i utvikling Sjømatfylket Rogaland s. 4 Kvitsøy sentrum for hummeroppdrett s. 10 Storsatsing på offshore vindkraft s. 32 Nr , 14.

Transkript

1 i utvikling Nr , 14. årgang Sjømatfylket Rogaland s. 4 Kvitsøy sentrum for hummeroppdrett s. 10 Storsatsing på offshore vindkraft s. 32 Rogaland fylkeskommune

2 nr NNHOLD Det er ingen fylker i landet som har en mer komplett oppdrettsklynge enn Rogaland, sier Norvald Skretting. s4 Matfylket nr. 1 Rogaland. Nr. 3 september årgang Fylkesdirektør - regionalutvikling: Terje Fatland Ansvarlig redaktør: Edme R. Fredriksen Tilrettelegging: Petter Mikaelsen Trykk og repro: Spesialtrykk Forsidefoto: Odd Inge Worsøe Rogaland Fylkeskommune Postboks 130, 4001 Stavanger Telefon: Telefaks: E-post: edme.rindal.fredriksen@rogfk.no ISSN: s10 Denne hummeren er mor til tusenvis. 2 Rogaland i utvikling

3 HEIA PÅ OG KLAPPA FRAM Leder Dei som evnar å sjå inn i framtida seier at om tjue år arbeidar stor del av tilsette i bedrifter som i dag ikkje er etablerte. Det kan godt vera sant. Det interessante og viktige i så fall er kor desse bedriftene blir lokaliserte. I sommar høyrde me at eigarane av Hardanger Bestikk i Kinsarvik stadig blir oppsøkte av kjøpelystne kineserar. Men dei vil ikkje selja. Dei vil ikkje flytta. Dei er vel nøgde med å vera i Kinsarvik sjølv om lønene til 50 der kunne løna 500 i Kina. s8 Lokalt engasjement og lokal entusiasme vektar tydeleg tungt og har stor verdi for eigarane i Hardanger. Men la oss gjera ei tankeflukt : La oss tenkja at ein person er blitt styrtrik ved i ein generasjon å selja varer til nordmenn. Så finn denne personen så ut at det ikkje er verande her i landet med formua si. Formua rømer landet. Ja- då har me ikkje anna å gjera enn å ynskja god tur ut i verda. For denne personer gjer ikkje anna enn å lystra marknadsliberalistiske lover. Kynisk kapitalisme er til ei kvar tid å vera der utbytet er størst. Men fram til i dag er slik handling unntak meir enn norm. For ei tid sidan hadde eg gleda av på seminar å dela bord med ein milliardær frå nabofylket. Eg har gode kår her i landet sa han. For kvar krone eg tener sit eg sjølv igjen med 72 øre. Det er nok til meg og mine og til å utvikla bedrifta. I tillegg kan eg yta skjerv til forsking, sjukehus eller til å byggja ballbingar der det er størst trong for det. s20 Han hadde altså valt å setja rikdomen sin inn i eit samfunnsperspektiv. Han trassar marknadsliberalistiske lover og gir kapitalismen identitet og ansikt. Når me får auge på slik identitet, når me møter kapitalisme med ansikt er det viktig at me ikkje snur oss bort. Tvert om me må heia på og klappa fram. For det ville fort bli stilt og tomt rundt oss, og mangt ville forvitra, om me på det jamne måtte ynskja god tur til dei som hadde valt å fylgja uskrevne lover om til ei kvar tid å maksimera utkome og profitt. Utan lokalt eigarskap, lokalt engasjement, lokal entusiasme og lokal velvilje så tiltar flytteiveren, og samfunn og næringsliv blir meir rikkalaust Ingrid Nordbø bærer arven videre. Terje Fatland Fylkesdirektør Regional utvikling Foto: Bitmap

4 TEMA Næring Sjømatfylket Rogaland med vekt på dyrking av blåskjell 4 Rogaland i utvikling

5 Til tross for tilbakeslag for blåskjellnæringen er Rogaland et viktig sjømatfylke. Det er ingen fylker i landet som har en mer komplett oppdrettsklynge enn Rogaland med dyktige oppdrettere, slakterier, utstyrprodusenter, fòrprodusenter og miljø for forskning og utvikling. Skru tiden 8 10 år tilbake. Dyrking av blåskjell er i ferd med å starte og blåskjellnæringen blir spådd en stor framtid i Rogaland. Det legges fram oversikter over salg av skjell i Europa, og det kalkuleres med salgspriser som viser at blåskjell er en gullgruve av de sjeldne. Det investeres i utstyr til dyrking, til opptak, til sortering og til pakking. I Forsand kommune, som av mange ble definert som skjellkommunen i Rogaland, ble det på rekordtid reist et eget pakkeri for blåskjell. I pakkeriet skulle skjellene rense, sorteres i størrelser og pakkes både i bulk (for restaurantmarkedet) og i forbrukerpakning. Utstyrprodusenter ble etablert og det ble satset mye på teknologiutvikling for dyrking og høsting. Ikke minst ble det investert betydelige summer private og offentlige midler. Både Innovasjon Norge og fylkeskommunen (Regionalutviklingsfondet) innvilget store lån for anskaffelse av utstyr og som kapital til nødvendig oppbygging av biomasse. Det ble satset på kompetansebygging ved kurs rettet mot dyrkere og det ble satset på forskning for å finne svar på grunnleggende spørsmål om vekst, tilgang av føde og håndtering av giftsituasjoner. Oppsummert og vurdert i ettertid ble det i Rogaland gjort et godt og grundig arbeid for at dyrking av blåskjell skulle bli en ny og attraktiv næring. Hva har så skjedd og hva er årsaken til at det gikk som det gikk? Det er vel ingen hemmelighet at blåskjellnæringen ikke ble det store. Avvikling og konkurser har vært regelen mer enn unntaket. En etter en har aktørene måtte gi opp og for øyeblikket er det bare et par mindre firma i drift. Årsakene er mange, men det er noen som er mer framtredende enn andre: Markedet for blåskjell ble med rette vurdert til å være stort. Et marked krever imidlertid leveranse året rundt dager. Her oppsto den første utfordringen. På grunn av gift og gyting kunne skjell leveres bare noen uker og måneder i året. Og et marked som ikke kan sikres stabile leveranser stopper av seg selv. Eller sagt på en annen måte: Kundene forsvant. Dette ble forsøkt rettet ved at dyrkingen ble spredd over større geografiske områder og ved at dyrkere fra flere landsdeler begynte å samarbeide. Det ble tatt flere initiativ for samordning av dyrkerne noe som sannsynligvis vil gitt et godt resultat dersom det hadde ble videreført. Det oppsto også andre og vanskeligere problem. Skjellanleggene ble invadert av ærfugl som på kort tid rensket anleggene for skjell! Ærfugl er som kjent en fredet art i Norge, noe som viste seg å bli en særlig utfordring i forhold til ulike offentlige myndigheter. Hva gjør andre yrkesutøvere for å hindre at uønskede individ tar seg til rette? Hva gjør hageeiere som ser at jordbæråkeren eller ripsbærbuskene blir invadert at fugler? Jo, i begge tilfeller vil man forsøke å gjerde inn og dekke til. Hageeieren vil sannsynligvis investere i nett til å legge over buskene. Alt helt lovlig! Det samme resonnement ble gjort av blåskjelldyrkerne. Med nett strukket rundt anlegget skulle fuglene holdes vekke og blåskjellene forbeholdes rette eier. Men så enkelt var det dessverre ikke. Som i nettet over ripsbærbuskene, kunne en fugl bli hengende fast og stryke med. Derfor grep kystvakten inn og beslagla nettene, samtidig som oppdretteren ble politianmeldt og bøtelagt. Og uten skjell blir det dessverre ingen skjellnæring.

6 TEMA Næring Mange vil spørre om regelverket og kystvaktens håndtering av saken. Dyrkerne gjorde selv henvendelser til Fiskeridepartementet og det bli tatt politiske initiativ fra fylkeskommunens side for å påvirke departementet til å endre regelverket og tillate inngjerding av blåskjellanleggene med nett. Det ble også vist til utlandet (Skottland) der inngjerding av skjellanlegg med nett er tillatt. Dessverre uten resultat. Og da går det som det må gå. Uten noe å selge blir det ingen penger i kassen. Da er veien til konkurs relativt kort. Det spesielle og mest oppsiktsvekkende ved denne saken er imidlertid det faktum at kort tid etter at det siste større blåskjellselskapet i Rogaland hadde begjært oppbud, opphevet Mattilsynet forbudet om bruk av nett rundt skjellanlegg! Mange vil kanskje se på dette som en fillesak som det ikke burde brukes tid på. At noen næringsdrivende går konkurs eller begjærer oppbud er ikke så oppsiktsvekkende. Det handler imidlertid om tilrettelegging for næringsutvikling og det handler om store økonomiske midler som både private og offentlige aktører har stillet til disposisjon. Og det handler om et byråkrati og et politisk system som ikke følger med i utviklingen og som er i stand til å ta nødvendige grep når det er behov for det. Det er trist. De som arbeider med å tilrettelegge for næringsvirksomhet og aktører som våger å satse på utvikling av nye næringer, må ha tro på at sentrale offentlige myndigheter følger med og at de samme myndighetene er i stand til å ta nødvendige grep for å påvirke og styre utviklingen i ønsket retning. Blåskjellnæringen i Rogaland har fått et alvorlig tilbakeslag og det vil sannsynligvis gå mange år før nye dyrkere kommer på banen. Når de eventuelt måtte komme, må alt bygges fra bunnen på nytt! Men havbruk og oppdrett i Rogaland er mer enn dyrking av blåskjell! Et av landets største lakseslakteri er Marine Harvest sitt slakteri i Hjelmeland kommune. Grieg Seafood har et eget slakteri på Stjernerøyene i Finnøy kommune. I tillegg til laks driver Marine Harvest også oppdrett og slakting av Kveite i stor skala. Viktige forskningsinstitusjoner og forprodusenter er lokalisert i Rogaland, i tillegg til at landets største utstyrleverandør ( Aquva Smart på Bryne) har sitt hovedkontor her. Siste skudd på oppdrettsstammen er kråkeboller og hummer. På Finnøy i regi av Ryggjabø videregående skole er det arbeidet mye med utvikling av oppdrettskråkebolle. Arbeidet er nå kommet så langt at det første kommersielle firmaet for landbasert dyrking av kråkeboller er etablert. Samtidig blir det arbeidet videre med klekking og yngelproduksjon av kråkeboller. Det er flere som har hevdet at oppdrett av kråkeboller kan bli en stor ny næring i Rogaland. På Kvitsøy har Norwegian Lobsterfarm AS etablert et eget anlegg for landbasert produksjon av porsjonshummer. Som en av de første bedriftene i verden har Norwegian Lobsterfarm utviklet teknologi som fungerer for yngelproduksjon, foring og oppdrett av hummer i landanlegg. Teknologien er patentert og det er ventet at bedriften vil ekspandere stort i kommende år. På Eigerøy i Eigersund kommune ligger planene klar for bygging av landets største og mest effektive landanlegg for produksjon av torskeyngel og for produksjon av salgsklar torsk. I samarbeid med de andre fylkeskommunene på Vestlandet og i regi av Vestlandsrådet, arbeider Rogaland fylkeskommune med å øke omfanget av oppdrettsvirksomheten i regionen. Dette skjer gjennom Vestlandsprogrammet for nye arter i oppdrett. Alt dette viser at Rogaland er et av de viktigste oppdrettsfylkene i landet. Fylket oppleves også å være et av de mest komplette oppdrettsfylkene med satsing på flere arter, med satsing på utstyr, satsing på fòr og ikke minst med satsing på forsking og utvikling. Alt skulle derfor ligge tilrett for økt satsing på akvakultur i Rogaland. Og i den satsingen er det all grunn til å tro at blåskjellnæringen vil finne sin plass, til tross for det tilbakeslaget næringen har opplevd de siste årene. Tekst: Næringssjef Norvald Skretting Tegning: Ståle Ådland Foto: Bitmap 6 Rogaland i utvikling

7

8 TEMA Næring Gladmat festival - Rogaland er matfylket nr. 1 8 Rogaland i utvikling

9 Foto: Knut Vindfallet, Stavanger Aftenblad

10 TEMA Næring 10 Rogaland i utvikling

11 Kvitsøy - enestående sentrum for hummeroppdrett Norwegian Lobster Farm har med sitt hummeroppdrettsanlegg på Kvitsøy vakt oppsikt i vide kretser, også langt utenfor Norges grenser. For det ser ut til at den entusiastiske kameratgjengen på Kvitsøy får til det som ingen andre i verden har klart tidligere, nemlig hummeroppdrett på land. Norwegian Lobster Farm AS ble etablert i 2000 av brødrene Asbjørn og Tormod Drengstig, pluss Ivar Kollsgård og Rudolf Svensen. Dette firkløveret mente at potensialet for landbasert oppdrett av hummer burde være lovende. Etterspørselen etter havets kardinal var og er stor på verdensbasis, tilgangen på vill hummer er begrenset, og gode hummerpriser skulle tilsi klingende mynt i kassen. Dog forutsatt at en kan gi hummeren et optimalt oppvekstmiljø. Dristig Det var flere som sperret øynene opp da tankene om landbasert hummeroppdrett dukket opp. Den djerve kameratgjengen som ville etablere seg på Kvitsøy hadde åpenbart begitt seg ut på dypt vann, ifølge skeptikerne. For i USA og Canada var millioner av dollar investert med mål om å etablere landbasert oppdrett av amerikansk hummer, Asbjørn Drengstigs hummer er mor til tusenvis av hummeryngel. men midtveis på 90-tallet ble det konkludert med at de ikke hadde funnet en teknologi som hadde alle nødvendige egenskaper i et og samme design. Men marinbiologen Asbjørn Drengstig og resten av kameratgjengen lot seg ikke stoppe av den grunn. Prosjektet og de praktiske forsøkene ble satt i gang på Kvitsøy, i samarbeid med en rekke aktører med relevant kompetanse innen forskjellige disipliner bl.a. Havforsknings instituttet i Bergen, Universitetet i Stavanger, IRIS og Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt. FoU spagat Norwegian Lobster Farm representerer like mye en ny næring som en ny bedrift, Gründerne av Norwegian Lobster Farm har derfor løst mange utfordringer og bygget opp ny kunnskap på mange fagfelt de siste 9 årene. De har jobbet målrettet med teknologiutvikling, fôrutvikling, robotisering, biologiske flaskehalser, markedsarbeid og næringsutvikling. For å kunne industrialisere landbasert oppdrett av hummer må man enkelt kunne få tilgang til hvert enkelt individ og kunne fôre hummeren med stor grad av nøyaktighet for å unngå fôrspill. Etter en del prøving og feiling har selskapet nå en resept på et pelletert hummerfôr som fungerer tilfredsstillende, både med hensyn til vekst, fôrfaktor og pigmentering. Det er basert på marint råstoff, og innfrir hummeren ernæringsmessige behov. En annen viktig del av prosjektet var å utvikle en teknologi som hummerne skal vokse seg store i. Havets kardinal er nemlig en liten, men svært så hissig kannibal som ser sitt snitt til å spise sine brødre og søstre så snart han får anledning til det. Derfor må disse håndfaste dyrene leve adskilt og vokser opp i egne bur, gjerne kalt enebolig med havutsikt, fra de når IV-stadiet og til markedsklar størrelse.

12 TEMA Næring Fra Ydstebøhavn på Kvitsøy. Porsjonshummer Målet er å dyrke fram såkalte porsjonshummere som skal være rundt 24 måneder gamle, med vitale mål som viser ca 21 cm lengde og 300 gram tyngde. - Så nå kan vi snart gå i butikken og kjøpe oss en hummer til lørdagskvelden? prøver vi oss. - Ikke riktig ennå, smiler Asbjørn Drengstig. De første produksjonene av porsjonshummer er øremerket profesjonelle aktører som Det norske kokkelandslaget og restaurantene Charles & de og Tango. Når vi kommer opp i fullskala produksjon vil produktet bli tilgjengelig for deg og meg på fornemme restauranter i Norge og utvalgte markeder i verden. Men nå fokuserer vi først og fremst på å dokumentere at en kommersiell produksjon er realistisk, og at dette skal bli starten på en ny æra innen norsk, marint oppdrett. Vitenskap Hummeroppdrett er basert på kunnskap og kompetanse. Og sannsynligvis en dose positiv galskap hos denne nybrottsgjengen. Her er det mange ting som skal stemme: Hummeren er nødt til å vokse opp i en enebolig, den må ha næringsrikt fôr i riktige doser, den må få tilført fargepigmenter for at den skal bli svart og fin, og den vokser best i rent sjøvann som holder 20 grader. Det medfører at tankene som eneboligene er plassert i tilføres friskt sjøvann som filtreres, renses og resirkuleres og holdes jevnt på 20 grader pluss, og et automatisk fôringssystem sørger for de riktige dosene med mat. Det er også viktig å ha enkel tilgang til alle individer, og derfor har selskapet utviklet flere ulike typer roboter og bildebehandlingsprogram som gjør at de kan følge hvert enkelt individ hver eneste dag. Siden hele systemet er automatisert er behovet for arbeidskraft relativt beskjedent. Og hele prosessen overvåkes og styres av egenutviklet programvare på IT-siden. - Dermed kan vi overvåke Kvitsøy-anlegget uavhengig av hvor vi befinner oss, forklarer Asbjørn Drengstig. Økonomi Siden etableringen av Norwegian Lobster Farm i 2000 har kameratgjengen lagt ned i overkant av dugnadstimer, samtidig som de har hatt fulltidsjobber hver på sin kant. I tillegg har det gått med noen millioner kroner i utviklingen av teknologi og anlegg på Kvitsøy. Vi har fått god drahjelp fra flere aktører, sier Asbjørn Drengstig og understreker at positiv innstilling fra Rogaland fylkeskommune og Innovasjon Norge har vært avgjørende for Norwegian Lobster Farm. - Disse to aktørenes bidrag til å få i gang forsøkene med å utvikle et riktig fôr, samt å få satt produksjonen i gang har vært avgjørende for vår eksistens, forteller han. - Det har også vært foretatt markedsundersøkelser, og et norsk designbyrå har utviklet design, merkenavn og logo for produktet og virksomheten. Vi har dessuten jobbet iherdig for å få eksterne investorer på banen og har delvis lykkes med det. Vi har behov for å utvide produksjonskapasiteten vår betraktelig, og planene for et større, rektangulert bygg med store oppdrettstanker er planlagt omtrent vegg-i-vegg med dagens sirkelformede oppdrettstank. Rundtanken har en kapasitet på 1,5 2 tonn hummer men har nå en stående biomasse som vil bli 20 tonn i løpet av de neste årene. Nybygget vil kunne øke kapasiteten til 20 tonn pr. produksjon. På den annen side har vi is i magen. Det er viktig å kunne krype og krabbe før du kan gå og oppskalere i takt med kunnskapsnivået på hele verdikjeden. Vi mener derfor at oppskaleringen av produksjonen skal være kontrollert og ikke gå for raskt. Nå er det den siste finansieringsbiten som må på plass og vi får håpe at vi nærmer oss slutten på finanskrisen, sier Drengstig Verdens første tonn med oppdrettet porsjonshummer I løpet av 2009 og 2010 vil verdens første tonn med oppdrettet porsjonshummer gå ut i markedet ifølge Asbjørn Drengstig. Masse småyngel er også klekket, men er plassert i den gamle hummerparken på Kvitsøy på grunn av plassmangel i anlegget. Disse er klar til å settes inn i den landbaserte produksjonen 12 Rogaland i utvikling

13 så snart finansieringen er på plass og det nye anlegget er bygget. - Ryktene går, sier en fornøyd Asbjørn Drengstig. Vi blir stadig kontaktet av interessenter fra utlandet, og henvendelsene gjelder både kjøp av vår patenterte oppdrettsteknologi og kunder som ønsker å kjøpe hummer. Omgivelsene værer nok at gullegget på Kvitsøy er i ferd med å klekke, og vi er de første som får dette til. Utrolig spennende! Les mer her: Tekst: Erik Lindboe Foto: Erik Lindboe Odd Inge Worsøe Asbjørn Drengstig ved inkubatoren, hvor hummereggene klekkes.

14 SIDEBLIKK Kunnskap som virkemiddel for regional utvikling Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd 14 Rogaland i utvikling

15 Kunnskapsutvikling gjennom utdanning og forskning er viktig for økonomisk vekst og utvikling. I en globalisert kunnskapsøkonomi blir spesialisering med utgangspunkt i regionale fortrinn en stadig viktigere utviklingsstrategi. De ulike regioner må ta eierskap til egen kunnskapsutvikling. Dette betyr at man må satse bevisst på å gjøre relevant kunnskap tilgjengelig og på å ta den i bruk. På noen områder vil det være behov for å utvikles ny kunnskap. Når regionene blir seg bevisst forskningens muligheter vil dette kunne forsterke den samlede norske forskningsinnsatsen. Regionale forskingsfond er et nytt, viktig virkemiddel for regional utvikling nettopp på grunn av forskningens og kunnskapens økte betydning. Om vi lykkes med satsingen på slike forskningsfond, skal vi om 10 år kunne notere oss at forskning er sentralt på agendaen i alle landets regioner. Det er på et regionalt nivå at resultatene av de nye satsingene skal utnyttes. Relevant kompetanse av høy kvalitet må derfor gjøres tilgjengelig for regionen, uavhengig om de aktuelle forskningsmiljøene er lokalisert i regionen. Videre vil arbeidet med regionale forskningsstrategier ha vært med på å identifisere mangler i den nasjonale politikken. Forskningen vil være aktivt i bruk som utviklingsverktøy og systematisk brukt innenfor utvikling av offentlig sektor. Samtidig vil det ha blitt mange nye brukere av forskning i næringslivet og styrket kunnskap i regionale kunnskapsinstitusjoner. Vi kan også håpe at økt fokus på forskning regionalt også har bidratt til økt satsing nasjonalt. Regionale forskningsfond som nytt virkemiddel Forskningsfondene skal styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling - ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Innenfor regionens prioriterte områder skal fondene også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer, og dermed bidra til økt forskningskvalitet. Fondene skal møte uttrykte FoU-behov i regionene gjennom å støtte FoU-prosjekter initiert av bedrifter og/ eller offentlige virksomheter i regionen. Fylkeskommunene vil få et tydelig eierskap til og ansvar for de regionale forskningsfondene, og Forskningsrådet vil være en viktig medspiller. Vi har i flere år bygget ut den regionale dimensjonen blant annet gjennom å etablere stillinger regionalt. Våre regionale representanter er sentrale for å få et velfungerende samarbeid med regionale myndigheter og aktører. Videre har vi etablert VRI-programmet (Virkemidler for regional innovasjon) og fokusert på regional relevans i nasjonale prioriteringer. Forskningsrådet vil legge stor vekt på at den regionalt initierte forskningen spiller godt sammen med de nasjonale forskningssatsingene. Rogaland har valgt å samarbeide med Hordaland og Sogn og Fjordane om et fond for Vestlandsregionen. Dette gir mulighet for større bredde og tyngre satsinger enn det enkelte fylke kan klare alene. Sammen utgjør de tre fylkene en sterk forskningsregion med omtrent 6000 forskningsårsverk, dvs omtrent 1/6 av Norges forskningsårsverk, og nesten 7 milliarder FoU-kroner årlig samlet innsats i næringsliv, institutter, høyskoler og universiteter. Det regionale forskningsfondet for Vestlandet vil få i størrelsesorden 25 millioner kroner per år til å støtte nye forskningsprosjekter. Selv om dette i noen sammenhenger kan bli sett på som begrensede midler, er de viktige penger som kan gi rom for betydelige nye satsinger. Gjennom samordning med andre virkemidler vil fondet for Vestlandsregionen kunne få en viktig utløsende effekt. Energi, maritim virksomhet, havbruk, mat og reiseliv er eksempler på næringer som står for en betydelig del av Vestlandets eksport og verdiskaping. En systematisk satsing på forskning og utvikling har bidratt til at disse har vokst sterkt i løpet av de siste tiårene. Forskning og utvikling krever planlegging over lang tidshorisont og det er viktig å holde fast ved strategier og satsinger over tid. En anerkjennelse av denne typen satsinger er at tre spennende næringsklynger med betydelig potensial har fått status som Norwegian Centres of Expertice (NCE). Disse er matklyngen med base Rogaland, undervannsteknologiklyngen med base i Hordaland og fjordturismeklyngen hvor hele Vestlandet er aktivt med. Næringslivet i Rogaland sto for hele 70 % av alle forskerårsverk som ble utført i fylket i På samme tidspunkt sto universitetsog høgskolesektoren i Rogaland for 16 % og instituttsektoren for 14 % av forskerårsverkene. Dette gjør at Rogaland som forskningsfylke skiller seg ut fra de fleste andre fylker, fordi størstedelen av forskningen blir bedrevet i næringslivet. Gradvis har fylket bygget seg opp med sterke nasjonale og internasjonalt anerkjente miljøer, særlig innenfor petroleumsforskning. Etter at Universitetet i Stavanger ble etablert, har bredden av tunge forskningsmiljøer blitt utvidet, og og potensialet for å få opp ledende miljøer er stort. Det vil være viktig å stimulere til oppbygging og videreutvikling av gode innovasjons- og forskningssentra. Etableringen av regionale forskningsfond gir noen utfordringer Regionale forskningsfond forsterker mulighetene for å satse mer på forskning som virkemiddel for regional utvikling. Samtidig må ikke fondene motivere til kretsmestere i forskning. De nye satsingene må bygge på regionale behov og regional relevans og samtidig legge avgjørende vekt på forskningskvalitet. Forskningsmessig kvalitet, kritisk masse og en internasjonal orientering i forskningen er førende forskningspolitisk prinsipp uavhengig av forvaltningsnivå. Gjennom regionale FoU-strategier må fylkeskommunen sammen med det regionale partnerskapet bevisst velge om man ønsker å styrke klynger og næringer som allerede er sterke eller fokusere på å utvikle nye. Skal man i størst grad bruke de beste FoU-miljøene nasjonalt eller i større grad vektlegge utvikling av regional FoU-kompetanse? Det er fylkeskommunenes styring av forskningsfondene som gir dem politisk retning og garanterer regional relevans. Samtidig må det sikres at fondsstyrene får den nødvendig frihet i forvaltningen av fondene. Forskningsrådet ønsker lykke til med Vestlandsregionens forskningsfond og ser fram til å være en aktiv medspiller i utviklingen av en forskningsmessig og næringsmessig sterk region! Tekst: Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Foto: Øyvind Elvsborg

16 TEMA Næring Vi er stadig på jakt etter gode ideer og nye muligheter. 16 Rogaland i utvikling

17 Best på nyskaping Et av tiltakene i Regionreformen er etablering av regionale innovasjonsselskap. I Rogaland er Ipark AS allerede etablert som innovasjonsselskap og det arbeids nå med å utvide tilbudet til Ipark AS til også å omfatte Haugalandet og Dalane. Det betyr at gründere som velger å etablere seg i Dalane eller på Haugalandet får det samme tilbudet som i Stavanger. maler og verktøy som hjelper bedriftene i denne fasen. Inkubatoren holder til i et eget bygg i Ipark (I5). Bedriftene har hvert sitt kontor og deler møterom, kjøkken og lignende. Det serveres frukt og kaffe og av og til kake til bedriftene. Annen hver uke er det felles inkubatorlunsj med presentasjoner og faglige tema. På denne måten blir bedriftene godt kjent med hverandre, deler erfaringer og samhandler på tvers av prosjektene. Stavanger er flinkest med å legge til rette for nyskaping i Norge, skriver Rogalands Avis i en artikkel 23. august i år. Denne konklusjonen er fra en omfattende spørreundersøkelse der Stavanger er målt opp mot storbyregionene Bergen, Trondheim, Tromsø, Oslo og Kristiansand. Rapporten fra konsulentfirmaet Sjurelv konkluderer med at Stavanger har kommet langt i innovasjonsarbeidet. Byen skårer høyest på å markedsføre seg som et attraktivt sted for nyetablering, være initiativtaker til innovasjonsaktiviteter, legge til rette for kultur og trivselstiltak og spille en viktig rolle som vertskap i forbindelse med internasjonale kontakter. Ipark, lokalisert på Ullandhaug, har en sentral rolle i innovasjonsarbeidet. Inkubatoren er avdelingen som bistår innovative vekstbedrifter i tidlig etableringsfase. Målsettingen er å hjelpe disse bedriftene slik at de vokser raskere og sikrere, - noe som igjen bidrar til økt sysselsetting og omsetning i vår region. Fire ganger i året har Ipark opptak av nye inkubatorbedrifter, og de siste årene har pågangen økt kraftig. Det blir årlig tatt inn ca 20 bedrifter som får tett oppfølging i løpet av en to-års periode. Ved hvert opptaksmøte vurderes ca 10 idéer. Bedriftene deles i kategoriene forskningsog utviklingsbaserte idéer, mat og natur og kultur. Kriteriene for å bli med i inkubatorordningen er: at produktet er innovativt og unikt, har vekstpotensial, et godt team og en realistisk økonomisk plan. Kommer bedriften inn i inkubatoren vil den få støtte både i form av penger og faglig rådgiving. Ipark går aktivt inn på eiersiden og blir en del av gründerteamet. Dette er svært verdifullt for nystartede selskaper. Når bedriften blir en inkubatorbedrift får den en mentor som hjelper til i vekstprosessen gjennom tett oppfølging. Denne mentoren vil være kontaktpunkt for bedriften i hele inkubatorperioden. Mentoren har anledning til å trekke inn andre når det er hensiktsmessig. Ipark hjelper bedriften å gjøre de rette tingene i tidlig utviklingsfase. Bedriften kan få skreddersydd hjelp til alt fra selskapsetablering til kapitalinnhenting. Ipark har utviklet Ipark har også ansvaret for å bidra til at dette systemet blir tilgjengelig i hele Rogaland fylke. Det betyr at gründere som velger å etablere seg på Finnøy eller Egersund skal få det samme tilbudet som i Stavanger. Det er derfor arbeidet mye med å finne en optimal samhandlingsmodell. Dette har resultert i etableringen av Ipark Dalane, der alle utviklingsmiljøene i Dalane sammen med Ipark i Stavanger har gått sammen om en felles satsning. Her skal det årlig tas inn fem idéer. Det vil i løpet av høsten bli etablert et tilsvarende selskap i Haugesundsregionen. UTTALELSE FRA GRÜNDER Et perfekt sted for oss! GENA AS, Institutt for DNA-analyse, startet i oktober 2005 og tilbyr rettsgenetiske analyser til politiet, domstolene, UDI og private. Instituttet er som eneste norske laboratorium internasjonalt ISO akkreditert for rettsgenetiske DNA-analyser og faglige vurderinger av spor og referanseprøver. GENA bruker den nyeste teknologien innen sitt fagfelt. Tilbudet de representerer har kortet ned behandlingstiden for

18 TEMA Næring Samarbeidet med ledelsen i innovasjonsparken er utmerket og vi opplever at Ipark strekker seg langt for at vi skal lykkes. Innovasjonsparken arrangerer nyttige informasjonsmøter om tema som regnskap eller markedsføring. Innovasjon Norge sitter også i innovasjonsparken. De gir oss råd og hjelp angående støtteordninger og vi deltar i deres program som LederMentor og SkatteFUNN. Utover dette har vi nytte av de andre tjenestene som finnes på huset, som for eksempel datasupport. Tekst/foto: Marit Hagland Inkubatorleder FAKTABOKS: Ipark er en felles arena for innovasjon, forskning, undervisning og næringsliv. Her leveres utviklingskraft til innovative bedrifter i tidlig vekstfase og en bidrar til at ny kunnskapsbasert virksomhet skal kunne etableres og vokse. Dette skjer i nært samarbeid med Universitetet i Stavanger og andre regionale og nasjonale forskningsenheter. Dr. philos Ragne Kristin Farmen DNA-analyser fra flere måneder til noen få dager. I Ipark har vi fått tilrettelagt lokalene til våre helt spesielle behov, sier daglig leder og etablerer, Ragne Kristin Farmen. Det var også viktig å etablere oss i bioteknologi-klusteret, dvs. i nærheten av Universitetet i Stavanger, IRIS og Stavanger Universitetssjukehus. GENA har et undervisningssamarbeid med UiS. Med få ansatte er en felles resepsjon/ sentralbord svært nyttig, sier hun. Her har vi også felles kantine. Her treffer vi mange andre nystartede bedrifter. På tvers av fag har vi ofte mye til felles og kan utveksle erfaringer og kontakter. Nettverk er mange ganger avgjørende for å lykkes. - Innovasjonsparken gir oss også rom for framtidig vekst, understreker Farmen. Ipark: Norges første og største kunnskapspark Etablert: 1993 Antall store og små bedrifter: ca 140 Antall ansatte: ca 800 Bygningsmasse: m2 Inkubatortall fra 2008: vurdert over 150 ideer, 16 av disse ble tatt inn i tillegg til 10 deltakere i kulturinkubatoren Daglig leder og etablerer, Ragne Kristin Farmen, er utdannet dr. philos i molekylær biologi/toksikologi ved UiO, MSc i Kriminalvitenskap fra Strathclyde University i Skottland, og BSc i molekylær biologi fra England. 18 Rogaland i utvikling

19 Kvinnovasjonsgründerar får mentor TEMA Næring Marit Larsen frå Suldal i samtale med statsråd Magnhild Kleppa. Kvinnovasjon på Haugalandet og i Ryfylke har starta eigne mentorprogram for kvinnelege gründerar. Haugalandet er allereie i gong med sitt program, og 8 kvinner med store ambisjonar for sine verksemder, har fått tildelt mentor frå næringslivet. Blant desse har seks av dei etablert si verksemd, medan dei to andre arbeider med etablering av eige firma. Dagleg leiar ved Rogaland Ressurssenter, Anne Kristin Jordbrekk, fortel at jakta på mentorar har gått strålande, dei aller fleste som har blitt spurde har tatt utfordringa på strak arm, og gledar seg til å bidra til andre si vekst og utvikling. Mentorane har erfaring frå etableringar og arbeid som daglege leiarar, og har solid bakgrunn og kunnskap om utfordringar som møter gründerane, forklarer ho. Reidun Fjell Høines er ein av gründerane som får mentor gjennom Kvinnovasjon. Ho etablerte si bedrift i 2006 og tilbyr tenester innanfor ernæring under mottoet mat for livet. I tillegg er ho forfattar av fagbøker om kosthald og ernæring. Ho set pris på å få ein erfaren næringslivsleiar som diskusjons- og samtalepartner,. Dei fleste utfordringar eg møter i min kvardag, har andre møtt før meg. Eg ser fram til å kunne få nytte av mentor sin kunnskap, erfaring og innsikt i mi bedriftsutvikling. Harald Bredal er mentor i programmet, og meinar at spesielt små bedrifter med få tilsette og mindre nettverk kan ha stor nytte av ein ekstra ressursperson i si bedriftsutvikling. Han har sjølv lang erfaring frå næringslivet og ser det som viktig å bidra til at gründeren fokuserer på område som er nødvendige og viktige for å lukkast. Av erfaring veit eg at som gründer er ein brennande interessert i det ein skal byggje opp, og kanskje ikkje alltid like fokusert på litt meir trivielle ting som økonomi, marknad, strategiar og den slags, seier han, som ser fram til å dele si erfaring med ein nyetablert gründer. I mai deltok mentorane på kurs i mentoring for å forstå si rolle, samt lære seg teknikkar for å praktisera som mentor. Administrativt Forskningsfond (AFF) har stått for opplæringa. Mentor skal ikkje arbeida for adeptens bedrift, men kan vera ein sparringspartnar, inspirator, rettleiar og kontaktbyggjar. Kort sagt skal mentor hjelpa si bedrift til å lukkast! I prosessen vil også mentor utvikla seg og få ei personleg utvikling, økt sjølvinnsikt, bevisstgjering av eigne verdiar og utbytte i eigen jobb, seier Anne Kristin. Næringshagen i Suldal har prosjektleiinga for programmet i Ryfylke og vil vere i gong med mentorprogrammet i byrjinga av september. - For å få mentor må gründerane presentere sin forretningsidé og forretningsplan og vise at dei kvalifiserer til å bli tildelt mentor. Gründerane som søkjer om mentor må mellom anna ha ein reell ambisjon om vekst i omsetning og talet på tilsette, forklarer prosjektmedarbeidar i Suldal Næringshage, Marit Larsen. Me har start i september for våre kvinner og jobbar no med å få på plass mentorar for bedriftene. Me hentar mentorane frå eigne nettverk i det lokale næringslivet. Marit seier vidare at allsidig erfaring frå næringslivet, menneskelege kvalitetar og erfaring og kunnskap som er relevant for gründeren er viktig når mentorar skal koblast saman med dei kvinnelege gründerane. Mentorprogrammet går fram til vinter/vår 2010 og det blir lagt opp til eit møte per månad mellom mentor og gründer, i tillegg til oppfølging på telefon og e-post. Utover dette blir det arrangert fagsamlingar for gründerane og mentorane med tema strategi, styrearbeid og nettverksutvikling, avsluttar Anne Kristin Jordbrekk. Tekst/foto: Laila Steine Utvalte gründerkvinner frå Haugalandet som får mentor gjennom Kvinnovasjon Rogaland. FAKTA KVINNOVASJON: Kvinnovasjon er eit landsomfattande prosjekt knytt til næringshagar over heile landet. Næringshagane i Suldal og på Karmøy samarbeider om det lokale programmet Kvinnovasjon Rogaland, som er ei gründersatsing for kvinner i distrikta. Målsetting Prosjektet varer ut 2009 og målet er at det i løpet av prosjektperioden skal vera etablert 10 nye bedrifter gjort av kvinner. Til nå er det totalt etablert over 20 bedrifter fordelt på næringshage miljøa i Rogaland. Finansiering Prosjektet er finansiert av Rogaland Fylkes kommune, SIVA, Fylkesmannens Landsbruksavdeling og Innovasjon Norge.

20 Regionalplanseksjonen Avtroppende regionalplansjef Per Frøyland Pallesen føler seg sikker på at Ingrid Nordbø vil gjøre en god jobb. Engasjement og interesse for natur, miljø og friluftsliv har de begge to. Bærer arven videre Rogaland er et fyrtårn når det gjelder regional planlegging. Det har avtroppende regionalplansjef Per Frøyland Pallesen mye av æren for. Med respekt for oppgaven gleder Ingrid Nordbø seg til å bringe Pallesens arv videre. 20 Rogaland i utvikling