TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det samme området

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det samme området Porsgrunn kommune Alle barne- og ungdomsskolene

2 Innholdsfortegnelse TILSYNSRAPPORT Innledning Om tilsynet med Porsgrunn kommune og alle barne- og ungdomsskolene i kommunen Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Anmodninger/henstillinger om tiltak Rettslig krav Dokumentasjon og Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Skolens systematiske arbeid knyttet opp mot 9a-3 andre og tredje ledd varslingsplikten og vedtaksplikten Rettslig krav Dokumentasjon og Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Kommunens system for å sikre at kravene i opplæringslove 9a-3 blir oppfylt Rettslig krav Dokumentasjon og Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd

3 1 Innledning Fylkesmannen har i perioden fra til dags dato gjennomført et skriftlig tilsyn etter opplæringsloven med Porsgrunn kommune og alle barne- og ungdomsskolene i kommunen. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 1. november Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Telemark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. 2 Om tilsynet med Porsgrunn kommune og alle barne- og ungdomsskolene i kommunen 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringslova 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Fylkesmannen gjennomførte i perioden et felles nasjonalt tilsyn med et utvalg av skoler i ti kommuner der tema var skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø. I to av disse kommunene ble det gjennomført oppfølgingstilsyn der tema var det samme som ved det opprinnelige tilsynet. Det felles nasjonale tilsynet er nå over. Fylkesmannen i Telemark ønsker med bakgrunn i erfaringene fra det felles nasjonale tilsynet å føre et avgrenset skriftlig tilsyn på noen utvalgte områder, både med de skolene som var en del av det felles nasjonale tilsynet og med de som ikke var det. Påleggene som ble gitt i det felles nasjonale tilsynet, viser at kommunen som skoleeier i større grad må involvere seg i de oppgavene som skolen har. Fylkesmannen har derfor i dette tilsynet valgt å ta med kommunens system for å sikre at kravene i opplæringsloven blir oppfylt på de utvalgte områdene. Tema for tilsynet er: 1. Avgjørelser/vedtak som en følge av at en elev eller forelder har bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven 9a-3 tredje ledd 2. Skolens systematisk arbeid, jf. opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd knyttet opp mot 9a-3 andre og tredje ledd 3. Kommunenes system for å sikre at kravene i opplæringsloven 9a-3 blir oppfylt, jf. opplæringsloven andre og tredje ledd Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til en styrking av arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolen og skolens evne til å forebygge og håndtere krenkende ord eller handlinger. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Porsgrunn kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen ble bedt om å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. 3

4 Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon fra Porsgrunn kommune og alle barne- og ungdomsskolene i kommunen - se oversikt i vedlegg Anmodninger/henstillinger om tiltak 3.1 Rettslig krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert blant annet i 9a-3 tredje ledd i opplæringsloven. 9a-3 tredje ledd Eleven/ foreldrene sin rett til å be om tiltak og saksbehandlingen ved skolen Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Skolen er pålagt å behandle anmodninger om tiltak fra elever eller foreldre etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik anmodning, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det blir understreket at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre anmoder om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak. Dersom skolen er i tvil om en anmodning fra eleven/foreldre er en anmodning etter 9a- 3 tredje ledd, må skolen avklare dette. Skolen har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder for saker etter 9a Dokumentasjon og Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen ba skolens ledelse besvare seks spørsmål om henstillinger/anmodninger om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet og saksbehandlingen knyttet opp mot dette: 1. Har elever eller foreldre bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet de siste to årene? 2. Er det fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1, jf. 9a-3 tredje ledd? 3. Er det i vedtaket eksplisitt opplyst om retten til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke? 4. Inneholder enkeltvedtaket begrunnelse hvor det vises til a. hjemmelen for enkeltvedtaket? b. faktiske forhold som er lagt til grunn? c. hvilke hensyn som er vektlagt? 5. Inneholder vedtaket informasjon om a. klageadgang? b. klagefrist? c. klageinstans? d. informasjon om at klagen skal sendes til skolen? 6. Inneholder enkeltvedtaket/avgjørelser om tiltak informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter? 4

5 Fylkesmannen ba skolene sende: Alle henstillinger om tiltak knyttet til en elevs psykososiale miljø fra skoleåret 2012/2013 og 2013/2014 (anonymisert) Alle vedtak eller avgjørelser om til knyttet til en elevs psykososiale miljø fra skoleåret 2012/2013 og 2013/2014 (anonymisert) Borge skole Spørsmål 1: Både elever og foreldre har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet de siste to årene. Spørsmål 2: Fylkesmannen har mottatt kopi av åtte enkeltvedtak. Skolen har en mal for enkeltvedtak. Overskriften i malen er «Enkeltvedtak om elevens fysiske miljø/psykososiale miljø, Opplæringsloven 9a, 9a-1 og/eller 9a-3». Malen inneholder fem punkt: bakgrunnsopplysninger, undersøkelser som er gjort og tiltak som er gjort, vedtak med tiltak, begrunnelse der lovteksten i 9a-1, 9a-2 og 9a-3 er gjengitt, samt klageadgang. Fylkesmannen vurderer enkeltvedtakene slik: o Det vises i overskriften til 9a, 9a-1 og/eller 9a-3. Det fins ingen paragraf 9a i opplæringsloven. o Det går ikke tydelig fram hva som er hjemmelen for vedtaket, dvs. 9a-1, jf. 9a-3 tredje ledd. Hele 9a-2 og 9a-3 annet ledd er gjengitt under punktet «Begrunnelse», men disse er ikke en del av det rettslige grunnlaget. o Det er i vedtakene ikke eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. I henhold til 9a-1 har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si at vurderingstemaet er om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er dette skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til. Skolen kan for eksempel skrive: XX sin rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt /ikke oppfylt. Hvis skolen konkluderer med at elevens rett ikke er oppfylt, må vedtaket fastsette tiltak som skal settes i verk slik at elevens rett oppfylles. o Det blir opplyst om de faktiske forhold som er lagt til grunn for vedtakene. o Hvilke hensyn som er vektlagt framkommer indirekte gjennom bakgrunnsopplysningene, undersøkelsene/tiltakene som er gjort og tiltakene som skal iverksettes. o Vedtakene inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. o Vedtakene inneholder ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. Brattås skole Spørsmål 1: Elever/foreldre har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet i løpet de siste to årene. Spørsmål 2: Rektor opplyser at det er fattet to enkeltvedtak. o Overskriften i det ene vedtaket er «Enkeltvedtak opplæringslovens kapittel 9a.» Vedtaket inneholder tiltak, omfang, organisering, begrunnelse der lovteksten i hele 9a-3 er gjengitt, samt informasjon om klageadgang. o Overskriften i det andre vedtaket er «Melding om behandling og tidsbruk i forvaltningssak vedr. elevenes skolemiljø etter opplæringslovens 9a». Vedtaket inneholder en beskrivelse av klagen, hvem som skal behandle saken, informasjon om tiltak skolen har satt i verk tidligere, videre 5

6 oppfølging som skal avtales i et møte. Skolen skriver i innledningen at den vil behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Det står i det ene vedtaket at det kom fram i elevsamtalen og foreldresamtalen før påsken i 2013, dvs. uke 12 eller tidligere, at eleven ble mobbet. Skolen skriver i vedtaket som ble fattet i uke 17 at «Dette ble tatt opp med elever og foreldre det gjaldt». Skolen fikk altså en henstilling, men fattet ikke vedtak. Skolen skulle ha behandlet henstillingen som kom i uke 12 eller tidligere etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Fylkesmannen vurderer enkeltvedtakene slik: o Overskriften «Melding om behandling og tidsbruk i forvaltningssak vedr. elevenes skolemiljø etter opplæringslovens 9a» er slik Fylkesmannen ser det, lite egnet som overskrift for et enkeltvedtak. Fylkesmannen trodde først at vedtaket var et informasjonsskriv til foreldrene, men har fått tilbakemelding fra kommunen om at rektor «oppfattet vedlegg 3 som et enkeltvedtak da det ble utarbeidet». o Det vises i begge vedtakene til 9a-3 tredje ledd og denne bestemmelsen er gjengitt. Det står ikke noe om retten til et godt psykososialt miljø etter 9a-1. o Det er ikke eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke i noen av vedtakene. I henhold til 9a-1 har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si at vurderingstemaet er om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er dette skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til. Skolen kan skrive: XX sin rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt /ikke oppfylt. Hvis skolen konkluderer med at elevens rett ikke er oppfylt, må vedtaket fastsette tiltak som skal settes i verk slik at elevens rett oppfylles. o Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd hjemler innføring av tiltak som foreldre eller elev har bedt om at skolen skal behandle. Skolen har imidlertid også en generell adgang til å gripe inn med tiltak av hensyn til elevens trygghet etter 9a-3. Det ene vedtaket er initiert av skolen. Det går fram av vedtaket at eleven har vært utagerende og truende fysisk og psykisk, og tiltaket er at eleven skal være alene med en voksen i de fleste timene i en uke. Det står ikke noe om hvilke undersøkelser skolen har gjort av de faktiske forholdene, hva som har skjedd og hvem som har vært involvert. Det framkommer ikke om eleven har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn. Det står heller ikke noe om hvilke hensyn som er vektlagt ved utforming av tiltaket. Disse manglene vil gjøre det vanskelig for den som har klagerett å vurdere om saken er forsvarlig utredet og om dette tiltaket er egnet til å oppfylle denne elevens rett til et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Vedtaket inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. Vedtaket inneholder ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. o Det går fram av det andre vedtaket at mor igjen tok kontakt med skolen. Hun var fortvilet over elevens situasjon og ikke fornøyd med hvordan skolen har håndtert saken. Skolen skriver at den , dvs. uke 17, har blitt kjent med at eleven har blitt plaget på skolen og fatter dagen etter dette vedtaket. Skolen må før det fattes enkeltvedtak sørge for at saken er tilstrekkelig utredet, jf. forvaltningsloven 17. Kravet til utredning av de faktiske forhold innebærer at skolen må foreta en konkret undersøkelse av de faktiske forholdene i saken, blant annet bakgrunnen for henstillingen, hva som er skjedd og hvem som er involvert i saken. Rektor kan for eksempel ha en samtale med eleven/elevene det gjelder og med elevenes 6

7 foreldre for å avklare ulike forhold i saken. I denne saken er det fattet enkeltvedtak før saken er tilstrekkelig utredet. Det er ikke skissert tiltak. Det står at videre oppfølging skal avtales på møte Det står ikke hvem som skal delta på dette møtet. Vedtaket inneholder ikke informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. Det står generell informasjon i begynnelsen av vedtaket om at saker som er behandlet etter reglene om enkeltvedtak gir rett til gjennomsyn og ev. utlån av sakens dokumenter. Brevik Oppvekstsenter Spørsmål 1: To foreldrepar har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet. Spørsmål 2: Det ble fattet enkeltvedtak i begge sakene. Fylkesmannen har fått kopi av begge enkeltvedtakene. Fylkesmannen vurderer enkeltvedtakene slik: o Det vises i overskriften til 9a, 9a-1 og/eller 9a-3. Det fins ingen 9a i opplæringsloven. o Det går ikke tydelig fram hva som er hjemmelen for vedtaket, dvs. 9a-1, jf. 9a-3 tredje ledd, og innholdet i disse bestemmelsene er hverken gjengitt eller beskrevet. o Det er ikke eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke i noen av vedtakene. I henhold til 9a-1 har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si at vurderingstemaet er om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er dette skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til. Skolen kan for eksempel skrive: XX sin rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt /ikke oppfylt. Hvis skolen konkluderer med at elevens rett ikke er oppfylt, må vedtaket fastsette tiltak som skal settes i verk slik at elevens rett oppfylles. o Det blir opplyst om de faktiske forhold som er lagt til grunn for vedtakene. o Hvilke hensyn som er vektlagt framkommer indirekte gjennom bakgrunnsopplysningene, undersøkelsene som er gjort og tiltakene som skal iverksettes. o Vedtakene inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. o Vedtakene inneholder ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. Grønli skole Spørsmål 1: Skolen har hatt tre henvendelser fra foreldre knyttet til det psykososiale miljøet. Spørsmål 2: Det ble fattet enkeltvedtak i de tre sakene. Rektor skriver: «I to av tilfellene ble det satt inn tiltak, mens i det tredje tilfellet ble fattet vedtak om at tiltak ikke var nødvendig.» Fylkesmannen har fått kopi av de tre enkeltvedtakene. Fylkesmannen vurderer enkeltvedtakene slik: o Det vises i overskriften til 9a, 9a-1 og/eller 9a-3. Det fins ingen paragraf 9a i opplæringsloven. o Det går ikke tydelig fram hva som er hjemmelen for vedtaket, dvs. 9a-1, jf. 9a-3 tredje ledd. Hele 9a-2 og 9a-3 annet ledd er gjengitt under 7

8 punktet «Begrunnelse», men disse er ikke en del av det rettslige grunnlaget. o Det er i vedtakene ikke eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. I henhold til 9a-1 har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si at vurderingstemaet er om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er dette skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til. Skolen kan for eksempel skrive: XX sin rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt /ikke oppfylt. Hvis skolen konkluderer med at elevens rett ikke er oppfylt, må vedtaket fastsette tiltak som skal settes i verk slik at elevens rett oppfylles. o I ett av vedtakene var konklusjonen at det ikke er behov for tiltak. Skolen har i denne saken ikke tatt stilling til om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. Skolen skriver: «Skolen kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen som far gir.» og «De episodene far viser til, stemmer svært dårlig med de faktiske forhold skolen opplever. Det er naturlig at det innimellom oppstår uenighet mellom elever som de trenger hjelp av voksne til å løse. I denne saken opplever vi at det ikke er rimelig sammenheng mellom de faktiske forhold, beskrivelsen far bygger på og hva far forventer av skolen.» Fylkesmannen vil understreke at det avgjørende for om en elevs rett er oppfylt eller ikke, er elevens egen oppfatning av det psykososiale miljøet. Konsekvensen av at vurderingen skal være basert på elevens subjektive oppfatning, er at en elevs påstand om at hans/hennes psykososiale miljø ikke er godt nok, ikke kan avvises med at skolen ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen eller at far har for høye forventninger. Dersom skolen etter å ha vurdert henstillingen konkluderer med at det ikke skal settes inn tiltak i forhold til det psykososiale miljøet, må skolen i vedtaket begrunne hvorfor den mener at lovens krav til det psykososiale miljøet er oppfylt. Det har skolen ikke gjort. o Fylkesmannen er enig med rektor når han skriver at vedtakene «kunne vært klarere i forhold til hvilke hensyn som er vektlagt.» o Vedtakene inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. o Vedtakene inneholder ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. Heistad skole Spørsmål 1: Elever eller foreldre har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet i løpet de siste to årene. Spørsmål 2: Det er fattet to enkeltvedtak, ett i februar 2012 og ett i desember Fylkesmannen vurderer enkeltvedtakene slik: o Retten til et godt psykososialt miljø er hjemlet i 9a-1, men denne paragrafen er ikke nevnt i skolens vedtak. Skolen viser til 9a-3 tredje ledd. Denne paragrafen hjelmer eleven/foresattes rett til å be om tiltak og den gir saksbehandlingsregler. o Det er i vedtakene ikke eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. I henhold til 9a-1 har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si at vurderingstemaet er om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er dette skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til. Skolen kan for eksempel skrive: XX sin rett til et godt 8

9 psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt /ikke oppfylt. Hvis skolen konkluderer med at elevens rett ikke er oppfylt, må vedtaket fastsette tiltak som skal settes i verk slik at elevens rett oppfylles. o Det står i vedtaket fra 2012 ikke noe om de faktiske forhold som er lagt til grunn og heller ikke noe om hvilke hensyn som er vektlagt. I vedtaket fra 2013 blir det opplyst at eleven «følte seg plaget av en annen elev på trinnet», men ikke noe utover dette. Disse manglene gjør det svært vanskelig for den som har bedt om tiltak å vurdere om de tiltakene som skolen vil iverksette, er tilstrekkelige eller egnede. o Vedtakene inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. I vedtaket fra 2012 står det først at det kan klages på vedtaket innen 14 dager, mens det i avsnittet under står at klagefristen er tre uker. o Vedtaket fra 2013 inneholder informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. Vedtaket fra 2012 inneholder ikke denne informasjonen. Heistad ungdomsskole Spørsmål 1: Foresatte har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet i løpet de siste to årene. Spørsmål 2: Rektor skriver at det ikke er fattet enkeltvedtak, men «ut fra svaret over ser skolen at det burde vært gjort.» Det er altså kommet henstilling om tiltak uten at det er fattet enkeltvedtak. Skolen skulle ha behandlet henstillingen etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at henstillinger fra elever og foreldre ikke behøver å være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige krav. Skolen kan ikke avvise en henstilling fordi den ikke er skriftlig, og den kan heller ikke kreve at eleven/foreldre leverer en skriftlig henstilling om tiltak. Kjølnes ungdomsskole Spørsmål 1: Det har ifølge rektor kommet en henstilling om tiltak i løpet av de siste to årene. Spørsmål 2: Det ble fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. Fylkesmannen vurderer enkeltvedtaket slik: o Det vises i overskriften og i grunnlaget for vedtaket til 9a-1 som er rett hjemmel for vedtaket, men innholdet i 9a-1 er hverken gjengitt eller beskrevet. o Det er i vedtaket ikke eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. I henhold til 9a-1 har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si at vurderingstemaet er om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er dette skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til. Skolen kan for eksempel skrive: XX sin rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt /ikke oppfylt. Hvis skolen konkluderer med at elevens rett ikke er oppfylt, må vedtaket fastsette tiltak som skal settes i verk slik at elevens rett oppfylles. o Det står ikke noe om de faktiske forhold som er lagt til grunn og heller ikke noe om hvilke hensyn som er vektlagt. Disse manglene gjør det svært 9

10 vanskelig for den som har bedt om tiltak å vurdere om de tiltakene som skolen vil iverksette, er tilstrekkelige eller egnede. o Vedtaket inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. Skolen viser i vedtaket til forvaltningsloven 32 når det gjelder klagefrist, men bestemmelsene knyttet til klagefrist står i 29. o Vedtakene inneholder ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. Klevstrand skole Spørsmål 1: Det har ifølge rektor kommet henstillinger om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet i løpet av de siste to årene. Spørsmål 2: Det er fattet to enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. Fylkesmannen vurderer enkeltvedtakene slik: o Overskriften i vedtakene er «Enkeltvedtak etter 9a i opplæringsloven», men det fins ingen 9a i opplæringsloven. o Paragrafene 9a-1 og 9a-3 er gjengitt. Det går ikke tydelig fram hva som er hjemmelen for vedtaket, dvs. 9a-1, jf. 9a-3 tredje ledd. o Det er i vedtakene ikke eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. I henhold til 9a-1 har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si at vurderingstemaet er om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er dette skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til. Skolen kan for eksempel skrive: XX sin rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt /ikke oppfylt. Hvis skolen konkluderer med at elevens rett ikke er oppfylt, må vedtaket fastsette tiltak som skal settes i verk slik at elevens rett oppfylles. o Det går i begge vedtakene fram at elevene har blitt utsatt for krenkelser over tid; i den ene saken er disse beskrevet. Rektor skriver: «Ledelsen anser krenkelsene som svært alvorlige for elevens psykososiale helse, og vil derfor se til at saken undersøkes, de impliserte involveres og tiltak iverksettes.» I den andre saken skriver rektor: «Elevens kontaktlærer skal umiddelbart gjøre de nødvendige undersøkelser gjennom samtaler med XX og med andre involverte elever, med foresatte og eventuelt andre. Undersøkelsen skal munne ut i en rapport om de faktiske krenkelsene, hvem som begikk dem og med forslag til konsekvenser og tiltak.» Skolen må før det fattes enkeltvedtak sørge for at saker er tilstrekkelig utredet, jf. forvaltningsloven 17. Kravet til utredning av de faktiske forhold innebærer at skolen må foreta en konkret undersøkelse av de faktiske forholdene i saken, blant annet bakgrunnen for henstillingen, hva som er skjedd og hvem som er involvert i saken. Rektor kan for eksempel ha en samtale med eleven/elevene det gjelder og med elevenes foreldre for å avklare ulike forhold i saken. I begge disse sakene er det fattet enkeltvedtak før sakene er utredet. Vedtakene inneholder i forlengelsen av dette heller ikke tiltak som skal sikre at elevenes rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. o Vedtakene inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. o Vedtaket inneholder ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. Langangen skole 10

11 Spørsmål 1: Hverken elever eller foreldre har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet de siste to årene. Spørsmål 2: Det er ikke fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. Fylkesmannen har ikke mottatt kopi av avgjørelser om tiltak knyttet til en elevs psykososiale miljø. Fylkesmannen legger til grunn at det ikke er kommet henstillinger om tiltak de to siste skoleårene. Myrene skole Spørsmål 1: Det har ifølge rektor kommet en henstilling om tiltak i løpet av de siste to årene. Spørsmål 2: Det er fattet enkeltvedtak. Fylkesmannen vurderer enkeltvedtaket slik: o Det vises i redegjørelsen for saken til 9a-1 og 9a-3 første ledd og disse bestemmelsene er gjengitt. o Det er i vedtaket ikke eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. I henhold til 9a-1 har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si at vurderingstemaet er om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er dette skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til. Skolen kan for eksempel skrive: XX sin rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt /ikke oppfylt. Hvis skolen konkluderer med at elevens rett ikke er oppfylt, må vedtaket fastsette tiltak som skal settes i verk slik at elevens rett oppfylles. o Det står lite om de faktiske forhold og hvilke vurderinger skolen har gjort. Rektor skriver at skolen vil ta «mer tak i situasjonen» og følge stegene i handlingsplanen mot mobbing. Et viktig krav til et enkeltvedtak er at det skal være individualisert. Eleven har etter 9a-1 en individuell rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil ikke være mulig å treffe denne typen avgjørelse uten at enkeltvedtaket gir en begrunnelse basert på den enkelte eleven og dennes behov. Det står at «Kontaktlærer og far har allerede hatt kontakt for å finne gode løsninger rundt situasjonen, noe som vil fortsette.» Det står ikke noe om hva disse løsningene eventuelt kan være og hvilke tiltak skal settes i verk. o Vedtaket inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. o Vedtaket inneholder informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. Stridsklev skole Spørsmål 1: Det har ifølge rektor kommet henstillinger om tiltak i løpet av de siste to årene. Spørsmål 2: Det er fattet to enkeltvedtak. Fylkesmannen vurderer enkeltvedtakene slik: o Det vises i vedtakene til 9a-3 tredje ledd og denne bestemmelsen er gjengitt. Det står ikke noe om retten til et godt psykososialt miljø etter 9a-1. o Det er i vedtakene ikke eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. I henhold til 9a-1 har alle elever 11

12 rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si at vurderingstemaet er om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er dette skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til. Skolen kan for eksempel skrive: XX sin rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt /ikke oppfylt. Hvis skolen konkluderer med at elevens rett ikke er oppfylt, må vedtaket fastsette tiltak som skal settes i verk slik at elevens rett oppfylles. o Det står ikke noe om de faktiske forhold som er lagt til grunn for vedtakene, utover det at det i brev kom fram at «eleven er utsatt for mobbing» i den ene saken og «eleven er utsatt for mobbing på skoleveien og på skolen» i den andre saken. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om tiltak, å vurdere om saken er forsvarlig utredet. o Det er utformet tiltak, der ett av tiltakene er hentet fra Handlingsplanen mot mobbing: «Sentralt er samtaler med de involverte elevene og deres foresatte der episodene gjennomgås og det kreves umiddelbar stopp på de verbale og nonverbale uttrykkene som utgjør mobbingen.» Skolen må før det fattes enkeltvedtak sørge for at saken er tilstrekkelig utredet. Kravet til utredning av de faktiske forhold innebærer at skolen må foreta en konkret undersøkelse av de faktiske forholdene i saken, blant annet bakgrunnen for henstillingen, hva som er skjedd og hvem som er involvert i saken. Rektor kan for eksempel ha en samtale med eleven/elevene det gjelder og med elevenes foreldre for å avklare ulike forhold i saken. I disse to sakene kan det se ut som om vedtakene er fattet før sakene er tilstrekkelig utredet. o Vedtakene inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. o Vedtakene inneholder informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. Stridsklev ungdomsskole Spørsmål 1: Foreldre har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet i løpet de siste to årene. Hun skriver: «Foreldre har ikke eksplisitt bedt om tiltak, men har muntlig ytret bekymringer/klager på forhold knyttet til det psykososiale miljøet. Skoleledelsen har i slike saker fulgt rutinene for å fatte enkeltvedtak.» Spørsmål 2: Det er fattet tre enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. Fylkesmannen vurderer enkeltvedtakene slik: o Det vises i vedtakene til 9a-3 tredje ledd og denne bestemmelsen er gjengitt. Det står ikke noe om retten til et godt psykososialt miljø etter 9a-1. o Det er i vedtakene ikke eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. I henhold til 9a-1 har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si at vurderingstemaet er om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er dette skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til. Skolen kan for eksempel skrive: XX sin rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt /ikke oppfylt. Hvis skolen konkluderer med at elevens rett ikke er oppfylt, må vedtaket fastsette tiltak som skal settes i verk slik at elevens rett oppfylles. o Det står i to av vedtakene ikke noe om de faktiske forhold som er lagt til grunn for vedtakene, utover å vise til et møte angående mobbing på nett og på skolen i den ene saken og konflikter og trusler i den andre saken. Dette gjør det vanskelig for den som har bedt om tiltak, å vurdere om 12

13 saken er forsvarlig utredet og om de tiltakene skolen vil iverksette er tilstrekkelige eller egnede. o Det framkommer i to av vedtakene ikke hvilke hensyn som er vektlagt. o I det tredje vedtaket er de faktiske forhold beskrevet og det framkommer hvilke hensyn som er vektlagt. o Vedtakene inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen og hvor klagen skal sendes. Det vises til forvaltningsloven 32 for klagefrist, men 32 gjelder utformingen av klage, 29 gjelder klagefrist. o Det er ikke gitt informasjon om hvem som er klageinstans i to av vedtakene. o I to av vedtakene står det at «Det er elevens totale opplæringstilbud som kan påklages». Dette er feil. Eleven/foreldrene kan klage når de ikke er fornøyde med de tiltakene skolen har vedtatt. o Vedtakene inneholder ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. Tveten skole Spørsmål 1: Foresatte har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet i løpet de siste to årene. Han skriver: «Dette har vært muntlige henvendelser, som har blitt håndtert uten at det er blitt skriftliggjort, eller fattet noen enkeltvedtak. Sakene har blitt løst, men det har ikke vært tilstrekkelig håndtert skriftlig og formelt med henvisninger osv.» Spørsmål 2: Det er ikke fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. Det er altså kommet henstillinger om tiltak uten at det er fattet enkeltvedtak. Skolen skulle ha behandlet henstillingene etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Tveten ungdomsskole Spørsmål 1: Foresatte har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet i løpet de siste to årene. Hun skriver: «Sakene er løst slik det følger av vedlegg 3.» Det går fram av vedlegget at to av sakene er knyttet til mobbing. Spørsmål 2: Det er ikke fattet enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. Det er altså kommet henstillinger om tiltak uten at det er fattet enkeltvedtak. Skolen skulle ha behandlet henstillingene etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Skolen har en vedtaksplikt. Vestsiden skole Spørsmål 1: Foresatte har ifølge rektor bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet i løpet de siste to årene. Rektor skriver: «Vi har kun et eksempel der foresatte spesifikt har bedt om tiltak knyttet til sitt barn psykososiale miljø, men også et par eksempler på at skolebytte ble iverksatt før foresatte ba om andre tiltak.» Fylkesmannen har kun mottatt en av søknadene om skolebytte. Det framgår av søknaden at eleven har blitt mobbet over flere år og at miljøet ikke har blitt noe bedre til tross for tiltak satt i gang av skolen. Eleven opplevde at ting ble verre etter at å ha sagt ifra om mobbingen. Søknaden ble innvilget. Spørsmål 2: Det er fattet ett enkeltvedtak med hjemmel i 9a-1. 13

14 Søknaden om skolebytte viser at det er kommet en henstilling om tiltak uten at det er fattet enkeltvedtak. Skolen skulle ha behandlet henstillingen etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Enkeltvedtaket ble fattet i november Det framgår av oversikten over «Tidligere tiltak» at eleven har hatt jevnlige samtaler med miljøarbeider og kontaktlærer, og det har mor også hatt. Skolen har gjennomført tiltak både høsten 2013 og tidligere. Det kom altså henstillinger om tiltak en stund før skolen fattet vedtak i november. Det skal som hovedregel antas at tilfeller hvor en elev eller forelder ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet er henstillinger etter 9a-3 tredje ledd. Det er tilstrekkelig at eleven/foreldrene påpeker at det psykososiale miljøet ikke oppfyller kravene i 9a-1 og ber skolen om å iverksette tiltak for å rette på dette. Terskelen for at noe er en henstilling er lav. Skolen skulle ha behandlet de første henstillingene om tiltak som kom fra eleven og elevens mor etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Skolen har en vedtaksplikt. Fylkesmannen vurderer enkeltvedtaket slik: o Det vises i overskriften til 9a, 9a-1 og/eller 9a-3. Det fins ingen paragraf 9a i opplæringsloven. Det vises også til det fysiske miljøet 9a-2. o Innholdet i 9a-3 tredje ledd er gjengitt, men det står ikke noe om 9a-1, som er hjemmelen for vedtaket. o Det er i vedtaket ikke eksplisitt opplyst om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. I henhold til 9a-1 har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si at vurderingstemaet er om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er dette skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til. Skolen kan for eksempel skrive: XX sin rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt /ikke oppfylt. Hvis skolen konkluderer med at elevens rett ikke er oppfylt, må vedtaket fastsette tiltak som skal settes i verk slik at elevens rett oppfylles. o Det er utformet tiltak, der ett av tiltakene er at «det avholdes separate møter med begge de involverte elevene, deres foresatte, rektor, kontaktlærer og miljøarbeider. Forslag til tiltak som kommer på disse møtene drøftes med de involverte.» Skolen må før det fattes enkeltvedtak sørge for at saken er tilstrekkelig utredet. Kravet til utredning av de faktiske forhold innebærer at skolen må foreta en konkret undersøkelse av de faktiske forholdene i saken, blant annet bakgrunnen for henstillingen, hva som er skjedd og hvem som er involvert i saken. De samtalene som det vises til i vedtaket vil vanligvis være en del av utredningen. Et vedtak som er fattet uten at saken er forsvarlig utredet kan være problematisk siden vedtaket skal inneholde tiltak som er egnede for å oppfylle elevens rett til et godt psykososialt miljø. o Vedtakene inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. o Vedtakene inneholder informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Porsgrunn kommune og fjorten av de femten skolene oppfyller ikke alle kravene i opplæringsloven og forvaltningsloven når det gjelder enkeltvedtak. En skole har ikke mottatt henstillinger og heller ikke fattet enkeltvedtak. Fylkesmannen viser i den forbindelse til vedlegg 1 «Fylkesmannens oppsummering av tilsynsresultatene». 14

15 4. Skolens systematiske arbeid knyttet opp mot 9a-3 andre og tredje ledd varslingsplikten og vedtaksplikten 4.1 Rettslig krav 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må derfor ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Varslingsplikten Dersom en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal rektor varsles. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak. 9a-3 andre ledd plikten til å undersøke, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. Rutinene for varsling til skoleledelsen må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. jf. 9a-3 første ledd. Vedtaksplikten Skolen er pålagt å behandle henstillinger/anmodninger om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet fra elever eller foreldre etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. 15

16 9a-3 tredje ledd Eleven/ foreldrene sin rett til å be om tiltak og saksbehandlingen ved skolen Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Skolen må ha skriftlige rutiner for hvordan anmodninger om tiltak skal behandles, og disse må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. jf. 9a-3 første ledd. Det må gå fram av rutinen hvem som har oppgaven med å håndtere henstillingene, hvem som har i oppgave å fatte enkeltvedtak på skolens vegne, og hvem som har oppgaven med å håndtere og videresende en eventuell klagesak fra eleven eller dens foreldre. 4.2 Dokumentasjon og Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen ba skolens ledelse besvare spørsmål om skolen har skriftlig rutine for varsling til skoleledelsen og skriftlig rutine for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles: 1. Har skolen en skriftlig rutine for varsling til skoleledelsen dersom en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger? 2. Ivaretar denne rutinen kravene knyttet til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd? 3. Har skolen en skriftlig rutine/plan for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles? 4. Ivaretar denne rutinen rutinen/planen kravene til saksbehandling i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd? Borge skole Varslingsplikt skriftlige rutiner o Skolen har utarbeidet en rutine knyttet til handlingsplikten og varsling. Rutinen er en del av skolens dokument «Opplæringsloven kapittel 9a». Det står om handlingsplikten at alle ansatte skal varsle ledelsen ved kunnskap, mistanke eller en følelse/anelse om at en elev er utsatt for krenkende ord og/eller handlinger. o Skolen har utarbeidet en rutine som omfatter fem faser: henstilling om tiltak, skolen plikter å fatte enkeltvedtak, eventuell klage, Fylkesmannen behandler klagen og gjennomføring og evaluering. Rutinen er en del av skolens dokument «Opplæringsloven kapittel 9a». Det går fram av rutinen hvem som kan be om tiltak, hva en henstilling kan gjelde, hvordan slike henstillinger skal behandles, vedtaksplikten og hvem som har i oppgave å fatte enkeltvedtak på skolens vegne, samt hvem som har oppgaven med å håndtere og videresende en eventuell klagesak. o Skolen har skjemaer som viser hvordan henstillinger kan formuleres og hvordan klager kan formuleres, samt en egen mal for enkeltvedtak. Varslingsplikt skriftlige rutiner 16

17 o Skolens rutine ivaretar kravene knyttet til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. o Det står i rutinene at en henstilling kan gjelde alle sider ved det psykososiale miljøet, eksempelvis «Kvaliteten på opplæring, det pedagogiske opplegget.» Fylkesmannen gjør oppmerksom på at elever eller foreldre som ikke er tilfreds med det pedagogiske opplegget, det faglige nivået, kvaliteten på opplæringen eller de pedagogiske rammene ved skolen, kan ikke klage på dette med hjemmel i 9a-3 tredje ledd. Imidlertid kan grensen mellom det pedagogiske opplegget og elevens psykososiale miljø være vanskelig å trekke. Det understrekes at henstillingen da må baseres på det psykososiale miljøet til eleven og virkningen lærerens holdninger etc. har på dette. Henstillingen kan ikke baseres på det pedagogiske opplegget/kvaliteten på opplæringen og generell misnøye med en lærer. Dersom henstillingen begrunnes i at foreldrene/eleven mener det pedagogiske opplegget/kvaliteten på opplæringen ikke er tilfredsstillende, er dette ikke en kapittel 9a-sak og skal ikke behandles etter reglene i 9a-3 tredje ledd. o Fylkesmannen vurderer malen slik: Det vises i overskriften til 9a, 9a-1 og/eller 9a-3. Det fins ingen paragraf 9a i opplæringsloven. Det går ikke tydelig fram hva som er hjemmelen for vedtaket, dvs. 9a-1, jf. 9a-3 tredje ledd. Hele 9a-2 og 9a-3 annet ledd er gjengitt under punktet «Begrunnelse», men disse er ikke en del av det rettslige grunnlaget. Det står ikke at skolen må eksplisitt opplyse om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. I henhold til 9a-1 har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si at vurderingstemaet er om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er dette skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til. Skolen kan for eksempel skrive: XX sin rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt /ikke oppfylt. Disse punktene skal ifølge malen besvares: bakgrunnsopplysninger, undersøkelser som er gjort, vedtak med tiltak hvis behov for tiltak, begrunnelse (hjemler, faktiske forhold og hovedhensyn) og klageadgang. Malen inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. Malen inneholder ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. o Skolens rutine/skjema knyttet til henstillinger om tiltak ivaretar ikke alle kravene til saksbehandling i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Brattås skole Varslingsplikt skriftlige rutiner o Rektor viser i egenvurderingsskjemaet til «Beredskapsplan mot mobbing» der det står at alle har ansvar for å melde fra «dersom det er mistanke om eller man vet at en eller flere elever blir mobbet.» o Rektor skriver i egenvurderingsskjemaet: «Det står ikke skrevet i rutinen at saker som omhandler elevenes psykososiale miljø skal behandles etter enkeltvedtak i forvaltningsloven.» 17

18 Varslingsplikt skriftlige rutiner o Mobbing er et eksempel på krenkende ord eller handlinger. Skolens rutine i «Beredskapsplan mot mobbing» er avgrenset til å melde fra om mobbing. Det står ikke noe i planen om hvem de ansatte skal melde fra til. o Skolen har ikke en rutine som ivaretar kravene til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. o Skolen har ikke en rutine som ivaretar kravene til saksbehandling i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Brevik Oppvekstsenter Varslingsplikt skriftlige rutiner o Skolen har ifølge rektor ikke en skriftlig rutine for varsling til skoleledelsen dersom en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. o Skolen har sendt «Handlingsplan mot mobbing». Det står i planen under punkt 4.1 «Ansvarskjede» hvem som har ansvar for hva når det gjelder mobbing: «Den voksne som kommer inn i en mobbesituasjon prøver å løse problemene der og da, og melder om episoden til kontaktlærer» og «Ved avdekking av vedvarende mobbing følger kontaktlærer prosedyrene som er omskrevet i kapittel 2: Problemløsing av mobbesaker». o Skolen har også sendt «Prosedyre for saker vedrørende 9a-3 Psykososialt miljø». Der står det: «Den som får kjennskap til negativ atferd har plikt til å melde fra om dette. Negativ atferd kan være krenkende ord og handlinger». o Rektor viser til «Handlingsplan mot mobbing» og «Prosedyre for saker vedrørende 9a-3 Psykososialt miljø». o I prosedyrens punkt 9 «Enkeltvedtak» står det: «Opplæringslova 9a-3 forplikter skolen v/rektor å fatte enkeltvedtak ut ifra melding om eksempelvis krenkende atferd». I punkt 7 «Innhente samtykke» står det: «I forbindelse med samarbeidsmøte skal skolen innhente samtykke til å gå videre med undersøkelse, enkeltvedtak, tiltak og evaluering. Ved å samtykke gir foresatte skolen tillatelse til å gå videre med meldingen. Foresatte kan motsette seg videre arbeid, men da må det dokumenteres at foresatte ikke ønsker ytterligere tiltak.» o Det står videre under punkt 9: «Foresatte kan påklage enkeltvedtak til rektor og til Fylkesmannen. Skolens handlemåte kan også påklages dersom skolen ikke innen rimelig tid har foretatt seg noe. Forvaltningsloven og Fylkesmannen vurderer at 30 dager er innen rimelig tid. Det vil si at foreldrene kan påklage at skolen ikke har gjort noe innen rimelig tid». o Skolen bruker en mal for enkeltvedtak. Varslingsplikt skriftlige rutiner o Det står ikke noe i «Handlingsplan mot mobbing» om at en ansatt som får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal varsle skoleledelsen. Skolens rutine om å melde til kontaktlærer er ikke i samsvar med kravet om å varsle skoleledelsen i 9a-3 andre ledd. o I «Prosedyre for saker vedrørende 9a-3 Psykososialt miljø» står det at den som får kjennskap til negativ atferd har plikt til å melde fra om dette, og at negativ atferd kan være krenkende ord og handlinger. 18

19 Fokuset i prosedyren er slik Fylkesmannen vurderer det, adferden til den/de som krenker og utsetter en elev for krenkelser. Ordlyden i loven er: «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme» Fokuset i loven er om en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Varslingsplikten er ikke knyttet til vurderinger om negativ atferd hos den som krenker. o Skolens planer/rutiner ivaretar ikke kravene knyttet til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. o Det står etter det Fylkesmannen kan se, ikke noe om henstillinger om tiltak fra elever eller foreldre i «Handlingsplan mot mobbing». o I punkt 9 i prosedyren står det at rektor er forpliktet til å fatte enkeltvedtak ved meldinger om krenkende atferd. Dette stemmer delvis. Rektor må fatte enkeltvedtak når en elev eller forelder ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. 9a-3 tredje ledd. Det er imidlertid ikke formulert noe krav om at rektor må fatte vedtak når det kommer meldinger fra ansatte eller medelever om krenkende ord eller handlinger. Da er kravet at skolen skal undersøke, varsle og gripe inn om nødvendig og mulig. o Det er ikke riktig at skolen må innhente samtykke fra de foresatte for å undersøke en sak, behandle henstillinger om tiltak etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven, iverksette tiltak eller evaluere. Elevene har rett til et til et psykososialt som fremmer helse, trivsel og læring. Når elevene har et rett til et godt skolemiljø, har skolen en tilsvarende plikt til å sikre at elevene får denne retten oppfylt. Skolen plikter å undersøke, varsle og gripe inn om nødvendig og mulig, og skolen plikter å behandle alle henstillinger om tiltak etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Skolen kan ikke fraskrive seg sitt ansvar ved å vise til at foreldrene ikke har gitt sitt samtykke til at skolen skal gå videre med en sak. o I saker etter 9a-3 tredje ledd skal skolen «snarest mogleg» fatte enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven. Hva som vil være «snarast mogleg» må vurderes konkret i den enkelte saken. Dette vil avhenge av blant annet alvorlighetsgraden i det forholdet elever og foreldre vil ha endret. Dess alvorligere forholdet er, dess strengere krav vil settes til hvor fort et enkeltvedtak må være fattet. Dersom det foreligger alvorlig fare for liv og helse, må det settes i verk tiltak umiddelbart. I noen saker kan det være at behovet for å utrede saken før enkeltvedtak fattes gjør at det vil ta litt tid før det kan fattes et enkeltvedtak. I alle saker må behovet for at enkeltvedtaket fattes så fort som mulig ses i forhold til hvor mye utredning som er nødvendig for at enkeltvedtaket kan fattes på et forsvarlig grunnlag. At saken skal behandles snarest mulig betyr at henstillinger fra elever og foreldre vedrørende det psykososiale miljøet skal prioritereres høyt. o Fylkesmannen vurderer malen slik: Det vises i overskriften til 9a, 9a-1 og/eller 9a-3. Det fins ingen paragraf 9a i opplæringsloven. Det går ikke tydelig fram hva som er hjemmelen for vedtaket, dvs. 9a-1, jf. 9a-3 tredje ledd, og innholdet i disse bestemmelsene er hverken gjengitt eller beskrevet. Det står ikke at skolen må eksplisitt opplyse om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. I henhold til 9a-1 har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si at vurderingstemaet er om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er dette skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til. Skolen kan for 19

20 eksempel skrive: XX sin rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt /ikke oppfylt. Disse punktene skal ifølge malen besvares: bakgrunnsopplysninger, undersøkelser som er gjort og klageadgang. Det står ikke at skolen skal vise hvilke faktiske forhold som er lagt til grunn og hvilke hensyn som er vektlagt. Malen inneholder informasjon om klageadgangen, klagefristen, klageinstans og hvor klagen skal sendes. Malen inneholder ikke informasjon om retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter. o Skolens rutiner/planer ivaretar ikke kravene til saksbehandling i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Grønli skole Varslingsplikt skriftlige rutiner o Skolen har utarbeidet en rutine knyttet til handlingsplikten og varsling. Rutinen er en del av skolens dokument «Opplæringsloven kapittel 9a». Det står i om handlingsplikten at alle ansatte skal varsle ledelsen ved kunnskap, mistanke eller en følelse/anelse om at en elev er utsatt for krenkende ord og/eller handlinger. o Skolen har utarbeidet en rutine som omfatter fem faser: henstilling om tiltak, skolen plikter å fatte enkeltvedtak, eventuell klage, Fylkesmannen behandler klagen og gjennomføring og evaluering. Rutinen er en del av skolens dokument «Opplæringsloven kapittel 9a». Det går fram av rutinen hvem som kan be om tiltak, hva en henstilling kan gjelde, hvordan slike henstillinger skal behandles, vedtaksplikten og hvem som har i oppgave å fatte enkeltvedtak på skolens vegne, samt hvem som har oppgaven med å håndtere og videresende en eventuell klagesak. o Skolen har skjemaer som viser hvordan henstillinger kan formuleres og hvordan klager kan formuleres, samt en egen mal for enkeltvedtak. Varslingsplikt skriftlige rutiner o Skolens rutine ivaretar kravene knyttet til varsling i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. o Det står i rutinene at en henstilling kan gjelde alle sider ved det psykososiale miljøet, eksempelvis «Kvaliteten på opplæring, det pedagogiske opplegget.» Fylkesmannen gjør oppmerksom på at elever eller foreldre som ikke er tilfreds med det pedagogiske opplegget, det faglige nivået, kvaliteten på opplæringen eller de pedagogiske rammene ved skolen, kan ikke klage på dette med hjemmel i 9a-3 tredje ledd. Imidlertid kan grensen mellom det pedagogiske opplegget og elevens psykososiale miljø være vanskelig å trekke. Det understrekes at henstillingen da må baseres på det psykososiale miljøet til eleven og virkningen lærerens holdninger etc. har på dette. Henstillingen kan ikke baseres på det pedagogiske opplegget/kvaliteten på opplæringen og generell misnøye med en lærer. Dersom henstillingen begrunnes i at foreldrene/eleven mener det pedagogiske opplegget/kvaliteten på opplæringen ikke er tilfredsstillende, er dette ikke en kapittel 9a-sak og skal ikke behandles etter reglene i 9a-3 tredje ledd. o Fylkesmannen vurderer malen slik: Det vises i overskriften til 9a, 9a-1 og/eller 9a-3. Det fins ingen paragraf 9a i opplæringsloven. 20