Romfartens historie. 10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Transkript

1 Romfartens historie 10. januar 2007 Kjartan Olafsson

2 Noen milepæler Rakettforsøk før 1940 Utviklingen av V2-raketten i Tyskland under 2. verdenskrig Flertrinnsraketter og forsøk med dyr om bord Sputnik 1957 De første menneskene i rommet Ubemannete Måne- og Venuslandinger Apolloprogrammet Pioneer 10&11 og Voyager 1&2 flyr forbi de store gassplanetene Hubble romteleskopet Cluster, SOHO, Geotail og mange andre romsonder for studier av Sol-Jord systemet Cassini-Hyugens studier av Saturn og Titan

3 Rakettforsøk før 1940 Ca. 400 BC: Rykter om forsøk meg dampdrevne raketter i Hellas. Kinesere bruker raketter i krigføring rundt Drivstoff: En blanding av salpeter, svovel og kull. Spredte forsøk i Europa mellom 1300 og Rakettdrevne harpuner brukt i hvalfangst tidlig på 1800-tallet. Bruk av flytende drivstoff prøves ut ca. 1926: Konstantin E. Tsiolkovsky, Robert Goddard og Hermann Oberth. Mange foreninger for rakett- og romfartsinteresserte stiftet i Europa rundt 1930, bl.a. Verein für Raumschiffahrt. Wernher von Braun og utviklingen av V-2 raketten i Peenemünde i Tyskland

4 Krigsutbytte fra Peenemünde: USA og Sovjetunionen delte raketter og rakettdeler mellom seg; den tekniske ekspertisen ble overtatt av USA. USA og USSR videreutvikler V-2 rakettene, lager to-trinns raketter og arbeider med større raketter som skal kunne bringe satellitter i bane rundt Jorden. Strukturen til atmosfærens øvre lag kan for første gang studeres med in situ målinger. 4. oktober 1957: Sputnik 1 skytes opp.

5 Hva med USA? 3. november 1957: Sputnik 2 skytes opp med hunden Laika om bord. 31. januar 1958: USAs første satellitt, Explorer 1, skytes opp. Viktigste måleinstrument: Geigerteller for målinger av kosmisk stråling. Viktigste oppdagelse: Det indre van Allen strålingsbeltet. Energirike elektroner Energirike protoner

6 De første menneskene i rommet 12. april 1961: Vostok-1 med Juri Gagarin om bord går i bane helt rundt Jorden. 5. mai 1961: Freedom 7 med Alan Shepard om bord skytes opp i 150 km høyde og horisntal avstand knapt 500 km. John Glenn var første amerikaner i bane tre ganger rundt Jorden 20. februar 1962.

7 Neste mål: Månen 4. januar 1959: Luna 1 passerer Månen i 6000 km avstand. Første menneskeskapte objekt som ble frigjort fra Jordens gravitasjonsfelt. Mars 1959: Pioneer 4 passerer Månen i km avstand. September 1959: Luna 2 treffer Månen. Foretok de første in situ målingene av solvinden underveis. Februar 1966: Luna 9 lander mykt på Månen USSRs 12. forsøk på myk landing ny design av landingsproben.

8 Apollo programmet Apollo 1 10 var bemannete og ubemannete romferder for utprøving av forskjellige teknikker og utstyr for månelandingene. 20. juli 1969: Apollo 11 med Neil Armstrong og Edwin Aldrin lander på Månen. Apollo 17 i 1972 var den siste bemannete måneferden. Geologen Harrison Schmitt er eneste vitenskapsmann som til nå har vært på månen.

9 Neste romsonde til månen Hovedmål: Studier av solsystemets og Månens opprinnelse og utvikling: 3D-kartlegging av topografien Detaljert mineralogisk og kjemisk kartlegging av overflaten Inst. for fysikk og teknologi, og Inst. for geovitenskap ved UiB deltar på et av eksperimentene. Viktig å beholde Månen som et laboratorium fritt for forurensning!!!

10 Rombaserte undersøkelser: De viktigste målingene stammer fra ubemannete satellitter og romsonder. Ubemannete fartøy har mange fordeler: Krever ikke samme sikkerhetssystemer som bemannete fartøy. Lettere og mindre energikrevende. Kan fremskaffe svært lange måleserier med samme instrumenter. Eneste reelle mulighet for å fremskaffe in situ målinger fra indre og ytre deler av solsystemet. Astronauter er utsatt for ioniserende stråling utenfor Jordens atmosfære

11 Fysikere ved UiB deltar på mange satellitteksperiment ESRO 1A og ESRO 1B 1968 og 1969: Målinger av ladete partikler VIKING 1985: Partikkelspektrometer CRRES 1991: Partikkelspektrometer GEOTAIL 1992: Partikkelspektrometer NOAA : Røntgenstrålingskamera POLAR 1996: Røntgenstrålingskamera CLUSTER 1996: Partikkelspektrometre Cluster-II 2000: Partikkelspektrometre INTEGRAL 2002: Gammastrålingsteleskop CHANDRAYAAN : Infrarødt spektrometer

12 COROT-satellitten ble skutt opp 27. desember 2006 COROT: Convection Rotation and planetary Transits Astroseismologi studier av stjernes indre ut fra undersøkelser av akustiske bølger på overflaten. Søk etter Jord-lignende planeter rundt andre stjerner.

13 Hvorfor er en planet som Jorden beboelig for oss? Passende avstand til en stabil solstjerne. Fast overflate, lette og tunge grunnstoffer, riktig masse. Atmosfære med riktig kjemisk sammensetning og passelig gjennomsnittstemperatur vann i flytende form. Forholdsvis rask rotasjon. Magnetfelt skjermer for kosmisk stråling. Årstidsvariasjoner. En måne: Stabiliserer rotasjonen. Tidevann. Rensker området rundt Jordbanen for meteorer også gunstig med store ytre planeter.

14 Vår plass i Melkeveien