anke irik d Utgave september oktober 2009 smis@smis.no Millionsjau skal spare inn der vi kan Forferdelig trist ingen fare

Transkript

1 tudentmediene i tavanger avis radio nett tv foto eirik dankel Utgave september oktober 2009 smis@smis.no Millionsjau Les mer på side 3, 4 og 5. Ramvi: kal spare inn der vi kan mith-olbakken: Forferdelig trist Mikkelsen: Ingen fare Nicolaysen: Bør starte med oppsigelser Drømmehelg for Ui Volley: 20 tudenrevy inntar Humorfestivalen: 26 og 27 Folken-frykt for ny lov: 28

2 2 nyheter mi ansvarlig redaktør Geir Roen øndeland nyhetsredaktør Øyvind Askeland kulturredaktør Arshad Mubarak Ali nettredaktør Eirik Dankel Derfor skal du sette bilen hjemme Hvorfor er det så forbannet vanskelig å finne parkeringsplass på campus for tiden? Kommer du kjørende senere enn halv ni risikerer du å bruke første forelesning bare på å lete etter en plass å sette bilen. Kommer du kjørende noe særlig før blir du sittende i gud vet hvor mange timer i påvente av at forelesningen skal begynne. Du kan ta en råsjans og parkere på en av de risikable stedene, men blir månedens studielån fort redusert med 500 kroner. Det er cirka fem liter utepils det, alt etter hvor du drikker. Er det virkelig slik at Universitet i tavanger (Ui) ikke tar høyde for at vi som studenter vil kjøre til forelesningen? Det er jo bare så vidt i overkant av studenter på Ui. Likevel beregner universitetet parkering til hver tiende student. Det vil si at det er plass til rundt regnet 800 biler på campus, og det ser ut til at det er flere enn det som tar bilen til Ullandhaug. 800 biler, en fører per bil = 800 studenter. Hvor mange kjører flere i en bil? Med litt vågal tipping kjører halvparten av disse to og to sammen. Det blir 400 passasjerer ekstra. Altså ankommer studenter Ui i bil. Er virkelig dette nødvendig? De fleste studentene bor så nære universitetet at det er litt luksus ikke å gå eller sykle (vi har råd til sykkel). Og om været ikke frister, eller vi ikke gidder å bruke den halvtimen det tar å trø opp til Ullandhaug, kan vi faktisk ta buss. å la oss lage noen tall på dette: Kjøre bil tidlig Kjøre til campus: 10 min. Finne parkering: 2 min. Vente på at forelesningen skal begynne: 30 min. Til sammen: 42 min. Du kommer tidsnok, men må vente på forelesningen. kommentar Et opplegg godt som gull Universitetet i tavanger (Ui) sitt eget eliteserielag i volleyball, Ui Volley, beviste i serieåpningen at det som kunne tolkes som freidig og frekk prat om gull i debutsesongen, faktisk var helt på sin plass. Første motstander var regjerende serie- og cupmester Koll, som har vært en maktfaktor de siste 15 årene i norsk kvinnevolleyball. De har oppnådd en like sterk posisjon som det Rosenborg har hatt i fotballen. Det er denne tronen vil Ui Volley nå innta. Da de nå går hen og vinner to kamper 3-0 mot Koll og Oslo Volley, kunne de ikke sendt ut et tydeligere signal om at så er i ferd med å skje. Og det er ikke bare en ledig volleyballtrone som er blant motivasjonsfaktorene. Mens tavanger Oilers gang på gang svikter like brutalt som ambisjonene har vært store, forblir Viking en parantes i norsk toppfotball. Håndballentusiasmen har glimret med sitt fravær, og Viking Håndball må finne seg i å stampe en sesong eller to i 1.divisjon, før det er verdt å snakke om en ny storhetsperiode for stavangerhåndballen. Dermed vil også det bebudede serie- og cupgullet til Ui Volley bety at tavangers stolthet innen lagidrett neste vår har adresse Ullandhaug i både fargene og navnet til Ui. uksess for Ui Volley vil gi verdifull og gratis markedsføring for et universitet som først får de virkelig store medieoppslagene når noe kritikkverdig er å melde. Dobbeltriumfen i serieåpningen er det første steget av mange mot norges- og europatoppen. lik kan volleyballsatsingen på mange måter bli en velsignelse for et hardt prøvet universitet. Tore Alekandersens lag har nemlig inntatt campus som et friskt pust i et turbulent 2009 for Ui, mobbesaken, Cense-saken og nå millionunderskuddet, inkludert. Kjøre bil sent Kjøre til campus: 10 min. Finne parkering: 20 min (kanskje mer). Til sammen: 30 min. Du risikerer å bruke så lang tid at du kommer for sent. I tillegg trues du med parkeringsbøter. ykle eller gå ykle eller gå: Maks 30 min (du gidder ikke hvis det tar lengre tid). Finne parkering: 0 min. ykkelen kan du jo sette nesten hvor som helst. Til sammen: 30 min. Du kommer tidsnok, du får en frisk start på dagen, og du holder formen. Ta buss Gå til holdeplass: 5 min. Vente på buss: 5 min. Bussturen: 15 min. Finne parkering: 0 min. Til sammen: 25 min. Du kommer tidsnok (dersom du rekker bussen), og du er miljøvennlig. Jeg vet at mange studenter ikke har noe annet valg enn å kjøre bil dersom de skal komme seg til universitetet. Det er ikke så lett å bo så langt uti gokk at du allerede bruker en brøkdel av dagen bare på å reise til og fra campus. Men for oss andre kan det jo være verdt å tenke på kanskje å ta beina, pedalene eller bussen fatt litt oftere. Det skal i alle fall jeg gjøre. tekst Kristoffer Møllevik, kmo@smis.no foto Magnus H. Wathne «Volleyballsatsingen kan på mange måter bli en velsignelse for et hardt prøvet universitet.» Med en snittalder på 21 år vil laget, som har åtte Ui-studenter på laget, tiltrekke seg stadig mer oppmerksomhet fra en gulltørste sportsredaksjoner i lokalpressen. amtidig tvinges medieomtale fram også utenfor byens grenser når Ui Volley reiser Norge rundt og viser hvorfor treningstimer i uka faktisk kan skape et gull-lag med noe å melde utover Norges grenser. Og da kan det bli virkelig gøy. Men medieomtale er ikke nok. ponsorkroner og medieoppslag er lite verdt på lang sikt dersom studentene gir blaffen. For Ui Volley skal være identitetsbygger på Ullandhaug og et lag av og for studenter. Da holder det ikke med heiarop utelukkende fra slekt og venner. Dette er en utfordring som fort kan vise seg å bli tøffere enn det den nyetablerte klubben ønsker å innse. For Ui-studentene er ikke viden kjent for sitt sprudlende engasjement. Da er det love å håpe at Tore Aleksandersen & co sitt engasjement smitter over. Bystyret i tavanger kommune har bedt om en ny behandling av saken om riksanlegg for volleyball, som både Ui og Ui Volley ønsker skal etableres på Ullandhaug. Og med litt flaks blir deres ønsker tatt til følge og gir Ui en storstue god som gull det Ui Volley allerede virker å være. LEDER radioredaktør Kristoffer Møllevik grafisk utforming Martin Arneberg Roy Kenneth ydnes Jacobsen deskjournalist Trine Højmark journalister Petter Egge, Maria Gilje Torheim, Eirik Dankel, Kristoffer Bakkejord, Endre tangeby, Pål Karstensen, Anita Haugland, Oscar Haus, Hanne Høyland, Kjetil Kopren Ullebø, Lars André Dahl, Yri Helene Ljosdal, Karl Gunnar chmiedberger Karlsen, Espen igfried Kyvig, Eivor Jerpåsen, Hilde Lorentsen, Elise Manin, Geir øndeland, Øyvind Askeland, Arshad M. Ali fotografer Eirik Dankel, Magnus H. Wathne, Kristoffer Bakkejord, Roy Kenneth ydnes Jacobsen, Kristoffer Møllevik, Lars Kristian Aalgaard, Mohammed F. Basefer, Oscar Haus administrativ leder Mauricio Diaz trykk Aftenblad Trykk opplag kontaktinformasjon tudentmediene i tavanger 4036 TAVANGER Telefon: Tipstelefon: E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: designmal av YDNE JACOBEN medieproduksjon tudentmediene i tavanger PFU (mi) er et klageorgan arbeider oppnevnt regler av Norsk for Presseforbund. god press- etter Vær Varsom-plakatens eskikk. Den som mener seg Organet rammet som har av medlemmer urettmessig avisomtale, oppfordres fra til presseorganisasjonene å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige og Utvalg fra allmennheten, (PFU) er et behandler klager mot pressen klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, i presseetiske spørsmål som behandler klager mot (trykt pressen presse, radio, i presseetiske fjernsyn spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. og nettpublikasjoner). 17, PB 46 entrum, 0101 Oslo. Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 entrum 0101 Oslo Avisen utgis med støtte fra tudentsamskipnaden Telefon: Fax: i tavanger (i) E-post: pfu@presse.no

3 UI-UNDERKUDD nyheter 3 Forferdelig trist IK må kutte tre millioner Masteropptak utsatt Institutt for kultur og språkvitenskap (IK) har såpass store pengeproblemer at opptak av mastergradsstudenter settes på vent, mens flere stillinger forblir ubesatte. «Instituttet er nå i en svært vanskelig situasjon.» Marie mith-olbakken instituttleder ved iks IK må kutte kostnadene med hele åtte prosent for å snu den nedadgående økonomiske trenden som truer instituttet. I et notat til det ekstraordinære instituttrådet som ble holdt 25. september, kommer det fram at en arbeidsgruppe fra IK har blitt satt ned for å finne tiltak mot den prekære situasjonen. Instituttleder ved IK, Marie mith-olbakken, har ledet arbeidet i denne gruppen. Instituttet er pålagt av fakultetet å kutte kostnadene med åtte prosent. Det tilsvarer tre millioner kroner. Instituttet er nå i en svært vanskelig situasjon, sier hun til mi. Master ryker IK lider av at mange studenter av dets studenter styrker til eksamen eller ikke møter opp. Instituttet taper penger på studenter som ikke består eksamen, og siden problemet nå er stort, må instituttet kutte åtte prosent av kostnadene, eller tre millioner kroner. mith-olbakken sier at studentene forhåpentligvis vil merke lite til kuttene. Det er flere stillinger som må stå ubesatt, noe som selvsagt svekker vårt studietilbud. Vi har derfor måttet gjøre noen vanskelige prioriteringer. Vi må styrke gjennomstrømmingen på bachelor og har som en midlertidig løsning bestemt at vi går inn for nullopptak på mastergradene våre neste år, sier mith-olbakken. tore konsekvenser Vemund vendsen er studentrepresentant i instituttrådet ved IK. Han sier at nullopptaket vil få store konsekvenser for enkelte studenter, men er enig at det er nødvendig. Han understreker likevel at det kun må være snakk om ett år uten opptak. Dersom fakultetsledelsen eller universitetsledelsen ser på dette som en mulighet til å kutte masterstudiene ved IK helt, er jeg redd det ikke vil være mye igjen av instituttet til slutt, sier vendsen til mi. Hvileskjær vendsen synes det er leit at det nå ser ut som om instituttet tar ett års hvileskjær i masterstudiene, men han ser ikke noe annet alternativ dersom IK skal spare inn penger. Jeg har problemer med å se andre innsparingsmuligheter. Det er nødvendig med nullopptak for å verne om bachelorgraden, og det er tross alt den som er hele rekrutteringsgrunnlaget til instituttet, forklarer han. vendsen tror det blir en stor utfordring for mange forelesere som får større belastning når de ledige stillingene ikke vil bli besatt. Men er det ikke penger, så er det ikke penger, konkluderer han. TRIT: Instituttleder ved IK, Marie mith-olbakken, synes det er vondt at instituttet må kutte kostnader. Tar grep IK vil nå gjøre endringer i organiseringen for å få bukt med kostnadene. Målet er å redusere utgiftene uten å si opp ansatte. I tillegg til å innføre nullopptak for masterstudiene, vil ledige stillinger i flere forskjellige studieprogram forbli ubesatt i et forsøk fra instituttrådet på å begrense kostnadene. Arbeidsgruppen foreslår dette til tross for at fagmiljøene ved IK har uttrykt stor skepsis til forslagene. mith- olbakken er imponert over hvordan de ansatte har møtt denne vanskelige situasjonen. elv om de fleste av medarbeiderne på instituttet synes det er leit at vi må stramme inn, er de ansatte hos oss kreative og villige til å finne gode løsninger, sier hun. mith-olbakken understreker at forslagene fra arbeidsgruppen ikke vil bli gjennomført før dekan Tor Hauken ved Det humanistiske fakultet har godkjent disse. tekst Øyvind Askeland, nyheter@smis.no foto Kristoffer Møllevik

4 4 nyheter UI-UNDERKUDD TRITE TAL: Universitetsdirektør Per Ramvi og styreleiar i Ui-styret, rektor Aslaug Mikkelsen, under orienteringa av rekneskapet. Ui sit i ei økonomisk Ui-styret fryktar at det raude talet kan halde fram med å auke om ikkje alle ledd ved Ui tek i eit tak for å redda situasjonen. «Ui har eit alt for høgt aktivitetsnivå, der lønnskostnadane til alle dei tilsette et opp løyvingane frå Kunnskapsdepartementet.» Per Ramvi universitetsdirektør ved uis I juni fekk universitetsstyret fyrste meldinga om eit mogleg meirforbruk på totalt 15 millionar kroner for På Universitetet i tavanger (Ui) sitt styremøte 17. september, kom nye opplysningar på bordet. Av dei totale inntektene opplever Ui ei auke på 14 prosent, der lønskostnadane får mykje av skulda med sine 63,6 prosent. Ei auke på meir enn 3 prosent sidan i fjor då talet låg på 265 millionar. For 2. tertial i 2009, har talet for lønnskostnadar stege til om lag 397 millionar kroner. Ui har eit alt for høgt aktivitetsnivå, der lønnskostnadane til dei tilsette et opp løyvingane frå Kunnskapsdepartementet, seier Per Ramvi, universitetsdirektør ved Ui om underskotet. høge lønnskostnader I februar i år skreiv mi om administrasjonen sine høge lønningar. At Ui-leiinga tener over kroner meir enn leiinga ved Universitet i Agder (UiA), meiner Ramvi ikkje er grunnen til dei høge lønnskostnadane. Det er ikkje høge lønningar i leiinga, men at vi har tilsett for mange og får såleis ei auke i dei totale lønnskostnadane, forklarar han. Ramvi meiner å sitje på løysninga for å få orden på økonomien. Nett no er det to ting som skal gjerast for å få ned aktivitetsnivået. Vi skal spare inn der vi kan, medan vi satsar på det nye programmet, «Balansert omstilling for utvikling», seier Ramvi. Akkurat kor det skal sparast inn, kan universitetsdirektøren ikkje uttale seg om. Dette er eit treårig program der vi skal leite etter tilbod det er mogleg å kutte i, men det skal ikkje gå ut over Ui sine studentar, seier Ramvi om det nye programmet han meiner kan gi økonomisk balanse samt eit betra forhold mellom faste kostnader, løn og frie driftsmidlar. Det vert ikkje eit brått skifte, legg han til. Dokumentet som er utsendt til fakulteta frå universitetsdirektøren, har frist til 1. oktober, for at alle einingar skal kome med framlegg til kor det kan kuttast. alle må spare På mitt fakultet, det humanistiske fakultet (HF), må einingar spare åtte prosent kvar, og det kan vel vere noko liknande på det teknisknaturvitenskapelige fakultet (TekNat), og kanskje noko mindre på det samfunnsvitenskapelige fakultetet (V), seier Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, tilsettrepresentant i Ui-styret. Han seier han i fleire år har påpeikt at gjennomstrøyminga av studentar på lågare grads nivå burde vore retta opp. Den er så dårleg mest overalt at det har gjeve store fall i løyvingane som er baserte på produksjon, seier han. Nicolaysen meiner også at den «elleville» etableringa av senter har medført store unødige utgifter, at ein har utarma den grunnleggjande undervisninga og etablert for mange nye mastergradar utan kalkylar av behov og kapasitet. Vi har for mange tilsette i høve til kva vi har løyve for, og det likar nok ikkje Kunnskapsdepartementet særleg godt, seier styrerepresentanten, som likevel tykkjer omstillingsplanen i hovudsak er eit godt, grundig og nyttig dokument. Men spørsmålet er om vi ikkje burde ta dei brutale kutta no. Di lengre vi ventar, di verre blir det. Ein burde heller starte med oppseiingar no, en seigpining av miljø slik at undervisninga blir endå meir strekt og forskinga umogleggjord, seiar han. mørk framtid Nicolaysen trur det er viktig å sjå kynisk og nøkternt på situasjonen, og meiner det kan kome positive følgjer ut av dei diskusjonane Ui må gjennomføre ved alle institutt og fakultet. Det kan verte forferdeleg alvorleg i 2011 om ein ikkje gjer noko drastisk no. Ui sit i ei økonomisk klemme, seier Nicolaysen, som meiner at situasjonen berre vert verre om ein ventar med å gå meir brutalt til verks. Han peikar på at den einaste drastiske løysinga er å ty til oppseiingar

5 UI-UNDERKUDD nyheter 5 INGEN FARE: Rektor Aslaug Mikkelsen ynskjer å roe studentar som måtte vere urolige for Ui-økonomien. «Di lengre vi ventar, di verre blir det. Ein burde heller starte med oppseiingar no.» Bjørn Kvalsvik Nicolaysen tilsettrepresentant i uis-styret Ingen fare, studentar klemme underskot i din mening på smis.no i den overflødige arbeidstokken, få vekk overtid alle stader og kutte ut midlar til unødvendige brosjyrar, dyre avtalar og liknande. Om ikkje alt som kan gjerast, vert gjort snarast, vil underskotet auka, og vi får jamt dårlegare løyvingar. Det er ikkje lenger slik at ein set ein raud strek over alt når eit nytt år kjem, i staden vil eit minustal på til dømes 8 millionar, fort kunne bli 12 millionar året etter, legg han til. ueinige om underskot Dei vitskapelege sin tilsett i styret er ikkje einig med Ramvi sitt minustal på 15 millionar. Vi har sjølvsagt store verdiar og mange prosjektmidlar og anna som kan førast til inntekt, så sluttsummen ikkje ser så galen ut. Problemet er berre at mangt av dette kan ikkje røyvast. Det er som å be folk selje kjøkkenet sitt om dei har lite pengar, vi brukar dei i dagleg drift, desse midlane i alle høve, understrekar Nicolaysen. lik det ligg ann no, opplyser fakulteta at dei må spare inn til saman kring 20 millionar. Det nyttar ikkje lenger å stikke hovudet i sanden og vone at stormen går over. Men med god kollegialitet og innsatsvilje kan dette gå bra, seiar tilsettrepresentanten. Ui ligg ann med eit rekna meirforbruk på totalt 15 millionar kroner for tyret har godkjent programmet «Balansert omstilling for utvikling», som skal få Ui i ein økonomisk balanse. Ingen grunn til bekymring, meiner Ui si rektor og styreleiar. Rektor og styreleiar i Ui-styret, Aslaug Mikkelsen er ikkje urolig for Ui si framtid. Ho nyttar i staden høve til å roe studentane sine. Eg meiner at studentane må vere glad for at leiinga tek tak i problema tidleg, for at vi på sikt kan styrke universitetet, seier Mikkelsen. jølv om ikkje rektor er urolig, kjem det fram urolige meldingar blant styret der situasjonen vert set på som bekymringsfull. «Ut fra en totalramme på 1 milliard for Ui kan dette synest lite, og hadde det vært et engangsfenomen ville det vært håndterbart. Dessverre er det en trend som vil gi stadig større overbruk i årene framover, ut fra Økonomi-og virksomhetsavdelingens prognoser. Vår aktivitet er for høy etter de rammer departementet gir oss», skriv Per Ramvi i eit dokument til styret. fakultet i minus Med 166 millionar i budsjetterte eksterne midlar og 849 millionar i statlege midlar frå Kunnskapsdepartementet og andre, er Ui sin konto venta å motta omlag ein milliard kroner. Likevel er underskotet ikkje til å unngå. Av dei tre fakulteta, er alle rekna for å enda opp med 5 millionar i minus kvar. Det er fint at rektor er optimist, men realiteten for oss ute i organisasjonen er nok ikkje like avslappa. Vi vert pålagde store innsparingar i alle fakultet, men eg går ut frå at rektor er fullstendig klar over verknadene i dei einskilde einingane, seier Nicolaysen. optimistisk rektor Aslaug Mikkelsen er optimist, men ikkje avslappa. Omstilling kan vere smertefullt for alle, spesielt når vi har ambisjonar og mål som på kort sikt vert vanskelege å realisera. Eg har imidlertid tru på at vi med gode dialogar kan få til prosessar som kan opplevast som gode og rettferdige, avsluttar rektor Mikkelsen. Verken tilsettrepresentanten, universitetsdirektøren eller rektor, legg skjul på at noko må kuttast ved Ui. pørsmålet er berre kva. «Eg har imidlertid tru på at vi med gode dialogar kan få til prosessar som kan opplevast som gode og rettferdige.» Aslaug Mikkelsen styreleder og rektor ved uis tekst og foto Maria Gilje Torheim tekst Maria Gilje Torheim, mariagiljetorheim@smis.no foto Eirik Dankel

6 6 nyheter Krever oppvask etter omfattende Ui-slurv Hvert femte dokument registreres over én måned for sent Bent Høie: Universitetet i tavanger må skjerpe inn rutinene tortingsrepresentantene Hallgeir Langeland og Bent Høie krever oppvask etter at mi igjen har avdekket omfattende dokumentslurv ved Ui. «Det kan være bekvemt for byråkratiet å unngå oppmerksomhet om eventuelle ubehagelige ting før det er ferdigdrøftet. Men det er ikke slik offentlighetloven skal fungere.» Arne Jensen offentlighetsekspert I fjor avdekket mi 400 tilfeller av dokumenter som ble journalført én måned eller mer forsinket i løpet av fjorårets ni første uker. Den gang lovet Universitetet i tavanger (Ui) bot og bedring, mens Venstres Gunnar Kvassheim krevde strakstiltak: ituasjonen er uholdbar. Det finnes ingen unnskyldninger, og det må gjøres noe med det umiddelbart, sa han til mi i fjor vinter. Nå viser imidlertid en ny undersøkelse foretatt av mi at situasjonen har forverret seg på halvannet år. Av undersøkte dokumenter i en 30-dagersperiode i august og september i år, er hele 456 dokumenter journalført først etter én måned eller senere i postlistene til Ui. langeland frykter hemmelighold Dette virker såpass problematisk at det må ryddes opp i. Den som har tilgjengelig informasjon vil ha en fordel i motsetning til dem som ikke har det. Det er viktig at alle har tilgang på informasjon, sier stortingsrepresentant Hallgeir Langeland til mi. Postlistene er til for at allmennheten skal ha mulighet til å overvåke aktiviteten i statlige institusjoner. Du kan altså be om innsyn dersom Uidirektør Per Ramvi sender brev til Kunnskapsdepartementet med forslag om å flytte Ui til andnes. Nå frykter osialistisk Venstreparti s (V) Langeland at dokumenter på Ui bevisst blir holdt tilbake fra offentlighetens lys: Denne saken kan tyde på det. Derfor er det nødvendig at ledelsen nå går gjennom saken og rydder opp, sier Langeland. uis må skjerpe seg mi sine funn viser at hvert femte dokument havner i postlistene lenge i etterkant av både det interne og eksterne retningslinjer skulle tilsi. Ifølge arkivleder Bodil kretting har Ui som mål å arkivføre et dokument to dager etter ferdigstillelse. En stortingsmelding fra 1998 forutsetter at dokumenter skal journalføres fortløpende. Likevel fant mi blant annet dokumenter arkivført to år for sent. Når det går så lang tid holdes dokumenter i realiteten utenfor offentligheten. Dette hindrer offentliggjøring av dokumenter som skal være tilgjengelige, sier stortingspolitiker Bent Høie til mi. Høyrepolitikeren støtter Langelands krav om oppvask: Ui må skjerpe inn rutinene. amtidig ser jeg jo at dette er et ressursspørsmål, og underfinansieringen av Ui setter dem i en vanskelig posisjon, sier Høie. ekspert krever opprydding Offentlighetsekspert Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, håper arkivsystemet hos Ui ikke er gjenstand for bevisst misbruk. Dette er mildt sagt ikke bra og et klart signal om at her er det en jobb å gjøre. Det er uheldig at dokumenter kan sirkulere i systemet uten at det havner i journalen. Dette kan være bekvemt for byråkratiet for å unngå oppmerksomhet om eventuelle ubehagelige ting før det er ferdigdrøftet, men det er ikke slik offentlighetsloven skal fungere. Og arkivforskriften forutsetter fortløpende journalføring, sier Jensen, som ikke tør si om dette vitner om en ukultur blant Ui-ansatte. Det kan jeg ikke si noe sikkert om, men det kan bero på flere ting som dårlige rutiner, for få ressurser og så videre. ystemet må nå bli gjennomgått, for det er uakseptabelt at dokumenter systematisk blir liggende så lenge, avslutter Jensen. tekst Geir øndeland, gso@smis.no foto Eirik Dankel

7 nyheter 7 «Denne saken kan tyde på at dokumenter blir bevisst holdt tilbake fra offentlighetens lys. Derfor er det nødvendig at ledelsen nå går gjennom saken og rydder opp.» Hallgeir Langeland stortingsrepresentant for sv KRITIK: Hallgeir Langeland (V) postjournaler og offentlighet Postjournaler er en offentlig liste over inngående og utgående dokumenter og brev i et statlig organ. Ofte journalføres også interne saksdokumenter. Postjournaler er et viktig verktøy for at allmennheten skal kunne overvåke aktiviteten i statlige institusjoner. tortingsmelding nr. 32 ( ): «I og med at journalen er hovedredskapet forvaltningen har til å holde orden i og kontroll med sine saker og saksavviklingen, må det ( ) antas at journalføringen skal skje fortløpende. Også hensynet til offentlighetsprinsippet tilsier dette.» Offentlighetslovens hovedregel 2: Forvaltningens saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold til lov. ( ) Forvaltningsorganet skal føre journal etter bestemmelsene i arkivloven med forskrifter. undersøkelsen mi har undersøkt dokumenter i Ui sine postlister mellom 10. august og 10. september. 456 dokumenter, eller 20,5 prosent, er journalført først etter én måned eller senere etter dokumentdato. Ui innførte det fullelektroniske arkiv- og saksbehandlingssystemet ephorte Før det ble papirarkiv med elektronisk journal og registrering brukt. mi har sett bort fra dokumenter datert før denne datoen i undersøkelsen. Da mi (den gang tudentavisa Hugin) i fjor undersøkte postlistene til Ui ble det avdekket 400 dokumenter som var journalført én måned eller senere i løpet av fjorårets ni første uker. Omfanget har økt ettersom 456 dokumenter ble avdekket arkivført mye for sent i løpet av bare fire uker i år, mens 400 dokumenter ble avdekket på hele ni uker i fjor. Ansatte omgår Ui-arkivet Ui-ansatte opererer med private arkiver. lik blir dokumenter unndratt fra offentlighetens søkelys. «Dokumenter havner gjerne i ansattes egne arkiver i stedet for i universitetets arkiv. Det har alltid vært en utfordring.» Bodil kretting arkivleder ved uis Folk synes det er kjekt å ha sine egne arkiver. lik havner gjerne dokumenter i ansattes egne arkiver i stedet for i universitets arkiv. Det har alltid vært en utfordring. Men trenering av registrering mener jeg er uakseptabelt. Jeg håper ikke det er tilfelle at Ui-ansatte bevisst lar være å formidle arkivverdige dokumenter, sier Bodil kretting, arkivleder ved Universitetet i tavanger (Ui). Hun har gjennomført møter med ansatte som ikke følger kravene om arkivering. Vi har saksbehandlere og ledere som vi må følge opp personlig. I det siste har vi blitt bevisste på personlig oppfølging ikke bare påminnelser via e-post. Da gjennomfører vi møter med fokus på hele arkivsystemet, sier kretting. tortingspolitiker Bent Høie (H) reagerer på opplysningene om egne arkiver hos ansatte. At ansatte og avdelinger opererer med sine egne arkiver alt etter eget forgodtbefinnende, er ikke bra. Et universitet er en stor offentlig institusjon hvor mye av virksomheten er av stor offentlighet interesse, påpeker Høie. Personavhengig Arkivleder kretting forteller at det ikke er ressurser nok til å opprettholde en tilfredsstillende journalføring. Vi ønsker jo et arkivsystem som viser her og nå og ikke der og da. Vi kunne sikkert gjort mer for å kvalitetssikre at vi får inn alt som skal være inne. Men som offentlig ansatt har du et arkivansvar. Vi kan bare ta hånd om det vi ser, forteller kretting. Dette er personavhengig og ledelsesavhengig. Det handler litt om hvor motivert du er til å lære ting du blir fortalt, og det avhenger litt av den enkelte saksbehandler. De fleste er imidlertid veldig flinke. I tillegg er arkivsystemet et instrument for lederne til å se hva folk jobber med og hvem som har ledig kapasitet, sier kretting videre. En oppfordring til studentene er at det er viktig å bruke formelle kanaler. Brev og e-post bør stilles direkte til Ui og ikke til enkeltpersoner, saksbehandlere eller faglærere, sier hun. Ingen ukultur Anne elnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør ved Ui, tror ikke funnene i undersøkelsen til mi vitner om en ukultur blant Ui-ansatte. Jeg vil absolutt ikke kalle dette ukultur. Det er ikke i tråd med reglene, men jeg tror ikke dette skjer med vond vilje. De fleste forsøker å gjøre så godt de kan. Fortsatt bruker vi et forholdsvis nytt system, og noen får oftere post enn andre. Nå må hver enkelt, meg selv inkludert, gå inn i seg selv og få bedre arbeidsvaner og rutiner, sier hun. tekst Geir øndeland, gso@smis.no

8 8 nyheter UPERCAMPU: John B. Møst har store planer for universitetsområdet (Arkivfoto) lik blir supercampus i 2030 Ui har store planer om utbygging og utvidelse av universitetsområdet de neste 20 årene. supercampus Fakultetsbygninger, studentboliger og grøntarealer ligger samlet. En utvidelse av campus fra i sportssenter til Oljedirektoratet. Hotellhøgskolen blir bibliotek og læringssenter. Et underjordisk parkeringsanlegg eller parkeringshus er planlagt. 321 nye studentboliger skal bygges innen tudentenes hus vil stå klart i Biokjemimiljøet flyttes til Måltidets Hus. Endringene forutsetter studenter i 2030 og ingen strukturendringer fra styresmaktene. nyhetblikk nyhetredaktør øyvind akeland Utviklingsplanen som er lagt for universitetsområdet på Ullandhaug frem til 2030 viser et universitet hvor fakultetsbygninger, studentboliger og store grøntarealer ligger samlet. Og ikke minst: Langt mer plass for studentene. Universitetet i Oslo (UiO), som er det «trangeste» av de gamle universitetene, har 30 prosent mer areal per student enn Universitetet i tavanger (Ui) skriver universitetet på sine hjemmesider. to akser Det nye campus vil bli lagt i to hovedakser. Den ene er her allerede, og består av bygningene langs gangveien fra Kjølv Egelands hus til Hagbard Line-huset. Den nye aksen vil gå fra parkeringsplassen ved i sportssenter til Oljedirektoratet, sier ressursdirektør ved Ui John B. Møst til mi. Han forteller videre at de tre fakultetene, det humanistiske (HF), det samfunnsvitenskapelige (V) og det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TekNat), vil ligge rundt felles undervisnings- og arbeidslokaler. Ellen og Axel Lunds hus, som nå huser hotellhøgskolen, skal i utviklingsplanen gjøres om til bibliotek og læringssenter. Parkeringsplassen ved i sportssenter kommer til å forsvinne. Nye parkeringsplasser skal legges i et underjordisk parkeringsanlegg eller i egne parkeringshus. usikkert hvilke linjer Utviklingsplanen tar ikke stilling til hva universitetets nye supercampus skal innholde av linjer og fag. Møst sier at det er vanskelig å vite hvilke fagmiljøer som kommer eller forsvinner mange år frem i tid. Vi planlegger for jevn vekst, men med plass til det uventede. Nye fagmiljøer starter som små kimer, noen blomstrer, mens andre dør ut, sier han. Det som derimot er med i planen, er hvor mange studenter Ui legger opp til å få i årene fremover. Denne planen tar sikte på at universitetet skal ha rundt studenter i 2020, og studenter i iden staten finansierer veksten, er det en forutsetning at det ikke kommer store strukturendringer fra styresmaktene, samt at Norge følger de andre nordiske landene i forhold til hvor mange som tar høyere utdanning, sier ressursdirektøren. Paradokset på Ui Det er kanskje bare jeg som reagerer på dette, men hvordan i all verden har Universitetet i tavanger (Ui) tenkt å klare å få til et «supercampus» når økonomien til universitetet mildt sagt er på avveie? Ui skal ifølge sin egne planer blant annet få et parkeringshus, aller helst et underjordisk parkeringsanlegg innen La oss se på hvor mye et under- jordisk parkeringsanlegg koster. Anlegget som er planlagt under Nytorget i tavanger sentrum kommer til å koste om lag 158 millioner kroner. Med 600 parkeringsplasser skulle man tro at det er anlegg av en slik størrelse Ui vil komme til å satse på. Hvor skal Ui få disse 158 millioner kronene fra? Det er jo ikke snakk om å forbedre studietilbudene, «Vi planlegger for jevn vekst, men med plass til det uventede.» John Branem Møst ressursdirektør ved uis Flere studentboliger Flere studenter forutsetter flere studentboliger. Høsten 2010 skal det bygges 121 nye studentboliger på hjørnet av den store parkeringsplassen ved i sportssenter. Deretter er det planlagt 200 studentboliger mellom Hagbard Lines hus og Hulda Garborgs hus. Disse skal komme i 2012 eller Det er også snakk om studentboliger langs Kristine Bonnevies vei, som svinger nedover øst for universitetet. Det er derimot mer usikkert om, og eventuelt når, det vil bli bygget studentboliger der. Til våren begynner byggingen av tudentenes hus, sammen med et nytt bygg til V-fakultetet. tudentenes hus skal romme studentorganisasjoner, prest og bokkafé. tatsbygg har lovet at dette skal være på plass i 2011, forteller Møst. fornøyd biokjemiprofessor Biokjemimiljøet, med professor imon Møller i spissen, er førstemann ut i nye lokaler. Allerede neste år flytter de inn i Måltidets hus, i forskningsparken. imon Møller har gjort tegningene til huset, og bestemt alt fra plassering av stikkontakter, til fargen på linoleumet. De nye lokalene er strålende for biokjemimiljøet. Vi får laboratorier som er spesiallaget for forskningsområdet, og alle laboratoriene er på samme sted. Da jobber alle sammen med hverandre, noe som er veldig viktig i forskning. Jeg gleder meg så mye at jeg får frysninger, sier Møller og smiler. Han tror også at de nye lokalene vil sette biokjemimiljøet ved Ui på kartet, både nasjonalt og internasjonalt. Professoren håper at utviklingsplanen vil gi mer campus-følelse på universitetet. Ui har ikke den samme campus-følelsen som universiteter i UA og England. Jeg håper vi får et samlingspunkt i midten hvor man kan kjøpe mat, og kanskje en øl, også på kvelden. kal du drive med forskning kan du ikke bare være på jobb fra åtte til fire, avslutter han. tekst Endre tangeby, est@smis.no foto Eirik Dankel forskningen eller resultatene til studentene. Nei, Ui vil bruke 158 millioner kroner på å la flere studenter kjøre til campus. Ui-venn og Vpolitiker Tora Aasland blir nok veldig imponert når hun hører dette. Ressursdirektør John B. Møst er sikker på at dette, samt med de andre punktene i «supercampus»-planen, lar seg gjennomføre. I hvert fall så lenge det ikke kommer noen strukturendringer fra styresmaktene, og så lenge Ui får studenter innen Jeg er ikke så sikker. For meg virker det som om ambisjonene ved Ui er svært høye, dessverre er de ikke i nærheten av å forholde seg til den økonomiske virkeligheten universitetet befinner seg i.

9 Den første boken du trenger til studiene er en MacBook Pro. Møt MacBook Pro hos Eplehuset tavanger. La Eplehuset tavanger vise deg hvordan en studentvennlig Mac kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av livet som student. Enhver Mac er klar til bruk fra første gang du slår den på, og leveres fullpakket med alt du trenger for å forbedre studiearbeidet og like viktig ditt sosiale liv. pør oss om våre studentpriser og nansiering, og få en god start på semesteret. Eplehuset tavanger Breigata 9 I stavanger@eplehuset.no I TM og 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen og MacBook Pro er varemerker for Apple Inc. Registrert i UA og andre land. Videochatting krever bredbånds Internettilknytning, avgifter kan komme i tillegg.

10 10 annonse tudentmediene i tavanger (mi) søker ny nyhetsredaktør mi har vært tavanger-studentenes talerør siden Avisa kommer ut 18 ganger i året, med et opplag på eksemplarer hver gang. Avisa ledes av en heltidsansatt ansvarlig redaktør og har i tillegg to deltidsansatte avdelingsredaktører med ansvar for henholdsvis nyhets- og kulturdekningen. Avisa drives med støtte fra tudentsamskipnaden i tavanger (i) og inntekter fra eget annonsesalg. Omsetningen til avisa er på om lag én million kroner i året. Vår nyhetsredaktør forlater stillingen for å gå ut i praksis i januar, og vi søker derfor en erstatter. tillingen omfatter ansvar for nyhetsdekningen, delegering av oppgaver til redaksjonen og utarbeidelsen av avisa. tillingen gir stor mulighet til å påvirke avisas utvikling, du får relevant og allsidig medieerfaring, og stillingen innebærer gode personlige utviklingsmuligheter. tillingen er en døråpner for dem som har ambisjoner innen mediebransjen. Du må være villig til å jobbe for å utvikle mi multimedialt, ettersom mi omfatter nett, tv og radio i tillegg til avisa. økere må ha journalistisk erfaring, og opplæring vil bli gitt. tillingen lønnes med 5000,- i måneden. øknadsfrist: Fredag 13. november. øknaden merkes med «Nyhetsredaktør», og sendes på e-post til huginstyret@smis.no med kopi til hugin@smis.no. pørsmål om stillingen kan rettes til ansvarlig redaktør Geir R. øndeland på tlf: / e-post: gso@smis.no, eller til nyhetsredaktør Øyvind Askeland på tlf: / e-post: nyheter@smis.no.

11 nyheter 11 LAPP ENDELIG INN: Modi Amitkumar fikk tilbud om bolig både av en hjelpsom 101-åring og av i etter å ha fortalt om sitt boligmareritt til mi. Endelig inne i varmen Ui-studenten Modi Amitkumar får endelig sove godt om natten etter at en voksen kar på 101 år avsluttet hans boligmareritt. «Det er et levende mareritt. Jeg kan bli kastet på gata når som helst.» Modi Amitkumar til smis 15. september «Nå kan jeg endelig slappe av. Familien min har det bra.» Modi Amitkumar til smis 29. september Amitkumar, mastergradsstudent ved Universitetet i tavanger (Ui), har i høst kjempet en kamp for tilværelsen uten tak over hodet for seg, sin fire år gamle sønn og sin kone. Det er et levende mareritt. Jeg kan bli kastet på gata når som helst, sa inderen til mi 15. september. Kongelig unnsetning måbarnsfaren oppholdt seg på hemmelig adresse hos en hjelpsom kamerat, ettersom han hadde havnet bakerst i studentboligkøen til tudentsamskipnaden i tavanger (i). I denne køen sto Amitkumar fordi han ikke maktet å betale for å bo to steder mens han hadde sommerjobb i Kristiansand. Og med kun 5000 kroner å leie bolig for, var det en fortvilet og søvnløs Amitkumar som ble tilbudt en leilighet hos 101 år gamle Bertil Rygh. Jeg takket med en gang ja til tilbudet på 4000 kroner i månedsleie en god pris i tavanger, sier Amitkumar. Det er 1000 kroner mindre enn hva Bertel Rygh i sin tid måtte ut med for både tomt og hus i Cecilie Tvedtsgate i Hillevåg. Jeg har bodd her hele livet, og jeg har selv bygget huset. Det var utrolig billig i den tida: 5000 kroner for tomten og huset til sammen. Timelønnen var ikke mer enn én krone, sier Rygh til mi. Rygh har på folkemunne blitt kalt «kongen av Hillevåg», han har fått kongens fortjenestemedalje og jobbet på Rosenberg i over 50 år. Dette er veldig fine mennesker som nå bor i underetasjen. Det er helt utmerket, sier Rygh. Bare to dager etter at Amitkumar flyttet inn hos 101-åringen, ble Uistudenten tilbudt studentbolig av i. Dermed ble jeg veldig i tvil om hvor jeg skulle bo, men jeg valgte å bli i hos «gamlekaren» i Hillevåg ettersom han kom med det første tilbudet, sier han. lutt på søvnløsheten Dermed kan Amitkumar endelig sove godt om natten. Før jeg fikk boligen var jeg anspent og kunne ikke sove. Nå kan jeg endelig slappe av. Familien min har det bra, forsikrer Amitkumar. Inderen, som er visepresident i International tudents Union tavanger (IU), kom til tavanger i fjor og studerer internasjonal hotell- og reiselivsledelse ved Ui. Nå blir jeg her til Etter det vet jeg ikke hva som skjer, avslutter han. i din mening på mi.no tekst Geir øndeland, gso@smis.no foto Eirik Dankel

12 12 nyheter KVU: Theodor B. Onarheim, Vidar Aase Alme, teffen Andersen, Cecilie Marjatta Välinen og Ivar Hellesnes er med på Kultur ved universitetet (KvU) sin liste til listevalget ved Ui. trekker seg for kulturen Kultur seiler opp som den heteste saken foran listevalget ved Ui. «tudenter i byen vet for lite om kulturtilbudene som finnes. Vi vil jobbe for å fremme tilbudene til studentene på en bedre måte enn hva tilfellet er i dag.» Ivar Hellesnes medlem av kvu-listen Ivar Hellesnes er én av dem som har laget en liste til listevalget som skal være i høst ved Universitetet i tavanger (Ui). Han har sammen med flere andre studenter fra institutt for musikk og dans (IMD) laget listen som heter Kultur ved universitetet (KvU). Målet er å få folk til å åpne øynene for kulturen som finnes i tavanger. Film, bøker, data og musikk er alle kultur. Vi ønsker å vise studentene i byen at kultur kan påvirke mennesker på en god måte, sier Hellesnes til mi. Han sier at medlemmene av listen føler at kulturtilbudet i studentbyen tavanger kunne vært mye bedre. tudenter i byen vet for lite om kulturtilbudene som finnes. Vi vil jobbe for å fremme tilbudene til studentene på en bedre måte enn hva tilfellet er i dag. Derfor håper vi å få noen representanter inn i studentparlamentet, sier Hellesnes. Han synes også at musikk- og dansstudentene er for adskilt fra resten av universitetet, noe som gjør at den vanlige studenten ikke får med seg hva som skjer ved kulturinstituttet. Det vi driver med i Bjergsted blir separert fra resten av Ui. Vi ønsker å samarbeide med flere slik at studentene får oppleve alt det som skjer, forklarer han. Hellesnes har tro på at KvU-listen vil få stor oppslutning ved listevalget fordi han mener at alle studentene i tavanger bør ha interesse av å få med seg flere kulturtilbud. laber påmelding elv om noen stiller ivrig opp til høstens studentvalg, er ikke alle like interesserte i å påvirke studentpolitikken. Kathe-Mari olberg Hansen, nestleder i tudentorganisasjonen (tor), har ansvaret for gjennomføringen av listevalget. Organisasjonen har i forbindelse med listevalget hengt opp lister ved alle de tre fakultetene ved Ui, hvor studenter kan skrive seg opp på lister for å representere fakultetet sitt. elv om olberg Hansen hadde stor tro på at disse listene skulle bli fylt opp, ser det nå ut som om mange velger å holde seg borte. Det er ingen studenter fra det humanistiske fakultetet som «De fleste sier at de ikke har tid til å ta på seg verv.» Kathe-Mari olberg Hansen nestleder i stor har skrevet seg opp på listen vi hang opp der. Det er veldig skuffende, sier olberg Hansen til mi. Hun forteller at tor har stått på stand ved fakultetet for å forklare studentene hvorfor det er viktig å være med på en liste, men sier at tilbakemeldingen har vært dårlig. De fleste sier at de ikke har tid til å ta på seg verv. Det er noe vi ofte hører, men det de fleste ikke skjønner er at det ikke nødvendigvis tar mye tid å engasjere seg i studentpolitikken, forklarer hun. mange nye olberg Hansen klarer å finne flere positive ting med listevalget, til tross for den noe dårlige oppslutningen fra studentene: Vi ser at det er mange nye som har meldt seg på listene som er kommet inn til oss. Det er veldig kjekt, sier hun. listevalget Innleveringsfristen for liste var 18. september. Program og kandidater må være klart innen onsdag 30. september. tor har laget lister på alle tre fakultetene. Det er fortsatt ledige plasser på disse. Forhåndsstemming vil foregå i uke 42, mens selve valget er i uke 43. tekst Øyvind Askeland, oas@smis.no foto Roy Kenneth ydnes Jacobsen

13 nyheter 13 tøtte til Erasmus Universitetet i tavanger (Ui) har fått midler til to internasjonale intensive programmer (IP) innen Erasmus-programmet, melder Ui sin hjemmeside. IP er et kort studieprogram, minst 10 dager i tillegg til eventuelt for- og etterarbeid, som samler studenter og lærere fra høyere utdanningsinstitusjoner. De to programmene det er bevilget penger til er innenfor urban design og sosialt arbeid. Disse prosjektene gir gode muligheter for å teste ut samarbeid med en partnerinstitusjon, sier rådgiver halini Frøiland ved Utdanningsavdelingen ved Ui. Motefag fortrenger «tunge» fag Høyskoler og universiteter landet rundt kaster seg på de «moteriktige» fagene, noe som fører til at dybdefagene er i ferd med å forsvinne. Det er forskning.no som melder om dette. En av de som er bekymret for utviklingen av studietilbudene i landet er Kai Olsen. Han er professor i informatikk ved Høgskolen i Molde og professor II ved Universitetet i Bergen (UiB). Han slår alarm om mangelen på studenter spesielt til IT. IT styrer verden. Likevel faller opptaket av informatikkstudenter, og det er så godt som bare Bergen, Trondheim og Oslo som fremdeles tilbyr studiene. Det tok 20 år å bygge opp et godt fagmiljø i Molde, og når det blir rasert vil det ta 20 nye år å bygge det opp igjen, sier Olsen, som mener at mange læresteder oppretter «moteriktige» fagkombinasjoner for å trekke til seg flere nye studenter. Massiv studentdåp Hva skal barnet hete? Det blir samtlige studenter nå stilt spørsmål om før sammenslåingen av tudentenes Landsforbund (tl) og Norsk tudentunion (NU) blir en realitet på stiftelsestinget i april neste år. På no kan du lese mer om sammenslåingen og den forestående dåpen. tormer ut av Ui-styret Universitetet i tavanger (Ui) har denne høsten tatt opp meteorolog og torm Weather-gründer iri Kalvig som doktorgradstudent i offshoreteknologi. om en konsekvens av dette valgte Kalvig å trekke seg fra vervet i universitetsstyret. Det skriver Ui på sine hjemmesider. Kast ut lærerne og sykepleierne makte på studentlivet IRI KALVIG: Pressefoto av Anne Lise Norheim. Lærer- og sykepleierutdanningen har ingenting på Universitetet i tavanger (Ui) å gjøre, sier professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen (UiB) til NRK Rogaland. Han mener Ui kan bli mer faglig attraktivt og oppnå høyere status ved å rendyrke seg selv. Professoren tror det er viktig å tilrettelegge for mastergradsløp som videreutvikler profesjonene. Denne kombinasjonen får man ikke til om man kaster alt opp i en stor gryte og rører det sammen, sier Aarebrot. Vi bygger tverrfaglighet og setter sammen ulike fag til utdanninger på samme måte som de gjør det i medisinerutdanning, tannlegeutdanningen og juristutdanningen på UiB, svarer Ui-rektor Aslaug Mikkelsen til NRK. I anledning Forskningsdagene, som ble arrangert fra september, fikk 240 tiendeklassinger prøve seg som studenter ved Universitetet i tavanger (Ui), melder Ui sine hjemmesider. De unge elevene fikk sin første forelesning om «Darwinekspedisjonen», da forsker Jens Ådne Rekkedal Haga fortalte om sin ekspedisjon på kryss og tvers i ør-amerika. Ungdomsuniversitetet er et nytt tilbud under Forskingsdagene og er et samarbeid mellom Ui og Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna). Målet med arrangementet er i følge regionsleder for Forskningsdagene, uvada Veledar, å vekke en interesse for forskning hos barn og unge tidlig. Og det var nettopp det dagene gjorde. Dette var kjekt! Vi har hatt om Darwin på skolen, og det var interessant å høre om reisen, sier Trine Hansen frå Gosen skole til uis.no. mi presiserer I mi 12 ble Kari Haugen, helsesøster ved studenthelsestasjonen ved Universitetet i tavanger, sitert på følgende om klamydia: «I verste fall kan kvinner bli sterile dersom de blir smittet av klamydia, derfor er det viktig at man sjekker seg selv om man ikke har symptomer.» Overfor mi presiserer Haugen at også gutter i verste fall kan bli sterile, hvis de har klamydia ikke bare jentene. tudentene kan komme her på studenthelsestasjonen for å teste seg, ta en urinprøve og eventuelt få gratis resept på behandling, sier hun. Mangler 500 førskolelærere Rogaland mangler 500 førskolelærere, skriver tavanger Aftenblad. Likevel utdannes ikke nok førskolelærere ved Universitetet i tavanger (Ui). Vi har ikke mange nok søkere til å øke antall studieplasser, sier dekan Tor Hauken ved det Humanistiske Fakultetet til avisen. Ui tar opp 110 studenter på treårig bachelorutdanning. amme utdanning starter nå hvert år som et deltidsstudium over fire år. Til deltidsstudiet i år søkte 139 om å delta, mens bare 62 hadde studiekompetansen som kreves for å ta førskolelærerutdanningen. Vi kan ikke ta opp søkere som ikke har kompetanse, sier Hauken til Aftenbladet. Intensiverer parkeringskontrollen De studentene som kjører bil til universitetet bør merke seg at tavanger Parkering fra og med mandag 28. september har intensivert parkeringskontrollen på universitetsområdet. Årsaken skal være at flere beboere i nærheten av Universitetet i tavanger (Ui) har klaget på feilparkerte biler i området. Ressursdirektør ved Ui, John B. Møst, oppfordrer studenter og ansatte til å holde seg til oppmerkede parkeringsplasser eller benytte seg av andre transportmidler til universitetet.

14 14 nyheter «Når jeg skal slappe av, ser jeg en skikkelig dårlig amerikansk film med ingrediensene dårlig plot, en kvinnelig hovedrolle og potetgull.» Hadia Tajik stortingsrepresentant (ap) INNE PÅ TINGET: trandabuen Hadia Tajik ble i år valgt inn på tortinget som representant for Arbeiderpartiet.

15 nyheter 15 Ydmyk flinkis Hadia Tajik sier hun er skrivende av legning, politisk av natur og sosialdemokrat etter selvransakelse. Hva er hun ellers? Hadia Tajik er utdannet journalist ved Høgskolen i tavanger, nå Universitetet i tavanger (Ui), har master i menneskerettigheter ved Kingston University i England, og tok jus på halvparten av normert tid ved Høgskolen i Oslo. Nylig kom hun inn på tortinget som en av Arbeiderpartiets (Ap) representanter, bare 26 år gammel. Hemmeligheten min må være at jeg til enhver tid har gjort det jeg har hatt lyst til å gjøre. Hvis man velger det man har lyst til, vil man også prestere fordi motivasjonen er der, sier Tajik. på den andre siden Tajik har vært politisk rådgiver for flere av de store gutta på tortinget, deriblant statsminister Jens toltenberg og tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Fra nå av må hun følge sine egne råd. Jeg har fulgt en del av prosessene på tortinget ved å holde de rødgrønne representantene informert, men det har jo vært fra andre siden av bordet, sier hun. Og nå har du kommet på riktig side? Begge sidene er interessante, men alle politikere er jo interessert i å være der hvor beslutningene blir tatt. Nå håper jeg å komme i en komité med arbeidsoppgaver hvor jeg kan gjøre en forskjell, påpeker den unge politikeren. Til tross for sin fremadstormende karriere vil ikke Tajik kalle stortingsplassen en personlig seier. Jeg er opptatt av ikke å tenke sånn. Hvilken tittel jeg har er sekundært klarer jeg å gjøre en skikkelig jobb der jeg er, så er det en stor personlig seier, understreker hun. studentorakelet 26-åringen har gått i flere ulike retninger når det gjelder valg av studier. Til slutt fant hun ut at det var som politiker hun kunne gjøre en forskjell. Jeg ville bli journalist, så jeg begynte på det. Underveis fant jeg ut at en ting er å kunne skrive, noe helt annet er å ha noe å skrive om. Derfor ville jeg skaffe meg et faglig fundament å se verden uti fra, og tenkte at ingenting kunne hindre meg i å ta jus etterpå, forklarer stortingsrepresentanten. Det gjorde hun dobbelt så fort som vanlige mennesker. Døgnet mitt har dessverre ingen ekstra timer, men man får til det man vil. Andre synes kanskje det er en belastning å studere så mye, men jeg har alltid synes det er gøy å lære, sier hun. Til dagens studenter har hun kun et råd å gi: Lytt til magen, det er det jeg kan si. Av erfaring vet jeg at man kan begynne å gruble og spørre hele verden om råd. Men ikke bruk tid på grublingen, det er bortkastet. Hvis noe føles riktig så er det riktig, mener Tajik. mer enn politikk elv om hun kan plasseres i kategorien flinkis, har Tajik vokst opp i helt normale omgivelser. Jeg vokste opp i Bjørheimsbygd, som den eneste med innvandrerbakgrunn. Det har selvsagt vært med på å forme den jeg er, men samtidig hadde jeg nok en ganske tradisjonell, bjørheimsk oppvekst, forklarer den tidligere strandabuen. Til tross for sin enorme motivasjon til det hun driver med innrømmer stortingsrepresentanten å måtte lade batteriene, for å orke å kjøre videre. Når jeg skal slappe av, ser jeg en skikkelig dårlig amerikansk film med ingrediensene dårlig plot, en kvinnelig hovedrolle og potetgull. Ellers det samme som andre henger med venner, og spiser kake, sier Tajik. stortinget er livet Tajik er klar på at til tross for at hverdagen hennes ikke akkurat er som vanlige 26-åringers, kan ingen påstå at hun ikke lever livet. Dette er jo livet. Man har forskjellige definisjoner på det, men jeg mener at man skal slippe å se seg tilbake om ti år og føle at man burde gjort noe annet. Jeg føler nå at jeg lever livet og vil være fornøyd når jeg ser tilbake, påpeker Tajik. Likevel innrømmer hun å savne studietiden. Å ha fritid, organisere dagene selv og det gode studentfellesskapet er ting hun trekker frem. Men det beste var å kunne fordype seg i noe. Å gå i dybden i det man holder på med. Det får man nemlig ikke gjort så mye av i arbeidshverdagen, mener Tajik. 26-åringen tror ikke bare studiene kan takkes for den hun er i dag. Man blir den man er på grunn av summen av det man gjør. Jeg gjorde mye ved siden av studiene, med verv i Ap, frilansarbeid, men også sosialt. Mange studenter undervurderer kanskje det. Man kan ikke bare lese, man må jo henge med folk, påpeker hun. plan distraherer Til tross for sitt velorganiserte vesen, påstår Tajik at hun ikke driver med fremtidsplanlegging. Planlegging er en distraksjon som gjør nuet til en mellomstasjon. Den beste planen for fremtiden er å gjøre det beste man kan her og nå. Hvis man gjør det, vil fremtiden komme av seg selv, og den vil være lys, hevder hun. Men noen planer må en stortingsrepresentant ha? Jeg håper bare å bli en god fagpolitiker i den komiteen jeg havner i. Uansett hva som skjer kan man forvente av meg at jeg gjør en skikkelig jobb i det faget jeg får, avslutter flinkisen. hadia tajik Alder: 26 år. Utdanning Journalistikk (Ui), Menneskerettigheter (Kingston University) og Jus (UiO). Aktuell: tortingsrepresentant for Ap og politisk rådgiver. «Planlegging er en distraksjon som gjør nuet til en mellomstasjon.» Hadia Tajik stortingsrepresentant (ap) tekst Petter Egge, post@smis.no foto Arbeiderpartiet

16 16 nyheter i bok ikke billigst mi tester bokpriser mi har sjekket et utvalg av pensumbøker for å finne ut hvor studentene ved Ui finner de billigste bøkene. En prissammenligning på faglitteratur hos i bok og de største nettbokhandlene viser at prisene varierer stort. Bokhandelen til tudentsamskipnaden i tavanger (i) er ikke dyrest, men kommer heller ikke best ut i undersøkelsen. På det utvalget bøker mi har sjekket, har nettbokhandlene Capris.no og Tanum.no vært flinkere til å sette ned prisene når de har fått mulighet til det, mens i bok oftere holder seg til veiledende pris satt av forlaget, selv om fastprisperioden bokhandelen er bundet til er over. har alle bøkene Direktør i i, Ellinor vela, sier at prisforskjellene påvirkes av volum, antall bøker som blir kjøpt, innkjøpsbetingelser og andre faktorer. i bok skal ha alle bøkene som er på pensumlistene, mens de enkelte nettbokhandlene har anledning til å velge ut hvilke bøker de skal ta inn. De kan dermed ta inn et stort antall bøker til for eksempel sykepleierutdanningen og tilby disse bøkene billigere enn i bok, sier vela. mi har undersøkt 20 bøker fra fem bokhandlere. På det utvalget bøker dere undersøkte, kom vi kanskje ikke så godt ut, men på andre utvalg går det andre veien, forteller i-direktøren. i midten Undersøkelsen mi har gjort viser at det er en prisdifferanse på over kroner fra billigste bokhandel i undersøkelsen til den dyreste. i bok kommer midt på listen blant de fem utvalgte bokhandlene, men er over kroner dyrere enn den billigste, Capris.no. vinnerlodd Å kjøpe bøker på nettet krever ofte mye tid og innebærer lang leveringstid. For mange førsteårsstudenter er ikke oversikten over pensumbøker tilgjengelig før de møter til forelesning, noe som får mange til å bruke bokhandelen på universitetsområdet. Bjørn Karlsen Holien går første året bachelor i Petroleumsteknologi, og forteller at de ikke fikk noen pensumlister på forhånd. Han handlet derfor på i bok. Vi fikk beskjed om å kjøpe bøkene først når vi hadde forelesning. Hadde vi fått pensumliste på forhånd, kunne vi kjøpt bøkene på nett, sier studenten til mi. sosialt aspekt En annen som har valgt å bruke samskipnadens bokhandel er Agatha vela. Tidligere har hun kjøpt bøker på nett, men dette semesteret kjøpte hun sine hos i bok. Det å handle bøker i bokhandel går mest på det sosiale aspektet, forteller hun, som er i bokhandelen med venninnen for å handle bøker til videreutdanning i psykisk helsearbeid. vela har sjekket prisen på nett, men liker å kunne diskutere faglitteraturen hun kjøper. Hun fikk ikke pensumlisten før hun startet på studiet, ettersom hun meldte seg på rett før studiestart. Det kunne gjerne ligget oppdaterte lister over pensum på nettsidene til Universitetet i tavanger (Ui), da hadde alle hatt mulighet til å sjekke pris før de begynte, mener hun. prisundersøkelse DET OIALE APEKTET: Agatha vela har tidligere kjøpt bøker på nett, men valgte denne gangen å gå til i boks utsalg, tross prisdifferansen. mi har undersøkt prisen på til sammen 20 fagbøker, syv valgt fra forskjellige studier, seks fra sosiologistudiet og syv fra petroleumsingeniør-studiet. Ikke alle valgte bøker er utgivelsen fra pensumlisten, men tilsvarende. Kjemi og miljølære: Petroleum geosciences: Panorama: Marketing management: i bok: Bokkilden.no Tanum.no Capris.no Ark.no 599,- 533,- 524,- 509,- 599,- 595,- 688,- 496,- 496,- 688,- 500,- 500,- 425,- 425,- 500,- 1090,- 1375,- 520,- 516,- 1375,- e full sammenlikning på mi.no PRIFORKJELLER: Det er store variasjoner i prisen på pensumbøkene. Her er fire av de 20 bøkene i pristesten. tekst og foto Kristoffer Bakkejord, post@smis.no

17 ENDT UT AV BYRIVALEN BLA OM sport

18 18 sport Tror på gull LET EG VIDERE: Tore André Lunde var svært fornøyd med seieren over IF i tredje runde av NM-cupen i håndball for menn. I fjor spilte han sammen med IFs Morten Johannessen. Viking-bakspiller Tore André Lunde mener at Viking kan gå helt til topps i cupen. lik snakk får Ui-studenten ikke Gunnar Blombäck med på. «Det smakte ekstra godt med seier i dag, særlig med tanke på at jeg ikke var førstevalget i tavanger Håndball forrige sesong.» Tore André Lunde viking-spiller Onsdag 23. september spilte Viking mot IF i tredje runde av NM i håndball for menn. elv om Viking hadde overtaket fra start, ble det en spennende og jevn kamp. luttresultatet ble til hjemmelaget. Viking spiller i år i første divisjon, én divisjon over IF. Derfor var de favoritter i lokaloppgjøret, som de altså til slutt vant. eieren betyr at Viking møter ØIF Arendal på bortebane i fjerde runde av cupen i jakten på gull. Ja, jeg har tro på det, sier Tore André Lunde til mi på spørsmål om Viking kan gå helt til topps. Lunde studerer idrett grunnfag ved Universitetet i tavanger (Ui). Han har tidligere spilt sammen med mange av spillerne på IF. Det smakte ekstra godt med seier i dag, særlig med tanke på at jeg ikke var førstevalget på det som var tavanger Håndball ifjor, sier Lunde. Like etter kampen uttrykte bakspilleren at laget hadde forventet en tett kamp på forhånd. Vi visste at vi måtte gi alt i denne kampen og klarte å hente oss inn i dårlige perioder. Vi mistet aldri troen på seier, sier Lunde. litt smårusk Viking-treneren mener det var mange positive ting å trekke ut av kampen. I første omgang slapp vi bare inn ti mål bakover, og jeg mener målvaktsjobbingen var bra i første omgang. Kantspillet var også bra til tider, og vi vinner selv om vi er presset i slutten av andre omgang, sier Blombäck. Likevel mener han at laget har mye mer å gå på når det gjelder alle fasene i spillet. Klubben begynner å komme i gang etter skilsmissen i fjor. Det er mye som må gjøres klart før vi kan rykke opp til eliteserien, men målet er å være der i løpet av tre til fem år, sier den svenske treneren. veien videre ØIF Arendal rykket ned fra første divisjon til andre divisjon etter sesongen 2006/2007, men rykket igjen opp til første divisjon i 2008/2009. Før denne sesongen ble laget forsterket med blant annet tidligere landslag- og andefjord-spiller Preben Vildalen. Etter å ha slått Herulf i Mossehallen 28-26, er nå ØIF Arendal for første gang klar for i årets sesong. Viking-trener Gunnar Blombäck ser fram til kampen mot sørlandslaget, som han mener har presset på seg. Jeg vet ikke så mye om dette laget, men de stiller som favoritter i forhold til sin status som eliteserielag. Men i den kampen er det vi som har alt å vinne, slik IF hadde mot oss. Kanskje kan vi lage en overraskelse, sier Blombäck til tavanger Aftenblad. e TV-reportasje på smis.no én kamp om gangen Trener Gunnar Blombäck var stolt over at laget klarte å dra i land seieren, til tross for at spillerne møtte mange av sine tidligere lagkamerater. Likevel var han beskjeden med å uttale seg om ambisjonene videre i cupen. Vi tar en kamp om gangen. Jeg ser ikke på oss som favoritter i neste kamp, i og med at vi møter et eliteserielag på bortebane, sier Blombäck til mi. «Jeg er stolt over guttene i dag. Mange var nervøse, men vi hadde overtaket i hele kampen.» Gunnar Blombäck viking-trener tekst Anita Haugland, nyheter@smis.no foto Lars Kristian Aalgaard

19 sport 19 TORTALENT: Ifølge trener Kenneth Eidsaunet og landslagssjef Eli Landsem kan Hege Hansen bli så god som hun bare vil. Ui-Hege aktuell for Norge Hege Hansen og Klepp røk riktignok ut av cupen mot Røa, men idrettstudenten kan trøste seg med å ha imponert Norges nye landslagssjef, Eli Landsem. hege hansen 18 år. tuderer idrett årsstudium. Aktuell som kantspiller/spiss på Klepp Elite Damer. «Det er egentlig bare snakk om tid før hun når A-landslaget.» Kennet Eidsaunet klepp-trener En jevnspilt semifinalekamp på Klepp stadion ble avgjort av Røas landslagsspillere, Lene Mykjåland, i det 87. minutt. På tribunen satt landslagssjef Eli Landsem, som om ikke lenge skal ta ut sin første landslagstropp. Hun var imponert over mange av spillerne hun så inkludert en student ved Universitetet i tavanger (Ui). Det er veldig mange spillere som ligger i vannskorpa til landslaget, og det er mange spillere som blir vurdert. Inkludert Hege Hansen, forteller kvinnelandslagssjef Eli Landsem til mi. aktuell for vm-kvalifisering Landsem går langt i å hevde at den 18-årige idrettstudenten en dag kommer til å spille for landslaget. Hege har spilt mye på de aldersbestemte landslagene, så med tid så er det bare naturlig at hun vil ta steget opp. Hun er en frisk spillertype, som har stor fart og er flink til å gå rett på mål. I likhet med mange andre kommer til å bli vurdert når vi skal ta ut troppen til VMkvalifiseringskampene mot Nederland og lovakia, opplyser Landsem. elv tar hovedpersonen det hele med stoisk ro, og forteller til mi at det viktigste for henne nå er at hun fortsetter å utvikle seg. Det er jo selvfølgelig kjekt å høre at jeg har muligheter til å spille meg inn på landslaget, det gir meg bare enda mer iver og vilje til å stå på videre og utvikle meg til den beste spilleren jeg kan bli, slår Hansen fast. trenerskryt til juvelen Klepp-trener Kenneth Eidsaunet er kjapt frempå og skryter av sin unge juvel. Jeg kan absolutt se for meg Hege som en fremtidig landslagsspiller, hun er veldig målbevisst og strukturert. Det er egentlig bare snakk om tid, hvis hun utvikler seg som hun gjør nå, sier Eidsaunet, som fortsatt mener det gjenstår litt før hun har nivået inne. Foreløpig har hun en venstrefot som bare er til å stå på, og den må heves noen hakk. amtidig kan hun, som alle andre, bli bedre på det meste. Det kreves litt mer tilpasning til teknikken i forhold til den farten hun har, forklarer Klepp-treneren. styrer unna landslagstenking Klepp-jenta forteller at landslaget ikke akkurat er noe hun går rundt å tenker på, men at alle som spiller fotball gjør det for å bli så gode som de kan. Det er jo bare for meg å stå på videre og fortsette utviklingen, så kanskje jeg kan spille på landslaget en gang, men det er ikke noe jeg tenker på daglig. Det hadde jo vært veldig kjekt å få sjansen på lands-laget, men jeg er jo fortsatt ung og har ikke noe hastverk med å debutere på landslaget ennå, sier jenta som fyller 19 år først 24. oktober. vil helst spille spiss Først vil Hansen fokusere på å hjelpe Klepp til en så fremskutt tabellposisjon som mulig. ånn som det er nå ligger vil litt i ingenmannsland, og mot tabæk hjemme gikk vi på en liten smell. Men, vi vil selvfølgelig kjempe for å komme så høyt opp som mulig, selv om ambisjonene våre vel var å kjempe om 3.plassen, innrømmer Hansen. For sin egen del skulle 18-åringen gjerne sett at hun hadde scoret flere mål. Jeg synes vel egentlig sesongen til nå har gått helt greit for min egen del, men ikke noe mer enn det egentlig. Jeg har også blitt flyttet fra spissposisjon til kanten, og derfor har det ikke blitt like mange mål som ifjor. Jeg må jo innrømme at jeg liker best å spille spiss, men det er også helt greit å spille kant, avslutter en av Ui sine aller mest lovende fotballtalenter. tekst Pål Karstensen, pka@smis.no foto Lars Kristian Aalgaard

20 20 sport OFFERVILJE: Hanne Haugen Aas og Ui Volley overbeviste stort i serieåpningens to første kamper. Her fra 3-0-seieren over Koll. Ofrer toppkarakterer for gullet Hanne Haugen Aas har så lyst på suksess med Ui Volley at toppkarakterene må vike. erieåpningen antyder at den prioriteringen blir betalt i gull. Trønderjenta stiller seg nemlig bak klubbens uttalte ambisjon om serieog cupgull. Dermed kan toppkarakterene ryke for reiselivsstudenten. Ja, det er klart. Med all treningen blir det mindre tid til andre ting. Det går fint å kombinere volleyball og studier, men det blir mer volleyball enn studier på meg, sier den talentfulle 21-åringen. overbeviste Hardtsatsende Ui Volley hadde på papiret fått den verst tenkelige serieåpningen med to bortekamper på to dager mot Koll og Oslo Volley. Førstnevnte er regjerende serie- og cupmester men ble slått 3-0 i sett av en overbevisende gjeng med et overtall av studenter fra Universitetet i tavanger (Ui). Det gikk greit, men jeg er ikke storfornøyd med egen innsats, sier en beskjeden Haugen Aas til mi. ettsifrene 25-19, og vitner om intet annet enn en maktdemonstrasjon. Likevel maktet Koll å prikke 10 serveess, mot Ui Volley sine fire. 38 poeng til bortelaget på motstanderfeil viser at det er vanskelig å stå i mot Ui Volley og Hanne Haugen Aas. Ting satt bra mot Koll, og vi er ganske godt samspilt. Mot Oslo Volley (3-0-seier og 25-20, og i settsifre) får vi til mange bra ballvekslinger, men viser også litt dårlig spill, selv om enkelte baller og situasjoner løser vi veldig bra, sier Haugen Aas, som fortsatt må smøre seg med tålmodighet før hun har lært alle de nye lagvenninnene å kjenne. Helt samspilt er vi ikke. Det er mange nye spillere som ikke har spilt så mye sammen ennå. Men det kommer etter hvert. maktdemonstrasjon Hennes trener, Tore Aleksandersen, fryder seg over to strake 3-0-seierer i serieåpningen. Det var til tider en maktdemostrasjon mot Koll. De levde på våre feil, og det var en meget grei og godt gjennomført kamp. Vi vant virkelig fortjent. Det som gleder meg er at vi spiller bra og med så mye trøkk at vi maler motstanderen i stykker. amme hva motstanderen gjør, er det tungt å stå imot oss, sier Aleksandersen til mi. «Målsettingen om gull er for så vidt helt på sin plass. Men én ting er sikkert. Jeg er flink til å holde spillernes ben trygt plantet på jorden.» Tore Aleksandersen uis volley-trener rot og kaos Når vi følger opp med 3-0 mot Oslo og dermed slår nummer én og to i begge fjorårsmesterskap, så er det et tydelig signal. Likevel skaper vi unødvendige problem for oss selv mot Oslo, og det blir litt rot og kaos, sier Aleksandersen, som derfor vil holde spillerne til å holde seg på tå hev drømmeåpningen til tross. Målsettingen om gull er for så vidt helt på sin plass. Men vi skal være obs på at vi møter disse lagene i tre kamper til. Men det er sterk å vinne mot de to fremste lagene og komme fra det med seks poeng uten sett-tap. Men vi kan ikke sette oss ned og hvile. Én ting er sikkert, og det er at jeg er flink til å holde spillernes ben trygt plantet på jorden, sier Aleksandersen. hjemmedebut for Ui Volley Nå venter to hjemmekamper, først mot NTNUI Volley i Ynglingehallen i tavanger lørdag 3.oktober, og så mot tod i Klepphallen søndag 4. Oktober. Det skal bli vanvittig kjekt å spille i tavanger. Jeg håper det kommer mange folk for å se oss. Det fortjenter jentene, avslutter Aleksandersen. tekst Geir øndeland, gso@smis.no foto Dag Myrestrand