i utvikling Sjømatfylket Rogaland s. 4 Kvitsøy sentrum for hummeroppdrett s. 10 Storsatsing på offshore vindkraft s. 32 Nr , 14.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "i utvikling Sjømatfylket Rogaland s. 4 Kvitsøy sentrum for hummeroppdrett s. 10 Storsatsing på offshore vindkraft s. 32 Nr. 3 2009, 14."

Transkript

1 i utvikling Nr , 14. årgang Sjømatfylket Rogaland s. 4 Kvitsøy sentrum for hummeroppdrett s. 10 Storsatsing på offshore vindkraft s. 32 Rogaland fylkeskommune

2 nr NNHOLD Det er ingen fylker i landet som har en mer komplett oppdrettsklynge enn Rogaland, sier Norvald Skretting. s4 Matfylket nr. 1 Rogaland. Nr. 3 september årgang Fylkesdirektør - regionalutvikling: Terje Fatland Ansvarlig redaktør: Edme R. Fredriksen Tilrettelegging: Petter Mikaelsen Trykk og repro: Spesialtrykk Forsidefoto: Odd Inge Worsøe Rogaland Fylkeskommune Postboks 130, 4001 Stavanger Telefon: Telefaks: E-post: ISSN: s10 Denne hummeren er mor til tusenvis. 2 Rogaland i utvikling

3 HEIA PÅ OG KLAPPA FRAM Leder Dei som evnar å sjå inn i framtida seier at om tjue år arbeidar stor del av tilsette i bedrifter som i dag ikkje er etablerte. Det kan godt vera sant. Det interessante og viktige i så fall er kor desse bedriftene blir lokaliserte. I sommar høyrde me at eigarane av Hardanger Bestikk i Kinsarvik stadig blir oppsøkte av kjøpelystne kineserar. Men dei vil ikkje selja. Dei vil ikkje flytta. Dei er vel nøgde med å vera i Kinsarvik sjølv om lønene til 50 der kunne løna 500 i Kina. s8 Lokalt engasjement og lokal entusiasme vektar tydeleg tungt og har stor verdi for eigarane i Hardanger. Men la oss gjera ei tankeflukt : La oss tenkja at ein person er blitt styrtrik ved i ein generasjon å selja varer til nordmenn. Så finn denne personen så ut at det ikkje er verande her i landet med formua si. Formua rømer landet. Ja- då har me ikkje anna å gjera enn å ynskja god tur ut i verda. For denne personer gjer ikkje anna enn å lystra marknadsliberalistiske lover. Kynisk kapitalisme er til ei kvar tid å vera der utbytet er størst. Men fram til i dag er slik handling unntak meir enn norm. For ei tid sidan hadde eg gleda av på seminar å dela bord med ein milliardær frå nabofylket. Eg har gode kår her i landet sa han. For kvar krone eg tener sit eg sjølv igjen med 72 øre. Det er nok til meg og mine og til å utvikla bedrifta. I tillegg kan eg yta skjerv til forsking, sjukehus eller til å byggja ballbingar der det er størst trong for det. s20 Han hadde altså valt å setja rikdomen sin inn i eit samfunnsperspektiv. Han trassar marknadsliberalistiske lover og gir kapitalismen identitet og ansikt. Når me får auge på slik identitet, når me møter kapitalisme med ansikt er det viktig at me ikkje snur oss bort. Tvert om me må heia på og klappa fram. For det ville fort bli stilt og tomt rundt oss, og mangt ville forvitra, om me på det jamne måtte ynskja god tur til dei som hadde valt å fylgja uskrevne lover om til ei kvar tid å maksimera utkome og profitt. Utan lokalt eigarskap, lokalt engasjement, lokal entusiasme og lokal velvilje så tiltar flytteiveren, og samfunn og næringsliv blir meir rikkalaust Ingrid Nordbø bærer arven videre. Terje Fatland Fylkesdirektør Regional utvikling Foto: Bitmap

4 TEMA Næring Sjømatfylket Rogaland med vekt på dyrking av blåskjell 4 Rogaland i utvikling

5 Til tross for tilbakeslag for blåskjellnæringen er Rogaland et viktig sjømatfylke. Det er ingen fylker i landet som har en mer komplett oppdrettsklynge enn Rogaland med dyktige oppdrettere, slakterier, utstyrprodusenter, fòrprodusenter og miljø for forskning og utvikling. Skru tiden 8 10 år tilbake. Dyrking av blåskjell er i ferd med å starte og blåskjellnæringen blir spådd en stor framtid i Rogaland. Det legges fram oversikter over salg av skjell i Europa, og det kalkuleres med salgspriser som viser at blåskjell er en gullgruve av de sjeldne. Det investeres i utstyr til dyrking, til opptak, til sortering og til pakking. I Forsand kommune, som av mange ble definert som skjellkommunen i Rogaland, ble det på rekordtid reist et eget pakkeri for blåskjell. I pakkeriet skulle skjellene rense, sorteres i størrelser og pakkes både i bulk (for restaurantmarkedet) og i forbrukerpakning. Utstyrprodusenter ble etablert og det ble satset mye på teknologiutvikling for dyrking og høsting. Ikke minst ble det investert betydelige summer private og offentlige midler. Både Innovasjon Norge og fylkeskommunen (Regionalutviklingsfondet) innvilget store lån for anskaffelse av utstyr og som kapital til nødvendig oppbygging av biomasse. Det ble satset på kompetansebygging ved kurs rettet mot dyrkere og det ble satset på forskning for å finne svar på grunnleggende spørsmål om vekst, tilgang av føde og håndtering av giftsituasjoner. Oppsummert og vurdert i ettertid ble det i Rogaland gjort et godt og grundig arbeid for at dyrking av blåskjell skulle bli en ny og attraktiv næring. Hva har så skjedd og hva er årsaken til at det gikk som det gikk? Det er vel ingen hemmelighet at blåskjellnæringen ikke ble det store. Avvikling og konkurser har vært regelen mer enn unntaket. En etter en har aktørene måtte gi opp og for øyeblikket er det bare et par mindre firma i drift. Årsakene er mange, men det er noen som er mer framtredende enn andre: Markedet for blåskjell ble med rette vurdert til å være stort. Et marked krever imidlertid leveranse året rundt dager. Her oppsto den første utfordringen. På grunn av gift og gyting kunne skjell leveres bare noen uker og måneder i året. Og et marked som ikke kan sikres stabile leveranser stopper av seg selv. Eller sagt på en annen måte: Kundene forsvant. Dette ble forsøkt rettet ved at dyrkingen ble spredd over større geografiske områder og ved at dyrkere fra flere landsdeler begynte å samarbeide. Det ble tatt flere initiativ for samordning av dyrkerne noe som sannsynligvis vil gitt et godt resultat dersom det hadde ble videreført. Det oppsto også andre og vanskeligere problem. Skjellanleggene ble invadert av ærfugl som på kort tid rensket anleggene for skjell! Ærfugl er som kjent en fredet art i Norge, noe som viste seg å bli en særlig utfordring i forhold til ulike offentlige myndigheter. Hva gjør andre yrkesutøvere for å hindre at uønskede individ tar seg til rette? Hva gjør hageeiere som ser at jordbæråkeren eller ripsbærbuskene blir invadert at fugler? Jo, i begge tilfeller vil man forsøke å gjerde inn og dekke til. Hageeieren vil sannsynligvis investere i nett til å legge over buskene. Alt helt lovlig! Det samme resonnement ble gjort av blåskjelldyrkerne. Med nett strukket rundt anlegget skulle fuglene holdes vekke og blåskjellene forbeholdes rette eier. Men så enkelt var det dessverre ikke. Som i nettet over ripsbærbuskene, kunne en fugl bli hengende fast og stryke med. Derfor grep kystvakten inn og beslagla nettene, samtidig som oppdretteren ble politianmeldt og bøtelagt. Og uten skjell blir det dessverre ingen skjellnæring.

6 TEMA Næring Mange vil spørre om regelverket og kystvaktens håndtering av saken. Dyrkerne gjorde selv henvendelser til Fiskeridepartementet og det bli tatt politiske initiativ fra fylkeskommunens side for å påvirke departementet til å endre regelverket og tillate inngjerding av blåskjellanleggene med nett. Det ble også vist til utlandet (Skottland) der inngjerding av skjellanlegg med nett er tillatt. Dessverre uten resultat. Og da går det som det må gå. Uten noe å selge blir det ingen penger i kassen. Da er veien til konkurs relativt kort. Det spesielle og mest oppsiktsvekkende ved denne saken er imidlertid det faktum at kort tid etter at det siste større blåskjellselskapet i Rogaland hadde begjært oppbud, opphevet Mattilsynet forbudet om bruk av nett rundt skjellanlegg! Mange vil kanskje se på dette som en fillesak som det ikke burde brukes tid på. At noen næringsdrivende går konkurs eller begjærer oppbud er ikke så oppsiktsvekkende. Det handler imidlertid om tilrettelegging for næringsutvikling og det handler om store økonomiske midler som både private og offentlige aktører har stillet til disposisjon. Og det handler om et byråkrati og et politisk system som ikke følger med i utviklingen og som er i stand til å ta nødvendige grep når det er behov for det. Det er trist. De som arbeider med å tilrettelegge for næringsvirksomhet og aktører som våger å satse på utvikling av nye næringer, må ha tro på at sentrale offentlige myndigheter følger med og at de samme myndighetene er i stand til å ta nødvendige grep for å påvirke og styre utviklingen i ønsket retning. Blåskjellnæringen i Rogaland har fått et alvorlig tilbakeslag og det vil sannsynligvis gå mange år før nye dyrkere kommer på banen. Når de eventuelt måtte komme, må alt bygges fra bunnen på nytt! Men havbruk og oppdrett i Rogaland er mer enn dyrking av blåskjell! Et av landets største lakseslakteri er Marine Harvest sitt slakteri i Hjelmeland kommune. Grieg Seafood har et eget slakteri på Stjernerøyene i Finnøy kommune. I tillegg til laks driver Marine Harvest også oppdrett og slakting av Kveite i stor skala. Viktige forskningsinstitusjoner og forprodusenter er lokalisert i Rogaland, i tillegg til at landets største utstyrleverandør ( Aquva Smart på Bryne) har sitt hovedkontor her. Siste skudd på oppdrettsstammen er kråkeboller og hummer. På Finnøy i regi av Ryggjabø videregående skole er det arbeidet mye med utvikling av oppdrettskråkebolle. Arbeidet er nå kommet så langt at det første kommersielle firmaet for landbasert dyrking av kråkeboller er etablert. Samtidig blir det arbeidet videre med klekking og yngelproduksjon av kråkeboller. Det er flere som har hevdet at oppdrett av kråkeboller kan bli en stor ny næring i Rogaland. På Kvitsøy har Norwegian Lobsterfarm AS etablert et eget anlegg for landbasert produksjon av porsjonshummer. Som en av de første bedriftene i verden har Norwegian Lobsterfarm utviklet teknologi som fungerer for yngelproduksjon, foring og oppdrett av hummer i landanlegg. Teknologien er patentert og det er ventet at bedriften vil ekspandere stort i kommende år. På Eigerøy i Eigersund kommune ligger planene klar for bygging av landets største og mest effektive landanlegg for produksjon av torskeyngel og for produksjon av salgsklar torsk. I samarbeid med de andre fylkeskommunene på Vestlandet og i regi av Vestlandsrådet, arbeider Rogaland fylkeskommune med å øke omfanget av oppdrettsvirksomheten i regionen. Dette skjer gjennom Vestlandsprogrammet for nye arter i oppdrett. Alt dette viser at Rogaland er et av de viktigste oppdrettsfylkene i landet. Fylket oppleves også å være et av de mest komplette oppdrettsfylkene med satsing på flere arter, med satsing på utstyr, satsing på fòr og ikke minst med satsing på forsking og utvikling. Alt skulle derfor ligge tilrett for økt satsing på akvakultur i Rogaland. Og i den satsingen er det all grunn til å tro at blåskjellnæringen vil finne sin plass, til tross for det tilbakeslaget næringen har opplevd de siste årene. Tekst: Næringssjef Norvald Skretting Tegning: Ståle Ådland Foto: Bitmap 6 Rogaland i utvikling

7

8 TEMA Næring Gladmat festival - Rogaland er matfylket nr. 1 8 Rogaland i utvikling

9 Foto: Knut Vindfallet, Stavanger Aftenblad

10 TEMA Næring 10 Rogaland i utvikling

11 Kvitsøy - enestående sentrum for hummeroppdrett Norwegian Lobster Farm har med sitt hummeroppdrettsanlegg på Kvitsøy vakt oppsikt i vide kretser, også langt utenfor Norges grenser. For det ser ut til at den entusiastiske kameratgjengen på Kvitsøy får til det som ingen andre i verden har klart tidligere, nemlig hummeroppdrett på land. Norwegian Lobster Farm AS ble etablert i 2000 av brødrene Asbjørn og Tormod Drengstig, pluss Ivar Kollsgård og Rudolf Svensen. Dette firkløveret mente at potensialet for landbasert oppdrett av hummer burde være lovende. Etterspørselen etter havets kardinal var og er stor på verdensbasis, tilgangen på vill hummer er begrenset, og gode hummerpriser skulle tilsi klingende mynt i kassen. Dog forutsatt at en kan gi hummeren et optimalt oppvekstmiljø. Dristig Det var flere som sperret øynene opp da tankene om landbasert hummeroppdrett dukket opp. Den djerve kameratgjengen som ville etablere seg på Kvitsøy hadde åpenbart begitt seg ut på dypt vann, ifølge skeptikerne. For i USA og Canada var millioner av dollar investert med mål om å etablere landbasert oppdrett av amerikansk hummer, Asbjørn Drengstigs hummer er mor til tusenvis av hummeryngel. men midtveis på 90-tallet ble det konkludert med at de ikke hadde funnet en teknologi som hadde alle nødvendige egenskaper i et og samme design. Men marinbiologen Asbjørn Drengstig og resten av kameratgjengen lot seg ikke stoppe av den grunn. Prosjektet og de praktiske forsøkene ble satt i gang på Kvitsøy, i samarbeid med en rekke aktører med relevant kompetanse innen forskjellige disipliner bl.a. Havforsknings instituttet i Bergen, Universitetet i Stavanger, IRIS og Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt. FoU spagat Norwegian Lobster Farm representerer like mye en ny næring som en ny bedrift, Gründerne av Norwegian Lobster Farm har derfor løst mange utfordringer og bygget opp ny kunnskap på mange fagfelt de siste 9 årene. De har jobbet målrettet med teknologiutvikling, fôrutvikling, robotisering, biologiske flaskehalser, markedsarbeid og næringsutvikling. For å kunne industrialisere landbasert oppdrett av hummer må man enkelt kunne få tilgang til hvert enkelt individ og kunne fôre hummeren med stor grad av nøyaktighet for å unngå fôrspill. Etter en del prøving og feiling har selskapet nå en resept på et pelletert hummerfôr som fungerer tilfredsstillende, både med hensyn til vekst, fôrfaktor og pigmentering. Det er basert på marint råstoff, og innfrir hummeren ernæringsmessige behov. En annen viktig del av prosjektet var å utvikle en teknologi som hummerne skal vokse seg store i. Havets kardinal er nemlig en liten, men svært så hissig kannibal som ser sitt snitt til å spise sine brødre og søstre så snart han får anledning til det. Derfor må disse håndfaste dyrene leve adskilt og vokser opp i egne bur, gjerne kalt enebolig med havutsikt, fra de når IV-stadiet og til markedsklar størrelse.

12 TEMA Næring Fra Ydstebøhavn på Kvitsøy. Porsjonshummer Målet er å dyrke fram såkalte porsjonshummere som skal være rundt 24 måneder gamle, med vitale mål som viser ca 21 cm lengde og 300 gram tyngde. - Så nå kan vi snart gå i butikken og kjøpe oss en hummer til lørdagskvelden? prøver vi oss. - Ikke riktig ennå, smiler Asbjørn Drengstig. De første produksjonene av porsjonshummer er øremerket profesjonelle aktører som Det norske kokkelandslaget og restaurantene Charles & de og Tango. Når vi kommer opp i fullskala produksjon vil produktet bli tilgjengelig for deg og meg på fornemme restauranter i Norge og utvalgte markeder i verden. Men nå fokuserer vi først og fremst på å dokumentere at en kommersiell produksjon er realistisk, og at dette skal bli starten på en ny æra innen norsk, marint oppdrett. Vitenskap Hummeroppdrett er basert på kunnskap og kompetanse. Og sannsynligvis en dose positiv galskap hos denne nybrottsgjengen. Her er det mange ting som skal stemme: Hummeren er nødt til å vokse opp i en enebolig, den må ha næringsrikt fôr i riktige doser, den må få tilført fargepigmenter for at den skal bli svart og fin, og den vokser best i rent sjøvann som holder 20 grader. Det medfører at tankene som eneboligene er plassert i tilføres friskt sjøvann som filtreres, renses og resirkuleres og holdes jevnt på 20 grader pluss, og et automatisk fôringssystem sørger for de riktige dosene med mat. Det er også viktig å ha enkel tilgang til alle individer, og derfor har selskapet utviklet flere ulike typer roboter og bildebehandlingsprogram som gjør at de kan følge hvert enkelt individ hver eneste dag. Siden hele systemet er automatisert er behovet for arbeidskraft relativt beskjedent. Og hele prosessen overvåkes og styres av egenutviklet programvare på IT-siden. - Dermed kan vi overvåke Kvitsøy-anlegget uavhengig av hvor vi befinner oss, forklarer Asbjørn Drengstig. Økonomi Siden etableringen av Norwegian Lobster Farm i 2000 har kameratgjengen lagt ned i overkant av dugnadstimer, samtidig som de har hatt fulltidsjobber hver på sin kant. I tillegg har det gått med noen millioner kroner i utviklingen av teknologi og anlegg på Kvitsøy. Vi har fått god drahjelp fra flere aktører, sier Asbjørn Drengstig og understreker at positiv innstilling fra Rogaland fylkeskommune og Innovasjon Norge har vært avgjørende for Norwegian Lobster Farm. - Disse to aktørenes bidrag til å få i gang forsøkene med å utvikle et riktig fôr, samt å få satt produksjonen i gang har vært avgjørende for vår eksistens, forteller han. - Det har også vært foretatt markedsundersøkelser, og et norsk designbyrå har utviklet design, merkenavn og logo for produktet og virksomheten. Vi har dessuten jobbet iherdig for å få eksterne investorer på banen og har delvis lykkes med det. Vi har behov for å utvide produksjonskapasiteten vår betraktelig, og planene for et større, rektangulert bygg med store oppdrettstanker er planlagt omtrent vegg-i-vegg med dagens sirkelformede oppdrettstank. Rundtanken har en kapasitet på 1,5 2 tonn hummer men har nå en stående biomasse som vil bli 20 tonn i løpet av de neste årene. Nybygget vil kunne øke kapasiteten til 20 tonn pr. produksjon. På den annen side har vi is i magen. Det er viktig å kunne krype og krabbe før du kan gå og oppskalere i takt med kunnskapsnivået på hele verdikjeden. Vi mener derfor at oppskaleringen av produksjonen skal være kontrollert og ikke gå for raskt. Nå er det den siste finansieringsbiten som må på plass og vi får håpe at vi nærmer oss slutten på finanskrisen, sier Drengstig Verdens første tonn med oppdrettet porsjonshummer I løpet av 2009 og 2010 vil verdens første tonn med oppdrettet porsjonshummer gå ut i markedet ifølge Asbjørn Drengstig. Masse småyngel er også klekket, men er plassert i den gamle hummerparken på Kvitsøy på grunn av plassmangel i anlegget. Disse er klar til å settes inn i den landbaserte produksjonen 12 Rogaland i utvikling

13 så snart finansieringen er på plass og det nye anlegget er bygget. - Ryktene går, sier en fornøyd Asbjørn Drengstig. Vi blir stadig kontaktet av interessenter fra utlandet, og henvendelsene gjelder både kjøp av vår patenterte oppdrettsteknologi og kunder som ønsker å kjøpe hummer. Omgivelsene værer nok at gullegget på Kvitsøy er i ferd med å klekke, og vi er de første som får dette til. Utrolig spennende! Les mer her: Tekst: Erik Lindboe Foto: Erik Lindboe Odd Inge Worsøe Asbjørn Drengstig ved inkubatoren, hvor hummereggene klekkes.

14 SIDEBLIKK Kunnskap som virkemiddel for regional utvikling Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd 14 Rogaland i utvikling

15 Kunnskapsutvikling gjennom utdanning og forskning er viktig for økonomisk vekst og utvikling. I en globalisert kunnskapsøkonomi blir spesialisering med utgangspunkt i regionale fortrinn en stadig viktigere utviklingsstrategi. De ulike regioner må ta eierskap til egen kunnskapsutvikling. Dette betyr at man må satse bevisst på å gjøre relevant kunnskap tilgjengelig og på å ta den i bruk. På noen områder vil det være behov for å utvikles ny kunnskap. Når regionene blir seg bevisst forskningens muligheter vil dette kunne forsterke den samlede norske forskningsinnsatsen. Regionale forskingsfond er et nytt, viktig virkemiddel for regional utvikling nettopp på grunn av forskningens og kunnskapens økte betydning. Om vi lykkes med satsingen på slike forskningsfond, skal vi om 10 år kunne notere oss at forskning er sentralt på agendaen i alle landets regioner. Det er på et regionalt nivå at resultatene av de nye satsingene skal utnyttes. Relevant kompetanse av høy kvalitet må derfor gjøres tilgjengelig for regionen, uavhengig om de aktuelle forskningsmiljøene er lokalisert i regionen. Videre vil arbeidet med regionale forskningsstrategier ha vært med på å identifisere mangler i den nasjonale politikken. Forskningen vil være aktivt i bruk som utviklingsverktøy og systematisk brukt innenfor utvikling av offentlig sektor. Samtidig vil det ha blitt mange nye brukere av forskning i næringslivet og styrket kunnskap i regionale kunnskapsinstitusjoner. Vi kan også håpe at økt fokus på forskning regionalt også har bidratt til økt satsing nasjonalt. Regionale forskningsfond som nytt virkemiddel Forskningsfondene skal styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling - ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Innenfor regionens prioriterte områder skal fondene også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer, og dermed bidra til økt forskningskvalitet. Fondene skal møte uttrykte FoU-behov i regionene gjennom å støtte FoU-prosjekter initiert av bedrifter og/ eller offentlige virksomheter i regionen. Fylkeskommunene vil få et tydelig eierskap til og ansvar for de regionale forskningsfondene, og Forskningsrådet vil være en viktig medspiller. Vi har i flere år bygget ut den regionale dimensjonen blant annet gjennom å etablere stillinger regionalt. Våre regionale representanter er sentrale for å få et velfungerende samarbeid med regionale myndigheter og aktører. Videre har vi etablert VRI-programmet (Virkemidler for regional innovasjon) og fokusert på regional relevans i nasjonale prioriteringer. Forskningsrådet vil legge stor vekt på at den regionalt initierte forskningen spiller godt sammen med de nasjonale forskningssatsingene. Rogaland har valgt å samarbeide med Hordaland og Sogn og Fjordane om et fond for Vestlandsregionen. Dette gir mulighet for større bredde og tyngre satsinger enn det enkelte fylke kan klare alene. Sammen utgjør de tre fylkene en sterk forskningsregion med omtrent 6000 forskningsårsverk, dvs omtrent 1/6 av Norges forskningsårsverk, og nesten 7 milliarder FoU-kroner årlig samlet innsats i næringsliv, institutter, høyskoler og universiteter. Det regionale forskningsfondet for Vestlandet vil få i størrelsesorden 25 millioner kroner per år til å støtte nye forskningsprosjekter. Selv om dette i noen sammenhenger kan bli sett på som begrensede midler, er de viktige penger som kan gi rom for betydelige nye satsinger. Gjennom samordning med andre virkemidler vil fondet for Vestlandsregionen kunne få en viktig utløsende effekt. Energi, maritim virksomhet, havbruk, mat og reiseliv er eksempler på næringer som står for en betydelig del av Vestlandets eksport og verdiskaping. En systematisk satsing på forskning og utvikling har bidratt til at disse har vokst sterkt i løpet av de siste tiårene. Forskning og utvikling krever planlegging over lang tidshorisont og det er viktig å holde fast ved strategier og satsinger over tid. En anerkjennelse av denne typen satsinger er at tre spennende næringsklynger med betydelig potensial har fått status som Norwegian Centres of Expertice (NCE). Disse er matklyngen med base Rogaland, undervannsteknologiklyngen med base i Hordaland og fjordturismeklyngen hvor hele Vestlandet er aktivt med. Næringslivet i Rogaland sto for hele 70 % av alle forskerårsverk som ble utført i fylket i På samme tidspunkt sto universitetsog høgskolesektoren i Rogaland for 16 % og instituttsektoren for 14 % av forskerårsverkene. Dette gjør at Rogaland som forskningsfylke skiller seg ut fra de fleste andre fylker, fordi størstedelen av forskningen blir bedrevet i næringslivet. Gradvis har fylket bygget seg opp med sterke nasjonale og internasjonalt anerkjente miljøer, særlig innenfor petroleumsforskning. Etter at Universitetet i Stavanger ble etablert, har bredden av tunge forskningsmiljøer blitt utvidet, og og potensialet for å få opp ledende miljøer er stort. Det vil være viktig å stimulere til oppbygging og videreutvikling av gode innovasjons- og forskningssentra. Etableringen av regionale forskningsfond gir noen utfordringer Regionale forskningsfond forsterker mulighetene for å satse mer på forskning som virkemiddel for regional utvikling. Samtidig må ikke fondene motivere til kretsmestere i forskning. De nye satsingene må bygge på regionale behov og regional relevans og samtidig legge avgjørende vekt på forskningskvalitet. Forskningsmessig kvalitet, kritisk masse og en internasjonal orientering i forskningen er førende forskningspolitisk prinsipp uavhengig av forvaltningsnivå. Gjennom regionale FoU-strategier må fylkeskommunen sammen med det regionale partnerskapet bevisst velge om man ønsker å styrke klynger og næringer som allerede er sterke eller fokusere på å utvikle nye. Skal man i størst grad bruke de beste FoU-miljøene nasjonalt eller i større grad vektlegge utvikling av regional FoU-kompetanse? Det er fylkeskommunenes styring av forskningsfondene som gir dem politisk retning og garanterer regional relevans. Samtidig må det sikres at fondsstyrene får den nødvendig frihet i forvaltningen av fondene. Forskningsrådet ønsker lykke til med Vestlandsregionens forskningsfond og ser fram til å være en aktiv medspiller i utviklingen av en forskningsmessig og næringsmessig sterk region! Tekst: Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Foto: Øyvind Elvsborg

16 TEMA Næring Vi er stadig på jakt etter gode ideer og nye muligheter. 16 Rogaland i utvikling

17 Best på nyskaping Et av tiltakene i Regionreformen er etablering av regionale innovasjonsselskap. I Rogaland er Ipark AS allerede etablert som innovasjonsselskap og det arbeids nå med å utvide tilbudet til Ipark AS til også å omfatte Haugalandet og Dalane. Det betyr at gründere som velger å etablere seg i Dalane eller på Haugalandet får det samme tilbudet som i Stavanger. maler og verktøy som hjelper bedriftene i denne fasen. Inkubatoren holder til i et eget bygg i Ipark (I5). Bedriftene har hvert sitt kontor og deler møterom, kjøkken og lignende. Det serveres frukt og kaffe og av og til kake til bedriftene. Annen hver uke er det felles inkubatorlunsj med presentasjoner og faglige tema. På denne måten blir bedriftene godt kjent med hverandre, deler erfaringer og samhandler på tvers av prosjektene. Stavanger er flinkest med å legge til rette for nyskaping i Norge, skriver Rogalands Avis i en artikkel 23. august i år. Denne konklusjonen er fra en omfattende spørreundersøkelse der Stavanger er målt opp mot storbyregionene Bergen, Trondheim, Tromsø, Oslo og Kristiansand. Rapporten fra konsulentfirmaet Sjurelv konkluderer med at Stavanger har kommet langt i innovasjonsarbeidet. Byen skårer høyest på å markedsføre seg som et attraktivt sted for nyetablering, være initiativtaker til innovasjonsaktiviteter, legge til rette for kultur og trivselstiltak og spille en viktig rolle som vertskap i forbindelse med internasjonale kontakter. Ipark, lokalisert på Ullandhaug, har en sentral rolle i innovasjonsarbeidet. Inkubatoren er avdelingen som bistår innovative vekstbedrifter i tidlig etableringsfase. Målsettingen er å hjelpe disse bedriftene slik at de vokser raskere og sikrere, - noe som igjen bidrar til økt sysselsetting og omsetning i vår region. Fire ganger i året har Ipark opptak av nye inkubatorbedrifter, og de siste årene har pågangen økt kraftig. Det blir årlig tatt inn ca 20 bedrifter som får tett oppfølging i løpet av en to-års periode. Ved hvert opptaksmøte vurderes ca 10 idéer. Bedriftene deles i kategoriene forskningsog utviklingsbaserte idéer, mat og natur og kultur. Kriteriene for å bli med i inkubatorordningen er: at produktet er innovativt og unikt, har vekstpotensial, et godt team og en realistisk økonomisk plan. Kommer bedriften inn i inkubatoren vil den få støtte både i form av penger og faglig rådgiving. Ipark går aktivt inn på eiersiden og blir en del av gründerteamet. Dette er svært verdifullt for nystartede selskaper. Når bedriften blir en inkubatorbedrift får den en mentor som hjelper til i vekstprosessen gjennom tett oppfølging. Denne mentoren vil være kontaktpunkt for bedriften i hele inkubatorperioden. Mentoren har anledning til å trekke inn andre når det er hensiktsmessig. Ipark hjelper bedriften å gjøre de rette tingene i tidlig utviklingsfase. Bedriften kan få skreddersydd hjelp til alt fra selskapsetablering til kapitalinnhenting. Ipark har utviklet Ipark har også ansvaret for å bidra til at dette systemet blir tilgjengelig i hele Rogaland fylke. Det betyr at gründere som velger å etablere seg på Finnøy eller Egersund skal få det samme tilbudet som i Stavanger. Det er derfor arbeidet mye med å finne en optimal samhandlingsmodell. Dette har resultert i etableringen av Ipark Dalane, der alle utviklingsmiljøene i Dalane sammen med Ipark i Stavanger har gått sammen om en felles satsning. Her skal det årlig tas inn fem idéer. Det vil i løpet av høsten bli etablert et tilsvarende selskap i Haugesundsregionen. UTTALELSE FRA GRÜNDER Et perfekt sted for oss! GENA AS, Institutt for DNA-analyse, startet i oktober 2005 og tilbyr rettsgenetiske analyser til politiet, domstolene, UDI og private. Instituttet er som eneste norske laboratorium internasjonalt ISO akkreditert for rettsgenetiske DNA-analyser og faglige vurderinger av spor og referanseprøver. GENA bruker den nyeste teknologien innen sitt fagfelt. Tilbudet de representerer har kortet ned behandlingstiden for

18 TEMA Næring Samarbeidet med ledelsen i innovasjonsparken er utmerket og vi opplever at Ipark strekker seg langt for at vi skal lykkes. Innovasjonsparken arrangerer nyttige informasjonsmøter om tema som regnskap eller markedsføring. Innovasjon Norge sitter også i innovasjonsparken. De gir oss råd og hjelp angående støtteordninger og vi deltar i deres program som LederMentor og SkatteFUNN. Utover dette har vi nytte av de andre tjenestene som finnes på huset, som for eksempel datasupport. Tekst/foto: Marit Hagland Inkubatorleder FAKTABOKS: Ipark er en felles arena for innovasjon, forskning, undervisning og næringsliv. Her leveres utviklingskraft til innovative bedrifter i tidlig vekstfase og en bidrar til at ny kunnskapsbasert virksomhet skal kunne etableres og vokse. Dette skjer i nært samarbeid med Universitetet i Stavanger og andre regionale og nasjonale forskningsenheter. Dr. philos Ragne Kristin Farmen DNA-analyser fra flere måneder til noen få dager. I Ipark har vi fått tilrettelagt lokalene til våre helt spesielle behov, sier daglig leder og etablerer, Ragne Kristin Farmen. Det var også viktig å etablere oss i bioteknologi-klusteret, dvs. i nærheten av Universitetet i Stavanger, IRIS og Stavanger Universitetssjukehus. GENA har et undervisningssamarbeid med UiS. Med få ansatte er en felles resepsjon/ sentralbord svært nyttig, sier hun. Her har vi også felles kantine. Her treffer vi mange andre nystartede bedrifter. På tvers av fag har vi ofte mye til felles og kan utveksle erfaringer og kontakter. Nettverk er mange ganger avgjørende for å lykkes. - Innovasjonsparken gir oss også rom for framtidig vekst, understreker Farmen. Ipark: Norges første og største kunnskapspark Etablert: 1993 Antall store og små bedrifter: ca 140 Antall ansatte: ca 800 Bygningsmasse: m2 Inkubatortall fra 2008: vurdert over 150 ideer, 16 av disse ble tatt inn i tillegg til 10 deltakere i kulturinkubatoren Daglig leder og etablerer, Ragne Kristin Farmen, er utdannet dr. philos i molekylær biologi/toksikologi ved UiO, MSc i Kriminalvitenskap fra Strathclyde University i Skottland, og BSc i molekylær biologi fra England. 18 Rogaland i utvikling

19 Kvinnovasjonsgründerar får mentor TEMA Næring Marit Larsen frå Suldal i samtale med statsråd Magnhild Kleppa. Kvinnovasjon på Haugalandet og i Ryfylke har starta eigne mentorprogram for kvinnelege gründerar. Haugalandet er allereie i gong med sitt program, og 8 kvinner med store ambisjonar for sine verksemder, har fått tildelt mentor frå næringslivet. Blant desse har seks av dei etablert si verksemd, medan dei to andre arbeider med etablering av eige firma. Dagleg leiar ved Rogaland Ressurssenter, Anne Kristin Jordbrekk, fortel at jakta på mentorar har gått strålande, dei aller fleste som har blitt spurde har tatt utfordringa på strak arm, og gledar seg til å bidra til andre si vekst og utvikling. Mentorane har erfaring frå etableringar og arbeid som daglege leiarar, og har solid bakgrunn og kunnskap om utfordringar som møter gründerane, forklarer ho. Reidun Fjell Høines er ein av gründerane som får mentor gjennom Kvinnovasjon. Ho etablerte si bedrift i 2006 og tilbyr tenester innanfor ernæring under mottoet mat for livet. I tillegg er ho forfattar av fagbøker om kosthald og ernæring. Ho set pris på å få ein erfaren næringslivsleiar som diskusjons- og samtalepartner,. Dei fleste utfordringar eg møter i min kvardag, har andre møtt før meg. Eg ser fram til å kunne få nytte av mentor sin kunnskap, erfaring og innsikt i mi bedriftsutvikling. Harald Bredal er mentor i programmet, og meinar at spesielt små bedrifter med få tilsette og mindre nettverk kan ha stor nytte av ein ekstra ressursperson i si bedriftsutvikling. Han har sjølv lang erfaring frå næringslivet og ser det som viktig å bidra til at gründeren fokuserer på område som er nødvendige og viktige for å lukkast. Av erfaring veit eg at som gründer er ein brennande interessert i det ein skal byggje opp, og kanskje ikkje alltid like fokusert på litt meir trivielle ting som økonomi, marknad, strategiar og den slags, seier han, som ser fram til å dele si erfaring med ein nyetablert gründer. I mai deltok mentorane på kurs i mentoring for å forstå si rolle, samt lære seg teknikkar for å praktisera som mentor. Administrativt Forskningsfond (AFF) har stått for opplæringa. Mentor skal ikkje arbeida for adeptens bedrift, men kan vera ein sparringspartnar, inspirator, rettleiar og kontaktbyggjar. Kort sagt skal mentor hjelpa si bedrift til å lukkast! I prosessen vil også mentor utvikla seg og få ei personleg utvikling, økt sjølvinnsikt, bevisstgjering av eigne verdiar og utbytte i eigen jobb, seier Anne Kristin. Næringshagen i Suldal har prosjektleiinga for programmet i Ryfylke og vil vere i gong med mentorprogrammet i byrjinga av september. - For å få mentor må gründerane presentere sin forretningsidé og forretningsplan og vise at dei kvalifiserer til å bli tildelt mentor. Gründerane som søkjer om mentor må mellom anna ha ein reell ambisjon om vekst i omsetning og talet på tilsette, forklarer prosjektmedarbeidar i Suldal Næringshage, Marit Larsen. Me har start i september for våre kvinner og jobbar no med å få på plass mentorar for bedriftene. Me hentar mentorane frå eigne nettverk i det lokale næringslivet. Marit seier vidare at allsidig erfaring frå næringslivet, menneskelege kvalitetar og erfaring og kunnskap som er relevant for gründeren er viktig når mentorar skal koblast saman med dei kvinnelege gründerane. Mentorprogrammet går fram til vinter/vår 2010 og det blir lagt opp til eit møte per månad mellom mentor og gründer, i tillegg til oppfølging på telefon og e-post. Utover dette blir det arrangert fagsamlingar for gründerane og mentorane med tema strategi, styrearbeid og nettverksutvikling, avsluttar Anne Kristin Jordbrekk. Tekst/foto: Laila Steine Utvalte gründerkvinner frå Haugalandet som får mentor gjennom Kvinnovasjon Rogaland. FAKTA KVINNOVASJON: Kvinnovasjon er eit landsomfattande prosjekt knytt til næringshagar over heile landet. Næringshagane i Suldal og på Karmøy samarbeider om det lokale programmet Kvinnovasjon Rogaland, som er ei gründersatsing for kvinner i distrikta. Målsetting Prosjektet varer ut 2009 og målet er at det i løpet av prosjektperioden skal vera etablert 10 nye bedrifter gjort av kvinner. Til nå er det totalt etablert over 20 bedrifter fordelt på næringshage miljøa i Rogaland. Finansiering Prosjektet er finansiert av Rogaland Fylkes kommune, SIVA, Fylkesmannens Landsbruksavdeling og Innovasjon Norge.

20 Regionalplanseksjonen Avtroppende regionalplansjef Per Frøyland Pallesen føler seg sikker på at Ingrid Nordbø vil gjøre en god jobb. Engasjement og interesse for natur, miljø og friluftsliv har de begge to. Bærer arven videre Rogaland er et fyrtårn når det gjelder regional planlegging. Det har avtroppende regionalplansjef Per Frøyland Pallesen mye av æren for. Med respekt for oppgaven gleder Ingrid Nordbø seg til å bringe Pallesens arv videre. 20 Rogaland i utvikling

Handlingsprogram næring 2015

Handlingsprogram næring 2015 Handlingsprogram næring 2015 Vedtatt i fylkestinget 21. oktober 2014 Innhold: Innledning... side 2 Del 1: Løpende aktiviteter side 3 Del 2: Pågående prosjekter.. side 4 Del 3: Nye prosjekter side 4 3.1

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Hummer på Kvitsøy - status. Asbjørn Drengstig Daglig leder, Norwegian Lobster Farm AS

Hummer på Kvitsøy - status. Asbjørn Drengstig Daglig leder, Norwegian Lobster Farm AS Hummer på Kvitsøy - status Asbjørn Drengstig Daglig leder, Norwegian Lobster Farm AS Hovedutfordringer Hvordan møte markedets etterspørsel? Hvordan oppnå lønnsomhet i landbaserte oppdrettssystemer? Norwegian

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

Kompetansemekling i privat og off sektor

Kompetansemekling i privat og off sektor Kompetansemekling i privat og off sektor - Eit undertittel tilbod for å auke innovasjonsevna og dermed verdiskaping og konkurransekraft - Erfaringar med KM-teneste og RFF Vest-pilot - Øyvind Heimset Larsen,

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Hummer skal gi gull. http://www.ecim.no/ir/public/openindex/view/page1.html?article_id=115277322...

Hummer skal gi gull. http://www.ecim.no/ir/public/openindex/view/page1.html?article_id=115277322... Side 1 av 5 Framside Fagforum for mat og drikke Hva skjer i Matfylket Aktuelt Arkiv Publikasjoner Fakta matfylket Rogaland Lenker Kontakt oss Måltids Arena Hummer skal gi gull De har slitt med blått og

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

30 år med nyttig miljøforsking!

30 år med nyttig miljøforsking! 30 år med nyttig miljøforsking! Presentasjon på Jubileumsseminaret for feiringa av Vestlandsforsking sitt 30års jubileum Carlo Aall Vestlandsforsking Noen fakta om miljøgruppas historie (1) 1988: Det første

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING. Drammen Havn 14. mai, 2014

INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING. Drammen Havn 14. mai, 2014 INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING Drammen Havn 14. mai, 2014 Interreg en del av EUs regionalpolitikk Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Fjord Invest. Den regional styredagen i Sogn og Fjordane. 22. mars 2007. Fjord Invest Industri AS* Fjord Invest Såkorn AS. S&F Fylkeskommune (31,3%)

Fjord Invest. Den regional styredagen i Sogn og Fjordane. 22. mars 2007. Fjord Invest Industri AS* Fjord Invest Såkorn AS. S&F Fylkeskommune (31,3%) Den regional styredagen i Sogn og Fjordane. mars 007 Fondsstruktur AS Såkorn AS Industri AS* Stiftarar SørVest AS** Sparebanken S&F (44,0%) Gjensidige Forsikring Vestlandet (6,4%) Sparebanken Vest (9,7%)

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd BTO The Technology Transfer Office in Bergen Established 2004 and owned by: University of Bergen (40%) Helse Bergen (40%) Institute

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

Industristrategi for Nordland. kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri

Industristrategi for Nordland. kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri Industristrategi for Nordland kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri 1 Stort industrifylke nest største industricluster Norcem Kjøpsvik LKAB Narvik Glomfjord Elkem Salten Alcoa Mosjøen

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

Inkubasjon i Hordaland -fra idétil vekst

Inkubasjon i Hordaland -fra idétil vekst Inkubasjon i Hordaland -fra idétil vekst Astrid Kjellevold Steinsland Prosjektleiar, Atheno AS og Bjarte Jansen Horn Inkubatorleder Nyskapingsparken Næringskonferansen Hordaland Fylkeskommune, 17. mars

Detaljer

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø som er utviklingsaktørar for dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer