Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL110/112 16/ Generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 REL112 1 Religion, tekst og estetikk Kandidat-ID: 8308 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL110/112 16/ Generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL110/112 16/ Eksamensoppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL112 1 Religion, tekst og estetikk Emnekode REL112 Vurderingsform REL112 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :20 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 8 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE REL110/112 16/ Generell informasjon Emnekode: REL110/REL112 Emnenavn: Religion, tekst og estetikk Dato: Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Læreplanen for kunnskapsløftet og læreplanen for KRLE-faget. Merknader: Studenten skal besvare enten oppgave 1 eller oppgave 2. Begge delene under hver oppgave må være bestått for at oppgaven skal kunne godkjennes Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei REL112 1 Religion, tekst og estetikk Page 2 av 8

3 2 OPPGAVE REL110/112 16/ Eksamensoppgave Studentene skal besvare enten Oppgave 1 A) Gjør rede for Koranen som hellig skrift. Du bør komme inn på spørsmål om hvordan Koranen ble til, spørsmål som gjelder form og innhold i surene og du bør gjøre rede for hvordan Koranen fungerer som en hellig tekst. B) Gjør rede for og sammenlign de to idéstrømningene humanisme og naturalisme. eller Oppgave 2 A) Gjør rede for hellige tekster i buddhismen. Du bør komme inn på spørsmål om hvordan tekstene ble til, om muntlig bruk og nedskriving av tekstene, på spørsmål om ulike typer tekster og på hvordan tekstene blir brukt. B) Estetikk i jødedommen: Gi en fremstilling av noen sentrale gjenstander og motiver i jødedommen. Hva betyr det at jødisk kunst i stor grad knyttes til religionsutøvelsen, altså at den er funksjonell? Gi noen eksempler på dette. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 2. A) Gjør rede for hellige tekster i buddhismen. Du bør komme inn på spørsmål om hvordan tekstene ble til, om muntlig bruk og nedskriving av tekstene, på spørsmål om ulike typer tekster og på hvordan tekstene blir brukt. I denne oppgaven ønsker jeg å gjøre rede for hellige tekster i buddhismen. I den forbindelse vil jeg først gi komme med en liten informasjonsdel om hva jeg legger i begrepet hellig tekst, og hva som betegner begrepet. Deretter vil jeg se på utgangspunkt for de buddhistiske hellige tekstene, hvordan disse ble bevart og spredt, før jeg avslutningsvis vil gå inn på hvordan buddhismens hellige tekster brukes i dag. Hva er en hellig tekst? Det finnes ulike kriterier en tekst skal oppfylle før den kan bli betegnet som hellig. Blant annet skal teksten kunne vise til en åpenbaring og/eller en sannhet. De aller fleste hellige tekstene i de fem største verdensreligionene er i dag også kanonisert. Det vil si at de har vært gjennom en prosess bestående av REL112 1 Religion, tekst og estetikk Page 3 av 8

4 samling, utvelgelse og enighet. Når det er foretatt en kanon, er det vanlig at denne blir fryst. Det vil si at man verken kan ta bort eller legge til tekster. Dette gjelder både i jødedommen, kristendommen, islam og buddhismen, den eneste store verdensreligionen som skiller seg fra dette er hinduismen, hvor guru-tekstene fremdeles kan få innpass blant deres hellige tekster. For at en tekst skal kunne betegnes som hellig er det viktig at den har tilhengere som tror og mener at teksten er sann og den rette. Et kriterium er at den også brukes aktivt innen religionen, om dette er ved ulike høytider, sosiale samlinger eller enkeltvis ol. Man sier gjerne da at teksten har en kultisk funksjon. Til sist vil jeg nevne at en hellig tekst skal bli behandlet med respekt. Det kan være forskjellige måter å tolke dette på, men her vil jeg vise til islam og Koraen som krever blant annet at man skal være rituelt ren når man skal bruke denne hellige skriften. I tillegg ser muslimer på Koranen som "Bøkenes mor", og den blir av den grunn plassert på øverste hylle i en bokhylle. Vekk fra støv på gulvet, og høyt i hyllen for å vise autoritet. Hellige tekster i Buddhismen, inspirasjon og hvordan de ble til. India har i mange tusen år vært et land preget av ulike tradisjoner, kulturer og religioner. Mange vil nok forbinde buddhismen med den første oppvåknede Budda, nemlig Sidharta Gautama (SG), men det er viktig å huske på at inderne drev med former for religiøs praksis før hans tid også. Før Siddharta Gautama hadde Brahmannklassen (de lærde) vært opptatt av å drive med meditasjon og yoga. Dette gjorde de for å bli oppvåknet og forstå sammenhengen i livet og verden bedre. Som utgangspunkt for praksisen brukte de veda, som man kan finne igjen i hinduismen. India manglet skriftspråk, noe som førte til at denne tradisjonen fungerte muntlig blant brahmanklassen. Siddharta Gautama var den første til å oppnå oppvåkningen og forstå mange av livets evige spørsmål. Han blir derfor omtalt som den første oppvåknede buddha. Man kan nesten kalle denne formen for oppvåkning for en filosofi, og Siddharta var den første som forstod den fullt ut. Siddharta fikk etterhvert mange følgere, som ønsket å oppnå det samme som han. Dette førte til spredning av læren. Følgerne hørte på det Siddharta hadde å si og det han mente, og dette lærte de seg muntlig. Det var viktig at det følgerne lærte muntlig, var likt det som Siddharta Gautama selv hadde sagt. Det ble derfor lagt stor vekt på kvalitetskontoll. Læren og fortellingene ble resitert høyt for hverandre, og sa man feil kunne de andre rette det opp. Etterhvert som årene gikk og førstegenerasjons følgere begynte å dø ut, ble det færre og færre som kunne denne muntlige læren. Et behov for nedkskriving meldte seg, og hovedvekten ble lagt på læren, fortellingene om Buddha og regler for følgerne- munker og nonner. Dette var nå blitt mulig, for det fantes et skriftspråk. Tripitaka, De hellige tekstene som ble skrevet ned fikk navnet Tripitaka. På norsk er gjerne disse kjent som de tre kurvene eller de tre juvelene. Teksten er samlet, men som navnet tilsier består den av tre (tri) deler. Den første delen av Tripitaka er forbeholdt munkene og nonnene. Her finner man informasjon om hvordan se skal leve og hva de må gjøre, når de velger å vie sitt liv til å kunne oppnå oppvåkning. Den andre delen av teksten består av fortellinger om Buddha, disse betegnes som Sutraer. I Sutraene finner man fortellinger om Buddhas liv og virke, fra han som nyfødt gikk sju skritt og det i avtrykkene vokste lotuser (tegn på visdom), til han gikk i askese og frem til hans oppvåkning. Den siste delen av Tripitaka handler om Dharma, det vil si læren. Her finner man informasjon om hvordan samsara fungerer, reinkarnasjon, neste liv og oppvåkning (nirvana). Det legges også vekt på meditasjon. REL112 1 Religion, tekst og estetikk Page 4 av 8

5 Som i mange andre religioner har også buddhismen vært preget av splittelser, blant annet på grunn av ulik vektlegging av det viktigste og på grunn av spredning av religionen. De to kanskje mest kjente retningene, som man også kan betegne som skoler, er i dag theravada og mahayana. Theravada stammer tilbake fra den eldste tradisjonen av buddhisme, mens mahayana kan ses som en "reformbevegelse" innenfor religionen, og som begynte å tenke i litt nye baner ut fra den læren Buddha selv formidlet. Innenfor mahayana finner man blant annet Zen og Rene Land. Zen-buddhismen legger stor vekt på meditasjon, indre ro og oppvåkning. Disse ulike formene for buddhisme vektlegger også tripitaka forskjellig, og Mahayanabuddhismen har i tillegg til Tripitaka egne skrifter som de ser på som hellige, ut fra Boddhisattvaene. Å bli en boddhisattva er for mahayana-buddhister et ideal, men har da oppnådd oppvåkningen, men velger likevel å bli igjen for å hjelpe andre med å oppnå det samme målet. Bruken i dag. Buddhistisk prakis og hellige tekster er i dag viktig innen alle former for buddhisme. De hellige tekstene er skrevet ut fra inspirasjon av Siddharta Gautama, som kan vise til en sannhet i og med han skal ha vært en person som levde her på jorden. Det er også dette som skiller de buddhistise hellige tekstene ut fra hinduismens veda-skrifter (som var utgangspunkt for brahmannsklassens virksomhet før SG), buddhismens hellige tekster har nemlig historisk forankring. I dag brukes tripitaka både som veiledning og rettesnor av buddhister. Den brukes i praksis ved resitasjon, blant annet i templet. Dette for å oppnå full forståelse og lærdom. Den kanskje aller mest kjente lyden som tilhører buddhister er mantraet "Oum", som brukes for å vekke konsentrasjon under meditering. Her kan Zen-buddhismen trekkes inn. Buddhister er også flinke til å tilrettelegge for barns forståelse av religionen, og har derfor utviklet mange barnebøker om Buddha, og hans liv både som siddharta gautama og tidligere liv. Tripitaka blir behandlet med respekt, og nesten litt æresfrykt, den blir sett på som en relikvie av Buddha, noe den også er, og blir derfor betegnet som hellig. Jeg vil også nevne at buddhismen vektlegger mye av det visuelle. Innen estetikk finner man både buddhastatuer, hvor håndstillinger og kjennetegn er spesielt vektlagt, buddhistene ser disse som innviede av han og derfor mediteres de ofte til. I tillegg er templet og stupaen viktig for buddhismen. Stupaen blir blant annet sett på som et relikvieskrin for buddhas levninger og ting, og disse har en spesiell kraft. Man finner mandalaer (geometrisk kunst) som skal lede mot meditasjon og forståelse av den evige verden/ "himmelriket"/ nirvana. Oppsummering, De hellige tekstene innen buddhismen sprang for fult ut med Siddharta Gautama, og hans praksis som den oppvåknede buddha. Budskapet om man spredte seg raskt i Asia, og han fikk mange følgere som ville oppnå det samme som ham. Budskapet om Siddharta var først preget av en muntlig tradisjon, men da mange av hans egene øyevitner begynte å dø ut ble det behov for å skrive ned tekstene. Tekstene ble samlet og utgjorde Tripitaka, også kjent som de tre juvelene/kurvene. De tre kurvene er delt inn etter ulike typer tekster, og man finner både veiledninger, fortellinger og lære. Innen buddhismen har det blitt utviklet ulike retninger, blant annet theravada som viser tilbake til den eldste tradisjonen for buddhisme. Alle retningene for buddhisme annerkjenner Tripitaka som hellig skrift, selv om de vektlegger ulike ting. Mahayana-buddhisme har i tillegg til tripitaka sine egne skrifter. I dag er tripitaka viktig for buddhister, både munker og nonner, og vanlige lekfolk. Tekstene har en historisk forankring i Siddharta Gautama, og de brukes både kultisk i templet, ofte ved resitasjon eller mantraet "Oum". Ut fra Tripitaka kan man få veiledning og ulike fortellinger. Fortellinene brukes ofte for å lære barn om REL112 1 Religion, tekst og estetikk Page 5 av 8

6 religionen, da satt sammen i en barnebok. Tripitaka blir oppfattet som hellig fordi den stammer fra Buddha, den blir nesten sett på som et relikvie, noe som også er sant i og med at Buddha er en historisk person. B) Estetikk i jødedommen: Gi en fremstilling av noen sentrale gjenstander og motiver i jødedommen. Hva betyr det at jødisk kunst i stor grad knyttes til religionsutøvelsen, altså at den er funksjonell? Gi noen eksempler på dette. I denne oppgaven vil jeg gå inn på noen former for estetikk i jødedommen, før jeg deretter vil gi en forklaring på hvorfor jødisk kunst er tett knyttet opp til religionens praksis. Før jeg går inn på selve kjernen i oppgaven, vil jeg definere hva jeg legger i begrepet estetikk. Hva er estetikk? Estetikk kan betegnes for ulike former for kunst, men består ikke kun av bilder. Estetikk kan være mye annet også, blant annet symboler, lyd og musikk, mønstre, skrift, statuer, malerier, arkitektur, ikoner ol. Jødisk estetikk, kunst uten bilder? Jødisk estetikk er først og fremst forankret i jødenes historie. Alt fra da Moses mottok pakten på Sinai-fjellet til jødehatet under 2.vk og Nazi-Tyskland. Det er historien som har vært med å utvikle og prege kunsten, noe som gjør at den for jødene har en spesiell verdi. Jødisk kunst er den dag i dag i utvikling, fordi jødisk religion og praksis er noe som fremdeles har stor oppslutning i verden i dag. Med jødisk praksis, utvikles altså jødisk historie. I Tanakh, jødenes bibel, kan man i Tora = Loven (de fem mosebøkene) lese om et bildeforbud i 2.mosebok. Det går frem at man ikke skal bruke bilder, og jødene har selv tolket dette på ulike måter. En form for tolkning er at man ikke skal fremstille bilder av Gud. En annen er at man ikke skal fremstille bilder av verken Gud eller mennesker. En tredje tolkning er at man ikke skal fremstille noe tredimensjonalt. De ulike formene for tolkning preger ulike retninger innen jødedom i dag, hvor de ortodokse jødene forholder seg strengest til forbudet. Likevel er det allmennakseptert at man skal unngå bruken av bilder. Bilder eller ei, man kan kan hvertfall ikke si at jødedommen er preget av mangel på estetikk. Videre i oppgaven vil jeg gå inn på ulike estetiske uttrykk man kan finne innen jødisk kunst. Jeg velger å ta utgangspunkt i noe jeg selv ser på som mest sentrale, og som jeg senere vil begrunne med funksjon og religionsutøvelse. Jødisk kunst: gjenstander og motiver. Kanskje det viktigste motivet innen jødisk estetikk er Menorastaken. Dette er en lysestake som var å finne i jødenes tempel, før det ble ødelagt -opptil flere ganger. Under tempelplyndiringen forsvant denne typen lysestake, og den har for jødene blitt et symbol på lidelse og håp. Lidelse på grunn av det jødene opplevde i templet, et symbol på håp fordi lysestaken er knyttet opp mot Messias. Jødene tror at når Messias kommer til jorden, vil han bygge et nytt tempel til dem, etter hans meninger og mål. Han vil da ha med seg Menoraen, og jødenes tempel er dermed fullkomment igjen. I dag finner man menorastaken gjerne avbildet i synagogen, men aldri i ekte form eller i tredimensjonal utforming på grunn av bildeforbudet. Toraen, Loven, er den helligste av jødedommens hellige skrifter. Det var i følge jødene Toraen som ble åpenbart til Moses på Sinai-fjellet, det åpenbarte var en pakt med Gud, og den kom i både muntlig og skriftlig form. Den skriftlige Tora består av de fem mosebøkene, mens den muntlige tora (Talmud) består av Mishna og Gemara, som er den nedskrevne talmud og tolkninger av denne. I tillegg til å være en hellig skrift, blir REL112 1 Religion, tekst og estetikk Page 6 av 8

7 Tora sett på som et viktig estetisk uttrykk i jødedommen. Toraen er er skrevet ned på flott papir, som oppevares i ruller og flotte beholdere i synagogen. I ulike former for jødedom, øst og vest, er beholderne til torarullene utformet forskjellig. I øst oppbevares gjerne toraen i nydelige tøystykker, mens i vesten oppbevarer man rullene i pene beholdere laget av ulike metaller. Også selve toraskriften er et kunstverk. Den består ikke av bilder, men er skrevet med en vakker kalligrafiskrift. Da Tora i seg selv er så viktig for jødene, har de bestemt at den ikke skal berøres med menneskelig hånd. Derfor bruker man en lesehånd, jád, når man skal lese eller resitere Toraen. Torarullene blir i synagogen oppbevart i et Toraskap, dette er gjerne litt opphøyet i forhold til menighetens sitteplasser. Opphøyet toraskap begrunnes ofte med da Moses kom med steintavlene og bar dem ned til folket. På samme måte vil jødene gjøre dette med Toraen. Både torarullene, beholderne og -skapet er pent utsmykket, dette for å vise Toraens historiske viktighet for jødene i synagogen. Andre gjenstander som kan være verdt å nevne innen jødisk estetikk, kan være gjenstander som brukes i ulike livsstadier. Blant annet vil jeg her nevne omskjæringsutstyret. Omskjæringssutstyret benyttes på små guttebarn for å gjøre dem rituelt rene. Det brukes til å skjære av forhuden på penis, og selve handlingen må man igjennom dersom man er jøde og gutt. Utstyret er pent utsmykket og brukes kun til omskjæringen. Et annet eksempel kan være vinglasset som tråkkes på ved inngåelsen av ekteskap. Vinglasset er viktig fordi det skal drive vekk det onde og gi ekteparet et godt samliv dem i mellom, og et godt jødisk familieliv. Videre vil jeg nevne hodeplagget Kippa, eller det som vi på norsk kaller kallott. Dette er en liten heklet lue som brukes av alle jødiske gutter og menn i synagogen. Kippaen er viktig, fordi den symboliserer respekt mot Gud. Teffelin er små bokser med lange remser som menn kan bære på seg i synagogen. En festes på armen og den andre i panna. Disse skal fungere som påminnere for trosbekjennelsen og Tora generelt, fordi man inne i hver boks kan finne små lapper med utdrag fra Tora. Mezuza er en liten boks som jødene plasserer langs dørkarmen. Inne i boksen kan man finne trosbekjennelsen, og den henger der for å minne jødene på troen. Mezuzaen henger gjerne på skrå, dette fordi jødene ikke vet om den bør henge vannrett eller loddrett. Inne i synagogen finnes det også mye annen kunst, sett bort fra de gjenstander og motiver jeg allerede har nevnt. Da det ikke fremstilles bilder av Gud og mennesker, har jødene valgt å pynte både vegger og tak med skjønn ornamentikk. Jødisk ornamentikk består av vakre mønstre. Spesielt er det en vegg i synagogen som er vakkert utformet med ornamentikk, og det er veggen i retning Israel. I Toraens femte mosebok, kan jødene lese om det lovede land, gitt til Guds utvalgte folk (jødene), og dette er Israel. Det er her det nye templet skal bygges når Messias kommer tilbake, og derfor er det viktig for jødene i synagogen å være bevisst på hvilken retning man kan finne det lovede land. Av nyere estetiske uttrykk vil jeg nevne Davidsstjernen. Denne ble spesielt mye brukt i tiden etter andre verdenskrig, som et symbol på hva jødene opplevde. Davidsstjernen var et symbol som alle jøder fikk beskjed om å bære under krigen, dette for at tyskerne lett skulle kunne stjelne mellom jøder og ikke-jøder. I tillegg til å være et symbol på lidelse, har davidsstjernen også blitt et symbol på håp. Jødisk kunst og dens funksjon. I denne delen av oppgaven vil jeg prøve å gi et svar på hvorfor man kan si at jødisk kunst kan knyttes til religionsutøvelse, og hvorfor man kan betegne den som funksjonell. Jeg vil først begynne med menorastaken. Menorastaken har en viktig funksjon for jødene, den fungerer som en påminnelse om at Messias snart vil komme og vise dem vei til sitt lovede land. Når jødene kommer tilbake REL112 1 Religion, tekst og estetikk Page 7 av 8

8 til Israel, skal templet deres bygges opp igjen, og de kan da endelig komme "hjem". Dagens gudshus for jødene, Synagogen, fungerer egentlig bare som et midlertidig oppholdssted, det er nemlig i templet de hører til. Torarullene benyttes aktivt i jødisk religionsutøvelse. De leses blant annet fra under hver sabbat. I løpet av et år skal man i synagogen ha gått gjennom hele Tora, dette for at jødene skal bli i dens univers og dens nærvær. I tillegg til å bli brukt i menigheten, er det også for gutter som er Bar Mitzva viktig med Toralesning. Bar Mitzva kan sammenlignes med konfirmasjon for gutter, og det å lese fra Toraen høyt i synagogen er en av de viktigste oppgavene en gutt som er Bar Mitzva kan ha. Tidligere nevnte jeg ulike materielle ting som ble brukt under omskjæring og bryllup. Utstyret og vinglasset er ikke bare materielle ting, men de har også betydning for jødene og deres liv. Det å bli omskjært er nødvendig om du er jødisk gutt, og å knuse vinglasset har en funksjon for ekteparet som gifter seg. Det å gjennomgå slike livsriter er viktig og nødvendig i jødisk tradisjon og rituell praksis. Kunsten på veggene i synagogen er ikke der kun for å gjøre den fin å se på innvendig. Tvert imot er den der fordi den har en funskjon. Spesielt veggen mot Israel er pent utsmykket, dette for at jødene hele tiden i synagogen skal være bevisst på hvilken retning som peker mot det lovede land. Teffelin og Mezuza brukes av jøder for å minne dem på Tora og dens skrifter. Tora er den helligste delen av jødenes tredelte Tanakh, og derfor er det viktig å hele tiden bli påminnet dens budskap og lover/regler for jødene. Oppsummering. Estetikk består av mye mer enn bare bilder, og av den grunn kan man si at jødisk kunst er mangfoldig til tross for bildeforbudet. All jødisk kunst er historisk forankret, noe som gir den en spesiell verdi for enhver jøde. Jødisk estetikk er i stadig utvikling, dette fordi verden i dag inneholder mange jøder og de utgjør en historisk utvikling. Jødisk estetikk finner man spesielt mye av i synagogen. Synagogen inneholder blant annet Tora-rullene og malte bilder av Menora (ikke 3D). Synagogen i seg selv har gjerne pent utsmykkede vegger, og her tenker jeg spesielt på ornamentalske mønstre. I tillegg til å ha en utsmykkende funksjon blir jødisk kunst brukt under både religionsutøvelse, som f.eks. sabbaten og giftemål, og noe av den har gjerne en funksjon for jødene. Ofte er kunsten påminnende, enten noe som har skjedd eller skal skje. Til slutt vil jeg nevne at jødisk kunst ikke bare har en funksjon for jødene, men også alle andre i verden. Via kunsten kan man se tilbake i historien og få et innblikk i jødenes opprinnelse og utvikling. REL112 1 Religion, tekst og estetikk Page 8 av 8