Styringsdokument og mandat for idé- og konseptfase for bygg for somatiske spesialisthelsetjenester i Samisk helsepark

Transkript

1 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2016/217 AGO Hammerfest, Saksnummer 44/2016 Saksansvarlig: Utviklingssjef Anne Grethe Olsen Møtedato: Styringsdokument og mandat for idé- og konseptfase for bygg for somatiske spesialisthelsetjenester i Samisk helsepark Administrerende direktørs forslag til vedtak: Styret i Finnmarkssykehuset HF godkjenner styringsdokumentet for idé- og konseptfase for bygg for somatiske spesialisthelsetjenester i Samisk helsepark og ber om at arbeidet gjennomføres iht mandatet og innenfor vedtatte økonomiske ramme. Stein Erik Breivikås Konst. Administrerende direktør Vedlegg: Saksfremlegg Styringsdokument Samisk helsepark Finnmarkssykehuset HF Besøksadresse: Telefon: Org nr. Sykehusveien 35 Sykehusveien 35 Telefaks sekretariat: MVA NO 9613 Hammerfest 9613 Hammerfest postmottak@finnmarkssykehuset.no

2 Styringsdokument og mandat for idé- og konseptfase for bygg for somatiske spesialisthelsetjenester i Samisk helsepark Saksbehandler: Anne Grethe Olsen Møtedato: Sammendrag og anbefaling Samiske pasienter har krav på likeverdige helsetjenester på lik linje med den øvrige befolkningen. Etter ILO-konvensjon nr. 169 har urfolk rett til å være med å planlegge og administrere sine egne helsetjenester. Med bakgrunn i vedtatte Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset (FIN), Prosjektrapport fra arbeidsgruppe Samisk helsepark 2013, Rapport Samisk helsepark FIN HF 2015, vedtak i styret i FIN i desember 2015 og styringssignaler fra Helse Nord om utvikling av spesialisthelsetjenestetilbudet til den samiske befolkningen i Nord-Norge, skal foretaket iverksette arbeid med idé- og konseptfase for bygg for somatiske helsetjenester i Samisk helsepark i Karasjok. I den forbindelse er det utarbeidet et styringsdokument og mandat for arbeidet. Styringsdokumentet og mandatet gir oversikt over sentrale forhold i arbeidet i idé- og konseptfasen og skal sikre at leveransen til forprosjektet blir av god kvalitet. Kostnadene, som er beregnet til kroner, for gjennomføring av idé- og konseptfasen er relatert til prosjektledelse i 20% stilling, prosjektsekretær i 20% stilling og andre prosjektkostnader. Det anbefales at styringsdokumentet, mandatet og budsjettforslaget til idé- og konseptfasen godkjennes. 2. Bakgrunn Den samiske befolkningens rett til et likeverdig helsetjenestetilbud, samlokalisering av tjenester, oppbygging av kompetanse med bakgrunn i samisk språk og kultur og styrkning av forskning på helsetilstanden i den samiske befolkningen er bakgrunnen for at FIN ønsker å bygge opp en Samisk helsepark. Med utgangspunkt i vedtatte Strategisk utviklingsplan for FIN, Prosjektrapport fra arbeidsgruppe Samisk helsepark 2013, Rapport Samisk helsepark FIN HF 2015, vedtak i styret i FIN i desember 2015 (sak 101/2015) og styringssignaler fra Helse Nord om utvikling av tilbudet til den samiske befolkningen, skal foretaket iverksette arbeidet med idé- og konseptfase for bygg for somatiske spesialisthelsetjenester i Samisk helsepark i Karasjok. Styret i FIN vedtok i desember oppstart av idé- og konseptfase. Fasen skal spesielt avklare muligheter for samlokalisering av somatikk og Psykisk helsevern og rus (PHR). Det skal planlegges med bakgrunn i en investeringsramme på 40. millioner (i 2012-kroner) og endelig valg av konsept skal ses i sammenheng med styrevedtak vedrørende organisering av PHR. Finnmarkssykehuset HF Besøksadresse: Telefon: Org nr. Sykehusveien 35 Sykehusveien 35 Telefaks sekretariat: MVA NO 9613 Hammerfest 9613 Hammerfest postmottak@finnmarkssykehuset.no

3 Finnmarkssykehuset hadde et dialogmøte med Helse Nord i mars 2016, hvor det ble påpekt at Helse Nord ønsker at Finnmarkssykehuset også skal utrede en samling av kompetanse og utvikling av somatiske spesialisthelsetjenestetilbud i Samisk helsepark til den samiske befolkningen i Nord Norge. Dette for at Helse Nord skal kunne ivareta ansvaret for spesialisthelsetjenester til hele den samiske befolkningen, som det regionale foretaket er blitt pålagt i Nasjonal helse- og sykehusplan (s ). Det har også vært møte med Sametinget og med kommuner i samisk språkområde, hvor mandatet til idé- og konseptfasen og medvirkning fra de samiske miljøene ble diskutert. Styrevedtaket i sak 101/2015 legger noen rammer for den somatiske virksomheten som Finnmarkssykehuset skal bygge opp i Karasjok og Samisk helsepark, men etter oppdrag fra Helse Nord og møter med Sametinget og kommunene er disse rammene utvidet i mandatet til idé- og konseptfasen for bygg for somatiske spesialisthelsetjenester. 3. Saksvurdering/analyse Styringsdokumentet og mandatet skal gi oversikt over sentrale forhold i arbeidet i idé- og konseptfasen og skal sikre at leveransen til forprosjektet er av god kvalitet. Målsetningen med idé- og konseptfasen er å presisere behovet og identifisere mulige løsningsalternativer for den somatiske spesialisthelsetjenesten i Samisk helsepark. Viktigste beslutning etter endt idé- og konseptfase er valg av endelig konsept for bygg, som skal videreføres i en forprosjektfase. Grunnlaget for dette byggeprosjektet er Strategisk utviklingsplan FIN HF. I idé- og konseptfasen skal tiltaket sees opp mot andre prosjekter når det gjelder økonomisk bæreevne og tid for gjennomføring. Videre skal man vise hvilke alternative løsninger og konsepter som er mulig å gjennomføre, og det skal velges en løsning fra disse som skal videreføres i forprosjektfasen. Det må nedsettes en prosjektgruppe og to medvirkningsgrupper, en medvirkningsgruppe for bygg og en for helsetjenestetilbud. Samisk helsepark skal også inkluderes i den pågående prosessen for gjennomgang av overordnet organisering av Finnmarkssykehuset (OU-prosessen). Kostnadene, som er beregnet til kroner, for gjennomføring av idé- og konseptfasen er relatert til prosjektledelse i 20% stilling, prosjektsekretær i 20% stilling og andre prosjektkostnader. Prosjektgruppen bør ha følgende mandat: Mandat for idé- og konseptfasen 1. Idé- og konseptfasen skal avklare muligheter for samlokalisering av Finnmarkssykehusets virksomhet i Karasjok, utvidelse av det somatiske tjenestetilbudet, etablering av LMS-tilbud og ivaretagelse av Helse Nords ansvar for spesialisthelsetjenestetilbudet til den samiske befolkningen i Nord Norge. Finnmarkssykehuset HF Besøksadresse: Telefon: Org nr. Sykehusveien 35 Sykehusveien 35 Telefaks sekretariat: MVA NO 9613 Hammerfest 9613 Hammerfest postmottak@finnmarkssykehuset.no

4 2. Planlegging gjøres med bakgrunn i en investeringsramme på 40 millioner (2012- kroner) for bygg til den somatiske delen av spesialisthelsetjenesten i Samisk helsepark. 3. Endelig valg av konsept for bygging ses i sammenheng med styrevedtak vedrørende Klinikk Psykisk helsevern og Rus, pågående prosess for overordnet organisering av Finnmarkssykehuset og Helse Nords overordnede ansvar for spesialisthelsetjenestetilbudet til den samiske befolkningen. 4. Det skal etableres et tilbud til geriatriske pasienter i Karasjok, med oppbygging av geriatrisk kompetanse og geriatrisk team. 5. Det skal legges til rette for oppbygging av øvrige nye tjenestetilbud i samarbeid med Helse Nord. 6. Idé- og konseptfasen skal gi et faglig grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet for valg av det bygningsalternativet som best oppfyller målene. Planlagt oppstart for bygging av bygg for somatiske spesialisthelsetjenester i Samisk helsepark er Foreløpig framdriftsplan: Styringsdokument: Desember 2015 mai 2016 Idé- og konseptfase Mai 2016 januar 2017 Forprosjektfase: Januar august 2017 Byggefase: Sept / Risikovurdering Saken er vurdert opp mot våre kjerneverdier kvalitet, trygghet og respekt. Styrking av tilbudet vil positivt bidra til utvikling av våre kjerneverdier og til å styrke spesialisthelsetjenestetilbudet til den samiske befolkningen. Det registreres ikke negative konsekvenser vurdert opp mot faktorer som jus, etikk, identitet, moral, omdømme eller økonomi. Når det gjelder den økonomiske siden, er det viktig at byggeprosjektene i Finnmarkssykehuset sees i sammenheng og samsvarer med strategi for økonomisk bærekraft i foretaket. 5. Medbestemmelse Styringsdokumentet har vært drøftet med de tillitsvalgte i Finnmarkssykehuset Saken ble også drøftet i forbindelse med styremøtet i FIN desember Finnmarkssykehusets arbeid med Samisk helsepark og mandatet for denne idé- og konseptfasen har vært diskutert i møter med Sametinget i mars og april 2016, og de fem kommunene i samisk språkområde har også vært innkalt til dialogmøte om dette Karasjok og Porsanger kommuner møtte. Vedlegg Styringsdokument idé- og konseptfase for bygg for somatiske spesialisthelsetjenester i Samisk helsepark Finnmarkssykehuset HF Besøksadresse: Telefon: Org nr. Sykehusveien 35 Sykehusveien 35 Telefaks sekretariat: MVA NO 9613 Hammerfest 9613 Hammerfest postmottak@finnmarkssykehuset.no

5 førstevalget for pasienter og helsepersonell Strategisk utviklingsplan

6 Strategisk utviklingsplan skal bidra til en samkjøring av over ordnede planer og strategier i Finnmarks sykehuset, og den skal gi et fremtidsbilde av våre planer for virksomhets messig og bygnings messig utvikling. Samfunnsmålet vårt er å sikre et godt og effektivt spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i Finnmark. Utviklingsplanen har to hoveddeler: virksomhetsutvikling, der vi har plukket ut fem strategiske satsingsområder, og bygge prosjekter, der vi har fire større prosjekter i plan perioden. Felles for alle delene av utviklingsplanen er at vi har tatt mål av oss til å være førstevalget for pasienter og helse personell i Finnmark. Administrerende direktør Torbjørn Aas, juli 2015 Dette er en kortversjon av Finnmarkssykehuset strategiske utviklingsplan, vedtatt i styret 28. mai Fullversjonen kan lastes ned fra Original produsert: 25/09/15

7 Finnmark Finnmark er Norges nordligste fylke. Det er det største fylket i landet: Arealet er større enn Oslo, Østfold, Vestfold, Buskerud, Aust-Agder og Vest-Agder tilsammen. Samtidig har fylket det laveste folketallet i landet, med like under inn byggere. Befolkningen har vært økende siden De tettest befolkede stedene er Alta, Hammerfest og Kirkenes. Fylkeshoved staden er Vadsø, der stats- og fylkesadministrasjonene ligger. Finnmarkssykehuset har omtrent ansatte, og har sin hovedaktivitet samlet på fire steder: Hammerfest, Kirkenes, Alta og Karasjok. Finmark kommer dårligere ut enn landet for øvrig på mange områder når det gjelder folkehelse, blant annet for hjerte- og karsykdommer, KOLS og type-2 diabetes. Røyking og overvekt er større problemer enn i landet som helhet. Forventet levealder for kvinner og andelen eldre over 80 år er lavere enn i landet som helhet. Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn lands nivået. Hammerfest Alta Kirkenes Karasjok Finnmark fylke har det største arealet, den minste befolkningen, de lengste avstandene, det hardeste klimaet og de tøffeste fagfolkene.

8 Virksomhetsutvikling Pasientfokus Finnmarkssykehuset tar utgangspunkt i pasientens behov og ser på pasienten som en aktiv part i behandlingsforløpet. Innholdet i og resultatet av behandlingen, samt pasientens opplevelse av denne, skal måles og danne grunnlag for kvalitets forbedring. Behandling og sykehusopphold skal preges av høy kvalitet. Pasientene skal oppleve god behandling og god kommunikasjon før, under og etter behandling. Vårt mål er å heve kvaliteten innenfor alle områder og måle oss mot de beste i landet. Behandlere skal ha god dialog i møte med pasientene, og tjenestene skal tilrettelegges for god kommunikasjon med samiske pasienter. Teknologiske løsninger skal tas i bruk i større grad og gjøre foretaket mer effektivt, samt sørge for økt kompetanse hos pasienten og bidra til at pasientene slipper unødvendige reiser. Dagbehandling, som gjør at pasientene slipper sykehusinnleggelse, skal utvikles og effektiviseres. Samhandling Pasientene skal i størst mulig grad oppleve et sammenhengende helsetilbud, uavhengig av behandlingsnivå. For å gi pasientene et best mulig tilbud i Finnmark, må vi samhandle godt internt. Dette gjelder også samhandling mellom den somatiske spesialisthelsetjenesten og tjenester innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Derfor søker Finnmarkssykehuset å utvikle større enheter der tilgang til ulike tjenestetilbud innen somatikk, psykisk helse og rus samlokaliseres. Finnmarkssykehuset skal også samhandle med kommunene og med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Finnmarkssykehuset har konkrete forpliktelser i sine samhandlingsavtaler med hver av kommunene i fylket. Oppgavedeling Oppgavedeling med UNN innebærer et nært samarbeid og tydelige grenseoppganger mellom hvilke pasienter UNN skal utrede og behandle, og hvilke pasienter Finnmarkssykehuset skal ha ansvaret for. God samhandling og oppgavefordeling internt i foretaket kan være ressursbesparende og gi kortere ventetider. For noen fagområder må vi satse på de fagmiljøene som allerede er sterke, framfor å forsøke å etablere like tilbud på alle våre behandlingssteder eller flytte tilbud. Rekruttering og stabilisering Finnmarkssykehuset tar mål av seg til å være førstevalget for helsepersonell. De to lokalsykehusene i Hammerfest og Kirkenes, nærsykehus i Alta, Samisk helsepark, SANKS og de distriktspsykiatriske sentrene skal kunne være baser for utdanning, forskning, fagutvikling, kompetanse bygging og kompetanseoverføring til kommunene. Dette krever tilrettelegging og god kontakt mellom fagmiljøer. Finnmarkssykehuset skal kunne ta imot både medisinstudenter, sykepleierstudenter og andre studenter fra helsefaglige utdanninger. Studentene er et rekrutterings potensial og bidrar både til fagutvikling og forskning. Begge lokalsykehusene har en viktig rolle i den akuttmedisinske beredskapen i Finnmark, og dette forutsetter akuttkirurgisk beredskap. Denne beredskapen er også en forutsetning for at lokalsykehusene skal kunne bidra i spesialist utdanningen av kirurger, noe som er helt nød vendig for å klare å rekruttere kirurger til sykehusene. Forskning Forskning er en av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver. Forskningen i Finnmarkssykehuset skal bidra til innovasjon, utvikling og bedre helsetjenester. Et aktivt forskningsmiljø inspirerer og fører til fagutvikling, og dette kan igjen virke rekrutterende og stabiliserende. Finnmarks sykehuset skal markere seg i nasjonal sammenheng innen forskning og fagutvikling innenfor samhandling, akutt medisin, telemedisin, helsetjenester til den samiske befolkningen og arktisk kompetanse. Prioriterte tjenestetilbud To lokalsykehus Finnmarkssykehuset skal ha to lokalsykehus, i Hammerfest og Kirkenes, med akuttfunksjon både innen indremedisin, kirurgi og gynekologi, med tilpassede radiologiske enheter og gode servicefunksjoner. Ved Hammerfest sykehus skal barneavdelingen utvikles slik at den tilpasses framtidas behov. Desentraliserte spesialisthelsetjenester Finnmarkssykehuset vil bygge opp en sengeenhet i Alta, som styrker spesialisthelsetjenestetilbudet i Vest-Finnmark spesielt for eldre pasienter med kroniske sykdommer og for kreftpasienter. Det polikliniske tilbudet, røntgentilbudet og dagbehandlingen skal også styrkes. Tjenestene skal sam - Målet for Finnmarkssykehuset er å være førstevalget blant helsepersonell og pasienter. For å være førstevalget, skal foretaket jobbe for en økonomisk

9 lokaliseres med psykisk helsevern og rusbehandling. For å styrke tilbudet til den samiske befolkningen vil Finnmarkssykehuset bygge opp Samisk helsepark i Karasjok med tilgang til samiskspråklige spesialister innenfor flere fagområder. SANKS skal fortsatt være en nasjonal kompetansetjeneste. Prehospitale tjenester (ambulanse) Ambulansetjenesten i Finnmarkssykehuset er en viktig trygghetsfaktor. For å sikre befolkningens behov for akutt medisinsk hjelp må det satses videre på utdanning og kompetanse heving i tjenesten. Dette vil fordre en bedre tilpasning av den desentraliserte lokaliseringen av ambulanse tjenesten i framtiden. Finnmarkssykehuset vil jobbe for at dagens organisering av legevakt fortsettes, der man gjennom felles lokaler for legevakt og sykehus utvikler en god, sammenvevd tjeneste mellom de to aktørene. Beredskap og akuttfunksjoner Akuttfunksjonen ved lokalsykehusene må som et minimum innebære tilstedeværelse av indremedisinsk, anestesiologisk, føde- og generellkirurgisk vaktkompetanse samt tilgang til nødvendig laboratorie- og radiologiske tjenester. I Finnmark, med store avstander til sykehusene, må begge lokalsykehusene opprettholde et komplett akuttilbud. For at den daglige beredskapen skal være relativt like god i framtida som i dag, krever det at lokalsykehusene har rett kompetanse og stort nok fagmiljø til å håndtere akutte innleggelser som vi kan vente øker med en økende eldre befolkning. Sykestuene Høyere levealder stiller krav til økt kapasitet og kompetanse innenfor geriatri, kreft og rehabilitering. Desentralisering av tilbud og samhandling vil være viktig for å gi mindre belastning for pasientene både hva gjelder nærhet til hjem og pårørende og ulemper ved å reise. Sykestuene har hatt og vil ha en viktig plass i pasientforløpene, spesielt når det gjelder gamle og skrøpelige pasienter, men også kreft pasienter. Finnmarkssykehuset må gå foran og bidra til en videre utvikling av sykestuemodellen basert på kompetansebygging og faglige nettverk. bærekraftig virksomhet og jobbe med pasientfokus, samhandling, oppgavedeling og rekruttering for å løse dagens og fremtidens utfordringer.

10 Byggeprosjekter Nye Kirkenes sykehus barnehabilitering. Pediatri og barnehabilitering er fylkesdekkende. Fødeavdelingen tar imot risikofødsler fra uke 32 fra hele fylket. Den ortopediske avdelingen er det ortopediske senteret i Finnmark og har fagansvar for ortopedivirksomheten i foretaket. Sykehuset har 95 senger og 14 hotellsenger. Hammerfest sykehus er i dag et godt fungerende sykehus som er godt vedlikeholdt, men mange av de tekniske anleggene er gamle og bør skiftes ut i løpet av en femårsperiode. Utbyggingen av Alta nærsykehus, den generelle tendensen med overgang fra døgn- til dagbehandling samt mer behandling i kommunene, gjør at det blir behov for færre senger fremover. Ved omstilling fra dagens praksis fram mot 2030 har man beregnet at det vil være behov for 90 senger. Nye Hammerfest sykehus er planlagt for 90 senger, 42 poliklinikkrom og spesialrom og 9 rom for bildediagnostikk. Illustrasjon: Momentum arkitekter Kirkenes sykehus er lokalsykehus for befolkningen i Øst-Finnmark. Sykehuset gir tilbud innenfor følgende fag - områder: Akuttmedisin, akuttkirurgi, ortopedi, ØNH, øye, indre medisin inkl. revmatologi og hud, gynekologi/føde, rehabilitering og voksenhabilitering. Tilbudet innen rehabilitering og voksenhabilitering er fylkesdekkende. Sykehuset har 48 senger og 6 hotellsenger. Sykehuset er vedtatt utbygget med en kapasitet på 46 senger og 8 hotellsenger. Akuttfunksjonene og det tilbudet som finnes ved sykehuset i dag skal videreføres. Totalt skal det bygges ca m 2 på ny tomt like ved inn kjøringen til Kirkenes sentrum. Bygget skal stå ferdig i 2017 og er budsjettert til å koste ca 1,4 mrd. kroner. Sykehuset har ikke observasjonssenger i dag, men vi planlegger for dette i nytt sykehus. Hensikten med observasjonsplasser er å unngå unødvendige innleggelser og redusere liggetiden. Vi forutsetter at sykehusets akuttfunksjoner videreføres og at de tilbudene som i dag finnes ved sykehuset utvikles videre. Det er beregnet et behov for ca m 2 til et nytt bygg. Dette inkluderer lokaler for voksenpsykiatrisk poliklinikk (VPP) og barne- og ungdoms psykiatrisk poliklinikk (BUP). Nye Hammerfest Sykehus ligger i investeringsplanen fra Foreløpige beregninger viser at det er mulig å renovere og bygge ut sykehuset på nåværende tomt. Sykehuset skal sikre et dekkende tilbud av spesialisthelsetjenester i samarbeid med kommunehelsetjenesten, Hammerfest sykehus og UNN. Nye Kirkenes sykehus er dimensjonert for å ivareta nasjonale og regionale helsepolitiske føringer, barentssamarbeidet og beredskap, samt å styrke samhandlingen mellom helseforetaket og kommunehelsetjenesten. Nye Hammerfest sykehus Hammerfest sykehus er lokalsykehus for befolkningen i Vest-Finnmark. Sykehuset tilbyr akuttmedisin, kirurgi, ortopedi, indremedisin, gynekologi/føde, ØNH, øye, pediatri og Illustrasjon: Ratio arkitekter Mulighetsstudie for utbygging på egen tomt Vi bygger Nye Kirkenes sykehus, planlegger Alta nærsykehus og vil realisere

11 Alta nærsykehus Samisk helsepark Utredningen av Samisk helsepark ble foretatt i 2013 som del av det samlede arbeidet med nyorganiseringen av tjenestetilbudene i Finnmarkssykehuset. Målsettingen med utredningen har vært å sikre at den samiske befolkningen får likeverdige og tilgjengelige spesialisthelsetjenester av god kvalitet, tilpasset pasientenes behov. Videre har det nasjonale perspektivet og urfolksperspektivet stått sentralt. Med sin flerspråklige og flerkulturelle kompetanse i tillegg til den faglige, vil Samisk helsepark komme alle innbyggere til gode, uavhengig av etnisk bakgrunn. Foretakets virksomhet i Karasjok samles slik at somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling kan ses i sammenheng. Illustrasjon: Ratio arkitekter Foreløpig skisse Styret i Helse Nord besluttet i juni 2014 en utbygging av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta, med en mulighet for økning i antall polikliniske konsultasjoner på ca. 80 % sammenlignet med dagens nivå, en opprettholdelse av nivået for medisinsk dagbehandling samt mulighet for økning i antall dagkirurgiske inngrep med 115 % mot Videre ble det vedtatt å øke antall plasser ved sykestua til 20 senger, hvor 14 senger er dedikert for spesialisthelsetjenester og 6 skal være kommunale senger. Det skal installeres en MR -maskin, og antall ultralydundersøkelser skal økes. En eventuell installering av CT skal vurderes i I Samisk helsepark vil vi etablere et ambulerende geriatrisk team som dimensjoneres etter pasientgrunnlaget. Vi oppretter ikke sengeplasser ved helsesenteret i Karasjok, men legger til rette for to rom hvor pasienter som utredes og diagnostiseres kan overnatte. Vi satser på ambulering ut til aktuelle samiske kommuner hvor vi samarbeider tett med kommunens leger. I lule- og sørsamisk område vil et system av pasientvenner med sørsamisk språk- og kulturkompetanse kunne utgjøre en betydelig ekstra ressurs. Vi vil legge til rette for forskning også innenfor somatikk i Samisk helsepark. Den foreslåtte aktivitetsøkningen i Alta skal komme fra hjemtaking av pasienter som i dag får sin behandling ved UNN, privatpraktiserende avtalespesialister og pasienter som i dag behandles i Hammerfest. Den delen av økningen som skal komme fra Hammerfest sykehus tilsvarer omkring 8 % av den nåværende aktiviteten ved sykehuset. Samlet skal det bygges og renoveres cirka m 2 i prosjekt Alta nærsykehus. Alta nærsykehus skal dimensjoneres for å ivareta en ytterligere desentralisering av spesialisthelsetjenester for befolkningen i Alta/Vest- Finnmark. Tilbudet skal også ivareta samhandlings reformens intensjoner om nært samarbeid med omkring liggende kommuner og dessuten regionale helsepolitiske føringer om å få spesialisthelsetjenester der man bor. Psykisk helsevern Rus behandling Somatikk Nye Hammerfest sykehus og Samisk helsepark i Karasjok

12 Foto: Torgrim Halvari

13 2015 Rapport Sámi dearvvašvuođa Siida, Finnmarkku buohcciviessu, Samisk helsepark, Finnmarkssykehuset HF Arbeidsgruppen Sámi dearvvašvuođa siida/samisk helsepark legger med dette frem sin rapport. Hensikten med rapporten er å utarbeide en plan for utviklingen av det somatiske tjenestetilbudet for den samiske befolkningen med utgangspunkt i rapporten om Sámi dearvvašvuoda siida/samisk helsepark. F i n n m a r k s s y k e h u s

14 SAMMENDRAG... 3 Arbeidsgruppen anbefaler:... 3 Organisering og ledelse... 3 Lokalisering og lokalbehov Nye lokaler til somatikken i Samisk helsepark lokaliseres til samme område hvor Finnmarksklinikken, SANKS er lokalisert Behov for nye lokaler og utformingen av disse videreføres til fase INNLEDNING OM ARBEIDSGRUPPEN Arbeidsgruppas sammensetning Møtevirksomhet MANDATET Endring av mandatet INNHOLD OG OMFANG Status pr i dag Utvikling og utbygningsplan for den somatiske virksomheten: Geriatrisk team Sengeplasser Samarbeid med hjemkommuner FORSKNING OG FAGUTVIKLING Forskerstillinger Utdanning av medisinstudenter ØKONOMI Dagens budsjett Samisk spesialistlegesenter Framtidige personalkostnader LEDELSE Dagens organisering Framtidig organisering ORGANISASJONSKART PÅ BAKGRUNN AV DE ANBEFALNINGER ARBEIDERGRUPPEN HAR KOMMET FREM TIL VIL ORGANISASJONSKARTET FOR SAMISK HELSEPARK I HOVEDTREKK SE SLIK UT:

15 Sammendrag Arbeidsgruppen anbefaler: Organisering og ledelse 1. Somatikk, psykisk helse og rus samorganiseres i egen klinikk i Samisk helsepark. Innhold og omfang 1. Eksisterende bemanning videreføres. Det innbefatter stillingen til Knut Johnsen som i dag ligger til medisinsk avdeling i Hammerfest. I tillegg bør ambuleringskostnader fra klinikk Kirkenes og klinikk Hammerfest overføres slik at de kan brukes på faste stillinger i Samisk helsepark. Ved en samorganisering med psykisk helse og rus vil merkantile ressurser kunne reduseres. 2. Det inngås avtale med Helse Nord RHF om at de private avtalehjemlene for indremedisin (Karasjok) og øyelege (Lakselv) omgjøres til faste stillinger i Samisk helsepark. 3. Spesialistlegesenteret etablerer et ambulerende geriatrisk team med 5 stillinger. Stillingene som sykepleier, ergoterapeut og eventuelt lege opprettes allerede høsten 2015 slik at man kan starte planlegging og iverksetting av det geriatriske teamet. De andre stillingene opprettes tidlig Det opprettes ikke sengeplasser ved helsesenteret i Karasjok, men legges til rette for to rom hvor pasienter/ pårørende som utredes og diagnostiseres kan overnatte. 5. Det satses på ambulering ut til aktuelle samiske kommuner hvor det samarbeides tett med kommunens leger. Det er viktig å involvere disse kommunene så snart som mulig slik at man sammen kan legge til rette for best mulig tilbud til samiske pasienter. De praktiske erfaringer som gjøres med tiltak og prosjekter bør summeres opp, og komme flest mulig tilgode. I lule- og sørsamisk område vil et system av pasientvenner med sørsamisk språk- og kulturkompetanse kunne utgjøre en betydelig ekstra ressurs. 6. Det er viktig at det legges til rette for forskning også innfor feltet somatikk i Samisk helsepark. For å få til et godt og innovativt forskningsmiljø bør det samorganiseres med forskningsmiljøet i SANKS (psykisk helse og rus). En måte å løse dette på kan være å opprette kombinerte fag/forskningsstillinger. 7. Det utredes i disse tider muligheter for at medisinstudenter fra Tromsø skal ha klinisk (praktisk) utplassering i Finnmark i stedet for i Tromsø. Utplassering av studentgrupper i Karasjok krever planlegging og organisering, fortrinnsvis av stedlige folk. Alt fra transport, bolig og undervisning må planlegges og 3

16 koordineres. En slik jobb innebefatter både merkantilt og faglig arbeid. Ansvaret for dette legges til en person med halv klinisk stilling i Karasjok. Lokalisering og lokalbehov 1. Nye lokaler til somatikken i Samisk helsepark lokaliseres til samme område hvor Finnmarksklinikken, SANKS er lokalisert. 2. Behov for nye lokaler og utformingen av disse videreføres til fase 2. 4

17 1.0 Innledning Arbeidsgruppen legger med dette fram rapport med anbefalinger og konklusjoner vedrørende fase 1 Samisk Helsepark. Rapporten skal overleveres Adm. direktør i Finnmarkssykehuset HF i begynnelsen av Arbeidsgruppens mandat har vært å anbefale innhold og omfang av tjenestetilbudet i Samisk helsepark. Herunder å beskrive behov for nye stillinger og lokalbehov, samt vurdere organisering og ledelse. Når det gjelder behov for lokaler har gruppen definert det som en oppgave som skal utføres i fase 2. Arbeidet bygger på styrevedtak 98/2013 Videreutvikling og ny organiseringer av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) nye psykisk helsevern og rusbehandling i Finnmarkssykehuset HF. Vedtak: 1. Styret i Finnmarkssykehuset HF vedtar følgende prinsipper for ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB):. f. Spesialistlegesenteret samlokaliseres med SANKS i Karasjok i Utviklingsarbeidet av Samisk helsepark knyttes til arbeidet med Strategisk Utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF. 3. Styret ber Administrerende direktør om å planlegge, iverksette og implementere styrets vedtak. 2.0 Om arbeidsgruppen 2.1 Arbeidsgruppas sammensetning Arbeidsgruppen er oppnevnt av Adm. direktør. Det er i oppnevningen tatt hensyn til at klinikksjefene og driftssjef skal være representert i gruppen. Nedsatt arbeidsgruppe har bestått av følgende medlemmer: Gunn Heatta - Kst. Klinikksjef, Klinikk psykisk helsevern og rus (arbeidsgruppeleder) Anne Grethe Olsen Utviklingssjef Vivi B Bech, Klinikksjef, Klinikk Hammerfest. Fungerende klinikksjef Vigdis Kvalnes har deltatt for klinikksjefen på alle møtene Rita Jørgensen Klinikksjef, Klinikk Kirkenes Øyvin Grongstad Drifts- og eiendomssjef Ellen Ingrid Eira Finnmarksklinikken, SANKS Knut Johnsen Samisk spesialistlegesenter Amund Peder Teigmo Allmenlege, Karasjok kommune Samuel Guttorm Brukerutvalget, Finnmarkssykehuset 2.2 Møtevirksomhet Arbeidsgruppen har til sammen gjennomført 3 møter hvorav flesteparten av deltakerne har deltatt fysisk. De som ikke har hatt mulighet til å delta fysisk har deltatt via videokonferanse. Møtene har hatt en varighet på ca. 5 timer hver gang. I 5

18 tillegg har gruppen besøkt det geriatriske teamet i Nord-Troms 30. januar Det er skrevet referater fra samtlige møter. For øvrig deltok medisinsk fagsjef Harald G. Sunde på arbeidsgruppens møter den 17. desember 2014 og 27. februar Han var også med da arbeidsgruppen besøkte det geriatriske teamet i Nord-Troms 30. januar Mandatet Arbeidsgruppen skal med utgangspunkt i rapporten om Samisk Helsepark komme fram til: - det somatiske tjenestetilbudet i Samisk helsepark: innhold, omfang - behov for nye stillinger - lokalbehov - organisering, ledelse Arbeidsgruppen skal planlegge utviklingen av Samisk Helsepark i to faser: Fase 1: plan for utvidelse av det somatiske tjenestetilbudet til den samiske befolkningen innenfor eksisterende lokaler i Karasjok Fase 2: plan for videre utvikling av tjenestetilbudet i nye lokaler i Karasjok Arbeidsgruppen skal samarbeide med og ses i sammenheng med arbeidsgruppen som er nedsatt i forbindelse med oppbygging av sengeplassene for rus- og psykisk helsevern ved Finnmarksklinikken. Det videre arbeidet med Samisk Helsepark må også sees i sammenheng med Finnmarkssykehusets oppfølging av de andre punktene i styrevedtaket av og styrevedtaket av som omhandler Klinikk psykisk helsevern og rus. Mandatet ble gjennomgått på første møte 14. oktober 2014 og oppgaver ble fordelt mellom deltakerne. 3.1 Endring av mandatet Det har ikke vært tid til å gjennomføre fase 2 i mandatet grundig nok. Arbeidsgruppen har vært enige om at det bør lyses ut stilling for prosjektleder som får ansvar for å videreføre arbeidet med fase 2 og det som omhandler utbygging, sistnevnte i samarbeid med Senter for Drift og eiendom. 4.0 Innhold og omfang 4.1 Status pr i dag Spesialistlegesenteret i Karasjok har tilbud innen indremedisin, øre/nese/hals, reumatologi, hud, gynekologi og røntgen. Det tilbys: Polikliniske tjenester 6

19 Desentral poliklinikk med fast ansatt hudspesialist og indremedisiner, samt ambulerende spesialister fra eget foretak innenfor 7 spesialistgrener. Støttetjenester Bilde(led)diagnostikk (konvensjonell skjelettrøntgen, betjenes med personell fra Hammerfest) Samarbeid med andre aktører: Karasjok kommune: Samlokalisert med kommunal legevakt Samisk helsepark er vedtatt bygget ut med målsetting om nye lokaler for spesialistpoliklinikken samlokalisert med SANKS, noe som vil tilrettelegge for økt samarbeid og samhandling mellom somatikk, psykisk helsevern og rus. Planlagt oppstart for byggearbeidet er Utvikling og utbygningsplan for den somatiske virksomheten: Bakgrunn: Fram til etableringen av Spesialistlegesenteret i 1987 hadde den samisktalende befolkningen ikke noe systematisert somatisk spesialisttilbud på sitt eget språk. Bak etableringen sto idealistiske samiske leger som skjønte hvor stor betydning morsmålet har i kontakten mellom lege og pasient. Norsk og samisk kan sies å være like forskjellige som for eksempel norsk og japansk. En person med samisk som første språk vil sjeldent bli helt fortrolig med det andre språket. Språket er uhyre viktig i behandlingsøyemed, men lite påaktet i helsetilbudet i Norge. Språkets betydning gjelder særlig i akutte situasjoner hvor tidlig kontakt med helsevesenet er påkrevet og eksistensielt. Det er like viktig i situasjoner som krever nyanser i kommunikasjon, som for eksempel innen psykisk helse og rusbehandling, arbeid med kronisk syke og døende pasienter. I tillegg kommer de kulturelle faktorene som ytterligere medvirker til problemer for den samiske befolkningen i kontakt med norsk helsevesen. Etablering av medisinske tilbud på samisk vil derfor være av stor betydning for å oppnå likeverdige tjenester for den samiske befolkningen i Norge. Likeverdige helsetjenester for den samiske befolkningen betyr blant annet lik fordeling av helseressurser (Finnmark), at tilgjengeligheten er tilnærmet like god for samer som for majoritetsbefolkningen og at helsetjenestene når like godt frem til og i en form som er funksjonell for den samiske befolkningen. På bakgrunn av ovenstående ble Spesialistlegesenteret i Karasjok etablert 2/1987 i privat regi. Senteret ble først etablert uten driftstilskudd. Staten bevilget imidlertid høsten 1987 øremerkede midler til samiske spesialistformål i Karasjok. I tillegg fikk senteret enda et nytt driftstilskudd i Første året var senteret bemannet med en indremedisiner, sykepleier, bioingeniør og sekretær. I 1988 hadde Spesialistlegesenteret 2 faste indremedisinere og i faste spesialister (+1 ØNHlege). Alle ansatte var samisktalende. Fra første dag ble tilbudet godt mottatt av den samiske befolkningen i Finnmark. 7

20 Spesialistlegesenteret ble overtatt av Fylkeskommunen i I 2001 var det på det meste etablert 5 faste spesialister i Karasjok (2 indremedisin, 1 ØNH-lege, 1 revmatolog, 1 hudlege). I tillegg var det ansatt 1 radiograf, 2 audiografer og 1 bioingeniør (sistnevnte var delt stilling med Karasjok kommune). Det har dessuten vært varierende omfang av ambulerende spesialistvirksomhet ved senteret (ortopedi, lungelege, gynekolog, barnelege). I 2001 hadde senteret 5700 konsultasjoner (Dr. Egil Utsis konsultasjoner ikke medregnet), noe som kan sies å være meget bra. Siden da har dessverre bemanningen og virksomheten gått noe ned. Sykepleier-, radiograf-, bioingeniør- og 1 audiografstilling er trukket tilbake siden Pr. 1. januar 2014 var det 3 faste legespesialister i Karasjok (1 privat) samt 3 deltidsspesialister. Det er vanskelig å beregne nedslagsfeltet til Spesialistlegesenteret, særlig fordi andre klinikker også regner de samme områdene med i sitt nedslagsfelt. I 2001 ble det beregnet at det var samer i Finnmark (SEG 2001). Samisk helsepark kan selvsagt ikke forvente at alle samer i Finnmark vil be om henvisning dit. På den annen side kan man, i tillegg til samiske pasienter, regne med å få pasienter med annen etnisk identitet. Det vil for eksempel gjelde norske pasienter som bor nært og/eller enkelt kommer seg til Karasjok. Dessuten kan man forvente samiske pasienter fra både Finland og Sverige. Da det er fritt sykehusvalg vil det være viktig at Samisk helsepark kan tilby god kvalitet og service, i tillegg til forutsigbar ambulering som kan medvirke til mindre reiser for aktuelle pasienter. Framdriftsplan Det er enighet i arbeidsgruppen om at virksomheten ved Spesialistlegesenteret i Karasjok bør konsolideres, styrkes og omorganiseres, jfr Rapport fra idédugnad - Samisk helsepark (januar 2012) og Utredning og anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Sami dearvvašvuođa siida- Samisk helsepark (styresak 98/2013). Den er videre enighet om at eksisterende bemanning videreføres. Det innbefatter stillingen til Knut Johnsen som i dag ligger til medisinsk avdeling i Hammerfest. Dessuten bør ambuleringskostnadene fra klinikk Kirkenes og klinikk Hammerfest overføres slik at de kan brukes på faste stillinger i Samisk helsepark. Ved en samorganisering med psykisk helse og rus vil merkantile ressurser kunne reduseres. Eksisterende bemanning 2 sekretærer 100 % 1hudlege 1 indremedisiner Budsjett medisinsk avdeling 1 audiograf 100 % 1 sykepleier 100 % 8

21 1 avdelingssykepleier 100 % 30 % avdelingsleder medisinsk service Se avsnitt om ledelsesstruktur Det arbeides med å få omgjort Egil Utsis private avtalehjemmel for indremedisin til en fast stilling i Finnmarkssykehuset (indremedisin hjemmel). Man har også vurdert muligheten for å flytte den private øyelegehjemmelen som per i dag innehas av Per Somby i Lakselv til Karasjok, evt også konvertere denne til en foretaksansatt stilling. 4.3 Geriatrisk team Et mål for Samisk helsepark bør være å medvirke til at samiske eldre får en bedre livskvalitet i alderdommen. Det dreier seg om enkle tiltak som gjennom hensyn til de eldres språklige og kulturelle forutsetninger, fremmer stabilitet og stimulering i omsorgen. Samiske eldre vil også ha et særlig behov for helseopplysning på samisk språk. Da personell med samisk språk- og kultur kunnskap er en knapp ressurs i de fleste kommuner bør Samisk helsepark utvikle et system for en samordnet og fleksibel bruk av personellet. Dette for å medvirke til en effektiv bruk av eksisterende samisk språkog kulturkompetanse. Dersom man også ønsker å favne den sørsamiske og lulesamiske befolkningen vil tiltak som lokalsamfunnsmedvirkning gjennom pasientvennordninger være særlig viktig i omsorgen for samiske eldre både hjemme og på institusjon. Demens Ved demensutvikling vet vi at kommunikasjonsproblemer forverres når omgivelsene og hjelperne mangler kunnskap om de gamles tidligere liv, relasjoner o.l. Når så den gamle oftere og oftere blander samisk og norsk språk uten å bli forstått, kan man lett skjønne at det skaper frustrasjon, uro, utrygghet og andre psykiske reaksjoner. Når helsevesenet både i og utenfor institusjoner er befolket av mennesker som bare snakker norsk, så kan dette medføre at de samiske pasientene blir sett på som langt dårligere enn de i virkeligheten er (det kan i ytterste konsekvens føre til underbehandling, for eksempel når MMS score blir for lav og man ikke starter opp med acetylcholinesterasehemmere). Fremmedgjøring Overgangen til institusjonslivet kan være svært vanskelig for eldre samer. De kommer til et fremmed miljø, hvor språk, mat, klær, vaner og rutiner er ukjent, og kan oppleve at alt skjer i stor hastighet, på et ukjent språk, og med mange fremmede mennesker. Å komme til en norsk helseinstitusjon kan for samiske eldre føre til en ganske stor grad av fremmedgjøring og isolasjon. For en aldersdement pasient med samisk bakgrunn kan dette bidra til å forverre sykdommen. Man kan se økende grad av forvirring og større grad av katastrofereaksjoner hos demente. Evnen til å fungere i 9

22 dagliglivet vil kunne avta, og pleiebehovet øke. Eldre pasienter i samiske områder kan sjelden norsk så godt at de kan fortelle om sine behov og sine plager. Det er erfaringer for at pleiere eller leger ikke får pasientene til å samarbeide ved undersøkelser eller ved toalettbesøk fordi pasienten har vært usikker og ikke forstått hva som skulle skje. Det er heller ikke uvanlig at besøkende pårørende eller andre pasienter må tolke mellom lege eller pleier og en pasient. Fortsatt i dag skrives samiske pasienter ut fra spesialisthelsetjenesten uten at de er gitt adekvat informasjon. De opplever at deres behov ikke er blitt identifisert. Omgivelser Institusjoner er som hovedregel blitt lagt opp etter samme modell over hele landet. Dette innebærer at også i de samiske områder bærer institusjonene preg av norsk tenkemåte med vekt på norsk som hovedspråk og formidling av norske kulturtradisjoner. Det tas ikke særskilte hensyn til samiske normer og verdier, og det er ingen spesiell utforming av miljøet eller tilrettelegging av aktiviteter ut fra samiske kulturtradisjoner, eller andre hensyn til samiske eldres behov. Det fysiske og sosiale miljøet i institusjonene bærer som regel lite preg av pasientenes språklige og kulturelle bakgrunn. Store uoversiktlige korridorer, rom med mye mennesker, gjenstander som bare er til pynt, møbler og ting som det ikke er knyttet aktiviteter til, kan virke fremmed for de fleste eldre samer. Det gjelder både fellesrom, aktivitetsrom og aktiviteter. De fleste samiske eldre er vant med at alle aktiviteter er samlet i et rom i hjemmet, gjerne kjøkkenet. Tiltak De samiske eldre bør møtes av et pleiepersonale og en institusjonskultur som tar hensyn til den eldres behov for å ha referanser til samisk språk og kultur i sitt nærmiljø. Samiske pasienter bør i størst mulig grad ha samisktalende omsorgspersonell, slik som ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere. I alle fall bør de kunne elementær samisk, og ha grunnleggende kunnskaper om samisk kultur, og om det distriktet de eldre samene kommer fra. Det kreves også kunnskaper i bruk av tolk, dersom tillitsforholdet til pasienten skal beholdes, og kommunikasjonen skal bli god. Personellet bør ha fokus på: 1. Miljøterapeutiske tiltak 2. Realitetsorientering 3. Identitetsbevarende tiltak 4. Gruppeaktiviteter 5. Bruk av de eldres egen medvirkning 6. Bruk av pårørende som ressurs 4.4 Sengeplasser Arbeidsgruppen har diskutert hvorvidt det bør etableres faste sengeplasser lokalisert 10

23 til helsesenteret i Karasjok eller om det skal inngås avtale med de kommuner som betjenes. Aktuelle alternativer: 1. Ambulerende Geriatrisk team (til kommuner i språkforvaltningsområdet for samisk språk) + sykestuesenger i hver kommune (som i dag) 2. Ambulerende Geriatrisk team + sengeenhet i Karasjok (sykestuesenger fra kommunene). Dette er ikke noe godt alternativ da det allerede er et udekt behov for sykestuesenger i flere kommuner. Sykestuesengene er ofte dekt opp av postoperative (ofte ortopediske pasienter) og det kan være vanskelig å få kommune til å inngå en slik avtale. 3. Geriatrisk team + sengeenhet i Karasjok (spesialisthelsetjenestesenger). Denne løsningen vil knytte Samisk helsepark tettere opp mot Karasjok kommune. Alternativet vil også gi foretaket store kostnader. Anbefaling Spesialistlegesenteret etablerer et ambulerende geriatrisk team med 5 stillinger. Det anbefales at noen av stillingene opprettes allerede høsten 2015 slik at man kan starte planlegging og iverksetting av det geriatriske teamet. Det gjelder særlig en lege (allmennlege) og en sykepleier og ergoterapeut. En viktig del av planlegging og iverksetting vil være å få til gode avtaler og samarbeid med aktuelle kommuneleger. Minst en, helst flere i teamet bør ha samisk bakgrunn og kjenne de eldres hjemmemiljø. Det bør derfor stilles krav om at så mange som mulig av de ansatte i teamet helst behersker samisk språk på hovedmålsnivå, minimum på sidemålsnivå. Videre bør de ha formalkompetanse innen kulturforståelse. Det er også viktig å legge vekt på erfaring fra arbeid med samiske pasienter. Arbeidsgruppen er enig om at det er viktig at teamet oppfattes som et ambulerendes team som reiser til aktuelle samiske kommuner, og ikke et team som blir oppfattet som en del av Karasjok kommune. I tillegg vil 4-6 spesialisthelsesenger gi store utgifter for Finnmarkssykehuset. Det anbefales i stedet at det legges til rette for to rom som kan benyttes av pasienter og pårørende som trenger overnatting ved utredningsopphold. 4.5 Samarbeid med hjemkommuner Det er viktig å involvere aktuelle kommuner så snart som mulig slik at man sammen kan legge til rette for best mulig tilbud til samiske pasienter. Interkommunalt samarbeid innen eldreomsorgen kan være en løsning for kommuner med få ressurser og vanskelig økonomi. De praktiske erfaringer som gjøres med tiltak og prosjekter bør summeres opp, og komme flest mulig tilgode. Naturlige mål for kommunalt samarbeid kan være utarbeiding og utprøving av opplæringstilbud for pleie- og omsorgspersonell, for eksempel fagopplæring, kulturopplæring og språkopplæring. Man kan videre samle og utveksle erfaringer med kulturelt relevante aktiviteter som f.eks. kursvirksomhet for eldre samer både i og utenfor institusjon. De samiske kommunene kan også vurdere tiltak med sikte på å belyse samenes kulturelle og tradisjonelle syn på helse. Slike prosjekter kan muligens medfinansieres fra 11

24 Sametinget. Andre muligheter er at kommunene samordner bruk av personell mest mulig fleksibelt slik at de med samisk språk- og kulturkompetanse kan settes in der hvor det er størst behov, både i hjemmene og i institusjonene. En mulighet kan da være at institusjonene fungerer som en ressursbase for kommunen hva personell og kompetanse angår. Lule- og sørsamiske områder Et system av pasientvenner med sørsamisk språk- og kulturkompetanse, såvel som et utvidet system med lønn til omsorgspersoner med slik kompetanse, vil utgjøre en betydelig ressurs. I lule- og sørsamiske områder vil det alminnelige bildet trolig vis være at institusjonene har få eller ingen ansatte som behersker samisk språk. Enkelte hjem mangler også omsorgspersoner som behersker språket. Dette skyldes det luleog sørsamiske språkenes generelle stilling Resterende av det geriatriske teamet etableres i løpet av vinteren 2016 med til sammen 5 stillinger. Foreslåtte stillinger Lønnskostnad Kostnad foreslåtte stilling 1 sykepleier ergoterapeut Fysioterapeut logoped Kjøpe timer lege % Sigurd Sparr Det er flere forslag om ytterligere utvidelse av stillinger ved Samisk helsepark. Dette må imidlertid tas med videre i fase 2 slik at man får en grundigere utredning. Det kan imidlertid nevnes her at det blant annet er foreslått at det i årene framover ansettes samisktalende diabetessykepleier, kreftsykepleier, radiograf, bioingenør og ernæringsfysiolog. Diabetessykepleieren, kreftsykepleieren og ernæringsfysiologen skal arbeide nært sammen med spesialistene ved senteret og LMS. I tillegg skal de ambulere til de samiske kommunene. Videre foreslås det at ledig audiografstilling og øre-nese-halsstilling for samisktalende spesialist utlyses. 20 % stilling for pediater opprettes i Stillingen økes til 100 % fra og med Sigurd Sparr er forespurt. 12

25 5.0 Forskning og fagutvikling Kvalitetssikring Sosial- og helsedepartementet har i rapporten «Kvaliteten i eldreomsorgen» slått fast at det er vanskelig å finne fram til målemetoder som fanger opp den hjelptrengendes livskvalitet. Det er ennå en vei å gå før man finner fram til tilfredsstillende kvalitetsmål i eldreomsorgen. Kvalitetsmål for hjelptrengende med samisk kulturell bakgrunn er lite vurdert. Sosial- og helsedepartementets rapport påpeker at kvalitet i eldreomsorgen først og fremst er begrunnet i brukerens kvalitet, og at livskvalitet dreier seg om individets opplevelse av sin velferd. Den subjektive opplevelsen av behov er filtrert gjennom behov, livserfaringer og forventninger. Derfor bør det utvikles kvalitetsmål i eldreomsorgen som er spesielt innrettet på samiske eldre. Disse bør kunne danne grunnlaget for kvalitetssikringsprosjekter med samiske eldre som målgruppe. Dette er et arbeid som fordrer dyp kulturell og språklig innsikt. Dette er noe som kan skje i regi av Samisk helsepark. Erfaringene bør imidlertid også oppsummeres på fylkeskommunalt og statlig nivå. 5.1 Forskerstillinger Det er ikke bare innenfor eldreomsorgen at det er lite forskning som omhandler samisk befolkning. Det gjelder generelt sett for de fleste områdene innenfor helse. Det vil derfor være viktig at det legges til rette for forskning også innfor feltet somatikk i Samisk helsepark. For å få til et godt og innovativt forskningsmiljø bør det samorganiseres med forskningsmiljøet i SANKS (til psykisk helse og rus). En måte å løse dette på kan være å opprette kombinerte fag/forskningsstillinger. Det gjelder særlig for de fagstillingene hvor man ikke vil trenge 100 % klinisk stillingsressurs, for eksempel innen reumatologi. Gjennom selv å ta en doktorgrad vil den ansatte opparbeide seg forskningskompetanse og derved kvalifisere seg til å bli veileder for andre som planlegger tilsvarende karrierevalg. Etter avlagt doktorgrad kan vedkommende eventuelt endre sin stilling fra å være en delvis forskerstilling til å bli en delvis veilederstilling for andre forskere. 5.2 Utdanning av medisinstudenter Det utredes i disse tider muligheter for at medisinstudenter fra Tromsø skal ha klinisk (praktisk) utplassering i Finnmark i stedet for i Tromsø. Dette vil være en utvikling av modellen som ble innført for noen år siden der en del studenter har 6. året i Bodø. Gjennom denne ordningen vil det åpne seg nye rekrutteringsmuligheter for Finnmarkssykehuset. Slik fagplanene nå foreligger er det tenkt at studentenes hovedplassering skal være i Hammerfest, med satellitter i Karasjok og Alta. Utplassering av studentgrupper i Karasjok krever planlegging og organisering, fortrinnsvis av stedlige folk. Alt fra transport, bolig og undervisning må planlegges og koordineres. En slik jobb innebefatter både merkantilt og faglig arbeid. Mye av dette vil kunne legges til en person med for eksempel halv klinisk stilling i Karasjok. 13

26 6.0 Økonomi 9. april 2014 besøkte en delegasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet, Helse Nord og Finnmarkssykehuset Karasjok og SANKS for å innhente informasjon til arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. De ønsket å få et bilde av status og utfordringer i spesialisthelsetjenesten. Under dette møtet ga Adm.direktør i Helse Nord RHF, Lars Vorland sin støtte til det videre arbeidet med Samisk helsepark. I etterkant har også Adm.direktør Lars Vorland gitt uttrykk for at Helse Nord RHF vil kunne bidra med ekstra midler til drift av Samisk helsepark. 6.1 Dagens budsjett Samisk spesialistlegesenter Det totale budsjettet for Spesialistlegesenteret i Karasjok for 2015 er kr ,-. Av det er lønnsbudsjettet på ca kr ,-. Lønnen til overlege Knut Johnsen er ikke med da hans lønn er lagt til avdeling medisin i Hammerfest. Ambulering til overlege Piera West er heller ikke med da den kostnadsføres på de enhetene han ambulerer til, ei heller ambulering som utføres fra klinikk Hammerfest og klinikk Kirkenes til Karasjok. Eksisterende bemanning 2 sekretærer 100 % 1hudlege 1 indremedisiner Budsjett medisinsk avdeling 1 audiograf 100 % 1 sykepleier 100 % 1 avdelingssykepleier 100 % 30 % avdelingsleder medisinsk service 5.2 Framtidige personalkostnader En avtalehjemmel indremedisin overføres som fast stilling til Spesialistlegesenteret i Karasjok. Det har vært kontakt med Adm direktør i Helse Nord som har gitt tilsagn om kompensasjon i form av økning av tilskuddet til Finnmarkssykehuset med et beløp tilsvarende driftstilskuddet, dvs 1,2 mill kr (innvilgning av driftstilskuddet på 1,2 mill til Finnmarkssykehuset). Det arbeides også med flytting av hjemmelen for privat øyelegehjemmel fra Lakselv til Karasjok, eventuelt også konvertering av denne øyelegehjemmelen til en foretaksansatt stilling (eventuelt kan hjemmelen videreføres, men at en prosentdel knyttes til Spesialistlegesenteret). Det opprettes et geriatrisk team. Deler av teamet (allmennlege og sykepleier og ergoterapeut) opprettes allerede høsten Resterende av teamet opprettes i

27 Foreslåtte stillinger Lønnskostnad Kostnad foreslåtte stilling 1 sykepleier ergoterapeut Fysioterapeut logoped Kjøpe timer lege % Sigurd Sparr Da somatikken i Samisk helsepark i hovedsak kommer til å tilby polikliniske tjenester vil alle legespesialiststillingene være selvfinansierende og vel så det, gjennom refusjonsordningene fra Helfo (Refusjon legehjelp - refusjonsordningen som er hjemlet i folketrygdloven 5-4 og hvor Helse- og omsorgsdepartementet har gitt nærmere regler i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege ). Det samme vil gjelde for diabetessykepleier, bioingeniør og radiograf, men i mindre grad. 7.0 Ledelse 7.1 Dagens organisering Spesialistlegesenteret i Karasjok er en av tre desentrale spesialistpoliklinikker i Finnmarkssykehuset. Poliklinikken i Karasjok er organisert i Klinikk Hammerfest, avdeling medisinsk service. Leder for avdelingen har arbeidssted i Hammerfest. Poliklinikken har over lengre tid ikke hatt enhetsleder i stillingen. Denne organiseringen ble besluttet og gjennomført av tidligere direktør Hans Petter Fundingsrud som en midlertidig ordning. Ifølge daværende direktør skulle senteret organiseres som en del av SANKS. 7.2 Framtidig organisering Det er flere muligheter for framtidig ledelsesstruktur for Samisk helsepark. Det samme vil for så vidt gjelde for Alta nærsykehus, Kirkenes sykehus og Hammerfest sykehus. De forskjellige ledelsesstrukturene som har vært diskuterte i arbeidsgruppen er: 1) Organiseres som i dag. Somatikken organiseres som en del av Klinikk Hammerfest og psykisk helsevern og rus som en del av Klinikk psykisk helsevern og rus. 2) Somatikk, psykisk helsevern og rus samorganiseres. i) Samisk helsepark organiseres under Klinikk psykisk helsevern og rus ii) Samisk helsepark organiseres under Klinikk Hammerfest iii) Samisk helsepark organiseres under Klinikk Kirkenes 15

28 iv) Samisk helsepark organiseres som egen klinikk 3) Somatikk, psykisk helsevern og rus samorganiseres i fire klinikker i henholdsvis Kirkenes, Hammerfest, Alta og Karasjok. Det er selvsagt både fordeler og ulemper med alle typer organisering. Alternativ 1: Fordelen med pkt 1 er at man følger tradisjonen med å skille mellom somatikk, psykisk helse og rus. Det krever ikke forandringer og er dermed enklest å forholde seg til for ledere og ansatte. Det krever heller ikke noe utvidet samarbeid mellom partene. Pasientene får behandling for et fagfelt av gangen fra forskjellige klinikker. De må henvises og søkes in på nytt til en annen klinikk og et annet fagfelt hvis de har flere vansker. Sistnevnte er en ulempe for pasientene. Det kan også være en økonomisk ulempe for foretaket med en slik organisering. Det vil kreve flere ledere og det vil minke mulighetene for bruk av ressurser på tvers av fagfelt/avdelinger/klinikker. Forutsetningen for videre drift som i dag er at enhetsleder må på plass i Karasjok slik at det er en klar lederstruktur i enheten. Enhetsleder deltar på ledermøte i avdeling for medisinsk service klinikk Hammerfest tilsvarende de enhetene som er lokalisert ved Hammerfest sykehus. Avdelingsleder medisinsk service har kontor dager i Karasjok i et fast forutsigbart mønster slik at miljøet i Karasjok opplever at de er en del av en større klinikk. De deltar i budsjett prosessen og andre prosesser på samme nivå som enhetene lokalisert på Hammerfest sykehus. Alternativ 2: Fordelen med alternativ 2 er først og fremst at pasientene vil kunne få utredning og behandling fra alle tre fagfeltene uten å måtte henvises på nytt. Samorganisering vil videre kunne medvirke til en fleksibel bruk av personell på tvers av fagfelt og enheter. Det vil kunne gi både faglig og økonomisk synergieffekt. Ulempen er at organisasjonen må tenke nytt og være endringsvillig. Det vil kreve at en eller flere klinikksjefer gir fra seg en del fra sin klinikk og/eller at en klinikksjef vil få en del av et fagfelt som de tidligere ikke har hatt ansvar for (enten somatikk eller psykisk helse og rus). Tilbakemelding fra majoriteten av deltakere fra idédugnaden om Samisk helsepark samt arbeidsgruppen Samisk helsepark har vært klare på at Samisk helsepark ikke bare kan samlokaliseres, men også må samorganiseres. Motargumentene har vært: Somatikk må ledes av somatikk. Samlokaliseres med øvrig spesialist helsetjeneste tilbud i Karasjok. Direkte underlagt avdelingsleder SANKS i Karasjok og klinikk psykisk helse vern og rus. Deltar i avdelingsledelse på lik linje som øvrige enheter i Karasjok. Avdelingsleder SANKS har ansvaret for å sikre tilbudet i Karasjok på den somatiske delen og er avhengig av et tett 16

29 samarbeid med klinikk Kirkenes og klinikk Hammerfest for å få spesialister til Samisk helsepark slik at det totale tilbudet til den samiske befolkningen blir tilfredsstillende og på samme nivå som i Finnmarkssykehuset for øvrig (styrt av ventelister/behov). Legges under klinikk Kirkenes. Den somatiske delen av Samisk helsepark legges under klinikk Kirkenes. Det ansettes enhetsleder i Karasjok som har ansvaret for den daglige driften i Karasjok. I klinikk Kirkenes er Spesialist poliklinikken i Vadsø lagt under avdeling medisin. Det er derfor naturlig og evt legge Karasjok under avdelingsleder medisin i Kirkenes. Ut fra behov må det vurderes om flere spesialister skal tilsettes med arbeidssted Karasjok, evt at spesialistene ambulerer fra Kirkenes. For Finnmarkssykehuset vil da balansen mellom øst og vest bli noe bedre. Klinikk Hammerfest og spesialist miljøet vil i større grad kunne ambulerer til Alta. Belastningen for ansatte i klinikk Hammerfest vil bli noe mindre. Pr i dag er det kun revmatolog som ambulerer fra klinikk Kirkenes til Karasjok. Hudlege og nefrolog ambulerer til Vadsø. Klinikk Kirkenes sine spesialister har derfor i svært liten grad belastning ved å ambulerer sammenlignet med spesialistene i Hammerfest. Dersom den somatiske delen av tilbudet i Karasjok flyttes til Kirkenes vil Karasjok bli en del av beredskapsarbeidet i klinikk Kirkenes og Finnmarkssykehuset vil da ha samme deling av fylket som politiet har innen beredskapsarbeidet. Hele spesialisthelsetjenesten i Karasjok somatikk og psykisk helsevern og rus legges under klinikk Kirkenes/klinikk Hammerfest. Dette forutsetter at det er en avdelingsleder for tilbudet i Karasjok som deltar i klinikken på lik linje med øvrige avdelingsledere. Her er største usikkerheten rundt dette forslaget at en ikke tror at foretaket er klar for å slå sammen somatikk og psykisk helsevern og rus. Denne delingen anbefales ikke pr i dag, men bør sees på dersom hele foretaket skal i en prosess der lederstruktur skal sees på igjen. Egen klinikk Anbefales ikke grunnet sammenblanding psykisk helsevern/rus og somatikk (se punkt 2). Dersom det skal være en egen klinikk bør det vurderes samtidig med hvorvidt Alta skal være egen klinikk. Alternativ 3: Det var enighet i arbeidsgruppen om at samorganisering vil være hensiktsmessig for å kunne tilby pasientene et mest mulig helhetlig tilbud uten at de blir sendt mellom forskjellige klinikker. Videre vil en samorganisering tilrettelegge for fleksibelt bruk av personellressurser, i tillegg til å kunne gi en økonomisk synergieffekt. I den sammenheng ble det også vurdert en endring av dagens klinikkstruktur ved at klinikk psykisk helsevern og rus oppløses som klinikk, og at det opprettes fire klinikker som rommer både somatikk og rus/psykatri på lokalisasjonene Kirkenes, Karasjok, Alta og Hammerfest. Anbefaling: Det anbefales at somatikk, psykisk helse og rus samorgansieres i egen klinikk i Samisk helsepark. Arbeid med en eventuell lignende organisering for andre 17

30 lokalisasjoner må utredes nærmere. Bakgrunnen for det er at det er at arbeidsgruppen var enig i at alternativ 3 vil være den mest hensiktsmessige organiseringen med tanke på pasientenes behov. Alle enhetene i Sámi dearvvašvuođa siida/samisk helsepark bør inngå i en felles organisasjon med en felles leder for avdeling for psykisk helsevern og TSB og avdeling for somatikk. Enhetene kan ha felles stabsfunksjoner, lærings- og mestringssenter og FoU-enhet, samt et samlet ansvar for å samarbeide om pasienter, teamarbeid, ambulering til kommunene osv. Samarbeidet med de andre klinikkene skal ikke bare fortsette som før, men videreutvikles. Det gjelder særlig samarbeid og bistand til de andre klinikkene vedrørende utrednings- og behandlingstilbud til samiske pasienter. 18

31 11.0 Organisasjonskart På bakgrunn av de anbefalninger arbeidergruppen har kommet frem til vil organisasjonskartet for Samisk helsepark i hovedtrekk se slik ut: 19

32 Samisk helsepark Idé- og konseptfase for bygg for somatiske spesialisthelsetjenester Styringsdokument UTGAVE: UTKAST TIL STYREBEHANDLING

33 Dokumentkontroll Revisjon Revisjonen gjelder Godkjent Dato Behandling av styringsdokument i styret Prosjekt- Nummer: Arkiv: Saksbehandler: Kontroll: Dato: Dokumenttittel: Styringsdokument idé- og konseptfase Samisk helsepark 2

34 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn Foretakets virksomhet i Karasjok Overordnede rammer Formål med styringsdokument Strategisk utviklingsplan Målsetninger Finnmarkssykehuset Definisjon av samisk helsepark Styrende dokumenter og tidligere vedtak Rammer og forutsetninger Tidligfaseveilederen Målsetning med idé- og konseptfasen Mandat til idé- og konseptfasen Organisering og ansvarliggjøring Organisasjonskart idé- og konseptfase arbeid Prosjekteier Styringsgruppe Prosjektledelse Prosjektgruppe Medvirkningsgrupper Referansegruppe Prosjektrådgivning Gjennomføring og framdrift Tiltaksplan/hovedaktiviteter Kritiske suksessfaktorer Framdriftsplan med milepæler Interessentanalyse og Kommunikasjonsplan Økonomi og ressursbruk Budsjett for byggingen Bruk av personell Kostnader idé- og konseptfasen Kvalitetssikring Risikostyring og vurdering av usikkerhet Rapporterings- og styringsrutiner Dokumenthåndtering og arkiv Ekstern kvalitetssikring Vedlegg

35 1 Sammendrag Samiske pasienter har krav på likeverdige helsetjenester på lik linje med den øvrige befolkningen. Etter ILO-konvensjon nr. 169 har urfolk rett til å være med å planlegge og administrere sine egne helsetjenester. Med bakgrunn i Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset vedtatt i mai 2015, rapporter om Samisk helsepark (Kvernmo 2013, Heatta 2015), vedtak i styret i Finnmarkssykehuset (desember 2015) og styringssignaler fra Helse Nord om utvikling av tjenestetilbudet til den samiske befolkningen, skal foretaket iverksette arbeid med idé- og konseptfase for bygg for somatiske spesialisthelsetjenester i Samisk helsepark i Karasjok. Styringsdokumentet skal gi oversikt over sentrale forhold i arbeidet i idé- og konseptfasen på en måte som virker retningsgivende og avklarende for alle aktører i prosjektet. Målsetningen med idé- og konseptfasen er å presisere behovet og identifisere mulige løsningsalternativer for bygg for somatiske spesialisthelsetjenester i Samisk helsepark. I idé- og konseptfasen skal innholdet i bygget presiseres og avgrenses hva gjelder behov for og utvikling av tjenestetilbud, økonomisk bæreevne og tid for gjennomføring. Videre skal fasen vise hvilke alternative konsepter som er mulig å gjennomføre. Arbeidet i idéog konseptfasen skal ende opp med valg av endelig konsept for bygg for somatiske spesialisthelsetjenester. Dette skal videreføres i en forprosjektfase, før man går over i byggefasen. Tentativ plan: Styringsdokument: Desember 2015 mai 2016 Idé- og konseptfase: Mai 2016 januar 2017 Forprosjektfase: Januar august 2017 Byggefase: Sept / Bakgrunn Den samiske befolkningens rett til et likeverdig helsetjenestetilbud innebærer at helseforetaket må inneha og utvikle kunnskap i samisk språk og kultur for å kunne kommunisere godt og tilby gode helsetjenester. Med Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset (FIN), vedtak i styret i Finnmarkssykehuset (sak 101/2015), rapporter om Samisk helsepark (2013 og 2015) og styringssignaler fra Helse Nord om utvikling av spesialisthelsetjenestetilbudet til den samiske befolkningen, skal foretaket iverksette arbeidet med idé- og konseptfase for bygg for somatiske spesialisthelsetjenester i Samisk helsepark i Karasjok. I Samisk helsepark tar helseforetaket mål av seg til å samlokalisere spesialisthelsetjenestetilbud og kompetansehevende tiltak innenfor både somatikk, psykisk helsevern og rus til den samiske befolkningen. 4

36 Styret i FIN vedtok i desember 2015 oppstart av denne idé- og konseptfasen. Finnmarkssykehuset hadde et dialogmøte med Helse Nord i mars 2016, hvor det ble påpekt at Helse Nord ønsker at Finnmarkssykehuset også skal utrede en samling av kompetanse og utvikling av et somatisk spesialisthelsetjenestetilbud i Samisk helsepark til den samiske befolkningen i Nord Norge. Dette for at Helse Nord skal kunne ivareta ansvaret for spesialisthelsetjenester til hele den samiske befolkningen, som det regionale foretaket er blitt pålagt i Nasjonal helse- og sykehusplan (s ). Det har også vært møter mellom FIN og Sametinget, og mellom FIN og kommuner i samisk språkområde, for å få tilbakemeldinger på mandatet for id\e- og konseptfasen. Idé- og konseptfasen skal spesielt avklare muligheter for samlokalisering av somatikk og psykisk helsevern og rus (PHR). Det skal i utgangspunktet planlegges med bakgrunn i en investeringsramme på rundt 40. millioner (i 2012-kroner) og endelig valg av konsept skal ses i sammenheng med styrevedtak vedrørende organisering av PHR. Styrevedtaket i sak 101/2015 la noen rammer for den somatiske virksomheten som Finnmarkssykehuset skal bygge opp i Karasjok og Samisk helsepark, men oppdraget som framkom i møtet med Helse Nord i mars 2016 og innspill fra Sametinget, har ført til at disse rammene er utvidet i mandatet. 3 Foretakets virksomhet i Karasjok i dag Finnmarkssykehuset har i dag aktivitet i Karasjok innenfor somatikk, som en del av Klinikk Hammerfest, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og prehospitale tjenester. Tilbudet innen psykisk helsevern og rus er lokalisert på to steder: SANKS-området og Finnmarksklinikken. I dag er tilbudet innen Barne- og ungdomspsykiatrien samlet til SANKS-området med en Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA), Familieavdelingen, BUP, ambulant team for barn og unge samt Psykiatrisk Ungdomsteam(PUT). Det finnes også ruspoliklinikk og Finnmarksklinikken gir døgntilbud til ruspasienter. I vedtak i styresak 98/2013, 22/2014 og vedtak fra administrerende direktør datert 1. juni 2015 er det besluttet at tilbudet innen psykisk helsevern og rus, som i dag er lokalisert til Lakselv, skal flyttes til Karasjok. Administrative tjenester som i dag er delt mellom Lakselv og Karasjok skal samles i Karasjok. Tilbudet til den samiske befolkningen fikk en tydelig plass i Opptrappingsplan for psykisk helse ( ). Helse Finnmark HF fikk da ansvaret for etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern for den samiske befolkning (SANKS/Samisk Nasjonalt Kompetanse Senter). Målsettingen med SANKS er å utvikle likeverdige helsetjenester innen både psykisk helse og rus til den samiske befolkningen, med samisk språk og kultur som sentrale elementer. SANKS gir i dag et omfattende tilbud, og er en kompetansetjeneste både innenfor psykisk helse og rus, i en modell som har vært under kontinuerlig utvikling. 5

37 Spesialistlegesenteret i Karasjok er i dag en poliklinikk som er underlagt Klinikk Hammerfest. Tilbudet er basert på ambulante tjenester, med unntak av hudspesialist, en indremedisiner og høresentral. Tilbudet er primært for samiske pasienter og pasienter fra de fem kommunene i samisk språkområde (Kautokeino, Porsanger, Karasjok, Tana og Nesseby), men tar imot alle pasienter som ønsker behandling her. Fast tilbud Hudspesialist. Jevnlig ambulering til Alta, Hammerfest og Vadsø. Utredning og behandling, også lysbehandling. Indremedisiner, 100 % stilling Høresentral. Bemannet av audiograf. Laboratorietjenester Ambulerende tilbud Skjelettrøntgen, 1-2 dager hver annen uke, betjenes av radiograf fra Hammerfest sykehus. ØNH-spesialist. 2 uker hver annen måned (12 uker pr. år). Utredning av alle typer ØNH-sykdommer med blant annet mikroskopi, endoskopi og prikktest. Alle typer kirurgiske behandlinger som kan gjøres i lokalanestesi, f.eks drenbehandling, polyppfjerning, reponering av nesefraktur, snorkeoperasjon (med radiokniv), fjerning av føflekker i øre-nese-halsregionen. Revmatolog. Minimum 2 uker sammenhengende hver annen måned (12 uker pr.år). Utredning og behandling, også infusjon med TNF-alfa-hemmere. Gynekolog. Ambulerende fra Hammerfest Sykehus, 2 dager pr.mnd. Utreder og behandler underlivssykdommer hos kvinner. Følger opp gravide og har etterkontroll og oppfølging av pasienter som har vært behandlet på sykehuset. Barnelege. Ambulerende fra Hammerfest sykehus, 4-6 dager pr. år. Utreder, henviser videre og følger opp pasienter som har vært til behandling på sykehus. 4 Overordnede rammer 4.1 Formål med styringsdokument Dokumentet skal gi oversikt over sentrale forhold i arbeidet i idé- og konseptfasen på en måte som virker retningsgivende og avklarende for alle aktører i prosjektet. Styringsdokumentet skal videre sikre at leveransen til forprosjektfasen er av tilfredsstillende kvalitet og innhold. 4.2 Strategisk utviklingsplan Finnmarkssykehuset har med bakgrunn i krav fra tidligfaseveilederen for sykehusbygg vedtatt Strategisk utviklingsplan for foretaket fram mot Denne planen gir et fremtidsbilde av helseforetakets planer for virksomhetsmessig og bygningsmessig utvikling i et års perspektiv. Styret i FIN HF vedtok i sak 98/2012 at Strategisk utviklingsplan (SU) for foretaket skal være premissgivende for arbeidet med alle byggeprosjekter i foretaket. Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset ble vedtatt 28. mai 2015 (sak 30/2015). 6

38 Utviklingsplanen skal ivareta en overordnet samkjøring av prosjektene: Nye Kirkenes Sykehus Videreutvikling av organisering av psykisk helsevern og rus Samisk helsepark Alta Nærsykehus Nye Hammerfest sykehus 4.3 Målsetninger Finnmarkssykehuset Målet for Finnmarkssykehuset er å være førstevalget blant helsepersonell og pasienter. For å være førstevalget skal foretaket jobbe for en økonomisk bærekraftig virksomhet, og jobbe med pasientfokus, samhandling, oppgavedeling og rekruttering for å løse dagens og framtidige utfordringer. 4.4 Definisjon av Samisk helsepark I Samisk helsepark ønsker Finnmarskssykehuset å samle alle spesialisthelsetjenestetilbudene innenfor psykisk helsevern, rus og somatikk som skal tilbys i Karasjok for den samiske befolkningen, samt kompetansehevende tiltak, veiledning og forskning. Tilbudet innenfor somatikken skal utvides i henhold til styrevedtak fra desember 2015 og etter ønske fra Helse Nord fra mars 2016 og ses i 7

39 sammenheng med tilbudene som tilbys til den samisk befolkningen ved sykehusene i Kirkenes og Hammerfest. Dette styringsdokumentet gjelder idé- og konseptfasen for bygg det somatiske tjenestetilbudet i Samisk helsepark. 4.5 Styrende dokumenter og tidligere vedtak Strategisk utviklingsplan(su) for Finnmarkssykehuset Prosjektrapport fra arbeidsgruppe Samisk helsepark (2013) Rapport fra arbeidsgruppe Samisk helsepark (2015) Styrevedtak 87/2015 igangsetting av idéfase for Nye Hammerfest sykehus Styresak 101/2015 Planlegging av bygg for somatiske tjenester i Samisk helsepark Oppdragsdokument fra HOD Investeringsplan for Helse Nord RHF Investeringsplan for Finnmarkssykehuset HF med bærekraftsanalyse Rammer og forutsetninger ILO konvensjon nr.169 om urfolk og stammefolks rettigheter Grunnlovens 110a Sameloven (1987) Lov om spesialisthelsetjenesten Pasient- og brukerrettighetsloven Lov om helseforetak Fritt sykehusvalg/fritt behandlingsvalg Nasjonal helse- og sykehusplan 4.7 Tidligfaseveilederen Det er en målsetning at foretaket også på mindre prosjekter forholder seg til prinsippene i tidligfaseveilederen for sykehusbygg med inndeling av faser i utviklingsarbeidet med klart innhold i arbeidet i de ulike fasene. Overordnet skisse beskrives nedenfor. Idéfasen og konseptfasen for Samisk helsepark slås av praktiske årsaker sammen til en prosess. Planprosessen er sekvensielt oppbygget og resultatet fra én fase gir grunnlaget for den neste. Hovedelementene i de ulike planfasene og sammenhenger mellom dem er vist i figuren under: 8

40 4.8 Målsetning med idé- og konseptfasen Målsetningen med idé- og konseptfasen er å presisere behovet og identifisere mulige, prinsipielle løsningsalternativer for det somatiske bygget i Samisk helsepark. I idéfasen skal tiltaket avgrenses i forhold til andre tiltak både når det gjelder økonomisk bæreevne og tid for gjennomføring. Viktigste beslutning etter endt idé- og konseptfase er valg av endelig konsept for bygging, som skal videreføres i en forprosjektfase. 4.9 Mandat til idé- og konseptfasen 1. Idé- og konseptfasen skal avklare muligheter for samlokalisering av Finnmarkssykehusets virksomhet i Karasjok, utvidelse av det somatiske tjenestetilbudet, etablering av LMS-tilbud og ivaretagelse av Helse Nords ansvar for spesialisthelsetjenestetilbudet til den samiske befolkningen i Nord Norge. 2. Planlegging gjøres med bakgrunn i en investeringsramme på 40 millioner (2012- kroner) for bygg til den somatiske delen av spesialisthelsetjenesten i Samisk helsepark. 3. Endelig valg av konsept for bygging ses i sammenheng med styrevedtak vedrørende Klinikk Psykisk helsevern og Rus, pågående prosess for overordnet organisering av Finnmarkssykehuset og Helse Nords overordnede ansvar for spesialisthelsetjenestetilbudet til den samiske befolkningen. 9

41 4. Det skal etableres et tilbud til geriatriske pasienter i Karasjok, med oppbygging av geriatrisk kompetanse og geriatrisk team. 5. Det skal legges til rette for oppbygging av øvrige nye tjenestetilbud i samarbeid med Helse Nord. 6. Idé- og konseptfasen skal gi et faglig grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet for valg av det bygningsalternativet som best oppfyller målene. 5 Organisering og ansvarliggjøring 5.1 Organisasjonskart idé- og konseptfase arbeid FINNMARKSSYKEHUSET PROSJEKTORGANISASJON FOR SAMISK HELSEPARK PROSJEKTEIER FIN HF ved adm dir PROSJEKTANSVARLIG (PA) FIN HF STYRINGSGRUPPE (SG) FIN HF PROSJEKTLEDER (PL) FIN HF PROSJEKTGRUPPE (PG) PL FIN HF Medvirkningsgruppe Kliniske funksjoner Medvirkningsgruppe Ikke medisinsk service, bygg og eiendom 5.2 Prosjekteier Administrerende direktør i Finnmarkssykehuset er prosjekteier og øverste ansvarlig for gjennomføring av idé- og konseptfasen. 5.3 Styringsgruppe Styringsgruppen oppnevnes av administrerende direktør i Finnmarkssykehuset. 10

42 Styringsgruppen skal ha jevnlige møter gjennom hele idé- og konseptfasen. Styringsgruppen skal forelegges alle spørsmål av vesentlig betydning for prosjektets løsning, herunder organisering og gjennomføring av idé- og konseptfasen, brukermedvirkningen og forhold til offentlige myndigheter og allmennheten. I styringsgruppen deltar også 2 representanter utpekt av OSO, samt 2 brukere utpekt av hhv. brukerutvalget og Midt-Finnmark brukerråd. Følgende saker skal legges frem for behandling i styringsgruppen: Styringsgruppens leder setter opp dagsorden sammen med byggeier, forbereder møtene og skal sikre at det føres protokoll fra møtene. Status i forhold til overordnet styringsdokument for idéfasen. Rutinemessige rapporter vedrørende prosjektets status med prognoser for totale kostnader og fremdrift. Mål og rammer for idé- og konseptfasen, herunder: o Innhold og omfang. o Kostnadsrammer. o Fremdriftsplan. Overordnet oppfølging av prosjektets kostnader, kvalitet og fremdrift. Tiltak for korrigering av avvik. Risikoreduserende tiltak. Nye krav eller endrede forutsetninger for prosjektet. Andre saker av vesentlig betydning for prosjektet. Referatsaker. 5.4 Prosjektledelse Idé- og konseptfasen ledes av en prosjektleder oppnevnt for dette. Prosjektleder skal: Lede og motivere de som arbeider med prosjektet mot prosjektets mål Se til at prosjektets leveranser har riktig kvalitet, leveres til rett tid og i henhold til vedtatt budsjett Fatte beslutninger innenfor rammer gitt av styringsgruppa. Følge opp avvik. Rapportere til styringsgruppen. 5.5 Prosjektgruppe Prosjektgruppens viktigste oppgave er å støtte prosjektleder i arbeidet. Gruppen er forberedende til styringsgruppen og deltar aktivt i utredningsarbeidet med jevnlige møter. Prosjektgruppen kan suppleres med andre medlemmer og eksterne konsulenter ved behov. 5.6 Medvirkningsgrupper Det opprettes 2 medvirkningsgrupper innenfor henholdsvis kliniske funksjoner og ikke medisinsk service/eiendom. Gruppene har rådgivende funksjon overfor prosjektleder og prosjektgruppen. En organisasjonsutviklingsprosess (OU-prosess) for Samisk helsepark gjennomføres som del av Finnmarkssykehusets OU-prosess i 2016/17. 11

43 5.7 Referansegruppe Styringsgruppen bør benytte seg av både Brukerutvalget, Sametinget, de fem kommunene i samisk språkområde, OSO og andre interesseorganisasjoner som referansegrupper. Referansegruppene kan bidra med råd og gi høring basert på ønsker fra prosjektleder. 5.8 Prosjektrådgivning Prosjektrådgiver leies inn fra Sykehusbygg HF for å kvalitetssikre arbeidet. Det samme gjelder konsulentbistand fra arkitekt. 6 Gjennomføring og framdrift 6.1 Tiltaksplan/hovedaktiviteter Sentrale oppgaver i idé- og konseptfasen vil være å gjennomgå arbeidet som er utført i Strategisk utviklingsplan og i de to arbeidsgruppene som har jobbet med Samisk helsepark (2013, 2015). Fokus skal være rettet mot mandatet. En sentral oppgave vil være å identifisere prinsipielle utbyggingsløsninger (konsepter) og utrede konsekvenser og muligheter ved gjennomføring av disse. Arbeidet er avsluttet når prosessen har konkludert med valg av endelig løsning for bygg for somatiske spesialisthelsetjenester: Operasjonalisere styrevedtak og målsetninger i SU Oppdatere nåsituasjon Oppdatere kapasitetsbehov Avklare samarbeidsløsninger og samlokaliseringsmuligheter somatikk og PHR Avdekke mulige konsepter for drift og bygging Vurdere ulike lokaliseringsalternativer Valg av endelig konsept for bygging Utarbeide hovedfunksjonsprogram og delfunksjonsprogram 6.2 Kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer som har innvirkning på måloppnåelsen i idé- og konseptfasen er: Rammebetingelsene for idé- og konseptfasen er avklarte og entydige God planleggings- og beslutningsprosess Klare og rettidige beslutninger, samt tydelig rollefordeling (mellom eier, prosjektet, brukerne). Organisering, rett kompetanse på rett plass til rett tid, klare ansvarsroller og tydelige mandater Åpen og transparent planprosess Tilstrekkelige økonomiske rammer og god kostnadsstyring Avsette tilstrekkelig tid og ressurser til nøkkelpersoner for å arbeide med prosjektet Solid forankring av prosjektet i organisasjonen 12

44 Avklaring av interessentbildet, oppfølging av kritiske aktører og miljøer, bl.a. samhandling med kommunene om funksjoner og funksjonsfordeling God kommunikasjon, internt i prosjektorganisasjonen og eksternt mot interessenter. Unngå «omkamper». Lojalitet i forhold til de styrende dokumentene Samarbeid med Karasjok kommune som vertskommune God brukermedvirkning fra pasientorganisasjoner, tillitsvalgte og vernetjenesten Prosjektdeltagerne har felles målforståelse. 6.3 Framdriftsplan med milepæler Styringsdokument: Desember 2015 mai 2016 Idé- og konseptfase Mai 2016 januar 2017 Forprosjektfase: Januar august 2017 Byggefase: Sept / Interessentanalyse og Kommunikasjonsplan Det skal utarbeides en interessentanalyse med tilhørende kommunikasjonsplan. Denne skal bidra til at hovedmålsettingene med idé- og konseptfasen oppnås. Kommunikasjonsplanen skal også bidra til riktig informasjon til alle parter til rett tid og med rett kvalitet. Dette skal bidra til åpenhet i prosess og redusert risiko for konflikt med tilhørende fare for omdømme. 7 Økonomi og ressursbruk 7.1 Budsjett for byggingen Det ble satt av kroner i budsjettet i 2012 for investering i bygg for somatiske spesialisthelsetjenester i Samisk helsepark. Beløpet skal indeksreguleres. Hoveddelen av investeringen skjer i 2017/2018. Det er beregnet ca 1000 kvadratmeter nybygg til en pris av ca kroner. Usikkerhetsanalyse utarbeides som en del av idé- og konseptfasen og på det valgte konsept der p50 og p85 defineres. 7.2 Bruk av personell Idé- og konseptfasen vil kreve personellressurser både fra administrativt og klinisk personell. Det skal etableres styringsgruppe, prosjektgruppe og medvirkningsgrupper, som skal ha jevnlige møter. Arbeidet skal ledes av prosjektleder, som bistås av egen prosjektsekretær. Med 6 personer i hver av gruppene nevnt ovenfor så vil det nok kreves fristilt personer til arbeidet med små brøker. Med prosjektleder i 20 % stilling, prosjektsekretær i 20% stilling, delprosjektledere og arbeid i gruppene vil det gå med minst ett årsverk i 2016 til arbeidet. Hovedsakelig vil personell til gruppene måtte komme fra klinikk Hammerfest, SANKS og SDE, som får størst belastning. 13

45 7.3 Kostnader idé- og konseptfasen Kostnadene for gjennomføring av idé- og konseptfasen er relatert til frikjøp, intern prosjektledelse i 20% stilling, prosjektsekretær i 20% stilling, konsulentbistand og andre prosjektkostnader. Kostnader knyttet til gjennomføring av idé- og konseptfasen er beregnet til kroner. 8 Kvalitetssikring 8.1 Risikostyring og vurdering av usikkerhet Det benyttes i idé- og konseptfasen flere virkemidler til å styre usikkerhet: Plan for kvalitet, tid og ansvar for alle aktiviteter Månedlig rapportering mot plan Styring av kostnader etter budsjett 8.2 Rapporterings- og styringsrutiner Styringen av idé- og konseptfasen gjennomføres med veileder for tidligfaseplanlegging som retningsgiver. Til hvert møte i styringsgruppen skal det rapporteres om: Status i forhold til bestillingens mandat, kvaliteten på arbeidet, tidsperspektiv og kostnader. Status framdrift og kvalitet i forhold til plan Status budsjett, regnskap, ressursbruk Avvik og korrigerende tiltak inklusiv læring Plan neste periode Avvik fra gjeldende premisser som ligger til grunn for styresak om igangsetting av idéog konseptfasen skal legges frem for styringsgruppen og følges opp i form av korrigerende tiltak. Ledelsen i Finnmarkssykehuset og Helse Nord skal holdes løpende orientert om prosjektets fremdrift. Månedsrapportering med prosedyre for behandling av denne utgjør prosjektets viktigste styringsverktøy i forprosjektfasen. 8.3 Dokumenthåndtering og arkiv Alle møter skal ha skriftlige referater. Prosjektdokumentasjon skal arkiveres i tråd med Finnmarkssykehusets kvalitetssystem for prosjektdokumentasjon i byggeprosjekter. 8.4 Ekstern kvalitetssikring Det leies inn ekstern bistand fra Sykehusbygg eller andre ved behov for ekstern kvalitetssikring av vurderinger og konklusjoner som framkommer i prosessen. Vedlegg 1. Strategisk utviklingsplan (kortversjon) 2. Prosjektrapport fra arbeidsgruppe Samisk helsepark (2013) 3. Protokoll styresak 101/2015 planlegging av bygg (somatikk) Samisk h.p. 4. Rapport Samisk helsepark FIN HF

46 Utredning og anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Sámi dearvvašvuođa siida Samisk helsepark Et delprosjekt i Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF Dato: