RAMESIANA ÅRSKRIFT FOR RAMNES HISTORIELAG Ansvarlig redaktør: Per Iijerkø. Medarbeidere: Bjarne Gran, Roar Ree Kirkevold og Reidar Fadum.

Transkript

1

2 INNHOLD Forord... side 1 Glimt fra virksomheten... " 3 Årsmøtet... " 4 15.årsfesten... " 9 Veien til Vivestad som ble borte... " 13 Nei til veikro i Vivestad... " 25 Skomakeren i Vivestad... " 29 Jørgen Olsen Førum, ordfører " 35 I treskelagenes dager... " 39 Høysetetavle fra Fon... " 45 Skytebanene på Linnestad... " 48 Jørgen Jahres vandrepokal... " 54

3 RAMESIANA 1990 ÅRSKRIFT FOR RAMNES HISTORIELAG Ansvarlig redaktør: Per Iijerkø. Medarbeidere: Bjarne Gran, Roar Ree Kirkevold og Reidar Fadum. ISSN: HER ER VI IGJEN. FORORD Dersom trykkinga har gått bra, er Ramnesiana på plass som julegave til de vel tusen hjem i Ramnes. Som vanlig har vi med det viktigste som har skjedd for Ramnes Historielag og virksomheten rundt Brår Bygdetun. Hovedartikkelen av Kaare Frøland det som skjedde da veien til Vivestad skulle bygges. Ellers har vi med mer Vivestad-stoff, om dengang Ramnes formannskap ikke ville ha bevertningssted og vareutsalg på Nordre Vivestad, og mellomregnskapet som Terje II. Bratteli hadde med Mathias S. Tuften. Fra Fon har vi stoff om høysetetavla fra Holtung som henger i Holmestrand museum. Som vanlig har vi med en ny ordfører. Vi er kommet fram til og Jørgen Olsen Førum. Kristian Nyhus tar oss med til treskelagene for ca. 70 år siden. Roar Ree Kirkevold har i samtale med veteranene Magnar Gjeldsås og Harald Svendsen sikret oss verdifullt stoff om skytebanene ved Linnestad. Om et år kommer neste nummer. Vi håper på stoff både som bilder og tekst, og ikke minst: Nye medarbeidere. TIL ANNONSØRER OG LESERE: GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! 3

4 GLIMT FRA VIRKSOMHETEN BYGDEMUSIKK 29. NOVEMBER Møtet var bygget rundt kåseri av Sverre Huseby om bygdemusikk og bygdemusikere i indre Vestfold. En gruppe på 6 fra Ramnes og Våle Orkesterforening spilte gamle melodier, bl. annet "Brårspolka". Far til Sverre Husebye, Paul Husebye spilte i bryllup på Brår i Han hadde gode minner fra dette, og skrev året etter "Brårspolka". Sverre Husebye overrakte historielaget notene til Brårspolka innrammet med utsmykning av Hans (Jerhard Sørensen. Denne klenodiet henger på veggen i storstua på Brår. 4

5 DUGNAD 9.MAI. Det ble ryddet og kjørt bort alt ubrukelig under stabburet.ellers ble det raket og ryddet på hele tomta før det ble kaffe og noe å bite i. MANDAG 14.MAI. Ny dugnad med planting av 20 småbjørker bak og ut på sidene for scenen. ST. HANSAFTEN-FEIRING BLIR TRADISJON. Også dette året var det St. Hansfeiring på Brår. Oppslutningen viser at dette fyller et behov, og bygdetunet er blitt en fin ramme for en hyggelig forsommerkveld. BYGGING OG VEDLIKEHOLD. Bevilgningen på kr ,-fra Anders Jahres Humanitære Stiftelse gjorde det mulig å skifte vinduene på hovedbygningen. Dette er svært verdifullt, for vinduene var både i dårlig forfatning og så trekkfulle at stuene i praksis ikke kunne brukes om vinteren. Steinar Ringdal har utført det bygningsmessige ved innsetting av vinduene. Både hovedbygningen og Lukasstua er gått over utvendig. Hovedbygningen med hvitmaling og Lukasstua med tjære. Malingen er utført av Ramnes I.F. s fotballgruppe med betaling fra Ramnes Kommune. Vi selv holdt maling og redskap. 5

6 ÅRSMØTET PÅ BRÅR 20. MARS Rekordstort frammøte/ femtifem historieinteresserte fylte stuene på Brår. Kaare Frøland ønsket alle velkommen, og tradisjonen tro ble Ramnessangen skrevet av Andreas Sætre sunget, med tonefølge av Else B. Aas på piano. Sak 1 Årsberetning og regnskap opplest av Ase Burås. Godkjent. Sak 2 Redegjørelser: Aud Neverdalen fortalte om registreringen av skolematerielle som er samlet i 2. etasje i Lukasstua. Planer frammover: undervisningsopplegg, lage lysbildeserie. Fire lærer fra Ramnes Grunnskole har ansvaret for arbeidet. Aud Flåtten Forseth viste fram dåpslist(dåpslinne) med fotpose samt guttelue(som består av fem deler). Og redegjorde også for recisteringen av tekstilene + vev-/og soverommet i 2. etasje på Brår. Hans Ramm ga en orientering om utskiftingen av vinduene i våningshuset på Brår. Knut Flåtten og Lars Skaug skal male alle vinduene(uten glass) før de settes inn til sommeren. Sak 3 VALG - ledet av Olav Nese jr. Formann Styremedlemmer : Kaare Frøland : Torbjørg Holtung Ase Burås Incegerd Mender Anders Kongelf gjenvalgt gjenvalgt gjenvalgt ikke på valg ikke på valg Vararepr.til styret: Sverre Holtskog Frida Rasmussen Lars Skaug Ruth Holt ikke på valg ikke på valg gjenvalgt ikke på valg Husstyret Hans Ramm Kjell Bleika Knut Flåtten ikke på valg ikke på valg ikke på valg Vararepr.til husstyret: Olav Anthonissen gjenvalgt Redaksjonskomité Valgkomite Revisorer Per Bjerkø Bjarne Gran Roar Re Kirkevold Randi Semb Holtung Olav Nese jr. Liv Sætre Olav Bogstad Anton Bogstad ikke på valg (ansvarshavende) gjenvalgt ikke på valg ut i 1991 ut i 1992 ut i 1993 gjenvalgt ikke på valg Gunnulf Flåtten gikk ut av husstyret, og etter nåværende behov ble det ikke valgt inn noen ny istedet. 6 4

7 Sak 4 KAFFE OG KAKER. Men før kaffen tok Else Berntsen Aas ordet, hun kom med kveldens overraskelse, en kaffevise skrevet av Hans Holt født i ca (oldefar til Kaare Holt). Denne kaffevisen har Else B. Aas laget melodi til, og ble urfremført av Mathias Aas(sang) og Else B. Aas(piano). Partituret ble overrakt Kaare Holt. Sak 5 Utlodning. Kaffekomité: Sigrid Ramm og Annie Skaug. Sak 6 Reidar Karlsen med sin lysbildeserie om hvalfangsten på Syd Georgia var kveldens underholder. RAMNES HISTORIELAG Ase Burås sekr. FJELLSPRENGNING - PUKKVERK GRAVING - TRANSPORT GUNNAR LENSBERG A/S AUT. ENTREPRENØR SEM Telf

8 KATALOGISERING. Også dette året er det utført et stort arbeid med katolisering av de tingene som etterhvert er kommet i samlingene på Brår. SJIKU PÅ SMIA. På dugnad er det bygd sjiku i sørkant av smia. Har det blitt plass til den hjemmelagde treskemaskinen fra Holt, som er gave fra Lars Holt. RUSLETUREN GIKK TIL STUDSRØD. Søndag 23. september gikk rusleturen fra Ramnes Skole. Det var delvis regnvær, med 18 personer stilte opp. Ruta gikk over Tufteplassen, der vi oppfrisket stor virksomhet med revefarming på 30-tallet. Det var også mange historier knyttet til Ekelibakken, som også ble passert. I bekken i nedkant av jordene på Studsrød fikk vi nye opplysninger om pelsdyrdrift, forsøk med chinchillaoppdrett ved Magnus Kyllingstad som var eier på Studsrød i 30-årene. På Studsrød ble vi godt mottatt Ingegerd og Per Mender. Noen av oss visste at Mender har samlet en del gammel gårdsredskap, men at det kunne være så mye, var en overraskelse. Det var store samlinger både i redskapshuset og driftsbygningen på Studsrød og i driftsbygningen i Skytøya. Vi takker vertskapet for mottakelsen, og ønsker lykke til i det bevaringstiltaket som er satt igang. ALT I NOROL PRODUKTER Tlf Inneh.: Øystein Auen, tlf. priv

9 Fra rusleturen. Vi er kommet fram til Studsrød. MØBELDETALJER SKJEGGESTAD 3174 REVETAL BRUKTE MØBLER - SALG - INNBYTTE - OMTR. RESTAURERING BRUKTE MØBLER SALG AV MØBELSTOFFER, HUD OG SKAI BIL OG BÅTINNREDNING, OGSÅ TREVERK RING FOR AVTALE Tlf.: Priv.:

10 Fra 15.årsfesten. Tjenestejenta ønsker velkommen til bords. Åse Burås er viktig person i Ramnes Historielag. 8 10

11 15.ARSFESTEN. Fredag 26. oklober var det markering av de første 15 år i lagets historie. Hovedhensikten var å takke alle våre "hjelpere". Innbudte gjester var: Ordfører Eva Lian Takle, banksjef Kjell Andersen, kultursekretær Trond Vifstad, rådmann Vidar Vallumrød, Nils Bøhle og æresmedlemmene Else B. Aas, Jack Fjeldstad, Kaare Holt og Hans Gerhard Sørensen. Bjørn Bettum var også innbudt, men kunne dessverre ikke møte. Bcttum står sentralt i forvaltningen av Anders Jahres Humanitære Stiftelse som historielaget har mottatt verdifull støtte fra. Dette året har vi fått kr ,- til utskifting av vinduene på våningshuset på Brår. Festen ble åpnet med middag i "Sjulsalen" med 54 til bords og avsluttet med kaffe og kulturelt program inne i stuene. Fra historielaget ble en rekke av "hjelperne" takket med gode ord og gaver i form av tresnitt. Det var nok også denne gangen historielaget som kom best ut. Fra banken kunne formannen Rolf Svendsen og banksjef Andersen dele ut årets kulturpris, kr ,-, til Ramnes Historielag. Ellers var det gaver for Ramnes Kommune og nok en god handling fra Hans Gerhard Sørensen: Tresnitt : Møllerstua i Melsomvik. Om noen var blitt litt søvnige utpå kvelden, ble dette borte i en fargerik framføring av noen av Jacob Sande s dikt ved Jack Fjeldstad. 11

12 Fra 15.årsfesten. Kaare Froland og historielaget er svært fornøyd med kulturpris og kr fra Sparebanken NOR. Banksjef Kjell Andersen overrekker sjekken

13 MALERKURS I SJULSALEN. Sjulsalen er navnet på det store, godt isolerte rommet i sjulbygningen. Salen står varm hele vinteren, og kan brukes til mye i tillegg til å hyse arkiver. Denne vinteren skal (Juri Riiscr og Ellen Skjeggestad holde malerkurs her. Det gjelder selvsagt kunstmaling. Historielaget ser positivt på at Sjulsalen brukes til kursvirksomhet. Interesserte bør ta kontakt med Ase Burås. BR. MØRKEN Transportforretning - Revetal TLF.: / MOBIL: /50 643/51 348/

14 Grisla brød fra Brår er anerkjent. De to bakstekonene foran er fra venstre Torunn Frøland og Torbjørg Holtunq. Bakinga beskues av Inger Molland og Bjørg Molland. Foto: Eivind Eriksen. 14

15 KAARE FRØLAND: VEIEN TIL VIVESTAD SOM BLE BORTE -En dokumentasjon- Vi skal følge striden om veien til Vivestad, En strid som ble utkjempet i Ramnes kommunestyre, i nær sagt alle hus i Vivestad og i fylkestinget i 1920-årene. Hans Flåtten var ordfører i Ramnes i disse årene, og han beskrev det veianlegget som ble realisert som "en eneste stor tragedie". Det var sterke ord. La oss gå tilbake i tiden for å følge striden slik den artet seg. Opprinnelig het veianlegget Fossan-Ektvedt. Uten noen særlige problemer ble veien ført til Kjønnerød. Men så oppsto problemene, og uenigheten.det er ikke klart hvem som hadde skyld, det var kanskje overingeniøren som satt i Tønsberg. Veien mot Ektvedt var godtatt uten videre. Den gamle veien hadde vel fulgt omtrent den trasé som var godtatt. Men så var det altså overingeniøren som begynte å måle og regne. Han fant ut at dersom veien ble lagt ned mot Ekenes bro(se kartskisse) ville veien ned til Vivestadchausseen.som den bie kali, bli 876 meter kortere, og kr ,- billigere. Veidirektøren var enig, og fylkesmann Abraham Berge la saken fram for fylkesfcingec i 1921 med forslag om at veien ble lagt fram til Ekenes bro. Berge hadde selv vært ute og sett på den foreslåtte veilinjen. Denne saken var det ikke enighet om i Ramnes heller. Flere ganger ble den behandlet i herredstyret. Først ble saken utsatt med 10 mot 9 stemmer, noe senere ble veivalget irain til Ektvedt (nordre linje) vedtatt med 11 mot 6 stemmer, ved fornyet behandling med 14 mot 6 stemmer. Denne uenigheten ble skjebnesvanger. Da saken ble behandlet i fylkestingets veikomité ble forslaget om at veien skulle ende ved Ekenes bro istedetfor ved Ektvedt anbefalt enstemmig. Hans Flåtten som var ordfører i Ramnes i nesten alle 1920-årene, kom til å få en sterk posisjon i fylkestinget, men 1921, da dette hendte var han bare menig medlem. Senere ble han en dominerende formann for veikomitéen

16 Nå tok han til motmæle: "Som fylkestingets medlemmer vil ha set av de trykte dokumenter er der stukket og beregnet to linjer for den sidste del av hovedveien Fossan-Ektvedt, nemlig mellom Kjønnerød og Vivestad, en nordre linje som hovedsakelig slutter sig til den oprindelige plan, og som kommer frem ved Ektvedt, en søndre linje som kommer frem ved Ekenes bro. Fylkesmanden foreslaar valgt den søndre linje, og veikomitéen slutter sig til forelægget. Herfor anføres særlig følgende grunde: Den søndre linje blir 76,200 kr. billigere at bygge og ca. 800 meter eller noget derover kortere. Det er klart at disse henved 80,000 kroner er en god sum penger, men for fylket gjælder det jo bare et beløp av ca. 18,000 kroner, og for fylket vil det i virkeligheten ikke bli nogen større utgift, idet det bare vil si at man kommer til at bygge en halv budgettermin længere paa hele veien Fossan-Ektvedt. Dertil kommer, at paa den tid da denne vei skal bygges har antagelig pengene en anden værdi end nu, saa beløpet kanske kan bli betydelig reducert. Videre anføres at stigningsforhoidene er betydelig gunstigere, og det er kanske saa, men for Ramnes er det klart at det er bedre at faa en kortere vei end at faa mindre stigning. Endelig anføres herredsstyrernes uttalelse i saken. Det nævnes at saken har været forelagt Andebu herredsstyre, som enstemmig har anbefalt den søndre linje, mens Ramnes herredsstyre staar splittet i sin uttalelse.derom vil jeg si, at det kanske hadde været tvilsomt om saken overhodet var blit forelagt Andebu herredsstyre, hvis ikke Ramnes herredsstyre hadde oversendt den til Andebu. Naar det i forelægget anføres, at Ramnes herredsstyre med 11 mot 6 stemmer har uttalt sig for den oprindelige, den nordre linje, saa er det forsaavidt ikke rigtig, idet Ramnes herredsstyre ved sidste gangs behandling, da alle repræsentanterne var tilstede, med 14 mot 6 stemmer uttalte sig mot det søndre alternativ. Ramnes herredsstyre har altsaa uttalt sig for det oprindelige alternativ, det som er dyrest at bygge, og vor hovedgrund dertil var den, at det for os er særlig om at gjøre at faa knyttet sognene sammen og saa nær sammen som mulig ved den for os letteste veiforbindelse. Vivestad sogn ligger om bekjendt temmelig isolert, og det har været en meget besværlig forbindelse mellem Vivestad og Ramnes; det er bakker som er omtrent 14 16

17 enestaaende i Vestfold paa denne vei, og naar vi skal tænke os en ny vei bygget mellem Ramnes og Vivestad, stiller det sig slik for os, at det gjælder at faa veien saa kort som mulig; efter det nordre alternativ vil der indspares li km., eller nøiagtig 1666 meter frem og tilbake, og det er ikke saa litet i vor tid. Dertil melder der sig ogsaa spørsmaal. Hvis den søndre linje blir valgt, vil veien for en væsentlig del komme til at gaa gjennom en anden kommune, nemlig Andebu. Hvis jeg har forstaat overingeniørens beregninger rigtig, vil den del av veien som kommer til at gaa gjennem Andebu koste ca. 134,000 kroner; dette tilsvarer et distriktsbidrag paa over 11,000 kroner, hvortil kommer fri grund, gjerdehold og vanlige ulemper. Hvem skal betale dette? Andebu herredsstyre avviser det som sig uvedkommende. Er Ramnes pligtig til at betale det? Jeg vet det kan svares, at hvis Ramnes vil ha veien, faar det være saa god at betale, jeg vet nok det, men er det overensstemmende med traditionen her i Vestfold fylkesting at bruke en slik fremgangsmaate? Efter min mening er det ganske uomtvistlig at Andebu har en ganske betydelig interesse av veien. Dertil kommer ogsaa, at den oprindelige forutsætning, som hele tiden har været den at veien skulde komme frem til Ektvedt i Vivestad,- veien heter jo derfor ogsaa Fossan-Ektvedt - den forutsætning vil være brudt hvis man vælger det søndre alternativ; det er jo en hel ny linjeretning, saa veien vil komme frem ved Ekenes bro. Jeg vil be fylkestingets medlemmer at betænke sig to ganger, før de tar standpunkt til denne sak." Fylkesingeniør, Conradi, forsvarte sitt forslag: "Denne sak har en noksaa lang historie.allerede dengang jeg i sin tid kom til fylket forelaa der planer og utstikning for dette veianlæg. Ved de befaringer av denne linje, som jeg leilighetsvis hadde anledning til at foreta, faldt det mig straks ind, at den utstukne retning efter mit skjøn ikke var den heldigste. I den anledning foretok jeg i sin tid sammen med forhenværende veidirektør Skougaard en befaring av linjen, og vi blev enig om at forsøke en anden linje, nemlig den som nu foreslaaes og som fører frem til Ekenes bro. Dette har jeg forøvrig ogsaa fremholdt tidligere ved forskjellige anledninger, saa det er ikke noget nyt dette. Ved den endelige arbeidsutstikning blev 17 15

18 baade denne linje og den oprindelige utstukket, saaledes at der nu forelaa fuldt materiale til en sammenligning. Det viste sig da,at man kan komme ned til Ektvedt ogsaa paa det punkt, hvor vi altsaa nu har anført den søndre linje ned; det ligger forøvrig ogsaa paa Ektvedts grund, det er rigtignok en parcel som er utskilt fra Ektvedt, som man har kaldt Ekenes, og som jeg ogsaa har kaldt Ekenes, for at adskille de to punkter, men ogsaa dette punkt ligger altsaa på Ektvedts grund. Naar hr.flaatten, ordføreren i Ramnes, anfører at forskjellen er li km.eller 1666 meter, saa er det ikke paa den maate man regner; man kan ikke regne dobbelt, man maa regne bare den ene vei og ikke frem og tilbake, naar man skal sammenligne to linjer. Man regner avstanden fra et punkt og til man naar sammenstøtspunktet igjen, og da viser det sig at den linje som nu er utstukket og som fore- slaaes av alle autoriteter faar 883 meter længere kjøreretning, men 876 meter kortere byggelængde end den oprindelige linje til Ektvedt, punkt N i profilerne og paa kartet.besvarelsen ved den foreslaaende linje er som hr. Flaatten nævnte, beregnet til 76,200 kroner. Detter er en efter min mening ganske betydelig besparelse paa en længere veistrækning end dette." Denne veien ville berøre Andebu, og tilfeldigvis het også ordføreren der Flaatten, (med to aa'er). Her ser vi klart at en persons standpunkt er diktert av hvor man bor: Ordfører Anders Flaatten, Andebu uttalte: "Naar det sies at Andebu har stillet sig helt avvisende overfor spørsmaalet om distriktsbidrag, saa er det ikke helt korrekt. Da vi fik saken til uttalelse pekte vi paa, om der ikke kunde stikkes op en ny linje, som kom endnu længere syd end det søndre alternativ, altsaa nærmere Høijords grænse. Vi saa nemlig dette veianlæg i forbindelse med veien Andebu postaapneri-sjue sag, og hvis vi kunde faa denne vei ind paa den gamle Vivestadchaussé et stykke søndenfor Ekenes bro, saa tror jeg, hvis saken kom tilbake til Andebu herredsstyre i den skikkelse, at vi vilde stille os imøtekommende overfor spørsmaalet om distriktsbidrag. Imidlertid kan hverken ordføreren fra Ramnes eller ordføreren fra Andebu love noget distriktsbidrag til denne linje, men her er jo saken som en fylkestingssak,og det er klart at fylkestinget vil stille 16 18

19 J=/^cv Jr Det første stikkingen - 19 Spirishd \\\ I Kartutsnitt over området Kjønnerød - Ektvedt. Veialternativene er skissemessig lagt inn. 17

20 sine betingelser for at bevilge til denne vei, og det faar da bli Ramnes 1 sak hvorvidt de vil ha veien. Det spørsmaal kommer altsaa op senere. Naar vi behandler denne sak her maa vi se den ikke bare som et øknomisk spørsmaal; det er nævnt at den nye linje vil bli ca. 76,000 kr. billigere end den oprindelige, og det er selvfølgelig et vigtig argument, men vi maa ogsaa se dette vei- anlæg i forbindelse med en anden vei, nemlig Holmestrand-Holtung- veien. Det er en vei som er opført paa fylkets veiplan, og som stopper ved Holtung i Fon. Naar man skai bygge veier maa man ta langsigtige maal, og et av maalene for Holmestrand-Holtungveien er at faa den over til Vivestadchausseen. Hvis det skal gjøres - og det vil selvfølgelig i sin tid komme, om det end kan tå lang tid - saa vil de to hovedveier være saa nær hinanden, at det vil bli uhensigtsmæssig. Det her foreliggende spørsmaal er, som hr. Flaatten fra Ramnes sa,forelagt Andebu herredstyre har enstemmig anbefalt det søndre alternativ, mens det derimot i Ramnes er meget delte meninger om dette spørsmaal. Det er i hvert fald ogsaa ved anden gangs behandling et betydelig mindretal, som holder paa søndre alternativ." Ordfører Hans Flaatten tok igjen med både overingeniøren og navnebroren fra nabobygda: "Jeg sa uttrykkelig at veien ville bli 1666 meter kortere for en tur frem og tilbake. Naar folk fra Vivestad skal til Ramnes maa de ogsaa tilbake til Vivestad, og da blir veien forlænget med det dobbelte frem og tilbake. Hvad angaar Andebu herredstyres uttalelse saa er den ganske rigtig enstemmig. De viser efter min mening, at Andebu har betydelig interesse av veien, og naar det atter gjentages at Ramnes herredstyre staar splittet i denne sak, saa mener jeg at det er ganske rimelig. Det vilde være underlig, om der hadde været fuld enighet, naar det gjælder to saa vidt forskjellige linjeretninger som de her tale om.forøvrig er det bare et mindretall i Vivestad som vil ha den søndre linje, mens antagelig 7/8 av sognet vil foretrække det nordre alternativ. Naar jeg her taler for det nordre alternativ, og naar flertallet i Ramnes herredstyre har stillet sig paa det samme standpunkt, saa er det ikke fordi det er i hovedsognets interesse at det alternativ blir valgt; nei, det er annekset Vivestads sak jeg her taler, det er ikke egen interesse det gjælder." 18 20

21 Men han talte for døve ører, og det visste han. Enstemmig ble det besluttet at veien skulle ende ved Ekenes bro. Og Ramnes herredstyre ga etter, Ekenes ble godtatt. Høsten 1927 var veien ferdig fram til Kjønnerød. Nå manglet bare biten fram til det som ble kalt Vivestadchausseen. overingeniøren, som nå het Jacob Sund, ville forandre veiplanen en gang til. Nå ville han la veien ende ved Sjue. Et par kilometers forlengelse spiller ingen rolle lenger for bilen har overtatt skysstrafikken, sa han. Fylkesmann Herman Meinich sendte den nye veiplanen til Ramnes for uttalelse. Og fra Vivestad kom denne kraftfulle protesten: "Til Ramnes herredstyre Underskrevne opsittere i Vivestad, samlet til møte i anledning overingeniørens skrivelse om omlegning av den nye vei fra Fossan til Ekenes forsaavidt angaar parcellen Kjønnerød til Vivestadchausseen - maa paa det kraftigste protestere mot denne omlegning som vil forlenge veien mellem Vivestad og Ramnes med henved 2 km. Hr. overingeniøren beregner veien til aa bli meget billigere, men han undlater aa beregne hvad disse 2 km. vil koste for folk fra Vivestad i aarenes løp.likesaa hvor meget skyssgodtgjørelsen vil forøkes. En bilrute fra Vivestad til Tønsberg gjennem Ramnes som vilde ha overmaade stor betydning for herredstyremedlemmer og medlemmer av skolestyre, fattigstyre og ligningsnevnd, som kunde følge rutebilen til herredshuset og saa følge bilen tilbake om eftermiddagen - denne bilruten vil vanskeliggjøres. At denne vei som Vivestad i en menneskealder har arbeidet for nu igjen skal forlenges er noget som saarer oss. Veien het oprinnelig Fossan-Ektvedt - som absolut var den beste for Vivestad - saa blev den forandret til Fossan-Ekenes, og nu kalles den Fossan-Vivestadchausseen. Det burde egentlig hete Andebuchausseen, da den kommer ned i Andebu herred. Men det smaker jo litt av det gamle aa kalle den Vivestadchausseen. At Andebu gjerne vil ha veien efter den siste opstikning er selvfølgelig, men aa ta veien fra Vivestad og legge den i Andebu maa vi selvfølgelig protestere imot. Andebu kunde omlegge sin bygdevei og derved faa omtrent samme nytte av den som av chaus

22 seen og la Vivestd beholde sin vei. Fra umindelige tider har veien paa dette stykke delt sig med en arm til Vivestad og en til Høijord, da terrænget ikke tillater en felles vei helt ned til chausseen. Uten aa innlate oss paa beregninger og omkostninger som retter sig efter tiderne da beregningerne er foretatt, vil vi ha uttalt at har man ikke penger til aa føre veien ned til Ektvedt eller Ekenes, saa var det bedre aa la veien staa ved Kjønnerød til man fikk raad til aa bygge det lille stykke som staar igjen. I haap om det ærede herredstyre yder oss en kraftig støtte ved enstemmig aa uttale sig mot den nye omlegning tegner vi ærbødigst A.H. Valmestadrød. Aksel Ektvedt. Paul A.Egtvedt. Olaf Ouff. Anders Pettersen. And. Martinsen. Hans Larsen Ouff. Hans Krøkli. J.P. Lunde. Peder Aarvold. T.O. Vivestad. Øystein Gåsland. Abraham Egtvedt. Kristian Himberg. Jacob S. Ektvedt. Kristian Egtvedt. Johan Prestegaarden. Peder Norheim. Kristoffer Lunde. M. Nøtnæs. Chr. Krøkli. Oskar Moholt. Jan Stokke. Ole Wittingsrud. J.G. Løn. Johan Lunde. Kristian Kjær, Jens A. Teien. Marie Ouff. Gunvor Gjesseng. N.Gerhard Ouff. Chr. A. Ouff. Halvor Stokke. Mathias Stokke. Hagb. Aarvold. Ole Løn. Johan A. Aarvold. TRAKTOR -REDSKAP 3175 RAMNES TLF. (033)

23 Nå var det ingen uenigheter lenger i Ramnes. Enstemmig ble veilinjen mot Ekenes bro fastholdt i herredstyret. Men i fylkestinget så det mørkere ut. Selv om Hans Flåtten var formann i veikomitéen, ble han stående alene. Under debatten uttalte han: "Jeg skal ikke hefte fylkestingets tid lenger med denne sak, hvis skjebne jeg anser for avgjort på forhånd, men jeg håper det må være mig tilgitt at jeg sier nogen få ord. Det veianlegg, som oprinnelig het Fossan-Egtvedt, betegner for Ramnes en eneste stor tragedie. Først besluttet fylkestinget i 1910, at den siste del av veianlegget Sande-Svelvik skulde bygges til fortrengsel for veien Fossan-Egtvedt, som dengang var bevilget. Det var vedtatt av fylkestinget to år i forveien, i 1907 eller 1908.Nogen år senere besluttet fylkestinget å bygge hovedveien Aulielv-Melsomvik - også til fortrengsel for Fos- san-egtvedt. Så vedtok Ramnes herredsstyre i 1919 foreskudtering av anlegget Fossan-Egtvedt under helt feilaktige forutsetninger. Og endelig vedtok fylkestinget i 1922 å føre veien ned til Ekenes bro istedenfor til Egtvedt. Så kommer altså dette ekstraordinære fylkesting i 1927 og henstiller til Ramnes herredstyre å gå med på, at veianlegget føres frem til Sjue istedenfor til Ekenes bro. I sannhet kan man si, at veinalegget Fossan- Egtvedt ikke er blitt til under nogen lys stjerne. Det er sagt av enkelte, og det er fremholdt i pressen, at Ramnes herredsstyres holdning i dette spørsmål er forbausende. Jeg vil til det si, at de menn som har fulgt det arbeide som er gått forut for dette veianlegg, de som har vært med på de beslutninger som ligger til grunn for anlegget og som kjenner de forutsetninger, hvorpå disse beslutninger er bygget, de beslutninger som førte til at veien blev vedtatt av fylkestinget - de menn er sandelig ikke forbauset over Ramnes herredsstyres holdning i denne sak. Det føler jeg mig overbevist om." Vi skal ikke her komme inn på de argumenter som Andebu bragte fram i debatten. Der så man saken noe annerledes enn i Ramnes. Det var nok noen av representantene som synes at Ramnes kom dårlig ut ved de stadige veiomlegginger.ordfører Hanssen fra Borre sa det f. eks slik: 21 23

24 "Jeg er ikke så godt lokalkjent deroppe, men når man ser på kartet, så vil man forstå, at dette nye projekt må virke nokså sårende for befolkningen i Vivestad, hvor man har arbeidet for dette projekt gjennem en menneskealder, som det heter i Vivestads skrivelse til Ramnes herredstyre, en skrivelse, som har fått ca. 40 underskrifter. Vi er jo også alle her bekjent med at Vivestad lenge har arbeidet for å få denne nye vei, og efter dette nye projekt vil den komme til å gå utenom Vivestad, med den følge, at veilengden ned til Fossan vil bli ca. lj å 2 kilometer lengere; det er riktig at det er mange penger man kan spare på denne måte, og jeg er fullt ut enig deri, forutsatt at Ramenes herred vil bøie sig for denne henstilling fra fylkestinget, så er alt godt og vel. Dersom Ramnes ikke vil vise den imøtekommenhet, har man ikke noget annet å gjøre enn å følge den tidligere plan. Også overingeniøren ga uttrykk for at de nye planene kunne virke "sårende for Vivestad, som han sa. I et forsøk på å gjøre godt igjen,lanserte han tanken om en karjolvei til Ektvedt. "Jeg kan si at jeg idag har tenkt på, at det kanskje kunde være grunn til på en eller annen måte å la Ramnes eller Vivestad få en liten kompensasjon i en eller annen retning, hvis herredet bøier sig. Der skal gå en snarvei, en slags gangsti, fra Kjønnerød over til Ektvedt - altså til det oprindelige endepunkt av veien. Jeg har tenkt mig, at hvis man utbedret denne gangsti som en slags karjolvei til bruk under sommerreiser o.s.v., så vilde det være en stor lettelse.i forestillingen fra Vivestad er jo netop nevnt reiser til herredshuset, og hvis man hadde en sådan snarvei, vilde det kanskje også kunde bøie litt på det sår, som man naturligvis vil føle deroppe. Jeg kan ikke si, hvad en sådan utbedring vil komme til å koste, men jeg kan ikke se annet enn at en sådan ganske enkel karjolvei må kunne istandsettes ganske billig. Det vil i alt dreie sig om ca. 3 kilometer. Jeg kan tenke mig at det vil komme til å dreie sig om en 20,000 kroner, og derved mener jeg man vil kunne opnå en betydelig forbedring for Vivestad." Debatten fortsatte i fylkestinget, men vi skal avslutte her. Veien ble lagt til Sjue som alle vet. Det ble bestemt mot Hans Flåttens stemme. Men karjolveien til Ektvedt lar fremdeles vente på seg

25 AUT. ELEKTROINSTALLATØR 3174 Revetal Tlf.: (033) Mobil.: (030) Traktorer Landbruksmaskiner Utstyr TRYGVE BØHLE A/S 3175 RAMNES - Tlf.: (033) Fax: (033) Telex:

26 Verdisakene dine ligger trygt i våre bankbokser 26

27 PER BJERKØ: FOR 150 ÅR SIDEN: NEI TIL VEIKRO I VIVESTAD. Formannskapslovene ble vedtatt i 1837, og alt samme år kom det kommunale folkestyret i Ramnes igang med kommunestyre og formannskap. For disse første folkevalgte var dette noe nytt. Nå skulle sakene avgjøres på grunnlag av lokalt kjennskap og godt gammelt bondevett. Fra den første formannskapsprotokollen, for møte 26. juli 1838, finner vi den første saken som gjelder næringsvirksomhet. Erling Sætre gjorde for mange år siden et verdifullt arbeid med tyding av deler av protokollen, som har gotisk skrift. Både innhold og språkform et interessant, og vi tar derfor inn protokollen i helhet: 1838, den 26. juli, behandlet Ramnes formannskap som eneste sak: En fra Fogderiet under 9.d.m. fremsendt Ansøgning fra Johan Knudsen Vivestad dat. 30. april d.a til Amtet, hvori meddelta Johan Knudsen er begjærende at tillatelse må forunde ham at tilat selge til Reisende til Fortæring i Huset 01, kaffe, Smørbrød og Tobak, samt at sælge alle Slags Levnetsmidler i smaa Portioner til Folk i Bygden. Efterat Formandskabet havde taget under Overveielse de Grunde som i Ansøgningen og den mad fleres Underskrift forsynede Anbefaling paa samme findes opstillede, kunde Formannskabet dog ei erkjende disse Grundes Gyldighet, da de Reisende som i Særdeleshed fare gjennem Bygden, søge til Hvittingen (Hvittingfoss?) med Formaalingsgods, og disse maae antages stedse at være forsynede fra Hjemmet med den Proviant, der udfordres til Fortæring paa Reisen. Andre Reisende der benytte skyuds, tage Veien om Skodtvedt, hvor Gjæstgiveri er etableret, og med Hensyn til Salget af Levnedsmidler i smaae Partier til Fattige og mindre Formuede, synes ingen Nødvendighed at være forhaanden til at oprætte noget Høkerie i Vivestad Annex, hvorfra dagligen Communication mad de nærmeste Steder foregaar. Derimod anser F ormandskabet det i flere Henseende betænkeligt at det ansøgte Markenterie i Huset oprettes fordi dette letteligen kunde bevirke overjlødige Samlinger især af Bygdens 25 27