Vår ref Sak 2003/4776 Ark 461.3

Transkript

1 11, Ve4 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMARKKU FYLKKAMANNI Birasgåhttenossodat Avinor AS Postboks GARDERMOEN Deres ref Espen Schram Deres dato og Vår ref Sak 2003/4776 Ark Vår dato Saksbehandler/clirekte telefon: Vigdis Johnsen Tillatelse etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark. Vi viser til deres søknader og om utslippstillatelse for regionale flyplasser i Finnmark, samt opplysninger fremkommet under behandling av saken. Vedtak Avinor AS får tillatelse etter forurensningsloven til utslipp ved alle regionale flyplasser i Finnmark. Tillatelsen gis i medhold av lov om forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6 (forurensningsloven), 11, jf. 16. Tillatelsen gjelder fra dags dato på vedlagte vilkår. Tillatelsen omfatter utslipp fra flyplassene i Hasvik, Hammerfest, Honningsvåg, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø og Vadsø av: Baneavisingsvæsker tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF), spesifisert nærmere i vilkår. - Flyavisingsvæske tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF), spesifisert nærmere i vilkår. Utslipp av overvann. Tillatelse etter forurensningsloven fritar ikke virksomheten fra plikt til å innhente nødvendige tillatelser etter annet lovverk. Støy og luftforurensning fra flyplasser reguleres etter forskrift nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften).1 Redegjørelse for saken De regionale flyplassene ble åpnet i perioden Utslipp av fly- og baneavisingskjemikalier har ikke tidligere vært konsesjonsbehandlet. Forbruket av avisingsmidler forventes å øke som følge av mer trafikk og stadig strengere krav til flysikkerhet. Avinor AS søkte derfor om utslippstillatelse for flyplassene i Hammerfest, Hasvik, Berlevåg og Vardø. Og den ble det søkt om tilsvarende fra flyplassene i Båtsfjord, Honningsvåg, Mehamn og Vadsø. Avisingskjemikalier må brukes av sikkerhetsmessige årsaker i tillegg til brøyting, børsting og sandstrøing. Avinor har søkt om maksimalt tillatt oksygenforbruk per sesong, i stedet for mengden av det enkelte produkt. Dette vil gi større rom for å veksle mellom ulike kjemikalier som er på markedet. Tabellen 1 viser oversikt over mengde avisingsvæsker det ble søkt om. Det ble søkt om utslipp tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) per sesong. Det ble tatt høyde for maksimalt forbruk 1 Tidligere forskrift om grenseverdier for støy og forskrift om lokal luftkvalitet. ble erstattet med forurensnin sforskriften fra Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Intemett: Statens hus postmottak fmfi..no VADSØ k

2 -411. *,`"! 4 ' Side 2 av 9 av kjemikalier under vintersesong med ekstreme værforhold. Mengden er basert på erfaringer og antatt fremtidig forbruk av fly- og baneavisingskjemikalier, og det var lagt inn 10 % økning i flytrafikken. Det ble også søkt om antiising av fly på flyoppstillingsplass. Tabell 1: Oversikt over mengde avisingsvæsker det ble søkt om fra de ulike flyplassene for hver vintersesong (okta ril Avinor har søkt om å få fortsette og bruke eksisterende naturlig mark som rensemedium for bane- og flyavisingskjemikalier, men er innstilt på å øke rensekapasiteten ved behov ved tilsåing/gjødsling. Søknadene ble sendt på høring til kommuner og andre mulige berørte parter. Fylkesmannen fikk høringsuttalelser fra fire kommuner: Gamvik, Hasvik, Hammerfest og Vardø. Gamvik kommune ønsket at det ble tatt hensyn til at et oppkomme/vannkilde øst for flyplassområdet nær Mehamnelva kunne være interessant som reservevannforsyning til vannverket. Hammerfest kommune har bedt Avinor om å følge opp nødvendige miljøtiltak dersom forbruket av flyavisingskjemikalier nærmer seg 50 % av rammevilkårene for tillatelsen. Det var ingen øvrige merknader til søknadene. Søknaden er i tråd med reguleringsplanene for den enkelte lufthavn. Utkast til utslippstillatelse ble sendt til Avinor Vi fikk ingen kommentarer til utkastet. Miljørisikovurdering og bruk av avisingsmidler Jordforsk (nå Bioforsk) og Aquateam har vurdert hvor stor kapasitet jorda har til selvrensing (naturlig bakteriell nedbrytning) ved tilførsel av avisingsmidler, og vurdert behov for tiltak i lys av dagens og fremtidig kjemikalieforbruk ved hver enkelt flyplass. Spredning, fortynning og naturlig nedbrytning av avisingskjemikalier er det viktigste grunnlaget for å vurdere forurensning og miljørisiko. Generelt om avising av rullebaner Hittil har det vært begrenset behov for å bruke baneavisingskjemikalier, men strengere krav til sikkerhet kan imidlertid øke behovet. Til avising av rullebaner brukes ulike kjemikalier basert på formiat, acetat eller urea. Under tilstrekkelig tilgang på oksygen er formiater lett nedbrytbart med lavt bakterielt oksygenforbruk. Nedbryting av acetater krever høyere oksygenforbruk, mens urea gir høyt oksygenforbruk. I fremtiden vil det hovedsakelig bli brukt formiatbaserte kjemikalier, eventuelt i kombinasjon med acetat eller urea. Baneavisingskjemikalier inneholder ikke miljøskadelige tilsetningsstoffer. Kjemikaliene følger i stor grad med brøytet og frest snø og kan fordeles på begge sider av rullebanen i brøyte- eller fresebredde. Kjemikalier følger regn og smeltevann og infiltreres i grunnen langs sidene av rullebanen. Det anslås at 50 % av baneavisingskjemikaliene spres i om lag 5-10 meters bredde. Generelt om avising av tly Til avising av fly brukes glykolholdig væske. Om lag % av flyavisingskjemikaliene renner av flyene og infiltrerer i grunnen rundt flyavisingsområdet og tilhørende snødeponi, mens det øvrige spres langs banekanter og under flyging. Avisingsmidler som ikke brytes ned kan drenere til grunnvannet.

3 Side 3 av 9 Flyavisingsvæsker inneholder små mengder tilsetningsstoffer som kan være giftige, bioakkumulerbare og/eller ikke nedbrytbare. Flyavisingsvæsken som brukes i dag inneholder ikke lenger tilsetningsstoffene S4 og 88 som ble lagt til grunn for Jordforsk sin risikovurdering, jf. opplysninger i søknad og brev fra Avinor. I tillegg er mengden av tilsetningsstoffet S3 redusert til 1/5 av opprinnelig mengde. Utslipp av tilsetningsstoffet S3 er miljøklassifisert som akutt toksisk for vannlevende organismer, og for høye konsentrasjoner kan gi uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Miljøkonsekvenser ved avising på Berlevåg lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.2 Flyplassområdet ligger på grus- og steinfylling på morene. Det er naturlig avrenning til terrenget rundt flyplassen og ned mot Austhavet. Resipienten Austhavet betraktes som svært god. Det er ingen bruker- og verneinteresser til grunnvannet og nærområdet rundt flyplassen. Det omsøkte maksimale forbruk av baneavisingskjemikaliene på området innenfor flyplassen uten at det er behov for tiitak. vil i all hovedsak nedbrytes naturlig Flyene avises på egen oppstillingsplass utenfor terminalbygget. Glykolholdig snø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Det maksimale forbruk av flyavisingskjemikalier kan overskride naturlig nedbrytingskapasitet i grunnen dersom det ikke gjennomføres avbøtende tiltak. Grunnvann kan dermed få tilført flyavisingskjemikalier, men rask nedbytning av stoffene og fortynning vil være uproblematisk for Austhavet. Kantområdene rundt flyoppstillingsplass og snødeponi kan gjødsles for å optimalisere naturlig nedbrytning. Miljøkonsekvenser ved avising på Båtsfjord lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.3 Flyplassområdet ligger på grus- og steinfylling på morene. Det er naturlig avrenning til terrenget rundt flyplassen og grunnvannet mot Storelva, og i mindre grad til grunnvannet mot Pervannet. Resipienten betraktes som god. Det er ingen bruker- og verneinteresser til grunnvannet og nærområdet rundt flyplassen. I Pervannet lever en sjelden hoppekreps Acanthodiaptomus tibetanus som står oppført som nær truet på Norsk Rødhste.4 Vegetasjonsdekket er begrenset. Det omsøkte maksimale forbruk av baneavisingskjemikahene vil overskride naturlig nedbrytningskapasitet på området innenfor flyplassen. Gjødsling og tilsåing kan øke kapasiteten betydelig, men foreslås bare dersom det oppstår luktproblemer. Det har hittil ikke vært behov for å bruke baneavisingskjemikalier, men det foreslås å overvåke faunaen i Pervannet dersom slike kjemikalier skal brukes. Flyene avises på egen oppstillingsplass utenfor terminalbygget. Glykolholdig snø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Det maksimale forbruk av flyavisingskjemikalier kan overskride naturlig nedbrytingskapasitet i grunnen dersom det ikke gjennomføres avbøtende tiltak, men rask nedbytning av stoffene og fortynning vil ikke påvirke resipenten vesentlig. Kantområdene rundt flyoppstillingsplass og snødeponi kan gjødsles for å optimalisere naturlig nedbrytning. Det omsøkte forbruk av flyavisingskjemikalier (ca. 2 t 100% glykol) er imidlertid vesentlig høyere enn det maksimale forbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (1,1 t). 2 Jordforsk rapport nr 8/2001. Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Berlevåg lufthavn. Supplerende vurderinger av miljøforhold er datert Jordforsk rapport nr 83/2000. Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Båtsfjord lufthavn. 4 Les mer på

4 Side 4 av 9 Miljøkonsekvenser ved avising på Hammerfest lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.6 Flyplassområdet ligger på utfyllingsmasser på fjellgrunn. Det er naturlig avrenning fra flyplassområdet mot Mellomvann og Fuglenesbekken, og resipientene betraktes som sårbare. Det er ingen brukerinteresser til grunnvann fra flyplassområdet, men Fuglenesbekken og Mellomvann brukes hyppig til friluftsliv, fritidsfiske og bading. Infiltrasjonsarealene langs rullebanen er dels gressdekt og dels vegetasjonsfattig. Uten avbøtende tiltak vil maksimalt omsøkt forbruk av baneavisingskjemikalier kunne føre til kraftig overbelastning av naturlig nedbrytningskapasitet i grunnen innenfor flyplassområdet. Nedbrytingskapasiteten vil øke i tilstrekkelig grad ved etablering av permanent gressdekke samt årlig gjødsling. I miljørapportene ble det lagt til grunn at avising av flyene foregikk utenfor terminalbygget, og glykolholdig snø ble brøytet og plassert ved siden av flyavisingsområdet. Jordforsk vurderte at et forbruk av flyavisingskjemikalier over 5 t/sesong uten avbøtende tiltak kunne føre til kraftig overbelastning av resipientene med mulig fare for oksygensvinn og fiskedød. De anbefalte at Mellomvann og Fuglenesbekken generelt burde skjermes for økt tilførsel av glykol. Ved kjemikalieforbruk over 5t/sesong foreslo de derfor at % av flyavisingsvæske bør samles opp, og ledes til sjø enten med kommunalt eller eget ledningsnett. Forbruket av flyavisingskjemikalier kunne økes til omsøkt mengde (10 t/sesong) dersom det ble bygd en tilfredsstillende oppsamlingsløsning for flyavisingsvæsken. Miljøkonsekvenser ved avising på Hasvik lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.6 Flyplassområdet ligger på sjøsand. Det er naturlig avrenning mot bekker og drensgrøfter rundt fra flyplassområdet, og videre ut mot sjø nordvest for flyplassen og Hasvik havn mot sørøst. Resipienten betraktes som god. Det er ingen bruker- og verneinteresser til grunnvannet og nærområdet rundt flyplassen. Jordforsk mente at det omsøkte maksimale forbruk av baneavisingskjemikaliene vil holdes tilbake i jordsmonnet og brytes ned på området innenfor flyplassen uten at det er behov for tiltak. Flyene avises på egen oppstillingsplass på nordvestre del av rullebanen. Glykolholdig snø blir brøytet og plassert i nærheten. Jordforsk vurderte at det omsøkte maksimale forbruk av flyavisingskjemikalier i all hovedsak vil bli naturlig nedbrutt innenfor flyplassområdet. Noe grunnvann kan få tilført flyavisingskjemikalier, men rask nedbytning av stoffene og fortynning vil ikke påvirke sjøresipienten. De mente at det ikke var nødvendig med avbøtende tiltak. Det omsøkte forbruk av flyavisingskjemikalier (ca. 2 t 100 glykol) er imidlertid betydelig høyere enn det maksimale forbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (0,11 t). Miljøkonsekvenser ved avising på Honningsvåg lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.7 Flyplassområdet ligger på grus- og steinfylling på morene. Det er naturlig avrenning til terrenget rundt flyplassen og ned mot Skipsfjorden. Resipienten betraktes som svært god. Det er ingen bruker- og verneinteresser til grunnvannet og nærområdet rundt flyplassen. Det omsøkte maksimale forbruk av baneavisingskjemikaliene vil i all hovedsak nedbrytes naturlig på området innenfor flyplassen uten behov for tiltak. 5 Jordforsk rapport nr 10/2001. Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Hammerfest lufthavn. Supplerende vurderinger av miljøforhold er datert Jordforsk rapport nr 9/2001. Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Hasvik lufthavn. 7 Jordforsk rapport nr 11/2001. Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Honningsvåg lufthavn. Supplerende vurderinger av miljøforhold er datert

5 Side 5 av 9 Flyene avises på egen oppstillingsplass foran terminalbygget. Glykolholdig snø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Det maksimale forbruk av flyavisingskjemikalier kan overskride naturlig nedbrytingskapasitet i grunnen dersom det ikke gjennomføres avbøtende tiltak, og grunnvann kan dermed få tilført flyavisingskjemikalier. Sjøresipienten vil ikke påvirkes pga. rask nedbytning av stoffene og god fortynning, og ingen avbøtende tiltak ble foreslått. Miljøkonsekvenser ved avising på Mehamn lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.8 Flyplassområdet ligger på morene og forvitret fjell. Det er naturlig avrenning til Sørfjorden og trolig mot elveoset til Mehamnelva. Resipienten betraktes som god. Mehamnelva brukes til fiske og friluftsliv, men ellers oppgis ingen bruker- og verneinteresser til grunnvannet og nærområdet rundt flyplassen. infiltrasjonsarealene langs rullebanen er vegetasjonsfattig. Det omsøkte maksimale forbruk av baneavisingskjemikaliene vil nedbrytes naturlig på området innenfor flyplassen uten at det er behov for tiltak. Flyene avises på egen oppstillingsplass utenfor terminalbygget. Glykolholdig snø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Maksimalt forbruk av flyavisingskjemikalier ville ikke utgjøre fare for forurensning i elva eller sjøen, og det ble ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Det omsøkte forbruk av flyavisingskjemikalier (ca. 2 t 100 % glykol) er imidlertid betydelig høyere enn det maksimale forbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (0,82 t). Miljøkonsekvenser ved avising på Vadsø lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.9 Flyplassområdet ligger på fyllmasser av morene på fjelk Det er naturlig avrenning til terrenget rundt flyplassen og med grunnvannstrøm ned mot Varangerfjorden. Resipienten betraktes som svært god. Det oppgis ingen brukerinteresser til grunnvannet nær og nedstrøms av flyplassen. lnfiltrasjonsarealene langs rullebanen er delvis vegetasjonsfattig. Det maksimale forbruk av baneavisingskjemikalier kan overskride naturlig nedbrytingskapasitet i grunnen uten avbøtende tiltak. Det anses likevel som liten risiko for negativ miljøpåvirkning, og det foreslås derfor ingen tiltak. Flyene avises hovedsakelig på egen oppstillingsplass øst for terminalbygget, mens noen fly avises på rullebanen like ved østre taksebane. Glykolholdig snø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Det maksimale forbruk av flyavisingskjemikalier kan overskride naturlig nedbrytingskapasitet i grunnen uten avbøtende tiltak. Tilsåing og gjødsling vil imidlertid optimalisere naturlig nedbrytning. Varangerfjorden vil ikke påvirkes pga. av god fortynning. Det foreslås derfor ingen avbøtende tiltak. Det omsøkte forbruk av flyavisingskjemikalier (ca. 3 t 100 % glykol) er imidlertid betydelig høyere enn det maksimale forbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (1,2 t). Miljøkonsekvenser ved avising på Vardø lufthavn Miljøkonsekvenser ble vurdert av tidligere Jordforsk og Aquateam.19 Flyplassområdet ligger på steinfylling oppå morene og strandavsetninger.. Det er naturlig avrenning til terrenget rundt 8 Jordforsk rapport nr 13/2001. Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Mehamn lufthavn. g Jordforsk rapport nr 79/2000. Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Vadsø lufthavn. 10 Jordforsk rapport nr 78/2000. Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Vardø lufthavn.

6 Side 6 av 9 flyplassområdet, og med grunnvann mot Bussesundet. Resipienten betraktes som svært god. Det er ingen bruker- og verneinteresser til grunnvannet og nærområdet rundt flyplassen. lnfiltrasjonsarealene langs rullebanen er vegetasjonsfattige. Det omsøkte maksimale forbruk av baneavisingskjemikaliene vil nedbrytes naturlig på området innenfor flyplassen uten at det er behov for tiltak. Flyene avises på egen oppstillingsplass utenfor terminalbygget. Glykolholdig snø blir brøytet og plassert i begge ender av oppstillingsplassen. Det maksimale forbruk av flyavisingskjemikalier kan overskride naturlig nedbrytingskapasitet i grunnen dersom det ikke gjennomføres avbøtende tiltak. Grunnvann kan dermed få tilført flyavisingskjemikalier, men rask nedbytning av stoffene og fortynning vil ikke påvirke sjøresipienten. Kantområdene rundt flyoppstillingsplass og snødeponi kan gjødsles for å optimalisere naturlig nedbrytning. Det omsøkte forbruk av flyavisingskjemikalier (ca. 3 t 100 glykol) er imidiertid betydelig høyere enn det maksimale forbruk som ble lagt til grunn i miljørapporten (0,15 t). Begrunnelse for vedtaket Fylkesmannen gir tillatelse til utslipp fra de regionale flyplassene i Finnmark på visse vilkår. Det er viktig at Avinor til enhver tid kjenner til og reduserer sine utslipp. De komponenter som anses å ha størst miljømessige konsekvenser er regulert i tillatelsen. Utslipp av komponenter som det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelse skal ikke føre til skade eller ulempe for omgivelsene. Det vises også til substitusjonsplikten i produktkontrolloven og begrensningsforskriften. For å gi Avinor tilstrekkelig fleksibilitet ved valg av avisingskjemikaler, har Fylkesmannen fastsatt en øvre grense for kjemisk oksygenforbruk for fly- og baneavisingskjemikalier. Det er et nasjonalt mål å unngå utslipp i størst mulig grad av stoffer som er bioakkumulerende og/eller ikke nedbrytbare. Det er positivt at Avinor arbeider internasjonalt for å få fjernet miljøskadelige tilsetningsstoffer i avisingskjemikalier. Fylkesmannen har satt krav om at Avinor må fortsette arbeidet med å redusere innholdet av miljøskadelige tilsetningsstoffer. Det flnnes i dag ikke flyavisingsvæsker på markedet uten miljøskadelige tilsetningsstoffer, men innholdet er vesentlig redusert i forhold til tidligere slik at ett tilsetningsstoff (S3) gjenstår. Flyavisingsområdene og tilhørende snødeponi har vært brukt i mange år. Flyavisingskjemikaliene som ble brukt for inntil få år tilbake inneholdt flere miljøskadelige stoffer. Jordforsk har ikke lagt dette til grunn for vurderingene i miljørapporten, men tok utgangspunkt i dagens og fremtidige utslipp fra flyplassene. Generelt er det lite kunnskap om langtidsvirkninger av forurensning i grunnen. Det kan ikke utelukkes at det ligger rester igjen i grunnen av ikke-nedbrytbare tilsetningsstoffer som er samlet opp i løpet av mange år, og som kan utgjøre risiko for utlekking til grunnvann og sjø. Fremtidig bygging og graving i dette området vil omfattes av kravene som følger av forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Forbruket av avisingsvæsker vil variere mye fra år til år pga. ulike værforhold. Forbruket av flyavisingskjemikalier ved flyplassene i Berlevåg, Hasvik, Honningsvåg, Mehamn, Vadsø og Vardø har i snitt vært vesentlig lavere enn det som lå til grunn for vurderingene i miljørapporten. Jordforsk har antatt at utslipp fra flyplassene i liten grad vil påvirke sjøresipientene ved disse flyplassene. Fylkesmannen aksepterer at utslipp fra flyavisingsområdene kan infiltreres i grunnen. Ved høyt forbruk av flyavisingsvæsker er det fare for å overbelaste grunnens naturlige infiltrasjonsevne rundt flyavisingsområdene. Det satt krav om at områder som infiltrerer flyavisingskjemikalier i minst mulig grad må overbelastes. Vi mener det er hensiktsmessig at Avinor fortløpende må

7 Side 7 av 9 vurdere hvilke tiltak som må settes i gang basert på sesongmessig kjemikalieforbruk. Tilsvarende gjelder baneavisingskjemikalier. Slike rutiner skal inngå i virksomhetens internkontroll. De forurensningsmessige effektene ved utslipp fra flyplasser kan aksepteres av hensyn til flysikkerthet og fordi det ikke er knyttet spesielle brukerinteresser til grunnvannet fra flyplassene. Utslippene anses som akseptable når flyplassene drives iht. vilkårene i denne tillatelsen. Båtsgord tlyplass Miljørapporten foreslo avbøtende tiltak bare ved bruk av baneavisingskjemikalier i Båtsfjord. Baneavisingskjemikalier er brukt to sesonger siden Fylkesmannen har satt krav om at det ikke tillates å bruke urea til baneavising for å redusere risiko for overbelastning av naturlig nedbrytingskapasitet i grunnen. Forbruket av flyavisingskjemikalier har i snitt vært vesentlig høyere de siste år enn det som lå til grunn for vurderingene i miljørapporten. For høyt forbruk av flyavisingskjemikalier kan kanskje påvirke grunnvannet som drenerer til Pervannet. Pervannet er naturlig næringsfattig, og habitatet til den sjeldne hoppekrepsen vil dermed være sårbart for utslipp av avisingskjemikalier. Samlet sett må sesongmessig forbruk av avisingskjemikalier i Båtsfjord vurderes særskilt i lys av hvilke tiltak som må settes i verk for å unngå forurensning. Vi har satt krav om at Avinor innen må legge frem en ny faglig vurdering om miljøkonsekvenser ved høyere forbruk av flyavisingskjemikalier enn det som fremgikk i miljørapporten, og foreslå eventuelle avbøtende tiltak og overvåking basert på sesongmessig forbruk, se vilkår 1.4. Hammetfest flyplass Ved Hammerfest flyplass har forbruket av fly- og baneavisingskjemikalier i snitt vært langt høyere enn for de øvrige regionale flyplassene i fylket i de siste 10 år. Kjemikalieforbruket har økt i takt med økende flytrafikk, og det antas at den ikke blir vesentlig lavere enn i dag. Avinor foreslo i søknaden at avbøtende tiltak ved Hammerfest burde vurderes i to faser ut fra forbruket av flyavisingskjemikalier i to påfølgende sesonger. Miljørapporten anbefalte generelt å redusere tilførselen av flyavisingskjemikalier i Hammerfest til Fuglenesbekken, og til Mellomvann spesielt. Det er fare for at Mellomvann kan overbelastes med forbruk over 5 t glykol/sesong over en enkelt sesong. Forbruket av flyavisingskjemikalier har hittil overskredet 5000 liter ved to sesonger, med størst forbruk sesongen på over 8000 liter. Flytting av flyavisingsplassen i Hammerfest kan imidlertid ha ført til at flyavisingsvæskene i hovedsak drenerer mot Fuglenesbekken i stedet for Mellomvann. En av de ansatte ved flyplassen har opplyst på telefon at området for flyavising ble flyttet for noen år siden til utsiden av Widerøehangaren. Fylkesmannen har ikke fått ytterligere detaljer om dette, og hvordan det eventuelt kan påvirke avrenning til omgivelsene. Fylkesmannen har stilt krav om at Avinor innen må legge frem en tidsfestet handlingsplan for oppsamling av flyavisingskjemikalier på grunn av fare for overbelasting, se vilkår 1.4. Det tillates ikke bruk av urea til baneavising for å redusere faren for overbelastning. Klageadgang, erstatningsansvar mv. Sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse kan klage på vedtaket innen 3 uker fra mottakelse av dette brev til Statens forurensningstilsyn (SFT) i henhold til forvaltningsloven kap. VI. Klagen bør begrunnes og skal sendes til Fylkesmannen i Finnmark. Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller SFT kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages. Tillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10, 2. ledd og kap 8.

8 Side 8 av 9 Sakens parter har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen U41 Evy ø en seksj Vig'ets Johnsen overingeniør Vedlegg 1: tillatelse med vilkår Vedlegg 2: liste over prioriterte stoffer

9 Gamvik kommune Hasvik kommune Nordka kommune Vadsø kommune Vardø kommune Side 9 av 9

10 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMARKKU FYLKKAMANNI Birasgåhttenossodat Vedlegg 1 Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknader og samt opplysninger fremkommet under behandlingen av saken. Tillatelsen gjelder fra dags dato på vedlagte vilkår. Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen om eventuelle endringer i driften som kan ha miljømessig betydning. Bedriftsdata Ansvarli enhet: Avinor AS Foretaksnummer Lokalitet: Berlevåg lufthavn, Båtsfjord lufthavn, Hammerfest lufthavn, Hasvik lufthavn, Honningsvåg lufthavn, Mehamn lufthavn, Vadsø lufthavn, Vardø lufthavn Kommuner: Berlevåg, Båtsfjord, Hammerfest, Hasvik, Nordkapp, Gamvik, Vadsø, Vardø Bransje: Kontroll-klasse 3 Andre tjenester tilknyttet lufttransport Dato for tillatelse: Evy rg $ seksjbnssjef c4:-", Vi is Johnsen overingeniør ' Det samme som risikoklasse iht. Forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for Statens forurensningstilsyns og fylkesmennenes arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven Postadresse: Telefon: Telefaks: Statens hus VADSØ E-post: Postmottak@fmfi..no Intemett:

11 Side 2 av 5 Tillatelsens vilkår 1 UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN 1.1 Ansvarsforhold Avinor AS er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, og plikter å orientere de som skal drive lufthavnene om de vilkår som gjelder. 1.2 Avising av rullebanen m.v. Det tillates bruk av avisingskjemikalier på rullebane, taksebaner og oppstillingsplass for fly tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) per sesong ved de regionale flyplassene i Finnmark slik det fremgår av tabell 2 nedenfor. Tabell 2: Oversikt Finnmark for hver Flyplass Berlevå Båtsf ord Hammerfest Hasvik Honnin svå Mehamn Vadsø Vardø over maksimal mengde baneavisingsvæsker som tillates brukt ved de ulike regionale flyplassene i vinterseson rimært okt-a rii BaneavisIng Utdypende kommentar tonn KOF/seson 16 12,5 Bruk av urea tillates ikke 10,5 Bruk av urea tillates ikke 12, , Avising av fly Utslipp fra flyavisingsplass kan ledes til grunnen i stedlige masser. Det kan benyttes avisingsvæske for fly tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) per sesong ved de regionale flyplassene i Finnmark slik det fremgår av tabell 3 nedenfor. Utslippet omfattes også av eventuell preventiv anti-ising på flyoppstillingsplass. Tabell 3: Oversikt over maksimal mengde flyavisingskjemikalier som tillates brukt ved de ulike regionale flyplassene i Finnmark for hver vinterseson rimært oktober-a rii Flyplass Flyavising Tilsvarer maksimalt forbruk ved (tonn KOF/sesong) flyavising liter 100 % I kol/seson Berlevå 3, Båtsf ord 3, Hammerfest Hasvik 3, Honnin svå Mehamn 3, Vadsø Vardø Forebyggende tiltak mot forurensning Landarealer/vann/sjø som infiltrerer fly- og baneavisingskjemikalier skal i minst mulig grad overbelastes (f.eks. kantarealer rundt områder for fly- og baneavising, snødeponi og eventuell infiltrasjonskum). Iverksetting av tiltak må fortløpende vurderes ut fra sesongmessig kjemikalieforbruk. Ved fare for overbelastning av grunnen som infiltrerer flyavisingskjemikalier (pga. høyt kjemikalieforbruk), må det igangsettes registrering/overvåking av lukt. Dersom det oppstår luktulemper i nærmiljøet, må det settes i verk tiltak. Tiltak langs rullebanen skal vurderes tilsvarende. Eventuell gjødsling og tilsåing skal gjøres iht. anbefalingene i Jordforsk-rapportene for den enkelte flyplass, eller

12 - Side 3 av 5 eventuelt nyere tilsvarende faglige anbefalinger. Stike rutiner skal inngå i virksomhetens internkontroll, se vilkår 2.1. Avinor skal innen fremlegge for Fylkesmannen en ny faglig vurdering av miljøkonsekvenser ved høyere forbruk av flyavisingskjemikalier ved Båtsfjord flyplass enn det som fremgikk i miljørapporten til Jordforsk, og foreslå eventuelle avbøtende tiltak og overvåking basert på sesongmessig forbruk av fly- og baneavisingskjemikalier. Avinor skal innen fremlegge for Fylkesmannen en tidsfestet handlingsplan for oppsamling av flyavisingskjemikalier ved Hammerfest flyplass. Handlingsplanen skal minimum inneholde: Oversikt over sesongforbruk av flyavisingskjemikalier de siste 5 sesonger Kart med oversikt over tidligere plassering av flyavisingsplass med tilhørende snødeponi (pr 2003), nåværende plassering og eventuell fremtidig plassering. Kartet må også vise avrenning fra disse områdene. Tidsfestet plan for tiltak om oppsamling av fiyavisingskjemikafier. Orientering om ulike tiltak på infiltrasjonsområder rundt flyavisingsplass, tilhørende snødeponi og rullebaner. 1.5 Akutte utslipp Akutte utslipp skal varsles i henhold til forskrift om varsfing av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Virksomheten plikter å gjennomføre tiltak for i størst mulig grad å redusere risikoen for akutte utslipp. 2 KONTROLL OG OVERVÅKING 2.1 Internkontroll Avinor AS plikter å ha internkontrollsystem for ytre miljø i henhold til internkontrollforskriften.2 Se internettsiden Internkontrollsystemet skal bl.a. inneholde rutiner som beskriver hvordan avfall skal håndteres, beredskap ved uhell m.m. Herunder omfattes også planer og rutiner for gjødsling og tilsåing av arealer som infiltrerer bane- og flyavisingsvæsker. Det skal også gjennomføres en systematisk miljørisikovurdering om ytre miljø, og på grunnlag av dette skal det om nødvendig iverksettes risikoreduserende tiltak, jf. internkontrollforskriften 5, punkt 6. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. 2 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

13 Side 4 av 5 På bakgrunn av miljørisikovurderingen skal virksomheten om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan og kunne forevises til Fylkesmannen. Eventuelt beredskapssamarbeid med eksterne parter skal avtales på forhånd, og det skal inngå i virksomhetens beredskapsplan. Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meldes Fylkesmannen. 2.2 Overvåking av resipient og vannkilder Miljøtilstanden ved og rundt flyplassen skal kartlegges hvis Fylkesmannen krever det, jf. forurensningsloven Egenrapportering Forbruket av fly- og baneavisingskjemikalier per vintersesong skal rapporteres til Fylkesmannen innen 1. juli hvert år. Eventuelle avvik fra tillatelsen skal rapporteres og redegjøres for. 3 KJEMIKALIER Fylkesmannen skal til enhver tid holdes orientert om hvilke bane- og flyavisingskjemikalier som brukes, med tilhørende vurderinger og dokumentasjon av miljømessige egenskaper og konsekvenser. Virksomheten plikter å vurdere fortløpende om deres bruk av kjemikalier kan medføre fare for skade på helse og miljø. Dette skal inngå som en del av virksomhetens internkontroll og skal kunne dokumenteres ved tilsyn, jf vilkår 4.1. Kjemikaller som ved sine egenskaper og sin anvendelse i bedriften kan medføre skade på helse og miljø, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader, jf. produktkontrolloven 3a. Virksomheten skal så langt det er mulig bruke de mest miljøvennlige avisingskjemikaliene som til enhver tid er tilgjengelige på markedet. Det er forutsatt at dette ikke innebærer risiko for redusert flysikkerhet i forhold til tidligere. Kjemikalier som brukes på en måte som utgjør fare for forurensning skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht. Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht. EN 45000, kan benyttes til uttesting. 4 AVFALL Virksomheten plikter å sette seg inn i relevant regelverk som gjelder håndtering av avfall. Alt avfall skal bringes til mottaker som er godkjent av forurensningsmyndighetene. Tilgjengelige gjenvinnings- og returordninger skal benyttes (f.eks. plast, elektriske og elektroniske produkter og farlig avfall). Les mer på nettsidene: avfall/ og 5 GENERELLE VILKÅR 5.1 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Dette gjelder også utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for, for eksempel tilsetningsstoffer i flyavisingsvæske og oljeholdig overvann. De utslippskomponenter som anses å ha størst miljømessige konsekvenser er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsen, jf. vilkår Utslipp av komponenter som det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelse skal ikke føre til skade eller ulempe for omgivelsene. Utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 2 er ikke tillatt, eller må være så lite at det anses å være uten miljømessig betydning.

14 Side 5 av Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det av ulike grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter den ansvarlige å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om det er nødvendig å redusere eller innstille driften. 5.3 Eierskifte, driftstans og konkurs Dersom virksomheten har vært nedlagt eller ute av drift i mer enn 2 år, må det iht. forurensningslovens 20 gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Ved nedleggelse eller stans av virksomheten plikter ansvarshavende å sørge for rydding og istandsetting av de berørte områdene, jf. forurensningsloven 20 og avfallsforskriften Endring av tillatelsen Fylkesmannen kan endre, oppheve eller gi nye vilkår i tillatelsen, jf. forurensningsloven Inspeksjon av bedriften Bedriften plikter til en hver tid å la representanter for Fylkesmannen utføre kontroll, jf. forurensningsloven 49 og 50. Kontroller er gebyrpliktig iht. 5.6 Forurensningsgebyr og straffeansvar Fylkesmannen kan fatte vedtak om forurensningsgebyr for å sikre at vilkårene i tillatelsen overholdes, jf. forurensningsloven 73. Overtredelse av tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningsloven kap.10.