Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: BUSKERUDBYPAKKE 2 - DRØFTINGSGRUNNLAG â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag til vedtak: 1. Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke2 av drøftes. Innspill i møtet legges til grunn for drøftinger/forhandlinger i ATM-utvalget á Osmund Kaldheim rådmann Bertil Horvli byutviklingsdirektør

2 â BUSKERUDBYPAKKE 2 - DRØFTINGSGRUNNLAG Hensikt med saken er å få en første drøfting av innhold i Buskerudbypakke2 i kommunene og fylkeskommunen som grunnlag for møte i Buskerudbysamarbeidets politiske styringsgruppe (ATM-utvalget) den Bakgrunn De fem Buskerudbykommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg har i dag til sammen ca innbyggere. Dette er Norges femte største byregion og med forventet befolkningsvekst på fram mot Dette gir grunnlag for vekst og utvikling, men uten omfattende transporttiltak og endrede reisevaner vil det også føre til større belastning av vegnettet med mer kø, redusert framkommelighet for næringslivets transporter, økt press på arealbruken og større klimautslipp. Arbeidet med Buskerudbypakke2 startet i 2010 da Samferdselsdepartementet (SD) bestilte en konseptvalgutredning (KVU Buskerudbypakke2) som Statens vegvesen gjennomførte og der de i 2013 anbefalte et sammensatt konsept med tiltak innenfor jernbane, buss, veg, sykkel, gange og kollektivknutepunkter. By- / kommunestyrene og fylkestinget gav tilslutning til et slikt konsept for Buskerudbypakke2 i juni 2013, samtidig som det ble gjort prinsippvedtak om videre arbeid med trafikantbetaling. Parallelt med statens arbeid ble kommunene og fylkeskommunen enige om en skisse til Buskerudbypakke2 (datert 23. juni 2014) som grunnlag for forhandlinger med staten. Denne ble behandlet i by-/kommunestyrene og fylkestinget høsten I brev av 8. mai 2015 kom SD med føringer for det videre arbeid med Buskerudbypakke2 der det heter at statlige veg- og jernbaneprosjekter med unntak av nytt tunnelløp for E134 Strømsåstunnelen, skal håndteres som selvstendige enkeltprosjekter og ikke være en del av bypakken. Utviklingen av togtilbudet mellom Drammen og Kongsberg vil dermed skje som enkeltstående statlige prosjekter. Buskerudbypakke2 skal videre begrenses til bybåndet fra Lier til Hokksund. Den politiske styringsgruppen for Buskerudbysamarbeidet (ATM-utvalget) ga i møte 12. juni 2015 administrasjonen i oppdrag å utarbeide et forslag som grunnlag for det videre arbeidet med Buskerudbypakke2. Politisk prosess Det administrative forslaget, kalt Drøftingsgrunnlag Buskerudbypakke2, ble presentert for formannskapene i Lier, Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker og fylkesutvalget i et felles møte 2. november Forslag til drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke2 følger som separat vedlegg. Målet er å få Stortingsbehandling av Buskerudbypakke2 våren Ut fra dette målet har ATMutvalget i møter både 25. september og 13. november gitt tilslutning til forslag om en tretrinns politisk prosess med slik framdrift; Trinn 1 Drøfting Buskerudbypakke Parallell drøfting av Drøftingsgrunnlag for Buskerudbypakke2 i kommunene og fylkeskommunen før ATM-utvalgsmøte Drøfting i kommunene og fylkeskommunen før ATM-utvalgsmøte Drøfting i ATM-rådsmøte før ATM-utvalgsmøte med foreløpig omforent forslag til

3 Buskerudbypakke2 Trinn 2 Foreløpig behandling av omforent forslag til Buskerudbypakke Felles møte for fylkesutvalget og formannskapene med påfølgende fylkestings- og by-/ kommunestyrebehandling i løpet av april 2016 Foreløpig politisk behandlet omforent forslag til Buskerudbypakke2 kvalitetssikres i Vegdirektoratet innen Trinn 3 Endelig behandling av omforent forslag til Buskerudbypakke ATM-rådsmøte ATM-utvalgsmøte Felles formannskaps- og fylkesutvalgsmøte med påfølgende lokal sluttbehandling i fylkestinget og by-/ kommunestyrer innen Fylkesrådmannens og rådmennenes felles vurdering Kommunenes og fylkeskommunens felles mål om areal-, transport- og miljøutvikling vil ikke kunne nås uten en felles framtidsrettet og helhetlig samferdselssatsing. Tilsvarende vil ikke nasjonale mål gjennom Stortingets vedtak i Nasjonal transportplan kunne nås uten omfattende samferdselstiltak i de ni nasjonalt prioriterte byområdene hvor Buskerudbyen inngår. Bypakker er en del av den nasjonale transportpolitikken for byområdene i Norge og de fleste større byområder har bypakker med delvis bompengefinansiering. Staten forutsetter lokal/regional enighet og det må foreligge et forslag til bypakke med konkretisering av tiltak og delvis bompengefinansiering, på lik linje med f.eks. Bypakke Grenland som Stortinget vedtok våren Den helhetlige samferdselssatsingen som er nødvendig i Buskerudbyområdet omfatter: Statlige enkeltprosjekter på vei og jernbane Buskerudbypakke2 med satsing på kollektivtrafikk, veg, sykkel, gange, kollektivknutepunkter og pendlerparkeringer. Det er lagt opp til en bred politisk involvering i det videre arbeid med Buskerudbypakke2, med to trinns behandling i by- / kommunestyrene og fylkestinget. Framdriften er lagt opp med mål om vedtak i stortinget våren Dette er en stram framdrift som forutsetter innspill og føringer om sentrale politiske prioriteringer spesielt knyttet til tiltak og bomsystem tidlig i prosessen. Trinn 1 (november 2015 februar 2016) vil bli tilrettelagt for politisk drøfting/innspill i kommunenes og fylkeskommunens politiske fora i to omganger som grunnlag for drøftinger/forhandlinger i ATM-utvalget i møte og I disse tidlige fellesdrøftingene/forhandlingene er det viktig å ha fokus på fellesnytte, måloppnåelse, helhetlig samferdselssatsing og finansiering. I tråd med Nasjonal transportplan skal plassering av bompunkt og nytte i en bypakke, vurderes i en helhet i forhold til måloppnåelse. Dette fordi en bypakke består av mange prosjekter som sammen har innvirkning på store deler av transportsystemet i byområdet. Tiltak i en kommune vil ha nytte også for nabokommunene. Det er alle tiltakene til sammen som bidrar til økt framkommelighet og måloppnåelse. Tiltak for økt gåing, sykling og bruk av kollektivtransport vil avlaste vegnettet og gi nytte for bilister og næringstrafikk.

4 Gjennomføring av tiltak og finansiering av Buskerudbypakke2 forutsetter likelydende vedtak i kommunene og fylkeskommunen ved sluttbehandlingen samt etterfølgende vedtak i Stortinget. Dersom en kommune i den politiske sluttbehandlingen ikke slutter seg til endelig forslag til bypakke, vil tiltak i denne kommunen utgå. Forslag til sentrale problemstillinger for drøfting i kommunenes og fylkeskommunens behandling før ATM-utvalgets møte : 1. Innspill til tiltaksportefølje 2. Innspill til bomsystem 3. Innspill til takstsystem inkl. tidsdifferensierte satser Rådmannens vurdering for Drammen Tiltaksportefølje Buskerudbypakke 2 vil gi byområdet et helhetlig samferdselsløft som er nødvendig for at byen skal kunne møte befolknings- og næringsveksten uten økte kø-, miljø- og avviklingsproblemer. Viktige tiltak er: - Utbygging av Tilfartsvei vest/tilfartsvei Konnerud - Utbygging av ny Svelvikvei, samt ombygging av dagens Svelvikvei - Raskere kollektivtrafikk gjennom infrastrukturutbedringer/fremkommelighet, og kraftig satsing på økt kollektivtilbud - Bedre sykkelveier - Utbedring av kollektivknutepunkt og utvidet tilbud av pendlerparkering. Selve tiltaksporteføljen i Buskerudbypakke 2 er tilsynelatende halvert i forhold til skissen fra 23. juni Flere av tiltakene som er trukket ut av pakka vil allikevel bli gjennomført med andre finansieringsløsninger, slik at den praktiske betydningen vil være liten. - Statlige tiltak på jernbane og riksvei er trukket ut. Tiltakene vil bli gjennomført med egne finansieringsløsninger. - Tiltak i Kongsberg er trukket ut, i tråd med Samferdselsdepartementets vedtak ang. KVU/KS1 for Buskerudbypakke 2. - Takstsamarbeid med Oslo/Akershus er trukket ut. Tiltaket er kostbart, og ville i praksis mer fungert som økonomisk støtte overfor de som allerede er kollektivpendlere til Osloområdet, enn et trafikalt tiltak for å bedre trafikkavviklingen i Buskerudbyen og å øke kollektivandelen. - Samlet innsats til sykkel og gange er nedjustert, særlig til gange. Finansieringssystem og bomordning I forslaget til pakke synliggjøres det en mulig finansieringsløsning over 15 år: - 8 mrd kr i bominntekter (1 veis innkreving med takst på 30 kr) - 1,5 mrd i statlige belønningsmidler (samme årlig nivå som i eksisterende avtale) - 0,75 mrd kr i fylkeskommunalt bidrag - 0,3 mrd kr i kommunale bidrag Foruten tiltakene som ligger i Buskerudbypakke 2, vil også staten investere betydelige beløp i jernbane- og riksveitiltak i Buskerudbyen. I første rekke gjelder dette investeringer i nytt dobbeltspor for jernbanen Drammen Hokksund, og stasjons-/knutepunktutvikling. Riksveitiltakene finansieres med en kombinasjon av statlige midler og separate

5 bompengeordninger. Tiltakene i Buskerudbypakke 2 som foreslås finansiert med lokal/regional bompengeordning er i hovedsak knyttet til infrastruktur og transport som ligger innenfor fylkeskommunalt og kommunalt ansvar. Forutsatt at staten bygger jernbanetiltakene, og for øvrig bidrar med bymiljø-/belønningsmidler, vurderer rådmannen Buskerudbypakke 2 som en balansert satsing mellom ulike transportformer, og med en balansert finansiering mellom staten og lokal brukerfinansiering. Hovedprinsippet i forslaget til bomsystem bygger på at betalingspunktene plasseres ved kommunegrensene. Dette kan begrunnes ut fra en tanke om at innbyggerne skal kunne benytte seg av kommunale tjenester, for eksempel å levere barn i barnehage og skole, uten å måtte betale. Samtidig er det slik at nytteprinsippet i størst mulig grad må ligge til grunn ved utforming av bomsystemet, det vil si at de som betaler i bom også bør ha nytte av tiltakene som iverksettes. Nytte kan bety tilgang til nye og raskere veiforbindelser. Nytte kan også oppnås i form av mindre kø og bedre trafikkavvikling for de som fortsatt velger å kjøre bil, fordi flere trafikanter vil benytte et oppgradert kollektiv-, sykkel- eller gangtilbud fremfor å benytte bil. Bom i Konnerudgata mellom Konnerud og sentrum er et unntak fra prinsippet om bom på kommunegrensene. Dette begrunnes i at Tilfartsvei vest / Tilfartsvei Konnerud er et av de største enkeltprosjektene i pakka, og at bedre veiforbindelse til Konnerud er en betydelig del av begrunnelsen for å bygge denne forbindelsen. Barnehager, skoler og lokale service- og fritidstilbud for Konnerud er i stor grad lokalisert i bydelen, slik at bompassering ikke er nødvendig for disse formålene. I retning Svelvik og Sande er det 2 alternative forslag til bomplasseringer. Det ene forslaget baserer seg på bom ved (dagens) kommunegrenser mot Svelvik og Sande, samt ramper fra E18. I det andre forslaget er bom trukket inn mot Rundtom, slik at trafikk fra Åskollen og Skoger må betale inn mot Drammen. Begrunnelsen for Rundtomalternativet, er at bom på kommunegrensa gir lavt inntektsgrunnlag i.f.t. investeringsbehovet i ny Svelvikvei og oppgradering av dagens Svelvikvei. Bommer ved Rundtom gir bedre inntektsgrunnlag, og kan gi færre antall bommer. Både ny Svelvikvei og oppgradering av dagens Svelvikvei gir vesentlig nytte for hele bydelen, og er viktig for å muliggjøre en ønsket boligutbygging langs fjorden mellom Glassverket og Rundtom. Dersom det av hensyn til samlet investerings- og finansieringsbehov i Svelvikvei-korridoren er ønskelig å vurdere løsning nr 2, bør det søkes å finne bomplasseringer i Rundtom Tangen - området som i minst mulig grad splitter bomiljø/skolekretser. Takstsystem I drøftingsgrunnlaget vurderes betalingssystemer med enveis- eller toveis betaling, med ulike takster. Foreslått løsning legger til grunn et enveis takstsystem, med 30 kr/passering for liten bil, og innkreving i retning Drammen. Enveis takstsystem gir lavere innkrevingskostnader enn et toveis takstsystem, da toveissystem må ha dobbelt så mange betalingspunkter. Foreslått løsning innebærer også at de som skal til og fra Drammen betaler kun en vei, mens gjennomkjøringsbilister må betale begge veier. Som oftest vil gjennomkjøringstrafikken benytte en større del av veinettet, slik at enveis innkreving som hovedregel vil samsvare rimelig godt med nytteprinsippet. Det er også bedt om innspill i.f.t. om takstene bør gjøres tidsdifferensierte. Tanken bak dette er at høyere pris for passering i rushtidene vil få flere til å kjøre utenom rushtida, slik at køene kan dempes eller unngås. I et enveis takstsystem vil tidsdifferensierte takster primært virke kødempende i den retningen det må betales. I et komplekst trafikksystem hvor kapasitetsproblemene ofte ligger i kryssene vil trolig all trafikkdemping allikevel virke kødempende. Erfaringer fra andre byer tilsier at tidsdifferensierte takster gir faktisk forskyving av noe trafikk til tidspunkt med reduserte takster.

6 Rådmannen anbefaler at Drammen kommune i utgangspunktet er positiv til å ta i bruk tidsdifferensierte takster, da behovet for å hindre køproblemer er en av de vesentlige begrunnelsene for å gjennomføre Buskerudbypakke 2. Vedlegg Drøftingsgrunnlag Buskerudbypakke 2 (datert 2. november 2015) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Se á