Sensorveiledning 1 Studium: bachelor sykepleie

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Sensorveiledning 1 Studium: bachelor sykepleie Kull og studieår: 050 og Emnekode og emnenavn: Naturvitenskap 1: Emne 2 050E2 og 051-E2 AF Forsøk nr: 2. forsøk Dato for eksamen/ prøve/ vurderingsoppgave/ mappekrav: Innleveringsform: elektronisk Sensurfrist: Viktig informasjon: Naturvitenskap 1: Emne E E2-AF Skriftlig individuell prøve under tilsyn i anatomi og fysiologi. 2. Forsøk Forventning til besvarelsen: Sensorveiledningen er i stikkordsform. Besvarelsen må vurderes utfra prosentberegning på de ulike spørsmålene og spørreordene som brukes. Oppgave 1: CELLER og VEV (10%) Forklar kort hvilken funksjon følgende organeller har: cellemembran, cellekjerne, cytoplasma, celleskjelett, mitokondrie, lysosom, golgiapparat, ribosom Cellemembran: beskytter cellen og regulerer transport inn og ut av cellen. 1 Det elektroniske dokumentet merkes Sensorveiledning emnekode emnenavn årstall EAa/ LK

2 2 Cellekjernen: kontrollsenteret som regulerer cellens arbeidsoppgaver. Inneholder DNA og kjernelegeme Cytoplasma: cellens indre som består av en geleaktig væske og organeller Celleskjelett: Et reisverk som danner en tredimensjonal struktur som gir cellen dens karakteristiske form Mitokondrier: senter for energiomsetning, der cellen får ut energi fra næringsstoffene og O2 Lysosymer: Ivaretar renholdet av cellen, bryter ned avfallstoffer og bakterier Golgiapparat: Mottar nydannete proteiner som blir pakket og sendt videre til rett sted i kroppen Ribosom: Produksjonsenhet for proteiner Oppgave 2: BEVEGELSESAPPARATET (10 %) Forklar hva som avgjør hvor mye en muskel kan trekke seg sammen? Muskelens evne til forkortning er avhengig av muskelfiberens lengde, det vil si hvor mange sarkomerer den har som ligger etter hverandre. Under en kontraksjon kan muskelen forkorte seg til ca. halvparten av sin naturlige lengde, men vanligvis forkortes den mindre enn det. Oppgave 3: NERVESYSTEMET (10%) Forklar hvor cerebrospinalvæsken dannes og hvilke funksjoner den har. Hjernen består av blødt vev, som trenger beskyttelse for ikke å skades. Cerebrospinalvæsken sirkulerer i rommet mellom de innerste hjernehinnelagene pia mater og arachnoidea. Cerebrospinalvæsken tar opp/ demmer opp for trykk ved brå bevegelser. Den demper slag og traume fra utsiden. Den reduserer trykket mot hjernens underside når vi står. Videre er den viktig for hjernens ernæring og for fjerning av avfallsstoffer. Den dannes i taket av hjerneventrikler hulrom- og produseres gjennom en filtrasjon av blodet i et nøsteformet blodåresystem. Oppgave 4: SANSENE (10%) Forklar sammenhengen mellom innvollssans og tømming av urinblæren. Strekkfølsomme nerveender i urinblærens vegg registrerer fyllingsgraden av blæren, hvor mye urin som er i blærer. Nerveendene aktiveres ved en bestemt fyllingsgrad. Denne informasjon kommer til bevissthet i form av trang til å tømme blæren gjennom: Signaler fra urinblæren går til ryggmargen. Her aktiveres nerveceller i det autonome nervesystem, som slapper lukkemuskel og strammer «tømmemuskler». Dette er en tømmingsrefleks. De holdes i sjakk av signaler fra hjernen, - fra det viljestyrte nervesystem/ motoriske nervesystem, slik at blæren

3 3 ikke tømmes ukontrollert, men viljestyrt. Mekanismen for å holde tømmingsrefleksen i sjakk utvikles i løpet av barneårene. En prosess som varierer i lengde og er arvelig betinget. Oppgave 5: RESPIRASJON (10%) Forklar hvordan utvekslingen av oksygen og CO2 skjer mellom alveoler og blodet. Oksygen overføres (ved diffusjon) fra gassen i alveolene til blodet, fordi oksygentrykket i alveolene er høyere enn i blodet som strømmer inn i lungekapillærene. CO2 overføres fra blod til alveolegass av samme årsak. Oppgave 6: SIRKULASJON (15%) Forklar hvordan sirkulasjonen foregår i det store og lille kretsløpet. Fra høyre forkammer venstre forkammer lungearterie lungevev lungevene venstre forkammer venstre hjertekammer aorta/det store kretsløpet kappilærer vener høyre forkammer Oppgave 7: HORMONER (10%) Beskriv hovedoppgavene til hormonene. - Fasit: Hormonsystemet deltar i regulering av livsviktige funksjoner som: Å sikre jevn og stabil konsentrasjon av glukose i blodet. Regulerer mekanismer som setter kroppen i beredskap/ alarmberedskap Regulerer stoffskiftet i cellene som er viktig for opprettholdelse av kroppsfunksjoner. Bidrar til regulering av kroppens vekst og utvikling Regulerer innhold av kalsium i blodet som er et viktig signalstoff i blodet. Oppgave 8: NYRER / SYRE BASE (5%) Forklar hvorfor protein ikke filtreres gjennom glomerulusveggen, men holdes tilbake i plasma? Fordi glomerulusveggen bare slipper gjennom små molekyler og proteinmolekylene er for store til å slippe gjennom.

4 4 Oppgave 9: FORDØYELSEN / ENERGIBALANSEN (15%) Forklar tynntarmens oppbygning og funksjon. Duodenum (tolvfingertarmen) cm lang, jejunum (1-2 m), ileum (3-4 m lang). Hovedfunksjoner: enzymatisk fordøyelse og absorpsjon. Den enzymatiske spaltingen av næringsstoffer skjer i duodenum og nesten all absorpsjonen i jejunum. Noe absorpsjon i ileum, som B12. Utgangsport for galle fra galleblære og for fordøyelsesenzymer og hydrogenkarbonat fra pancreas i duodenum. Tynntarmens slimhinne: foldet, tarmtotter, mikrovilli, stor overflate for optimal absorpsjon, velutviklet blod- og lymfeårenett. Tynntarmen har to muskellag: langsgående ytre og ringformet indre: henholdsvis peristaltisk og segmental bevegelse: optimal eksponering av næringsstoffer til tarm-slimhinnen. Aktivitet av nervesignaler fra det autonome, para-sympatisk nervesystem stimulerer muskelbevegelsene. Enzymproduserende og hormonproduserende celler i tarmveggen. Makromolekylers (fett, protein, karbohydrat) spalting og absorpsjonsmåte bør også nevnes (figur 8.1). Spaltede næringsstoffer transporteres fra tarmlumen via tarmepitelcellene til blod eller lymfe (s , ) TEMPERATURREGULERINGEN Oppgave 10: BLOD og IMMUNSYSTEMET (5 %) Nevn de tre hovedgruppene av celler i blodet og deres funksjon. Erytrocytter, røde blodceller (frakte oksygen til cellene fra lungene bundet til hemoglobin, s 44), trombocytter, blodplater (danner plateplugg ved hemostase, s 174) og leucocytter, hvite blodceller (immunforsvarets celler: fjerner fremmede og døde celler, s ). (Dette står spredd i flere kapitler i boka). Aktuelt pensum: Nicolaysen,G. & Holck,P. (Red.) (2013) Kroppens funksjon og oppbygning., Oslo, Gyldendal Akademisk ISBN Antall pensumsider: 300 Tilleggslitteratur Sand, O. et al. (2006) Menneskekroppen: Fysiologi og anatomi. 2. utg., Oslo, Gyldendal akademisk ISBN

5 5 Wyller, V.B. (2009). Det friske mennesket: cellebiologi, anatomi, fysiologi, 2.utg., Oslo, Akribe, Bind 1 - VI ISBN Wyller, V.B. (2014). Frisk: Cellebiologi, anatomi og fysiologi, 3. utg., Oslo, Cappelen Damm akademisk, ISBN Karakterbeskrivelser/ poeng Besvarelse som vurderes med gradert karakter 2 A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Sett inn en kort beskrivelse av karakteren A relatert til emnets læringsutbytte eller poeng. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet: Sett inn en kortbeskrivelse av karakteren B relatert til emnets læringsutbytte eller poeng. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene: Sett inn en kort beskrivelse av karakteren C relatert til emnets læringsutbytte eller poeng. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet: Sett inn en kort beskrivelse av karakteren D relatert til emnets læringsutbytte eller poeng. E Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet: Sett inn en kort beskrivelse av karakteren E relatert til emnets læringsutbytte eller poeng. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet: Sett inn en kort beskrivelse av karakteren F relatert til emnets læringsutbytte eller poeng. Besvarelser som vurderes med karakterene bestått/ ikke bestått A Bestått For å få bestått må kandidaten vise tilstrekkelig kunnskap og til en viss grad kunne anvende kunnskapen på en faglig forsvarlig måte i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten må kunne gjøre rede for sentrale etiske utfordringer og vise forståelse for faget og dets 2 Generelle kvalitative karakterbeskrivelser fra Universitets- og høgskolerådet , revidert

6 6 ansvarsområde Sett inn en kort beskrivelse av karakteren bestått relatert til emnets læringsutbytte eller antall poeng. B Ikke bestått Sett inn en kortbeskrivelse av karakteren ikke bestått relatert til emnets læringsutbytte eller antall poeng.

7 7 Vedlegg: Emnebeskrivelse Emne 2: Naturvitenskap E2 / 051-E2 Studiepoeng: 15 Læringsutbytte. Ved gjennomført emne skal studenten: KUNNSKAPER ha kunnskaper i kjemi, biokjemiske - og fysiologiske prosesser ha bred kunnskap om menneskekroppens anatomiske oppbygging, utvikling og funksjon ha kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer og påvirker hverandre ha kunnskap om smittestoffer og deres påvirkning på organismen kjenne til smittekilder, smittemåter, spredning av smitte og tiltak mot smitte FERDIGHETER kunne forklare anatomi og fysiologiske prosesser samt organers funksjon og gjensidige påvirkning kunne forklare hvordan smittestoffer påvirker organismen GENERELL KOMPETANSE ha innsikt i og formidle grunnleggende kunnskaper om menneskekroppens anatomi, fysiologiske prosesser og organsystemer Innhold. Anatomi og fysiologi er læren om kroppens oppbygging og hvordan kroppen fungerer normalt. Fagene anatomi / fysiologi og smittevern er basisfag i sykepleierutdanningen. Grunnleggende kunnskap i disse fagene er en forutsetning for å forstå menneskets grunnleggende behov, samt forebygging og utvikling av sykelige tilstander. Anatomi og fysiologi Grunnleggende kjemi, fysikk og biokjemiske prosesser. Cellen Blodet Immunsystemet Sirkulasjonssystemet Respirasjonssystemet Fordøyelsessystemet Nervesystemet Hormonsystemet Nyrer og urinveier Skjelettet

8 8 Musklene Sansene Forplantningslære Smittevern: Mikrobiologi og hygiene Generelt om smittestoffer Bakterier, virus, parasitter og sopp Infeksjonsepidemiologi Smittekjeden Smitte og smittespredning Sykehusinfeksjoner Immunisering Arbeids- og læringsformer. Undervisningsopplegget er strukturert etter studieløp og emneplan med referanser til pensumlitteraturen. Det er organisert med veksling av intensive uker med ressursforelesninger, seminarer og læringsgruppeaktiviteter på skolen, og uker med selvstudier. Timeplanen viser opplegget uke for uke. Ressursforelesningene vil fokusere på essensen i emne 2. Det vil være et grunnlag spesielt for emne 7, men samtidig en forutsetning for å forstå og tilegne seg kunnskaper i de andre emnene i fagplanen. Det arrangeres to seminarer i emnet. Kullet deles opp i læringsgrupper og det vil delta 4-6 læringsgrupper på hvert seminar. På seminaret presenteres hovedresultatene fra arbeidskravene (jfr. vurderingsformer). Metoden vektlegger aktiv studentdeltakelse med deling av kunnskap gjennom fremlegg og diskusjon. Lærer vil ha en veiledende rolle i seminaret. Studentene er organisert i læringsgrupper med 5-7 studenter per gruppe. Hensikt med læringsgruppene er at studentene skal kunne fordype seg i pensumlitteraturen, siden forelesningene ikke dekker alle de tematiske områdene studentene skal arbeide med for å oppnå læringsutbyttene. Arbeidet i læringsgruppene anser vi som en nødvendig forberedelse til prøvene i emne 2. I læringsgruppene arbeider studentene med studiespørsmål og arbeidskrav som skal presenteres i seminarform. Hver gruppe får tilgang til et eget rom/ forum i Fronter, der de kan kommunisere innad i gruppen om oppgaver og spørsmål relatert til emnet. Gruppene utarbeider sine samarbeidskontrakter og fastsetter selv kriteriene for arbeidet med arbeidskravene. Gruppemedlemmene har felles ansvar for læringsprosess og resultater. Studenter som ikke er deltagende i gruppene eller deltar på seminar, må levere et individuelt arbeidskrav. Læringsgruppene får ved oppstart av emnet tildelt en emneveileder. Det gis tilbud om inntil fire timers veiledning per læringsgruppe i tillegg til seminarer. Veiledningen skal primært foregå i gruppesamlingene på skolen og må avtales med veileder via e-post. Det forventes at læringsgruppen selv tar initiativet til veiledningen.

9 9 Digitale læringsressurser vil bli brukt i undervisning og tilrettelagt som pedagogisk støtte for studenten i selvstudier og læringsgrupper. Annen hver uke er tilrettelagt for selvstudie med fordypning i pensumlitteraturen. Det anbefales at studentene arbeider i læringsgruppene i selvstudie ukene, eventuelt bruker digitale medier for kommunikasjon og samarbeid. Det beregnes i gjennomsnitt minimum 40 timer studietid pr uke. Vurderingsformer. I emnet Naturvitenskap 1. har studenten 2 arbeidskrav og 1 eksamen, bestående av 3 individuelle prøver. Arbeidskravene må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen i emne 2. Studenten må oppnå karakteren bestått i alle 3 prøver, for å bestå eksamen i emne 2. Arbeidskrav. Arbeidskrav 1: Smittevern: Mikrobiologi og hygiene HENSIKT: Studentene skal tilegne seg kunnskap om smittekjeden; kjenne til smittestoff, smittekilder, smittemåter, spredning av smitte og tiltak for å forhindre smitte. INNHOLD: Studentene får utlevert oppgaver knyttet til problemstillinger relatert til smittekjeden. RAMMER: Gruppeoppgave Omfang 1000 ord (+/- 10%) Det lages en presentasjon av oppgaven som legges fram i seminar. Oppgaven leveres i Fronter til angitt tid. VURDERING: Felles tilbakemelding under presentasjon i seminar. Arbeidskravet er godkjent ved innlevering i Fronter og presentasjon i seminar. Arbeidskravet må være godkjent en uke før man kan gå opp til prøve i smittevern. Arbeidskrav 2: Anatomi og Fysiologi HENSIKT: Studentene skal kunne forklare og formidle organsystemers oppbygging og funksjon INNHOLD: Studentene får utlevert en oppgave knyttet til et bestemt organsystem. RAMMER: Gruppeoppgave Omfang 1000 ord ( +/- 10%). Det lages en presentasjon av oppgaven som legges fram i seminar. Oppgaven leveres i Fronter til angitt tid. VURDERING

10 10 Felles tilbakemelding under presentasjon i seminar. Arbeidskravet er godkjent ved innlevering i Fronter og presentasjon i seminar. Arbeidskravet må være godkjent en uke før man kan gå opp til prøve i anatomi og fysiologi. Eksamen E2-AF Skriftlig individuell prøve under tilsyn i anatomi og fysiologi - 4 timer. Vurderes med gradert karakter E2-AF Skriftlig individuell prøve under tilsyn i anatomi og fysiologi - 4 timer. Vurderes med gradert karakter. 050-E2-MIK Skriftlig individuell prøve under tilsyn i mikrobiologi 1,5 time. Vurderes med bestått/ikke bestått. 60 % må være rett besvart for at prøven vurderes til bestått. 051-E2-MIK Skriftlig individuell prøve under tilsyn i mikrobiologi 1,5 time. Vurderes med bestått/ikke bestått. 60 % må være rett besvart for at prøven vurderes til bestått. 050-E2-HYG Skriftlig individuell prøve under tilsyn i hygiene 1,5 time. Vurderes med bestått/ikke bestått. 60 % må være rett besvart for at prøven vurderes til bestått. 051-E2-HYG Skriftlig individuell prøve under tilsyn i hygiene 1,5 time. Vurderes med bestått/ikke bestått. 60 % må være rett besvart for at prøven vurderes til bestått.