Referat og hovedpunkter fra Drøftingsutvalgets møte 19. og 20. mai 2014, møte nr. 1-14

Transkript

1 Referat og hovedpunkter fra Drøftingsutvalgets møte 19. og 20. mai 2014, møte nr Tid: 19. og 20. mai 2014 Sted: Lampeland hotell, Lampeland Deltagere: Se vedlegg 3 Innledning v/leder av ATM-utvalget og ordfører i Drammen Tore Opdal Hansen Buskerudbysamarbeidet har alle forutsetninger på plass for å lykkes i å iverksette en transportpakke til beste for innbyggerne i vårt område: - Vi har utarbeidet og fått stadfestet en felles areal- og transportplan - Det foreligger en fornyet samarbeidsavtale - Buskerudbyen er i Nasjonal transportplan prioritert blant de 9 største byområder i Norge som kan inngå en bymiljøavtale - Det er store muligheter for en forlenget belønningsavtale med SD. Jobben her på Lampeland vil være å sette sammen en transportpakke som vi i løpet av 2014 skal bli enige om med Statens vegvesen, Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet om. Alle seks partnerne har gjennom behandling i by-/kommunestyrene og fylkestinget gitt tilslutning til foreliggende drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke2. I tillegg har kommunene og fylkeskommunen gitt innspill til tiltak som må være med i Buskerudbypakke2 Vi setter innbyggerne i sentrum når vi nå skal lage en transportpakke for fremtiden. Vi har mål som skal ivareta en framtidsrettet by- og tettstedsutvikling, innbyggernes og næringslivets behov for en effektiv transport og samfunnets behov for miljøvennlige løsninger. Enga av tiltak i Buskerudbypakke2 må ha nødvendig nytte slik at vi samlet kan stå for det økonomiske spleiselaget med trafikantene med bompenger. Vi må ikke bli for nærsynte når det gjelder nytte av enkelttiltak i vår egen kommune. Trafikkantene innbyggerne og næringslivet vil få nytte av tiltak i hele transportsystemet uavhengig av kommunetilhørighet. Vi har en ambisjon om å ha en omforent skisse til Buskerudbypakke 2 etter neste møte i Drøftingsutvalget. Da kan vi melde til samferdselsministeren at vi er klare til en prat om neste fase i arbeidet. 1

2 Opplegget for samlingen v/ leder av administrativ styringsgruppe og fylkesrådmann Runar Hannevold Runar Hannevold ga informasjon om at Kvalitetssikring av KVU for Buskerudbypakke2 (KS1) utarbeidet av Terramar AS og Oslo Economics AS ble offentliggjort 16. mai. Konseptvalgutredningen (KVU) fra Statens vegvesen forelå våren 2013 med anbefaling av sammensatt konsept. Kvalitetssikring (KS1) av KVU for Buskerudbypakke2 forelå 16. mai 2014 med anbefaling av 0-alternativet. Følgelig har disse utredningene ulik anbefaling. Runar Hannevold refererte til henvendelse til Kjell Inge Davik, regionvegsjef, Statens vegvesen 19. mai der han har opplyst følgende i tråd med Vegdirektoratets opplysninger: Buskerudbypakke2 er nå til vurdering i Samferdselsdepartementet. Det vil bli stilt noen spørsmål både til Vegdirektoratet om KVU og konsulentene om KS1. Dette, sammen med høringsuttalelsene bla. fellesuttalelsen fra Buskerudbykommunene og fylkeskommunen. vil være grunnlag for departementets vurdering og anbefaling om Buskerudbypakke2 overfor regjeringen. Alle de fem by-/kommunestyrene og fylkestinget har sluttet seg til drøftingsgrunnlaget for BBP2, behandlet i april/mai Når det gjelder konkret hvilke tiltak som bør iverksettes som alternativer til bil før 2017, vil administrasjonen komme tilbake til dette i neste drøftingsmøte. Program for samlingen og bakgrunn for de enkelte programpostene ble gjennomgått. Kommunene og fylkeskommunen legger fram sine prioriteringer Det vises til NOTAT av Kommunenes og fylkeskommunens prioritering av prosjekter som bør inngå i Buskerudbypakke 2. Hver kommune og fylkeskommunen utdypet og begrunnet sine viktige prosjekter. Skisse til Buskerudbypakke2 v/prosjektsjef Tore Askim I Arbeidsutvalgets møte 25. april fikk administrasjonen i oppdrag å lage et forslag til en konkret skisse til BBP2 basert på helhet, måloppnåelse, viktige prosjekter/tiltak fra hver av partnerne og økonomi. Prosjektsjefen presenterte denne skissen. Den bygget på følgende grunnlag; Økonomisk ramme ca. 20 milliarder. MÅ-tiltak fra kommunene og fylkeskommunen 15 år fra 2017 Gjennomført før 2017: Pendlerparkeringer og forbedret kollektivtilbud (buss) Bomsystem ved alle kommunegrenser + noen tilpasninger. Timesregel og månedstak 2

3 Fylkeskommunal og kommunevise drøftinger og plenumsdrøfting Med bakgrunn i kommunenes og fylkeskommunens presentasjoner av viktige prosjekter og den framlagte administrative skisse ble det gjennomført fylkeskommune-/kommunevise drøftinger for å komme fram til et helhetlig og omforent pakkeforslag som grunnlag for videre forhandlinger med staten. Kommunene og fylkeskommunen presenterte sine drøftinger i plenum. Opplegget for dag 2 Forslag til dagsorden for dag 2 ble lagt fram av Runar Hannevold og gitt godkjenning. Bompengeprosjekter/samordningsprinsippet Utviklingsdirektør i Drammen Bertil Horvli orienterte om bompengeprosjekter og samordningsprinsippet. Han tok utgangspunkt i retningslinjer fra staten om bompenger (Veileder Bompengeprosjekter Håndbok 102) Nyttebetraktninger: Kravet om sammenheng mellom nytte og betaling er et viktig prinsipp som skal ligge til grunn for bompengeinnkreving. Det innebærer at de som betaler bompenger skal ha nytte av vegprosjektet bompengene finansierer. Likeledes må de som har nytte av prosjektet være med på å betale. Det stilles ikke samme direkte krav til sammenheng mellom nytte og betaling når det gjelder bomsystem rundt byer/byområder for delfinansiering av en bypakke. Dette følger av at disse ordningene består av flere prosjekt som har innvirkning på hele transportinfrastrukturen i byområdet, og som til sammen bidrar til økt framkommelighet. Bruk av bompenger for å styrke kollektivtrafikken avlaster vegnett og kommer bilistene til gode gjennom økt framkommelighet. Bomplassering: Etablering av bompunkt på en strekning kan medføre trafikklekkasje over på sidevegnettet. Dette kan være uheldig både av hensyn til miljø og sikkerhet, og svekker i tillegg finansieringsgrunnlaget. Bompengeinnkreving på sidevegnettet kan bidra til å redusere ulempene, men gir mindre grad av samsvar mellom nytte og betaling for trafikantene. Derfor bør det kun unntaksvis åpnes for å kreve inn bompenger på sidevegnettet. Dersom den nye vegen fører til vesentlig redusert trafikk på sidevegen, blir det større grad av nytte for trafikantene i form av bedre trafikksikkerhet og bedre miljø. Graden av avlastning bør derfor inngå i vurderingen. Samordning kollektivtrafikk: Ved behandling av Ot.prp. nr. 15 ( ) ble det vedtatt en tilføyelse til vegloven 27 som åpner for at bompengeinntektene også kan anvendes til drift av kollektivtrafikk. Forutsetningen for slik bruk er at den skjer som «del av ein plan om eit heilskapeleg og samordna transportsystem i eit byområde». I forarbeidet til lovendringen er det presisert at bompenger til driftstiltak for kollektivtrafikk må komme som et supplement til de ordinære offentlige tilskuddene. 3

4 Referat fra møte i Drøftingsutvalget 19. og 20. mai 2014 Lagt til grunn at nytteprinsippet skal i varetas og at en slik bruk av bompenger vil gi den transportmessig beste løsningen og/eller redusere behovet for vegbygging. Innkrevingstidspunkt Parallellinnkreving: I Meld. St. 26 ( ) er det presisert at parallellinnkreving kun bør tillates i begrenset omfang, hovedsakelig i bomsystem rundt byer. Inntektene blir brukt direkte til å dekke anleggskostnadene, og rentekostnader kan helt eller delvis unngås. Etterskuddsinnkreving: Krav til dette ved enkeltprosjekt. Fordelen med denne løsningen er at trafikantene betaler for et gode de får umiddelbar nytte av. Ulempen er at det må tas opp lån i byggeperioden. Plankrav Det stilles samme krav til planprosess, plangrunnlag og kostnadsoverslag for et prosjekt som helt eller delvis skal finansieres med bompenger som til et prosjekt som skal finansieres fullt ut over offentlige budsjetter. Det innebærer at det ved godkjenning av et bompengeprosjekt skal foreligge godkjent reguleringsplan og kostnadsoverslag med en usikkerhet på maksimalt +/-10 pst. For bypakker som omfatter flere delprosjekter kan kravene til plangrunnlag fravikes. Når bompengesaken fremmes for Stortinget bør det imidlertid foreligge godkjent plangrunnlag og kostnadsoverslag for ett eller flere av de høyest prioriterte prosjektene. Fordeler med å ha riksvegprosjekter med i finansieringspakken Større fleksibilitet i bomplassering Bommene kan settes opp samtidig som utbygging/tiltakspakke starter Renteutgifter spares Større mulighet for å få med flere elementer i prioriteringen Totalt inntektspotensial reduseres på grunn av at hovedferdselsårene øremerkes og avsluttes etter at finansieringsobjektet er nedbetalt. Mer lempelige plankrav Mer fleksibel nyttebetraktning Muliggjør samordning av rabattsystemer for riksvegprosjekt og bypakke som ivaretar bilistenes behov. Revidert skisse etter dag 1 / Forslag til oppfølging Tore Askim la fram administrasjonens forslag til revidert skisse til Buskerudpakke2 etter de innspill/tilbakemeldinger som kommunene og fylkeskommunen gav første dag Kommunevise drøftinger Fylkeskommunal og kommunevise drøfting av revidert skisse. Plenumsdrøfting og konklusjon Drøftingsutvalgets møte den mai på Lampeland konkluderte med enighet om følgende: 4

5 1. Enighet om en omforent skisse til Buskerudbypakke 2 (Lampelandskissen) som grunnlag for drøfting med staten (se vedlegg 1). Den omforente skissen skives ut og legges fram for endelig godkjenning i møtet Oppfølgingspunkter som det administrativt skal jobbes med fram til neste møte i drøftingsutvalget (se vedlegg 2). Prosess og oppgaver framover mot neste møte i Drøftingsutvalget Neste møte i Drøftingsutvalget flyttes til mandag 23. juni kl 18: i Drammen. Avslutning Tore O. Hansen takket alle som har bidratt. Kommet fram til ett godt utgangspunkt for møte den 23. juni. Ekstra takk til administrasjonen som gjorde grunnlaget så godt at vi greide å komme så langt. 5

6 VEDLEGG 1 Referat fra møte i Drøftingsutvalget 19. og 20. mai 2014 Omforent skisse til Buskerudbypakke 2 (Lampelandskissen) Mål for Buskerudbypakke 2 1. Buskerudbypakke 2 skal bidra til å realisere visjonen om Buskerudbyen som en bærekraftig og konkurransekraftig byregion av nasjonal interesse gjennom mer effektiv og miljøvennlig transport, og tilrettelegging for by- og tettstedsutvikling. 2. Buskerudbypakke 2 skal gjøre det enklere og raskere å reise i Buskerudbyen, både med buss, tog, bil og sykkel. Også i retning Oslo og Akershus. 3. Buskerudbypakke 2 skal bidra til å nå nasjonale mål om at veksten i persontrafikken i skal tas av kollektivtrafikk, sykkel og gåing. Beskrivelse av hovedskisse til Buskerudbypakke 2 Nøkkeltall - 15 års varighet mv. Samletabell kostnader og fordelt på de 7 tiltaksområdene. Hovedskisse og variant samordnet med E134 Damåsen- Sagrenda og Rv23 Linnes-Dagslett Finansiering (statlig bevilgninger, bymiljøavtale, belønningsmidler, bompenger, fylkeskommunale bevilgninger, kommunale bevilgninger) Foreløpig bompengesystem (konsept) Samordning med E134 Damåsen Sagrenda og Rv 23 Dagslett - Linnes Hovedskissens innhold - forslag til tiltak innenfor hvert av de 7 tiltaksområdene Tiltaksområde 1 Tog og jernbane To tog i timen til Mjøndalen og Hokksund, To tog i timen til Kongsberg på eksisterende trase, Stasjonsopprusting Hokksund, Stasjonsopprusting Mjøndalen, Nytt togstopp Teknologiparken (Gomsrud), Ny stasjon Lierstranda, Tiltaksområde 2 Infrastruktur buss Fremkommelighetstiltak prioriterte strekninger Drammen sentrum Travbanen Krokstadelva Mjøndalen (bla. Rosenkrantzgt., ny Mjøndalsbru) Lierstranda Drammen sentrum Kongsberg sentrum Gamlegrendsåsen/Gomsrud Hasbergtjerndalen, Kongsberg Drammen sentrum Konnerud 6

7 Strekninger som er kombinert busstilrettelegging og veitiltak Haugveien under jernbanen til Hokksund Ny Mjøndalsbru Kollektivutbedringer Svelvikvei (Solumstrand-Rundtom) Andre fremkommelighetstiltak (punkttiltak) Holdeplassoppgradering Utfyllende beskrivelse: Referat fra møte i Drøftingsutvalget 19. og 20. mai 2014 Tiltaksområde 3 Drift buss Økt busstilbud Styrket rutetilbud i alle kommunene Foreliggende forslag i økning i rutekm fra 2017: Kongsberg 50% Øvre Eiker 41% Nedre Eiker 60% Drammen 60% Lier 53% Totalt 55% økning i tilbud. Støttesystemer Gjennomgående billettering mellom Brakar og NSB i Buskerudbyen Gjennomgående billettering med Oslo / Akershus (Ruter, NSB og Brakar) inkl. lavere priser. Nye betalingsløsninger, nytt billettsystem Trafikkinformasjon og Design Aktiv signalprioritering av buss i lyskryss (ASP) Tiltaksområde 4 Veg Nytt veisystem i ytre Lier: Rv23 Linnes-E18 (inkl. kryss Brakerøya og Kjelstad. Hovedveier betjening av Lierstranda. Ny tilknytning Drammen Havn (Bru, adkomstveg fra utbedret rundkjøring Brakerøya- Havna) E134 Strømsåstunnel, nytt tunnelløp Planleggingsmidler (kommunedelplan) E134 Strømsåstunnelen - Langebru Planleggingsmidler (kommunedelplan) Rv 35 Hokksund-Åmot Nytt kryss E134 Langebru Rv 35 forbi Hokksund Miljøtiltak-/etterbruk Rv 35 gjennom Hokksund. Tilfartsvei vest. Fire felt Øvre Sund - Sundland og Sundland - E134 Tilfartsvei E134 - Konnerud Fire felt FV 282 Bj. Bjørnsonsgate 7

8 Bru over Lågen nord i Kongsberg. Utvidelse til 4felt E134 Strømsåstunnelen Mjøndalen øst (Forutsetter avklaring av behov gjennom trafikkberegninger): Tiltaksområde 5 - Sykkel Sentrale ruter i byer og tettsteder inkludert skoleveger Ruter fra kollektivknutepunkter / sentrum i byer, tettsteder til boligområder Sammenhengende regionalt sykkelrutenett, mellom prioriterte utviklingsområder i Buskerudbyen Tiltaksområde 6 - Gåing Forbedret infrastruktur for gående i og til/fra prioriterte knutepunkter. Forbedret gangveinett til/fra skoler og andre viktige målepunkt. Forbedret gangveinett til/fra kollektivknutepunkter og bussholdeplasser, f.eks etablering av snarveier. Tiltaksområde 7 Kollektivknutepunkt og pendlerparkeringer Prioriterte regionale knutepunkt Knutepunktsutvikling Hokksund Knutepunktsutvikling Mjøndalen Knutepunktsutvikling Lierstranda Pendlerparkeringer (ut over det som bygges innen 2017) P-hus på stasjonene Mjøndalen, Kongsberg, Gulskogen, Drammen, Lierstranda. Økonomisk ramme Det foreligger kostnadsanslag for de fleste omtalte tiltak. Usikkerheten i kostnadsoverslagene varierer med +/- 45 % og det kan også være større usikkerhet for noen prosjekter. Den økonomiske rammen for tiltakene ca 24 milliarder. Dersom E 134 Damåsen Saggrenda og Rv. 23 Dagslett Linnes tas med vil rammen være ca 29,7 milliarder. 8

9 VEDLEGG 2 Oppfølging til neste møte Administrasjonen følger opp følgende oppgaver til møtet : 1. Oversikt over tiltak som bør være gjennomført før (kollektivtilbud, pendlerparkeringer og sykkel). 2. Kvalitetssikre inntektspotensial fra bompenger. Regneeksempel med kr. 25, og bomsystem som inngår i hovedskisse til BBP2 3. Informasjon om betydningen av KS1anbefaling. (Hovedpunkter fra adm. møte med SD og Vegdir.) 4. Beskrive muligheter for samordning av bompengesystem for Buskerudbypakke 2, E134 Damåsen Sagrenda og Rv 23 Linnes Dagslett. 5. Beskrive nødvendige tiltak for to tog i timen til Kongsberg på eksisterende trase inkl sjekk av kostnad (3,5 milliard.) 6. Kvalitetssikre kostnader( bla. bru i nord Kongsberg, ny Mjøndalsbru) 7. Avklare prosjektinnhold og kostnad/finansieringbidrag til ny veg til Åsen i Mjøndalen. 8. Trafikkberegning med vurdering av behov for utvidelse til 4 felt E134 Strømsåstunnel Mjøndalen øst, behov for økt kapasitet på Nedre Eiker bru og behov for tiltak gjennom Hokksund. 9. Beskrive nærmer hva billettsamordning mv. med Ruter innebærer. 10. Informasjon om løsning(er) for utvidelse med ny to felts Strømsåstunnel og (info om arbeidet med RV 23 Linnes E18/veisystem til Lierstranda og vei til havn). 11. Informasjon om dagens trafikk på delstrekninger av E134 (Drammen Mjøndalen, Mjøndalen Hokksund) 9

10 VEDLEGG 3 Deltakerliste Drøftingsmøte Lampeland Hotell 19. og 20. mai 2014 Ordfører Vidar Lande Kongsberg kommune Ap Gro Sel Tveito Kongsberg kommune H Ellen Korvald Kongsberg kommune V Ordfører Anne Sire Fjerdingstad Øvre Eiker kommune H Hans Kristian Sveaas Øvre Eiker kommune H Bente Skårdal Kleven Øvre Eiker kommune Ap Ordfører Bent Inge Bye Nedre Eiker kommune Ap Turid Solberg Thomassen Nedre Eiker kommune Krf Elly Therese Thoresen Nedre Eiker kommune H Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen kommune H Masud Gharahkhani Drammen kommune Ap Johan Baumann Drammen kommune H Ordfører Helene Justad Lier kommune H Tonje Evju Lier kommune Ap Søren Falch Zapffe Lier kommune H Fylkesordfører Morten Eriksrød Buskerud fylkeskommune H Trond Johansen Buskerud fylkeskommune Krf Anne Sandum Buskerud fylkeskommune Ap Øvrige deltakere: Øistein Brinck Morten Lauvbu Arne Tronrud Bengt Nystrøm Siri Marie Skøien Osmund Kaldheim Bertil Horvli Hans Petter Christensen Synnøve Tovsrud Runar Hannevold Gro R. Solberg Runar Schau Carlsen Astri Taklo Tore Askim Jomar L. Langeland Anne Marthe Lind Gun Kjenseth Kongsberg kommune Øvre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Drammen kommune Drammen kommune Lier kommune Lier kommune Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen Statens vegvesen Buskerudbysekretariatet Buskerudbysekretariatet Buskerudbysekretariatet Buskerudbysekretariatet 10