Magasin for fag, skole og utdanning. Lektorbladet

Transkript

1 Magasin for fag, skole og utdanning Lektorbladet Norsk 10 Lektorlag år! Nr. 5/ årgang

2 Foto: Reed Foto Leder Svein Magne Sirnes Ansvarlig redaktør Faglig styrke og stolthet Norsk Lektorlag er blitt 10 år. Foreningen har lag i alle fylker, rekrutterer medlemmer fra både skolen og andre sektorer og dens ledere blir lyttet til i den offentlige debatt. Også tallet på medlemmer har økt jevnt, men som tidligere leder Henning Wold uttaler i en artikkel i dette dobbeltnummeret av Lektorbladet, er lektorene en relativt treg masse å bevege. Mange føler seg svinebundet av bl.a. forsikringer, og ikke så rent få har begynt å telle ned til pensjonsalderen. Desto hyggeligere er det å konstatere at mange nyutdannede lektorer og andre med mastergrad eller hovedfag velger NLL og Akademikerne. Når det gjelder de standpunkter Norsk Lektorlag har frontet, kan det ikke være tvil om at de får økt støtte. Norsk Lektorlags ledere så tegnene i tiden lenge før mange andre, som Wold påpeker. Vi registrerer også at ordet lektor brukes langt hyppigere i dag enn for år siden, en utvikling som Norsk Lektorlag skal ha all ære for. Men det betyr ikke at det ikke finnes utfordringer som gir grunn til bekymring. I det siste er det fra flere hold kommet forslag om femårig allmennlærerutdanning. Ikke alle er like overbevist om at allmennlærerutdanningen nødvendigvis blir bedre dersom den utvides med ett år, men ønsket om å omgjøre den til mastergrad ser likevel ut til å vinne støtte, både ved høyskoler og universiteter, blant politikere og i organisasjoner. I forbindelse med Kvalitetsreformen i høyere utdanning ble studiene som fører til lektorkompetanse, reorganisert og en fikk en femårig mastergrad med integrert praktiskpedagogisk utdanning, som ved Universitetet i Oslo går under betegnelsen lektorprogrammet. Søkningen til programmet har vekslet en del, og studenter har gitt uttrykk for at det nok kunne markedsføres bedre. Det er i og for seg positivt at universiteter og høyskoler som tilbyr slike programmer, utvikler opplegg som er noe ulike i innhold og struktur, men vi finner likevel grunn til å minne om at studiene nok hadde fått noe mer oppmerksomhet og tyngde dersom de hadde hatt samme identitet og mest mulig like betegnelser (som f.eks. lektorprogrammet). Men hva blir den femårige lektorutdanningens skjebne dersom allmennlærerutdanningen blir mastergrad og gjort til et femårig løp? Vår spådom er at universitetenes femårige lektorutdanning vil kunne komme i skyggen, være lite attraktiv blant studenter og gå en høyst usikker framtid i møte. Det vil i sin tur kunne svekke forbindelsen mellom universitet og skole, med uante og uheldige konsekvenser for kunnskapsnasjonen Norge. Vi ser at representanter for Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo har lansert ideen om faglig påbygging ut over mastergrad i lektorutdanningen. Detaljer om hva den kan fylles med, er ikke kjent, men vi har ingen problemer med å gi vår tilslutning til et slikt forslag. Det samme gjelder innføring av et praksisår for nye kandidater i skolen. I dette jubileumsnummeret av Lektorbladet sier Gudmund Hernes at lektorene har hatt det han kaller en kultstatus i det norske samfunnet. De representerte universitetsstandardene, hovedfagene og forskningen i den videregående skole. De gav et feste for elevenes ambisjoner fordi de gjorde det synlig at kunnskap på høyt nivå både er overkommelig og spennende og viktig, legger han til. Skal lektorer som vil bli uteksaminert i årene som kommer, spille en tilsvarende rolle i kunnskapssamfunnet og være brobyggere mellom universitet og skole, må de ha solid utdanning fra institusjoner og miljøer som ser verdien av forskning, formidling og faglig styrke og stolthet. 2 Lektorbladet nr. 5-07

3 tt NLL er blitt 10 år! tt Professor Arild Tjeldvoll er gjest i Lektorbladet Forside: Photosearch LEKTORBLADET Leder Faglig styrke og stolthet... side 2 Apropos 10 års akademisk opprør... side 4 Hilsen fra generalsekretæren Fra 200 til 2000 vi gjorde noe med det... side 6 Hilsen fra Akademikerne Norsk Lektorlag er et skarpt talefør for akademikere... side 7 Gjest i Lektorbladet Fugl Føniks 10 år... side 8 Norsk Lektorlag Opprører startet i Ås... side 11 Ordet lektor skulle ut av språket... side 12 Norsk Lektorlag vant navnestriden med Lærerforbundet... side 18 Ny strid om lektor-navnet... side 19 AF nektet Akademikerne å ta opp Norsk Lektorlag som medlem... side 20 Norsk Lektorlag setter dagsorden i den utdanningspolitiske debatten... side 21 Ny organisasjon splitter lektorene... side 24 Frustert over NUFO... side 25 Ordet lektor er igjen i bruk... side 27 Hadde ikke valgt skolen i dag!... side 29 Kontakt med politiske og akademiske miljøer... side 30 Gamle matteprøver for vanskelige... side 32 Utenrikskorrespondenten... side 35 Lektorene vekkes til live... side 36 NLLs studentlag Økende interesse for NLL-medlemskap blant studenter... side 40 NLLs pensjonistgruppe Stadig større aktivitet i NLLs pensjonistgruppe... side 42 Innsikt Lektorene er i skolehistorien ofte blitt skjøvet til side... side 43 Lærerne rykket frem og lektorene ned... side 44 Noen tanker om skole-norge... side 46 Kunnskapskrisa og skræmebildet av lektoren... side 52 Hvorfor Norsk Lektorlag? Det er mange gode grunner til å bli medlem av Norsk Lektorlag... side 59 Intervjuer Lektorene har hatt en kultstatus i norsk historie... side 67 Eg vart kalla dritsekk av Rolf Reikvam... side 70 Pedokratenes makt må brytes!... side 72 Utsyn Lektorer i Sverige... side 74 Hvorfor internasjonalisering... side 76 Hva vet de unge om kommunismen?... side 78 Fagtorget norsk Knud Knudsen polemiker av legning, evne og trang... side 80 Riksmålsforbundet 100 år... side 82 Juridisk talt Hva er egentlig trakassering i arbeidslivet i juridisk forstand?... side 85 Fra innholdet Magasin for fag, skole og utdanning Utgitt av Norsk Lektorlag Nr. 5/6 november årgang ISSN: X Keysers gate 5, O165 Oslo Tlf.: Faks: E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Ansvarlig redaktør: Svein Magne Sirnes Tlf.: Årsabonnement: kr. 280, Annonser: Marit Sola Cox Bergen AS C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Tlf.: Faks: E-post: marit.sola@cox.no Design & trykk: Flisa Trykkeri AS ane.marte@flisatrykkeri.no Utgivelsesplan våren 2008: 15/2, 4/4, 30/5 Materiellfrist: 1 måned før utgivelsesdato Redaksjonen av dette nummer avsluttet 1. oktober 2007 Lektorbladet nr

4 10 års akademisk opprør Av Gro Elisabeth Paulsen, NLLs leder Akademikerne ble etablert 20. oktober Kun fire uker senere, 22. november, ble det nye Norsk Lektorlag stiftet. Norsk Lektorlag var i utgangspunktet og er fortsatt et opprør mot nedvurderingen av faglige kunnskaper og mot anti-intellektualismen i skolen og samfunnet. Derfor har Norsk Lektorlag fra første stund hatt et åndsfrendskap med Akademikernes opprør, skriver Gro Elisabeth Paulsen. Apropos Motaksjon Tanken om en ny lektororganisasjon hadde lenge vært diskutert på mange skoler, frustrasjonen over lektorenes stilling innen andre lærerorganisasjoner var stor og saken overmoden. Slik sett lå alt til rette for en ny lektororganisasjon. Men både Akademikerne og lektorene møtte fra første stund motbør fra krefter som ønsket å bevare den eksisterende maktbalansen i tariffsystemet. Fagforeninger er jo i høyeste grad interesseforeninger, og ikke uventet ble det mobilisert til motaksjon straks noen ville rokke ved systemet i For Akademikerne var det viktig å bli uavhengig part i tariffoppgjør så raskt som mulig, og det krevde avståelser. Organisasjonens første generalsekretær, Sverre Strand, skriver i sin jubileumsartikkel at underhånden ble det sluttet en hemmelig, skriftlig avtale med AF om frigjøring av Akademikernes medlemsforeninger fra AF og AFs avtaleverk fra 1. januar Etter krav fra Lærerforbundet stilte AF som vilkår at Akademikerne på kort sikt ikke skulle ta noe initiativ i retning av å oppta Norsk Lektorlag som medlem (opptak skjedde først i 2001). Nektet spalteplass i Skolefokus Strands artikkel dokumenterer hvordan Lærerforbundet fra første stund målrettet gikk inn for å hindre at Norsk Lektorlag skulle lykkes. I bladet Skolefokus ble leder av Norsk Lektorlag nektet spalteplass til motsvar etter feilaktig og negativ omtale. Saken førte til at Skolefokus fikk en irettesettelse av Pressens faglige utvalg for brudd på god presseskikk i Det ble også lagt hindringer i veien for Norsk Lektorlags nettside ved oppkjøp av domenenavn slik at folk som tastet med et ekstra punktum havnet på Lærerforbundets nettside. Navnet Norsk Lektorlag Det alvorligste angrepet kom da Lærerforbundet saksøkte Norsk Lektorlag for bruk av navnet. På tross av klare tap i to rettsinstanser førte Lærerforbundet saken helt fram til Høyesteretts kjæremålsutvalg som avviste saken. Lærerforbundet ble idømt saksomkostningene. Likevel utgjorde den lange rettsproses- 4 Lektorbladet nr. 5-07

5 sen, og uvissheten om det økonomiske utfallet, et effektivt våpen som i over to år krevde mye energi av det nye Norsk Lektorlag. Helt fram til våren 2001, da Norsk Lektorlag endelig ble medlem i Akademikerne, var det altså usikkert om organisasjonen skulle klare å overleve. For samtlige tillitsvalgte i Norsk Lektorlag har disse erfaringene vært gode leksjoner i å gjenkjenne argumenter og metoder som brukes av motkrefter. Motgangen gjorde at Norsk Lektorlag fikk tillitsvalgte over hele landet som viste en enestående dugnadsvilje. Våre tillitsvalgte har forsvart viktige prinsipper som organisasjonsfrihet og har nektet å godta organisasjonsmessig ensretting. Fundamentet er lagt Ti år etter har vi fått både et Kunnskapsdepartement, en kunnskapsminister og et kunnskapsløft. Akademikere er imidlertid vel trente i tvil, og vi er forberedt på at opprøret vil måtte vare i enda 10 år. Men fundamentet er lagt, og det er all grunn til å gratulere med jubileet. Jeg gratulerer lektorlagsmedlemmene og jeg gratulerer våre søsterorganisasjoner i Akademikerne med et godt påbegynt opprør. Og ikke minst ser jeg grunn til å gratulere det norske samfunnet. Skole- og Frittalende og uavhengig stemme Ved 10-årsjubileet har Norsk Lektorlag en etablert posisjon studiereiser som en frittalende og uavhengig stemme i utdanningsdebatten. Det skolepolitiske manifest som ble utarbeidet i de første årene, og som ble vedtatt som skolepolitisk program I Sabra Tours har vi spesialisert oss på av landsmøtet i 2002, formulerte en skolekritikk som i turprogram etterhånd stadig bekreftes av forskningsrapporter. Dessverre kan for skole- og studieturer vi si at vi hadde rett: Mye har gått galt i skolen. I det Våre kommende tiåret må landets skolebyråkrati pedokratiet over- London, Brighton, Bournemouth, York og Whitley Bay mest populære reisemål er: bevises om at de må trekke konsekvensene av rapportene Edinburgh og Aberdeen Dublin og Galway om manglende faglig fokus i skolen. Slik kan man sikre Paris at Roma, Firenze og Garda Praha fundamentet i utdanningspolitikken, skolen, gjør det mulig Budapest å Tallinn Island Israel USA snakke om kvalitet i høyere utdanning og dermed også i forskning og kunnskapskrevende næringsliv. Hovedutfordringen ligger Ta kontakt med Rolf eller Asbjørn på i å få det norske samfunnet til virkelig å verdsette høyere telefon , faks utdanning. Hvis ikke, blir alt snakk om kunnskapssamfunnet eller e-post: sabratours@sabratours.no. tomprat. Verdien av noe kjennetegnes ved forskjell. Dersom det ikke gjør noen forskjell økonomisk, sosialt, faglig om man har en utdanning eller ikke, er utdanningen verdiløs. Norsk Lektorlag var i utgangspunktet og er fortsatt et opprør mot nedvurderingen av faglige kunnskaper og mot anti-intellektualismen i skolen og samfunnet. Derfor har Norsk Lektorlag fra første stund hatt et åndsfrendskap med Akademikernes opprør. Sverre Strand skriver i sin artikkel at egne medlemmer så Akademikerne som uttrykk for en nødvendig revaluering av verdien av kunnskap og kompetanse. Besøksadr: Torggt 3, 0181 Oslo Postadr: Pb Youngstorget 0028 Oslo Tlf: Fax: E-post: sabratours@sabratours.no Nynorsksenteret.no ressursar til bruk i nynorskopplæringa På vevsida til Nynorsksenteret nn du nynorskkurs, tekstar, tips og anna som kan vere til hjelp i nynorskopplæringa. No lanserer me dessutan vevsida nynorskbok.no, der de nn presentasjonar av nye nynorske barne- og ungdomsbøker. & Nynorsksenteret Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Nytt, gratis blad om nynorskopplæring! Nynorsksenteret kjem no med fyrste nummeret av bladet Nynorskopplæring. Der nn du tips, informasjon og inspirasjon til nynorskopplæringa i skulen. Vil du ha bladet gratis i posten når det kjem ut? Send eit e-brev til ror@hivolda.no. Hugs å sende med namnet ditt og adressa di! Lektorbladet nr

6 Hilsen fra generalsekretæren Fra 200 til 2000 vi gjorde noe med det! Ofte når man er frustrert over egen arbeidssituasjon, misfornøyd med lønnsutviklingen og sin fagforenings innsats, beklager man seg overfor kollegaer. Da er den vanlige, litt fordomsfulle, oppfatningen at det er lite man kan gjøre. Noen ganger tar kollegaene til motmæle og sier at dersom man er misfornøyd, får man gjøre noe med det. En novemberdag i 1997 fikk jeg bekreftelse på at det var flere lektorer som ikke nøyde seg med å være passive i forhold til en situasjon de var misfornøyde med. I en nyhetssending på radioen ble det opplyst at Norsk Lektorlag var dannet. Dermed var det klart at flere års misnøye med utviklingen i skolen, lektorenes lave lønnsnivå og undervisningspersonalets dominerende fagforening hadde resultert i at noen frustrerte ildsjeler valgte å gjøre noe med det. De var stolte, trosset alle fordommer og dystre spådommer og valgte å etablere et reelt fagforeningsalternativ for lektorer som var opptatt av faglig kvalitet og bedre lønnsutvikling for de høyest utdannede. Selv har jeg hatt gleden av å være involvert i Norsk Lektorlags vekst og utvikling fra like etter årsskiftet 1998 og frem til i dag, og jeg er svært takknemlig for det initiativet som ble tatt av ildsjelene for ti år siden. Utviklingen siden den gang har vært fantastisk. Selvsagt har vi møtt motbør, ikke minst da vi måtte gå flere rettsrunder med Lærerforbundet før vi vant retten til å bruke navnet Norsk Lektorlag. Vi måtte også bruke mange ressurser på arbeid både i formelle og uformelle kanaler for å bli tatt opp som medlem i Akademikerne. Et slikt medlemskap var helt nødvendig for å overleve som fagforening, og i mars 2001 lyktes vi. I dag er det all grunn til også å gratulere Akademikerne med deres tiårsjubileum. Selv i den vanskelige tiden med navnestrid og arbeid for Akademiker-medlemskap var stoltheten og entusiasmen i organisasjonen til stede i fullt monn. Det kunne virke som om de som engasjerte seg i Norsk Lektorlag, hadde drukket av ungdomskilden. Slik blir det når opprørsånden og kamp-gløden vekkes til live. Fra å være en fagforening med drøyt 200 medlemmer uten forhandlingsrett, og dermed ingen formell innflytelse, har vi utviklet oss til en fullverdig fagforening som om kort tid passerer 2000 medlemmer. Den sterke medlemsveksten skyldes også at stadig flere akademisk utdannede yrkesutøvere utenfor skoleverket har valgt Norsk Lektorlag som sin fagforening. Dette gir oss nye utfordringer, men også flere ben å stå på. Totalt sett bidrar dette til å styrke foreningen, og det viser at vi er i ferd med å bli en fagforening for akademikere i mange yrker. Vi er nå en naturlig del av Akademikerfellesskapet, og en viktig premissleverandør for Akademikernes politikk, ikke minst når det gjelder utdanning og forskning. Denne utviklingen hadde ikke vært mulig uten utrettelig innsats fra tillitsvalgte på ulike nivåer. Norsk Lektorlag har hele tiden hatt dyktige lokale tillitsvalgte, både på arbeidsplassnivå og på fylkeslagsnivå, og disse har ofte vært fyrtårn som har skaffet organisasjonen flere nye medlemmer. Det står stor respekt av alt det frivillige arbeidet disse tillitsvalgte har lagt ned. Norsk Lektorlags positive utvikling er også et resultat av arbeidet til dyktige sentrale tillitsvalgte, og vi har vært så heldige å ha hatt de rette personene på rett plass til rett tid. I dag er vi en fagforening som vinner frem i mediene, og som blir lyttet til. Journalister har oppdaget at Norsk Lektorlags vurderinger er verdt å lytte til i utdanningspolitiske Otto Kristiansen spørsmål. At vi tidlig fikk i stand gode og godt besøkte nettsider og et medlemsblad det står respekt av, har også bidratt til at stadig flere har fått øynene opp for oss. I forbindelse med tiårsjubileet er det mange som fortjener en takk. Men takken går først og fremst til våre tillitsvalgte. De er fundamentet i organisasjonen og vår beste markedsføring. Vi takker også Akademiker-fellesskapet, ikke minst de gode krefter som bidro til at medlemskapet ble en realitet. Som fagforening er vi avhengig av å ha gode medlemsfordeler, og her takker vi de samarbeidspartnerne som har bistått oss. Sist, men ikke minst, er det grunn til å takke det enkelte medlem for den tilliten vi har blitt vist. Vi skal også i fremtiden bestrebe oss på å vise oss tilliten verdig, først og fremst ved å ta vare på stoltheten, fortsette arbeidet som medlemsnær fagforening og ved ikke å glemme hva som var bakgrunnen for opprøret for ti år siden. Vi vil fortsette å gjøre noe med det. Gratulerer med dagen! 6 Lektorbladet nr. 5-07

7 Hilsen fra Akademikerne Norsk Lektorlag er et skarpt talerør for akademikere Av Christl Kvam, leder i Akademikerne og Tove Storrødvann, generalsekretær i Akademikerne Både Norsk Lektorlag (NLL) og Akademikerne fyller ti år i Akademikerne er den minste, men relativt sett hurtigst voksende av organisasjonene i arbeidslivet. Vi pleier å si at vi er små, men har en stor framtid. Vi mener dette er også er situasjonen også for NLL. Akademikerne er organisert som en nettverksorganisasjon hvor summen av medlemsforeningenes aktiviteter er Akademikerne. Gjennom aktiv bruk av nettverk vil man få ut synergier i organisasjonen som er til det beste for alle. På denne måten skapes arenaer for å markere seg ytterligere på egenhånd. Fra medlemskapet i Akademikerne i 2001 har NLLs profilerte fokus på skolepolitikk gitt oss mer helhetlige perspektiver på vår rolle som samfunnsaktør. Akademikerne er opptatt av et dynamisk arbeidsliv. En kvalitativ god skole er en forutsetning for at vi skal lykkes som kunnskapsnasjon. Hvis ikke samfunnet klarer å utdanne kvalifisert arbeidskraft, er alt snakk om Kunnskapsløftet og om kvalitet i skolen bare tomt prat. Sammen med NLL og våre øvrige medlemsforeninger er en av våre fremste oppgaver å bidra til at skolen er en attraktiv arbeidsplass. Vi ønsker mobilitet i arbeidslivet generelt og i skolen spesielt. Skolen trenger erfaring fra andre sektorer og andre sektorer trenger erfaringen fra skolen. Derfor er Akademikerne opptatt av å skape mekanismer som gjør det lettere for skolen å utveksle kompetanse med både privat sektor og annen offentlig virksomhet. Christl Kvam Tove Storrødvann I vår hilsen til NLL i forbindelse med foreningens markering av femårsjubileet for medlemskap i Akademikerne, oppfordret vi foreningen til å vurdere å skifte navn til Norsk Lektorog Akademikerforening. Selv om NLL ble dannet av lektorer som mente det var behov for en egen fagforening for å sikre lektorenes interesser, diskuterte foreningen allerede ved dannelsen muligheten for å organisere arbeidstakere fra andre sektorer. Med sitt engasjement og evne til nytenkning har allerede NLL tatt skritt i denne retningen. Det har de også gjort ved å ta opp Oslofilharmonikerne som medlemmer. Dette er etter vår mening en spennende og riktig utvikling. Norsk Lektorlag kan bli et naturlig organisasjonsvalg for humanister og realister i andre sektorer enn skolen, grupper som i dag ikke har en egen forening å gå til innenfor Akademikersystemet. Og skal vi få til en større grad av kompetansemobilitet blant undervisningspersonell, er det nødvendig også å tenke bredere om rekrutteringen i foreningene. Med alle de nye masterne som utdannes, må alle medlemsforeningene ta en runde med seg selv om medlemsgrunnlag og opptakskriterier. Vi er stolte av, og glade for, å ha NLL som medlemsforening i Akademikerne. NLLs tilpasningsevne og vilje til å finne løsninger er i denne sammenheng en markant pådriver for Akademikerpolitikk. Gode løsninger for NLL er gode løsninger for Akademikerne og omvendt. Gratulerer med 10-årsjubileet! Lektorbladet nr

8 Fugl Føniks 10 år Av professor Arild Tjeldvoll I egyptisk mytologi er fuglen Føniks et fabeldyr som symboliserer gjenfødelsen og livet etter døden. Den mister fjærprakten, dør og gjenoppstår så fra asken i ny glans. Føniksmyten faller naturlig i tanken ved Norsk Lektorlags 10-årsjubileum, skriver professor Arild Tjeldvoll i sin hilsen til Norsk Lektorlag. Gjest i Sterkere vinger Norsk Lektorlag ble født i 1939, døde i 1982, gjenoppstod i 1997 og har i dag sterkere vinger enn da jeg ble medlem nr. to ved Vardø ungdomsskole i august Etter at realskolen var blitt til ungdomsskole, ble det færre lektorlagsmedlemmer. Lærerlaget og Lektorlaget konkurrerte om å verve nyankomne lærere. Med min utdanning fra universitetet var det lett for lektor i tysk, fru Sjøstedt, å sikre meg for Lektorlaget. Det tok atskillige år og skolehistoriske studier før jeg skjønte hvilken kulturtradisjon jeg som NLL-medlem var del av. Organisasjonen videreførte universitetets akademiske verdier, tankegang og arbeidsmåte til det som den gang het realskole og gymnas. Kandidater fra Universitetet i Oslo som ønsket å være lærere i den høgre skolen, stiftet i 1892 Filologenes og Realistenes Landsforening. I 1939 skiftet foreningen navn, til Norsk Lektorlag, samme år som jeg ble født. Professor Arild Tjeldvoll Utnevnt av Kongen i Statsråd Tretten år gammel ble jeg elev ved Lødingen kommunale realskole, og møtte lektorlagsmedlemmer som mine lærere. De aller fleste var lektorer, med sekssju års universitetsutdanning og utnevnt av Kongen i Statsråd. Fredagskveldene kunne vi på radio høre Nytt fra Statsråd, og få vite hvem Kongen hadde utnevnt til lektorer, det vil si til embetsmenn, som ikke kunne avsettes uten etter lov og dom. Aller best husker jeg lektor Schilvold. Han hadde hovedfag i norsk og underviste også i geografi, historie og samfunnsfag. Hans faglige innsikt og autoritet, sikre formidling og klare forventninger til oss gjorde timene hans til en faglig fornøyelse. Nåvel, klassen var ikke sammenholdt. Den bestod av de mest skoleinteresserte elevene fra 7. klasse i folkeskolen, som med støtte fra særlig motiverte foreldre hadde søkt, og konkurrert, om å komme inn på realskolen. Det måtte betales skolepenger, kr. 30 pr måned. Flinke elever med dårlig familieøkonomi kunne få friplass. Allmenndanning Lektor Schilvold og hans kollegaer gav oss grunnleggende selvtillit. Vi respekterte dem. Fordi de kunne, trodde vi på dem når de gav oss tilbakemelding. Lektor Schilvold tilførte oss mer enn dybdekunnskap i geografi og historie. Han gav oss allmenndanning og fikk oss til å forstå at kunnskap er det viktigste maktmiddel for frigjøring fra undertrykkelse, 8 Lektorbladet nr. 5-07

9 for individet, og for kollektivet, samt avgjørende forutsetning for større etisk bevissthet. Mine realskolelektorer skapte i tidlig etterkrigstid en kvalitetsskole i utkant-norge. En slik skole må en i dag til britiske elite public schools for å finne parallell til. I slutten av 1960-årene var lektorlagsmedlemmene meget skeptiske til reformene som skulle samordne allmennfaglige og praktiske linjer, først i det som ble kalt ungdomsskolen, og senere også i videregående skole. I mai 1967 satte lærerstaben ved Vardø ungdomsskole i gang en landsaksjon mot at den nye loven (1969-loven) skulle igangsettes for tidlig. Det ble hevdet at den ikke var forberedt godt nok, og at skolekvaliteten for mange elever ville bli redusert. Kampanjeannonsen i Dagbladet gav voldsom respons, særlig fra lærerne i realskolen, og lektorlagsmedlemmer generelt. Det fantes jo fortsatt mange av dem. Langsiktig politisk strev De nye skolelovene var resultat av et langsiktig politisk strev for å utviske tre typer klasseskiller : mellom lærerskole- og universitetsutdannede lærere, mellom allmennfag og praktiske fag og mellom elever med høyst ulike forutsetninger for kunnskapsskolen. Da Arbeiderpartiet gikk over fra klasseparti til folkeparti i begynnelsen av årene, ble skoleverket sett på som primært strategisk instrument for å effektivt oppheve klasseskillene. Visjonen var prisverdig. Dessverre gikk barnet ut med badevannet. Utdanningsbyråkratiet og tunge fagforeninger ble vinnerne. Taperne ble kunnskapen og særlig de sosialt underprivilegerte som trengte kunnskapen aller mest, for sin egen frigjøring. Som refleks av strukturreformene fulgte en bølge av fagforeningsfusjoner. De nye skolestrukturene skapte ny logikk hos politikere og fagforeningsaktivister om hva som ville være funksjonell fagforening i en enhetsskole som omfattet både grunn- og videregående trinn. Først følte Norsk Lektorlag seg presset til å skifte navn til Norsk Undervisningsforbund (NUFO) i Norsk Lektorlag var historie. Trodde man. Navneendringen kom ikke minst som følge av den økende overvekt av adjunkter i organisasjonen. Lektor virket da noe unaturlig. Fusjon med et nødskrik Ledelsen i NUFO tenkte imidlertid i større baner. I 1993 fusjonerte NUFO med Norsk Spesiallærerlag, Norges Handelslærerlag og Norsk Faglærerlag. Det var så vidt det lyktes. Blant lektorene var det stort flertall mot, og fusjonen lyktes med et nødskrik, kun 51 % av medlemsmassen totalt var for. Den fusjonerte størrelsen fikk navnet Lærerforbundet av mange kritikere betegnet som en faglig bastard. En forståelig betegnelse når en tenker på hvor utrolig varierte syn på kunnskap, læring og elever som her var presset sammen. Som matnyttig lønnsforhandler overfor staten var imidlertid Lærerforbundet en muskelbunt. Det felles matnyttige var fellesnevneren, ikke det faglige. Sett fra nåtiden ble fusjonsbølgen avsluttet i 2002, da Lærerforbundet gikk sammen med Norsk Lærerlag, og giganten Utdanningsforbundet var et faktum. Under den tilsynelatende vellykte fusjonsoverflaten ulmet det. Blant lektorene. De faglig-kulturelle røtter fra Filologenes og Realistenes Landsforening og Norsk Lektorlag hadde ikke fusjonene klart å skjære over. Samtidig med opprettelsen av Lærerforbundet i 1993 ble det lagt et organisatorisk Fugl Føniks egg. Redet var Ås videregående skole i Akershus. Atten lektorer nektet å være med på fusjonsferden, og stiftet ULF (Universitetsutdannede Læreres Forening). Leder var Else Alvik. Rugetiden tok fire år. I 1997 lettet Fugl Føniks fra bakken. Norsk Lektorlag var tilbake på fagforeningsarenaen, for igjen å sørge for at forskningsbaserte kunnskaper og metoder ble holdt i hevd i norsk skole. Flygeferden for den unge fuglen var imidlertid enda farefull. Goliatmotstanderen, Lærerforbundet, aktet ikke å tillate David livets rett. Det ble hevdet at retten til navnet Norsk Lektorlag tilhørte fusjonsvinneren. Konklusjonen i sak 059/1999 fra Pressens faglige utvalg illustrerer striden. Her dømmes bladet Skolefokus/Lærerforbundet for å ha nektet NLL-lederen tilsvar på usaklig kritikk fra Lærerforbundets leder. Striden om navnet Norsk Lektorlag endte i retten. NLL vant. Den symbolske og faglig-politiske betydningen av denne seieren for norsk skole kan knapt overvurderes. Det er naturligvis også, så pass mange år senere, vanskelig å forestille seg hvor tøff gjenreisningskampen var. Debattene, Pressens faglige utvalg, rettsaken og motstanderens enorme ressursmakt gjør det nesten uvirkelig at seieren kunne vinnes. I tråd med NLLs Lektorbladet nr

10 ethos er det nærliggende å tenke at lektorgeriljaen var personer med både tung fagkunnskap, faglig-etisk engasjement og strategisk klokskap. Derfor vant David over Goliat. Allmennfaglige vaktbikkjer At SV i 2005 døpte utdanningsministeren til kunnskapsminister og våren 2007 legger om sine skolepolitiske målsettinger 180 grader, kan meget vel tenkes å ha atskillig med NLL å gjøre. Under det forfallet som utviklet seg i norsk skole fra ca. 1970, med dårligere kunnskaper, mindre trivsel og verre oppførsel, tok lektorene kunnskapsansvar. Mer enn noen annen fagforening har lektorene, i tillegg til å kjempe for berettiget lønn til sine medlemmer, fremfor alt, blitt insisterende allmennfaglige vaktbikkjer. De har bidratt sterkt til å gjenreise den norske kunnskapsskolen. NLL er én vesentlig grunn til SVs dramatiske linjeskift en milepæl i norsk skolehistorie. Det spennende som nå gjenstår å se, er om den rødgrønne regjeringen forstår hvilke midler som skal til for å gjenreise kunnskapsskolen, samt om det er politisk vilje og evne til stede. Det kan være grunn til tvil. Det er slett ikke sikkert at tankegang og verdier i utdanningsbyråkratiet og den tyngste fagforeningen har endret seg. Den samlede norske antikunnskapsskolelobbyen er fortsatt sterk og har stor politisk innflytelse. Lektorkremen To tiltak må komme samtidig. Rekrutteringen til lærerutdanningen ved universiteter og høyskoler må baseres på slike kriterier at det er den faglige kremen fra videregående skole som tar lektorutdanning. Parallelt må det føres en lønnspolitikk som sikrer at lektorkremen blir i skolen over tid. Det betyr at lønningene må være bedre enn i det mest attraktive næringslivet. Det er den faglige kvaliteten i skolen som sikrer nasjonen internasjonal økonomisk konkurransedyktighet i fremtiden. Derfor er bare den aller beste lærerhumankapitalen god nok for skoleverket. Slike lærere vil samtidig sørge for optimal kvalifisering og danning av enkelteleven, samme hvilken sosioøkonomisk bakgrunn hun har. Det kalles rettferdighet. For lektorer bør det være rikelig mulighet for en type etter-/videreutdanning som gjør at lektorer med doktorgrad ikke blir noe uvanlig i norsk skole. Lys fremtid Den aktuelle utdanningspolitiske situasjonen gjør det ekstra gledelig å feire 10-årsdagen for nye Norsk Lektorlag. Selv lukker jeg øynene for de 15 døde årene, og nyter egentlig lagets 68-årsdag i år. Samtidig er jeg meget klar over at uten lektorgeriljaen mellom 1993 og 1997 ville det ikke vært noe som helst å feire i år. Fremtiden er imidlertid lys og langsiktig. Ifølge sagnet lever Føniks i mellom 500 og 1000 år. Gratulerer med jubileet, Norsk Lektorlag! Positiv sammenheng Lite kunnskap og mykje motløyse Å få avskaffa matematikken er no like viktig som det i si tid var å få avskaffa latinen som skulefag. Den abstrakte matematikken, mellom anna i algebra, skaper for dei fleste lite kunnskap og mykje motløyse. Mer problembasert læring Et hovedfag betyr mye for kvaliteten på undervisningen i videregående skole. En undersøkelse som ble foretatt av Høgskolen i Buskerud og offentliggjort i 1999, viste at det er en klar og positiv sammenheng mellom lærernes kompetansenivå og elevenes prestasjoner. Hovedfaget gir en kompetanse som en vanskelig kan få på noen annen måte innenfor et utdanningssystem. Rektor Asbjørn Lind i Dagbladet Departementet har lenge ønsket mer prosjektarbeid, mindre tavleundervisning og mer problembasert læring. Elevene skal i større grad arbeide selvstendig og i grupper med problemstillinger de selv har utviklet. Lærerne blir mer en veileder enn en foreleser. Professor Edvard Befring i Dag og Tid Ekspedisjonssjef Ole Briseid i Aftenposten Lektorbladet nr. 5-07

11 Norsk Lektorlag Opprøret startet i Ås Svein Magne Sirnes lektorbladet@norsklektorlag.no I 1993 fusjonerte NUFO, Norsk Faglærerlag, Norges Handelslærerlag og Norsk Spesiallærerlag og stiftet Lærerforbundet. Dannelsen av Lærerforbundet provoserte kritikere i NUFO, som følte seg fullstendig overkjørt. Med enda et navneskifte var nok blitt nok, syntes de. Opprøret kom i Ås i Akershus. Hvorfor akkurat i Ås? En teori er at det kan ha sammenheng med at Ås kan kalles Norges minst kjente universitetsby. Tettstedet ved Østfoldbanen har lange akademiske tradisjoner. Ås fikk eget gymnas først i 1976, men Ås kommunale høiere almenskole (som var middelskole og senere realskole) ble etablert allerede i 1916 i det som var landbruksakademikernes hovedstad. Kanskje følte akademikerne i Ås i særlig stor grad pusten fra yrkeslærerne i nakken da den kombinerte videregående skolen ekspanderte? Ås videregående skole ble etter hvert en stor kombinert videregående skole med engasjerte lærere. På forsommeren 1993 stiftet noen av dem Universitetsutdannede Læreres Forening (ULF) med Else Alvik som første leder. Hun måtte ganske raskt trekke seg som leder på grunn av sykdom, men var senere i åtte år sentralstyremedlem i Norsk Lektorlag, hvor hun la ned en betydelig uegennyttig innsats. I 2006 ble hun på landsmøtet i Norsk Lektorlag i Trondheim valgt til lagets første æresmedlem. Ås-opprøret forplantet seg til noen andre skoler, men det ble med spredte medlemmer. ULF var ikke med i noen hovedsammenslutning, og den var ikke en ren lektorforening. Selv kalte den seg en interesseorganisasjon, der såkalt dobbeltmedlemskap var fullt ut akseptabelt. Målet var imidlertid å bli en vanlig fagforening straks en ny hovedsammenslutning kom. Det er flere grunner til at den aldri fikk mer enn medlemmer. For det første var forkortelsen ULF ikke god. Man ble en ULF-er og fikk et slags kallenavn. Så var det etter manges mening uheldig at ULF utgav et medlemsblad som kunne virke sært, og som utvilsomt ødela for foreningen. Mange sa rett ut at det var på grunn av medlemsbladet de holdt seg unna ULF. Men uten ULF hadde det ikke vært noe Norsk Lektorlag i dag. ULF er det første opprøret som den store organisasjonen ikke klarte å knuse. 1892: Filologenes og Realistenes Landsforening stiftes 1939: Filologenes og Realistenes Landsforening endrer navn til Norsk Lektorlag 1947: Norsk Lektorlag endrer medlemsparagrafen og åpner døra for lærere i praktiske fag i den høyere skole 1977: Ny endring av Norsk Lektorlags medlemsparagraf, slik at alt pedagogisk personale fra og med grunnskolens ungdomstrinn kan bli medlemmer 1983: Norsk Lektorlag endrer navn til Norsk Undervisningsforbund (NUFO) 1986: Ny endring av medlemsparagrafen: lærere på grunnskolens barnetrinn kan bli medlemmer 1993: NUFO fusjonerer med Norsk Faglærerlag, Norges Handelslærerlag og Norsk Spesiallærerlag og etablerer Lærerforbundet 1993: Universitetsutdannede Læreres Forening (ULF) etableres 1997: Norsk Lektorlag etableres Lektorbladet nr

12 Ordet lektor skulle ut av språket Av Else Alvik På Ås videregående skole nådde frustrasjonen over den negative utviklingen av den universitetsforberedende utdanningen i Norge et klimaks høsten NUFO hadde vedtatt fusjon med Norsk Faglærerlag, Norges Handelslærerlag og Spesiallærerlaget til tross for at uravstemningen hadde gitt solid flertall mot fusjon blant lektorene ved de allmennfaglige studieretninger på landets videregående skoler. Nedbygging av den faglige kvaliteten Vi anså dette som enda et ledd i nedbyggingen av den faglige kvaliteten i den universitetsforberedende utdanningen i Norge. Denne utviklingen hadde pågått kontinuerlig siden avviklingen av realskolen og innføringen av ungdomsskolen fra slutten av 50-tallet, og nådde aldersgruppen år med full tyngde i og med innføring av Lov om videregående opplæring av 1975: Gymnaset, yrkesskolene og handelsskolene skulle avvikles og integreres i store sentrale videregående skoler med mange studieretninger. Lov om videregående opplæring hadde som hovedmål å eliminere skillet mellom praktisk og teoretisk utdanning, begge skulle ha samme status og være likestilte på alle måter. Sosialdemokratiets skolepolitikk inneholdt ingen erkjennelse av at begge skoleslags status og anseelse var avhengig av vektlegging av de fagene som var nødvendige og relevante for den opplæring de var satt til å ivareta. Dette medførte svekkelse av både yrkesskolens og gymnasets egenart. Byråkrati og møtevirksomhet I de nye integrerte skolene tok etter hvert byråkrati og møtevirksomhet overhånd slik at det ikke lenger var plass til saker av faglig-pedagogisk art organisatoriske og strukturelle problemer dominerte fullstendig. Sammenslåingen av Ås gymnas og Ås yrkesskole til en mastodont av en videregående skole med seks studieretninger og 1200 elever var et faktum i 1978, og det viste seg snart at vi var inne i en rullende reform som gjaldt struktur og pedagogikk, hvor det faglige etter hvert ble sterkt skadelidende og lærerne etter hvert reformtrøtte. Betegnelsen lektor skulle ut av språket Et av virkemidlene for å fremme harmoniseringen mellom studieretningene i de videregående skolene var å viske ut skillet mellom de ulike lærergruppene: Alle skulle kalles lærer, betegnelsen lektor skulle ut av språket. Akademisk pregede ytringer i lærerråd var jåleri, og etter de opprørske 70-årene var det heller ikke så unaturlig for Else Alvik politisk radikale lektorer å snobbe nedover og kalle seg lærer. Slik gikk det til at lektortittelen nesten ble glemt, at lektoridentiteten og lektorenes yrkesstolthet fikk seg en alvorlig knekk. Parallelt med den utviklingen opplevde vi store omveltninger i vår egen fagorganisasjon, Norsk Lektorlag. Lektorer og universitetsutdannede adjunkter hadde levd side om side og samarbeidet om høy faglig standard i gymnasene og i de tidligere realskolene. Etter hvert fikk imidlertid mange andre lærergrupper rett til å benytte stillingsbetegnelsen adjunkt, og ved inngangen til 1980-årene representerte lektorene et relativt lite mindretall i Norsk Lektorlag, med få sentrale tillitsvalgte. De toneangivende lærergruppene ønsket naturlig nok et navneskifte, og i 1982 ble navnet endret til Norsk Undervisningsforbund, NUFO. Endelig skjedde det noe! Da NUFO høsten 1992 vedtok fusjon med tre andre lærerorganisasjoner, var begeret fullt for mange av lektorene på Ås videregående skole. I begynnelsen av mai 1993 sendte Anne Marie Heegbarth og Else Alvik brev til alle lektorene og de universitetsutdannede adjunktene ved skolen og spurte om de ville være med på et møte som skulle sondere stemningen for å danne en ny fagforening. Av rundt 40 aktuelle kolleger møtte nærmere 30 opp. Else Alvik ledet møtet, som var preget av forventning, lettelse og optimisme. Det ble vedtatt å arbeide videre med saken og ha jevnlige møter fram mot stiftelsesmøtet. Et felles utmeldingsbrev fra 18 NUFOmedlemmer ved Ås videregående skole ble overlevert Per Aahlin i Lektorenes hus den 27. mai og trykt i Skoleforum. Der framgikk det at disse 18 dannet Sonderingsgruppen sammen med tre tidligere utmeldte kolleger. Gruppen hadde valgt et interimsstyre med Else Alvik som leder. Med seg i styret hadde hun Anne Marie Heegbarth (nestleder), Odd Aarsand (kasserer) og Johan 12 Lektorbladet nr. 5-07

13 Nedregård (styremedlem). Et tosiders brev som hadde overskriften Har du en fagorganisasjon som ivaretar dine interesser?, ble sendt alle videregående skoler med allmennfaglig studieretning. Seks kontaktpersoner fordelte fylkene mellom seg. Initiativet ble omtalt i lokalavisene, og det ble gjort forsøk på å slippe til i landsdekkende medier. Selve utmeldingen medførte at vi kastet vrak på det sikkerhetsnettet som fagforeningstilhørighet gir, forteller Else Alvik. Vi hadde ingen til å ivareta våre interesser verken lokalt eller sentralt, og vi måtte selv sørge for private forsikringer, idet vi mistet de kollektive forsikringene ved utmeldingen. Men vi var entusiastiske og trodde på det prosjektet vi hadde gitt oss i kast med. Universitetsutdannede Læreres Forening, ULF, ble formelt stiftet 24. august Medlemmene av interimsstyret fortsatte i det ordinære styret, og sju ulike arbeidsgrupper ble oppnevnt. En av hovedoppgavene høsten 1993 var å verve medlemmer fra hele landet, og vi arbeidet iherdig med kontakt med de skolene vi hadde fått tilbakemelding fra. Ifølge formålsparagrafen skulle ULF arbeide for de faglige, økonomiske, arbeidsmiljømessige, pedagogiske og utdanningspolitiske interessene til medlemmene. Pedagogisk personale med minst lektor- eller adjunktkompetanse og med universitetsutdannelse i sine undervisningsfag kunne bli medlemmer, forteller Else Alvik. Vi hadde som mål å bli tatt opp som medlem av AF slik at vi fikk alle rettigheter som fagforening. Lærerforbundet satte imidlertid foten ned under henvisning til en vedtektsparagraf som sa at dersom en søker kunne oppfattes som en konkurrent til en eksisterende medlemsorganisasjon, hadde vedkommende organisasjon vetorett. Vi kontaktet deretter Forskerforbundet og møtte først positiv holdning til vårt forslag om ULF som en undergruppe, idet Forskerforbundet var å anse som en paraplyorganisasjon. Imidlertid ble søknaden avslått av styret, da vedtektene krevde ikke bare forskerutdanning, men også at medlemmene hadde forskerstillinger. Etter flere medlemsmøter ble det bestemt at foreningen ikke skulle søke om medlemskap i YS eller i LO. Akademikerne Høsten 1997 sprakk AF på en dramatisk måte. Det er skrevet en bok om AFs historie, men den forteller lite om det dramaet som utspilte seg i Samarbeidet i AF og forgjengeren Embetsmennenes Landsforbund (EL) hadde knaket før. I 1972 var Norsk Lektorlag en hårsbredd fra å melde seg ut av EL, uten å ha noe annet sted å gå. Det er bred enighet om at problemene i 1997 hang sammen med at organisasjonen var blitt for stor og sprikende, og at akademikerbegrepet begynte å bli utvannet. Legene følte at et sterkt sykepleierforbund pustet dem i nakken og meldte seg ut av AF allerede våren Legeforeningen hadde ikke mer å hente der. Akademikerne ble så stiftet høsten 1997, med Legeforeningen i en sentral posisjon. Den andre hoveddrivkraften var Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) (nå Tekna). Det var fredag 17. oktober 1997 at Dagsrevyen kunne melde at fem av AFs medlemsorganisasjoner hadde brutt ut og dannet Akademikerne. Dagen etter, lørdag 18. oktober, startet ULF sitt årsmøte, og de frammøtte vedtok å forkaste dagsordenen og erstatte den med kun to poster: overgang fra interesseorganisasjon til fagforening og søknad om medlemskap i Akademikerne. Begge forslagene ble enstemmig vedtatt. Så fulgte et intenst arbeid for å få organisasjonen operativ som fagforening. Else Alvik og Olav Aarrestad hadde kontakt med Akademikernes leder Einar Madsen og Legeforeningens president Hans Petter Aarseth, og formell søknad om medlemskap ble sendt Akademikernes sekretariat allerede 22. oktober Søknaden ble imidlertid avslått med den begrunnelse at foreningen ikke hadde tilfredsstillende sekretariat. Vi ble både skuffet og overrasket, for overfor styret hadde Hans Petter Aarseth bedyret at lektorene hørte naturlig hjemme i Akademikerne. Einar Madsen hadde sagt at lektorene er hjertelig velkommen i Akademikerne, da kan de overta NIFs skolegruppe som vi i NIF ikke klarer å få gjort noe for likevel, sier Else Alvik. Dermed startet arbeidet med å bygge et bedre sekretariat, som like etter ble flyttet til en forretningsgård i Ås sentrum med adresse Raveien 2. Akademikerne innså helt fra starten av at familien ikke ville være komplett uten lektorene. Så mye hang ennå igjen av respekt for profesjonen. Men hvem skulle representere dem? Her så ULFerne i Ås sin sjanse. Men de måtte ha med flere fra hele landet. Og det var ikke plass til adjunktene. Med både lektorer og adjunkter kunne Akademikerne risikere å sitte med et nytt Lærerforbund. For noen solidaritetstenkende ULF-ere var det nok sårt at adjunktene ikke kunne være med på ferden videre. Det ble ikke lettere å akseptere da det ble kjent at flere av medlemsforeningene i Akademikerne huset medlemmer med langt kortere utdanning enn universitetsutdannede adjunkter hadde. En ny organisasjon for lektorer Høsten 1997 ble Truls Sevje kontaktet av Else Alvik og spurt om han var villig til å påta seg ledervervet i en ny organisasjon for lektorer. Det sa jeg ganske kjapt ja til så kjapt at Else gjentok spørsmålet, og jeg sa ja en gang til, forteller han. Else visste at jeg tidligere hadde vært aktiv i AKP (m-l), og at jeg var cand. real. Lektorbladet nr

14 Truls Egil Sevje (f. 1944) er Oslo-gutt som kom til verden på kvinnedagen 8. mars. Etter cand. real.-eksamen (matematikk hovedfag, fysikk og sosialøkonomi) i 1972 begynte hans lange karriere i skolen. Sevje har praksis fra grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole, men har også vært innom Handelshøyskolen BI, Folkeuniversitetet og en ingeniørhøyskole. Fra 1992 til han nylig gikk av med pensjon, var han lektor ved Sandefjord videregående skole. med hovedfag i matematikk. Hun visste nok også at jeg mente at lønnspolitikken i det gamle Norsk Lektorlag og i hovedorganisasjonen laget tilhørte, var overmoden for slakt. Skikkelige lønnskrav ble ikke fremmet, ja, ledelsen visste ikke engang hvordan lønnsutviklingen hadde vært for medlemmene! Jeg oppdaget fort at lønnsstatistikk var nødvendig, og som den eneste som tok den siden alvorlig, ble jeg fort betraktet som kongen på haugen. Spesielt husker jeg et møte om lønnspolitikk i Oslo Lektorlag. Det var meningen at lederen for hovedorganisasjonen AF skulle være motinnleder mot meg, men han ombestemte seg og sendte generalsekretæren i stedet. Etter mitt innlegg fikk generalsekretæren ordet og erklærte seg helt enig i alt jeg hadde sagt. Deretter holdt han sitt innlegg, som jeg ikke helt skjønte. Vi var ikke enige i det hele tatt, fortsetter Sevje. Jeg gikk ut av NUFO en stund etter at Lærerforbundet ble dannet. Den nye organisasjonen ble sterkt preget av personer som betraktet tillitsverv som en del av den personlige karrieren, samtidig Else Wigen Berner fra Rogaland spilte en sentral rolle da NLL ble etablert. Hun har vært fylkesleder i en årrekke og har bl.a. sittet i NLLs sentralstyre. som den gamle dugnadsånden forsvant sakte, men sikkert. Jeg søkte ly hos sivilingeniørene (NIF), og før det hadde jeg også meldt meg inn i ULF, men var ikke på noen måte aktiv. Sevje forteller at han hadde inntrykk av at det over hele landet var utbredt misnøye med politikken til Lærerforbundet, hvor nesten alle lektorene var organisert. Rogaland Lektorlag Else Wigen Berner hadde sammen med en gruppe lektorer fra Stavanger og Sandnes dannet Rogaland Lektorlag i oktober Straks det ble kjent at sivilingeniørene og legene hadde brutt ut av AF og dannet Akademikerne, tok hun telefonisk kontakt med Einar Madsen, NIFs leder. Han spurte om hun var realist eller filolog. Var hun realist, kunne hun nemlig bli medlem hos ham. Nei, jeg er filolog med engelsk hovedfag, var svaret hennes. Så vidt jeg vet er det noen lektorer ved Ås videregående skole som har dannet en forening for lektorer, svarte Madsen. Det var på den måten hun fikk kontakt med bl.a. Else Alvik og Truls Sevje. Foruten å være aktiv under etableringen av NLL gjorde Else Wigen Berner en enestående innsats i sitt hjemfylke da Arendalsgata 19 i Oslo der Norsk Lektorlag ble stiftet. den nye organisasjonen endelig var en realitet. Rogaland Lektorlag er og har vært blant NLLs aller sterkeste fylkeslag, noe som hun etter manges mening har mye av æren for. Hun la også ned et betydelig arbeid som sentralstyremedlem i en årrekke. Møte i Arendalsgata 19 i Oslo Lørdag 22. november 1997 var det berammet styremøte i ULF i leiligheten til Oluf Danielsen i Arendalsgata 19 på Sagene i Oslo. Det var enighet om å invitere Truls Sevje og Else Wigen Berner til dette møtet som gjester, og be dem redegjøre for sitt syn på hvordan et styre for en landsomfattende organisasjon måtte settes sammen. Det ble et ganske tøft møte, forteller Truls Sevje. Dersom det plutselig ble to lektorlag, ville muligens begge initiativene falle i fisk. Men hvordan skulle vi få ULF til å fatte en riktig beslutning? Flertallet satte heldigvis sin lit til oss og ble med inn i Norsk Lektorlag. Jeg ble valgt til leder av interimsstyret, med Else Wigen Berner som nestleder. Til kasserer ble valgt Oluf Danielsen. Øvrige styremedlemmer var Åge Sælid og Egil Sørensen. Else Wigen Berner sendte ut en pressemelding etter det historiske møtet, 14 Lektorbladet nr. 5-07

15 og sannelig havnet den ikke på NRK tekst-tv. Norsk Lektorlag er stiftet, var overskriften på meldingen. Det er naturlig å betrakte 22. november 1997 som stiftelsesdato for Norsk Lektorlag, til tross for at årsmøtet i ULF på Lysebu i oktober samme år fattet et vedtak om å bli regulær fagforening og gjøre bruk av navnet Lektorlaget, sier Else Alvik. ULF-styret fortsatte sin virksomhet med Olav Aarrestad som leder og med Oluf Danielsen, Egil Sørensen og Åge Sælid som styremedlemmer også etter dette historiske møtet hjemme hos Oluf Danielsen. Det var imidlertid enighet i ledelsen om at foreningen skulle være passiv og inntil videre holde seg som en reserve i bakgrunnen. Senere vedtok styret i ULF å overføre en del kontorutstyr og en mobiltelefon til Norsk Lektorlag. I tillegg ble det bestemt at et rentefritt lån på kroner skulle overdras NLL når medlemskap i Akademikerne var en realitet. Idealisme og dugnadsiver Oppstarten bar sterkt preg av gammeldags idealisme og dugnadsiver. Mange av oss var tidligere 68-ere og hadde ballast som kom vel med da en ny fagforening skulle etableres på dugnadsbasis, sier Truls Sevje. Arbeidet viste seg å bli tidkrevende og strevsomt. Men selv om vi hadde full jobb i skolen, klarte vi å starte en fagforening som fikk alle rettigheter. Det er lenge siden det sist ble startet en vellykket fagforening med et tilnærmet null i utgangspunkt, og det er ikke selvsagt at det vil skje igjen. Reaksjon fra Lærerforbundet Lærerforbundet tok ikke nyheten om stiftelsen av Norsk Lektorlag med godt humør og reagerte med å sende et brev til Truls Sevje, der han ble bedt om slutte å bruke navnet Norsk Lektorlag på den nye organisasjonen. Brevet ble sendt til meg som privatperson og til min hjemmeadresse. Jeg gjorde i et svar oppmerksom på at ingen medlemmer av styret i Norsk Lektorlag Norum Hotel drev privat saksbehandling og bad daværende leder Anders Folkestad om å sende brevet til Norsk Lektorlag med adresse Ås. Det ble faktisk gjort. Vi brydde oss selvfølgelig ikke om det trusselbrevet. Striden med Lærerforbundet gav oss for øvrig mange gode øyeblikk, både saklige og oppbyggelige. Else Berner og Truls Sevje hadde en periode dobbeltmedlemskap i fagforeninger: Wigen Berner i Lærerforbundet og Sevje i NIF (sivilingeniørene). Else Wigen Berner fikk æren av å bli ekskludert av Lærerforbundet, mens Truls Sevje ble bedt av NIF om å si opp sitt medlemskap. Det er ikke mange, om noen, som er ekskludert fra Lærerforbundet. Hun ville selvfølgelig ha gått ut av Lærerforbundet med tiden, sier Sevje. For lederen av den foreningen var det åpenbart maktpåliggende å demonstrere hva som sømmet seg. En ansatt i Lærerforbundet registrerte navnet Norsk Lektorlag som enkeltmannsforetak. Tegn tydet altså på at navnet Norsk Lektorlag kunne bli et stridsemne. Og strid ble det til gagns. NLLs konstituerende landsmøte på Norum Hotel Interimsstyret i Norsk Lektorlag innkalte til konstituerende landsmøte på Norum Hotel i Bygdøy allé i Oslo lørdag 18. april Norum Hotel var den gang preget av fordums storhet på Oslos beste vestkant, og noen deltakere så symbolikken i dette. De fleste av de vel 90 som deltok på møtet, var misfornøyde medlemmer av Lærerforbundet, eller folk som hadde forlatt organisasjonen på et eller annet tidspunkt. De fleste kom fra Østlandet. Interimsstyrets leder Truls Sevje ønsket velkommen. Han hadde stått på en talerstol før som aktiv studentpolitiker på ytterste venstre fløy. Kasserer Oluf Danielsen la fram regnskapet, hvoretter det var valg. Det første ordinære sentralstyret ble valgt med Truls Sevje som leder. Sentralstyremedlemmer ble Otto Kristiansen, Else Alvik, Kai Haugen, Sjur Brande, Jostein Vea og Oddbjørg Reset. Vararepresentanter til det første sentralstyret var Audun Olafsen, Åge Sælid og Odd Gaare. Else Alvik, som ble valgt inn i sentralstyret, satt der sammenhengende i åtte år fram til Entusiasmen var nesten til å ta og føle på i lokalet på Norum Hotel, som var under full oppussing. Truls Sevje kunne fortelle at interimsstyret hadde søkt om medlemskap i Akademikerne, men var blitt avvist. Denne beskjeden tok møte- 15 Lektorbladet nr Lektorbladet nr

16 deltakerne med fatning. Trivielle formaliteter stoppet ikke et opprør. Men Akademikerne stilte til disposisjon en foredragsholder på møtet, generalsekretær Sverre Strand. Han sluttet foredraget med å si med et tenksomt smil: Hvis dere holder ut lenge nok, blir dere medlemmer av Akademikerne. Det fikk han rett i. Snart tusen Vinteren ble Truls Sevje spurt hvor mange medlemmer Norsk Lektorlag hadde. Snart tusen, var Sevjes svar. Det var en ikke liten overdrivelse, for medlemskartoteket hadde på det tidspunkt bare et par hundre medlemmer. Tusen medlemmer rundet Norsk Lektorlag først høsten 2002 i Henning Wolds tid som leder. Det var vanskelig å få lektorer til å melde seg inn i en fagforening uten forhandlingsrett, men jevnt og trutt kom likevel medlemmene. Lektorene ved enkelte skoler som Nesodden, Kopervik, Sande og Frederik II videregående skoler meldte seg nærmest kollektivt inn i den nye foreningen. Det kan med rette hevdes at NLL fra starten av var et forstads- og småbyfenomen som var geografisk ujevnt fordelt utover landet. Det er ikke noe mønster som det er mulig å forklare. Tilfeldigheter kan ha spilt en stor rolle. En viktig magnet i medlemsvervingen var de gode forsikringsavtalene som Else Alvik og Truls Sevje fikk i stand. Så å si alle fagforeninger tilbyr sine medlemmer gode forsikringsavtaler, som er et velkjent lokkemiddel, og forsikringsvilkårene pleier i de fleste tilfeller å være betydelig bedre enn de en privatperson kan oppnå. Det var derfor helt nødvendig å få til kollektive forsikringsavtaler dersom Norsk Lektorlag skulle ha håp om å få medlemmer. Vi prøvde å kopiere forsikringsavtaler andre organisasjoner i Akademikerne hadde, og kom i kontakt med veterinærene, som hadde løsningen for oss. Vi ble rådet til å henvende oss til et firma som het Consensus, og som formidlet forsikringsavtaler. Det gjorde vi, og Consensus engasjerte seg faktisk langt utover vanlig forretningsvirksomhet for å skaffe oss gode avtaler. Dannelsen av Norsk Lektorlag hadde sympati, og vi ble nesten overalt vist stor velvilje. Vi fikk så gode ordninger hos forsikringsselskapet Vital at vi faktisk slo vår hovedmotstander Lærerforbundet på hjemmebane. Det andre hadde jobbet for gjennom flere år, fikset vi i løpet av et par uker. Else Alvik var påsatt som forsikringsansvarlig, og det tok ikke lang tid før hun kunne matche de fleste forsikringsdirektører, sier Truls Sevje. Etter hvert ble det bygd opp et sekretariat med god dugnad fra medlemmene i Ås. Primus motor og utrettelig drivkraft var Otto Kristiansen fra Frederik II videregående skole i Fredrikstad. Han fikk etter hvert en stadig sterkere stilling i laget. Medlemstallet var jevnt voksende. I januar 2000 var det 400 medlemmer. Det ble bl.a. utviklet en meget god medlemsdatabase som Bernard Sanstøl ved Ås videregående skole stod bak. Ny linje i lønnspolitikken Dannelsen av den nye hovedsammenslutningen Akademikerne i 1997 førte med seg en helt ny linje i lønnspolitikken for offentlig ansatte. Hovedbegrunnelsen for å bryte med AF var lønnspolitikken. De foreningene som etablerte Akademikerne, ønsket at langtidsutdannede skulle ha en større andel av lønnsmidlene som rettmessig tilkom dem. Det mente man at man best kunne oppnå ved lokal lønnsfastsettelse. Det hadde nemlig vist seg at de sentrale lønnsoppgjørene ble rene lavtlønnsoppgjør som gjorde akademikere til lønnstapere. Det kan ikke være tvil om at mange som var enige med oss og vurderte medlemskap, unnlot å melde overgang til Lektorlaget på grunn av usikkerhet når det gjaldt lokal lønnsdannelse, sier Truls Sevje. Tiden var overmoden for reformer, men det var også stor motstand mot en modernisert lønnspolitikk. Det viste seg at de individuelle lønnstilleggene i skolesektoren i første omgang gikk til ledelsen. Kriteriene for lønnstildeling til lærerne var meget uklare. Faglig dyktige lektorer som var en ressurs for sine kollegaer og initiativtakere til faglig utvikling, ble sjelden belønnet ut fra disse kriteriene. Elevenes karakternivå som mål på en lærers innsats ble sjelden nevnt. En av de beste matematikklærerne jeg kjenner i skolen, fikk nesten aldri personlige tillegg. Hans elever var alltid blant de beste i landet, men han var ikke alltid likt av sin rektor. Jeg trodde ikke at så mange skoleledere skulle opptre så ubrukelig og tilfeldig i de lokale lønnsoppgjørene. Skal det være lokale lønnsoppgjør, bør det ikke være lokale og tilfeldige kriterier for tildeling. En fast ramme bør etableres. Hensikten med lokale tillegg var også å belønne dyktige lærere. I stedet ble det nærmest kvotetillegg mellom fagforeningene og skolene. Gode skoler fikk forholdsmessig like mye tildelt som mindre gode skoler, og fagforeningene fikk sin pott ut fra medlemstallet. Det var i det hele tatt lite igjen av intensjonene bak lokale tillegg. Henning Wold overtar ledervervet På landsmøtet på Mastemyr 13. og 14. mai 2000 ble Henning Wold valgt til leder. Med sin entusiasme ble Wold en vervemagnet for organisasjonen. Han markerte fra første dag av Norsk Lektorlag som skolepolitisk aktør. Her hadde organisasjonen fått en karismatisk leder som medlemmene kunne identifisere seg med. Medlemstallet økte fra 439 til 1072 i hans tid. På vervemøter meldte lektorer seg inn i Norsk Lektorlag i spontan begeistring for Wold. Hans innsats i navnesaken og kampen for å komme inn i Akademikerne kan ikke undervurderes. Rake motsetninger Henning Wold og Truls Sevje var rake motsetninger som ledere. Der Truls Sevje var sjarmerende uvøren, var Henning Wold vennlig korrekt. De to var begge de rette menn til rett tid for Norsk Lektorlag, skriver Per Thorvald Larsen i sin bok Tatt av skolen. På landsmøtet i 2000 var presidenten i Den norske Lægeforening, Hans Petter Aarseth, en av talerne, og han gikk langt i å ønske Norsk Lektorlag velkommen som medlem av Akademikerne etter 16 Lektorbladet nr. 5-07

17 Henning Wold og Truls Sevje rådsmøtet i Akademikerne som skulle avholdes om høsten samme år. Navnesaken Henning Wold ble valgt inn i sentralstyret på landsmøtet april 1999, og på det konstituerende styremøtet i mai ble han informasjonsansvarlig. Han skulle få sin ilddåp i forbindelse med den første hovedforhandlingen av navnesaken som var berammet til 6. juli i Indre Follo herredsrett i Ski. Lærerforbundet hadde tatt ut stevning rett etter at NLL ble stiftet 22. november 1997 med krav om at Norsk Lektorlag skal pålegges å opphøre med bruken av kjennetegnet Norsk Lektorlag og at saksøktes registrering av firmaet Norsk Lektorlag kjennes ulovlig. Tre dager i forveien ble Wold oppringt av Aftenposten som stilte en del spørsmål rundt saken bl.a. hva NLL ville gjøre dersom laget tapte saken, og da svarte han at man da ville velge et annet navn, og at det var mange gode å velge mellom. Dette kom så på trykk og var det første dommeren startet med under forhandlingene for å forsøke å forhindre rettssak. Men NLLs representanter stod på sitt, og da retten tok pause midt på dagen, oppfordret dommeren partene til å bruke matpausen til å finne et kompromiss og inngå forlik. Dette var en varm sommerdag, og to advokater gikk i skytteltrafikk mellom partene for å megle. NLLs representanter sa de kunne godta Lektorlaget som navn, men det aksepterte ikke motparten, og derfor fortsatte rettssaken etter lunsj. Dommen falt 15. juli, og i domsslutningen stod det at Norsk Lektorlag frifinnes, og at Lærerforbundet skulle betale NLLs saksomkostninger på kr Saken ble deretter anket til Borgarting lagmannsrett i Oslo. Truls Sevje loset navnesaken gjennom Indre Follo herredsrett på en flott måte, noe han skal ha all ære for, sier Else Alvik, som fulgte saken på kloss hold. Navnestriden fortsetter Lærerforbundets ankesak mot NLL ble berammet til Borgarting lagmannsrett september Leder for Lærerforbundet, Anders Folkestad, hadde et veldig følelsesmessig engasjement i saken og drog i sin vitneforklaring faktisk linjene helt tilbake til annen verdenskrig og lærernes kamp mot nazismen i 1942 for å begrunne eiendomsretten til navnet! Det samme gjorde de øvrige vitnene fra motparten, som var sentrale personer fra det gamle Norsk Lektorlag. Disse var utvilsomt instruert på forhånd, og denne strategien, som kun bygde på følelser og ikke juss, ble lett gjennomskuet av retten og var derfor helt feilslått. Den 22. september 2000 falt dommen, og NLL vant om mulig en enda klarere seier enn i Herredsretten året før. Denne gang ble Lærerforbundet dømt til å betale kroner for å dekke NLLs saksomkostninger. Men saken ble igjen anket denne gang inn for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Den 30. januar 2001 behandlet Høyesteretts kjæremålsutvalg anken, og et enstemmig kjæremålsutvalg bestemte at saken ikke skulle prøves for Høyesterett. Dermed var dommen fra Lagmannsretten rettskraftig, og på dette tidspunkt hadde NLL ca. kr pluss renter til gode av Lærerforbundet fra alle tre rettsinstanser til dekning av saksomkostninger. Dermed var den andre viktige saken ute av verden med et godt resultat for NLLs side. Navnesaken kan karakteriseres som Norsk Lektorlags Cuba-krise, sier Henning Wold. Hadde vi tapt høsten 2000, hadde vi blitt dømt til å betale motpartens saksomkostninger, som var på vel kr , samt våre egne, som var på over kr Et eksempel på hvor viktig denne saken var for Lærerforbundet, viser det faktum at de etter å ha tapt rettssaken begynte å kjøpe opp domenenavn som lektorlaget.no og norsk-lektorlag.no med forvirrende lenker til Lærerforbundets nettsted. Dette er vel ikke det lureste de har gjort. Saken ble slått stort opp i Dagbladet, og da ble disse nettstedene raskt borte, forteller Wold. Lektorbladet nr

18 Norsk Lektorlag vant navnestrid med Lærerforbundet Norsk Lektorlag har vunnet navnestriden med Lærerforbundet og kan fortsette å bruke navnet som ble vedtatt ved stiftelsen i Indre Follo herredsrett har frifunnet Norsk Lektorlag i en sak der Lærerforbundet gjorde krav på retten til navnet på den nye organisasjonen. Lærerforbundet er også dømt til å betale Norsk Lektorlags saksomkostninger på kroner. Navnestriden mellom de to fagorganisasjonene har blant annet sin bakgrunn i at de konkurrerer om medlemmer blant landets vel hovedfagsutdannede lektorer. Lærerforbundets søksmål har sammenheng med at denne organisasjonen er slått sammen av fire organisasjoner, deriblant Norsk Undervisningsforbund (NUFO), som før 1984 hadde navnet Norsk Lektorlag. Lærerforbundet har også registrert Norsk Lektorlag som varemerke, og mener derfor det er lovbrudd når en ny organisasjon tar navnet i bruk. Navnet fritt Indre Follo herredsrett legger til grunn at navnet Norsk Lektorlag ikke hadde vært i bruk på 13 år da den nye organisasjonen ble stiftet i Dermed var navnet fritt på dette tidspunkt, mener retten. At Lærerforbundet senere har brukt navnet hyppig, mener retten ikke har noen betydning. Navnet Norsk Lektorlag er et godt, kort og beskrivende ord for den organisasjon som ble stiftet i Den nystiftede organisasjonen har ikke gitt inntrykk av å være en videreføring av det tidligere Norsk Lektorlag, heter det i domspremissene. Retten mener at vernet av navnet etter varemerkeloven bare beskytter mot at andre bruker samme kjennetegn i næringsvirksomhet. Åpne kort Retten peker videre på at organisasjonen i sitt informasjonsskriv har gjort oppmerksom på at Norsk Lektorlag er stiftet på nytt, at organisasjonen foreløpig har få medlemmer, og at den ikke har forhandlingsrett. Organisasjonen har i så henseende spilt med åpne kort utad, og ikke gitt inntrykk av at det er lektordelen av Lærerforbundet med oppunder medlemmer som har gått ut av Lærerforbundet, heter det. Norsk Lektorlag har i dag cirka 400 medlemmer. Aftenposten Lektorbladet nr. 5-07

19 Ny strid om lektor-navnet Dannede akademikere fortsetter rettsstriden om den historiske retten til navnet Norsk Lektorlag. Lærerforbundet tapte i første runde, men ankesaken skal opp i Borgarting lagmannsrett tirsdag og onsdag. Norsk Lektorlag ble stiftet i Navnestriden mellom de to fagorganisasjonene har blant annet bakgrunn i at de konkurrerer om medlemmer blant landets vel hovedfagsutdannede lektorer. Lærerforbundet påberoper seg retten til navnet Norsk Lektorlag, fordi det er det tidligere navnet på en av organisasjonene som Lærerforbundet består av. Norsk Lektorlag skiftet navn til Norsk Undervisningsforbund (NUFO) i 1984, og NUFO gikk senere inn i Lærerforbundet. Vi mener det er rettigheter og goodwill knyttet til dette navnet. Det er grunnen til at den nye grupperingen velger å kalle seg Norsk Lektorlag. De vet også at de er sikret oppmerksomhet på den måten, sier leder i Lærerforbundet Anders Folkestad til NTB. Han oppfatter det slik at det nye Norsk Lektorlag forsøker å ta medlemmer fra Lærerforbundet ved å spille på historiske strenger som mange av lektorene har et forhold til. Det er et paradoks at dette er en gruppe som bør ha sterk forankring i gode dannelsesidealer. Denne gruppen er ikke dette navnet verdig, sier Folkestad. Optimister Norsk Lektorlag ser på sin side optimistisk på utfallet av ankesaken. Navnet Norsk Lektorlag har ikke vært i bruk siden det daværende Lektorlaget ble omdøpt til Norsk Undervisningsforbund i Navneendringen skyldtes at andelen lektorer i medlemsmassen gikk ned, og denne utviklingen har bare fortsatt, sier organisasjonen i en pressemelding. Norsk Lektorlag ble stiftet for å fokusere på lektorenes lønns- og arbeidsforhold, som man mente Lærerforbundet hadde forsømt i lengre tid. Ankesaken dreier seg om hvilken organisasjon som i fremtiden skal organisere de lengst utdannede i den videregående skolen, heter det i pressemeldingen. Identitet Lærerforbundet forhandler nå med Norsk Lærerlag om sammenslåing, og det er uaktuelt å ta i bruk navnet Norsk Lektorlag igjen. Men Folkestad mener det kan bli ulike identitetsbetegnelser innenfor den nye organisasjonen. Her trer lektorgruppen frem som en aktuell slik gruppering. Navnet har gyldighet også i fremtiden, sier han. Indre Follo herredsrett frifant i fjor Norsk Lektorlag i saken der Lærerforbundet gjorde krav på retten til navnet på den nye organisasjonen. Retten la til grunn at navnet Norsk Lektorlag ikke hadde vært i bruk på 13 år da den nye organisasjonen ble stiftet i Dermed var navnet fritt på dette tidspunkt, mente retten. At Lærerforbundet senere har brukt navnet hyppig, mente retten ikke hadde noen betydning. Retten mente at vernet av navnet etter varemerkeloven bare beskytter mot at andre bruker samme kjennetegn i næringsvirksomhet. NTB Lektorbladet nr

20 Sverre Strand: AF nektet Akademikerne å ta opp Norsk Lektorlag som medlem For at Akademikerne skulle få forhandlingsrett, måtte medlemsforeningene frigjøres fra AF og AFs avtaleverk. I forhandlingene krevde representanter for AF at Akademikerne som motytelse ikke skulle ta opp Norsk Lektorlag som medlem i tariffperioden. Det er Sverre Strand, Akademikernes første generalsekretær, som sier dette til Lektorbladet. Akademikerne ikke rede for medlemskap Etter at NLL ble etablert i november 1997, var medlemskap i Akademikerne Norsk Lektorlags aller viktigste sak. Dannelsen av den nye hovedorganisasjonen var jo den direkte årsak til at NLL ble stiftet. Men veien fram til medlemskap skulle bli lang og tornefull. Sverre Strand kan fortelle at Truls Sevje kontaktet ham allerede dagen etter at Akademikerne ble stiftet 20. oktober Like etter kom søknaden om medlemskap. Et møte fant også sted. Truls Sevje og Else Alvik gjorde et sterkt inntrykk med sin pågåenhet og en entusiasme der motstand og betenkeligheter så ut til å prelle av, legger han til. Akademikerne var imidlertid ikke rede for et medlemskap. På rådsmøtet 28. oktober 1997 ble arkitektene, veterinærene og psykologene tatt opp som nye medlemmer, mens ULF fikk avslag. Akademikernes råd rakte ut et halmstrå ved å presisere at lektorer prinsipielt burde være tilsluttet Akademikerne, og at avslaget var situasjonsbetinget. Man antok at ULF ikke kunne oppfylle vedtektenes krav til sekretariat og avgivelse av arbeidskraft til Akademikernes sekretariatsnettverk. Akademikerne ble invitert til Norsk Lektorlags første årsmøte i 1998 og fikk anledning til å presentere seg og forklare hvorfor en ikke uten videre kunne gi Lektorlaget medlemskap. Jeg husker ennå hvorledes jeg strevde med å balansere skuffelsen i budskapet med oppmuntrende hint om en mulig lysegrønn framtid. Samtidig måtte jeg passe omhyggelig på å ikke si for mye. Akademikernes styre hadde ikke gitt meg mandat til å love noe som helst ut over en saklig behandling av søknaden når tiden måtte være moden, sier Strand. Yrkesstolthet - Hva var ditt inntrykk av initiativtakerne til Norsk Lektorlag? En opprørsk fagforeningsgruppering må nødvendigvis definere seg selv gjennom å gjøre det klart hvorledes den atskiller seg i vesen, mål og midler fra andre aktører på samme arena på en måte som vekker gjenklang hos dem man vil representere. Det gjorde Akademikerne, og det gjorde de som tok føringen i etableringen av Norsk Lektorlag. De fanget opp noe vesentlig ved lektorenes selvforståelse, forståelsen av egne behov i yrket og essensielle verdier i yrkesutøvelsen som er glemt eller underprioritert av den dominerende lærergruppering. I de bestrebelser som førte det gamle Lektorlaget mot NUFO og den senere store samling i Lærerforbundet, må noe av det som skapte begeistring, selvfølelse og yrkesstolthet i lektorrollen og i lektorenes yrkesmessige og sosiale samvær, ha gått tapt. Når jeg lyttet til Sevje, Kristiansen og Alvik, hørte jeg noe annet enn jeg hadde hørt som AFs forhandlingsleder for UFA-forhandlingene i Det er ikke lett å sette presise ord på dette, men det har bl.a. noe med respekten for den ypperste fagkunnskap å gjøre og hvilke faglige mål og yrkesetiske normer man setter for yrket og sin kollektive opptreden. Det nye Lektorlagets representanter fikk meg til å tenke på de beste lektorene jeg en gang hadde på Latinskolen i Drammen og hva de med enkle midler greide å formidle av kunnskaper, forståelse av sammenhenger og respekt for viten. Jeg tenkte rett og slett at dette prosjektet bør NLL lykkes med! Akademikerne halter inntil de har Lektorlaget som medlem. På avstand holdt jeg øye med Lektorlagets utvikling. 17. januar 1999 fikk vi et fyldig presentasjonsbrev med melding om fortsatt interesse for medlemskap. Akademikernes styre behandlet saken og vedtok at man ikke fant grunnlag for å innkalle rådet om denne saken i rådsperioden (dvs. inntil oktober-november 20 Lektorbladet nr. 5-07