Kjetil Otter Olsen Seksjonssjef Seksjon for IP-Nett og Telefoni (SINT) Universitetets Senter for InformasjonsTeknlologi (USIT)

Transkript

1 Datanettet ved UiO Kjetil Otter Olsen Seksjonssjef Seksjon for IP-Nett og Telefoni (SINT) Universitetets Senter for InformasjonsTeknlologi () En kjapp gjennomgang av UiOs datanett Tanker bak designet Teknologier som benyttes Noen eksempler Andre viktige nett-ting ved UiO Jernvare Internet Side 1

2 Datanettet ved UiO UiOs datanett er bygget opp med tre grunnregler Raskt, nok båndbredde til alle Stabilt, minimal nedetid, redundans på viktige steder Rimelig, mest mulig fart for pengene Nettet er under kontinuerlig utbygging, og vil alltid være det Andre bygger etter skippertak-metoden Vi deler nettet grovt i to deler Stamnettet, som kopler alle bygningene sammen» Rutet, Lag 3 i OSI-modellen, bruker OSPF som rutingprotokoll Lokalnettene, som sørger for kopling til alle maskinene» Switchet, Lag 2 i OSI-modellen Side 2

3 Viktige teknologier i 2006 Fiber Heleid, deleid, leid. Enkelt å få nok båndbredde WDM (WaveDivision Multiplexing) Utnytter fiberen bedre, gir mange forbindelser på en fiber Fast-ethernet (FE) og Gigabit-ethernet (GE) Dagens standarder for datanettet på UiO 10Gigabit-ethernet (10GE) Stamnett-teknologi for de neste 4-6 årene SIP (Session Initiation Protocol) Standardisert protokoll for IP-telefoni Side 3

4 Utstyret, byggeklossene Stamnettet bygges av Rutere Softwarebaserte rutere» Alle pakker inspiseres av SW» Lav hastighet, høy funksjonalitet Hardwarebaserte rutere» Alle pakker switches av ASICs» Høy hastighet, lav funksjonalitet (men stigende) Switcher Binder sammen endeutstyret (servere, maskiner) med ruterne (stamnettet) Kabler må til! Fiber, singel-mode og multi-mode Kobber, Category 3, 5, 5e og 6 HUB er er ut! Side 4

5 Jernvare Rutere fra Cisco SW-baserte, massevis av funksjoner HW-baserte, massevis av krefter Switcher fra Cisco, HP og Nortel Alle moderne switcher har mye kapasitet MEN; mengden av buffer varierer sterkt GBIC (GigaBit Interface Converter) SFP (Small Formfactor Plugable) XENPAK (10Gigabit-modul) Kabler (fiber, Cat 3 og Cat 5) Side 5

6 Status på UiOs stamnett 2006 Redundant kjerne med mye kapasitet Redundant forbindelse til omverden Med økt kapasitet Og økt antall IP-adresser. Fra til Redundant ryggradsnett utenfor Campus Redundant nett på Campus Planer videre Økt redundans Fiber til flere steder Nøkkelord; Redundans og kapasitet Side 6

7 Sentral infrastruktur mb/s Cisco Catalyst 6509 uio-gw8 Cisco Catalyst 6509 uio-gw7 Side 7

8 Sentral infrastruktur cat3560 uio-gw mb/s 100 mb/s 7206 uio-gw4 cat6509 uio-gw8 cat6509 mrom-gw1 cat6509 mrom-gw2 cat6509 uio-gw7 cat3560 studby-gw 7301 uio-gw uio-gw uio-gw uio-gw3 Side 8

9 Forbindelsen til omverden NIX1 NORDUnet Stockholm no-gw oslo-gw1 uio-gw7 e-gw oslo-gw2 uio-gw8 s-gw no-gw2 stolav-gw stp-gw St Olavs plass NIX2 dk-gw2 dk-gw København 10 Gb/s 2,5 Gb/s 1 Gb/s Side 9

10 Trafikken ut og inn av UiO. Side 10

11 Trafikken ut og inn av UNINETT Side 11

12 Side 12

13 Side 13

14 Side 14

15 Campus HF SV FV3 uio-gw8 Adm Abel PK uio-gw7 Fys mb/s Side 15

16 MAN (Metropolitan Area Network) us-gw odont-gw uio-gw8 Ullevål sykehus Geitmyrsveien 69/71 Blindern uio-gw7 Karl Johansgate 47 St. Olavs plass mb/s sentrum-gw stp-gw Side 16

17 Kringsjå AHUS F3B Ull.StudH. AkerSyk. 2mb 10mb 100mb 1000mb Sogn B9/11 Vestgrensa Bjølsen 20 Blindern US Geitm.v. St Olav 29 SSBU Radium Chateau N VG2 Preklinisk RH Informatikk Fornebu S68/70 FV3 Kling6 Arbinsgt7 St.Olavsp. Sentrum Univ22/24 Observ Fredrik2 28 Viking Gaustad F2 Fredrik3 Grande Tøyen CAS Kr.Aug15 Lilletorget Grün.Stud Side 17

18 Linjeredundans Mange steder har fortsatt bare en linje inn Ofte vanskelig og/eller dyrt å få inn en fiber til... Teknologier vi kommer til å bruke ADSL, opptil 15 mb/s SHDSL, opptil 4 mb/s Radiolink, opptil 28 mb/s Side 18

19 Eksempel på redundans i stamnettet Informatikk Sentrum Fornebu Observ Grande Viking Side 19

20 Ruterredundans I dag er det en ruter pr knutepunkt Stopper den er det dødt Vi kommer til å sette ut en ruter til mange steder Starter med 2-3 steder i 2006 Ruterne kan ta over for hverandre Enhetene vil da kunne kople seg til begge rutere og ha redundant tilkopling til stamnettet Side 20

21 Ruterredundans X-gw1 switch Institutt/Server X-gw2 Side 21

22 Maskinrom uio-gw8 mrom-gw1 switch server uio-gw7 mrom-gw2 switch mb/s Side 22

23 Lokalnettet (LAN) Nettet inne i hvert hus Består av Strukturert kabling (telematikkrom, spredenett, stigenett/utjevning) Nettverkselektronikk (switcher) Forbindelse til stamnettet (til nærmeste ruter) Den mest omfangsrike delen av ethvert nett Krever orden!! Side 23

24 Lokalnettet Skjematisk struktur med telematikkrom, kabling og utstyr. Nettverksutstyr Telematikkrom Telematikkrom Stigenett/ utjevning Spredenett Fra stamnettet Telematikkrom Side 24

25 Internet Internet består av mange sammenkoplede nett Noen viktige Internet-begreper Internet Service Provider (ISP)» Nettet til en ISP kalles også et Autonomt System (AS) Internet exchange Point (IXP)» Her utveksles det trafikk mellom ISPene Regional Internet Registries (RIR)» Reséaux IP Européen (RIPE)» AfriNIC (Afrika)» APNIC (Asia-Pacific)» ARIN (Amerika = Nord-Amerika)» LACNIC (Latin America and Caribbeen) Internet Assigned Numbers Authority (IANA)» Holder orden på standarder etc på Internet Side 25

26 Internet Service Provider (ISP) Selve byggeklossen i Internet Internet = samlingen av nettene til alle ISPene ISPens nett kalles også et Autonomt System (AS) ISPene AS-nummer (ASN) og IP-adresser fra sin RIR ISPen har ansvaret for eget internt nett Og koplingene mot andre ISPer Via Public Peering eller Private Peering, eller begge deler I Norge har vi ca 250 ISPer med smått og stort Ca 15 av dem er store (i Norsk målestokk..) Side 26

27 Internet exchange Point (IXP) Sammenkoplingspunkter for ISPer Trafikk mellom ISPene utveksles her Kalles for Public Peering Ruting skjer med Border Gateway Protocol (BGP) I Norge er det to IXPer, NIX1 og NIX2, begge i Oslo Ca 60 ISPer er tilkoplet NIX1 og NIX2 I Bergen og Trondheim er det spede begynnelser Nye IXPer er på trappene i Tromsø og Stavanger I Europa er det ca 60 IXPer De største er i Amsterdam, London og Frankfurt Se for eksempel for mer informasjon Side 27

28 Prinsippet for IXP ISP A ISP B ISP C IXP Fysiske linjer Logiske forbindelser (peering) ISP D ISP E Side 28

29 RIPE NCC Reséaux IP Européens Network Coordination Centre Den operative delen av RIPE Holder orden på ASN og IP-adresser i Europa Brukere (enkeltpersoner og bedrifter) må henvende seg via en ISP, ikke direkte Holder til i Amsterdam og avholder RIPE-konferanser to ganger i året for de som vil vite mer Side 29

30 NAV - Network Administration Visualized System for å hjelpe til med nettverksdrift Alle større nettverk trenger det NAV er laget av NTNU og UNINETT Gir oversikt over Trafikkbelastning på utstyr, porter og linjer Bruk av IP-adresser MAC-adresser Utstyr/linjer som er nede Og mer som vi ikke bruker i dag Side 30

31 Side 31

32 NAV status-side Side 32

33 NAV status-historikk Side 33

34 NAV IP- og MAC-adressesøk Side 34

35 Side 35

36 Side 36

37 Studentbynett Studentbynettet begynner å bli stort Kringsjå og Fjellbirkeland mb/s Bjølsen mb/s, blir i 2006 Sogn mb/s Vestgrensa mb/s Grünerløkka mb/s, blir i 2006 Ullevål mb/s Blindern studenterhjem ca mb/s Pr i dag ca hybler med nett, blir ca ila 2007 I 2006 skjer endel Overgang til 802.1x-autentisering Forsiktig åpning av flere tjenester etter innspill fra brukerne Skifte fra /16 til /17-adresser Ca 700 nye hybler på nett Side 37

38 Trådløst nett (WLAN) I sterk vekst. Alle vil ha WLAN! Mye utstyr tilgjengelig, både rimelig og dyrt Store teknologiske begrensninger Lav båndbredde pga få radiokanaler og halv duplex Mange standarder, ikke alle er kompatible Problematisk å få god radio-dekning pga forstyrrelser og radiostøy Kryptering er ikke enkelt Mange dårlige drivere Autentisering er viktig i store WLAN Side 38

39 Trådløst ved UiO Basert på a/b/g, 802.1x og RADIUS Bruker dynamiske nøkler (WEP/WPA) Støttes i Windows 2000/XP, MacOS X og Linux Over 300 aksesspunkter Over 1000 aktive brukere pr dag EDUROAM Gjester fra institusjoner i EduROAM kan kople seg til UiOs WLAN Bruk SSID eduroam og brukerens eget brukernavn@domene og passord Tilsvarende kan vi gjøre på andre EduRoam-steder (brukernavn@uio.no) Se for info om trådløst ved UiO Side 39

40 IP-telefoni (VoIP) VoIP har medført store endringer i telefoni-verden UiO vil i løpet av de neste årene skifte telefonløsning 2006 er et læreår. Pilotinstallasjoner og kartlegging. Mye av den nye løsningen vil bruke IP i stedet for tradisjonell telefonteknologi Dette gir en del utfordringer IP-telefoner, nok en boks som skal på nett og ha IP-nummer Multimedia-applikasjoner, trenger brukerstøtte WLAN-telefoner, trådløse som benytter datanettet PC-telefoner, PDA-telefoner og mye mer Side 40

41 Viktige VoIP-teknologier SIP (Session Initiation Protocol) Standardisert protokoll for å sette opp forbindelser mellom IP-enheter Velegnet til alle typer kommunikasjon, men spesielt sanntidskommunikasjon Brukes som standard for IP-telefoni ENUM Standard for å beskrive telefonnummer i DNS blir e164.arpa e164.arpa kan så peke på en VoIP-adresse» F.eks. sip:kjetilo@uio.no På den måten kan en telefonsentral finne IP-veien til et vanlig telefonnummer Side 41

42 IP-telefoni CallServer A B Gateway PSTN Internet Side 42

43 IP-telefoni, applikasjoner Integrasjon av e-post, fax og voic Kø og fordeling Integrasjon mot data-systemer (FS, RT etc) Desktop videokonferanse Dokumentdeling, delt tavle, instant messaging Virtuelle møterom Virtuelle klasserom Og mye mer!! Side 43

44 Spørsmål? Side 44