NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MUSIKK , kl 12.30, på Studentservice, Dragvoll.

Transkript

1 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MUSIKK Eksamen i musikkvitenskap høst Bachelor: MUSV1011 Musikk i historisk perspektiv I. Utlevering av oppgaver: Innlevering av besvarelser: , kl 12.30, på Studentservice, Dragvoll , kl 12.30, på Studentservice, Dragvoll. Språkform: bokmål/nynorsk Besvarelsen skal være på maks. 10 maskinskrevne sider, linjeavstand 1,5, 12 pkt. og merkes med studentnummer, ikke navn. Antall sider: 4 Antall vedlegg: 4 (12 sider) I tillegg hentes CD med ukjent verk (tilhørende vedlegg 3 eller 4) utenfor rom DET SKAL INNLEVERES 3 EKSEMPLARER AV ALT MATERIALE. Faglige kontaktpersoner: Irene Bergheim, intern Dragvoll, tlf: og Roman Hankeln, intern Dragvoll, tlf: Sensurdato: Sensur kunngjøres ved oppslag på instituttet og på studweb.

2 Bokmål: Både Middelalder til renessanse og Barokk og klassisk skal besvares. Middelalder til renessanse Alle oppgaver skal besvares. 1 Gregoriansk sang Se vedlegg 1 Alleluia Pascha nostrum : 1a) Har Alleluia -sangen en antifonal eller en responsorial form? 1b) Ble noen avsnitt i Alleluia Pascha nostrum sunget av solister? Hvis ja, hvilke? (Vis til tall som står i parenteser ovenfor systemene i vedlegg 1.) 2 Organum 2a) I hvilke hovedtrinn kan vi dele opp organum-utviklingen mellom ? 2b) Hvilke deler av Alleluia Pascha nostrum (vedlegg 1) ble brukt som tenor i Leoninus organum Alleluia Pascha nostrum? (Vis til tall som står i parenteser ovenfor systemene i vedlegg 1.) 2c) Forklar forskjellen mellom organum purum og diskant-klausula. 3 Motett 3a) På hvilken måte oppstod motetten? 3b) Definer begrepene talea og color. 3c) Beskriv stil og struktur i Palestrinas motett Quam pulchra es (vedlegg 2). Hvor kan du se at musikken tegner noe som er nevnt i teksten? Tekst: Quam pulchra es et quam decora carissima in delitiis statura tua assimilata est palme et ubera tua botris. Dixi, ascendam in palmam et apprehendam fructus eius; et erunt ubera tua sicut botri vineae, et odor oris tui sicut odor malorum. Canticum canticorum, cap. 7 Høysangen, kap. 7. Hvor vakker og yndefull du er, min elskede, min lyst og glede. Din ranke skikkelse er som en palme og brystene dine som druer. Jeg ber: La meg klatre opp i palmen og ta tak i grenene. Dine bryster skal være som vintreets druer, din pust som angen av epler. Barokk og klassisk Oppgaven under ditt studentnummer/kandidatnummer skal besvares. Notene til Mozarts sonate nr. 8 i A-moll og Bachs preludium og fuge i D-dur skal leveres inn sammen med svaret på oppgava. 1

3 For kandidatene: , , , , , , , , , , , , , , og Vedlegg 3: J.S. Bach: Preludium og fuge i D-dur, Das Wohltemperierte Klavier, del I, BWV 850. Ta utgangspunkt i de to pensumverkene, innledningssatsen fra J.S. Bachs kantate Nun komm, der Heiden Heiland (BWV 62) og Bachs fuge nr. 16 i g-moll (BWV 861), og grei ut om karakteristiske og sentrale stiltrekk ved disse to satstypene fra barokken. Plasser de to verkene i en generell musikkhistorisk sammenheng. Gi en detaljert analyse av Bachs preludium og fuge i D-dur (BWV 850) som er lagt ved, og pek på samsvar og forskjeller mellom dette verket og preludium og fuge i g-moll (BWV 861). For kandidatene: , , , , , , , , , , , , , og Vedlegg 4: W.A. Mozart: Klaversonate nr. 8 i A-moll, K 310, 1. sats. Ta utgangspunkt i de to pensumverka, 1. sats fra Haydns symfoni nr. 92 i G-dur og 1. sats fra Mozarts klaversonate nr. 12 i F-dur (K332), og grei ut om den såkalte «wienerklassiske» musikken. Legg vekt på generell historisk utvikling og karakteristiske stiltrekk for symfonien og sonaten som komposisjonstype. Gi en detaljert analyse av 1. satsen fra Mozarts klaversonate nr. 8 i A-moll (K 310) som er lagt ved. Gjør greie for oppbyggingen av alle de tre førstesatsene i disse tre verkene, og pek på samsvar og forskjeller mellom dem. I analysen skal du begrunne hvorfor du deler inn satsene slik du gjør. 2

4 Nynorsk: Svar på både Middelalder til renessanse og Barokk og klassisk. Middelalder til renessanse Svar på alle oppgåvene. 1 Gregoriansk song Sjå vedlegg 1 Alleluia Pascha nostrum : 1a) Har Alleluia -songen ei antifonal eller ei responsorial form? 1b) Vart noko avsnitt i Alleluia Pascha nostrum sunge av solistar? Viss ja, kva for nokre? (Vis til tal som står i parentesar ovanfor systema i vedlegg 1.) 2 Organum 2a) I kva for hovudtrinn kan vi dele opp organum-utviklinga mellom ? 2b) Kva for delar av Alleluia Pascha nostrum (vedlegg 1) vart bruka som tenor i Leoninus sitt organum Alleluia Pascha nostrum? (Vis til tal som står i parentesar ovanfor systema i vedlegg 1.) 2c) Forklar forskjellen mellom organum purum og diskant-klausula. 3 Motett 3a) På kva for måte oppstod motetten? 3b) Definer omgrepa talea og color. 3c) Beskriv stil og struktur i Palestrina sin motett Quam pulchra es (vedlegg 2). Kvar kan du sjå at musikken teiknar noko som er nemnt i teksten? Tekst: Quam pulchra es et quam decora carissima in delitiis statura tua assimilata est palme et ubera tua botris. Dixi, ascendam in palmam et apprehendam fructus eius; et erunt ubera tua sicut botri vineae, et odor oris tui sicut odor malorum. Canticum canticorum, cap. 7 Høgsongen, kap. 7. Barokk og klassisk Svar på oppgåva under ditt studentnummer/kandidatnummer. Kor fager, kor yndefull du er, du mi kjære, du min hugnad! Rakvaksen er du som palma, som druer din barm. Eg bed: Lat meg stiga opp i palma, i greinene vil eg ta tak. Som druer på vintreet vere din barm, din ande som angen av eple. Notane til Mozarts sonate nr. 8 i A-moll og Bachs preludium og fuge i D-dur skal leverast inn saman med svaret på oppgåva. 3

5 For kandidatane: , , , , , , , , , , , , , , og Vedlegg 3: J.S. Bach: Preludium og fuge i D-dur, Das Wohltemperierte Klavier, del I, BWV 850. Tak utgangspunkt i dei to pensumverka, innleiingssatsen frå J.S. Bachs kantate Nun komm, der Heiden Heiland (BWV 62) og Bachs fuge nr. 16 i g-moll (BWV 861), og grei ut om karakteristiske og sentrale stiltrekk ved desse to satstypane frå barokken. Plasser dei to verka i ein generell musikkhistorisk samanheng. Gje ein detaljert analyse av Bachs preludium og fuge i D-dur (BWV 850) som er lagt ved, og peik på samsvar og skilnader mellom dette verket og preludium og fuge i g-moll (BWV 861). For kandidatane: , , , , , , , , , , , , , og Vedlegg 4: W.A. Mozart: Klaversonate nr. 8 i A-moll, K 310, 1. sats. Tak utgangspunkt i dei to pensumverka, 1. sats frå Haydns symfoni nr. 92 i G-dur og 1. sats frå Mozarts klaversonate nr. 12 i F-dur (K332), og grei ut om den såkalla «wienerklassiske» musikken. Legg vekt på generell historisk utvikling og karakteristiske stiltrekk for symfonien og sonaten som komposisjonstype. Gje ein detaljert analyse av 1. satsen frå Mozarts klaversonate nr. 8 i A-moll (K 310) som er lagt ved. Gjer greie for oppbygginga av alle dei tre førstesatsane i desse tre verka, og peik på samsvar og skilnader mellom dei. I analysen skal du grunngje kvifor du deler inn satsane slik du gjer. 4

6 Vedlegg 1 Alleluia Pascha nostrum

7 Vedlegg 2: Giovanni Pierluigi da Palestrina, Motett Quam pulchra es (Fra: Jessie Ann Owens, Palestrina as reader: Motets from the Song of Songs, Pesce, Dolores (ed.), Hearing the motet. Essays on the motet of the Middle Ages and Renaissance, New York 1998, )

8

9

10

11

12 2{ G.HENLE VFRLQG r17+ l!) PRAELUDIUM J.S. B0CH BVY 850 da-:- t1+ Vedlegg 3

13 r) De! Puolt hat hicr uur dic B.d.utuda.i!.! I thc dot h.rc i. only.sivrl..t!o r 32dd zu+,oujj!.,0rgsr.r..\or..$#t lotc(d.oik6iquav.r):g,+ a- ') L. poiur., ici. *ul.e.!t h vaicur dtac tiiplo.r..hc: ffif:==

14 Vandid"wL vw. r28 G.ItENLE yerlfe l,(tjnchen SONATE Komponicrt iu Parig Allegro A.r r rii! W.ft. /uoznrt KV 310 (300d) I 11! t a)- **** **** r,.1@'- Vedlegg 4

15

16 -r+ir^:-<'* ;<;;^ij;{ ns-affio tffi=ffi

17