Bruken av oljeinntekter og utfordringar i stabiliseringspolitikken
|
|
- Oddvin Aase
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bruken av oljeinntekter og utfordringar i stabiliseringspolitikken av professor Asbjørn Rødseth, Universitetet i Oslo Innlegg på seminar for Finansdepartementet Når eg ser tilbake på eigne og enkelte andre innlegg i debatten det siste halvåret, er eg litt uroa for proporsjonane. Tre til fem milliardar, som nokon av oss har diskutert, er småpengar i forhold til dei krav og forventningar som sviv rundt. Det eksisterer ein myte om at Norge er i ein annan klasse enn andre land når det gjeld rikdom. Vi skal gjera alt på ein gong, auka offentleg forbruk, redusera skattane, styrkja konkurranseutsett sektor og arbeida mindre. Stemninga har tidvis minna litt om Det er ein vanskeleg linedans å diskutera justeringar i budsjettet på fem milliardar eller så i denne situasjonen. Oljeprisane svingar fort og overskottet på statsbudsjettet med dei. Overskottet svingar også sterkt med ei rekke andre forhold som er utanfor styresmaktene sin kontroll. Det vil føra til store og uhandterlege svingingar i skattesatsar, i trygdene og i offentleg tenesteyting om vi ikkje klarer å sjå roleg på at overskottet i enkelte periodar er ekstremt stort, mens det i andre periodar kanskje til og med er underskott, slik vi hadde så seint som i Den gammaltestamentlege visdommen om å spara i dei feite åra for å bruka i dei magre, ser ut til å vika for eit nytt evangelium: Bruk i dei feite åra og la morgondagen syta for seg. Tusenmilliardar-kronerspørsmålet er sjølvsagt kva som midt i desse svingingane er eit normalår. Det kjenner eg meg ikkje kalla til å svara på her. Langtidsplanen er eit spørsmål om politiske vegval, ikkje faglege Utgangspunktet for ein vellykka stabiliseringspolitikk må vera ein plan for kor ein vil på lang sikt. Blant dei mest sentrale spørsmåla når ein skal laga ein slik plan er: Vil vi ta vare på oljeformuen slik at også framtidige generasjonar får del i fordelane, og slik at vi ikkje får unødvendig store omstillingskostnader (først byggja ned dei konkurranseutsette næringane og så straks etter byggja dei opp igjen)? Korleis skal vi forholda oss til risikoen ved at oljeprisen svingar så sterkt? Vil vi spara nå for å letta problemet med veksande pensjonsutgifter, eller vil vi løysa problemet på andre måtar (for eksempel
2 reduserte pensjonar, høgare pensjonsalder eller høgare skattar i framtida)? Dette er spørsmål om politiske vegval. Det finst ingen faglege svar på slike spørsmål. Eit svakt punkt med Nasjonalbudsjettet 2001 er, etter mi meining, at det ikkje inneheldt ein meir omfattande gjennomgang av dei langsiktige politiske prioriteringane i lys av høgare oljeprisar. Ein slik gjennomgang får vi vel med Langtidsprogrammet til våren. Slik sett kjem diskusjonen her litt for tidleg, eller Langtidsprogrammet litt for seint. Men la meg leggja til grunn to premissar for den vidare diskusjonen. 1) Regjeringa vil ta vare på oljeformuen slik at avkastinga av den kan komma alle generasjonar til gode på lik linje. 2) Regjeringa vil førebu seg på dei ekstra utgiftene som følgjer med ei aldrande befolkning, blant anna ved å spara slik at ei høgare formue kan dempa presset på statsfinansane. Regjeringa får sjølv svara på om det er dette ho vil, men Nasjonalbudsjettet 2001 verkar konsistent med mine føresetnader. Høgare oljepris gir grunn til justering, men kanskje ikkje så stor Det er to forhold ved ein slik langtidsplan som har implikasjonar for stabiliseringspolitikken. For det første skal sparinga for pensjonsføremål reduserast etter kvart som aldringsprosessen går sin gang. For det andre vil overslaget over verdien av oljeformuen stadig bli endra. Etter prognosane skal veksten i pensjonsutgiftene starta i 2001 og vera nokså jamn fram til Ein implikasjon er at frå nå av skal trenden i den olje-, aktivitets- og rentekorrigerte budsjettindikatoren gå svakt i ekspansiv retning. Det er neppe snakk om meir enn eit par promille av BNP per år, men det må leggjast inn i oppfatninga av kva som er nøytral finanspolitikk i. Sett at verdien av oljeformuen går opp på grunn av høgare forventa oljepris eller større anslag på reservane. Det er da rimeleg å revidera langstidsplanen slik at offentlege utgifter blir høgare eller skattane lågare. Det er denne problemstillinga oppgangen i oljeprisen nå har stilt oss overfor. Eit vanskeleg spørsmål er sjølvsagt i kor stor grad vi skal revidera estimatet på verdien av oljeformuen på grunnlag av ei prisendring som ikkje har vart særleg lenge. Tendensen når vi ser tilbake, har vel vore at oljeprisen på prognosetidspunktet har fått for stor vekt i forhold til langsiktige gjennomsnitt. Det er derfor vanskeleg å kritisera regjeringa for å vera for forsiktig i oppjusteringa av framtidig pris nå. Men det er jo eit faktum at vi har tent langt meir enn venta, og at sjølv ei kortvarig prisboble gir store gevinstar sidan norsk 2
3 oljeproduksjon er på eit historisk toppnivå. Dersom sparinga i utgangspunktet var passe høg etter langstidsplanen, er det realrentene av desse gevinstane det nå vil vera aktuelt å bruka. (Om utgangspunktet var passe, kan sjølvsagt diskuterast med argument i begge retningar, men det er ei sak som andre eventuelt får ta opp). Før vi går vidare kan det vera grunn til å tenkja over kor store justeringar det kan vera snakk om. Ei samanlikning av Nasjonalbudsjetta for 2000 og 2001 viser ei oppjustering av verdien av oljeformuen på om lag 200 milliardar 2001-kroner medrekna gevinsten av høgare pris i år Med fire prosent realrente, som er brukt i utrekninga av formuesverdien, blir da revisjonen av permanentinntekta på 8 milliardar kroner. Om Nasjonalbudsjettet 2001 hadde blitt laga i dag, ville kanskje oppjusteringa blitt noko større. Dette er store tal om vi ser dei i forhold til normal utgiftsvekst frå eit budsjett til det neste, men små tal om vi ser dei i forhold til offentlege utgifter totalt. Vi snakkar altså om endringar i budsjettet som på litt sikt vil ha liten effekt på misnøya med skattenivået og offentlege tenester, men som er relativt store i stabiliseringspolitisk samanheng. Aukar pengebruken blir Norge i ein periode eit dyrt land med høge realrenter. Etterpå kan det bli arbeidsløyse Sett at ein vil auka pengebruken over statsbudsjettet med 10 milliardar kroner på varig basis. I utgangspunktet er det høg sysselsetting, mange ledige stillingar og tendensar til prisstigning. Det er velkjent at auka pengebruk i ein slik situasjon må føra til ei overføring av ressursar, spesielt arbeidskraft, frå produksjon for ein internasjonal marknad til produksjon for den lokale norske marknaden. Ei slik overføring må komma i stand ved at norsk arbeidskraft blir relativt dyr i forhold til utanlandsk slik at produksjon for den internasjonale marknaden blir relativt mindre lønnsam enn før. Overføringa av ressursar mellom sektorane vil ta tid og krev investeringar. I mellomtida vil tilgangen på lokale varer og tenester bli relativt knapp. Både av den grunn og på grunn av høge lønningar, vil prisnivået i Norge bli relativt høgt. Etter at overføringa av ressursar er fullført, må forskjellane i pris- og lønnsnivå tilbake til det normale igjen, for at det igjen skal bli lønnsamt å investera i produksjon retta mot internasjonale marknader. Norge må altså i ein overgangsperiode vera eit dyrt land. Men det medfører at ein får betre betalt for å utsetja 3
4 konsumet av lokale norske varer enn det som er nivået på realrenta internasjonalt. Realrenta målt i lokale norske varer vil vera relativt høg i ein periode. Bruker vi meir pengar over statsbudsjettet, må vi altså godta at Norge i ein periode skal vera eit relativt dyrt land med ei relativt høg realrente. Måten det vil skje på er mest sannsynleg at auka etterspørsel skaper press i arbeidsmarknaden som driv opp lønningar og prisar, og at prisane på ein del lokale varer (for eksempel hus og husleiger) stig ytterlegare på grunn av større etterspørsel. Norges Bank set så opp renta for å dempa prisstigninga, og dermed stig prisen på kroner i valutamarknaden. Generelt kan norsk arbeidskraft og norske varer bli relativt dyre enten ved at prisar og lønningar stig meir i Norge enn ute, eller ved at utanlandsk valuta blir billigare målt i norske kroner. I kor stor grad endringane i relativ pris skal skje på den eine eller den andre måten, blir bestemt av pengepolitikken og av forventningane til aktørane i mellom anna valutamarknaden og arbeidsmarknaden. Dei same forholda bestemmer også om høg realrente skal komma i stand med høg nominell rente eller låg inflasjon. Med frie hender for Norges Bank til å setja opp renta, kan vi unngå at auka pengebruk fører til vedvarande høg inflasjon. Eit problem er korleis vi etterpå skal få ned lønns- og prisnivået i Norge til eit nivå som dei internasjonalt retta næringane våre kan leva med på lang sikt. Erfaring viser at dette er vanskeleg utan at vi går gjennom ein periode med høg arbeidsløyse. Vedvarande fordel så lenge vi ikkje bruker så mykje at vi seinare må kutta igjen Auka bruk av pengar over statsbudsjettet har altså både fordelar og ulemper. Ulempene er overgangskostnader, altså ei eingongssak. Fordelane, i form av større offentleg eller privat forbruk, kan vedvara så sant pengebruken ikkje blir større enn det som kan oppretthaldast på varig basis. Dersom vi bruker så mykje at vi seinare må kutta ned på budsjetta og overføra ressursar i motsett retning, er det fare for at vinninga går opp i spinninga ii. 4
5 Fordel med stegvis opptrapping Ei viktig side ved at norske varer blir relativt dyre og realrenta høg, er at norske forbrukarar vil vri forbruket sitt på to måtar: Dei vil kjøpa meir importerte varer og tenester, og dei vil utsetja meir forbruk til seinare. Tilsvarande vil ei høg realrente (eller meir konkret det at høg kapasitetsutnytting i byggjebransjen gjer det uvanleg dyrt å byggja) medverka til at bedriftene utset investeringar. Det vil vera rasjonelt for staten å gjera det same: Venta med å bruka pengar innanlands og kjøpa meir frå utlandet i ein overgangsperiode. Ei avveging av nytte og kostnader tilseier også at ein tar opptrappinga av pengebruken stegvis, ikkje i eitt stort sprang. Det gjeld for staten av same grunn som for private. Det er vel også noko mange har erfart, at når det offentlege på kort tid satsar store pengar på eit avgrensa område, så blir resultatet ofte magert i forhold til kostnadene. Det er ein grunn til for å gå fram stegvis. Oppgangen i realrenta og kostnadsnivået blir mindre. Dermed blir det mindre bruk for nedgang i kostnadsnivået seinare, og det er da von om at vi kan sleppa unna med mindre arbeidsløyse. Ingen smarte løysingar Det har vore hevda at ved å bruka pengane på ulike smarte måtar skulle vi kunna sleppa unna problema med prisstigning, høg rente, nedbygging av konkurranseutsett verksemd og arbeidsløyse iii. Eg kjenner ingen slik smarte måtar, bortsett frå enkelte tiltak som lett burde la seg gjennomføra innanfor eksisterande budsjettrammer iv. Sjølvsagt er det viktige kvantitative forskjellar på effektane av å senka skattane og å auka offentleg forbruk (noko som også går fram av Nasjonalbudsjettet 2001), men overgangsproblem blir det i alle fall. Dessutan er poenget ikkje å få brukt pengar, men å bruka dei på føremål som har høg prioritet. Det er da litt paradoksalt om overgangskostnadene skulle få stor vekt ved valet av føremål. Men om ein først har bestemt seg for å bruka meir pengar på eit område, så kan vurderingar av kor lett ein kan skaffa ekstra ressursar til nettopp dette området, vera eit moment ved val av tempo. 5
6 Det som kjem nærmast til ein smart måte å bruka pengane på, er å ta tinga i rett rekkefølgje, for eksempel byggja ut utdanningskapasiteten før ein aukar etterspørselen etter utdanna arbeidskraft. Generelt er det mykje som taler for at auka offentlege investeringar burde vera ein del av første fase i ei eventuell opptrapping av pengebruken. Dersom dei rette investeringane blir gjort tidleg, kan det redusera seinare overgangsproblem. Fleire grunnar til gradvis opptrapping Kva bør konjunktursituasjonen i utgangspunktet ha å seia for tempoet i ei eventuell opptrapping av pengebruken? Ein måte å sjå dette på er slik: Når kapasitetsutnyttinga i norsk økonomi er høg, vil vi la finanspolitikken avvika frå den langsiktige banen i kontraktiv retning. Når kapasitetsutnyttinga er låg, vil vi la finanspolitikken avvika i ekspansiv retning. Avviket i finanspolitikken frå den langsiktige banen er altså ein funksjon av avviket frå ein slags balansert situasjon i norsk økonomi. Når den langsiktige banen for finanspolitikken blir endra, så flyttar vi heile utgangspunktet for stabiliseringspolitikken. For ein gitt konjunktursituasjon skal da pengebruken endrast like mykje som endringa i den langsiktige banen for finanspolitikken. Slik sett har det altså ikkje noko å seia om utgangspunktet er ein høgkonjunktur. Men når staten først bruker meir pengar, så vil det i seg sjølv medverka til ein forsterka høgkonjuktur. Den stabiliseringspolitiske responsen på det er å dempa pengebruken, eller i det minste å la dei såkalla automatiske stabilisatorane verka ved å la vera å dela ut igjen med ein gong dei auka skatteinntektene som oppgangen gir. Dermed blir reduksjonen i budsjettoverskottet mindre på kort sikt enn på lang sikt. Kor mykje mindre avheng av ambisjonsnivået i stabiliseringspolitikken, det vil seia av kor stor del av svingingane i økonomien som vi tar sikte på at finanspolitikken skal dempa. Ei oppfatning er at sidan vi ikkje har særleg presis kunnskap om kor balansepunktet ligg, bør vi, når vi er nær balanse, vera relativt passive i stabiliseringspolitikken, og overlata stabiliseringa til dei sjølvkorrigerande kreftene i privat sektor. Når avviket frå ein balansert situasjon er meir dramatisk, kan det vera grunn til meir aktiv stabilisering. Det stabiliseringspolitiske argumentet for å gå varsamt fram overlappar med argumentet om overgangskostnader og gir same konklusjon. Det kan også framstillast som at finanspolitikken bør vera 6
7 stabil og ikkje påføra økonomien for store sjokk. Den gamle regelen om at ein bør tenkja over kor ein skal få dei reelle ressursane frå før ein bruker meir pengar, gjeld framleis. Litt om snøen som fall i fjor Slik eg les regjeringa sitt forslag til budsjett for 2001 (Stortingsproposisjon nr 1), var det der lagt opp til å bruka fem milliardar ekstra, men dei fem milliardane blei i same farten trekt inn igjen av den konjunkturavgifta regjeringa foreslo (ein i namnet forbigåande auke i arbeidsgivaravgifta). Opptrappinga av pengebruken kan vi sjå i forhold til ein auke i anslaget på permanentinntekta frå oljeformuen på åtte milliardar, og i lys av at kapasitetsutnyttinga i norsk økonomi er venta å bli verande forholdsvis konstant. Eg har tidlegare stilt spørsmål ved kor god grunn det var til å ta det heile inn gjennom auka arbeidsgivaravgift. For det første er høgkonjunkturen nå relativt moderat samanlikna med for 2-3 år sidan. For det andre har lønnskostnadene alt nådd eit høgt nivå, og utlånsveksten er sterk. Det siste taler for høgare rente heller enn høgare arbeidsgivaravgift. Her er det spørsmål om politiske prioriteringar. Tanken på å bruka ei forbigåande heving av arbeidsgivaravgifta som middel til å frigjera arbeidskraft frå konkurranseutsett sektor kan jo også verka smart. Det kan vera lettare å setja ned igjen arbeidsgivaravgifta enn det er å få ned lønnskostnadene på andre måtar. Slik sett kunne det oppfattast som eit tiltak for å førebyggja framtidig arbeidsløyse, men eg er altså redd for at det kom for seint i forhold til den kostnadsveksten vi alt har hatt. 7
8 Noter i Ein trend i ekspansiv retning kan vi også få av ein annan grunn. Framtidig oljepris er usikker. Ein måte å ta omsyn til det på i den langsiktige planen er å leggja til grunn ein lågare oljepris enn forventa. Det vil da kunna bli ein tendens til oppjustering av permanentinntekta etter kvart som meir og meir olje blir henta opp. ii Det kan komma an på augo som ser. Nokre grupper kan tena, andre tapa på rask pengebruk. iii For å unngå mistydingar: Når eg snakkar om å auka pengebruken, så handlar det om enten å redusera skattane, auka stønadene, auka det offentlege forbruket eller auka offentlege investeringar i konsumkapital (auka offentleg forbruk indirekte). Eg diskuterer ikkje spørsmålet om å investera offentleg formue i ny verksemd retta mot internasjonale marknader. Dersom ein faktisk vil auka forbruket lokalt, så er det litt paradoksalt å samtidig skulle investera i ny verksemd retta mot internasjonale marknader. iv Vi blir for eksempel av og til fortalt historier om at ein ved innsats på bestemte punkt i helsevesenet kan frigjera større ressursar på andre punkt. Slike eksempel viser først og fremst at eksisterande budsjett blir brukt lite effektivt. Å la vera å gjennomføra nedskjeringar reduserer omfanget av omstillingane, men trass i at media gir eit anna inntrykk, er det vekst, ikkje nedskjering som er hovudtendensen i dag. 8
Bruken av oljeformuen og offentleg sparing
Bruken av oljeformuen og offentleg sparing Asbjørn Rødseth Foredrag på forskarmøtet i Bø 9/1 2001. Revidert 13/1 2001. Tittelen eg fekk oppgitt for dette foredraget var oljemilliardenes tragedie. Kva tragedien
DetaljerNy kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg?
Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg? Litt om denne økta Intro og litt om tankane bak dette møtet Kva er stoda i dei ulike kommunane Moglege kommunemodellar i vårt
DetaljerFasit - Oppgaveseminar 1
Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det
DetaljerFylkesprognose Sogn og Fjordane 2014
Fylkesprognose Sogn og Fjordane 214 www.sfj.no Samandrag Fylkeskommunen har utarbeidd ein prognose over folketal og bustadbehov i Sogn og Fjordane fram til 23. Prognosen viser at det i 23 vil vera 117
DetaljerRente på pengar. Asbjørn Rødseth 29/6 2001
Rente på pengar. Asbjørn Rødseth 29/6 2001 Notat i tilknytting til ei forelesing i Makro 1, Samfunnsøkonomi grunnfag, Universitetet i Oslo, våren 2001. Notatet har til føremål å knytta pensum saman med
Detaljer10Velstand og velferd
10Velstand og velferd Norsk økonomi Norge et rikt land BNP bruttonasjonalproduktet Samlet verdi av ferdige varer og tjenester som blir produsert i et land i løpet av et år. Målestokk for et lands økonomiske
DetaljerForelesing 8: Offentlige prosjekt (inngrep/utgifter)
Forelesing 8: Offentlige prosjekt (inngrep/utgifter) (Kapittel 10 og 11 i S&R) October 20, 2015 Blandingsøkonomi med marked i bånn Den sentrale institusjonen for å produsere og fordele varer og tjenester:
DetaljerØKONOMISTYRINGA I FYLKESKOMMUNEN
ØKONOMISTYRINGA I FYLKESKOMMUNEN GENERELT Det er med fylkeskommunen som med ei privat hushaldning, at vi kan ikkje bruke meir enn vi har pengar til å betale med. Ei forsvarleg økonomistyring i fylkeskommunen
DetaljerSkatt. Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18).
Skatt Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18). Ulike skatter Direkte skatter: skatt på personer eller bedrifter. Indirekte skatter: skatt på transaksjoner av varer og tjenester; meirverdiavgift, forbruksavgifter,
DetaljerFylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015.
Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 19.04.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2016/3762 331.1 Dykkar referanse Odda kommune, Opheimsgata 31, 5750 Odda ODDA KOMMUNE - BUDSJETT
DetaljerDisclaimer / ansvarsfraskrivelse:
Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos
DetaljerSkule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule
Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule Peder Haug, Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda Innlegg ved: Innlandets utdanningskonferanse,
DetaljerRutine for endring og omstilling i Samnanger kommune
Rutine for endring og omstilling i Samnanger kommune Vedteken av arbeidsmiljøutvalet 03.11.2014 Innhald 1 INNLEIING OG MÅLSETTINGAR... 3 1.1 Innleiing... 3 1.2 Heimel for rutinen... 3 1.3 Målsettingar...
Detaljer657 000 tapte årsverk i 2012
// 657 000 tapte sverk i 2012 657 000 tapte sverk i 2012 Av Jorunn Furuberg, Xu Cong Qiu og Ola Thune Samandrag I 2012 var det 5 600 færre tapte sverk på grunn av dleg helse eller mangel på ordinært arbeid
DetaljerEksamen 27.05.2010. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 7.05.010 REA306 Matematikk S1 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på del 1: Hjelpemiddel på del : Vedlegg: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: 5 timar: Del
DetaljerAlderspensjon frå folketrygda
Alderspensjon frå folketrygda // Alderspensjon Kjenner du reglane for alderspensjon? 1. januar 2011 blei det innført nye reglar for alderspensjon frå folketrygda. Kva inneber reglane for deg? Kva moglegheiter
DetaljerNasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå
1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.
Detaljer5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG
5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG Du vil lære... Hvorfor du skal ta kontroll på økonomien De 5 stegene til hvordan du får råd til det du drømmer om Hvorfor det er så smart å begynne før sommeren, dette
DetaljerKorleis kan det samarbeidast for eit best mogleg barnevern framover? Samarbeid mellom kommune og stat (BUFETAT)
Korleis kan det samarbeidast for eit best mogleg barnevern framover? Samarbeid mellom kommune og stat (BUFETAT) Kort tilbakeblikk 2004 Dei statlige fagteama vart etablert og presentert som redninga for
DetaljerSel kommune Utskrift av møtebok
Sel kommune Utskrift av møtebok Arkivsak: 2006/638-6 Arkiv: A10 Saksbehandler: Ola Hage Dato: 19.11.2007 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 51/07 Driftsutvalget 10.12.2007 128/07 Kommunestyret 17.12.2007 Endringar
DetaljerBARNEVERNET. Til beste for barnet
BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet
DetaljerBRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010
Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet
DetaljerEksamen 26.05.2014. SAM3026 Samfunnsøkonomi 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål
Eksamen 26.05.2014 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel på del 1 Hjelpemiddel på del 2 Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga 5 timar:
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette
DetaljerDykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 02.11.2011 110/2012/000/&00 Sverre Hollen, 71 25 80 57 02.01.2012
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 02.11.2011 110/2012/000/&00 Sverre Hollen, 71 25 80 57 02.01.2012 Høyring - Forslag til
DetaljerOrienteringssak: III b Saksnr.: 2012/3260 - HEHA/RIGE Møte: 22. mars 2012
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: III b Saksnr.: /3260 - HEHA/RIGE Møte: 22. mars Rekneskapsrapport pr. februar 1 Hovudtal MN-fakultetet har
DetaljerNORCAP Markedsrapport
NORCAP Markedsrapport Juni 2009 Bratt oppgang! Mai: Oslo børs: +15,8% S&P 500: +2,3% FTSE World: +6,9% FTSE Emerging: +14,9% Oljepris: +24,7% Oppgangen fortsatte i mai Historisk bratt oppgang Primært drevet
DetaljerRAPPORT ETTER FORVALTNINGSREISJON AV INSTITUSJONSTENETA FOR ELDRE OG PLEIETRENGANDE I STORD KOMMUNE
Arkivref: 2011/1036-18202/2011 Saksh.: Kari Nygard Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato Kommunestyret RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREISJON AV INSTITUSJONSTENETA FOR ELDRE OG PLEIETRENGANDE I STORD KOMMUNE Innstilling:
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerMønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/00232-2 Ane Gjerde 1. mai 2014
BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/00232-2 Ane Gjerde 1. mai 2014 Høyring - forskrift om barn sin rett
DetaljerKeynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014
Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start
DetaljerKva kan vi læra av valdeltakinga ved lokalvalet i haust? Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)
Kva kan vi læra av valdeltakinga ved lokalvalet i haust? Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) 1 Politikk for meir demokrati Korleis gjera folkestyret betre? Kva for reformer trengst? Korleis auka den
DetaljerStatsbudsjettet 2012. Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Kommunal- og regionaldepartementet
Statsbudsjettet 2012 Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete Europa økonomisk krise Statsgjelda veks Svak økonomisk vekst Budsjettinnstrammingar Noreg er godt stilt, men ikkje urørt Påverkar
DetaljerTeknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008
Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 V/Eli Moe, UiB, april 2009 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk lesing 2008, både for
DetaljerSensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013
Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, høsten 203 Ved sensuren skal oppgave og 3 telle 25 prosent, og oppgave 2 telle 50 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Det er lov å samarbeide når
DetaljerNOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan
DetaljerFylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 10.desember 2015.
Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.05.2016 Dykkar dato 21.04.2016 Vår referanse 2016/5557 331.1 Dykkar referanse Radøy kommune, Radøyvegen 1690, 5936 Manger RADØY KOMMUNE -
DetaljerKvam herad. Samandrag: Denne saka gjeld tre moment i samband med årsavslutning for 2003.
Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 09.03.2004 KJHE Kvam formannskap 04.05.2004 076/04 KJHE Kvam heradsstyre 25.05.2004 059/04 KJHE Kvam
DetaljerFinansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 7. februar 2008
, stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 7. februar 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene
Detaljer2. Stabilitet. Vikahammaren hyttefelt, Boggestranda Nesset Skredfarevurdering
For enklare oversikt er skjeringane nummerert frå 1 til 4, sjølv om det i utgangspunktet er ei kontinuerleg bergblotting. Overflata til bergskjering 1 og 3 går omtrent vinkelrett ut mot hamna og for 2
DetaljerPolitikken virker ikke
Politikken virker ikke Alt legges inn for å øke lønnsomheten i næringslivet. Likevel øker ikke investeringene. På tide å tenke nytt. Det er ikke bedrifter som skaper arbeidsplasser, det er kunder. Av Roger
DetaljerFylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.
Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 18.06.2015 Dykkar dato 22.04.2015 Vår referanse 2015/1334 331.1 Dykkar referanse Fusa kommune, Postboks 24, 5649 Eikelandsosen FUSA KOMMUNE
DetaljerArve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare.
1 Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007 Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. Eg skal på den korte tida eg har fått til disposisjon seie litt
DetaljerTerminprøve i matematikk for 9. trinnet
Terminprøve i matematikk for 9. trinnet Hausten 2006 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Namn: DELPRØVE 1 Maks.
DetaljerSAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret
VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2009/1144 Arkivkode: 151 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret JUSTERING AV INNTEKTENE PÅ 2010- BUDSJETTET Administrasjonen
DetaljerUtval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft
Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft
DetaljerUnder noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!
Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:
Detaljer2013 2012 2011 2010 2009 2008 Helse Førde 627 689 752 779 747 786
Verksemdrapport kirurgisk klinikk Månad: August 2013 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng August hadde god aktivitet samanlikna med plan og fjorår. Etter åtte månader har klinikken behandla 4,8 % fleire
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst
DetaljerROGALAND. best i jordvern? ROGALAND
best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Nynorsk Eksamen i: ECON1310 - Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Eksamensdag: 27.05.2016 Sensur blir annonsert: 17.06.2016 Tid for eksamen: kl. 14.30 17.30
DetaljerForfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling.
Møteinnkalling Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshusa Dato: 12.06.2013 Tid: Kl. 11:15 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell
DetaljerI forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar:
I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar: 1-12 skal lyde: 1-12 Fritak frå opplæring i kroppsøving Rektor kan etter søknad gi elevar i vidaregåande opplæring
DetaljerPrøveutviklere omfatter både de som utvikler og administrerer prøver, og de som tar politiske beslutninger for bestemte prøver.
Norsk bokmål og nynorsk ALTEs Praksiskodeks Innledning I 1994 bestemte ALTE-medlemmene at det var nødvendig å innføre en formell Praksiskodeks som både ville definere kvalitetskrav som nåværende og framtidige
DetaljerInformasjonsgrafikk, Essay 2. Utvikling og design av skjema Håvard Hvoslef Kvalnes, 13hbmeda, 131051
Utvikling og design av skjemaer dreier seg om noe mer enn grafisk «blankettkonstruksjon» og tekniske løsninger tilpasset vår «digitale tidsalder». Hva menes med dette utsagnet? Grei ut og belys (ved bruk
DetaljerTILTAK FOR REALISERING AV FRAMTIDAS BERGENSBANE
SAK 48/07 TILTAK FOR REALISERING AV FRAMTIDAS BERGENSBANE Saksopplysning På siste styremøte i Forum Nye Bergensbanen (FNB) vart det drøfta tiltak for å setja sterkare trykk på arbeidet med realisering
DetaljerMAL /VEGVISAR FORRETNINGSPLAN FOR ETABLERARAR Sjå også Bedin Bedriftsinformasjon sitt oppsett og omtale av forretningsplan www.bedin.
MAL /VEGVISAR FORRETNINGSPLAN FOR ETABLERARAR Sjå også Bedin Bedriftsinformasjon sitt oppsett og omtale av forretningsplan www.bedin.no PERSON BAK FORRETNINGSPLANEN Namn,adresse, telefonnr og e-postadresse:
DetaljerSøknad om tilskot til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68
Søknad om tilskot til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68 INFORMASJON OM SØKJAR - Søknaden må alltid ha ein søkjar som har ansvaret, sjølv om fleire samarbeider om prosjektet.
DetaljerOrienteringssak: III a Saksnr.: 09/4975 Møte: 18. november 2009
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: III a Saksnr.: 09/4975 Møte: 18. november. 1 Hovudtal MN-fakultetet har eit kostnadsbudsjett 1 på totalt 723,3
DetaljerFyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester
Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/1520-5 Grethe Lassemo,35067109 200 17.02.2014 Kostra tal - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune STat
DetaljerFyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg
Lytting B2 Eg kan forstå samtalar i kvardagssituasjonar på standardspråk om kjende og mindre kjende tema. Eg kan forstå informasjon og beskjedar om abstrakte og konkrete tema på standardspråk når det blir
DetaljerForelesning # 6 i ECON 1310:
Forelesning # 6 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 23.9.2013 Pensum Forelesningsnotat (Holden) # 8 Kapittel 8 ( The labour market ) og kapittel 10 ( The Phillips curve, the
DetaljerHva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?
Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke
DetaljerFinansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 27. januar 2009
, stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 7. januar 9 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene for
DetaljerInntekt i jordbruket 2013
Inntekt i jordbruket 213 Samla næringsinntekt i jordbruket 24 213 Tabell 1. Næringsinntekt frå jordbruk i alt, mill. kr. SSB, tabell 4984. Fylke 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Østfold 32 339 3 333 374
DetaljerPengepolitikken og sentralbanken sin rolle
Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne
DetaljerFinansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008
, stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene
DetaljerEksamen 2012 ECON 1310
Eksamen 2012 ECON 1310 Oppgave 1. (i) Hvilken funksjon har penger? Penger fungerer som et middel for verdsetting av varer. Før pengene måtte man verdsette ting i enheter av andre ting, eks. 2sau = 1 gris,
DetaljerVed sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.
ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker
DetaljerFasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014
Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,
DetaljerNORCAP Markedsrapport
din egen rådgiver NORCAP Markedsrapport August 2009 din egen rådgiver Sommeren endte litt opp Juni + Juli: Oslo børs: +1,7% S&P 500: +5,5% FTSE World: +6% FTSE Emerging: +6,9% Oljepris: +6,9% Sommeren
DetaljerDen personlege økonomien din
3 Eg og mitt Den personlege økonomien din Personleg økonomi: disponering av eigne pengar, det vil seie korleis vi skaffar oss inntekter og korleis vi prioriterer utgifter. Pengane du disponerer, kan brukast
DetaljerNOTAT. Styret i Apotekene Vest HF Dato skrevet: 29.05.2009 Saksnummer: 23/09 Saksbehandler: Ingvild Våg Vedrørende: PROGNOSE DRIFT PR. 1.
NOTAT Går til: Styret i Apotekene Vest HF Dato skrevet: 29.05.2009 Saksnummer: 23/09 Saksbehandler: Ingvild Våg Vedrørende: PROGNOSE DRIFT PR. 1. TERTIAL 2009 1. Prognose drift 1.1. Status hittil i år
DetaljerRAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS
S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg
DetaljerKunngjering av 11. desember 2003 om satsane for trekkpliktige naturalytingar i 2004 er teke inn som vedlegg.
Skattedirektoratet meldinger SKD 1 /04, 30. januar 2004 Kost og losji i 2004. Reiseutgifter ved besøk i heimen, trekkfri bilgodtgjering, fordel ved bruk av arbeidsgivar sin bil og rentefordel ved rimelege
DetaljerI brev med varsel om pålegg av 03.02.2014 fekk de frist til 12.02.2014 for å komme med kommentarar. Vi har motteke kommentarar frå dykk.
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 6 18.02.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Oddvar Mikalsen, tlf. 95816314 BARNEVERN Postboks 153 6851 SOGNDAL Tilsyn - BARNEVERN Vi viser til tilsynet hos verksemda
DetaljerÅRSRAPPORT NETTSIDENE FOR 2013. Innhald Kva har vi gjort i læringsnettverket... 2
Interkommunalt IKT-samarbeid Balestrand, Leikanger, Luster og Sogndal Vår ref 10/3794-29 Eining/avd/saksh. REGIKT//CARNYB Arkiv Dykkar ref Dato 28.11.2012 ÅRSRAPPORT NETTSIDENE FOR 2013 Innhald Kva har
DetaljerKommunedelplan for oppvekst 2016-2028
Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 Kommunedelplan for oppvekst 2016 2028, på høyring i perioden 03.03.16 14.04.16 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune...
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
Detaljer420 kv kraftline Modalen-Mongstad - fråsegn til konsesjonssøknaden
Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane 20.1.2011 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO 420 kv kraftline Modalen-Mongstad - fråsegn til konsesjonssøknaden Den planlagde
DetaljerVerksemdsrapport Kirurgisk klinikk
Verksemdsrapport Kirurgisk klinikk Månad: April 203 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng Denne periode Hittil i år Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Avvik vs I fjor plan i fjorplan Faktisk Plan I fjor plan
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom kan få tilbod om hjelp.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål
Detaljer10Velstand og velferd
10Velstand og velferd Norsk økonomi Noreg eit rikt land BNP bruttonasjonalproduktet: Samla verdi av ferdige varer og tenester som blir produserte i eit land gjennom eit år. Målestokk for den økonomiske
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerUniversitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018
Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018 Spørsmål kan rettes til helene.onshuus@econ.uio.no For at en bevarelse skal godkjennes bør den ha Minst tre
DetaljerSAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato AVLASTING TIL FAMILIAR I VOLDA KOMMUNE SOM HAR BARN UNDER 18 ÅR MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE
VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Runa Bakke Arkivsak nr.: 2007/1021 Arkivkode: F05 Utvalsaksnr Utval Møtedato AVLASTING TIL FAMILIAR I VOLDA KOMMUNE SOM HAR BARN UNDER 18 ÅR MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom eller skade kan få tilbod
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com
DetaljerForventningsundersøkelsen 2. kvartal 2008:
Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2008: Forventninger om høyere prisvekst og høyere lønnsvekst TNS Gallups Forventningsundersøkelse for andre kvartal 2008 viser at det nå forventes høyere prisvekst
DetaljerStabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?
Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig
DetaljerOljepengar og forsking
Oljepengar og forsking Professor Asbjørn Rødseth, Universitetet i Oslo Innleiing på debattmøte ved Universitet i Oslo 1. mars 2001 Som vel alle kjenner til, har den norske stat i det siste hatt store overskott.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert
DetaljerVurderingsrettleiing 2012
Vurderingsrettleiing 2012 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk ENG0012 Engelsk 10. trinn Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2012 Denne vurderingsrettleiinga
DetaljerVELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON
FAKTAHEFTE VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte
DetaljerBudsjett 2009. Intern Service Helse Førde 05.12.08
Budsjett 2009 Intern Service Helse Førde 05.12.08 UTFORDRINGSBILDET FOR INTERN SERVICE Generelt I 2007 vart budsjettet for DIS saldert mot rekneskap for 2006 med ei nedskjering på 5 mill. kroner. I budsjettprosessen
DetaljerSensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014
Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I
DetaljerDen økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12
Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien
Detaljer