Til deg som er pårørende

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til deg som er pårørende"

Transkript

1 Til deg som er pårørende familie, venn eller kollega kreftforeningen.no >

2 < Innledning Innhold 3 Innledning 4 Å være pårørende hva innebærer det? 8 I møte med helsepersonell 10 Samspillet mellom deg og den som er syk 12 Barn og unge som pårørende 16 Pårørendes møte med andres reaksjoner 18 Til deg som er venn, kollega eller arbeidsgiver 22 Her finner du mer informasjon 24 Kreftforeningen 26 Våre tilbud 30 Kreftforeningens tilbud rundt om i landet 31 Foreninger som vi samarbeider med Innledning Denne brosjyren er skrevet til deg som er pårørende og skal dele den nye hverdagen med den syke. Brosjyren omfatter også deg som er ung pårørende. Pårørende er den viktigste støtten pasienten har. Samtidig er du en viktig samarbeidspartner for helsevesenet. Tradisjonelt har helsevesenet hatt pasienten i fokus, noe som har ført til at pårørende har vært for lite synlige. Pårørende og deres innsats har ikke blitt sett og verdsatt. Vi håper brosjyren vil styrke deg som pårørende til å være aktiv. Kunnskap og informasjon er en forutsetning for å mestre din nye situasjon. Det gir også mulighet til godt samarbeid mellom pårørende, pasienten og helsepersonell. Vi håper brosjyren vil være til nytte. Trenger du noen å snakke med er du velkommen til å ringe Kreftlinjen på nummer (800 KREFT). En tredjedel av alle som kontakter oss er pårørende. Se side 28 for mer informasjon om dette tilbudet. Til deg som er pårørende familie, venn eller kollega er utgitt av Kreftforeningen. Faglige konsulenter har vært sykehusprest Hilde Marie Aarflot og kreftsykepleier Anbjørg Thingnæs. Pårørende Hanne Ludvigsen, tidligere daglig leder for Foreningen for brystkreftopererte Lise Høie, og onkolog Bjørn Erikstein har bidratt med nyttige innspill. Grafisk Design Fuel Reklamebyrå as Foto Scanpix Creative Produksjon Nordby Grafisk AS Opplag 5. opplag: eks september 2011 Kreftforeningen samarbeider for tiden med tolv foreninger som representerer kreftrammede og deres pårørende. Se side 31 for mer informasjon. Oslo, september 2011 Med vennlig hilsen Kreftforeningen 2 3

3 < Å være pårørende Å være pårørende hva innebærer det? Når et menneske får kreft, rammes også de som står nær. Familiens liv påvirkes både følelsesmessig, praktisk og sosialt. Det å være nær og samtidig på sidelinjen er en utfordrende og mangfoldig oppgave. For de fleste er dette en ny og skremmende situasjon. Det er behov for oppfølging og informasjon, et behov pårørende ikke har hatt forventninger til at helsepersonell skal møte. Stadig foregår det mer behandling og oppfølging poliklinisk (ikke innlagt på sykehus). Ofte blir pårørende sittende med ansvaret for å holde i trådene og skaffe seg oversikt over situasjonen. Pårørende pålegges flere oppgaver og dette gjør et tett samarbeid med helsepersonellet nødvendig. PÅRØRENDE Tradisjonelt har pårørende vært betraktet som familien til den syke. Først og fremst ektefelle, mor, far og barn. Men den syke kan også være nær knyttet til personer utenfor familien. Det er derfor viktig at den syke selv definerer hvem som er nærmeste pårørende. PÅRØRENDES RETTIGHETER I lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999, 1-3, defineres pårørende slik: Pasientens pårørende er den pasienten oppgir som pårørende eller nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge. Denne loven definerer barn som pårørende først når barna er myndige. Dette må ses i forhold til det juridiske ansvaret. All erfaring viser imidlertid at det er viktig å inkludere barn og unge når en i familien får kreft. Endringer i helsepersonelloven for å styrke rettsstillingen til barn av pasienter, trådde i kraft Formålet med lovendringen er at med lovendringene er at barn som pårørende skal oppdages og ivaretas på en bedre og mer systematisk måte enn i dag. Barna og foreldrene skal gis informasjon, veiledning og tas med på råd, og det skal utpekes barneansvarlige i spesialisthelsetjenesten med særlig ansvar for å følge opp barn. Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999: 3-3 Informasjon til pasientens nærmeste pårørende sier: Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Når det gjelder informasjonens form, er den omtalt i 3-5: Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. I Helse- og omsorgsdepartementets nasjonale strategi for kreftområdet omtales de pårørendes situasjon slik: Kreftpasienters pårørende det være seg ektefelle, samboer, partner, foreldre, barn, søsken eller nære venner kan utgjøre en svært viktig ressurs for den kreftrammede, både når det gjelder omsorg og praktiske gjøremål. Det er viktig at det legges til rette for at pårørende kan utføre disse støttefunksjonene. Pårørende kan imidlertid også utgjøre en sårbar gruppe. Mindreårige barn i en kreftrammet familie må for eksempel ivaretas så godt som mulig når mor, far eller søsken blir kreftsyk og i verste fall dør. Stadig flere kreftrammede lever dessuten alene, uten nære pårørende. De pårørendes situasjon, eller en situasjon med mangel på nære pårørende, må derfor kartlegges og legges til grunn for offentlige hjelpetiltak. Det er naturlig at du som pårørende har behov for å snakke med lege og/ eller sykepleier uten at pasienten er tilstede. Selv om lovverket pålegger helsepersonell å gi medisinske opplysninger kun til dem pasienten har samtykket til, kan du be om å få snakke ut fra egne behov. God kontakt med helsepersonellet er viktig for at du skal klare å gå veien sammen med den syke. Mens jeg fant styrke og kraft i omsorgsrollen og ved å skjerme meg fra andre ting, så ble det for mannen min viktig å fortsette med de daglige gjøremål, som jobb og lignende. (Ellen) ENDRINGER I HVERDAGEN Selv om den syke og sykdommen krever mye tid, må hverdagspliktene ivaretas. Sykdommen vil medføre endringer på det praktiske plan. Rollene endres, og belastningen på deg blir større. Samtidig er framtiden usikker og mye kan virke skremmende. Mange blir dårlige av behandlingen de får og bivirkningene av den. Du ønsker å være en støtte for den syke, samtidig som du skal takle egne følelsesmessige reaksjoner. 4 5

4 Jeg brukte mye energi på ikke å bryte sammen, siden Tormod kunne reagere negativt på at jeg gråt. (Hanne) ØKONOMI, RETTIGHETER OG MULIGHETER. Langvarig sykdom medfører ofte reduserte inntekter og økte utgifter. Snakk åpent med hverandre og drøft ulike muligheter. Det er viktig å få oversikt over økonomien og hvilke økonomiske konsekvenser sykdommen kan få. Søk råd om hva dere kan gjøre for å avhjelpe situasjonen både på kort og lang sikt. Egne bankforbindelser vil for mange være det naturlige stedet å starte. Gjennomgå de forsikringsordninger dere har. Ditt lokale NAV-kontor har informasjon om økonomiske støtteordninger. Noen sykehus har ansatt sosionomer som kan være til god hjelp. Kreftforeningens sosionomer og jurister bistår gjerne med råd og veiledning. Se side 29. SYKEMELDING AV PÅRØRENDE For mange kan det å være i jobb gi krefter og overskudd ved at fokuset flyttes over på andre oppgaver. Det kan oppleves som et trygt holdepunkt i tilværelsen. Skolen ble et nødvendig fristed for meg. Der kunne jeg være meg selv og snakke om andre ting enn Tormods sykdom. (Hanne) Det er du selv som må avgjøre hva som er riktig for deg. Hva gir deg krefter? Hva tapper deg for krefter? Har du behov for sykmelding? Snakk med fastlegen din. God kontakt med fastlegen kan være til nødvendig hjelp og støtte nå. Kreftforeningen har utgitt brosjyren Rettigheter for pasienter og pårørende. Der finner du mer informasjon. Brosjyren kan bestilles på Se side 27 og 29. ET MANGFOLD AV FØLELSER Den første tiden etter at Mari hadde fått diagnosen, var preget av sjokk og følelsen av uvirkelighet. Jeg kjente på stor avmakt og matthet. Jeg gråt og gråt og det føltes som om jeg aldri mer kunne klare å le. Innimellom alle tårene kjente jeg også på et voldsomt sinne uten å ha noen å rette det mot. (Ellen) Utsagnet over beskriver det følelsesmessige kaoset de fleste opplever. Det er umulig å forutsi hvordan en selv vil reagere i en slik krisesituasjon, men det finnes ikke måter å reagere på som er mer riktige enn andre. Mange vil møte nye og ukjente sider både ved seg selv og hos den som er syk. Kjente mønstre brytes opp den sterke blir kanskje den svake. Innarbeidede mønstre er vanskelige å forandre på, og det kan ta tid å finne den nye balansen i hverdagen. For meg ble det viktig å skape ro i situasjonen. Jeg fant faktisk styrke og kraft i å være mye sammen med Mari. I perioder måtte jeg også sette egne følelser til side for å klare alle oppgavene i ettertid kan jeg ikke se å ha tatt noen skade av det. Uttrykket å støtte for å støttes ble et slags motto for meg jeg hjalp meg selv ved å hjelpe den andre. (Ellen) Pårørende kan oppleve en større grad av angst enn den som er syk. Mange opplever at angsten avtar når de deltar aktivt og unngår å havne på sidelinjen. Å ha noen å snakke med er også viktig. Samtalegrupper, hvor du treffer andre i lignende situasjon, blir for mange både støttende og inspirerende. Undersøk i lokalmiljøet, på sykehuset og i Kreftforeningen hva som finnes av grupper og møtesteder. Mange kan føle seg utilstrekkelige dersom de ikke klarer å leve opp til alle kravene de stiller til seg selv. De føler seg ikke tålmodige nok, flinke nok eller sterke nok. Ofte viser det seg at disse egne kravene er strengere enn kravene fra andre. Samtidig kan du kjenne sorg over at livet blir annerledes enn du hadde tenkt. Kanskje må egne og felles planer, ønsker og ambisjoner legges til side. Dette fører ofte til skam og dårlig samvittighet over å ha egoistiske tanker. Alt dette bidrar til at mange sliter seg ut. De strekker seg langt for å oppfylle oppgaven på best mulig måte og glemmer å ta hensyn til seg selv. HJELP OG AVLASTNING En sykdomsperiode kan strekke seg over lang tid, fra måneder til år. Det er derfor viktig å be om hjelp og avlastning. Dette kan forebygge at du blir utslitt. Tenk på at det er mange i nettverket ditt du kan søke hjelp fra. Hvem kan avlaste deg praktisk? Hvem kan og ønsker du å snakke med om personlige ting? Hvem er god til å lytte til deg? Hvem kan gi deg informasjon om sykdommen, rettigheter og muligheter? Når pasienten er hjemme mellom behandling eller etter avsluttet behandling, er det viktig at du har navn og telefonnummer til de som har ansvar for pasienten. 6 7

5 < I møte med helsepersonell I møte med helsepersonell Ingen er utdannet til å være pårørende. Når du ser hvor travle helsepersonellet er, kan det også oppleves som vanskelig å ta kontakt med dem. Derfor kan du lett havne på tilskuerbenken i møte med helsevesenet. God kontakt med helsepersonellet er en forutsetning for å få til samarbeidet dere i mellom. Polikliniske undersøkelser og behandling betyr dessuten at pasienten er mye hjemme. God kunnskap om hva du kan og må gjøre er helt avgjørende for at dette skal kunne fungere. Da Mari kom hjem fra sykehuset var det min oppgave å stelle operasjonssåret. Dette gjorde at Mari kunne være hjemme og få strålebehandlingen poliklinisk. (Ellen) Vær tydelig og aktiv, ta som en selvfølge at du blir sett og hørt. Det er både pasienten, pårørende og helsepersonellet tjent med. Har pasienten samtykket til det, er det lovfestet at du kan bli informert om helsetilstanden og hvilken behandling og hjelp den syke får. Helsepersonellet vet hvor du kan henvende deg for å få hjelp. Ikke nøl med å spørre! Mange pasienter uttrykker bekymring for sine nærmeste. Å vite at du som pårørende blir ivaretatt, er en god tanke for den som er syk. Det kan lette han/henne for ansvar og bekymringer. Åpenhet om hvordan du har det og opplever situasjonen, kan gjøre det lettere for helsepersonellet å se hva de kan gjøre for å hjelpe. Det kan også hindre at du og pasienten eller helsepersonellet misforstår hverandre. Din deltakelse viktig Selv om innkallingen fra sykehuset ikke inviterer deg som pårørende med, er det nødvendig, nyttig og positivt for alle parter at du blir med. Å få informasjon sammen gjør det lettere å være åpne mot hverandre og skaper fortrolighet og mulighet for å snakke om situasjonen med den som er syk. Direkte informasjon gir deg forutsetning for å forstå, samtidig som du får anledning til å stille egne spørsmål. Bli enige på forhånd om hva dere vil spørre om og vite. Informasjon blir ofte oppfattet ulikt, og dere vil sannsynligvis huske og vektlegge forskjellige ting. Respekten for ulike måter å takle situasjonen på, er viktig. I en slik krisesituasjon er det i tillegg vanskelig å oppfatte alt som blir sagt. Be om en ny samtale med legen i ettertid for å få avklart spørsmål og usikkerhet. 8 9

6 < Samspillet Samspillet mellom deg og den som er syk I familiesystemet finnes helende krefter som må få slippe til. Pårørende representerer livgivende ressurser fordi de er mennesker som bryr seg, og som den syke har tillit til. Kjærligheten fra de som står nær påvirker motstandskraften og er en kilde til overlevelse. (Mads Gilbert) Følelser kan være vanskelig å dele med andre. Særlig gjelder dette redsel for døden. Det er vanlig å ville skåne hverandre for slike tanker og følelser. Men det å fortie er en misforstått måte å ta hensyn på og kan føre til at begge blir gående alene med tunge tanker. ÅPENHET Erfaringer viser at vi tror at den andre ikke ønsker, tåler eller er villig til å snakke om situasjonen. Dersom vi våger å sjekke det ut med hverandre, viser det seg ofte å ikke stemme med virkeligheten. Er du åpen om det du føler, kan det hjelpe den andre til å snakke. Åpenhet fører gjerne til en større opplevelse av fellesskap og nærhet. SE FRAMOVER Det kan synes vanskelig å planlegge, men det er viktig å ha noe å se frem til. Ellers blir sykdommen lett det styrende i tilværelsen. Kanskje kan dere, med noen justeringer, gjenoppta ting som gir glede og inspirasjon, kraft og styrke. DEN NYE HVERDAGEN Mange former for kreft og kreftbehandling medfører fysiske endringer og plager som gjør hverdagen uforutsigbar. Dette er utfordrende både for den syke og pårørende. Det hjelper å være åpne og å diskutere hvordan utfordringene kan løses. Den sykes behov for hjelp og hva han eller hun ønsker å gjøre, vil variere. Balansen mellom å hjelpe og ta over for mye, kan være vanskelig å finne. Snakk sammen, det å føle seg frem til hva som er best blir fort vanskelig og slitsomt. Åpenheten mellom Mari og meg - det at hun ønsket min deltagelse og omsorg - betydde uendelig mye for meg. Jeg mobiliserte alt av egne krefter for å hjelpe og støtte Mari. (Ellen) TIL DEG SOM ER PÅRØRENDE kom på banen så fort som mulig søk kunnskap og informasjon vær med når informasjon blir gitt inkludér barn og unge be om samtaler med helsepersonell i etterkant forbered spørsmål klargjør hvem som har ansvar og kan kontaktes få kjennskap til videre planer finn ut hvor du kan få hjelp finn ut hvor du kan hente kraft vær åpne og ærlige med hverandre fortsett med å legge planer be om hjelp og avlastning 10 11

7 < Barn og unge Barn og unge som pårørende Forskning og erfaringer viser at barn og unge må inkluderes når en av de nærmeste blir alvorlig syk. De skånes ikke ved å holdes utenfor. Det er avgjørende å ta dem med i samtaler og informasjon. På den måten kan familien samarbeide og støtte hverandre. Når barn og unge inkluderes tidlig i sykdomsforløpet, slipper de å bli gående alene med tanker og fantasier. Da får de opplevelsen av at de også hører med. Si alltid fra til helsepersonellet når det er barn og unge som er involvert i situasjonen. Informer barnehage og skole når en i familien har kreft og få avklart hvilke rutiner og erfaringer de har som kan være til hjelp. TIL DEG SOM ER UNG PÅRØRENDE Mammas sykdom har selvsagt gitt meg en livserfaring som få på min alder har. Det gjør at noen ganger føler jeg meg atskillig eldre enn jevnaldrene. Mye av det som er viktig for dem, er ikke særlig viktig for meg. (Jente 17 år) Når du opplever at en du er glad i blir alvorlig syk, vil det dukke opp mange spørsmål og mange ukjente følelser. Mange opplever at alt blir et eneste kaos. Kanskje blir du både redd, lei deg, sinna og får dårlig samvittighet om hverandre. Du bekymrer deg kanskje for at den syke har det vondt og vanskelig, samtidig som du er redd for at sykdommen vil forandre ditt eget liv og din framtid. Slike følelser og reaksjoner er vanlige og helt naturlige. Det som kan hjelpe, er å snakke med noen om tankene dine og få svar på spørsmålene dine. Du har rett til å få vite om sykdommen og hva som gjøres for å hjelpe den syke. Noen ganger kan det være fint å være med på sykehuset når legen forteller hva som skjer, andre ganger kan det være best at de voksne du kjenner forteller deg om det. Du må ikke være redd for å spørre om alt du lurer på og ingen spørsmål er dumme. Les mer om dine rettigheter på side 4 og 5. Du kan være med på sykehuset når den syke får behandling. Kreftbehandling kan gjøre at den syke mister håret, blir kvalm og trøtt. Hvis du har vært med og sett hva som skjer, kan det være lettere å forstå at den syke kan bli enda sykere av behandlingen enn av selve sykdommen. Det er mange som opplever at foreldrene oppfører seg litt annerledes når en i familien blir syk. De blir kanskje triste og stille, mer bekymret, mindre tålmodige og mindre til stede. Da er det fort gjort at du kan føle deg oversett og glemt. I tenårene er det også helt vanlig å være sint og krangle med foreldrene. Når en av dem blir alvorlig syk, er det naturlig at du vil angre og kanskje få dårlig samvittighet for kranglene. At de voksne er triste og fjerne kan lett sees på som en straff og noe som gir deg enda dårligere samvittighet. Det er ikke din skyld at den syke har blitt syk. Ikke vær redd for å snakke med den som er syk, familien din eller vennene dine om hvordan du har det. Hvis du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine om alt, kan du kontakte en annen voksen du har tillit til, for eksempel lærer eller helsesøster. De har taushetsplikt. Det betyr at de ikke skal fortelle til andre hva du har sagt. Ikke engang til foreldrene dine, hvis du ikke vil det selv. Noe vil du kanskje bare snakke med vennene dine om. Andre ganger kan det føles best å snakke med noen voksne som kjenner deg, for eksempel en tante, onkel eller foreldrene til vennene dine. Det er mange som synes det er vanskelig å snakke med andre om hvordan de har det. Noen ganger er det godt bare å kunne gråte sammen med andre. Eller bare være sammen for å gjøre hyggelige ting. Selv om du og familien din har en vanskelig tid, så er det både lov og nødvendig å bruke tid på å være sammen med vennene dine og gjøre de aktivitetene du vanligvis gjør. Du bestemmer hva som er best for deg. Noen ganger vil du ha mest lyst til å bare være hjemme sammen med den syke og de andre i familien. Andre ganger kan det være godt å glemme alt og være sammen med venner. Dette kan noen ganger oppleves som vanskelig. For når du er hjemme lurer du kanskje på hva vennene dine gjør. Sammen med vennene dine kan du bli rastløs og urolig for de der hjemme. Kanskje vil du oppleve at vennene dine er opptatt av ting som for deg virker uviktig. Du kan ha blitt mer alvorlig og oppleve at du på mange måter kjenner deg mer voksen enn dine venner. Dette kan oppleves som ensomt fordi de ikke skjønner hvordan det er å være deg. Noen synes det hjelper å tegne, skrive dikt eller uttrykke seg på andre måter. Selv om det kan føles ensomt, er du ikke alene om å ha det sånn. Flere steder i landet finnes det samtalegrupper for unge pårørende der du kan treffe andre som er i samme situasjon. Ungdomsgruppen (UG) i Kreftforeningen jobber med å få igang tilbud til unge pårørende. Du finner adresser og telefonnummer på side 31 i denne brosjyren. Mer om Ungdomsgruppen finner du på UGs egen nettside: Støttegruppen Ti-tolv øyne i hverandre Fem-seks mennesker rundt et bord Ører nok til alt vi bærer Beste sted på denne jord. (Eivind Karlsson) 12 13

8 TIL DEG SOM HAR EN UNG PÅRØRENDE Tenåringsfamilien stilles overfor store utfordringer når den rammes av alvorlig sykdom. Midt oppi kaoset med sykdom og behandling, skal du forholde deg til et barn som er i ferd med å bli voksen. Dette er for tenåringen en svært viktig fase av livet. Tenårene, eller puberteten, er en av de naturlige livskrisene. I denne perioden utvikles en personlig identitet, og ungdommen trener seg på å løsrive seg fra foreldrene. Denne tiden er preget av store endringer både for den unge og for familien som helhet. Tenåringen pendler mellom behovet for selvstendighet og behovet for nærhet, og det stiller store krav til alles tålmodighet og omstillingsevne. Det sosiale livet utenfor familien er viktig for tenåringen. Venner overtar etter hvert noe av foreldrenes funksjon, og ivaretar enkelte funksjoner som foreldrene ikke kan ha. Sammen med venner får ungdommen hjelp til å takle problemer, og de hjelper hverandre med å mestre følelser. Tenåringen kan både se ut som og oppføre seg som voksne, og dermed kan omgivelsene tro at de er voksne. Men i krisesituasjoner kan mange ungdommer faktisk reagere følelsesmessig som om de er yngre, og kanskje trenge ekstra oppfølging. Noen reagerer med å bli stille og innesluttet, mens andre blir urolige. Felles for de fleste er at de blir ukonsentrerte. Ungdommene er voksne nok til å forstå at en alvorlig sykdom hos mor eller far kan medføre store endringer i deres eget liv. På det ubevisste plan kan det forstyrre den nødvendige løsrivingen fra foreldrene det er ikke lett å gjøre opprør mot en som er alvorlig syk. Det aller viktigste for ungdommen, er at han eller hun føler seg sett og inkludert i familien. Gjennom informasjon og kunnskap om situasjonen, sykdommen og behandlingen så langt det lar seg gjøre kan dere opparbeide et tillitsforhold. De er vare for stemninger og derfor er det viktig å være oppriktig om dine egne følelser og om alle de ubesvarte spørsmålene. Ungdom forventer ofte at vi som foreldre skal kunne svare på alt. Ved å være ærlig kan du skape tillit. Da vet ungdommen at han også kan prate med deg når han ønsker og trenger det. Ta med han eller henne når arbeidsoppgaver skal fordeles. Det er viktig for den unge å være til hjelp og støtte. Vennskap og samvær med jevnaldrende er nødvendig for tenåringenes utvikling og for deres helse. Det er godt for dem at du viser forståelse og gir uttrykk for dette. Dersom du klarer å skape en balanse i forholdet mellom plikter, ansvar og frihet, møter du tenåringens behov. BARN OG UNGDOM SOM PÅRØRENDE - HVA SLAGS TILBUD FINNES? Kreftforeningen tibyr samlinger for familier der mor eller far har kreft, og samlinger for familier der foreldre er døde av kreft. Flere steder i landet tilbys sorggrupper, støttegrupper, treffpunkt og temakvelder for barn og ungdom. Barn, ungdom og foreldre kan ta kontakt med Kreftlinjen (se side 28) eller andre i Kreftforeningen (se side 31) for informasjon om tilbudene og for råd og støtte. Se også

9 < Andres reaksjoner Pårørendes møte med andres reaksjoner Det provoserer meg kraftig når folk sier at man blir sterk gjennom slike opplevelser. Det er tøft å være pårørende, og du blir svak og veldig sårbar. (Hanne) Når en person får kreft blir hele familien rammet. I tillegg berøres slektninger, venner, naboer, kollegaer og andre. Mange vil ønske å vite hva som skjer, og svært ofte blir det de nærmeste pårørende som må svare på alle spørsmålene. I utgangspunktet vil det oppleves som positivt når folk tar kontakt. Det kan imidlertid bli for mye, slik at det oppleves som en belastning. ANDRES BEHOV FOR Å VITE Helsepersonell har taushetsplikt og gir informasjon om sykdom og behandling kun til dem som pasienten har oppgitt som sine pårørende. Dersom pasienten selv ikke kan eller ønsker å snakke med andre som henvender seg, vil de bli henvist til pårørende for å få informasjon. Det er lov å si ifra om det blir slitsomt med alle henvendelsene. Det kan gjøres på en høflig måte ved for eksempel å si: Det er hyggelig at du ringer, men akkurat nå orker jeg ikke å prate om dette. En bevisst bruk av telefonsvarer er for noen et godt hjelpemiddel. Jeg ble en kløpper i å avvise folk på telefonen. Ja, selv min egen søster måtte jeg avvise da hun inviterte seg selv på helgebesøk. (Ellen) Det er naturlig at de fleste spør etter pasienten, noe som kan skape et savn etter andres omtanke for deg som pårørende. Fortell at du også har det vanskelig i denne tiden. ANDRES ØNSKE OM Å HJELPE Det er mange som ønsker å hjelpe. Kanskje vil du trenge tid til å venne deg til tanken på å motta hjelp. Tenk på at hjelp fra andre gjør godt på flere måter. Det frigir tid for deg, og føles godt for de som ønsker å være til støtte. De kan være usikre på hvordan de skal gå fram, så vær tydelig på hva du ønsker hjelp til. Vær ikke redd for å spørre! ANDRES BEHOV FOR TRØST Når en god venn eller bekjent får kreft, kan det skape angst, sorg og fortvilelse hos flere enn den nærmeste familie. Enkelte synes det er vanskelig å prate direkte med pasienten, og kontakter de nærmeste. Det er heller ikke uvanlig at du får høre andres sykehistorier. For mange pårørende blir dette en tilleggsbelastning. Dette er du ikke forpliktet til å ta i mot. Det er krevende å være den nære pårørende, den som skal svare på spørsmål, informere og trøste og samtidig ta vare på deg selv. 20 spørsmål Hvordan står det til hjemme? Hva? Hvorfor har dere ikke sagt noe? Det er vel ikke lett Er det noe vi kan gjøre? Er du kommet over det nå? Vil du være med på fest? Hvordan tar dere det? Har dere oppsøkt hjelp? Hvordan holder dere ut? Det må vel være noe Vil du snakke om det? Hva sier legen? Er det ingen ting de kan gjøre? Vil du hilse så mye å si at vi tenker mye på dere? Når skjedde det? Var ikke dette det samme som for tre år siden? Er det noe alvorlig? Sier du det? Er det åpent da da? Hva skal dere gjøre nå da? Er det alvorlig? Er hun hjemme? Hvor lenge skal hun være der? Hallo (Eivind Karlsson) 16 17

10 < Venn, kollega eller arbeidsgiver Til deg som er venn, kollega eller arbeidsgiver Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? Vil det virke påtrengende at jeg tar kontakt? Familien trenger vel å få litt fred nå? Hvem skal jeg henvende meg til, den som er syk eller den pårørende? Det er mye usikkerhet å forholde seg til når en du kjenner får kreft. Dilemmaet mellom ønsket om å hjelpe og frykten for å virke påtrengende får mange til å vegre seg for å ta kontakt. Denne måten å vise hensyn på, kan bli oppfattet som å svikte at vennene trekker seg unna situasjonen, at de er redde eller ikke bryr seg. SLIK KAN DU BIDRA Det beste du kan gjøre er å vise at du bryr deg. Ta kontakt, og stol på at den som er syk kan sette grenser for hva og hvor mye han eller hun vil svare på. Behovet for å dele vil ofte gå i bølger, hvor den syke noen ganger ønsker å snakke om situasjonen, andre ganger ikke. Ha respekt for dette, men også mot til å spørre igjen på et senere tidspunkt. For pasienter og pårørende er det godt å vite at de har andre rundt seg de kan stole på og som er rede til å hjelpe. Likevel kan det være vanskelig å vite hva du skal si og hvordan. Utsagn som: Det går nok bra, legene er så flinke i dag eller Du ser jo så godt ut kan oppleves som en bagatellisering av det den syke forteller og skape avstand. Ikke gi råd med mindre du blir bedt om det. Den beste støtten er når du er åpen for det som kommer, med utgangspunkt i det den andre har på hjertet. Hjelp og omsorg behøver ikke vises gjennom konkrete handlinger. Bare det å være tilstede og lytte kan være til stor hjelp. Det kan gi den andre klarhet og bidra til å finne egne løsninger. Åpne spørsmål inviterer til å dele og gir samtidig mulighet for å velge om en vil svare. Eksempler på åpne spørsmål kan være: Hva vil du jeg skal gjøre for deg nå? eller Hvordan har du det?. Pårørende trenger også å bli sett, vist forståelse og få avlastning. Deres og den sykes behov er ofte forskjellige og har ulike uttrykk. Er du i tvil om hva som er til hjelp, spør. Konkrete forslag til ting du kan bidra med er bedre enn runde formuleringer som Bare si ifra hvis det er noe jeg kan gjøre. Det er ikke lett å be om hjelp langt mindre vite hva man kan be om. ta kontakt still åpne spørsmål ikke bagatelliser situasjonen vis respekt dersom den syke ikke orker å snakke ha mot til å prøve igjen senere skriv gjerne kort eller brev ta en telefon eller send en sms de pårørende trenger også din oppmerksomhet NÅR EN KOLLEGA FÅR KREFT Til tross for at kreft er en vanlig sykdom, kommer det ofte som et sjokk når en på jobben din blir rammet. Som kollega kan du bli berørt, både følelsesmessig og praktisk, og mange spørsmål dukker opp. Mange blir sykmeldt i utrednings- og behandlingsperioden mens andre fortsetter i arbeid. Mer enn noen sinne vil din syke kollega trenge medmennesker som viser omtanke og toleranse. Trekk deg derfor ikke unna, men vær lytt- ende og åpen. Unngå å gi gode råd eller å fortelle om andre med kreft som du kjenner. Kreftsykdom og opplevelser knyttet til denne, er en individuell erfaring. Det er viktig å la det friske i din kollega få plass. Dersom han eller hun ønsker det, må arbeidsplassen være et fristed fra sykdommen. Åpenhet gjør situasjonen lettere for alle. At én er syk kan bety merarbeid for dere andre, noe de fleste vil ha toleranse for. Likevel er det best å diskutere åpent med de andre kollegaene og fordele oppgavene før dere blir slitne og kanskje irritert over den økte belastningen. Her har lederen et viktig ansvar. Når behandling er avsluttet tenker ofte omgivelsene at alt vil bli som før. Men kanskje blir det aldri helt som før. Mange sliter med psykiske og fysiske ettervirkninger. Ha respekt for at dette krever tid. TIL DEG SOM ER LEDER Mange ledere vil oppleve at en av de ansatte får kreft. Dette berører flere enn den syke, og stiller spesielle krav til deg som leder. Du skal ivareta både den syke og kollegaene. Få avklart hva den syke ønsker at kollegaene skal få vite og ikke vite. Det er fornuftig å gjøre direkte med vedkommende. Da kan du også spørre hva som vil være den beste støtten. Spør også om han eller hun ønsker at kollegaene skal ta kontakt, eller om alt skal gå gjennom én kontaktperson. En god hjelp vil være å tilby en samtale noen uker etter diagnosen. Det vil gi begge parter mulighet til å utveksle informasjon. Ofte vil det være spørsmål om rettigheter, økonomiske 18 19

11 forhold som pensjons- og personalforsikringer samt forventninger, som vil være i fokus. Hold løpende kontakt, dette skaper en god dialog. Bedriftshelsetjenesten og HMS-arbeidet (HMS = helse, miljø og sikkerhet) i bedriften kan spille en viktig rolle og være gode samarbeidspartnere for deg som leder. Som leder kan det være en god idé å snakke sammen med personalet om reaksjoner som de måtte ha. Avklar situasjonen med den som er syk. Bidra til åpenhet og samarbeid og legg til rette for at situasjonen blir best mulig for alle parter, både den som har fått kreft og de øvrige kollegaene. Når en kollega får kreft kreftforeningen.no > - en håndbok for alle som blir berørt HÅNDBOKEN NÅR EN KOLLEGA FÅR KREFT Kreftforeningen har utarbeidet en håndbok som henvender seg til ledere og ansatte i alle typer bedrifter. Håndboken hjelper ledere og kollegaer å takle situasjonen når en kollega får kreft. Boken kan bestilles på Kreftforeningens nettsider, - se Bestill brosjyrer

12 < Mer informasjon Her finner du mer informasjon På Kreftforeningens hjemmeside finner du aktuell informasjon bl. a. om ulike behandlingsformer og hvordan leve med kreft. Gratis informasjon kan bestilles via bestillingslisten. Kreftlinjen svarer på spørsmål du har. Se mer informasjon på side 28. Se også tilbudet på hjemmesiden om nettforum. Ikke nøl med å spørre helsepersonell om hvilke tilbud som finnes! MØTEPLASSER FOR PÅRØRENDE Kreftforeningens kontorer (kurs, grupper og samtaler), se side 30. Foreninger som representerer kreftrammede og deres pårørende, se side 31. Montebello-Senteret, Mesnalien ved Lillehammer. Mer info på Vardesenteret på Radiumhospitalet (Oslo universitessykehus HF), se side 26. Mer info på Røros Rehabiliteringssenter. Mer info på DVD OM BARN OG UNGE SOM PÅRØRENDe Jeg har ikke gjort leksene i dag, min mor fikk kreft i går. Filmen handler om tre familiers opplevelse av tiden etter kreftdiagnosen. Han vil alltid være i hjertet mitt. Barn og voksne snakker om det å miste en pappa. Min far er på video. Barn som selv har filmet sitt og egen families dagligliv. Hvordan oppleves det når en far, bror eller søster får kreft. Filmene er også tilgjengelige på webtv.kreftforeningen.no LITTERATURFORSLAG Lian, Torunn: Bare skyer beveger stjernene. Aschehoug & Co (finnes også som video og lydbok). Idas dans. En mors beretning. Corwin, Gunhild. Dinamo Forlag Magnus, Jon: Veien til Karlsvogna. En dagbok om kreft og kjærlighet. Forum Aschehoug Ranheim, Unni: Vær der for meg -om ungdom død og sorg. Tell forlag For flere forslag, kontakt Kreftlinjen

13 < Kreftforeningen Kreftforeningen Vi er en frivillig landsdekkende organisasjon. Arbeidet vårt er basert på innsamlede midler. Du kan lese mer på baksiden av brosjyren. Dette går pengene til Forskning Forskning nytter. Resultatet er at to av tre nå overlever kreft. Kreftforeningen er en av de største bidragsyterne til kreftforskning i Norge. Halvparten av de disponible midlene går til dette formålet. Kreftforskning gir økt kunnskap, som fører til stadig bedre diagnostisering, behandling, pleie og omsorg. Dette gir økt overlevelse og bedre helse for den som lever med sin sykdom. Forskning gir håp for fremtiden. Omsorg For Kreftforeningen er omsorg et stort innsatsområde, noe som betyr viktig hjelp og støtte til kreftrammede og deres pårørende over hele landet. Vi er tilgjengelig for alle som har behov for våre tjenester. På bakgrunn av lang erfaring vet vi hvilke utfordringer og problemer som møter kreftpasienter og deres pårørende og nærstående. Utfordringen kan være å mestre en ny hverdag og vi stiller opp. Forebygging Å forebygge kreft er et viktig innsatsområde for Kreftforeningen. Hvert tredje krefttilfelle skyldes levevaner. Bruk av tobakk, overvekt, usunt kosthold, fysisk inakti-vitet og for mye sol og solarium øker risikoen for å få kreft. Vi arbeider for at det skal være enkelt å ta sunne valg. Aktiv pådriver Kreftforeningens påvirkningsarbeid skal sikre kreftpasienter best mulig behandling, resultere i bedre levekår og livskvalitet samt sikre og videreutvikle rettighetene til kreftrammede og deres pårørende. Som frivillig organisasjon er vi en aktiv pådriver og helsepolitisk aktør. Vi tar initiativ overfor myndighetene på grunn av et økende kreftproblem og for å bedre situasjonen for kreftpasienter. Internasjonalt arbeid Kreftforeningen er aktiv på flere arenaer for å synliggjøre den globale kreftutfordringen. Tobakk er den enkeltfaktoren som forårsaker flest krefttilfeller. Tobakksforebygging står derfor sentralt i vårt internasjonale arbeid, og vi støtter prosjekter i Afrika og Nordvest-Russland. Les mer om innsatsområdene på HVORDAN KAN DU STØTTE KREFTFORENINGENS ARBEID? Kreftforeningen får lite offentlig støtte. Det meste av våre aktiviteter er basert på innsamlede midler og gaver fra privatpersoner og bedrifter. Takket være denne støtten kan vi spille en sentral rolle i kreftforskning, forebygging av kreft, i omsorgen for kreftpasienter og deres pårørende og være talerør til beste for kreftsaken. Gjennom å støtte Kreftforeningen kan hver enkelt av oss være med på å utgjøre en forskjell. Sammen skaper vi håp. Det er vår visjon. Ønsker du å støtte vårt arbeid? Benytt kontonummer eller les om flere givermuligheter på (se Støtt kreftsaken). Du kan også ringe

14 < Våre tilbud Våre tilbud Vil du vite mer om hvilke tilbud og aktiviteter som finnes i ditt distrikt? Gå inn på «Ditt fylke» øverst på siden for mer informasjon om lokale tilbud. Vi har mange aktiviteter og tilbud rettet mot pasienter, pårørende samt til helse- og fagpersonell og befolkningen for øvrig. Du kan også klikke deg inn på boksen til høyre: «Noen å snakke med» her vil du få informasjon om ulike tilbud lokalt eller via nettprat, nettforum, chattegrupper, Kreftlinjen etc. Mer informasjon finner du på RUNDT OM I LANDET Kreftforeningen har kontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Hamar, Tønsberg og Oslo. Her møter du et tverrfaglig team av fagpersoner med god kunnskap om kreftomsorg, levekår, rettigheter og folkehelsearbeid. Du møter rådgivere for samtaler for deg og dine nærmeste, og vi kan bidra med informasjon og veiledning til f.eks. barnehager, skoler og arbeidsplasser. Dette for å hjelpe også pårørende til å mestre en utfordrende hverdag. Det kan være godt å få treffe andre i lignende situasjon, og mange har opprettet nye nettverk gjennom våre mange tilbud. Se oversikt side 30. Kreftlinjen Se side 28 og Ønsker du mer informasjon? På under Bestill brosjyrer finner du en oppdatert bestillingsliste med aktuelt informasjonsmateriell, brosjyrer og faktaark. All informasjon fra Kreftforeningen er gratis. Rettigheter for pasienter og pårørende Se side 29. Finnes også som brosjyre og elektronisk på våre nettsider der informasjonen oppdateres regelmessig. Se Råd og veiledning/rettigheter. Økonomisk støtte Kreftforeningen administrerer flere legater og gavemidler for kreftpasienter. Du kan få mer informasjon på (se Råd og veiledning/rettigheter) eller ved å ringe Kreftlinjen (800 KREFT). VARDESENTrene Vardesentrene skal gi kreftrammede og pårørende et tilbud som møter dagens og fremtidens behov for helhetlig kreftomsorg. Formålet er å være arena og møteplass med aktiviteter som fremmer livskvalitet og velvære. Dette for å bidra til størst mulig mestring til et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom og behandling. Sentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft uansett hvor i landet du bor. Alle tilbud er gratis. Se også side 28 og 27

15 For kreftrammede, pårørende, pasientorganisasjoner, helsepersonell og andre interesserte Kreftlinjen (800 KREFT) Hva kan vi hjelpe med? Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreftpasienter, pårørende, fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om Kreftforeningens legater til kreftpasienter med økonomiske vanskeligheter. Hvem er vi? Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taushetsplikt. Hvordan når du oss? Telefon (800 KREFT) tjenesten er gratis fra fasttelefon. I tillegg kan du nå oss slik: Sykepleier: e-post: sms: 1980 merket Kreftlinjen Sosionom og jurist: e-post: Nettprat/chat: Online-dialog mellom sykepleier og bruker. Samme åpningstid som for telefontjenesten. Se for nærmere informasjon. Rettigheter og muligheter Tilbud for alle Tilbudet er gratis. Råd og informasjon om rettigheter og muligheter gis av et tverrfaglig team med jurister, sosionomer og sykepleiere med bred erfaring innen: > Trygderettigheter > Arbeidsrett > Økonomiske støtteordninger > Praktiske hjelpeordninger > Pasientrettigheter > Pasientskader > Klagesaker > Testamente, arv og skifte > Andre juridiske spørsmål Ta kontakt Vardesenteret Kreftforeningen Oslo universitetssykehus HF Radiumhospitalet Bygg J Ullernchausseen Oslo Telefon (Les mer på forrige side) Varde senteret for kreftrammede og pårørende Du kommer i kontakt med oss ved å ringe Kreftlinjen på telefon (gratis fra fasttelefon) eller ved å sende e-post til: På vår hjemmeside finner du utfyllende informasjon under Råd og veiledning. Post sendes til Kreftforeningen Rettigheter Postboks 4 Sentrum 0101 OSLO 28 29

16 < Kreftforeningens tilbud rundt om i landet < Foreninger som vi samarbeider med Kreftforeningens tilbud rundt om i landet Foreninger som vi samarbeider med Vi dekker tema innen kreftomsorg, levekår, rettigheter og folkehelse-arbeid. Tilbudene gis gjennom samtaler for deg og dine nærmeste, gjennom kurs, grupper og temamøter samt undervisning til helse- og fagpersonell. Les mer om tilbudene på side 26. Mer informasjon finner du på Kreftforeningens tilbud er organisert gjennom syv kontorer. Her er besøksadressene Kreftforeningen, seksjon Nord (Finnmark, Troms og Nordland) Grønnegata 86 88, 9008 Tromsø Kreftforeningen, seksjon Midt-Norge (Nord- og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal) Prinsens gate 32, 7011 Trondheim Kreftforeningen, seksjon Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland nord for Boknafjorden) Strandgaten 62, 5004 Bergen Kreftforeningen, seksjon Sør-vest (Aust- og Vest-Agder, Rogaland sør for Boknafjorden) Dronningensgate 2A, 4610 Kristiansand Kreftforeningen, seksjon Innlandet (Oppland og Hedmark) Strandgata 65, 2317 Hamar Kreftforeningen, seksjon Øst (Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold) Seksjonens to kontorer: Øvre Langgate 42, 3110 Tønsberg Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet, Bygg F, Ullernchausséen 70, 0310 Oslo Adresser per september 2011 Kreftforeningen, telefonnummer e-post: Kreftforeningen har for tiden (2011) et nært samarbeid med tolv pasientog likemannsorganisasjoner som representerer kreftrammede og deres pårørende. Foreningene driver frivillig landsomfattende likemannsarbeid, medlemsmøter, informasjon, kurs og rekreasjonstilbud og har gjennom årene oppnådd viktige rettigheter som ivaretar pasientgruppens interesser. De har arbeidet for at utgifter til nødvendige hjelpemidler ikke skal være en ekstra belastning for den økonomiske situasjonen. De bidrar til større åpenhet om sykdommen og forståelse for pasienters og pårørendes situasjon. Foreningene er selvstendige organisasjoner og er assosierte medlemmer i Kreftforeningen. De har i 2011 til sammen ca medlemmer. Kreftforeningen samhandler med foreningene for å nå flere kreftrammede og pårørende stå sterkere i viktige saker Les mer om foreningene og deres aktiviteter: Foreningen for brystkreftopererte (FFB) tlf , Munn- og halskreftforeningen tlf , Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG) tlf , Støtteforeningen for Kreftsyke Barn (SKB) tlf , Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte (NORILCO) tlf , Margen Foreningen for stamcelletransplanterte og leukemipasienter tlf , Prostatakreftforeningen (PROFO) tlf , CarciNor tlf , Lymfekreftforeningen tlf , Foreningen for gynekologisk kreftrammede (FGK) tlf , Lungekreftforeningen tlf , Hjernesvulstforeningen tlf , Se også (under Råd og veiledning) eller ring

17 < kreftforeningen.no ØNSKER DU MER INFORMASJON? På under Bestill brosjyrer finner du en oppdatert bestillingsliste med aktuelt informasjonsmateriell, brosjyrer og faktaark. All informasjon fra Kreftforeningen er gratis. Om kreftforeningen Vi er en landsdekkende organisasjon for frivillig kreftarbeid i Norge. Virksomheten er basert på gaver og innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler. Flere hundre tusen givere og medlemmer samt støttespillere i næringslivet slutter opp om foreningens arbeid. Denne brede støtten gjør oss til den ledende frivillige organisasjon i kreftarbeidet i Norge og bidrar til målrettet innsats innen forskning, omsorg, forebygging og informasjon. Foreningens hovedmål er å bidra til at flere unngår å få kreft bidra til at flere overlever sikre best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende Kreftforeningen er en av de største bidragsyterne til kreftforskning i Norge, og samarbeider for tiden (2011) med tolv pasient- og likemannsorganisasjoner. Vår visjon er Sammen skaper vi håp. Les mer på Bli medlem! Sammen skaper vi håp Gå inn på og støtt kreftsaken, eller ring oss på Kreftforeningen, Tullins gate 2, 0166 Oslo. t: e-post: - Kvalitetssikrer innsamlinger Følg oss på

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no Din støttespiller på veien videre < kreftforeningen.no 1 Tanken med boken I denne håndboken vil du forhåpentligvis få hjelp til å finne svar på spørsmål du måtte ha og relevant informasjon som du kan dra

Detaljer

Til deg som er pårørende

Til deg som er pårørende Til deg som er pårørende familie, venn eller kollega kreftforeningen.no > < Innledning Innhold 3 Innledning 4 Å være pårørende hva innebærer det? 8 I møte med helsepersonell 10 Samspillet mellom deg og

Detaljer

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende A5_kreftkoordinator_okt 2015_uten distrikt.indd 1 12/14/2015 10:54:02 AM Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft.

Detaljer

Til deg som er pårørende. familie, venn eller kollega

Til deg som er pårørende. familie, venn eller kollega Til deg som er pårørende familie, venn eller kollega Innhold 3 Innledning 4 Å være pårørende hva innebærer det? 5 Økonomi, rettigheter og muligheter 7 Et mangfold av følelser 9 Ta vare på deg selv 10 I

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

Hvilke rettigheter har familien? Endret økonomi. Påstand. Økonomisk mestring i en krise. Sykdom - mer enn medisinsk behandling.

Hvilke rettigheter har familien? Endret økonomi. Påstand. Økonomisk mestring i en krise. Sykdom - mer enn medisinsk behandling. Sykdom - mer enn medisinsk behandling < kreftforeningen.no Alvorlig og langvarig sykdom påvirker mange sider ved våre daglige liv. Hvilke rettigheter har familien? pårørendes rettigheter og muligheter

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt i Kvæfjord kommune

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

KREFTFORENINGENS PERSPEKTIV PÅ EN BRUKERORIENTERT TJENESTE

KREFTFORENINGENS PERSPEKTIV PÅ EN BRUKERORIENTERT TJENESTE KREFTFORENINGENS PERSPEKTIV PÅ EN BRUKERORIENTERT TJENESTE NINA ADOLFSEN, SPESIALRÅDGIVER I KREFTFORENINGEN 12 pasient- og likemannsorganisasjoner er tilsluttet Kreftforeningen Kreftforeningen Kreftforeningen

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012

Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012 < kreftforeningen.no Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012 Kari Felicia Nestande, seksjonssjef frivillighet, Kreftforeningen Om Kreftforeningen en landsdekkende

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Ditt medmenneske er her

Ditt medmenneske er her Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med

Detaljer

Fagdager i Alta Rica Hotel 20.-21 21 mars 2007. Jan Norum, Kreftavdelingen UNN HF Jan.norum@unn.no

Fagdager i Alta Rica Hotel 20.-21 21 mars 2007. Jan Norum, Kreftavdelingen UNN HF Jan.norum@unn.no Fagdager i Alta Rica Hotel 20.-21 21 mars 2007 Å være og møte m pårørenderende Jan Norum, Kreftavdelingen UNN HF Jan.norum@unn.no 603 treff nærmeste pårørende.. Disposisjon Å være pårørendep rende Ordet

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

BESTILLINGSLISTE Send inn talongen eller bestill via www.norilco.no

BESTILLINGSLISTE Send inn talongen eller bestill via www.norilco.no BESTILLINGSLISTE Send inn talongen eller bestill via www.norilco.no BROSJYRER: o NORILCOs informasjonsfolder _ o Barn med stomi/reservoar_ DVD (gratis utlån) INNEHOLDER: Med pose på magen nr. 1 (30 min.)

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014 Sorg og Tap HMS- dagen 2014 Marianne Lütcherath 21.1.2014 Hva er tap? Mor eller far som dør? Ektefellen som dør? Hva med å miste kjæledeggen? Jobben? Hjemmet sid? Bilen? Friheten? Studieplassen? Førerkortet?

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Innledning I denne brosjyren ønsker vi å fortelle om hvilke tilbud som finnes til kreftpasienter og pårørende i Orkdalsregionen, hva som møter dere på sykehuset

Detaljer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kreftforeningen har hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Hamar, Tønsberg og Oslo.

Kreftforeningen har hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Hamar, Tønsberg og Oslo. Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge. Ved utgangen av 2015 hadde organisasjonen 113 500 medlemmer, 25 000 frivillige og 190 medarbeidere som med sin kompetanse

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf. Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende VESTLANDET Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft. Sykdommen rammer familier og enslige, unge og gamle. Vi

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Når en kollega får kreft - en håndbok for alle som blir berørt

Når en kollega får kreft - en håndbok for alle som blir berørt < Forord Når en kollega får kreft Hvert år rammes drøyt 24 000 nordmenn av kreft, rundt halvparten er i arbeidsdyktig alder. Det betyr at vi alle - en eller annen gang i livet - kommer i kontakt med kreft,

Detaljer