferdselen i utmark, eller gi organisasjoner med reiseliv- eller friluftsformål rett til å merke ruter. 40 Stansing, fjerning av ulovlige byggverk, tvangsmulkt Kommunen kan kreve stans av arbeid med bygning, inngjerding eller annet arbeid i strid med loven Kommunen kan kreve byggverk, stengsel eller annen innretning i strid med loven fjernet for den skyldiges kostnad. Kommunen kan ilegge tvangsmulkt dersom ikke stengsler eller skilt til hinder for lovlig ferdsel, bading, opphold eller høsting fjernes etter pålegg fra friluftsorganene som nevnt i 21. Om nødvendig kan politiets hjelp kreves til gjennomføring av tiltak etter denne paragraf. Jfr. friluftslovens 24, så stilles følgende krav til saksbehandlingen: Når ikke annet er bestemt, gjelder forvaltningsloven for behandling av saker etter denne lov. Saksbehandling og beslutninger fra kommunens side for saker som gjelder etter friluftsloven skjer ut fra kommunens rolle som organ som utøver offentlig myndighet. Friluftslovgivningen er noe svakere opplyst i delegasjonsreglementet enn tilsvarende bestemmelser når det f.eks gjelder forurensingsloven (samme side som delegasjonsreglement for friluftsloven): Forurensingslovens 37 er hjemmelsgrunnlag for kommunen til å gi pålegg om å rydde opp i avfall eller lignende, eller kreve betaling for opprydding. Dette delegeres til rådmannen. Tilsvarende hjemmelsgrunnlag med myndighet til lignende inngripen etter friluftslovgivningen 40 (rett til å kreve stans av arbeid, eller fjerning for den skyldiges kostnad ) er ikke opplyst i kommunens delegasjonsreglement. Begrepet Oppfølgning av loven er ikke nødvendigvis synonymt med myndighet etter loven. Men i og med at delegasjon gjelder nettopp overføring av myndighet, og det står at Oppfølgning av loven delegeres, så synes det likevel klart at all myndighet etter loven er delegert til rådmannen. Side712

5 Delegert myndighet: bruk, avståelse fra bruk og instruksjoner Kommunens delegasjonsreglement viser hvordan bystyret fastsetter ramme for overføring av myndighet til politiske organer og til administrasjonen ved rådmannen. Reglementet gir også generelle bestemmelser for delegering av myndighet, og da bl.a tilfeller der utøvelse av myndighet kan eller skal avvike fra bystyrets bestemmelse om delegert myndighet: Tilbakekall av delegert myndighet Den delegerte myndighet kan når som helst trekkes tilbake. Dette gjelder også for enkeltsaker. Unnlatt bruk av delegert myndighet Den som har fått delegert myndighet til seg, kan i særskilte tilfelle velge å overlate til overordnet myndighet å treffe avgjørelse i konkret sak. Instruksjons- og omgjøringsrett Et overordnet organ kan instruere det underordnede organ generelt og i enkeltsaker, og kan av eget tiltak omgjøre vedtak fattet av underordnet organ innenfor rammene av forvaltningslovens 35. I rådmannens vurdering, se vedlegg 1, står det bl.a at Myndighet delegert til rådmannen kan når som helst løftes tilbake til overordnet nivå. Dette gjelder mest praktisk dersom administrasjonen ved rådmannen selv finner at en sak av særskilte årsaker bør behandles politisk selv om myndigheten er delegert. Politisk nivå kan også selv be om at enkeltsaker løftes til politisk behandling selv om myndigheten er delegert. Videre samme sted står det at Løfting av tidligere delegert myndighet tilbake til politisk nivå vil under normale omstendigheter kreve en tydelig kommunikasjon mellom politisk nivå og kommunikasjonen, hvor det gjøres klart at myndigheten utøves direkte i denne konkrete saken. Rådmannens beskrivelse i avsnittet over omhandler det tilfelle at delegert myndighet likevel ikke utøves av rådmannen. På en del punkter er det manglende samsvar mellom rådmannens beskrivelse og de tre punktene i vedtatt reglement: Tilbakekall av delegert myndighet, Unnlatt bruk av delegert myndighet, eller Instruksjons- og omgjøringsrett. Tilbakekall av delegert myndighet Delegert myndighet kan for det første tilbakekalles. Ordlyden i bestemmelsen er at den delegerte myndighet når som helst kan trekkes tilbake. I reglementet er det ikke nevnt noe organ som eventuelt kan trekke myndigheten tilbake, så myndigheten til å trekke delegert myndighet tilbake ligger i utgangspunktet hos den som vedtok delegasjonsreglementet: bystyret. I et kommunalt styringssystem med politisk nivå og et utøvende administrativt nivå forutsetter dette videre at det er en kommunikasjon mellom politikere og administrasjon før en eventuell tilbakekalling av delegert myndighet tilknyttet enkeltsaker eller saksområder. Dette slik at administrasjonen i sin behandling av saker kan forholde seg til at delegert myndighet vurderes tilbaketrukket. Unnlatt bruk av delegert myndighet Delegert myndighet kan dernest unnlates brukt, men dette gjelder ikke uten videre. I særskilte tilfelle kan den som har fått delegert myndighet velge å overlate til overordnet myndighet å treffe avgjørelse i en konkret sak. Spørsmålet blir da hvem denne bestemmelsen retter seg mot, og hva som ligger i begrepene særskilte tilfelle, og overordnet myndighet. Nevnte bestemmelse i delegasjonsreglementet retter seg mot den/de som har fått en delegert myndighet, og gir etter reglementets ordlyd vedkommende (organ eller person) en anledning Side713

6 til å overlate avgjørelsen til overordnet myndighet. I tilfellet med den aktuelle saken er det altså rådmannen som kan overlate. Det er viktig, som også rådmannen skriver, at det er en kommunikasjon mellom politisk nivå og administrasjon. Samtidig må det være klart at denne bestemmelsen i reglementet fastsetter at muligheten for å overlate slik avgjørelse til overordnet myndighet ligger hos den som har fått delegert en myndighet. Andre bestemmelser i reglementet regulerer det tilfelle at overordnet organ instruerer det underordnede organ. Begrepet særskilte tilfelle peker i retning av det er noe uvanlig eller særskilt, og ikke kurant eller vanlig. Videre er det særskilte tilfelle knyttet til det spesielle ved den konkrete saken der man ønsker å overlate avgjørelsen til overordnet myndighet. Delegasjonsreglementet er nytt, og det er begrenset praksis ved praktiseringen av dette. Det kan være behov for en nærmere avklaring av hva som er særskilte tilfelle: Dersom kommunen fra før av har en etablert praksis med bortvisning av teltere fra kommunens eiendom, kan det da sies at saken om telting på kommunens grunn i sommer da var et særskilt tilfelle? Ulike omstendigheter var knyttet til saken som f.eks medieomtale, debatt, politisk uenighet. Når administrasjonen oppfatter en sak som kontroversiell, omdiskutert, ubehagelig eller politisk ladet, er dette da å anse som et særskilt tilfelle? Og skal delegasjonsreglementet da tolkes dit hen at rådmannen har anledning til å overlate avgjørelsen til overordnet myndighet? Begrepet overordnet myndighet peker i retning av myndighet som etter vedtatt organisering er overordnet den beslutningstageren som overlater avgjørelsen. Bystyret vil alltid være en overordnet myndighet for rådmannen. Formannskap, organisasjonsutvalg og komiteer vil også normalt være en overordnet myndighet innen sine ulike fagområder, der rådmannen kan få en overordnet eller prinsipiell avklaring i disse særskilte tilfellene. Skal også ordfører kunne anses som en overordnet myndighet for rådmannen? I alminnelighet så vil ordfører ikke være en overordnet myndighet for rådmannen. Det er ikke holdepunkter i reglement eller vedtatt politisk organisasjonsmodell for å anse ordfører som overordnet myndighet for rådmannen. Gjennom delegasjonsreglementet (del 2 pkt 2) er ordfører gitt en egen beslutningsmyndighet. Denne omfatter myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning., og fullmakt til i formannskapets sommerferie å fatte beslutninger i saker som må anses kurante og hvor avgjørelse ikke kan utsettes til neste ordinære formannskapsmøte. Det først nevnte sitat fra reglementet tilsvarer den myndighet kommuneloven åpner for at et kommunestyre kan gi en ordfører. Det sist nevnte sitatet gir ordfører en myndighet forutsatt at to premisser er oppfylt: Saken må for det første være kurant og dessuten må det samtidig være slik at avgjørelsen ikke kan utsettes til neste ordinære formannskapsmøte. Ordfører har altså kun myndighet til vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, eller saker som må anses kurante. Bestemmelsen i reglementet gjelder altså det å overlate til overordnet myndighet å avklare det særskilte tilfelle. Ordfører kan etter regelverket kun behandle saker som er det motsatte av særskilte: ikke av prinsipiell betydning, eller kurante saker. Instruksjons- og omgjøringsrett Denne bestemmelsen i delegasjonsreglementet gir et overordnet organ rett til å instruere et underordnet organ generelt, men også i enkeltsaker. Fra rådmannens side er dette beskrevet som at Politisk nivå kan også selv be om at enkeltsaker løftes til politisk behandling selv om myndigheten er delegert. Reglementet på sin side peker tydelig på at instruksjonsmyndighet gis til et overordnet organ, og ikke det mindre spesifikke begrepet politisk nivå. Ordlyden i bestemmelsen er at det overordnede organ kan instruere det underordnede organ Side714

7 generelt og i enkeltsaker. Reglementet sier altså ikke direkte at enkeltsaker kan tas til behandling i overordnet organ. Sammenholdt med det sentrale premiss ved det kommunale styresett, at det er politikerne som fastsetter dagsorden i folkevalgte organer, så synes det som en nærliggende tolkning at overordnet organ ikke bare gir en instruksjon i enkeltsaker, men også med hjemmel i reglementet kan ta enkeltsaker til sin behandling. Også her er det viktig med kommunikasjon mellom politikere og administrasjon, slik at administrasjonen blir oppmerksom på og kan forholde seg til at enkeltsaker eller instruksjon tilknyttet enkeltsaker vil bli satt på dagsorden for avgjørelse i overordnet organ. Jfr. diskusjonen over i forhold til Unnlatt bruk av delegert myndighet, synes det ikke grunnlag for å anse ordfører som overordnet organ for rådmannen. Om selve saken, behandling og beslutning Innledningsvis i dette saksfremlegget nevnte jeg to ulike rettsgrunnlag for bortvisning fra kommunens eiendom: kommunens rolle som grunneier, og kommunens myndighet etter friluftslovgivningen. Men som det også sies i delegasjonsreglementet del 1 B Bruk av fullmakt, så skal All delegert myndighet skal utøves innenfor rammen av de saksbehandlingsregler som følger av lov, forskrift og god forvaltningsskikk. Slik myndighet skal likeledes utøves innenfor plan- og budsjettrammer, reglementer og retningslinjer vedtatt av overordnet organ. Det er utvilsomt at kommunen har rett til å foreta bortvisning fra egen eiendom, og da enten ut fra kommunens egne grunneierrettigheter, eller ut fra kommunens myndighet etter friluftslovgivningen. Brev datert (vedlegg 2a) ser ut til å ta utgangspunkt i begge disse forholdene, jfr at det vises til hjemmel i friluftsloven og kommunens rolle som grunneier. I den grad brevets henvisning til friluftsloven er ment som et enkeltvedtak med hjemmel i nevnte lov, så synes det klart at kommunen for dette tilfelle ikke har forholdt seg til friluftslovens og forvaltningslovens krav til saksbehandling og vedtak. Når dette er sagt så er det ikke et krav at spørsmålet om bortvisning må ta utgangspunkt både i kommunens grunneierrolle og kommunens myndighetsrolle etter friluftsloven. Det er tilstrekkelig at bortvisningen er basert på kommunens grunneierrettigheter. Det som skiller kommunen fra andre private grunneiere, er at kommunens vurderinger og beslutninger i et spørsmål om forvaltning av eiendom må vurderes i forhold til om det finnes overordnede vedtak, lovbestemte formål eller andre hensyn. Også den delegerte fullmakt til forvaltning av kommunens eiendom (reglementets del 3) må ses i sammenheng med reglementets bestemmelse om Bruk av fullmakt, og de hensyn som der nevnes. Brevet for øvrig fremstår som saklig i forhold til å vurdere kommunens holdning til telting på kommunal grunn. Brevet viser til innhentede juridiske vurderinger. I tillegg opplyses det om at denne konkrete teltingen er knyttet til tiggeraktivitet, men at kommunen avgrenser sin vurdering til spørsmål om telting og etablering av leir på kommunal grunn. Videre vises det til at kommunen generelt ikke gir samtykke til telting i parker og friområder på kommunal grunn, at det ikke er praksis for dette og at dette gjelder alle. I tillegg til å vise til kommunens praksis og holdning til telting i parker / friområder, så viser brevet også til alternative teltmuligheter for dem det gjelder: i utmarksområder i hht friluftsloven eller på etablerte campingplasser. Side715

8 Brevet fremstår som saklig ved det at drøftingen ses i forhold til spørsmål knyttet til selve teltingen. Det er nevnt utenforliggende forhold (tigging, henvendelser fra beboere om at telterne har stått for urettmessig bruk av vannkran og strøm), men utredningen gjør en avgrensning i forhold til dette spørsmålet. Teksten gir ikke holdepunkter for at det er tatt usaklige hensyn. Selve beslutningen i brevet retter seg mot de enkeltpersoner som telter ved Gråholten. Vedtaket retter seg ikke mot en gruppe basert på verken nasjonalitet, etnisitet, påstander fra beboere om urettmessig bruk, tigging som aktivitet eller annet. Videre er det i brevet vist til kommunens praksis i denne type saker, og at denne praksis gjelder for alle. I rådmannens vurdering, (vedlegg 1), skriver rådmannen at kommunen ikke fører statistikk over saker med bortvisninger fra kommunal grunn, men at det har forekommet bortvisning ved camping i parker/hager eid av kommunen. Disse opplysningene tyder på at telterne i Gråholten er likebehandlet med andre. Videre registreres det at det i brevet ikke bare vises til kommunens negative holdning og praksis til telting i parker og friområder, men det opplyses om alternative muligheter for telting. På tidspunktet for beslutningen om bortvisning forelå det ikke særskilte vedtak, reglementer eller retningslinjer som la rammer for denne form for forvaltning av kommunens eiendom. Vurderinger oppsummert: Jfr. drøfting og vurdering over: - Delegasjonsreglementets generelle bestemmelser for delegering av myndighet gir åpning for 1) at rådmannen i særskilte tilfelle overlater til overordnet myndighet å avgjøre en konkret sak, og 2) at et overordnet organ kan instruere rådmannen i enkeltsaker. Jfr. drøftingen over kan ikke ordfører anses som en overordnet myndighet eller overordnet organ. Ordfører kan imidlertid ta initiativ til å sette en enkeltsak på dagsorden i et overordnet organ. - Den del av Bodø kommunes brev av som omhandler bruk av hjemmel etter friluftsloven forholder seg ikke til friluftslovens og forvaltningslovens krav til saksbehandling og vedtak - Den del av Bodø kommunes brev av som omhandler kommunen som grunneier, har et innhold som tyder på saklighet og likebehandling i utredning og beslutning. Saken legges frem for kontrollutvalget for drøfting. Kontrollutvalget kan også be om ytterligere utredning av saken. Forslag til vedtak: Kontrollutvalget viser til bystyrets vedtak der det bes om at utvalget foretar en gjennomgang og vurdering av hvorvidt vedtaket om bortvisning er fattet på lovlig grunnlag. Side716

9 Inndyr, 9. oktober 2012 Lars Hansen Sekretær for kontrollutvalget Side717

10 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Jnr Ark / SAKSPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I BODØ Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Bodø /12 36/12 Henvendelse fra bystyret om gjennomgang og vurdering av beslutning om bortvisning av 7 personer fra gamle svømmehallen og Gråholten Anne Rørvik tok opp spørsmålet om egen habilitet ut fra at hun er nær venn med den som fremmet interpellasjonen i bystyret. Kontrollutvalget vurderte spørsmålet og fant at vennskapsforholdet tilsa inhabilitet ved behandling av saken. Videre vurderte utvalget det slik at partitilhørighet i seg selv ikke gir grunnlag for habilitet. Svein-Roar Aas deltok i drøftingen av saken, men hadde permisjon da vedtaket ble fattet. Forslag til vedtak: Kontrollutvalget viser til bystyrets vedtak der det bes om at utvalget foretar en gjennomgang og vurdering av hvorvidt vedtaket om bortvisning er fattet på lovlig grunnlag. Omforent forslag til vedtak: Kontrollutvalget viser til bystyrets vedtak der det bes om at utvalget foretar en gjennomgang og vurdering av hvorvidt vedtaket om bortvisning er fattet på lovlig grunnlag. Utvalget mener kommunen som grunneier hadde hjemmel for bortvisning av uønskede personer fra kommunens eiendom. Dokumentasjonen i saken viser i tillegg at det er praksis for slik bortvisning og hvordan dette gjennomføres. I denne saken ser det ikke ut til at normal saksbehandlingspraksis er fulgt. Det må være en tydeligere grensegang mellom politikk og administrasjon. Votering: Omforent forslag ble enstemmig vedtatt (3 stemmer). Vedtak: Kontrollutvalget viser til bystyrets vedtak der det bes om at utvalget foretar en gjennomgang og vurdering av hvorvidt vedtaket om bortvisning er fattet på lovlig grunnlag. Utvalget mener kommunen som grunneier hadde hjemmel for bortvisning av uønskede personer fra kommunens eiendom. Dokumentasjonen i saken viser i tillegg at det er praksis for slik bortvisning Side718

11 og hvordan dette gjennomføres. I denne saken ser det ikke ut til at normal saksbehandlingspraksis er fulgt. Det må være en tydeligere grensegang mellom politikk og administrasjon. Rett utskrift: Dato: 18. oktober 2012 Lars Hansen Sekretær for kontrollutvalget Saksprotokoll sendt: Bodø kommune, bystyret Side719 2