Kreft og seksualitet. Informasjon til pasienter, partnere og andre interesserte. kreftforeningen.no >

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kreft og seksualitet. Informasjon til pasienter, partnere og andre interesserte. kreftforeningen.no >"

Transkript

1 Kreft og seksualitet Informasjon til pasienter, partnere og andre interesserte kreftforeningen.no >

2 < Innledning Innhold Kreft og seksualitet er utgitt av Kreftforeningen. Brosjyreteksten er hentet fra Her finnes mer informasjon med de fleste aktuelle problemstillinger knyttet til temaet. Bakgrunnen er et internettprosjekt finansiert fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Prosjektleder med referansegruppe/ faglige konsulenter, se side Innledning 4 Misforståelser om kreft og sex 5 La ikke kreft ødelegge kjærlighetslivet 8 Kreftforeningen er din støttespiller 10 Om å akseptere seg selv 12 Konkretisér problemene 18 Seksualtekniske hjelpemidler 20 Menn og seksualitet bivirkninger av kreftformer og behandling 24 Kvinner og seksualitet bivirkninger av kreftformer og behandling 28 Til deg som er partner 28 Enslig med kreftdiagnose 30 Ung, kreft og seksualitet 32 Anbefalte nettsteder, litteratur og film 33 Kreftforeningens fem innsatsområder 34 Tilbud over hele landet 36 Kreftforeningen har kontorer i følgende byer 37 Kreftlinjen noen å snakke med 38 Foreninger som vi samarbeider med Grafisk Design Fuel Reklamebyrå as Foto Scanpix Creative Produksjon Nordby Grafisk AS Opplag 5. opplag: eks februar 2012 Innledning Seksualitet er en viktig del av ethvert menneskes personlighet, noe som ikke kan skilles fra andre sider i livet. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å få orgasme. Seksualitet er mye mer. Det finnes i den energi som driver oss mot å søke kjærlighet, varme og nærhet. Seksualiteten uttrykkes i hva vi føler, hvordan vi beveger oss og hvordan vi berøres av andre. Seksualiteten påvirkes av våre tanker, følelser, handlinger og vårt samspill med andre mennesker. (Verdens helseorganisasjon - WHO - arbeidsdefinisjon av seksualitet) Hva vil skje med sexlivet mitt nå som jeg har fått kreft? Ingen forblir uberørt av en kreftdiagnose. Både kropp og sinn påvirkes og hverdagen snus på hodet. Samtidig er fysisk nærhet og kroppskontakt viktig for livskvaliteten. Når den første tids kaos roer seg, vil du også ha behov for å leve et så normalt liv som mulig. Da, om ikke før, vil spørsmålet om sykdommens påvirkning på sexlivet ditt dukke opp. Seksualiteten er et sårbart tema for de fleste av oss. Det er få forunt å ha et så åpent forhold til denne intime og private delen av livet at de uten problemer kan diskutere usikkerhet, frykt, lyster og spørsmål selv med sin nærmeste partner. Å skulle involvere utenforstående som leger, sykepleiere eller andre i sexlivet sitt, er ofte et enda større hinder. Vårt mål er at denne brosjyren skal gjøre det lettere for deg å snakke med andre om denne viktige delen av livet ditt. For selv om kreftsykdommen setter spor i kropp og sinn, finnes det råd og hjelp som gjør det mulig å gjenoppleve seksuallivets gleder og positive innvirkning på din fysiske og psykiske helse. Oslo, februar 2012 Med vennlig hilsen Kreftforeningen 3

3 < Misforståelser om kreft og sex < La ikke kreft ødelegge La ikke kreft ødelegge kjærlighetslivet Misforståelser om kreft og sex Kreft og kreftbehandling er dessverre forbundet med en del misforståelser og fordommer. De kan gi opphav til unødig frykt og tilbakeholdenhet hos både pasienter og partnere, så la oss derfor fastslå en gang for alle: Uansett hvor intim kontakt dere har; kreft er ikke smittsomt! Du blir ikke radioaktiv av strålebehandling. Cellegift påvirker ikke andre i annen grad enn at det er anbefalt å bruke kondom ved samleie de to første dagene etter avsluttet cellegiftbehandling. Dette fordi cellegift utskilles gjennom kroppsvæsker. Det å få en kreftdiagnose innebærer mange følelser. Samtidig setter sykdommen og behandlingen ofte sine spor på utseende og kroppslige funksjoner, enten forbigående eller varige. Hvordan du fysisk blir påvirket, avhenger av både kreftform, inngrep og behandling. Selv om du ikke er direkte rammet i kjønnsorganene, kan sykdommen indirekte påvirke sexlivet ditt. Behandlingen kan gjøre deg trett, kvalm og uopplagt samtidig som frykt, usikkerhet og fysiske forandringer kan gjøre at du føler deg mindre tiltrekkende. Etter mange tiårs erfaring med kreftpasienter kan vi med sikkerhet slå fast at de avgjørende hindringene for et fortsatt godt seksualliv finnes i ditt og kanskje partnerens sinn. Får du bukt med dine indre sperrer, kan du gjenvinne både lyst og glede. Og er du fysisk ikke i stand til å fungere som før, er det viktig å huske at det bare er en liten del av seksualiteten som er knyttet til kjønnsorganene. Med mer kunnskap, tid, tålmodighet og ikke minst åpenhet er det mulig å finne frem til et godt og tilfredsstillende kjærlighetsliv. Hva er normalt? Her finnes det bare ett riktig svar; det som føles riktig og godt for deg og din eventuelle partner. Viktig er det imidlertid at du i minst mulig grad lar sykdommen bestemme hvordan du fra nå av skal leve ut ditt seksualliv. Samtidig må du være åpen for at forandringer kan være nødvendige, det som før var normalt for deg er kanskje ikke lenger mulig. Da må du finne de nye rammene du kan fungere innenfor. Kanskje betyr det å ta i bruk hjelpemidler, finne nye samleiestillinger eller helt nye måter å være sammen på. Den som intet våger Første forusetning for å kunne gjenoppta seksuallivet er faktisk at man våger å forsøke. Det høres banalt ut, men mange opplever at dette er det vanskeligste. Kanskje er du redd for å bli avvist, for at det skal gjøre vondt eller du synes det er vanskelig å forholde deg til din nye kropp. Det kan ta tid å venne seg til en kropp som på en eller annen måte er annerledes, både for deg og din partner. Om dere venter lenge før dere tar det første initiativet, gjør ikke det nødvendigvis situasjonen noe enklere. Klarer dere å snakke om det, kan dere kanskje klare å forholde dere til hverandre og situasjonen på en mer avslappet måte. Det er faktisk lov til å fomle, føle seg klønete og til og med le av seg selv om de første forsøkene ikke faller helt heldige ut. Åpenhet, åpenhet, åpenhet Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er med kommunikasjon dere i mellom. Klarer dere å snakke om usikkerheten, spørsmålene, lystene, vondtene og fryktene deres, er det 4 5

4 mulig å nøste opp i eventuelle problemer og finne en løsning. Ingen har krav på å få ha sex med partneren sin, men dere har begge rett til å bli hørt og lyttet til. Ofte er det tausheten selv og angsten for hva den andre tenker som er det største problemet. Det er også sjeldent vellykket å forsøke å gjette hva den andre tenker og mener. Med åpenhet som fundament kan dere sammen klare tilpasningen til deres nye samliv. Kunnskap Jo mer dere vet om problemer som vil kunne oppstå på grunn av sykdommen og behandlingen, desto lettere er det å møte dem, både mentalt og praktisk. En samtale med legen er en god begynnelse, og der bør dere begge være til stede. Sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter er eksempler på andre fagpersoner som vil kunne bidra med råd og informasjon. Selv om du har krav på informasjon, bør du huske at også helsepersonell er mennesker og derfor ikke nødvendigvis gode rådgivere på det seksuelle området. Kanskje vil du derfor ha stor nytte av å få snakke med en som har spesiell erfaring med seksualrådgivning. Be legen om å formidle en henvisning, eller kontakt Kreftforeningen som kan hjelpe deg videre. I samtale med helsepersonell Dette skal du oppleve i møte med fagpersonell: Du skal bli møtt som et unikt menneske. Du skal få beholde din integritet. Du skal få informasjon om hvordan sykdommen, behandlingen, bivirkninger og senkomplikasjoner kan påvirke din seksuelle helse. Du skal få mulighet til å snakke om hvordan kreften påvirker din seksualitet. Du skal ha medbestemmelse i forhold til valg av behandling. For alle mennesker er åpenhet, kommunikasjon og kunnskap viktige elementer i et godt seksualliv 6 7

5 < Kreftforeningen er din støttespiller Kreftforeningen er din støttespiller Erfaring med frivillig kreftarbeid siden 1938 har lært oss i Kreftforeningen mye om de praktiske, emosjonelle, sosiale og fysiske konsekvenser av en kreftdiagnose. Derfor har vi bygget opp ulike tilbud som kan lette byrden både for deg som er syk og deg som står ved siden av. Hos oss møter du engasjerte mennesker som lytter, forstår og gir svar. Her er ingen spørsmål rare, flaue eller støtende. Kreftlinjens rådgivere/spesialsykepleiere er til for deg som har tanker og spørsmål, eller trenger mer informasjon om kreft og kreftrelaterte spørsmål. De har også oversikt over eksempelvis sexologer med kreft og seksualitet som spesialområde. Dette er noe av tilbudet til Kreftforeningen: Egne nettsider om kreft og seksualitet: seksualitet Du kan snakke med Kreftlinjens spesialsykepleiere/rådgivere på telefon (800 KREFT), eller direkte på nettprat på Du får også svar direkte ved å sende SMS til 1980 merket Kreftlinjen eller via e-post til Vardesenteret har sexologisk rådgiver. Gratis time kan bestilles ved å ringe Se for øvrig våre nettsider eller ring Kreftlinjen for utfyllende informasjon om kurstilbud og annet som kan være nyttig for deg i din situasjon. Til syvende og sist er nærhet, fysisk og psykisk ømhet og utallige kjærtegn det som betyr mest i et kjærlighetsforhold 8 9

6 < Om å akseptere seg selv Om å akseptere seg selv I dag har du sett såret ditt for første gang. Du ba om å få se det da de skiftet bandasje: Der hvor det før var et mykt, velformet og nydelig bryst, lyste et blodig arr mot deg. Fra midt på brystveggen til langt bak under armen. Du får tårer i øynene når jeg kommer på besøk. Jeg griper hånden din og klemmer den, for å trøste: Det var ikke det høyre brystet ditt jeg forelsket meg i der på stranden i Italia for 25 år siden, sier jeg hjelpeløst - Det var deg... (Hentet fra Veien til Karlsvogna av Jon Magnus, side 32). Sykdom og behandling setter ofte sine spor både på utseendet og fysiske funksjoner. Dette kan lett føre til at du blir usikker og redd foran et intimt møte med et annet menneske. Hvordan vil partneren min reagere på de synlige og merkbare spor sykdommen har etterlatt seg, og hva vil jeg selv være i stand til å yte? Er jeg fortsatt attraktiv, kan jeg tilfredsstille en seksualpartner? Dette er tanker som naturlig kan dukke opp. Da er det viktig å fokusere på at alle har mulighet til et godt seksualliv, uansett hva du har opplevd av inngrep og behandling. Ofte viser det seg at hindringene ligger på det mentale plan, enten hos deg eller hos din partner. For din egen del vil det å komme i gang igjen med seksuallivet ofte handle om å arbeide med ditt eget selvbilde og holdninger. Første skritt er å forsøke å akseptere deg selv som den du er, med de spor sykdommen har satt. Synes du dette er vanskelig, kan du ha stort utbytte av profesjonell hjelp hos psykolog, psykiater eller sexologisk rådgiver/terapeut. Du kan også komme i kontakt med andre i samme situasjon gjennom samtale- eller selvhjelpsgrupper, som blir arrangert av pasientforeninger for ulike diagnosegrupper. Du finner mer informasjon om disse på nettsidene til Kreftforeningen; Det er deg du vil noen skal begjære og elske, ikke den du kunne vært om du var høyere, lavere, slankere eller uten de merker livet og sykdommen har gitt deg 10 11

7 < Konkretisér problemene Konkretisér problemene Hva er det som skaper problemer for deg? Jo mer du klarer å konkretisere det, jo enklere blir det å finne løsninger. Nedenfor finner du noen av de vanligste problemårsakene og bivirkningene som kan påvirke seksuallivet ditt og praktiske råd som kan være til hjelp. Uansett vil en slik bevisstgjøringsprosess gjøre det enklere for deg i samtale med helsepersonell eller terapeuter slik at du kan få hjelp. Det er alltid viktig å ta opp slike problemer med helsepersonell, både fordi dette ikke nødvendigvis er permanente tilstander og fordi det finnes hjelpemidler, medikamenter, medisinske eller praktiske løsninger på problemet. Vi er alle forskjellige, både fysisk og mentalt. Samtidig er ingen diagnose, behandling eller behandlingsforløp nødvendigvis helt lik det en med samme type kreftform opplever. Derfor vil de praktiske og følelsesmessige vanskelighetene variere fra person til person. Se på denne informasjonen som en inspirasjon til å kunne konkretisere din situasjon og utgangspunkt for å snakke med helsepersonell eller Kreftforeningen for å få råd og tips til hvilke løsninger som kan hjelpe deg. Manglende lyst Det er både lov og helt naturlig å miste lysten på sex i hele eller deler av sykdomsforløpet. Enten fordi behandlingen har gjort deg kvalm, trøtt eller uopplagt eller fordi hodet er fullt av alt annet enn tanken på sex. Om du fysisk og psykisk egentlig er klar for å ha sex igjen men lysten uteblir, bør du undersøke hva som kan være årsaken til det. Lysten kan påvirkes av for eksempel: behandling som påvirker kjønnshormonproduksjonen i eggstokker hos kvinner og testikler hos menn endret selvbilde depresjon medikamentell behandling manglende ereksjon på grunn av påvirkning av nerver og/eller bivirkninger av behandling naturlige svingninger som skyldes alder og livssituasjon utenom kreftsykdommen fatigue (tretthet/utmattelse) er for mange hovedgrunnen til at sexlysten blir svekket. Manglende opphisselse Kanskje har du lyst på sex men kroppen reagerer ikke fysisk på opphisselsen? Er problemet tørr skjede, kan du bruke vann- eller silikonbasert glidemiddel. Vannbaserte glidemidler er milde mot slimhinnene i skjeden, skylles lett ut og pleier ikke å forårsake irritasjon. Manglende ereksjon Selv om både strålebehandling og operasjon kan føre til ereksjonsproblemer pga nerveskade, blokkering av blodstrøm til penis eller reduksjon av testosteron, er det viktig å være oppmerksom på at årsaken til manglende ereksjon slett ikke behøver å være fysisk. Belastningene ved sykdom, terapi, angst, uro, dårlig selvbilde og nedsatt allmenntilstand gir ofte potensproblemer. Tanken på at man kanskje ikke får ereksjon kan i seg selv være god nok grunn til at den uteblir. I mange tilfeller krever det medisinsk undersøkelse for å fastslå om årsakene ligger på det fysiske eller psykiske plan, så du bør under enhver omstendighet kontakte lege hvis problemet melder seg. Avhengig av årsaken til ereksjonsproblemene, kan det være aktuelt med hjelpermidler som injeksjoner med Caverject, bruke Bondil eller vakuumpumpe, alternativt medikamenter som Cialis, Levitra og Viagra. Dersom evnen til å få reisning er varig skadet finnes det middel for dette, noe som blir nærmere omtalt under seksualtekniske hjelpemidler. Samtidig skal man ikke glemme at det går an å tilfredsstille en partner på andre måter enn ved samleie. Berøring, oral sex (munnsex) og mekaniske hjelpemidler er vanlige og ofte nødvendige ingredienser i samliv også mellom mennesker som ikke er rammet av kreft. Manglende reisning er altså ingen grunn til å oppgi å leve et aktivt seksualliv. Smerter Både operative inngrep og strålebehandling kan gi smerter. Om du merker dette ved samleie, bør dere finne stillinger som er mindre smertefulle. Du finner noen eksempler på våre nettsider, I tillegg kan du la deg inspirere av eksempelvis boken Kama Sutra. Smerter/ømhet i skjeden Det kan hjelpe å smøre skjeden inn med xylocain i geleform. Dette er et mildt lokalbedøvelsesmiddel, som demper smerter og ubehag. Mannen bør i så tilfelle bruke kondom, siden bedøvelsesvirkningen ellers kan redusere følsomheten i penis. Nedsatt følsomhet Både operasjon, strålebehandling og cellegift kan skade/påvirke nervebanene i kroppen. Ved skader på nervene som formidler seksuelle impulser til og fra kjønnsorganene, blir følsomheten mindre og evnen til orgasme ofte endret. Det er viktig at du tar opp slike problemer med legen for å finne ut om problemene er permanente, forbigående eller mulig å gjøre noe med. Ved nedsatt følsomhet kan du ha nytte av seksualtekniske hjelpemidler som gir en kraftigere stimulering enn en partner eller du selv kan klare. Vibratorer er et eksempel som både kvinner og menn kan ha glede av. Menn kan bruke vibrator på det følsomme området rett under strengen på penis, samt området rundt endetarmen og fremover mot penis som er rikt på nervevev. Det 12 13

8 finnes også vakuumpumper beregnet på kvinner som kan gi økt følsomhet gjennom større blodgjennomstrømning til kjønnsorganene. Ved nedsatt følsomhet i kjønnsorganene kan du prøve å utforske andre områder på kroppen for å finne dine erogene soner. Disse kan også gi orgasme, selv om de ikke er direkte forbundet med kjønnsorganene. Om de blir kraftigere og sterkere stimulert enn vanlig, vil de bli mer mottagelige og følsomme. For å finne frem til dine erogene soner, er det viktig å slappe av og gi deg god tid til å kjenne godt etter. Nerver har også en evne til å danne seg nye baner og reparere seg selv. Det gjelder å ikke gi opp, men finne frem til det som føles godt. Husk at et godt seksualliv ikke telles i antall samleier, men i tilfredshet! Lekkasjer fra urinveier/ endetarm For det første: Ta dette opp med lege, som kan sjekke muligheten for operative inngrep. Det kan være vanskelig å avhjelpe, særlig etter en kombinasjon av strålebehandling og operasjon. Likevel kan det være muligheter for å hjelpe med noen av plagene. En vurdering av gynekolog eller urolog med spesiell kompetanse innen behandling av inkontinens bør vurderes. Ved lekkasjer fra endetarm, kan en prøve å planlegge seksuell aktivitet ut fra når tarmen er mest tømt. Noen bruker en analpropp. Ved urinlekkasje kan en i hverdagen prøve bekkenbunnstrening eller seksualtekniske hjelpemidler. Prøv å tømme blæren rett før sex. Stomi Selv om den seksuelle funksjonsevne er upåvirket av operasjonen, synes stomipasienter ofte at det er vanskelig å gjenoppta seksuallivet. Mange er redd for hvordan en seksualpartner vil reagere på stomiposen. Erfaringsmessig er et godt seksualliv for stomiopererte mest et spørsmål om tilvenning, og dessuten om litt praktisk tilretteleggelse. Erfaring viser at stomien vekker mer nysgjerrighet enn avsky, men at det kan være fornuftig å fortelle en ny partner at du er operert i god tid før en kommer til det stadiet der det blir aktuelt å kle av seg. Slik får han eller hun tid og mulighet til å stille spørsmål og venne seg til tanken på noe som ellers kan virke uvant. Overgangsalderplager som bivirkning Behandlingene som oftest kan stoppe produksjon eller effekten av hormoner og gi disse symptomene er cellegift, hormonbehandling, fjerning av eggstokker eller behandling der en undertrykker hormonproduksjonene i eggstokkene. Behandling som endrer nivået av hormonet østrogen i kroppen kan føre til endringer i skjeden som for eksempel tørrhet og irritasjon

9 Dette kan gjøre samleier med penis i skjeden vonde. Det finnes råd for dette. Replens er en østrogenfri gel som kan brukes ved alle kreftformer. Vagifem og Ovesterin er produkter som inneholder hormoner, og ved enkelte kreftformer bør de bare brukes i samråd med lege. Du bør også bruke undertøy laget av naturmateriale som bomull pluss såper og lignende som er beregnet på underlivet. Depresjon Noen kreftpasienter opplever å få en depresjon som følge av diagnosen og etterfølgende behandling. Depresjon i seg selv kan påvirke seksuallivet ditt. Dersom du bruker medikamenter for å behandle depresjonen, kan også disse ha en negativ innvirkning på seksualiteten. Eksempel på dette er de såkalte lykkepillene - SSRI-preparatene, som kan føre til nedsatt lyst og nedsatt evne til orgasme. Dersom du opplever slike endringer etter oppstart med denne typen medikamenter, er det viktig at du tar det opp med lege. Selv om det kan oppleves som en påkjenning for deg, bør du også prøve å snakke med partneren din og fortelle hvordan du har det. Fatigue Fatigue er en vanlig bivirkning og arter seg som en tung tretthet og/eller utmattethet som ikke forsvinner med hvile. Da kan det være tungt å få overskudd til og lyst på sex. Igjen er det viktig å fortelle partneren din hvordan du har det. Samtidig er fatigue ofte en tilstand som ikke er konstant. Et godt råd er derfor å bli bevisst på hvilken tid av døgnet eller i løpet av uken du er mest opplagt og planlegge seksuell aktivitet ut fra det. Bivirkning av medikamenter Sjekk om de medikamentene du eventuelt tar også påvirker seksuell funksjon. Ofte står dette beskrevet under bivirkninger som seksuell dysfunksjon, uten nærmere forklaring. Hvis du opplever seksuelle problemer etter å ha startet med nye typer medikamenter, bør du ta det opp med lege. I mange tilfeller går det an å forsøke et annet preparat. Da er det viktig å ta høyde for at noen typer medikamenter krever enn viss tilvenning. Bivirkninger som kan være plagsomme i begynnelsen kan roe seg etter hvert. Lymfeødem Om du har måttet fjerne lymfeknuter i forbindelse med kreftoperasjon, kan det i noen tilfeller føre til lymfeødem. Lymfeødem er en hevelse som skyldes en oppbygging av lymfevæske i vevet. De fysiske bivirkningene kan være at vevet blir stramt, stivt og føles ubehagelig, kanskje må du også bruke stramme bandasjer. Psykisk sett kan dette påvirke kropps- og selvbildet ditt. Fysisk sett kan enkelte seksuelle stillinger føre til ubehagelig press mot det aktuelle området på kroppen. Da gjelder det å prøve seg frem til stillinger som er komfortable. Du kan også få hjelp av fysioterapeut som er spesialister på lymfeødem til å finne den behandlingen som gir best kontroll over lymfeødemet

10 Seksualtekniske hjelpemidler Mange opplever at sexlivet blir bedre og mer tilfredsstillende om de tar i bruk noen av de hjelpemidlene som finnes. Dessverre er det også mange som har tabuforestillinger når det gjelder slike hjelpemidler. Forhåpentligvis hjelper det å vite at du kan få refusjon fra Nav for flere typer hjelpemidler. Dette gjelder blant annet vakuumpumper, ulike massasjestaver og vibratorer, vagitrim-kuler og dilatorer. Foreløpig er det kun nevrologer, gynekologer og urologer som kan rekvirere hjelpemidlene, men du bør også kunne få gode råd om hva du kan ha glede av fra din lege, sykepleier, ergo- eller fysioterapeut. Du finner mer informasjon om ulike seksualtekniske hjelpemidler og oversikt over hva som er dekket av refusjonsavtalen på våre nettsider, Masturbasjon/onani Masturbasjon og sensuell berøring enten med partner eller alene, kan hjelpe til med å fjerne nervøsitet for sex og kanskje hjelpe deg med å komme i gang med seksuallivet igjen. Selv om masturbasjon fremdeles er tabubelagt, er det høyst normalt og vanlig. Dersom du har en partner kan dere prate sammen om hva som føles godt, og stryke og kjenne etter på hverandre. Å masturbere alene kan være en grei måte å finne ut av hva du liker og ikke liker. Kjenn etter hvor berøringen føles god og hvordan/hva du blir seksuelt opphisset av. Hvis du synes dette er vanskelig, kan du ta kontakt med en sexologisk rådgiver/terapeut for konkrete råd. Sexologiske rådgivere/terapeuter har flere verktøy som kan hjelpe deg til å finne frem til blant annet motiver for seksualitet, nye tenningsmønster, åpen kommunikasjon med partner og sensualitetstrening. Alternativ/komplementær medisin Også innenfor seksualiteten finnes det en rekke alternative medikamenter. Det er jo opp til deg hva du eventuelt vil bruke penger på, men under aktiv behandling er det viktig å fortelle behandlende lege at du ønsker å bruke alternative medikamenter. Dette fordi denne formen for medikamenter kan inneholde stoffer som kan påvirke kreftbehandlingen. Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) har oppdaterte sider om alternativ/ komple-mentær behandling. Se Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB) har også mye nyttig informasjon. Se

11 < Menn og seksualitet Menn og seksualitet bivirkninger av kreftformer og behandling Kreftformer som kan ha direkte innvirkning på seksuallivet Ved prostatakreft kan kirurgiske inngrep ødelegge urinblærens lukkemekanisme slik at den ikke kan motstå trykket ved en sædutløsning. Det gjør at sæden presses opp i blæren slik at du får en tørr orgasme. Du kan fremdeles gjennomføre et samleie, men du kan ikke få barn uten medisinsk hjelp. Hvis hele prostata (blærehalskjertelen) må fjernes, kan dette skade nervebanene slik at du får problemer med å få reisning (ereksjon). Kirurgisk behandling av tarmkreft kan gi samme typer nerveskade. Ved testikkelkreft vil både cellegift og strålebehandling føre til redusert sædproduksjon. Som regel tar dette seg opp igjen, vanligvis etter en periode på ett til to år slik at du igjen har mulighet til å bli pappa. Det å få fjernet en testikkel får vanligvis ingen alvorlige konsekvenser for seksuallivet. I sjeldne tilfeller oppstår det kreftsvulster i penis. Behandling avhenger av svulstens størrelse, eventuell spredning til lymfeknuter og innvekst i kar. Selv om det blir nødvendig å fjerne deler av penis, kan du fortsatt få ereksjon og gjennomføre et samleie. Den innerste delen av penis, roten, er tilstrekkelig følsom til at du kan få orgasme. Evnen til å tilfredsstille en kvinne ved hjelp av penis behøver heller ikke være vesentlig redusert, i og med at det er de ytre deler av vagina som er de mest følsomme. Ved fjerning av hele penis må seksuell stimulering konsentreres om andre følsomme deler av huden, og ofte er det fortsatt mulig få orgasme på denne måten. Kirurgisk behandling Kirurgisk behandling av kreft går ut på å fjerne så mye av svulstvevet som mulig, helst alt. En rekke kreftoperasjoner kan direkte gripe inn i nervevevet som er viktig for seksualfunksjonen. Dette kan føre til nedsatt følsomhet eller ingen følsomhet i kjønnsorganene og/eller erektil dysfunksjon (ereksjonsproblemer). Operasjoner i mageområdet og underlivet kan også føre til tilleggsplager som for eksempel urinlekkasjer og avføringslekkasjer. Først av alt: Ta problemstillingen opp med lege. Det er ikke alltid problemene vil vedvare. Samtidig finnes det både medikamenter og seksualtekniske hjelpemidler som kan prøves. Cellegiftbehandling Cellegift kan ha en giftig effekt på testiklene der hovedtyngden av kjønnshormoner produseres. Det kan bety lavere produksjon av testosteron, Urinrør Penishode Svamplegeme Sædleder Bitestikkel Testikkel det mannlige kjønnshormonet, som er viktig for seksuell lyst. Bivirkning av dette kan være nedsatt eller manglende lyst, erektil dysfunksjon (ereksjonsvansker), vanskeligheter med å gjøre partner gravid m.m. Cellegift kan også påvirke nerver som blant annet går til kjønnsorganene. Dette kan føre til endret følsomhet i kjønnsorganene og endret evne til orgasme. Kanskje vil du trenge kraftigere stimulering for å oppnå orgasme. Urinblære Prostata (blærehalskjertel) Sædblære Endetarm Da kan seksualtekniske hjelpemidler som for eksempel vibrator være en løsning. Strålebehandling Strålebehandlinger kan gjøre deg trett og slapp. Ellers er rød hud og sårhet i strålefeltet en vanlig bivirkning og stråleterapeuten vil informere deg om hvordan du best ivaretar huden på det aktuelle området. Ved seksuell aktivitet er det lurt å be partneren din være forsiktig med eller unngå å 20 21

12 berøre disse områdene. Dere kan også finne stillinger som gjør at områdene ikke berøres og eventuelt dekke deg til med et mykt bomullsplagg. Bivirkninger som kvalme, oppkast, dårlig matlyst, diaré, magesmerter, tørre slimhinner og liknende oppstår oftest dersom du får behandling mot mage, tarm eller bekken. Uavhengig av strålefelt kan opphopning av døde celler gi kvalme og dårlig matlyst. Rikelig drikke kan forebygge dette. Ved strålebehandling mot hode- og halsregion kan slimhinnene i området bli såre. Be legen på avdelingen om råd som kan hjelpe. Alle disse bivirkninger kan påvirke lysten på og overskudd til sex. Samtidig er det helt individuelt hvor sterke og hvilke bivirkninger du eventuelt vil oppleve. Derfor kan det også være fullt mulig å være seksuelt aktiv i behandlingsperioden. Fertilitet evne til å få barn Flere typer kreftbehandling kan gjøre det vanskelig å bli biologisk pappa senere. Da kan det være aktuelt å fryse ned sæd som senere kan brukes til behandling med assistert befruktning av ektefelle eller partner i stabilt samboerskap (varighet mer enn to år). Flere sykehus i Norge tilbyr nedfrysning av sæd. Dette gir ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning. Du har krav på informasjon fra behandlende lege dersom nedfrysning av sæd kan være aktuelt for deg. I Norge er det rutine å tilby nedfrysning av sæd til testikkelkreftpasienter. Dette fordi strålebehandling mot aktuelle lymfeknuteområder og cellegift reduserer sædproduksjonen. Den tar seg som regel opp igjen, vanligvis etter en periode på ett til to år, slik at du igjen kan få barn. Strålebehandling av underlivet/bekkenet Får du strålebehandlng mot bekkenet/ underlivet kan du oppleve erektil dysfunksjon (ereksjonsproblemer). Det kan være pga skader på nerver i bekkenområdet, blokkering av blodstrøm til penis eller pga senking av testosteronnivå i blodet. Denne typen bivirkning starter gjerne gradvis fra 6 til 12 måneder etter avsluttet behandling. Dette vil som regel vedvare, men ta det opp med behandlende lege

13 < Kvinner og seksualitet Kvinner og seksualitet bivirkninger av kreftformer og behandling Gynekologisk kreft Gynekologisk kreft, det vil si kreft i eggstokk, eggleder, livmor, livmorhals, skjede, klitoris, indre og ytre kjønnslepper, vil ofte gripe direkte inn i seksuallivet for en kortere eller lengre periode. Det er umulig å gi generelle svar på hvordan disse inngrepene i kjønnsorganene vil påvirke din seksuell opplevelse. Dette avhenger både av de fysiske inngrepene og psykiske faktorer. De tre vanligste formene for kreft i underlivet er livmorhalskreft, livmorkreft og kreft i eggstokkene. Når kjønnslepper og skjede er angrepet hender det at de skadede organene helt eller delvis må tas bort. Da vil det i noen tilfeller være mulig å lage en erstatning kirurgisk, slik at samleie kan gjennomføres. Ved nedsatt følsomhet kan du prøve med ekstra kraftig stimulering. Det finnes seksualtekniske hjelpemidler som kan være effektive i slike tilfeller. Se eget avsnitt på side 18. Ved redusert/manglende evne til klitorisorgasme kan du oppleve at andre områder på kroppen blir mer mottagelige enn før hvis de blir oftere og sterkere stimulert. Ved å våge å gå på oppdagerferd på din egen kropp og fortell partneren din hva som gjør godt for deg, kan du likevel oppnå tilfredsstillelse og glede ved seksuallivet ditt. Cellegift Cellegift kan ha en giftig effekt på eggstokkene der hovedtyngden av kjønnshormoner produseres. Direkte bivirkning av dette kan være tap av menstruasjon, problemer med å bli gravid og tidlig overgangsalder. I tillegg kan du oppleve nedsatt seksuell lyst og problemer med tørre og såre slimhinner. Cellegift kan også påvirke nerver som blant annet går til kjønnsorganene. Dette kan føre til endret følsomhet i kjønnsorganene og endret evne til orgasme. Det kan være behov for kraftigere stimulering for å oppnå orgasme. Seksualtekniske hjelpemidler som vibrator eller vakuumpumpe beregnet på kvinner kan være til stor hjelp. Er skjeden svært øm kan det være hjelp i å smøre den inn med xylocain i geleform. Dette er et mildt lokalbedøvelsesmiddel, som demper smerter og ubehag. Mannen bør i så tilfelle bruke kondom, siden bedøvelsesvirkningen ellers kan redusere følsomheten i penis. Når du får cellegift er også kroppen - og dermed også underlivet, mer Urinblære Klitoris Eggleder utsatt for infeksjoner. For å unngå dette kan dere bruke kondom eller eventuelt femidom (kvinnekondom). Et annet råd er å drikke et glass vann før samleie slik at det blir lett å tisse etterpå og dermed skylle eventuelle bakterier bort fra urinveiene. Cellegiftbehandlingen kan også føre til fatigue. Se avsnitt på side 16. Strålebehandling Strålebehandlinger kan gjøre deg trett Urinrør Indre kjønnslepper Eggledertrakt Livmor Ytre kjønnslepper Eggstokk Livmormunn Skjede Endetarm og slapp. Ellers er rød hud og sårhet i strålefeltet en vanlig bivirkning og stråleterapeuten vil informere deg om hvordan du best ivaretar huden på det aktuelle området. Ved seksuell aktivitet er det lurt å be partneren din være forsiktig med eller unngå å berøre disse områdene. Dere kan også finne stillinger som gjør at områdene ikke berøres og eventuelt dekke deg til med et mykt bomullsplagg

14 Bivirkninger som kvalme, oppkast, dårlig matlyst, diaré, magesmerter, tørre slimhinner og liknende oppstår oftest dersom du får behandling mot mage, tarm eller bekken. Uavhengig av strålefelt kan opphopning av døde celler gi kvalme og dårlig matlyst. Rikelig drikke kan forebygge dette. Ved strålebehandling mot hode- og halsregion kan slimhinnene i området bli såre. Be legen på avdelingen om råd som kan hjelpe. Alle disse bivirkninger kan påvirke lysten på og overskudd til sex. Samtidig er det helt individuelt hvor sterke og hvilke bivirkninger du eventuelt vil oppleve. Derfor kan det også være fullt mulig å være seksuelt aktiv i behandlingsperioden. Synes du det virker ubehagelig, flaut eller rart å bruke dilatator, så tenk på dette er en viktig investering i egen fremtid. Hvis ikke sykehuset der kreftbehandlingen har blitt gitt har dilatatorer, kan den fås på rekvisisjon. Har du fått bestrålt området rundt endetarmen bør du også bruke dilatator fordi skjeden får en viss stråledose. Underlivsbestråling kan også føre til sårhet og ubehag. Da er det lurt å bruke et vann eller silikonbasert glidemiddel ved samleie. Ved tendenser til infeksjoner er god underlivshygiene hos begge parter viktig. Om dette ikke hjelper kan dere prøve å bruke kondom eller eventuelt femidom. Strålebehandling av underliv/ bekken Strålebehandling i underlivet kan føre til kraftig arrdannelse i skjeden slik at den skrumper inn og i verste fall gjør både samleie og gynekologisk undersøkelse svært vanskelig eller umulig. Regelmessige samleier er en utmerket måte å forhindre dette. Er dette ikke mulig bør du bruke en dilatator, et instrument som er spesielt utviklet for å utvide og strekke skjeden. En stavformet vibrator kan også brukes. Denne vil i tillegg til å motvirke skrumping av vev bidra til å øve opp følsomheten, som kan ha blitt litt mindre etter behandlingen. Fertilitet/evne til å få barn Hos kvinner kan cellegift og strålebehandling føre til celledød i eggstokkenes follikler og gir økt risiko for nedsatt fertilitet eller infertilitet. Da er det mulig å få frosset ned eggstokkvev, noe som foreløpig kun utføres på Rikshospitalet. Det fryses som regel ikke ned egg, fordi da må kvinnen stimuleres gjennom flere uker med hormoner. Behandlende lege og gynekolog overveier slik nedfrysing hos prepubertale (før pubertet) jenter, og kvinner i reproduktiv alder før cellegift eller strålebehandling. Det finnes nå ingen nedre aldersgrense for nedfrysning av eggstokkvev, men øvre grense er 35 år. Eggstokkvevet transplanteres vanligvis til det stedet der det ble tatt fra, enten til en gjenværende eggstokk eller i området etter en fjernet eggstokk. Dermed er muligheten for spontan graviditet til stede. Erfaringene med å transplantere eggstokkvev der begge eggstokkene er fjernet, er fortsatt begrensede

15 < Til deg som er partner < Enslig med kreftdiagnose Til deg som er partner Å være partner til en kreftsyk innebærer store omveltninger. Kjæresten din går gjennom, eller har gått gjennom, sitt livs kamp der tanken på døden har glimtet. Dette påvirker også deg og parforholdet deres. Det kan bli vanskelig å forholde deg til dine egne seksuelle behov. Kanskje blir du redd for å skade partneren din, for at det skal gjøre vondt, eller hvordan du skal takle de fysiske forandringene på kroppen hans/hennes. Alt dette er vanlige tanker og reaksjoner. Åpenhet Om dere har hatt et opphold i sexlivet i den første fasen av sykdommen, kan det være vanskelig å komme i gang igjen. Det er vanlig å tro at den andre ikke ønsker, tåler eller er villig til å snakke om situasjonen. Dersom dere våger å sjekke det ut med hverandre, viser erfaring at dette ofte ikke stemmer med virkeligheten. Er du åpen om det du føler, kan det hjelpe den andre til å snakke. Åpenhet fører gjerne til en større opplevelse av fellesskap og nærhet. Det er viktig å kunne bevare kjærlighet, nærhet og ømhet til hverandre, og ikke slutte å kjærtegne hverandre i frykt for at det skal oppfattes som et press til samleie. Samtidig kan det være sårt og vanskelig for partneren din om ikke kroppen fungerer som før. Ha tålmodighet med hverandre, en god regel er å bli enige om aldri å krangle om sex men sette av tid til å snakke rolig om det. Hvis alt låser seg og føles uoverkommelig, finnes det profesjonell hjelp. Enslig med kreftdiagnose Dersom du ikke er i et parforhold, eller at parforholdet ditt endte etter at du fikk kreftdiagnosen, betyr det at du kanskje møter en ny og må fortelle om kreftdiagnosen din til vedkommende. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan og når du bør gjøre dette. Etter hvert som du blir kjent med den nye personen vil det bli lettere å snakke om alle aspektene i livet inkludert kreftsykdommen. Bli ikke overrasket om din nye partner blir sjokkert eller redd, det er dessverre slik at det fremdeles eksisterer mange myter når det gjelder kreft. Er du åpen og villig til å prate om det, vil du kunne roe ned partneren din og rydde slike misforståelser av veien. Det kan også være du blir avvist, noe som ikke nødvendigvis er på grunn av sykdomshistorien din. Men om din nye partner ikke aksepterer deg med det du har opplevd og de spor det har satt i deg, er ikke det et forhold å bygge videre på uansett. Den rette for deg er en som ser det mennesket du nå er, ikke sykdommen du har hatt eller har

16 < Ung, kreft og seksualitet Ung, kreft og seksualitet Erfaringsmessig vet vi at mange som har hatt kreft som barn og ungdom sliter med deler av seksuallivet senere. Det kan være på grunn av endringer i kropps- og selvbildet, med å fortelle en seksualpartner om det du har gått gjennom, vedvarende bivirkninger i form av fatigue eller med forstyrrelser i evnen til å føle lyst eller evnen til å få orgasme. Har du problemer med seksualiteten etter å ha gjennomgått kreftbehandling eller har mistanke om at problemene du opplever skyldes tidligere kreftbehandling, er det viktig at du søker profesjonell hjelp. Har du et godt forhold til fastlegen din kan du ta det opp med henne/han. Avhengig av problem, kan det være aktuelt å ta blodprøver for å finne ut om løsningen er medikamenter. Flere sykehus har også egne sexologiske rådgivere som kan hjelpe deg. Det finnes dessuten en del privatpraktiserende sexologer, men det koster som regel litt. Kreftforeningen har en liste over sexologiske rådgivere/terapeuter du kan henvende deg til. Se nettsidene våre eller kontakt Kreftlinjen på telefon (800 KREFT) eller e-post Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG) Dette er en pasientorganisasjon tilknyttet Kreftforeningen. UG er drevet av ungdom som selv har opplevd kreft enten som syk eller som pårørende. De fokuserer på det friske. Det kan være vanskelig å ta kontakt med UG og mange tenker at nei, jeg gidder ikke være sammen med folk som bare skal snakke sykdom. Men sånn er det ikke. UG har mange aktiviteter og gir ungdom som er berørt av kreft et friskt pust i hverdagen. For mange av de problemene og utfordringene som er skissert over, finnes det hjelp. Bruk nettverket ditt, ta gjerne kontakt med Kreftforeningen for veiledning om rettigheter og muligheter. Fokuser på det positive og ikke vær flau over kreftdiagnosen. Som en ung kreftrammet sier: Det er ikke noe å være flau over, det er noe å være stolt over. Tenk hva vi har gjennomgått og overlevd! Ungdomsgruppen har egne nettsider: Tlf Når det gjelder problemer med kroppsog selvbilde kan det også være lurt å snakke med en profesjonell, så får du hjelp til å takle det

17 < Anbefalt litteratur < Innsatsområder Anbefalte nettsteder (oppdaterte sider om kreft og behandling) (Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin) (Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling) Anbefalt film I nød og lyst utgitt av Kræftens Bekæmpelse i Lyst på livet utgitt av PROFO (Prostatakreftforeningen) i kreft og seksualitet Prosjektet har vært ledet av kreftsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning NACS, Anne Kristin Dobbe Eikaas. Referansegruppe/ faglige konsulenter Brukerrepresentant Raymond Hoel og Roy Aleksander Farstad, Ungdomsgruppen i Kreftforeningen. Brukerrepresentant Reidun Karlsen, Foreningen for brystkreftopererte. Brukerrepresentant Alf Inge Pettersen, PROFO (Prostatakreftforeningen). Brukerrepresentant Bodil Riise, NLFL (Norsk Landsforening for Laryngektomerte). Anbefalt litteratur Reisen til Karlsvogna en dagbok om kreft og kjærlighet Forfatter: Jon Magnus Forum Aschehoug, 1999 Rosa bil Forfatter: Ingrid Wiggen Versal, 2007 Kama Sutra Forfatter: Vatsayayana Mallanaga Paperback, Kagge Forlag, 2005 Kreftoverlevere Forfattere: Dahl, Fosså og Loge Gyldendal Akademisk, 2009 Brukerrepresentant Torgeir Riise, pårørenderepresentant. Brukerrepresentant Unni K. Røsland, Gynkreftforeningen. Onkolog Marianne Brydøy, ved Kreftavdelingen Haukeland Universitetssykehus. Fysioterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning NACS, Nancy Castle, ved Sørlandet Sykehus, Kristiansand S. Spesialsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning NACS, Torunn Bratvedt Larsen, ved Aker Universitetssykehus. Professor i onkologi Per Eystein Lønning, ved Kreftavdelingen Haukeland Universitetssykehus. Urolog Raymond Mortensen, Urologi Nord. Kreftforeningens fem innsatsområder Forskning Forskning nytter. Resultatet er at to av tre nå overlever kreft. Kreftforeningen er en av de største bidragsyterne til kreftforskning i Norge. Halvparten av de disponible midlene går til dette formålet. Kreftforskning gir økt kunnskap, som fører til stadig bedre diagnostisering, behandling, pleie og omsorg. Dette gir økt overlevelse og bedre helse for den som lever med sin sykdom. Forskning gir håp for fremtiden. Omsorg For Kreftforeningen er omsorg et stort innsatsområde, noe som betyr viktig hjelp og støtte til kreftrammede og deres pårørende over hele landet. Vi er tilgjengelig for alle som har behov for våre tjenester. På bakgrunn av lang erfaring vet vi hvilke utfordringer og problemer som møter kreftpasienter og deres pårørende og nærstående. Utfordringen kan være å mestre en ny hverdag og vi stiller opp. Forebygging Å forebygge kreft er et viktig innsatsområde for Kreftforeningen. Forekomsten av kreft øker og minst ett av tre krefttilfeller henger sammen med levemåten vår. Vi har dessverre ingen garanti for ikke å få kreft, men kan bidra til at risikoen blir lavere. Det kan vi blant annet gjøre ved å unngå tobakk, unngå overvekt, være regelmessig fysisk aktiv, ha et sunt kosthold og et lavt alkoholforbruk, samt sunne solvaner. Grunnlaget for en god helse legges i barne- og ungdomsårene. Derfor retter Kreftforeningen mange av sine forebyggingstiltak mot barn og unge. Aktiv pådriver Kreftforeningens påvirkningsarbeid skal sikre kreftpasienter best mulig behandling, resultere i bedre levekår og livskvalitet samt videreutvikle rettighetene til kreftrammede og deres pårørende. Som frivillig organisasjon er vi derfor en aktiv pådriver og helsepolitisk aktør, som tar aktuelle initiativ overfor myndighetene. Internasjonalt arbeid Kreftforeningen er aktiv på flere arenaer for å synliggjøre den globale kreftutfordringen. Tobakk er den enkeltfaktoren som forårsaker flest krefttilfeller. Tobakksforebygging står derfor sentralt i vårt internasjonale arbeid, og vi støtter prosjekter i Afrika og Nordvest-Russland. Les mer om innsatsområdene på

18 < Tilbud Tilbud over hele landet Vi dekker tema innen kreftomsorg, levekår, rettigheter og folkehelsearbeid. Tilbudene gis gjennom samtaler for deg og dine nærmeste, gjennom kurs, grupper og temamøter samt undervisning til helse- og fagpersonell. LIVSLYST NÅR DET RØYNER PÅ Livslyst når det røyner på er et tilbud til alle som har eller har hatt kreft, som er pårørende eller etterlatt. Målet er å gi deltakerne hjelp til å hjelpe seg selv særlig når det røyner på. Gjennom Livslyst når det røyner på får en mulighet til å lære mer om hvordan takle stress og få tak i din egen livslyst praktiske tips og nyttige verktøy som kan brukes i møte med hverdagens utfordringer mulighet til å dele erfaringer med andre som kjenner seg igjen, på godt og vondt Kurset bygger på kognitiv læring og vektlegger hvordan tanker og følelser henger sammen. Det ledes av fagfolk med bred erfaring innen gruppeledelse og rådgivning innen kreftarbeid. Kurset er gratis. TREFFPUNKT Treffpunkt er en møteplass for barn og unge mellom 6 og 16 år som er pårørende og lever i familier der noen har eller har hatt kreft, eller annen alvorlig sykdom. Tilbudet gjelder også de som har opplevd dødsfall hos en av sine nærmeste. På Treffpunkt møter man andre på sin egen alder som har opplevd det samme og voksne som forstår situasjonen. Treffpunkt ledes av fagpersoner fra Kreftforeningen og arrangeres mange steder i landet. Gå inn på og få oversikt over alle tilbudene vi har eller ring oss på Alle tilbudene er gratis. VARDESENTRENE Vardesentrene gir kreftrammede og pårørende et tilbud som møter dagens og fremtidens behov for helhetlig kreftomsorg. Vardesenteret er arena og møteplass med aktiviteter som fremmer livskvalitet og velvære. Dette for å bidra til størst mulig mestring til et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom og behandling. Sentrene skal være åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft uansett hvor i landet de bor. Alle tilbud er gratis. Vardesenteret Oslo universitetssykehus HF Radiumhospitalet Bygg J (i 5. etasje i sykehotellet ved Radiumhospitalet) Ullernchausséen 70, 0310 Oslo I løpet av vil det etableres Vardesentre i Trondheim, Tromsø og Stavanger. BROSJYRER OG INFORMASJONSMATERIELL Kreftforeningen utgir en rekke brosjyrer, faktaark og annet informasjonsmateriell. En oppdatert bestillingsliste finnes på eller under Bestill brosjyrer. All informasjon fra Kreftforeningen er gratis. NETTFORUM Her møtes pasienter og pårørende for utveksling av erfaringer og råd til støtte og selvhjelp. Nettforumet finner du på KREFTLINJEN (800 KREFT) Hva skjer med følelser og familieliv når noen rammes av kreft? Hva kan de praktiske, økonomiske og juridiske virkningene bli? Hva skjer etter behandlingen eller hvis den ikke virker? Hvordan skal jeg gå frem i møte med Nav? Uansett hvilke spørsmål kreftrammede har, er det godt å snakke med noen som lytter, som kan forstå og gi svar. Hos oss får man kontakt med sykepleiere, sosionomer, jurister og andre fagfolk med taushetsplikt, som vet mye om kreft, men også om det å være pårørende eller etterlatt. Vi har også økonomiske støtteordninger. Kreftlinjen (800 KREFT) er åpen for alle og tjenesten er gratis fra fasttelefon. I tillegg til telefonen kan vi nås slik: e-post til sykepleier: e-post til sosionom og jurist: sms: korte spørsmål kan sendes til 1980 merket Kreftlinjen. nettprat: online-dialog mellom sykepleier og bruker på Kreftlinjens åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag: kl Torsdag og fredag: kl Stengt alle helger og helligdager Februar

19 < Våre kontorer Kreftforeningen har kontorer i følgende byer besøksadresser Grønnegata 86 88, 9008 Tromsø (dekker Finnmark, Troms og Nordland) Prinsens gate 32, 7011 Trondheim (dekker Nord- og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal) Strandgaten 62, 5004 Bergen (dekker Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland nord for Boknafjorden) Kreftlinjen noen å snakke med Kreftlinjen er Kreftforeningens informasjons- og støttetjeneste. Her kan du få veiledning slik at du føler deg tryggere og i stand til å mestre endringene i livet enten du er kreftsyk eller pårørende. Hva skjer for eksempel med følelser og familieliv for de som berøres av kreft? Hos Kreftlinjen treffer du spesialsykepleiere, jurister og sosionomer som ved siden av rent medisinske spørsmål, kan hjelpe deg med konkrete helserettslige problemer, trygdespørsmål og usikkerheter rundt arve- og skifterett. Hva kan de praktiske, økonomiske og juridiske virkningene bli hvis sykdommen plutselig er der? Hva skjer etter behandlingen eller hvis den ikke virker? Hvordan kan jeg forebygge kreft? Vi er her for å hjelpe med både de små og de store problemene Bodil Husby, sosionom Dronningensgate 2 A, 4610 Kristiansand (dekker Aust- og Vest-Agder, Rogaland sør for Boknafjorden) Strandgata 65, 2317 Hamar (dekker Oppland og Hedmark) Øvre Langgate 42, 3110 Tønsberg (dekker Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold) Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet, Bygg F, Ullernchausséen 70, 0310 Oslo (Oslo-kontoret dekker de samme fylkene som Tønsberg-kontoret) Hovedkontor Tullins gate 2, 0166 Oslo Ingen problemer er for store eller for små og hos Kreftlinjen snakker du med mennesker som har lang erfaring innen kreftarbeid. De har alle taushetsplikt og du kan velge å være anonym hvis du ønsker det. Du trenger ikke å ha et konkret spørsmål heller. Kanskje trenger du bare noen å snakke med? Eller kanskje du heller vil chatte anonymt med noen? Valget er ditt! Å navigere i det offentlige forvaltningssystemet kan være vanskelige nok hvis man er frisk, og det blir enda vanskeligere for både pasienter og pårørende når noen er alvorlig syk. Ringer du Kreftlinjen kan du også få hjelp av fagfolk som kjenner dine rettigheter og har lang trening i å ivareta mennesker i krise. Og kan de ikke svare, kan de gi råd om hvor du kan få mer hjelp. Vi kan hjelpe deg med alt det juridiske rundt det å ha kreft. Camilla Fosse, jurist Du kan spørre oss om alt. Helt anonymt, hvis du ønsker det. Trine Skorpen, kreftsykepleier e-post: Telefon til alle kontorene er Ring Kreftlinjen: (se bokstavene på tastene) Åpningstider: Man - ons: , tor - fre: , unntatt helligdager. Tjenesten er gratis fra fasttelefon. Dersom du ikke vil prate kan du chatte anonymt med oss. Du kan også sende epost. Se kreftlinjen.no for mer informasjon

20 < Samarbeid Foreninger som vi samarbeider med Kreftforeningen har for tiden (2012) et nært samarbeid med tolv pasientog likemannsorganisasjoner som representerer kreftrammede og deres pårørende. Foreningene driver frivillig landsomfattende likemannsarbeid, medlemsmøter, informasjon, kurs og rekreasjonstilbud og har gjennom årene oppnådd viktige rettigheter som ivaretar pasientgruppens interesser. De har arbeidet for at utgifter til nødvendige hjelpemidler ikke skal være en ekstra belastning for den økonomiske situasjonen. De bidrar til større åpenhet om sykdommen og forståelse for pasienters og pårørendes situasjon. Foreningene er selvstendige organisasjoner og er assosierte medlemmer i Kreftforeningen. De har i 2012 til sammen ca medlemmer. Kreftforeningen samhandler med foreningene for å nå ut til flere kreftrammede og pårørende stå sterkere i viktige saker Les mer om foreningene og deres aktiviteter: Foreningen for brystkreftopererte (FFB) tlf , Munn- og halskreftforeningen tlf , Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG) tlf , Støtteforeningen for Kreftsyke Barn (SKB) tlf , Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte (NORILCO) tlf , Margen Foreningen for stamcelletransplanterte og leukemipasienter tlf , Prostatakreftforeningen (PROFO) tlf , CarciNor tlf , Lymfekreftforeningen tlf , Foreningen for gynekologisk kreftrammede (FGK) tlf , Lungekreftforeningen tlf , Hjernesvulstforeningen tlf , Se også (under Råd og veiledning) eller ring HVORDAN KAN DU STØTTE KREFTFORENINGENS ARBEID? Kreftforeningen får lite offentlig støtte. Det meste av våre aktiviteter er basert på innsamlede midler og gaver fra privatpersoner og bedrifter. Takket være denne støtten kan vi spille en sentral rolle i kreftforskning, forebygging av kreft, i omsorgen for kreftpasienter og deres pårørende og være talerør til beste for kreftsaken. Gjennom å støtte Kreftforeningen kan hver enkelt av oss være med på å utgjøre en forskjell. Sammen skaper vi håp. Det er vår visjon. Ønsker du å støtte vårt arbeid? Benytt kontonummer eller les om flere givermuligheter på (se Støtt kreftsaken). Du kan også ringe

Kreft og seksualitet. Informasjon til pasienter, partnere og andre interesserte

Kreft og seksualitet. Informasjon til pasienter, partnere og andre interesserte Kreft og seksualitet Informasjon til pasienter, partnere og andre interesserte Innhold 3 Innledning 4 Misforståelser om kreft og sex 5 La ikke kreft ødelegge kjærlighetslivet 8 Kreftforeningen er din støttespiller

Detaljer

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no Din støttespiller på veien videre < kreftforeningen.no 1 Tanken med boken I denne håndboken vil du forhåpentligvis få hjelp til å finne svar på spørsmål du måtte ha og relevant informasjon som du kan dra

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

Bli kjent med brystene dine

Bli kjent med brystene dine Bli kjent med Informasjon til alle kvinner august 2012 kreftforeningen.no > I samarbeid med < Bli kjent med Bli kjent med DET ØKER SJANSEN FOR TIDLIG Å OPPDAGE BRYSTKREFT Brystkreft er den hyppigste kreftformen

Detaljer

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier

Detaljer

Til deg som er pårørende

Til deg som er pårørende Til deg som er pårørende familie, venn eller kollega kreftforeningen.no > < Innledning Innhold 3 Innledning 4 Å være pårørende hva innebærer det? 8 I møte med helsepersonell 10 Samspillet mellom deg og

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Innledning om seksualitet?

Innledning om seksualitet? Innledning om seksualitet? Vanskelig tema Ingen spørsmål Tabu Vekker interesse og nysgjerrighet Språk? Støte andre Historikk? Undertrykket del av menneskets eksistens Kontroll Hva er seksualitet? Kåt Lek

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

Til deg som er pårørende

Til deg som er pårørende Til deg som er pårørende familie, venn eller kollega kreftforeningen.no > < Innledning Innhold 3 Innledning 4 Å være pårørende hva innebærer det? 8 I møte med helsepersonell 10 Samspillet mellom deg og

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag?

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag? Sex etter hjerneslag Å elske er en viktig del av mange forhold. Men et hjerneslag kan føre til fysiske eller følelsesmessige endringer som kan ha innvirkning på ditt sexliv. Ofte vil informasjon og oppmuntring

Detaljer

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Spørsmål du som jente lurer på,? men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Hvorfor ble jeg født med blæreekstrofi og epispadi Ei jente sier: 1] (BE/E)? Årsaken til at noen barn blir født med dette

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kreft og seksualitet. hos kvinnen

Kreft og seksualitet. hos kvinnen Kreft og seksualitet hos kvinnen Innhold 4 En annen intimitet 12 Åpen linje 19 Kvinnelig seksualitet Kreftformer hos kvinnen som ofte gir implikasjoner for seksuallivet Hjelpemidler og medikamenter for

Detaljer

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det.

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det. Seksualitet og medikamenter Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi Snakke om det. Seksualitet er et tabubelagt område. Å snakke om sex er vanskelig når

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende VESTLANDET Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft. Sykdommen rammer familier og enslige, unge og gamle. Vi

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Hvorfor/hvordan samtale med overgrepsutsatte. Hvordan gi overgrepsutsatte adekvat støtte til å få tilbake seksualiteten etter overgrep?

Hvorfor/hvordan samtale med overgrepsutsatte. Hvordan gi overgrepsutsatte adekvat støtte til å få tilbake seksualiteten etter overgrep? Hvorfor/hvordan samtale med overgrepsutsatte. Hvordan gi overgrepsutsatte adekvat støtte til å få tilbake seksualiteten etter overgrep? Konferanse om seksuell helse 4 april 2013 Torhild Olsen Husby http://byavisa.no/2012/12/04/sex-er-sunt-2/

Detaljer

Livmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen

Livmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen Livmorhalskreft Informasjon fra Kreftforeningen Om livmorhalsen Livmoren (uterus) er et lite organ på størrelse og form som en pære. Livmorhalsen (cervix) er den nederste smale delen av livmoren som vender

Detaljer

BESTILLINGSLISTE Send inn talongen eller bestill via www.norilco.no

BESTILLINGSLISTE Send inn talongen eller bestill via www.norilco.no BESTILLINGSLISTE Send inn talongen eller bestill via www.norilco.no BROSJYRER: o NORILCOs informasjonsfolder _ o Barn med stomi/reservoar_ DVD (gratis utlån) INNEHOLDER: Med pose på magen nr. 1 (30 min.)

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Seksuelle problemer. Her forklarer vi litt om seksuelle problemer

Seksuelle problemer. Her forklarer vi litt om seksuelle problemer Seksuelle problemer Her forklarer vi litt om seksuelle problemer MANGLENDE LYST Mangel på sexlyst er noe som rammer både menn og kvinner i alle aldre. Det kan være en følelse av at lysten har avtatt eller

Detaljer

AKTIVITETER OG TILBUD TIL KREFTPASIENTER OG PÅRØRENDE

AKTIVITETER OG TILBUD TIL KREFTPASIENTER OG PÅRØRENDE AKTIVITETER OG TILBUD TIL KREFTPASIENTER OG PÅRØRENDE «Vardesenteret er et godt sted å være. Et fristed. God atmosfære. Stillhet. Velbehag. Uten hvite frakker. En plass man kan få snakke med andre om sykdom

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Forklarer fatigue med språklige bilder

Forklarer fatigue med språklige bilder Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Kreft og seksualitet. hos mannen

Kreft og seksualitet. hos mannen Kreft og seksualitet hos mannen Innhold 4 Det går fortsatt an 12 Åpen linje 19 Mannlig seksualitet Kreftformer hos mannen som ofte gir implikasjoner for seksuallivet Hjelpemidler og medikamenter for menn

Detaljer

HVILKE REHABILITERINGS- BEHOV HAR KREFTRAMMEDE? FAGDAG 14.05.13 RØROS REHABILITERING. Fagdag i kreftomsorg - Røros 140513

HVILKE REHABILITERINGS- BEHOV HAR KREFTRAMMEDE? FAGDAG 14.05.13 RØROS REHABILITERING. Fagdag i kreftomsorg - Røros 140513 HVILKE REHABILITERINGS- BEHOV HAR KREFTRAMMEDE? FAGDAG 14.05.13 RØROS REHABILITERING Fagdag i kreftomsorg - Røros 140513 Bakgrunn Flere overlever kreft og lever lenge med sykdommen Mange av disse vil ha

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Når en kollega får kreft - en håndbok for alle som blir berørt

Når en kollega får kreft - en håndbok for alle som blir berørt < Forord Når en kollega får kreft Hvert år rammes drøyt 24 000 nordmenn av kreft, rundt halvparten er i arbeidsdyktig alder. Det betyr at vi alle - en eller annen gang i livet - kommer i kontakt med kreft,

Detaljer

NFSS mars 2010 Anne Kristin Dobbe Eikaas Spesialsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning, NACS Fana Psykologsenter

NFSS mars 2010 Anne Kristin Dobbe Eikaas Spesialsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning, NACS Fana Psykologsenter NFSS mars 2010 Anne Kristin Dobbe Eikaas Spesialsykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning, NACS Fana Psykologsenter www.fanapsykolog.no E-post: akde@broadpark.no mandag 19. april 2010 Hva er NFKS?

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Informasjon om sterilisering

Informasjon om sterilisering Informasjon om sterilisering I henhold til lov av 3. juni 1977 IS-2048 B Her får du svar på: Hva er sterilisering? Hvor effektiv er sterilisering som prevensjonsmetode? Hvordan utføres inngrepet? Hvilke

Detaljer

MOR ELLER FAR ER ALVORLIG SYK

MOR ELLER FAR ER ALVORLIG SYK MOR ELLER FAR ER ALVORLIG SYK Informasjon til foreldre, pårørende og andre interesserte kreftforeningen.no > < Innledning Innhold Mor eller far er alvorlig syk er utgitt av Kreftforeningen FAGLIGE KONSULENTER:

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Hjernesvulster hos voksne

Hjernesvulster hos voksne Hjernesvulster hos voksne Tumor cerebri Informasjon fra Kreftforeningen Hjernen inneholder ca. 100 milliarder nerve celler. De tar imot impulser i form av synsinntrykk, lyd, smak, lukt og berøring, og

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens Ufrivillig vannlating eller urininkontinens på fagspråket er en tilstand hvor man ikke klarer

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

NÅR FORELDRE DØR. Informasjon til foreldre, pårørende og andre interesserte

NÅR FORELDRE DØR. Informasjon til foreldre, pårørende og andre interesserte NÅR FORELDRE DØR Informasjon til foreldre, pårørende og andre interesserte kreftforeningen.no > Innhold < Innledning 3 Innledning 4 La barnet være med i fellesskapet 8 Sorg hos barn 11 Slik kan voksne

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? O Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål

Detaljer

Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012

Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012 < kreftforeningen.no Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012 Kari Felicia Nestande, seksjonssjef frivillighet, Kreftforeningen Om Kreftforeningen en landsdekkende

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Kreftforeningen seksjon Midt-Norge Befolkningstall: 673 364 Antall kommuner: 85 Antall sykehus: 7 Antall nye forekomster i 2008: 3 671

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Innledning I denne brosjyren ønsker vi å fortelle om hvilke tilbud som finnes til kreftpasienter og pårørende i Orkdalsregionen, hva som møter dere på sykehuset

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Psykiske utfordringer på veien videre

Psykiske utfordringer på veien videre < kreftforeningen.no Psykiske utfordringer på veien videre Kraft mot kreft, november 2009 Bodil Trosten REHABILITERING Behov og mål varierer Helbredet - bli som før Helbredet - leve med senfølger/bivirkninger

Detaljer

Seksuell helse og kreft Retningslinjer for fagpersonell

Seksuell helse og kreft Retningslinjer for fagpersonell Seksuell helse og kreft Retningslinjer for fagpersonell Mai 2005 Bakgrunn: Kreft er en av våre mest alvorlige og utbredte sykdommer. Årlig rammes ca 22 500 personer her i landet (Kreftregisteret, 2002).

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

TILBUD VÅREN 2013. Vardesenteret St. Olavs Hospital

TILBUD VÅREN 2013. Vardesenteret St. Olavs Hospital TILBUD VÅREN 2013 Vardesenteret St. Olavs Hospital Et godt tilbud til pasienter og pårørende Hva trenger du for å føle deg bedre? Velvære, en kaffekopp eller noen å snakke med? Kanskje å utveksle erfaringer

Detaljer

Palliativ enhet UNN HARSTAD

Palliativ enhet UNN HARSTAD Palliativ enhet UNN HARSTAD Informasjon til pasienter som får cytostatika Innholdsfortegnelse: Når skal jeg kontakte lege?... 2 Kurdagen... 3 Hva er cytostatika/cellegift?... 4 Bivirkninger... 5 Forhåndsregler

Detaljer

S P Ø R R E S K J E M A O M K V I N N E R S S E K S U E L L E A K T I V I T E T O G S E K S U A L L I V Side

S P Ø R R E S K J E M A O M K V I N N E R S S E K S U E L L E A K T I V I T E T O G S E K S U A L L I V Side Del 1 : Seksuell aktivitet Disse spørsmålene dreier seg om din seksuelle aktivitet i de siste 4 ukene. Vennligst besvar hvert spørsmål ved å sette ett kryss. Hvis du er usikker på hvor du skal sette krysset,

Detaljer

KREFTFORENINGENS PERSPEKTIV PÅ EN BRUKERORIENTERT TJENESTE

KREFTFORENINGENS PERSPEKTIV PÅ EN BRUKERORIENTERT TJENESTE KREFTFORENINGENS PERSPEKTIV PÅ EN BRUKERORIENTERT TJENESTE NINA ADOLFSEN, SPESIALRÅDGIVER I KREFTFORENINGEN 12 pasient- og likemannsorganisasjoner er tilsluttet Kreftforeningen Kreftforeningen Kreftforeningen

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en mann fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når du

Detaljer

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister

Detaljer

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital TILBUD TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital VÅREN 2016 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_våren 2016.indd 1 12/17/2015 2:22:57 PM Erik Hardeng Kristin Jensen Hanne Haugen

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen Kreft i munnen Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørt av kreft i munnen. Betegnelsen munnkreft

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE FØR OPERASJONEN Faste Du skal faste frå klokka 24.00 kvelden før operasjonen. Det betyr at du ikkje kan ete, røyke, bruke snus, ete drops eller tygge tyggegummi. Du

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en kvinne fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer