EKSAMEN I NORD3100 Generelt MA-emne, 15 sp.

Transkript

1 1 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET DET HUMANISTISKE FAKULTET INSTITUTT FOR SPRÅK OG LITTERATUR Sidetall: 6 Bokmålstekst s. 1-3 Vedlegg: ingen Nynorsktekst s. 4-6 EKSAMEN I NORD3100 Generelt MA-emne, 15 sp. Utlevering: kl på It s learning Innlevering: kl på instituttkontoret ved ISL i bygg 3, nivå 5 Syntaktiske rammer: Hvordan kan de motiveres, teoretisk og empirisk? Typiske trekk ved mellomspråk og andrespråksinnlæring. Den skandinaviske DP-frasen Svar på begge oppgavene. A. Gjør rede for forholdet mellom runeskrift og den latinske skriftkulturen i et historisk perspektiv, fra de eldste tider til og med middelalderen. B. Om abstrakt og morfologisk kasus. Adjektivisk kongruensbøying: Hva er det, og hvordan viser det seg i norsk? Norske passivsetninger: oversyn og analyse Syntaktiske rammer: Hvordan kan de motiveres, teoretisk og empirisk?

2 2 Syntaktiske rammer: Hvordan kan de motiveres, teoretisk og empirisk? Hva styrer norsk rettskriving? Transfer i andrespråksinnlæring: problem og potensial, særlig med vekt på minoritetsundervisning Genus i grammatikken: Hva er det, og hvordan kan det analyseres? Genus i grammatikken: Hva er det, og hvordan kan det analyseres? Adjektivisk kongruensbøying: Hva er det, og hvordan viser det seg i norsk? Minoritetsproblematikk i Norge. Historiske og nåtidige perspektiver. Gjør greie for én eller flere av de sentrale utfordringene en står overfor i utdanningssystemet i det flerspråklige Norge. Nynorsk versus bokmål-problematikken i et minoritet versus majoritet-perspektiv. Språkskifte versus språkbevaring. Prinsipper og praksis.

3 3 SENSUREN FALLER KL Sensuren blir kunngjort på studentweb.

4 4 NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET DET HUMANISTISKE FAKULTETET INSTITUTT FOR SPRÅK OG LITTERATUR Sidetal: 6 Bokmålstekst s. 1-3 Vedlegg: ingen Nynorsktekst s. 4-6 EKSAMEN I NORD3100 Generelt MA-emne, 15 sp. Utlevering: kl på It s learning Innlevering: kl på instituttkontoret ved ISL i bygg 3, nivå 5 Syntaktiske rammer: Korleis kan dei motiverast, teoretisk og empirisk? Typiske trekk ved mellomspråk og andrespråksinnlæring. Den skandinaviske DP-frasen. Svar på begge oppgåvene. A. Gjer greie for tilhøvet mellom runeskrift og den latinske skriftkulturen i eit historisk perspektiv, frå dei eldste tider til og med mellomalderen. B. Om abstrakt og morfologisk kasus. Adjektivisk kongruensbøying: Kva er det, og korleis viser det seg i norsk? Norske passivsetningar: oversyn og analyse Syntaktiske rammer: Korleis kan dei motiverast, teoretisk og empirisk?

5 5 Syntaktiske rammer: Korleis kan dei motiverast, teoretisk og empirisk? Kva styrer norsk rettskriving? Transfer i andrespråksinnlæring: problem og potensial, særleg med vekt på minoritetsundervisning Genus i grammatikken: Kva er det, og korleis kan det analyserast? Genus i grammatikken: Kva er det, og korleis kan det analyserast? Adjektivisk kongruensbøying: Kva er det, og korleis viser det seg i norsk? Minoritetsproblematikk i Noreg. Historiske og nåtidige perspektiv. Gjer greie for éi eller fleire av dei sentrale utfordringane ein står overfor i utdanningssystemet i det fleirspråklege Noreg. Nynorsk versus bokmål-problematikken i eit minoritet versus majoritet-perspektiv. Språkskifte versus språkbevaring. Prinsipp og praksis.

6 6 SENSUREN FELL KL Sensuren blir kunngjord på studentweb. SENSURVEILEDNING/-RETTLEIING DEL II: NORD3100 Generelt MA-emne, 15 studiepoeng Vårsemesteret 2014 Vurderingsform er bokstavkarakter (gitt på hjemme-/heimeeksamen) OPPGAVE-/OPPGÅVETEKSTEN Se/sjå side RELEVANT PENSUMLITTERATUR Se/sjå studentens individuelle pensumliste DEL II: EKSAMENSKRAV Nordiskfagets fagspesifikke karakterbeskrivelser/-beskrivingar blir lagt til grunn for vurderinga, se/sjå:

7 7 På alle nivå i nordiskfaget er det tre hoved-/hovudaspekt som skal måles/målast ved eksamen: (a) Kunnskapsinnholdet/-innhaldet (b) Evne til problemløsning/-løysing og kritisk innsikt i fagstoffet (c) Språkføring Til eksamen vil det generelt være/vere slik at alvorlig/alvorleg svikt på ett/eitt av disse/desse overgripende/-gripande punkta vil føre til stryk, samme/same hvor/kor godt de/dei andre aspekta er mestret/meistra. FAGLÆRERE/OPPGAVEGIVERE Sted/ dato: Oslo, 8. april 2014 Institutt: ISL Navn: Terje Spurkland Underskrift: (sign.) Sted/ dato: Trondheim, 24. april 2014 Institutt: ISL Navn: Kristin Melum Eide, Tor Åfarli, Brit Mæhlum Underskrift: (sign.)