A) Kunst i religionene. Jødedommen. Kristendommen. Oppgave 1
|
|
- Oddvin Nesse
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppgave 1 A) Kunst i religionene I denne oppgaven skal jeg først gjøre rede for ukike syn på religiøs bruk av bilder innen jødedommen, kristendommen og islam. Deretter skal jeg sammenligne disse synene med hverandre. Jødedommen Det mest sentrale en bør si om synet på religiøs bruk av bilder i jødedommen er nok billedforbudete. Dette er forankret i 2 Mosebok i Toraen, hvor det blant annet står skrevet at de ikke skal lage seg noen gudebilder, og ikke dyrke disse bildene. Det er noe ulikt hvor strengt dette forbudet blir overholdt. En kan se tideligere i historien at det er blitt brukt illustrasjoner i ulike bøker o.l., men de ortodokse jødene er de som praktiserer dette strengest. I tillegg er det ikke brukt bilder i synagogene i det heletatt. Men det betyr ikke at de ikke er bruk av kunst i synagogene. Kanskje på grunn av billedforbudet er bruken av kalligrafi og ornamentikk blitt så utbredt, og mye brukt. Kalligrafi er skjønnskrift som blir formet på ulike måter, og kan ofte ta form som bilder. Sitater fra Toraen/ Thankah er mye brukt i kalligrafikunsten, f.eks. trosbekjennelsen. Ornamentikk er mønstre som blir laget, gjerne geometriske eller planteformede. Denne kunsttypen kan være veldig figurativ, uten å direkte bruke bilder, og den pryder både i synagoger og privathjem. Jeg kommer mer tilbake til kalligrafi og ornamentikk når vi skal se på islam. I tillegg til kalligrafi og ornamentikk er det mye bruk av symbolder, spesielt i synagogene. Et veldig vanlig element i en synagoge er bilde av menoraen, den syvarmede lysestaken. Det er kun bilde av den, pga. den skal kun stå i tempelet, og skal ikke tas ibruk før Messias kommer tilbake, og det nye tempelet blir bygd. Det er mange symboler å vise til, men det skal jeg ikke gå inn på her. Kristendommen Siden jødenes Tanakh og de kristnes gamle testamente inneholder de samme tekstene (men de er organisert i ulike rekkefølger og noen av bøkene, Daniel, Ester og Jerimia er av ulik størrelse), finner vi den samme teksten i 2 Mosebok her. Altså, du skal ikke lage deg noen gudebilder, og drive med avgudsdyrkelse. Men med en gang vi setter en fot inn i en tradisjonell kirke, kan vi se at dette billedforbudet blir tolket noe annerledes. Det er nemelig svært vanlig med malerier av Jesu siste måltid, når Jesus stiller stormen, går på vannet og mye mer. Men dette betyr ikke at bildebruken innen kristendommen ikke har vært et omdiskutert og vanskelig tema. Heller tvert i mot. Et sentralt spørsmål i historien har vært: Skygger kunsten for Gud, eller gir den Gud større ære? Vi skal gå noen år tilbake i historien for å se på dette. Den Katolske og den Ortodokse kirke har en lang tradisjon med bildebruk og ikke minst ikoner av helgener og hellige personer. Dette var bakgrunnen for ikonoklasmen som fant sted på tallet. Keiser Leo forbød religiøs bruk av bilder på begynnelsen av 700-tallet, ødelag de bildene som var, og forbød å lage nye. En kan si at bildene i den kristne kirke var i konsil. Han fikk mange tilhengere og ikonoklasterne (de som var imot bilder) argumenterte for billedforbudet på flere måter: først og fremst henviste de til billedforbudet i 2 Mosebok. De mente det var avgudsdyrkelse å tilbe ikoner, og mente at dette tok fokuset bort fra Gud. Ikonodulene (bildeforkjemperne) derimot argumenterte for at bilder var en dør/trapp/bro til å nå kontakt med Gud. De argumenterte med at siden Jesus ble reinkarnert til jorden, og han var en "skygge" av prototypen - Gud, da kunne kunsten være en skygge av prototypen - Jesus (det har aldri vært tradisjon for å avbilde Gud faderen i kristendommen, og kristne har komt fram til at det er å avbilde Han forbudet gjelder mot - i tillegg til å lage avguder). I tillegg er det ikke selve bilde som skal tilbes, men den som er avbildet - og det skal føre til tilbedelse av Gud. Ikonstriden ble noe dempet av Konstantin den 7, men blusset oppigjen etter han. Det var ikke før på begynnelsen av 800-tallet at den endelige seieren kom for ikonodulene. Dette ses på som de ortodokses triumf.
2 Gregor den store skal på 600-tallet ha uttalt at malerier på veggene er til hjelp for analfabeter til å forstå det de ikke kan lese i skriftene. Nærmest som en lydbok for øynene. på 1500-tallet, og med reformasjonen ble det et skille i bildebruken i den kristnetradisjonen. Den katolske og ortodokse kirken beholdt ikonene og kunsten, mens den Lutherske kirke gikk bort fra ikoner. De reformerte kirkene (særlig de kalvinske) tok nesten helt avstand fra bildebruk, og hadde veldig enkle kirkerom. Men den Lutherske kirke har beholdt bildekunsten. Vi kan se at fokuset i bildene har endret seg, fra at de på det første årtusenet fokuserte på Jesus guddommelighet - til at de på det andre årtusenet forkuserte mer på Jesus menneskelighet. Men uansett er Jesus, disiplene, apostlene, Maria og helgener mye avbildet i den kristne kunsten, og de aller fleste kristne ser på det som helt uproblematisk i dag. Kunsten kan pryde både kirkerom, private hjem, bøker o.l. Islam Også i Islam finner vi et bildeforbud. Dette kan trolig være inspirert av billedforbudet i 2 Mosebok, men det begrunnes også i en samtale Ibrahim hadde med sin far. I tillegg finner vi det forankret i Haditene. Men det er et noe ambivalent forhold hos profeten Muhammad vi finner her. Han vil ikke at bilder skal skygge for Allah, men gi Ham ære. Men det er tradisjonelt sett ikke tradisjon for billedbruk i Islam. Det sies at viss en tegner noen med sjel (gjelder både mennesker og dyr) skal en blåse liv i det på dommens dag, og dømmes etter dette. Tradisjonelt holder Sunni-muslimene dette bildeforbudet strengere enn Shia-muslimene. En kan se tilbake i historien at forbudet har blitt brutt, og at muslimske kunstnere har avbildet dyr, mennesker og profeter, ja til og med Muhammad. Men i disse tilfellene pleier enten ansiktene å være tildekket av et slør, eller ikke blitt malt i det heletatt. Hellige personer har ofte blitt avbildet med en slags glorie, formet som en ildtunge, over holdet. I stede for å bruke bilder er det svært utbred med kalligrafi og ornamentikk også i islam, slik som jødedommen. Kalligrafien har utviklet seg til å bli svært mangfoldig, og det finnes mange ulike skrifttyper. Eksempler på det er kufi-kalligrafi, som er et litt firkantet og "hardt" mønstre. Du har også Tuhla-kalligrafi som er et rundere og "mykere" mønster. Zoo-kalligrafi er også blitt veldig utbred, da former en ord eller navn som dyr. Immamen Ali har tradisjonelt blitt skrevet formet som en løve. Kalligrafien er ofte sitater fra Koranen, trosbekjennelsen, navn o.l.. Det som er spesielt for ornamentikken er at den ikke har noe sentrum å feste blikket på. Ofte, dersom en ikke hadde satt en ramme rundt, kunne mønstrene ha fortsatt i det uendelige. Både geometriske mønstre og plantemønstre er normalt, og gir et bilde av Guds enhet og gir et bilde på Ham, uten å kopiere naturen. Både moskeer (spesielt inngangspartiet) og sentrale elementer i moskeer, private hjem, og skrifter er prydet av kalligrafi og ormamentikk. Vi finner f.eks. en quibla-vegg med en nishe/minareten som peker mot Mekka. Denne veggen er svært utsmykket med denne kunsten. Noen vil kanskje se på denne kunst typen som en nødløsning for å lage bilder uten å lage bilder. Men det er biltt en veldig sentral del av islmas kunst, og er en god måte å lage "bilder" på, uten å støte hverandre. Det er viktig å ta hensyn til islams bildeforbud også i klasserommet. Dersom en har muslimer i klassen kan det bli problematisk å be dem om f.eks. å tegne til fortellinger e.l. Det må også vises hensyn når en underviser, og det bør ikke brukes bilder som avbilder proften o.l., selv om noen muslimer selv har brutt dette forbudet. Det er viktig å vise at en respekterer det de holder høyt. Det kan her være en fordel å ha en god dialog med hjemmet, og sammen bli enige om hva som er greit og hva som ikke er greit. Sammenligning
3 Etter det vi har sett på nå, kan vi se både klare likeheter og forskjeller mellom synet på religiøs bruk av bilder i de tre ulike religionene. Vi finner kanskje flest fellestrekk hos jødedommen og islam: begge praktiserer et bildeforbud av mennesker, og skaper bilder på sin egen måte, ved hjelp av en rik bruk av kalligrafi og ornamentikk. I motsettning ser vi her at kristendommen (kanskje spesielt innen den katolske og ortodokse retningen) har en rik bruk av bilder, som skal fungere som både pedagogisk, vakker, tilbedelse og mer. En klar likehet mellom disse tre religionenes syn er at ingen ønsker å skygge for Gud - heller tvert i mot. Alle ønsker å respektere Guds (for)bud, og ønsker at den aktuelle kunsten som blir brukt, om det er bilder eller kalligrafi/ornamentikk, skal gi ære til Gud, og fremheve Han. Alle tre forankrer forbudet i sine hellige skrifter - men det blir tolket på forskjellige måter. Der hvor muslimer har forbud mot å avbilde alt som har sjel, avstår kristne fra å fremstille Gud faderen i bilder. Dette er viktig å være klar over i undervisningen - i forhold til bruk av bilder, som nevnt ovenfor. Kort oppsumert: alle ønsker å gi ære til Gud ved sin bruk av bilder, på hver sin måte. B) Hellige skrifter I denne oppgaven skal jeg først diskutere hva som kan ligge i begrepet "hellig skrift". Jeg skal deretter gjøre rede for både muligheter og utfordringer som er knyttet til undervisning om hellige skrifter i RLE-faget. Hva ligger i begrepet "hellig skrift"? En hellig tekst/skrift/ bok er først og fremst et relasjonsbegrep. Det er en relasjon mellom de(n) bestemte teksten(e) og en bestemt gruppe mennesker. Denne gruppen må holde denne teksten for hellig for dem, for at det skal være en hellig tekst. Skriften gis ofte stor autorativ kraft, og kan legge føringer for den religiøse gruppens tro og livsførsel. Begrepet hellig tekst sier mer om relasjonen og autoriteten, enn det kvalitative innholdet. Et vanlig tegn på at en tekst er hellig er at teksten/tekstsamlingen er kanonisert. Kanon kan forklares som "rettesnor". Det blir lagt opp ulike kriterier for at teksen skal kunne gjelde som gruppens hellige skrift. F.eks. var det et av kriteriene at bøkene/brevene i de kristnes nyetestamente skulle være skreve at en av Jesus disipler eller apostler. En slik kanoniseringsprosess kan ta mange år. Mye av grunnen er at i mange religioner ble skriftene overlevert muntlig fra generasjon til generasjon, men ble etterhvert skrevet ned, i frykt for å miste innholdet. I islam derimot gikk kanoniseringsprosessen bemerkelsesverdig fort, og ble gjennomført på rundt 20 år - en kontrast i forhold til f.eks. krsitendommen som ikke fikk et kanonisert nye testament før år 300 e.v.t.. I de aller fleste religioner er kanonprosessen avsluttet, og de hellige skriftene er blitt definert. Men ikke alle - i hinduismen er kanon åpen, og det er fortsatt mulig å få nye skrifter, pga. de tenker at det fortsatt er mulig å få ny lærdom (guruer får denne lærdommen). Dette er ganske spesielt, med tanke på at noen av de eldste skriftene til denne religionen er over 3000 år gammle (man er noe usikker på alderen til disse skriftene). En skrift kan være mye brukt/lest av en gruppe, uten at den regnes som hellig skrift. Eksempel på dette er innen kristendommen, hvor en finner apokryfer (betyr bortgjemt eller skjult). Mange bruker disse skriftene, som handler om Jesu liv og virke, men som ikke fikk innpass i nye testamentet. Men selv om folk leser disse blir de ikke regnet som hellige av Lutheranerne. Et annet (kanskje litt svakt) eksempel kan være andaktsbøker. Her finner en ofte bibelers med kommentarer/oppfordriner/utfordringer/oppmuntringer o.l.. Slike bøker er mye brukt av blant mange kristne, og mange setter sin troverdighet til forfatterens tolkninger. Men de regnes like vel ikke for hellige, på grunn av gruppen ikke holder teksten for å være hellig. At noe er hellig handler ofte om at det formidler noe eller har kontakt med det guddommelige. Og det er jo nettop det de hellige skriftene formidler, Guds ord, sett fra et innenfra perspektiv. Flere religioner ser på sin hellige skrift som åpenbart fra Gus selv, og f.eks. Koranen; Bokens mor har i følge muslimene alltid eksistert hos Allah, og er blitt åpenbart for profeten Muhammad. Ninan Smart definerte syn dimensjoner som kunne kjennetegne de ulike religionene, elementer som
4 vi finner igjen i alle religioner. Disse dimensjonene er : rituell, dogmatisk, mystisk(narrativ), etisk, sosial, erfaring og materiell. Disse ulike dimensjonene kan vi også finne igjen i forhold til de hellige tekstene. Jeg vil kort gi et eksempel til hver dimensjon med utgangspunkt i noen religioner: 1. Den rituelle dimensjonen: når jødene leser i Toraen i synagogen gjennomgås det ritualer, hvor Toranen blant annet blir løftet frem for meningheten, og lest fra på hebraisk mm. 2. Den dogmatiske dimensjonen: En finner dogmatiske setninger i skriftene: Gud er en, Gud er kjærlighet osv. 3. Den mystiske(narrative) dimensjonen: skapelsesbertettninger, fortellinger om religionsstifter osv. 4. Den etikse dimensjonen: De ti bud, sharia, leveregler for munker og nonner osv. 5. Den sosiale dimensjonen: skriftene brukes i både gudstjenester, studium i bibelgrupper o.l. til reistasjon osv. 6. Den erfaringsmessige dimensjonen: å lese i en hellig skrift kan gi religiøs erfaring/åpenbaring 7 Den materielle dimensjonen: materiellet skriften er skrevet på, oppbevaring o.l. Disse syv dimensjonene viser til områder/elementer en vil finne igjen i de hellige skriftene, og kan til en viss grad fungere som en pekepinn til hva en hellig skrift er/inneholder. Men det skal sies at det kan være store forskjeller mellom bruksområdene og betydningene til de ulike hellige skriftene. Meningsinnholdet i Bibelen er f.eks. mye viktigere enn meningsinnholdet i noen av de hinduistiske tekstene (selv om flere av tekstenes innhold her også er av stor betydning). Til gjengjeld er resitasjon av de hinduistiske tekstene mye viktigere enn av Bibelens tekster. Mens i Koranen er både innhold og resitasjon viktig. Vi skal videre se på noen utfordringer og muligheter knyttet til undervisning om hellige tekster. Det er forankret i læreplanen at elevene skal blant annet etter 10. årstrinn skal kunne drøfte utvalgte tekster fra de ulike religionene som er representert i LK06. Dette betyr at de må ha en viss kunnskap for å kunne drøfte de ulike tekstene. Dette byr på både utfordringer og muligheter: Utfordringer: Læreboka er ofte representativ for det som blir undervist i klasserommet, også når det kommer til hellige tekster. Men nå er det slik at læreboka ikke alltid presenterer mangfoldet på en så god måte som kunne vært ønskelig i noen religioner. Et eksempel er i buddhismen. De kononiserte skriftene her er Tripitak (tipitaka på plai). Det er noe ulikt hvordan innholdet i de tre kurvene er, etter hvilken retning det er snakk om (hovedsakelig theravada, mahayana og vjrajana). I f.eks. mahayana er lotussutraen og jatka-fortellingene en sentral del av sutta-pitaka, men ikke i de andre retningene. I en lærebok blir dette kanskje presentert som om det var representativt for alle retningene innen buddhismen, eller ikke representert i det heletatt. Navn kan blir skreve annerledes på skriftene etter hvilket land/retning det er tatt fra. Slike detaljer kan føre til at elever føler at deres egne religion blir fremmedgjort for dem i klasserommet, at de ikke kjenner det igjen, eller at de føler det motstrider med hva de har lært hjemme. Det er derfor viktig at læreren er oppmerksom på at det kan forekomme slike forskjeller, og enten foreta en loka tilpassning, og presenterer det som er riktig for den aktuelle eleven i klasserommet, eventuellt gjøre elevene oppmerksom på forskjellene, og forklare hvorfor og hva du presenterer. En annen utfordring kan være historier i de ulike religionene som overlapper hverandre. Eksempel på dette er fortellingen om Abraham og Isak/ Ibrahim og Ismail, i jødedommen, kristendommen og islam. For noen elever kan dette være forvirrende, for andre kan det være vanskelig å forstå at andre religioner har like fortellinger som ens egen. Noen vil kanskje føle at religionene deres mister "troverdighet" i de andre elevenes øyne o.l.. Her er det viktig at læreren forklarer hvordan det henger
5 sammen, og bruker tid på å gjøre elevene troverdige med de ulike religionenese forhold til tekstene. Det er også viktig at de ulike tekstene blir behandlet med respekt! De blir jo torss alt betraktet som hellige av de ulike religionene. Dersom en har elever som tilhører de ulike religionene i klasserommet er det store muligheter for at de har et personlig forhold til teksten. Det er f.esk. ikke usansynlig at om en av klassens elever er muslim, at han går på koranskole i tillegg. Det er også viktig å huske på hvordan de ulike religionene behandler de ulike skriftene. Skal en vise frem en Koran i klasserommet, kan det være lurt å bruke en koran oversettelse, siden denne ikke blir sett på som den ekte koranen. Dette fordi en blant annet skal være rituelt ren før en tar i en Koran, og andre måter den skal behandles på. En må altså være oppmerksom på å vise de ulike skriftene tilstrekkelig respekt, både i måten man presenterer dem på, og behandler dem om man skulle ha dem med i klasserommet. En må også passe på at en ikke gir elevene bare tørre fakta om de hellige skriftene, de er jo veldig viktige for magne, og må preseenteres der etter. Muligheter Når en skal undervise om hellige skrifter finnes det mange muligheter. Kanksje en er heldig og har de ulike verdensreligionene representert i klasserommet? Da har en mulighet til å bruke det som en ressurs, og la f.eks. en muslimsk fra vise fram når en leser i Koranen. Kanskje en Buddhist kan fortelle om de religiøse betydningene til religionens skrifter osv. Men her er det viktig at en har lagt gode retningslinjer på forhådn: både for hvordan elevene skal oppføre seg, og for hva som skal vises/fortelles - slik at det ikke blir forkynnelse eller at elevene føler at de må utføre religiøs aktivitet. Det finnes også gode filmer på youtube hvor en kan vise hvordan resitasjon foregår. En annane unik mulighet med å undervise om hellige skrivfter er skrivftenes narrative dimensjon. Vi finner fortellinger som kan fenge både store og små i alle religionene, og et fellestrekk for mange elever er at de elsker å bli fortalt for. En bør derfor utnytte denne muligheten til å presentere denne siden av skriftene, på en måte som fenger elevene. De kan også jobbe med dette selv og i grpper på mange gode måter. Å jobe med hellige tekster kan være en god måte å få et innblikk i religionen på. De ulike tekstene legger grunnlage for læregrunnlaget, religionenes verdensforståelse osv. I hinduismens Upanishadene finner vi feks. mye av verdensforståelsen/kosmologien, karma, atman, o.l. Dette betyr ikke at vi kan sette oss ned og lese gjennom Upanishadene i klasserommet. Men vi kan gi en fremvisnig va hva de inneholder, vise til teksteksempler (om det er aktuelle eksempler oversatt til norsk) og jobbe me det på mange gode måter. Vi finner altså både utfordringer og muligheter ved å undervise om hellige tekster i klasserommet. Det er viktig å huske på at utfordringene kan snus til muligheter om man jobber riktig med de. Men mulligheter kan også bli til utfordringer om man ikke er oppmerksom på rammene som bør settes rundt undervisningen av dette. Det finnes flere både ufordringer og muligheter enn det jeg har vist til her, men det er disse jeg har valgt å fokusere på.
UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka.
MAL ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elise HG Skulerud Læreverk: Vi i verden 7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Bli kjent i boka. 35 36
DetaljerHovedmomenter og mål i faget:
Hovedmomenter og mål i faget: Kristendom Kristendommen i et historisk perspektiv Kristendommens betydning for samfunn og kultur Forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster Gjøre rede for
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 5
ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden 5 Emne/ tema Filosofi og etikk - Hva er etikk? - FN og menneskerettigh etene - Fattige og rike - Natur og miljø Tidsbr uk August, septem ber
DetaljerÅRSPLAN I RLE FOR 1. og 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014
ÅRSPLAN I RLE FOR 1. og 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Du og jeg. Arbeidshefter til elevene og lærerveiledning. Forfattere: Hans Hodne og Helje Kringlebotn Sødal 1.og
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) - Forelesning og notater i skriveboka.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 4. og 5. trinn 2015/16 Siden faget har byttet navn til KRLE og kristendommen skal vektlegges mest, skal vi i løpet av skoleåret lese fortellinger fra
DetaljerÅrsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger.
Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategiar Vurderingsformer Kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger,
DetaljerVurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse. Kompetansemål 1.trinn Mål for opplæringen er at. Idebank/metoder. Elevene skal kunne:
Kompetansemål 1.trinn Mål for opplæringen er at Elevene skal kunne: 1. fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse
DetaljerÅrsplan i KRLE 1. klasse 2015/2016
Årsplan i KRLE 1. klasse 2015/2016 Veke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode 36-37 Å vekse og gro uttrykke tankarr om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andre sine tankar. - Samtale om familieskikkar
DetaljerKristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk:
Vi har bruker læreverket Vivo. Elevene arbeider i Arbeidsbok i dette faget. I møte med flere kulturer vil et livssynsmessig mangfold sette preg på samfunnet. Å kjenne til ulike religioner og livssyn, etikk
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE
LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE 2018-2019 Høy Middels Lav måloppnåelse Oppstart av året måloppnåelse måloppnåels Etikk og filosofi e Læringsstrategier: - Å være meg - Familien - Etikk - Filosofi
DetaljerKyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013
Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: RLE Trinn og gruppe: 3.trinn År:2012-2013 Lærer: Therese Hermansen Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-35 Etikk og
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN Årstimetallet i faget: 76 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode Kompetansemål
DetaljerÅrsplan Inn i Livet 6
Årsplan Inn i Livet 6 Høst Uke Tema Inn i livet 6 Deler av kompetansemål Vurdering 34 35 Kapittel 1 Filosofi og etikk Rettferdighet (s. 6 13) 37 Fattig og rik (s. 14 17) 38 Krig og fred (s. 18 21) 39 40
DetaljerFAGRAPPORT Marita Pedersen, Eva Sæternes og Tone Kjønvik. Tema Kompetansemål Læringsmål Lærestoff/ metoder/ vurdering
FAGRAPPORT 2018 FAG SKOLE KLASSE/GRUPPE KRLE Lagård ungdomsskole 10a, 10b og 10c ELEVTALL 10a:25, 10b:27 og 10c:27 LÆREBOK HORISONTER 8, 9 og 10 FAGLÆRERE Marita Pedersen, Eva Sæternes og Tone Kjønvik
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2015-2016
ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2015-2016 Tid Tema Kompetansemål Eleven skal kunne: Delmål: Eleven skal kunne: Arbeidsmåter Vurdering Islam 34 38 4 uker (uke37: manifest mot mobbing) Islams fem søyler Bønn,
DetaljerÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Anne Marte Urdal uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34-35
ÅRSPLAN I RL FOR 7. TRINN 2014/2015 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Anne Marte Urdal uke MÅL (K06) TMA ARBIDSFORM VURDRING 34-35 35-36 kunne uttrykke seg muntlig i RL Faget RL -hva det handler om -hva
DetaljerHVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen
ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.
DetaljerÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole
ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
DetaljerÅrsplan i KRLE 5. trinn
Årsplan i KRLE 5. trinn 2016-2017 Uke Emne Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35 36 37 38 39 40 Kristendom Fortelle om sentrale hendelser og personer fra kristendommens
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN
ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN 2015-2016 Tid Tema Kompetansemål Eleven skal kunne: Islam Islams fem søyler Samtale om islam, 34 38 Bønn, avgift, faste islamsk livstolkning og 4 uker og reisen til Mekka I
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I KRLE FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: Vi i verden 5. 1,5 klokketimer, d.v.s. 2 skoletimer(45 min) pr. uke. Læringstrategier/Gr unnleggende Mnd
DetaljerInnledning Kapittel 1 Kristendommen
Innhold Innledning... 15 KRLE et spesielt fag?... 16 Mål og innhold... 18 Kjennskap til kristendommen... 18 Kjennskap til andre verdensreligioner og livssyn... 19 Forståelse, respekt og evne til dialog...
DetaljerÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN
«På Strand vil vi være, mestre og lære, i skog og i fjære» ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN Strand oppvekstsenter, avd skole 2017-2018 Lærer: Janne K. Nordmo Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen
DetaljerÅrsplan Krle 5. trinn
Årsplan Krle 5. trinn Lærar Helene Fjermestad Lærebok Vi i verda 5 Kompetansemål Det som er utheva er i fokus i lærebøka. Kompetansemåla er kopiert direkte frå udir.no, og er derfor på bokmål. Månad Vekenr.
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerÅrsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel
Årsplan i KRLE Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 Tema: Etikk Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier.
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Vi i verden Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING
ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Vi i verden Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35 finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet
DetaljerÅrsplan for RLE 8. trinn
Årsplan for RLE 8. trinn 2015-2016 Tidspunkt: Kompetansemål: (punkter fra K- 06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-38 Valg og verdier - Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere
DetaljerRLE, A-PLAN. Uke Tema - Innhold Mål Kriterier. 18 Kristendom: Tidsregning, Kristi fødsel Kristen tro og livstolkning. NT, fra
RLE, A-PLAN Uke Tema - Innhold Mål Kriterier r 18 Kristendom: Tidsregning, Kristi fødsel Kristen tro og livstolkning. NT, fra Få en grunnleggende forståelse av kristendommens 1. Kunne plassere Kristi fødsel
DetaljerSTORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN
STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN Årsplanen følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE
LOKAL LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN RYE SKOLE 2017-2018 TI D EMNE LÆRINGSMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse Oppstart av året måloppnåelse måloppnåels Etikk og filosofi e
DetaljerForklare særpreget ved kristendommen og kristen tro og livstolkning i forhold til andre tradisjoner.
Årsplan i RLE 5.trinn Frosta skole 2012/2013 Uke Emne Mål Innhold Arbeidsmåte/ organisering 34-38 Kristendom - Begynnelsen -Egen religion - Livet til de kristne - Forfølgelser - Klosterliv -Bibelvandring
DetaljerÅrsplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 3.trinn (kan bli endringer)
Årsplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 3.trinn (kan bli endringer) Etter 4. årstrinn Kristendom fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente fortelle
DetaljerÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2017/2018
ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2017/2018 Utarbeida av: Jostein Dale Bokmål Læreverk: Vi i verda 7 Cappelen forlag Uke 34 TEMA: Bli kjent med boka Mål: Bli kjent i boka. Innhold: Hele boka. Sjå på: -innholdsliste
DetaljerHalvårsplann i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Halvårsplann i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Etter 4. årstrinn Kristendom fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente fortelle om innholdet i sentrale
DetaljerLæreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål
Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Etter 4. årstrinn Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert
DetaljerFAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016
FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,
DetaljerUtdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK
Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn.
DetaljerÅrsplan i KRLE for 6. trinn
Årsplan i KRLE for 6. trinn 2018-2019 Etter 7. årstrinn Kristendom forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur gjøre rede
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 2. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 2. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerÅRSPLAN I RLE FOR 5. TRINN 2014/2015
ÅRSPLAN I RLE FOR 5. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elisabeth Kallevik 2013/2014. Revidert 2014/15 av May Lise Sveen. Læreverk: Vi i verden 5 Note: Til alle kapitlene har MLS laget arbeidsplaner, egne
DetaljerÅrsplan for 4. trinn Fag: KRLE Skoleåret: 2018/2019 Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer)
Årsplan for 4. trinn Fag: KRLE Skoleåret: 2018/2019 Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer) Kompetansemål - Etter undervisningen i 4. klasse skal elevene kunne Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen
DetaljerÅ rsplan i KRLE 1.trinn ( )
Å rsplan i KRLE 1.trinn (2016-2017) 34 35 36 37 38 39 Kristendom(LK06) Jødedom, Islam, Hinduisme, Buddhisme, Livssyn (LK06) Filosofi og etikk (LK06) - samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing
DetaljerÅrsplan alternativ A hvert år litt fra hvert kapittel
Årsplan alternativ A hvert år litt fra hvert kapittel Uketallene er ment å være omtrentlige. Ferieukene legges ikke helt likt på alle skoler, høytider faller til ulik tid fra år til år, og skolene har
DetaljerBibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF)
Årsplan Kristendom 5. trinn Cordula K. Norheim Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 28.08.2016 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurderi Hovedområdet: Katolsk tro og etikk,
DetaljerÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN
33 34 35 36 37 38 39 40 42 ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING fortelle om innholdet i sentrale tekster fra
DetaljerÅrsplan i KRLE høst 1.trinn 2016
Årsplan i KRLE høst 1.trinn 2016 Uke Tema Kunnskapsløftet sier Mål med kapitlet Innhold i timene 33-36 Etikk Vennskap Følelser Gjensidighetsregelen Skolens regler Mål for opplæringen er at elevene skal
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2016/17
ÅRSPLAN I KRLE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET 2016/17 Faglærer: Katrine Thelle Fagbøker/lærestoff: Vivo 3-4. Mnd August Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. Samtale om respekt og
DetaljerÅrsplan i KRLE 5. trinn 2015-2016
Årsplan i KRLE 5. trinn 2015-2016 Uke Emne Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35 36 37 38 39 40 Kristendom Fortelle om sentrale hendelser og personer fra kristendommens
DetaljerÅrsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud
Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærer(e): Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerHovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet
Plan for 7.trinn Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet Eleven skal kunne: Forklare Bibelens oppbygging,finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur
DetaljerForslag til årsplaner
Forslag til årsplaner Årsplanene følger lærebokas kapittelstruktur fordi kapitlene i noen grad bygger på hverandre. Den er veiledende og kan tilpasses skolens egen årssyklus. Det er overlatt til hver enkelt
DetaljerFag KRLE 3. trinn 2015 2016
Fag KRLE 3. trinn 2015 2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 35 36 Filosofi og etikk Å leve saman: løgn, mobbing, samvit Sokrates Eg veit kven Sokrates var og nokre av meiningane hans
DetaljerLokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid
Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår
DetaljerÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 2015 2016
ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE 01 01 Faglærer: Torild A. Varhaug Faget har timer i uka. Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2017-2018 Fag: KRLE Trinn: 5 Lærer: Agathe Askeland Lauvdal Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring Kompetansemål i læreplanen
DetaljerUKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Verdensreligioner Buddhismen buddhismen som Bearbeiding av stoff. gjenfødelse, Buddhas
HALVÅRSPLAN LINDEBØSKAUEN SKOLE Våren 2016 Fag: KRLE Faglærere: Aksel Selmer og Anette Dyrkolbotn UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Kunne forklare noen Forelesninger/gjennomgang Under
DetaljerFAG : KRLE KLASSE : 7 SKOLEÅR: 2018/2019 Faglærer: Mayreen Dypdalen og Elise Hassel Forsmark
ÅRSPLAN FAG : KRLE KLASSE : 7 SKOLEÅR: 2018/2019 Faglærer: Mayreen Dypdalen og Elise Hassel Forsmark De grunnleggende ferdighetene ivaretas slik i dette faget: - Vi bruker talespråket til å kommunisere
DetaljerÅrsplan KRLE trinn Fortelle noe fra historien om hvordan Gud skapte verden Gjenfortelle historiene
KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv
DetaljerLokal læreplan «Kristendom»
Lokal læreplan «Kristendom» Årstrinn: 2. trinn 2015 2016 Lærere: Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerSeptember Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn
September 2017 Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i RLE for 1. og 2. trinn 2014/15. Det som står med grønt gjelder skoleåret
Obj105 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i RLE for 1. og 2. trinn 2014/15 Det som står med grønt gjelder skoleåret 2013-14 Det som står med rødt gjelder skoleåret 2014-15 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER
DetaljerHVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?
1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.
DetaljerLæreplan i religion, livssyn og etikk
Læreplan i religion, livssyn og etikk Gjelder fra 01.08.2008 Gjelder til 31.07.2015 http://www.udir.no/kl06/rle1-01 Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien
DetaljerFremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal)
Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August Etikk
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 1. kasse skoleåret 2015 /2016
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 1. kasse skoleåret 2015 /2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-40 Filosofi og
DetaljerÅRSPLANER VOIEBYEN SKOLE
TRINN: 6 FAG: KRLE Anett Alfsen, Linn Raaum Edvardsen AVD: Torkelsmyra FAGLÆRER: ANNET: SKOLEÅR: UKE TEMA / EMNE LÆRINGSMÅL 34-40 Etikk og filosofi. B: Verden vi lever i. KOMPETANSE- MÅL Etter 2. 4. og
DetaljerTALLSYMBOLIKK I RLE. Først publisert november 2008 Sist oppdatert 31/7-10
Kjersti Melhus (Universitetet i Stavanger) & Geir Winje (Høgskolen i Vestfold) TALLSYMBOLIKK I RLE Først publisert november 2008 Sist oppdatert 31/7-10 I dette dokumentet gis noen eksempler på sentrale
DetaljerÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN
Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: VI I VERDEN 4 av Beate Børresen, Tove Larsen
DetaljerLokal fagplan i RLE 1-7 trinn
Lokal fagplan i RLE 1-7 trinn Område Filosofi, etikk og livssyn 1. trinn Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker Samtale om familieskikker i hverdag og høytid
DetaljerÅRSPLAN 2015-2016. Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Agathe Askeland Lauvdal. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: KRLE Trinn: 6 Lærer: Agathe Askeland Lauvdal Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Hele året Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring Forelesning Jobbe
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;
DetaljerKOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE
Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen
DetaljerDet vil gjennom hele skoleåret være stort fokus på de grunnleggende ferdighetene i KRLE. Disse vil bli tilpasset nivået elevene befinner seg på.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 5.-7. trinn C-plan Siden faget har byttet navn til KRLE og kristendommen skal vektlegges mest, skal vi i løpet av skoleåret lese fortellinger fra Barnebibelen
DetaljerÅRSPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK FOR 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013
ÅRSPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK FOR 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Hege Skogly Læreverk: Vi i verden 6 og 7 av Berg, Børresen og Nustad, Cappelen forlag Målene er fra Lærerplanverket
DetaljerÅrsplan KRLE 2.trinn
Årsplan KRLE 2.trinn 2018-2019 Lærerverk: Vi i verden 2 Uke Hovedtema Deltema Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene 34-38 Etikk og Å være menneske: - Positivt selvbilde - Meg selv - Kroppen min - Ordene
DetaljerKompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering. Koranen De fem søyler Etikk Lover og regler Sjia- og sunniislam
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED VARDÅSEN SKOLE FAG: krle TRINN: 7. klasse Timefordeling på trinnet: 2 timer Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Læringsmål for
DetaljerLokal læreplan i KRLE, 1. trinn
Lokal læreplan i KRLE, 1. trinn Lærebok: Vi i verden Antall uker Tema: 2 uker Læringsmål Filosofi og etikk Respekt og toleranse Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis. - å samtale
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: KRLE Trinn: 6 Lærer: Marit Valle Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Hele året Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring Forelesning Felleslesing- BISON
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Victoria Fjelde Alnes/ Sigmund Tveiten. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2018-2019 Fag: KRLE Trinn: 6 Lærer: Victoria Fjelde Alnes/ Sigmund Tveiten Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Hele året Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring -
DetaljerUKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-6. hendelser i Bearbeiding av stoff
HALVÅRSPLAN LINDEBØSKAUEN SKOLE Våren 2017 Fag: KRLE Faglærere: Sigrun Buhaug, Trond Ludvigsen og David Jones UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-6 Du skal kunne Forelesninger/gjenngang
DetaljerFagplan i RLE 1. trinn
Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. Uttrykke tanker om godt og ondt og gi respons på andres tanker. Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis sentrale
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering ISLAM. Forklare hva Koranen og hadith er, og samtale om sentrale islamske fortellinger
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: RLE År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6.trinn Lærer: Tøger Fimreite Uke Årshjul Uke 34-37 Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering ISLAM
Detaljer(s ) ( ) Bibelen Oppbygging av bibelen Å finne fram i bibelen. Forelesning
ÅRSPLAN I KRLE FOR 6. TRINN 2017/2018 Læreverk: Vi i verden Lærer: Pernille Sjåstad Fløisand/Mona Haukås Olsen Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-36 (s.148-154) 37-38 (154 166) finne fram
DetaljerÅrsplan i KRLE 2018/2019
Årsplan i KRLE 2018/2019 Antall timer pr. uke: 3 Lærer: Laila Vestbø Risa Læreverk: Vivo 5 7, arbeidsbok, fortellingsbok, Nettsted: http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=8701 Uke Kompetansemål
DetaljerBalsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I KRLE Skoleåret: 2017/2018 Faglærer: Ine Susann Rehnlund Læremidler: Vivo
DetaljerÅRSPLAN for skoleåret i: KRLE 1.trinn
ÅRSPLAN for skoleåret 2017-18 i: KRLE 1.trinn Faglærer: Mart Nodenes Heggland. En time i uka brukes til Steg for steg. Faglærer: Silje Mathiesen Fagbøker/lærestoff: Vivo 1-2 Mnd August Uttrykke tanker
DetaljerÅrsplan Kristendom
Årsplan Kristendom 2018 2019 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Audun Bjerke Vestre Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Bibel og åpenbaring Finne
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 1.TRINN
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I KRLE FOR 1.TRINN Skoleåret: 2017/18 Faglærer: Annette Kjoshaug og Stine
DetaljerJødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst Filosofi og Kristendom 10
År Hovedområder 1 7 Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk 8 Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst Filosofi og 10 mangfold og livssyn etikk Hovedområdet kristendom
DetaljerKRISTENDOMS-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP
KRISTENDOMS-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP LÆREPLAN FOR GRUNNSKOLEN 13.06.02 FELLES MÅL FOR FAGET Opplæringen i faget har som mål å gi elevene grundig kjennskap til Bibelen og til kristendommen som kulturarv
DetaljerFagplan RLE i 3. trinn
FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi
DetaljerÅrsplan i KRLE 7. trinn 2016/2017. Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene:
Årsplan i KRLE 7. trinn 2016/2017 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: 35 37 38 41 Etikk og filosofi og samfunn - Natur og miljø Islam - Koranen - Hadith - De fem søylene Kompetansemål: Læringsmål:
DetaljerÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole
ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
DetaljerÅrsplan i KRLE
Årsplan i KRLE 2018-19 Periode Hovedtema: Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: August/ september september Leveregler og verdier -rett og galt Navn Uttrykke tanker
DetaljerÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen
Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering /
DetaljerÅrsplan i RLE skoleåret
Årsplan i RLE skoleåret 2016-2017 Læreverk: Vi i verden 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerBibelen Oppbygging av bibelen Å finne fram i bibelen
ÅRSPLAN I KRLE FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: Vi i verden Lærer: Karianne Harstad Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35 finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet
DetaljerSektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN. Skoleår: Høst og Vår 2015/2016. Kjersti Nilsen
Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN Fag: Trinn: KRLE 9. og 10. trinn Skoleår: Høst og Vår 2015/2016 Faglærere: Tor Inge Mathisen Kjersti Nilsen Kompetansemål Tema/emne Lærestoff Arbeidsmåter
Detaljer