Naturmangfoldåret 2010 Earth Hour 2010: Verdens største klimakampanje Slukk lyset en time for klimaet 27. mars kl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Naturmangfoldåret 2010 Earth Hour 2010: Verdens største klimakampanje Slukk lyset en time for klimaet 27. mars kl. 20.30"

Transkript

1 Utgis av WWF-Norge Nr 1/ Årgang Naturmangfoldåret 2010 Earth Hour 2010: Verdens største klimakampanje Slukk lyset en time for klimaet 27. mars kl

2 Naturmangfoldåret 2010: Utryddelsen skal stoppes! side Edens Have eksisterer fortsatt side Naturens geniale ingeniører side Earth Hour 2010 side Neste klimamøte blir hjemme hos deg Litt av desember i fjor tilbragte jeg og noen tusen andre i kø på et jorde utenfor Bella konferansesenter i København. Det fargerike fellesskapet trodde det skulle inn på verdens viktigste klimakonferanse. Men vi sto ute og frøs. Brasilianske diplomatdamer klapret med juvelene. Tynndressede forhandlere fra Kamerun stammet. En fra Kiribati ville heller hjem og drukne i havstigning enn å fryse til is i København. Noen ropte «Global oppvarming nå!». Det hjalp ikke å være forhenværende polarforsker fra Norge. Vi frøs. Og slapp ikke inn. Danske konstabler, som er vant til å banke Christiania-freaks og BZ ere skulte. «Vi vil redde verden» sa vi. «Fis av!» sa de. Mens tusener av representanter for menneskeheten som vil bli rammet av klimaendringene var utestengt, ble det 15. klimatoppmøtet i København en fiasko. Altfor små tiltak, ingen forpliktende ny klimaavtale. Alt står og blinker på «vent». Men klimaendringene venter ikke. Likevel skjedde det positive ting i København: Køen med tusner av utestengte forhandlere, eksperter, politikere og miljøvernere fra hele ver- den lot seg ikke avlede av kulda. De er dyktige mennesker som jobber hardt for å få kontroll med klimaproblemet. Og over hundre statsledere deltok. De var enige om at klimatrusselen er reell og støttet målet om å holde temperaturøkingen på jorda under to grader Celsius over førindustrielt nivå. Kina, USA og andre tungvektere tok lovende initiativ. Dette er et stort framskritt. For bare få år siden mente flertallet av verdens ledere at klimaet ikke angikk dem. Derfor er sjansen for et resultat litt bedre når landene møtes til den 16. klimakonferansen i Mexico på slutten av Verdens ledere skjønner at stadig flere mennesker vil ha en ansvarlig klimapolitikk. WWF-nettverkets klimaarbeid, som pågår over hele verden, bidrar utvilsomt til dette. Politikere også diktatorer hører godt etter hva folk vil. Derfor har WWF startet Earth Hour. I fjor deltok mange hundre millioner mennesker i verdens største klimamarkering. Det hørte verdens ledere godt. Derfor skjer det neste globale klimamøtet hjemme hos deg. I år er målet én milliard deltagere i Earth Hour-markeringen den 27. mars. Da skal det bli enda tydeligere for verdens ledere at nå vil verdensopinionen ha klimajobben gjort. n Noen høydepunkter fra WWF-Norges arbeid i 2009 Fjoråret ble framgangsrikt for mange av våre prosjekter. Her er et lite utvalg resultater mer komplett oppsummering av året finnes på WWF-Norges prosjekter i utlandet: Naturvern kan være effektiv fattigdomsbekjempelse. Under mottoet «Saving nature with people» støttet WWF-Norge over tretti prosjekter i utlandet. Noen resultater: Namibia: Bærekraftig viltforvaltning har gitt lokalbefolkningen betydelige inntekter, i tillegg til kjøtt. Prosjektet er nå anerkjent som et av Afrikas mest vellykkede miljø- og utviklingsprosjekter noensinne. Nasjonal pris for vannforvaltning til WWF- Uganda. Prisen ble gitt av Direktoratet for vannforvaltning i Uganda, for framragende vannforvaltning. WWF-Norge har støttet prosjektene, som gjelder forvaltning av vannressursene rundt Lake Albert og elva Semuliki i Vest-Uganda. Prosjektene blir modeller for den kommende nasjonale reformen innen vannforvaltningen I landet. Levende tropisk skog i DR-Kongo: Enorme skog- og fjellområder i Itombwe-massivet i DR- Kongo skal vernes i Her lever det bl.a. østlig lavlandsgorilla. Midtveisevaluering av dette arbeidet i 2009 førte til at flere (lokale) organisasjoner kom med. Det er stor internasjonal interesse, og Regnskogfondet, via lokale partnere, er nå involvert. WWF har også invitert humanitære organisasjoner som Kirkens Nødhjelp til å involvere seg i regionen. Norge: Norske fiskerier ble miljøsertifisert. Dette har WWF jobbet med siden I fjor ble både torsk, sild, makrell og hyse miljømerket. Det tilsvarer over en million tonn fisk årlig! Dermed er Norge verdensledende på feltet. Den innførte arten kongekrabbe er en plage for det marine økosystemet, og WWF har jobbet i flere år for å få regjeringen til å øke innsatsen mot arten. I 2009 ble det endelig bevilget penger til dette. Det blir nasjonale torskefjorder. Dette har WWF arbeidet for siden I strategien for bærekraftig havbruk varslet Regjeringen verneområder der oppdrett av torsk blir forbudt. Naturmangfoldloven endelig vedtatt. Etter fire år med dragkamp i Regjeringen, ble endelig den nye loven vedtatt. WWF jobbet intensivt for en så god lov som mulig. Den nye loven slår fast at alle naturtyper skal ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområder, og at alle arter som har naturlig utbredelse I Norge, skal forekomme i levedyktige bestander. Spesielle tiltak skal settes inn for «prioriterte arter» og «utvalgte naturtyper». Dette er verktøy som skal sikre den naturen som er aller mest utsatt. Men det er en alvorlig svakhet at loven bare gjelder ut til 12 nautiske mil fra land. Earth Hour slo alle rekorder. WWFs arbeid med å bygge en klimaopinion gjennom den verdensomspennende kampanjen Earth Hour var et høydepunkt. Vi oppfordret folk til å vise standpunkt i klimasaken ved å slukke lyset i én time 28. mars Samarbeid for klimaet. Som en oppfølging av Earth Hour inviterte WWF-Norge ulike samfunnsaktører til å lage en allianse for klimavennlig energi og utvikling. Resultatet ble FornybarAlliansen, som leverte ni krav om nasjonale klimatiltak før stortingsvalget. Deltakere i FornybarAlliansen var ni store organisasjoner: Energibedriftenes landsforening, Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, Norges Naturvernforbund, Norsk Industri og WWF-Norge. Kartongprodusenten Elopak forpliktet seg til store utslippskutt gjennom en treårig avtale med WWF.-Norge. Selskapet er blitt med i WWFs internasjonale klimaprogram for bedrifter, Climate Savers. Målet er at Elopak skal redusere sine klimagassutslipp med 15 prosent innen Dette tilsvarer tonn CO 2. n Ørnenes Gud side Med øks og sjølråderett for naturen side ISSN x Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: Hjemmeside: Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Bankgiro: Ansvarlig redaktør: Tor Traasdahl Redaktør: Tom Schandy Layout: Fernando del Valle Annonser: Eivind Sørlie Tlf.: Administrasjon/fundraising: Generalsekretær: Rasmus Hansson Adm.sjef: Anette Holen Markedssjef: Eivind Sørlie Kommunikasjonssjef: Kathrine Kjelland Fagprogrammene: Utenlandssjef: Andrew Fitzgibbon Fagsjef: Nina Jensen Kontaktinfo til alle medarbeidere: Leder klima- og energiprogrammet: Arild Skedsmo Rasmus Hansson - generalsekretær Æresmedlemer: H.M. Kong Harald V. Jens P. Raanaas Medlemskap: Støttemedlem kr 395 per år ungdomsmedlem kr 225 per år Pandamedlem kr 160 per år Spørsmål om medlemskap og gaver: Trykk: EcoPrint, Latvia Papir: Cyclus Print 115 gr (FSC-godkjent) Forsidefoto: En spøkelseskrabbe på sjøtre, Papua Ny Guinea. Foto: Jürgen Freund / WWF-Canon. Shorty er en lokal viltvokter i WWFs lokalsamfunnsprosjekt i Namibia. Foto: John E. Newby / WWF-Canon. Kongekrabbe fotografert i Finnmark. Foto: Bjørn Solberg Gulliksen / WWF-Canon. Earth Hour slo alle rekorder. 1, 7 millioner nordmenn deltok. Foto: Jeremiah Armstrong / WWF-Canon. 3

3 Tekst: Tor Traasdahl e-post: Søstermarihånd vokser bare på en håndfull lokaliteter i Norge og er følgelig svært utsatt. Nettsider for naturmangfoldåret: Epost: dirnat.no Åkerriksa er en av Norges mest truede fuglearter og har nå fått sin egen handlingsplan. Foto: Tom Schandy. Foto: Tom Schandy. WWF forventer: En stor andel av de truede artene er knyttet til ulike skogtyper. Derfor er det viktig å verne større arealer med skog her i landet. Foto: Tom Schandy. Naturmangfoldåret 2010: Utryddelsen skal stoppes! Den 1. februar åpnet Miljøverndepartementet det internasjonale Naturmangfoldåret Myndighetene legger stor vekt på å stanse tap av naturmangfoldet. WWF håper på forpliktende avtaler. N aturmangfoldåret er et internasjonalt år i regi av FN. Hele 192 land er tilknyttet FNs konvensjon om biologisk mangfold, som trådte i kraft i Allerede da så man behovet for å gjøre noe med tapet av mangfoldet i naturen. I 2002 ble 2010-målet fastsatt, men vi har ikke nådd dette målet. I 2010 utfordrer FN igjen alle land til en storstilt innsats for naturmangfoldet, og på slutten av dette året skal det fastsettes en ny FN-deklarasjon for å innarbeide naturmangfold i politiske og sosiale prosesser. De nye målene skal fastsettes høsten 2010, og etterfølge målsettingene knyttet til 2010-målet om å stanse tapet av naturmangfold. Stoltenberg og Solheim må slå fast at norsk natur skal være i bedre stand i 2020 enn hva den er i dag. I Naturmangfoldåret 2010 må regjeringen legge fram konkrete og forpliktende planer for hvordan dette skal skje, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF-Norge. For WWF er det avgjørende at Norge kommer videre fra dagens nivå der vi bare redder stumpene av norsk natur, til å bygge opp igjen ødelagt natur. Norsk natur må gjøres mer robust for å tåle de kommende klimaendringene. Å sikre leveområdene til truede arter blir helt avgjørende. WWF forventer at regjeringen i Naturmangfoldåret 2010 legger fram forpliktende mål for hvordan tilstanden skal være for alle deler av norsk natur i 2020 og 2050 og tiltak som skal gjennomføres for å nå målene. n Kalde fakta om truede arter: Truede arter i verden: arter på verdensbasis er truet. 21 % av alle kjente pattedyr og 70 % av alle kjente planter står i tillegg i fare for å bli utryddet (IUCN Red List). Hver dag forsvinner om lag 50 arter på verdensbasis. Utryddelsestakten er i dag mellom 100 og 1000 ganger raskere enn normalt. Truede arter i Norge: * Nærmere 2000 norske arter er truet 48 % av de rødlistede artene lever i skog Flest rødlistede arter finnes i artsgruppene biller (802 arter), sopp (744 arter), sommerfugler (430 arter) og karplanter (384 arter) 85 % av artene på Norsk rødliste er truet pga. arealendringer Urørt natur i Norge: I 1900 var om lag halvparten av norsk natur definert som villmarkspreget **. Nå er det bare rundt 10 % igjen. Presset på norsk natur øker. Bare i perioden har over 1000 km 2 inngrepsfri natur (INON) i Norge gått tapt, til tross for målsettinger om å bevare den urørte naturen. Økologisk fotavtrykk: *** Verdens forbruk av naturens ressurser overstiger jordens regenererende evne med rundt 30 %. Norge har det åttende høyeste økologiske fotavtrykket i verden. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,5 jordkloder *Norsk Rødliste (2006). **Villmarkspreget natur, områder som ligger mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep (Direktoratet for naturforvaltning). *** WWFs Living Planet Report 2008 n I Naturmangfoldåret må marin verneplan raskt sikre at et ambisiøst utvalg av gyteområder, tareskog, korallrev og fuglefjell med næringsområder får nødvendig vern. Norsk hav og kyst er naturverdier i verdensmålestokk. I dag er omtrent ingenting vernet. n I Naturmangfoldåret må fem prosent skogvern vedtas som forpliktende mål i 2015 og 10 prosent for 2020: Start med skogområder som Gutulisjøen i Hedmark og Gampedalen i Buskerud. Halvparten av truede arter på landjorda i Norge lever i skog. Miljøsertifisert skogsdrift kombinert med nok vern kan redde mange arter. n Fra og med Naturmangfoldåret må ti truede arter velges per år for å sikres og kunne tas ut av rødlista over truede arter. Forpliktende tiltak og gjennomføring er nødvendig. n Fra og med Naturmangfoldåret må minst ti områder med viktige naturtyper hvert år gis forvaltningsplaner som sikrer naturverdiene. 4 5

4 Tekst: Andrew Kroglund e-post: Kaos, konflikt, krig og krise. Slik fortoner ofte verden seg i avisene og på Dagsrevyen, med god hjelp av de frivillige organisasjonene. Vi er ikke like flinke til å feire seirene, men de finnes. Her er noe av det ypperste WWF gjorde i 2009 for at kloden fortsatt skal være en Edens Hage. Edens Have eksisterer fortsatt Bilder fra toppen og fra venstre: «Solenostomus paradoxus» svømmer blant Ellisella-koraller, New Britain, Papua Ny Guinea. foto: Jürgen FREUND / WWF-Canon. Vern av Koralltriangelet gir ingen grunn til Sad Eyes, New Britain, Papua Ny Guinea. foto: Jürgen FREUND / WWF-Canon. Sjøpunger og kappedyr på koraller, New Britain, Papua Ny Guinea. foto: Jürgen FREUND / WWF-Canon. D u har sikkert hørt om Bermudatriangelet? Det er kjent og beryktet for sine mange skipsforlis. Nå har verden fått et nytt triangel, Koralltriangelet: I mai 2009 tok statsoverhodene for triangel-landene Indonesia, Malaysia, Papua New Guinea, Filippinene, Solomon-øyene og Øst- Timor en historisk beslutning om å lage en forvaltningsplan for området. Korall-triangelet er et globalt senter for marin biodiversitet og strekker seg over havområder på hele seks millioner kvadratkilometer. Likevel snakker vi om et område som bare dekker to prosent av verdens havområder. Det unike er at innenfor denne fødestuen finner vi 75 prosent av jordens korallarter, seks av sju marine skilpadde-arter og minst 3000 marine fiskeslag. I tillegg får 20 millioner mennesker mat og arbeid direkte fra denne ressursen. WWF har jobbet målbevisst for å få regjeringene i området til å gå sammen om en forvaltningsplan for dette gigantiske området. Når det endelig har lykkes, har også WWF blitt invitert av myndighetene i området til å være med i det videre arbeidet. Stor større størst Verdens største nettverk av beskyttede landområder ble i 2009 enda større. EUs ambisiøse Natura 2000-program er utvidet med 9,5 millioner hektar, bestående av 769 viktige steder i Romania og Bulgaria. Disse nye områdene vil gi bedre vern for viktige europeiske arter som ulv og brunbjørn og biotoper som englandskap og skoger. Natura 2000 er et nettverk av verneområder i EU-landene. Formålet er å beskytte de mest truede artene og leveområdene. Nettverket bygger blant annet på det såkalte habitatdirektivet av 1992 og har vært et satsingsområde for WWFs europeiske arbeid i mer enn 10 år. Dette er verdens største sammenhengende beskyttede nettverk, med mer enn områder i 27 land. Til sammen dekker dette 85 million hektar, dvs. 17 prosent av det europeiske landarealet. Natura 2000 er derfor et avgjørende arbeidsfelt for WWF i kampen for å hindre tap av biomangfold. Om å se tigeren inn i guløyet Hvem husker ikke tigeren Shera Khan fra Kiplings Jungelboken? Farlig, slu og uberegnelig. Sannheten er at det er tigeren som har grunn til å være redd, redd for de farlige, slu og uberegnelige menneskene. I dag er det bare ca 3200 ville tigere igjen. Men høsten 2009 møttes tigernasjonene i Nepals hovedstad Kathmandu og besluttet at de ville ta et krafttak for dette myteomspunnede dyret er Tigerens år, og det forventes fremgang i arbeidet for å sikre dyret bedre levekår. WWFs mål er å fordoble antallet tigre innen Tigrene forsvinner pga massiv krypskyting, endringer i bruk av arealer og konflikt med mennesker. Men i følge WWFs tigerekspert, dr. Eric Dinerstein, var møtet i Kathmandu et viktig gjennombrudd i arbeidet for tigerens overlevelse. Reddes tigeren, bevares samtidig store landarealer som millioner av mennesker er avhengige av, slik som friske skoger og landskap som gir mat, vann, frisk luft og liv. Tigeren blir symbolet på mye av dette. Kanskje vi kan tørre å se tigeren inn i guløyet når 2010 er omme? Fjellgorillaen (og WWF) slår seg på brystet Antall fjellgorillaer i Afrikas eldste nasjonalpark, Virunga, økte i Dette til tross for den intense krigen i de østlige delene av Den demokratiske republikken Kongo (DRC). Det er i disse områdene den tidligere geriljalederen Laurent Nkunda har operert (nå i fangenskap i Rwanda). Ved siste telling av mennesketilvendte gorillagrupper hadde antallet gått opp fra 72 i 2007 til 92 sent i De kongolesiske nasjonalparkmyndighetene har i det siste fjernet hundrevis av nett som krypskyttere bruker for å fange antiloper og annet vilt. Slike nett fører også til at gorillaer skades og blir tatt. Noen for å bli spist som såkalt «bushmeat», andre for å bli solgt levende, og noen myrdet for rett og slett å skremme parkvoktere ut av skogsområdene. Nasjonalparkmyndighetene har klart å opprettholde deler av arbeidet sitt, takket være finansiell og teknisk støtte fra International Gorilla Conservation Programme (IGCP) hvor WWF er en av aktørene. Dette er et internasjonalt samarbeidsorgan for å redde gorillaen fra utryddelse. Fjellgorillaen er på den internasjonale naturvernorganisasjonens (IUCN) såkalte rødliste, dvs. at arten er svært truet. Det finnes ca 720 fjellgorillaer i vill tilstand, og ca 100 av disse er i Virunga Nasjonalpark. Fjellgorillaen er en hovedattraksjon for turister i DRC, Rwanda og Uganda. Inntektene herfra betyr mye for lokalbefolkningene. Virunga Nasjonalpark ble opprettet i 1925 som Afrikas første beskyttede område. Det ligger i Øst- Kongo, på grensen mot Rwanda og Uganda. WWF har jobbet her i mange år. Både gorillaene og WWF synes å ha grunn til å slå seg på brystet over de siste resultatene! n Fjellgorillabestanden er i vekst, takket være omfattende naturvernarbeid, med WWF som en av flere viktige aktører. Foto: Martin HARVEY / WWF-Canon. WWFs biodiversity «hotspots»: WWF jobber med en lang rekke andre prosjekter i områder som er utvalgt pga sitt spesielt høye naturmangfold, se: 6 Det finnes 500 sibirtigre igjen. foto: Vladimir FILONOV / WWF-Canon 7

5 Tekst: Ingeborg Wessel Finstad e-post: Hvittippet revhai. Foto: Brent STIRTON / Getty Images. Commons. Badedrakt. Foto: Wikimedia Militær kamuflasje. Foto: SPC Gerald James / Wikimedia Commons. Blekksprut. Foto: Robert DELFS / WWF-Canon. Naturens geniale ingeniører Naturen er rå og brutal - eller vakker og harmonisk. I løpet av millioner av år har naturen kommet fram til løsninger på tilsynelatende uløselige problemer. Genistreker til å lære av. V i går i evolusjonens fotspor. Vår teknologi har hentet inspirasjon fra naturens finurlige løsninger innenfor en rekke fagfelt som elektronikk, idrett, krigskunst, bilindustri m.m. Teknologiske nyvinninger som ikke holder mål, forsvinner som regel fra markedet, mens naturens dårlige oppfinnere dør i kampen mot den sterkere og smartere. De evolusjonære kreftene er langt mer brutale enn markedskreftene. Men så har da også naturen kommet fram med de mest geniale løsningene. Militær blekksprutdrakt Naturen har for lenge siden funnet opp blekkspruter som kan endre farge og mønster på kroppen på noen sekunder. Dette er helt avgjørende for å kunne gjemme seg, etterligne utseendet til giftige sjødyr eller for å kommunisere med artsfrender. Havets mester i kamuflasje har blitt et interessant objekt for forskere verden over. Nå har forskere ved Universitetet i Bath utviklet en gele etter samme modell som blekksprutens. Men i stedet for å skifte farge etter omgivelsene, reflekterer geleen lyset fra miljøet rundt. Dette har vist seg å være spesielt interessant som militær kamuflasje. Kanskje den grønnbrune bekledningen en dag kan byttes ut med en enkel og grei gele? På pallen med haibadedrakt De fleste haier er aktive jegere og svært effektive svømmere. Noen arter kan komme opp i nesten 70 kilometer i timen. Haiens hud er dekket av ørsmå tenner som gir en ru overfalte og minsker vannmotstanden når dyret beveger seg. Badedraktprodusenten Speedo har kopiert haiens geniale tilpasning og lansert badedrakter for konkurransesvømmere med liknende overflate. Disse kan bidra til tre prosent raskere hastighet, noe som i svømmeidretten kan utgjøre forskjellen på pallplass eller ikke. Vil du være med, så heng på! Borrelåsen ble oppfunnet på 1940-tallet av en sveitser ved navn George de Mestral. Han hadde lagt merke til hvordan enkelte frø stadig festet seg på klær og i dyrepels. Disse frøene var piggete, men hadde kroker i enden av piggene. Dette er en av flere måter plantene bruker for å spre frøene sine. De små festekrokene setter seg på forbipasserende mennesker og dyr og så faller de av et annet sted der nye planter kanskje kan vokse opp. I dag finnes den samme mekanismen av borrelåser på klesplagg, skotøy, vesker, bager og mye annet. På jakt med parabolhørsel Har du noen gang studert uglas litt underlige ansikt? Store framoverrettede øyne og ører er ikke tilfeldig. Mange ugler jakter midt på 8 9

6 E/S OrcELLE represents WWL S AmbiTiOn FOr A ZErO EmiSSiOnS vessel Lappugle. Foto: Tom Schandy. Parabolantenne. Foto: Florian Siebeck / Wikimedia Commons. natten og lokaliserer byttet bare ved hjelp av hørselen. De kan faktisk fange en mus i stummende mørke! Uglene har utviklet en ekstremt god hørsel. Øreåpningene er omgitt av en halvsirkel med fjær på hver side. Fjærene leder lyden inn mot ørene. Fokusering av lydbølger inn mot ett punkt finnes igjen i vår egen parabolteknologi. Men en ting er sikkert; uglene var ute med «parabol-ører» lenge før parabolskjermen så dagens lys! Overlever på frostvæske Har du tenkt over hvor det blir av alle de summende insektene når sommeren er over og høstkulda kommer sigende inn? Veldig mange insekter fryser i hjel, men på en eller annen måte må også insekter komme seg gjennom vinteren. Derfor overvinter de i ulike livsstadier, som egg, larver og/eller som voksne. Det utrolige er at overvintringsstadiet takler den harde vinterkulda. Alle celler inneholder vann, og hvis dette vannet fryser, dør cellene. For å hindre at alle cellene i den lille insektskroppen fryser til is, produserer de små krypene sin egen «frostvæske» som gjør at de tåler kulda. Noen biller kan faktisk overleve i minus 30 grader! Det er noe å tenke på neste gang du er ute og kjører bil. Mange små dyrearter har produsert frostvæske lenge før det fantes biler! Vi var nok ikke først der heller Den virkelige Spiderman Du har kanskje vært i sydligere strøk og oppdaget en spaserende gekko i taket? Har du noen gang blitt redd for at den skal falle ned i hodet på deg? Det er lite Biler. Foto: edward parker / WWF-CANON. Bille. Foto: wild wonders of europe / konrad wothe / wwf. trolig, for den lille krabaten har nemlig milliarder av bittesmå hår på tærne. Hårene klister den fast i både loddrett og opp-nedposisjon. Forskere fra University of Manchester har tatt ideen og laget en meget sterk og klissefri tape. «Gekkotapen» med små syntetiske hår er til og med så sterk at en person kan henge i taket etter bare én «gekkobehåret» håndflate. Jammen har vi noe å lære av naturens geniale ingeniører... n Zero ambition From low emissions to no emissions Delivering factory to dealer solutions for our customers has an impact on the environment. As a leader in our industry, we are committed to finding ways to reduce emissions to air, sea and land. Our performance is already significantly ahead of government regulations. E/S Orcelle represents our ambition for a zero emissions vessel, harnessing the power of the sun, the wind and the ocean. When it comes to environmental impact, zero is the WWL ambition. To find out more, visit our website at: 10

7 Tekst: Tor Traasdahl e-post: WWFs fagleder Nina Jensen er marinbiolog og tar seg rett som det er en tur under vann for å sjekke tilstanden Foto: WWF. Vi er inne i FNs naturmangfoldår. Ironisk nok faller det i tid sammen med Stortingets himmelstormende mål om å stanse tapet av naturmangfold i fedrelandet. WWF har satt seg som mål å være naturmangfoldårets høylydte vaktbikkje... WWF-Norge: Vaktbikkje i Naturmangfoldåret Og lomviene sliter i fuglefjellet. Foto: Kevin Schafer/WWF-Canon....men er heller ikke fremmed å prøve seg med isøka i en norsk isbre. Foto: WWF. S tortinget har vedtatt at tapet av naturmangfold i Norge skal stoppes innen Vil det slå til? Fagsjef Nina Jensen i WWF Norge har dessverre ingen tro på det. Dessverre! Etter alt å dømme ble 16 arter borte fra norsk natur bare i løpet av 2008, og samlet areal av urørt natur blir stadig mindre målet var flott, men alt for ambisiøst i forhold til de virkemidlene man har hatt for å nå det. Grunnproblemet er nok at politikerne verken har forstått hvor alvorlig det står til med norsk natur eller er villige til å ta de takene som kreves for å sikre den. Ødelagte leveområder Hvorfor går det såpass dårlig? Den viktigste årsaken til artstap i Norge er ødeleggelse og oppsplitting av leveområder. I tillegg kommer overutnyttelse, fremmede arter og forurensning. Nå kommer også klimaendringene som en ytterligere belastning. Konsekvensene er uklare, men det er helt klart at dette vil endre økosystemene. Både fremmede arter som blåhai, sanktpetersfisk og sverdfisk er observert i norske farvann. Et sentralt, men like kjent eksempel: Dyreplanktonet raudåte er en nøkkelart i Arktis, den utgjør mye av føden både for fisk og for fugl. Den kraftige nedgangen i raudåte kan henge sammen med klimaendringer og kan dermed være en viktig årsak til at norske sjøfuglbestander som lomvi og lundefugl stuper. Jeg besøkte selv et fuglefjell i Lofoten i sommer et fjell som vanligvis er hvitt av måkefuglen krykkje; her var det knapt fugl å se Nina beskriver også tareskogens bedrøvelige tilstand langs norskekysten: Overfiske har redusert kystfiskebestandene kraftig, noe som har bidratt til at kråkebollebestandene i Nord-Norge har eksplodert og beiter ned tareskogen. I Sør-Norge er det mest forurensing og avrenning fra landbruk som er synderen. Tareskogen er et svært viktig føde- og oppvekstområde for fisk, ødeleggelsen av slike levesteder sammen med overfiske har nok bidratt til at kysttorskbestanden i Norge nå er så liten at den burde slippe beskatning i en periode, påpeker hun. Og hvordan står det til med landnaturen? Det står dårlig til. Nesten halvparten av rødlisteartene vi har i Norge, lever i skogen. Mange av disse er helt avhengig av død ved, noe som det i dagens moderne skogbruk ikke er mye igjen av. I tillegg er 35 prosent av rødlisteartene knyttet til kulturlandskapet. Gjengroing av slåttemarker og beitemarker som følge av at den tradisjonelle drifta har opphørt, er en stor utfordring. Lyspunkter Finnes det lyspunkter? Ja, i fjor kom to viktige lovverk på plass, og her leverte WWF en rekke innspill. Det var Naturmangfoldloven og Havressursloven. Det høres kanskje selvsagt ut, men Naturmangfoldloven gjør det nå for første gang ulovlig å utrydde arter fra norsk natur. Den gamle loven forbød f.eks å plukke en fredet plante, men den forbød ikke å ødelegge leveområdet slik at planten døde ut I tillegg lages det nå spesifikke handlingsplaner for truede arter og naturtyper. Jeg håper at oppmerksomheten om de særlig sårbare artene dermed blir en helt annen og at vi får en praksis der kommunene tar et solid ansvar for å sikre sårbare naturtyper i lokalmiljøet og bidra til bærekraftig bruk av den naturen vi ikke skal verne, forklarer Jensen Det er imidlertid et gigantisk hull i dette lovverket. De viktigste virkemidlene for å beskytte arter og naturtyper skal nemlig ikke gjelde lenger ut enn til 12 nautiske mil fra grunnlinja. Naturvernfaglig er dette naturligvis helt meningsløst. Det burde ikke være forskjell på arter over og under vann. Her er det nok hensynet til oljevirksomheten som spøker i bakgrunnen Havressursloven er også en viktig lov, men denne beskytter bare mot fiskeriaktivitet. Dette så vi i praksis ved korallrevene på Sularevet utenfor Sør-Trøndelag. Det var forbudt å drive bunntråling i området, mens oljenæringa kunne drive leteboring like i nærheten. Oljenæringa kan altså få tilgang til sårbare områder som fiskerinæringa må holde seg borte fra. Dette er det ingen som helst faglig god begrunnelse for. Nina minner også om at det noen ganger er mulig å restaurere natur: I 60-årene kollapset sildebestanden i norske farvann og med store økologiske og økonomiske konsekvenser. Men etter 20 år med sterkt reduserte kvoter og stengning av noen områder for fiske, tok bestanden seg opp igjen og gir nå grunnlag for omfattende fiske. Også noen norske fuglearter har tatt seg pent opp etter møysommelig arbeid: Nå finnes det for eksempel over 3000 havørnpar i Norge, og nylig etablerte havørnen seg i Oslofjorden, etter å ha vært borte i over hundre år. Prioriteringer Hva blir WWF-Norges prioriteringer for norsk natur i 2010? Vi vil fortsette å si ifra når naturmangfoldet trues og ødelegges, og vi vil foreslå tiltak. Det blir svært viktig å beskytte sårbare områder til havs gjennom marin verneplan, som skal vedtas i Fortsatt er bare 1,5 prosent av den drivverdige skogen i Norge vernet; det er en viktig grunn til at artsmangfoldet i skog ikke er sikret. Skogforskerne er enige om at verneprosenten må opp i 4,6 prosent om det biologiske mangfoldet i skogen skal sikres. Dette vil vi arbeide for gjennom press på myndighetene. Men, forklarer Nina, - WWF- Norge arbeider også for at skogen utenom verneområdene skal drives miljøvennlig. Derfor har WWF gått sammen med skogeiere om sertifisering av norske skogsprodukter gjennom Forest Stewardship Council (FSC). Vi anser dette som den eneste globale sertifiseringsordning for skogbruk som gir virkelig sikkerhet for at skogen er miljømessig og sosialt ansvarlig drevet. Derfor anbefaler vi FSC-systemet og FSCmerkede produkter - til forbrukere, politikere og skognæringen selv. Og kampen mot oljeboring i Lofoten-Vesterålen blir naturligvis en het sak: Vi gir oss ikke før LoVe er PERMANENT vernet mot oljevirksomhet, forsikrer fagleder Nina Jensen. n 12 13

8 Tekst: Jon Bjartnes e-post: Neste klimatoppmøte foregår hjemme hos deg Earth Hour er ikke bare blitt verdens største klimakampanje. Det er også den viktigste. Under Earth Hour flytter storpolitikken inn i stuene til folk over hele kloden. Barn med panda-ansiktsmaling fra lokal Earth Hour i København under toppmøtet. Foto: WWF-Canon / Richard Stonehouse. Kampanjetre fra Vote Earth før toppmøtet i København. Foto: Earth Hour Global. S iste lørdag i mars er det tid for Earth Hour igjen. I år som i fjor er WWF global arrangør, med et mylder av samarbeidspartnere rundt omkring. I 2009 deltok bortimot en milliard mennesker, i 4000 byer i 88 land. I år er målet å få med 6000 byer og sprenge milliardgrensen. Toppmøte overalt Internasjonal klimapolitikk trenger trykket fra en milliard mennesker, sier Rasmus Hansson. Han ønsker seg en sterkest mulig melding både til internasjonale klimaforhandlere og til alle andre som skal ta viktige beslutninger om klimaet i tiden framover. Etter det svake resultatet under klimatoppmøtet i København, trenger politikerne en ny og tydelig beskjed: Folk over hele verden er klare til å ta ansvar for å få klimautslippene ned og forventer konkrete resultater av politikere og næringsliv. Når forhåpentligvis så mange som en milliard mennesker viser klimaengasjementet sitt under Earth Hour, beviser de samtidig at klimautfordringen kan samle verden på tvers av geografiske, kulturelle og politiske skiller. Det var akkurat det statslederne mislyktes med i København. I 2010 blir det nye og viktige internasjonale forhandlingsrunder om klimaet. Under Earth Hour får politikere og klimaforhandlere ny marsjordre fra tidenes største klimatoppmøte, sier Rasmus Hansson. Earth Hour i Norge Datoen for årets Earth Hour er lørdag 27. mars. I WWF-Norge jobber folk nå under høytrykk for å gi nordmenn så mange påminnelser som mulig: Dette er dagen for å vise globalt klimaengasjement ved hjelp av noe så enkelt som et trykk på lysbryteren. I fjor deltok rundt to millioner nordmenn på Earth Hour. I år har vi tatt mål av oss til å få med halve Norge. Vi inviterer alle med tilgang til en lysbryter: Alle norske kommuner, store og små bedrifter, synlige og mindre synlige bygninger, skoler, alle slags organisasjoner, kulturinstitusjoner, politiske partier og selvsagt hver enkelt av oss. Også i år har vi fått med IKEA som hovedsamarbeidspartner, og vi har en rekke andre spennende bedrifter og organisasjoner med på laget. Vi har godt håp om at årets kampanje skal bli enda større og stiligere enn Earth Hour i 2009, sier kampanjeleder Ina Toften i WWF-Norge. n Hva er Earth Hour? n Earth Hour er en verdensomspennende symbolsk markering der folk over hele verden blir oppfordret til å slukke lyset en time for klimaet. n Alle med tilgang til en lysbryter har sjansen til å bidra. Kampanjen er et globalt og visuelt uttrykk for folks vilje og evne til å stå sammen mot klimaendringer. Budskapet om samarbeid mot klimaendringer går både til verdens ledere og til alle som deltar. Samtidig minner Earth Hour om sammenhengen mellom klimautfordring og energibruk. n WWF er global arrangør, med et mylder av samarbeidspartnere rundt om i verden. n Her i landet ble Earth Hour arrangert for første gang i Nesten to millioner nordmenn deltok. I år er målet at halve Norge slukker lyset

9 Tekst: Jon Bjartnes e-post: Slik får du en global opplevelse Hva gjør man en time i mørket sammen med en milliard andre? 16 Bursdagskake under Earth Hour. Foto: Earth Hour global. Tower Bridge i London før og etter slukking av lyset under fjorårets Earth Hour arrangement. Foto: Earth Hour global. E arth Hour er ikke bare verdens største kollektive meningsytring. Det er også en global opplevelse: Du og en milliard andre finner på noe sammen. Eller hver for dere. Men hva gjør man helst en mørklagt lørdagskveld i mars? Nedenfor finner du noen ideer. Men vi vil gjerne ha dine beste forslag også! Tips oss på FaceBook eller Påsketur? Årets Earth Hour-dato er 27. mars det vil si lørdag kveld før palmesøndag. Denne dagen vil det være mange i Norge som nettopp har begynt på påskeferien. Den som satser på den klassiske hytteturen, kan for eksempel gjøre som fjorårsvinneren i WWFs fotokonkurranse under Earth Hour nemlig satse på brettspill og stearinlys. Alternativt: Ta en tur ut. Årets Earth Hour foregår bare tre dager før fullmåne. I klarvær kan forholdene bli perfekte for måneskinnsturer på ski eller bena. På byen Rundt omkring i byer og bygder vil det foregå store og små arrangementer under Earth Hour, i regi av ildsjeler, organisasjoner, kommuner, kafeer Det kan være konserter, opplesning, fakkeltog eller en forestilling som egner seg når det er mørkt. Lyst til å finne på noe lignende selv? Nytt av året er at WWF arrangerer en konkurranse for lokale lag og foreninger om å lage det beste Earth Hour-arrangementet. Og uansett hvor du er: Tar du med kamera, kan du også delta i WWFs fotokonkurranse. Mer om årets Earth Hour-konkurranser på baksiden. Store og monumentale bygg vil også bli mørklagt. Det kan være nokså spektakulært å bevege seg rundt i et sentrum der mange store bygg er mørklagt for klimaets skyld. Følg med i lokalavisen for å finne ut hvilke planer som gjelder der du befinner deg! Hjemme Det er absolutt ingenting annet enn fantasien som begrenser hva man kan gjøre for å markere Earth Hour hjemme hos seg selv. Hvordan ser dine ideer ut for tiden under og rundt verdens mørke time? En stille stund alene, en rolig samtale rundt bordet om store eller små spørsmål, en lek som passer i mørke eller rett og slett produksjon av neste års nyttårsbarn Her er en liten liste med forslag. Du finner flere på no og Slukk lyset og tenn levende lys. Les om miljømerkede lys på Invitér til klimavennlig middag! Prinsipper for menyen: Mindre kjøtt, mer frukt og grønt. Ellers: Kortreist, økologisk, hjemmelaget. Ta en klimakrangel! Forslag til temaer: Er det noen vits i å slukke lyset en time for klimaet? Er det ikke viktigere å slukke lyset de andre 364 dagene i året, for ikke å snakke om å reise sjeldnere med fly, kjøpe klimakvoter eller gjøre et eller annet for å påvirke politikerne? Å ja? Hva da for eksempel? Tror du sjansen er større for at vi sparer energi og reiser mindre med fly resten av året, hvis vi gir blaffen i Earth Hour i dag? Kjør debatt! (Men slukk lyset.) Rolig kveld alene? Prøv badekar og stearinlys! Nysgjerrig på Earth Hour i andre land? Slukk lyset men behold PC en på. Følg verdens største klimakampanje på den internasjonale portalen eller på nasjonale nyhetssider i land øst for oss. Når vi er i gang med vår Earth Hour, er Australia, Asia og Russland ferdig med sin. Lettversjonen: Slukk lyset og se ditt favorittprogram på TV. Skal du være sammen med barn eller lekne voksne? Finn på en selskapslek som passer når lyset er gått! Mørkegjemsel er en åpenbar mulighet. Men hva med en blindtest av noe som kan spises eller drikkes? Krydder, for eksempel? n Gi oss din beste Earth Hour-idé Har du et godt forslag til hva man kan gjøre en time i mørket? Tips oss på FaceBook eller send en epost til Earth Hour -historien 2007: Earth Hour ble født i Sydney, Australia. To millioner deltakere. 2008: Earth Hour ble en global bevegelse. 50 millioner mennesker i 35 land deltok. 2009: Earth Hour ble verdens suverent største klimakampanje. Bortimot en milliard mennesker var med. På deltakerlisten: 88 land og 4000 byer. Over hele verden slukket kjente ikonbygg lyset, blant dem for eksempel pyramidene i Giza, Frelserstatuen i Rio og Fugleredet i Beijing. Earth Hour i Norge n Earth Hour ble første gang arrangert i Norge n Rundt to millioner nordmenn deltok, og slukket til sammen cirka fem millioner 40 watts lyspærer. n Over 100 kommuner, 200 bedrifter og 120 organisasjoner var med. n Kjente bygg som Slottet, Stortinget, Operaen, Nidarosdomen, Oslo Plaza, Dyreparken i Kristiansand og OL-bakkene på Lillehammer slukket lyset. n Earth Hour 2009 var WWF- Norges suverent største kampanje noen gang. 17

10 Tekst: Jon Bjartnes e-post: Med to millioner nordmenn som deltakere ble Earth Hour 2009 tidenes suverent største miljøkampanje her i landet. I år er målet å sette ny rekord. Er du klar for å bidra? En kampanje som Earth Hour minner litt om forkjølelse: Så lenge du bare leser om den, blir du sjelden skikkelig rammet. Virkelig kampanjetenning krever smitte gjennom menneskelig kontakt: Folk som snakker med folk. Menneskeskapt suksess Når en enkel idé som Earth Hour blir en global begivenhet i løpet av et par år, er det fordi et mangfold av mennesker tar tak i ideen og gjør den til sin egen. Her i Norge var det for eksempel sosiale medier på internett som FaceBook og Nettby som var folks viktigste kilde til informasjon Slik kan DU gjøre tidenes største klimakampanje mye større om Earth Hour i De siste ukene fram mot selve kampanjedagen var det flere hundre tusen nordmenn som viste sin støtte til kampanjen på nettet, på jobben eller i diverse private sammenhenger. Sammen skapte disse menneskene den norske Earth Hour-suksessen. Kanskje du var en av dem? Slik kan du bidra I år er målet at halve Norge skal delta i Earth Hour! Det klarer vi bare hvis mange blir med på å sende budskapet videre. Enhver innsats er velkommen! Dette kan du gjøre: 1 3 Meld deg på Gå inn på og meld deg som deltaker. Da vil du få nyheter om kampanjen per epost. 2 Snakk om det Vær med på å gjøre Earth Hour til samtaleemne blant venner og familie. Hva skal dere gjøre, og hvorfor? Følg Earth Hour på FaceBook Meld deg på vår side Der kan du følge oppkjøringen til kampanjen, få tips og dele med andre. 4 Meld deg på FaceBook-eventen Earth Hour Norge Husk å sende invitasjonen videre! Engasjér nærmiljøet Det er mange som har større lamper enn deg å holde orden på. Kan du utfordre noen av dem til å slukke lyset? Butikker, kirker, kommunen, vegvesenet, skoler Kan dette være noe for lokalavisen eller lokalradioen? Tips om hva bedrifter, kommuner, skoler og organisasjoner kan gjøre finnes på 5 Lag et arrangement og vinn en premie! Har du en idé til noe morsomt eller stemningsfullt som kan skje på selve Earth Hour-dagen? Da kan du vinne en premie! I år skal WWF kåre beste Earth Hour-arrangement. Konkurransen er åpen for lokale lag og foreninger og for grupper av enkeltpersoner. Betingelsene er at arrangementet foregår 27. mars, at det er åpent for publikum, at det skal passe til Earth Hour og at arrangørene sender inn bilder og/eller film samt en kort tekst som beskriver hva som skjedde. Premieliste, fullstendige konkurranseregler og så videre vil bli offentliggjort på Klimadebatt og erotiske eventyr Ingen er nærmere til å finne på store og små felles aktiviteter i en mørk time enn lokale ildsjeler. Her er noen av arrangementene folk satte i gang under Earth Hour 2009: På Sam Eydes plass i sentrum av Arendal tente speiderne og turistforeningen bål. Der kunne folk steke pinnebrød og se på spektakulær lyssjonglering i regi av Spinn Sirkusskole. I Landås Kirke i Bergen kunne folk høre gratiskonsert med sangeren Karoline Krüger og tangofiolinisten Ebred Reijnen. I Moss hadde Natur og Ungdom klimastand i gågata, mens Moss kirke ringte med klokkene og inviterte til åpen kirke under selve kampanjetimen. I Gjerdrum var det fakkeltog og åpen café i regi av Ungdomshuset. og i Lom var det høytlesning av erotiske folkeeventyr foran peisen på Kvaale Gard. 18

11 Tekst & foto: Tom Schandy e-post: Verdens største havørn finnes bare i et begrenset område øst i Russland, men vinterstid blir den med drivisen over til Hokkaido i Japan. Der møtte jeg kjempehavørnen, eller «Kapacchilikamui» ørnenes Gud. Ørnenes Gud T idlig morgen i Rausu, en liten havneby langt nord på Hokkaido, den nordligste øya i Japan. Dette er ikke akkurat noen storby, men heller en samling husklynger og langt fra det man forbinder med japansk trangboddhet. En tidlig rusletur utenfor hotellet er litt av en opplevelse, for i trærne i skråningen på andre siden av veien sitter kjempehavørnene på rekke og rad. Jeg teller ihvertfall 50 stykker, ispedd en og annen vanlig havørn. Dette er ørnen som tidligere ble kalt stellerørn, oppkalt etter naturforskeren Steller. Georg Wilhelm Steller ble født 10. mars 1709 og var tysk lege og naturforsker. Han deltok på Vitus Berings andre ekspedisjon til Beringhavet og overlevde i motsetning til Bering selve ekspedisjonen. Deretter brukte han to år på å utforske Kamtsjatka. Flere dyrearter ble kjent for vitenskapen på grunn av Steller, og de bærer følgelig hans navn, så som stellerand, stellersjøløve, den utryddede stellersjøkua, og altså stellerørnen. Engelskmennene kaller ørnen fortsatt for «Steller`s sea eagle», men norske ornitologer har omdøpt den til kjempehavørn. Og ørnen er en kjempe og altså verdens største havørn. Den blir ikke så mye lenger enn vår havørn, ca. en meter, men vekten er av en annen klasse: Mens vår havørn veier 5-7 kilo, kan en kjempehavørn-hunn veie opptil 9 kilo. Ja, en kjempehunn skal ha veid hele 12,7 kg, men det er en uverifisert historie I hele ørneverdenen er det bare harpyørn og apeørn som gjennomgående er større, selv om enkelteksemplarer av kjempehavørn kan overgå også disse. Så det var neppe uten grunn at urbefolkningen på Hokkaido, Ainu-folket, kalte ørnen for «Kapacchilikamui» - Ørnenes Gud. Ørnefrokost Frokosten kaller på hotellet, men det blir en kortvarig seanse. En av de hotellansatte kommer utenfor hotellet med en kasse fisk, klatrer opp på en stor snøhaug 20 meter unna frokostsalen og legger ut fisken. På en molo nede i sjøen sitter både kjempehavørner og vanlige ørner, men det tar ikke mange minuttene før de er i lufta. Snart er det full fest på fiskerestene utenfor hotellet. Frokost får være frokost. Vi løper og henter kameraene og går ut på hotellets balkong. Og der, bare meter unna ørnene, står vi helt åpenlyst og fotograferer ørnenes frokost. De enser oss ikke i det hele tatt. Kjempehavørnen er et mektig skue der den flyr over drivisen

12 Vår vanlige havørn blir liten i forhold til kjempehavørnen (t.v). En del av din hverdag I over 50 år har nordmenn funnet Elopak s kartonger på frokostbordet. I 2008 produserte vi over 12 milliarder kartonger verden over. Vi jobber i hele verdikjeden fra skog til gjenvinning for å sikre bærekraftig utvikling og trygge matvarer. Elopak s emballasjesystemer produserer kartonger fra fornybare ressurser. WWF og Elopak samabeider for å sikre bærekraftig skogbruk, klimagassreduksjon og biologisk mangfold. Mindre CO 2 utslipp for mer bærekraft og miljø Det er nesten for utrolig til å være sant. I Norge sitter vi godt gjemt i kamuflasjehytter når vi fotograferer ørn. Det er mest vanlig havørn, men også en og annen kjempehavørn. De sitter side ved side, og det er ikke vanskelig å se hvem som er kongen på haugen. Kjempehavørnen er markert større, og nebbet er gigantisk. Ja, ingen andre ørner har større nebb og skalle enn nettopp denne arten. Flott fjærdrakt har den også: brun, med store hvite partier på vingene, en stor, hvit og trekantet stjert og hvite «bukser». Fluktsilhuetten av en kjempehavørn er ikke til å ta feil av. En nytelse for alle som er glad i kvasse klør og krumme nebb. Den store attraksjonen for fotografer er imidlertid å fotografere kjempehavørnene i drivisen i sundet mellom Hokkaido og den russiske øya Kunashir. Denne drivisen har sitt opphav i de store russiske elvene og pleier å komme inn til kysten av Hokkaido i slutten av januar. På grunn av klimaendringer kommer imidlertid drivisen senere og senere for hvert år, og det var lenge et spørsmål om det ville være drivis her i det hele tatt under vårt besøk. Heldigvis kom isen bare et par dager før vår ankomst, men fortsatt var den et stykke ute i havet. Men etter et par timer i båt finner vi drivisen, og med bøtter av fisk Fakta Kjempehavørnen hekker bare i kystområdene helt øst i Russland, rundt Okhotskhavet og på halvøya Kamtsjatka. Bestanden teller individer, og rundt av disse kommer over til Hokkaido i vinterhalvåret. Derfor er Hokkaido det enkleste stedet i verden for å se disse majestetiske ørnene. lokker vi den majestetiske kjempehavørnen på fotohold. I flere timer boltrer vi oss i ørnebilder og får oppleve verdens største havørn i sitt rette miljø. Et verdig punktum på en reise til et vinterlig Japan. n Kjempehavørn Haliaeetus pelagicus Det er fisken som styrer ørnenes liv, spesielt laksen. Kjempehavørnen hekker ved store, russiske lakseelver. Arten er klassifisert som sårbar på rødlisten over truede arter på grunn av biotopødeleggelser, forurensning og overfiske. Bestanden er i tilbakegang. Fremtiden trenger mindre fossil energi. Derfor utvikler vi saltkraft på Hurum. De europeiske landene har nå satt seg høye mål om å redusere sin avhengighet av fossil energi. Det er gode nyheter for Norge, fordi vi er et av de landene i verden som har lengst erfaring med å produsere fornybar kraft. Statkraft har i over 100 år produsert ren vannkraft, og i dag er saltkraft en ny og spennende mulighet. Saltkraftverk utnytter trykkforskjellen mellom ferskvann og saltvann til Det er mulig å se lyst på fremtiden. å produsere strøm, og vi bygger nå verdens første prototype på Hurum i Buskerud. Prosjektet har allerede skapt stor interesse internasjonalt. Statkraft er i dag Europas største produsent av fornybar kraft, og siden verdens behov for ren energi bare blir større og større, ser vi ingen grunn til å stoppe der. Les mer om hvordan saltkraftverket virker på statkraft.no DDB OSLO KF20 Foto: Petrus Olsson 22

13 PANDABRØD SMAKER GODT - GJØR GODT TO BRØDTYPER: Panda Grovt Panda Ekstra Grovt Med WWF MasterCard støtter du WWFs naturvernarbeid hver gang du bruker kortet - uten at det koster deg noe ekstra! 5430 Pandabrødet bakes av miljøbevisste bakere og kan kjøpes i bakerier og enkelte dagligvareforretninger over hele landet. A/S Pals, Billingstadsletta 38, 1396 Billingstad Postboks 214, 1377 Billingstad Kundeservice, tlf , fax , - for de profesjonelle Støtt WWF og bestill ditt WWF MasterCard på Antarktisk krill inneholder omega-3 fosfolipider og andre sunne ingredienser for helsen. Aker BioMarine og WWF Norge samarbeider for et bærekraftig fi ske av krill i Antarktisk. Aker BioMarine har løst utfordringene knyttet til høsting av krill og fremstilling av kosttilskudd.

14 Tekst: Kjersti Flaa Med øks og sjølråderett for naturen I en liten landsby nordøst på Madagaskar får bøndene selv bestemme over naturressursene. Derfor tar de også bedre vare på dem. Det gavner lokalsamfunnet og reduserer avskogingen. Bøndene må rapportere hvor mange trær som felles, og hvor mye penger som er kommet inn. Innbyggerne i byen må også melde seg inn i den lokale hogstforeningen (COBA), som koster rundt 30 øre, for i det hele tatt få lov til å hogge. Deretter betaler de noen kroner per tre de hogger. Foto: Chris Maluszynski. V azaha!», «vazaha!» (fremmede) roper en liten gutt med rød t-skjorte. Han peker på oss og ler. Den glade gutten bor i ett av verdens fattigste land, der kun fire prosent av befolkningen har strøm og bare 15 prosent har veiforbindelse. Og etter det politiske kuppet i mars 2009, er landet hans inne i den dypeste økonomiske krisen på over 50 år. Møte med landsbyen Vi har med oss Martina Lippuner fra WWF. Noen timer tidligere ble vi hentet av en sjåfør på flyplassen i Sambava, og nå har vi humpet opp og ned i bilsetet akkurat så lenge at vi snart nærmer oss den lille landsbyen med det veldig vanskelige navnet, Ambodihasina. Nesten hele landsbyen sitter klar når vi ankommer. Barna ler og stirrer, og følger vår minste bevegelse. Bønder fra nabobyene har også møtt opp for å hilse på WFF og reporterne, og Martina gjør sitt beste for å oversette. Vi skal bo hos ekteparet Rabearison og Vavymina Devoara. De er egenlig vaniljebønder, men nå lever de av å dyrke ris. Etter at prisene på krydderet har rast fra 500 dollar kiloen til nærmere ti siden 2003, har mange av bøndene lagt vaniljen på lager mens de venter på bedre tider. I mellomtiden tar de vare på naturen sin så godt de kan og håper at det en gang skal komme turister hit. Får styre selv Lokalbefolkningen har lært hvor viktig det er at de tar vare på miljøet, og de vil svært gjerne samarbeide med WWF, sier Martina. Prosjektet her er en del av «Transfert de Gestion,» som går ut på både å beskytte naturen, og samtidig hjelpe bøndene til videreutvikling. Programmet var designet allerede på midten av 90-tallet for å forflytte ansvaret for skogen fra myndighetene til lokalsamfunnene. Grunnen var at folketallet vokste raskt på landsbygda, og innbyggerne visste lite eller ingenting om naturvern og det biologiske mangfoldet som omga dem. WWF har vært pioneren bak prosjektet, sier Martina, og forteller at mens myndighetene jobbet med å utvikle de juridiske retningslinjene, var WWF allerede i gang med å implementere prosjektet. De ulike lokale organisasjonene kalles COBAer, og liknende ordninger finnes over hele verden. Det har vist seg gang på gang at når lokale samfunn selv får ansvaret for naturressursene sine, så tar de bedre vare på dem, sier hun. I praksis fungerer programmet som et slags skattesystem: Madagaskar er et herjet land økologisk. Det hogges og brennes for å skape nye rismarker, men gjennom et WWF-prosjekt får lokalbefolkningen nå hjelp til å forvalte skogen på en bærekraftig måte. Foto: Chris Maluszynski. hogsten begrenses ved at bøndene må betale for hvert tre de hogger. Avgiftene betales til et styre som forvalter pengene. Det planlegges etter hvert å bygge nye veier og skoler for deler av inntektene. De ulike COBAene må også levere rapport to ganger i året til tre ulike instanser; WWF, Vann- og skogvesenet og myndighetene. Her må de rapportere hvor mange trær som felles, og hvor mye penger som er kommet inn. Hvis noen forsyner seg av skogen uten tillatelse, blir 26 27

15 Hogsten begrenses ved at bøndene må betale for hvert tre de hogger. Avgiftene betales til et styre som forvalter pengene. Det planlegges etter hvert å bygge nye veier og skoler for deler av inntektene. Foto: Chris Maluszynski. de straffet med bøter. Innbyggerne i byen må også melde seg inn i den lokale hogstforeningen (COBA), som koster rundt 30 øre, for i det hele tatt få lov til å hogge. Deretter betaler de noen kroner per tre de hogger. Trær som skal brukes som ved til matlaging, er ikke avgiftsbelagt. På utflukt Klokken fem neste morgen får vi servert en stor porsjon ris med pommes frites før vi legger ut på vandring over rismarkene. Vi har lært å respektere naturen nå, sier den ene guiden. Han har ingen fortenner. Det har heller ingen av de andre voksne i landsbyen. Mangel på vitaminer og ensidig kosthold, bestående stort sett av ris, har gjort tennene skjøre. Guiden forteller at de er stolte av skogen sin, før han tar opp mobiltelefonen for å svare på en sms. Det er blitt mer vanlig å ha mobiltelefon, også her på den fattige landsbygda, der kun én i bygda har strøm. Mange bruker de få ekstra slantene de har på telefonen, som er blitt et statussymbol, i stedet for å investere i mer nødvendige artikler. Det er brente jordlapper så langt øyet kan se. Men etter to timer på en smal sti med rismarker og glissen skog, blir trærne endelig tettere. Vi møter et par kameleoner. Noen er fargerike, andre går i ett med barken på trærne. Ingen vet hvor langt vi skal gå. Tid er bare noe som går, og det er vanskelig å sette ord på den når man ikke har klokke. Men vi tar en pause i en liten landsby der vi får forsyne oss av sukkerrør som vi kan tygge energi ut av. Det er akkurat passe varmt, og duskregnet fungerer bra som airconditioning. Vaniljen er lagt på lager i håp om at vaniljeprisene skal stige. Foto: Chris Maluszynski. Rollemodell Det er snart ti år siden bøndene her fikk overta ansvaret for skogen selv, sier Martina. Før år 2000 måtte de søke til ministeren for vann og skog hver gang de skulle hogge et tre, og søknaden måtte leveres i Andapa, en by som ligger flere timers kjøretur unna. En av guidene våre innrømmer at folk forsynte seg uten å søke fordi prosessen var for tungvint. Vi forstod heller ikke konsekvensene av at vi hogde all skogen, men det gjør vi nå, sier han. Bøndene har dessuten gått sammen med nabolandsbyer for å danne en sterkere forening for å beskytte skogen sin. Prosjektet er blitt en rollemodell for liknende WWF-prosjekter, sier Martina. I dag kan bøndene her, dvs. hele COBAEN, ta ut 225 planker per år. Men bare ti familier i Ambodihasina bruker opp kvoten sin. Etter at de har hogd, må de betale per kubbe, og ettersom hvor bra treet er. En fjerdedel av pengene går til landsbyen, en fjerdedel går til departementet for vann og skog, og den resterende halvparten går til vedlikehold og kontorer. Nå er det 280 medlemmer i foreningen i Ambodihasina. I hele området er det totalt 2200 medlemmer. Pollinerer for hånd Vi stopper i en liten landsby for å spise lunsj. Det er bananer og kokt ris på menyen. Deretter skal vi få se vaniljeplantasjen til Rabearison. Han forklarer at pollineringen gjøres for hånd fordi planten er importert fra Mexico, og insektene som gjør jobben der, finnes ikke her på Madagaskar. Prosessen med tørking og gjæring i etterkant, til vaniljen er klar for salg, tar opp til seks måneder. Vi går og går. Sklir ned bratte skråninger og henger i greiner. Ingen kan forklare hvor langt det er til plantasjen, men etter et par timer åpenbarer det seg en nydelig, grønn orkidédrøm i en Inter IKEA Systems B.V Brente flater og hogd skog. Hele 90 prosent av skogen på Madagaskar har forsvunnet. Foto: Chris Maluszynski. det UENDELIGE arbeidet Vi har bestemt oss for å bidra til å skape en bedre verden der vi tar mer hensyn til miljøet, jordens ressurser og hverandre. Vi vet at vi noen ganger kan være en del av problemet. Derfor arbeider vi hardt for å bli en del av løsningen. Vi veier fordeler og ulemper opp mot hverandre, analyserer tingene og gjør endringer der det er nødvendig. Alle disse grepene, innen en lang rekke områder, blir til noe stort og merkbart. Arbeidet har allerede begynt, og det er uendelig. Følg utviklingen vår på skiltene i varehuset, og på bratt skråning. Rabearison pirker på en blomst for å vise hvordan pollineringen gjøres. Klokken er tre. Vi begynner på hjemveien. Når vi nærmer oss landsbyen, brenner det i skråningen. Ny mark skal ryddes til fordel FORBEDRING # 4 Biter av bjørk, som ellers kunne blitt avfall, får nytt liv i IKEA PS KARLJOHAN bord i massivt tre. Å bruke materiale som ellers kunne blitt kastet hjelper til med å spare store mengder trær årlig. Fakta Madagaskar, som er et av verdens rikeste land når det gjelder naturmangfold, er samtidig et av verdens fattigste. I følge FNs utviklingsindeks er øya på nivå med land som Sudan og Bangladesh, men ingen sulter her. Det er også det landet i verden som konsumerer mest ris per person. Men den høye risproduksjonen tærer på naturen. Det hogges og FORBEDRING # 68 Et trebord med solid utseende som veier mye mindre og derfor krever mindre drivstoff for å fraktes. IKEA PS BRUSE kaffebord, med ekte trefiner over en bokskonstruksjon som holder vekten nede, forhindrer formendring og sparer mange trær. for mer risdyrking. Den lille gutten med den røde T-skjorten må nok belage seg på å spise ris til alle måltider en god stund til fremover. I hvert fall til vaniljeprisene stiger, hvis de noen gang gjør det. For kunstig vanilje har tatt over markedet og er fremdeles mye billigere enn originalen. Men den lille gutten har allikevel en av verdens viktigste jobber foran seg: å redde skogen, nærmiljøet - og å bevare Madagaskars naturmangfold. n brennes for å skape nye rismarker. Svedjebruk gjør arealet uegnet til landbruk etter få år. Dessuten blir ellers dyrkbar jord skylt bort på grunn av erosjon. I dag er nesten 90 prosent av den opprinnelige skogen på Madagaskar borte. Det truer blant annet naturmangfoldet på øya, der hele 80 prosent av alt plante- og dyreliv er endemisk, det vil si at det kun finnes her. Se hele Den uendelige listen på 28

16 4 Tekst & foto: Tom Schandy e-post: VERDENS NATUR indd :55:25 VERDENS NATUR indd :21:25 5 Klimaendringer Klimaendringer Leserne liker Verdens Natur Før jul gjennomførte WWF en undersøkelse blant leserne av Verdens Natur, og svarene som kom var svært positive: Over halvparten av leserne gir bladet en score på 8 av 10 eller høyere på spørsmål om hvor fornøyd de er med publikasjonen. Tekst: Andreas B. Schei, VERDENS NATUR - NR Polhavets mastodonter, hvalrossene, hviler på isflak, men snart må de svømme lange veier for å finne hvileplass på land. UTGIS AV WWF-NORGE NR 3/ ÅRGANG Hett Arktis - dramatisk for kloden Mens politikerne sitter i København og diskuterer klimaendringer, skjer det dramatiske endringer i Arktis. Den ferske WWF-rapporten «Arctic Climate Feedbacks: Global Implications» burde få politikerne til straks å heve ambisjonsnivået. Oppvarmingen på nordkalotten har nemlig store ringvirkninger for resten av verden. rktis. Villmark av ypperste klasse. Dramatisk natur og spektakulære innvånere. Se for deg tykk havis og vandrende isbjørn. Eller tunge mastodonter av hvalrosser med ishakker i kjeften liggende på is aket etter dager med musling ske. Eller millioner av fjærkledde vesener i skytteltra- kk mellom havets delikatesser og sultne unger i kolonien oppe i fuglefjellet. Hele tiden med jordas mest fantastiske kulisser rundt seg mektige fjell, voldsomme brefall og et vær som virkelig kan skremme. Dette er desidert et av jordas villeste steder. Likevel er det nettopp Arktis som ofte står øverst på agendaen når menneskets oppvarming av atmosfæren diskuteres - som nå på FNs klimatoppmøte i København. Det er nesten paradoksalt, men disse kalde, øde områdene blir fortere varmet opp enn resten av verden. Økningen i lufttemperaturen i nord har vært dobbelt så stor som den globale gjennomsnittsøkningen de siste tiårene, men effektene begrenser seg ikke til isbjørn og alkekonge. Ringvirkningene er større enn som så, og i den ferske WWF-rapporten får man et skremmende bilde av hva som er i ferd med å skje. Trenden kan bidra til en betydelig akselerasjon av den globale oppvarmingen, og i Arktis risikerer vi å nå et vippepunkt, det vil si at temperaturen blir så høy at det straks startes prosesser som mangedobler klimaeffekten. Minkende sjøis havstrømmer og værmønstre. Den Allerede i ere år har vi hørt om globale oppvarmingen fortsetter den minkende sjøisen i Arktis. med Arktis som en slags motor. Nesten 40 prosent av havisen som Den enorme innlandsisen på fantes i 1970, var borte i Grønland, verdens største isdekke Sommeren 2008 var faktisk både etter Antarktis, minsker også. Nedsmeltingen foregår raskere enn hva Nordøstpassasjen og Nordvestpassasjen seilbare for også andre forskerne tidligere har regnet ut fartøyer enn store isbrytere. Bare med sine modeller. Det viser seg mellom 2004 og 2008 har erårsisen i Arktis (den som ikke smel- tidligere, og målinger viser at smel- at isen yter raskere mot havet enn ter om sommeren) blitt redusert tingen på over aten av denne enorme iskappen var 60 prosent større med 42 prosent eller 1,5 millioner kvadratkilometer. I løpet av et tiår i 2007 enn i Dammer med eller to kan faktisk hele Polhavet smeltevann oppe på breen fører til være isfritt om sommeren. at hele prosessen akselerer. Mindre is betyr at havet absorberer mer varme fra solen enn tidlilandsisen hele 280 gigatonn, det vil I 2008 var tapet av is fra Grøngere. Dermed reduseres polarisens si ufattelige 280 milliarder tonn. rolle som nedkjøler av både hav og Et gigatonn er den mengden luft, noe som kan bety endringer i vann som årlig forbrukes av byen globale geofysiske prosesser som Los Angeles og dens åtte mil- VERDENS NATUR indd :43:07 VERDENS NATUR indd :43:02 A Utgis av WWF-Norge Nr 1/ ÅrgaN g VERDENS NATUR - NR Grete Sponga er regionrepresentant for Midt-Norge. Hun deltok også i oljerydding etter Server-ulykken ved Fedje i Foto: A. Sletten. WWF-Norge og GrønnKraft har inngått samarbeide GrønnKraft har miljøvern som hovedfokus. Kloden endres, dyr og mennesker lider under endringene og mennesker står beviselig bak mye av dette. GrønnKraft vil gjerne bidra til miljøvern og støtter WWF-Norges arbeid. Det kom inn hele 1309 svar på undersøkelsen, derfor tror vi den gir et godt bilde av hvordan leserne oppfatter bladet vårt, sier redaktør Tor Traasdahl. I snitt gir leserne bladet 7,33 av 10 poeng. Det viser seg også at for to av tre lesere er Verdens Natur en hovedkilde til informasjon om WWF. Men selv om de fleste er fornøyd med den informasjonen de får, er det mange som ønsker seg mer stoff om enkelte temaer, blant annet dyreliv, WWFs naturvernresultater i felt og miljøvennlig livsstil. Vi ser også at mange ønsker seg litt flere typer stoff, som intervjuer og temanummer. Dette skal vi ta med oss når vi nå skal videreutvikle Verdens Natur, sier Traasdahl. n «Det er alltid noe spennende som jeg ikke ellers ville lest om. Det gir meg interessant og spennende kunnskap. Det er koselig å lese det, og jeg blir alltid glad når jeg kommer hjem og ser det ligger i posten.» sier én av respondentene. Hett Arktis - dramatisk for kloden Klimaendringer rammer laks og villrein Russisk klimarevolusjon i Hokksund Ansikt til ansikt med jaguaren UTGIS AV WWF-NORGE NR 4/ ÅRGANG Klart for klimatoppmøte VERDENS NATUR indd :03:36 Søylene angir antall av totalen på 1309 respondenter. Da verden slukket lyset Kinas energi Fra kull til vind og sol Kritisk for ulven Oljefritt Lofoten og Vesterålen! Da Jomfruland mistet uskylden Den nye vassdragskampen Den stille invasjonen Crex crex Stemmen som forsvant UTGIS AV WWF-NORGE NR 2/ ÅRGANG Slukk lyset én time 28. mars kl ! Noen fakta fra leserundersøkelsen: n 2/3 er kvinner n 1/3 er mellom 20 og 29 år n Nesten 100 prosent vil ha naturreportasjer og fotografier n Under 40 prosent vil ha underholdningsstoff n Nesten 90 prosent sier de lærer noe nytt av Verdens Natur n Nesten halvparten sier WWFs arbeid for dyr er viktigste årsak til støtte. Arbeidet for viktige naturområder og klimaarbeidet følger deretter. PS. Alle som deltok i undersøkelsen, var med i trekningen av en grønn ipod Nano. Vi gratulerer vinneren, Frank Aage Fjellbekk fra Oslo! WWF-Norges landsmøte 2010 Vil du engasjere deg mer i WWF-Norges arbeid? WWF er en global organisasjon med et felles mål om å redusere menneskenes økologiske fotavtrykk og å bremse tapet av biologisk mangfold. Over hele verden jobber vi gjennom påvirkning av politikere og andre beslutningstakere, driver feltprosjekter og bygger opinion for å for å løse jordens store miljøutfordringer. WWF-Norge bidrar til dette gjennom naturvern og politisk påvirkning i Norge, samt en betydelig direkte innsats i WWFs internasjonale arbeid. WWF er i dag verdens største og mest innflytelsesrike naturvernorganisasjon. Samtidig er WWF-Norge en uavhengig stiftelse - med egne styringsorganer og strategi for arbeidet her i landet. Medlemmene spiller en viktig rolle; de gir WWF troverdighet og inntekter, gir innspill til vårt arbeid og bidrar som frivillige, ambassadører og/eller som representanter i styre og stell. Til landsmøtet 28. september 2010 skal det velges seks regionrepresentanter av og blant medlemmene. Alle betalende medlemmer kan stille som kandidater og stemme i valget, som foregår på våre nettsider. Slik kan du bidra til WWF-Norges strategi: Stille som kandidat til landsmøtet. Å være representant på landsmøtet er lærerikt og inspirerende, og gir deg mulighet til å bli kjent med WWF-Norge fra innsiden. Foreslå andre som kandidater til landsmøtet Gi innspill til strategien, enten via regionrepresentant eller direkte til WWF-Norge. Det er mange måter å være miljøbevisst på. GrønnKraft har som visjon å være en del av løsningen sammen med WWF-Norge. GrønnKraft selger ikke dyr strøm for å få til dette, og gir 25 prosent av fortjenesten på strømsalg til miljøvern. Både privatpersoner og bedrifter som ønsker å ha en grønn profil, kan kjøpe strøm med opprinnelsesgaranti for å gjøre et bevisst valg av energikilde og for å oppmuntre kraftleverandøren til å produsere energi fra fornybare kilder. Les mer og bytt energileverandør; Flott julegave fra BN Bank. WWF-Norge takker BN Bank for det flotte bidraget på over kroner som vi mottok i desember. Snakk om å få besøk av Nissen! BN Bank er en norsk bank med 110 ansatte fordelt på kontorene i Trondheim og Oslo. Banken er en enkel, lønnsom og forutsigbar aktør i markedene for sparepenger og boliglån. I bedriftsmarkedet oppfattes BN Bank som spesialist på finansiering av Næringseiendom. Banken har flere ganger blitt kåret til Norgesmester i sparekonto av Dine Penger, senest i 2007 og BN Bank er opptatt av miljøarbeid i utvidet forstand og har gleden av å samarbeide med flere norske organisasjoner med ulikt fokus på de langsiktige klimautfordringene. Banken er sertifisert som Miljøfyrtårn og arbeider målrettet for å være en miljøvennlig bank. n Du kan være med å samle inn penger til WWFs mange utfordrende prosjekter. Engasjer alle venner og kjente om å bli med DEG og støtte noe som DU brenner for! Les mer på WWF-Norges landsmøte Dagens regionrepresentanter Engasjer deg i valg og strategi på: wwf.no/landsmote Velger bl.a. styre og vedtar WWFs hovedstrategi. Landsmøtet har 18 representanter, av dem er seks direkte valgt av og blant medlemmene, og syv velges av landsmøtet etter innstilling av Styret, mens det er tre ansatterepresentanter og to fra andre organisasjoner. Landsmøte 2010 holdes tirsdag 28. september i Oslo. Østlandet: Helge Hveem og Annar Holm Sørlandet: Egil Hansen Vestlandet: Stein Johan Warland Midt-Norge: Grete Sponga Nord-Norge: Asbjørg Fyhn Ønsker du å komme i kontakt med «din» representant, se wwf.no/landsmote for informasjon. Her kan du følge, kommentere og delta i både valg og strategiutforming hele veien frem mot landsmøtet i september. Frist for å stille til valg er 16. mai, mens selve valget holdes i juni. Da er også styrets forslag til strategi klart. Du kan holde deg oppdatert om valg og strategi gjennom WWFs elektroniske nyhetsbrev. Får du ikke nyhetsbrev i dag? Du finner påmelding på wwf.no/landsmote

17 B-BLAD Retur WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo Du finner alltid oppdaterte nyheter om natur og miljø på wwf.no Earth Hour t-skjorte Bestill en Earth Hour t-skjorte i vår nettbutikk pandashop! Behagelig t-skjorte i 100 % økologisk bomull med moderne passform. T-skjorten er designet av Green Square og koster 299 kroner. 299 kroner 1 2 Tre Earth Hour-konkurranser Tar du det beste Earth Hour-bildet? Mennesker, bygninger og byer var innsendernes favorittmotiver under Earth Hour i fjor. Hva blir det i år? Vi kårer beste Earth Hour-arrangement Konkurransen er åpen for lokale lag og foreninger, og for grupper av enkeltpersoner. Arrangementet må være åpent for publikum og foregå på selve Earth Hour-dagen, 27. mars. 3 Beste Earth Hour bilde 2009 Se premier og konkurranseregler på earthhour.no Hvem blir årets beste Earth Hour-bedrift? Hvilken bedrift bruker Earth Hour på den mest kreative måten i 2010? Vi kårer bedriften med det beste Earth Hour-engasjementet for ansatte, kunder, kolleger og samarbeidspartnere - og som hjelper kampanjen med å spre budskapet til allmennheten og viser bedriftens engasjement for klimaet.

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009

Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Foto: Claus Christensen/WWF; Sønderborg Kommune Vennlig hilsen WWF-Norge Kjære kirke, For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no 28. mars 2009 klokken 20.30 21.30 www.earthhour.no EARTH HOUR For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag 28. mars 2009 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over hele verden lyset i én

Detaljer

Til skolene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009

Til skolene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Til skolene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Foto: Claus Christensen/WWF; Sønderborg Kommune Vennlig hilsen WWF-Norge 1 Kjære skole, For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag

Detaljer

Til organisasjoner: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009. WWF-Thailand: Wat Arun-templet i Bangkok før og under Earth Hour 2008.

Til organisasjoner: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009. WWF-Thailand: Wat Arun-templet i Bangkok før og under Earth Hour 2008. Til organisasjoner: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 WWF-Thailand: Wat Arun-templet i Bangkok før og under Earth Hour 2008. 1 Kjære organisasjon, For første gang blir Earth Hour gjennomført

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet?

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Reiseklinikkens naturvernfond Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Gå til www.wwf.no www.regnskog.no www.reiseklinikken.no WWF / Regnskogfondet 2007. Alle bilder WWF-Canon og Regnskogfondet

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Til kommunene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009

Til kommunene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Til kommunene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Foto: Claus Christensen/WWF; Sønderborg Kommune Vennlig hilsen WWF-Norge Kjære kommune, For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Earth Hour en suksesshistorie

Earth Hour en suksesshistorie 8.30 Saturday 27. March 2010 Earth Hour en suksesshistorie WWFs Earth Hour-team Desember 2009 Earth Hour 2009 - en kjempedugnad WWF står bak Earth Hour og er initiativtaker Hovedsamarbeidspartner - IKEA

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

Så langt har disse byene sagt ja: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand og Oslo. I tillegg melder stadig

Så langt har disse byene sagt ja: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand og Oslo. I tillegg melder stadig Page L of2 -- ij Fauske kommune - Fra: "Earth Hour" -:earthhour(qwwf.no~ Til: "Earth Hour" -:earthhour(qwwf.no~ ot( I Saksbüh. Dato: 30/01/2009 13:21 Tema: (Tema mangler) KJasscring '+/i - Oci Kj ære kommune,

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15

Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15 Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15 Gardasjøen er den største innsjøen i Italia, og et yndet feriested for italienere og turister fra europa og resten av verden. Gardasjøen ligger i

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Fra skytefelt til nasjonalpark! -

Fra skytefelt til nasjonalpark! - Fra skytefelt til nasjonalpark! - allianse mellom naturvernere og samer gjorde det mulig Biomangfold-konvensjonen urfolk forplikter oss til å ta vare på Derfor har Naturvernforbundet akseptert og foreslått

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

En bedre framtid for Norge

En bedre framtid for Norge En bedre framtid for Norge FOREDRAG I BEKKELAGET ROTARYKLUBB TIRSDAG 23.09.08 KL. 19:00. Rasmus Hansson WWF 23. September 2008 Hva må bli bedre i Norge? Veiene er elendige! Rusmisbrukerne får ingenting!..

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

3) Hvordan kan jeg delta? Og, hva forplikter jeg meg til ved å melde meg på Earth Hour 2009?

3) Hvordan kan jeg delta? Og, hva forplikter jeg meg til ved å melde meg på Earth Hour 2009? 1) Hva er Earth Hour? Klimaendringene er en trussel mot mennesker og miljø over hele kloden. Earth Hour handler om å gi en global utfordring et globalt svar. Ved å slå av lyset i kun en time, blir du med

Detaljer

WWFs frivillige oljevern

WWFs frivillige oljevern Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi!

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Grønt Flagg informasjon Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Innhold Kort om FEE Status Eco-Schools/Grønt Flagg YRE: Miljøjournalist Klimaendring: La oss spare energi! Linking: Finn en partner

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

VANDRETUR CINQUE TERRE

VANDRETUR CINQUE TERRE VANDRETUR CINQUE TERRE Bli med langs klippene ved Middelhavet, forbi maleriske landsbyer, gjennom olivenlunder og vinranker. Liguria byr uten tvil på en av Europas vakreste kyststrekninger, ikke minst

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Undervisningsmateriell for barneskolen

Undervisningsmateriell for barneskolen Undervisningsmateriell for barneskolen 1 Earth Hour klimaundervisning Verden slukker lyset for klimaet, slukker du? Lørdag 27. mars 2010 ønsker vi at en milliard mennesker over hele jordkloden skal slukke

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

SE OPP FOR DISSE BOKSENE SUPERHELTENE KÅRE-KARTONG, RESIRKULINE, LYN-LARS OG SUPERLÆRER BOR PÅ PLANETEN RESIRKULUS TELLUS. PLANETEN ER KJENT FOR SIN VAKRE OG GRØNNE NATUR, MEN NÅ ER GALAKSEN TRUET AV FORURENSNING! HJELP SUPERHELTENE

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

UNDERVISNINGSMATERIALE 8-10 klasse

UNDERVISNINGSMATERIALE 8-10 klasse UNDERVISNINGSMATERIALE 8-10 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og pedagogiske grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus på Earth Hour og klimaforhandlingene

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer