Nærmiljøanlegg Alpint/Snowboard Trondheim Kommune

Transkript

1 Nærmiljøanlegg Alpint/Snowboard Trondheim Kommune Rapport etter møte og befaringer med Trondheim kommune 27/2-13. Befaringene hadde som mål å vurdere forslagene til Trondheim kommune for etablering av nærmiljø for alpint i Trondheim sentrums umiddelbare nærhet. Før de konkrete vurderingene vil undertegnede komme med noen betraktninger. Generelt: Kultur- og kirkedepartementet har definert anleggskategoriene slik: Nærmiljøanlegg: Enkle anlegg for fysisk aktivitet (trening, trim, lek) beregnet for lokalbefolkningen. Anleggene er lokalisert i eller direkte i tilknytning med bostedsområder/ grender. Målgruppen er først og fremst barn og unge, men også andre som til daglig i stor grad er knytt til sitt nærmiljø, m.a. eldre. Ordinære anlegg: Anlegg med en standard som gjør det mulig å arrangere mesterskap frå KM til NM. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det særskilte særforbund. Ordinært anlegg kan også være nærmiljøanlegg. Nasjonalanlegg: Anlegg med en standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap og større konkurranser. Vanskelighetsgrader nedfarter: Grønn nedfart: Gjennomsnittlig helning under 15% Blå nedfart: Gjennomsnittlig helning 15-25% Rød nedfart: Gjennomsnittlig helning % Sort nedfart: Gjennomsnittlig helning mer enn 40%

2 Betraktninger vanskelighetsgrad: Ved etablering av nærmiljøanlegg som skal bidra til mestring for barn og unge er det viktig at vanskelighetsgraden på nedfartene ikke overstiger blå nedfart. Målsetning for nærmiljøanlegg: Nærmiljøanleggene bør ha som målsetning å bidra til rekruttering av ski og snowboard utøvere til konkurransenivå, bidra til ski og snowboardaktivitet blant barn og unge og bidra til aktivitet for bedring av folkehelsen. Generelle utfordringer knyttet til drift av nærmiljøanlegg: For at anlegget skal bli levende er det viktig med en rekke livgivende faktorer. Gode drivere (Kontinuitet i driften, engasjement etc.) Miljøskapende aktiviteter (Idrettslag, fritidsklubber etc.) En viss grad av markedsføring (lokalaviser, internettside etc.) Tilknytning til kommunale aktiviteter (skoleskidager, SFO etc.) Tidsriktige tilrettelegging (terrengpark, railpark etc.) Generelle behov/betraktninger knyttet til drift av alpinanlegg: Heisanlegg som er konsesjonsbetinget (skitau/skitrekk/stolheis) krever driftsleder med driftsledersertifikat utstedt av taubanetilsynet. Terrengoverflaten har avgjørende betydning for snøbehovet i en alpinbakke. D.v.s beitemark eller gressbakke er ideelt. Ved snøproduksjon bør man ha en prepareringsmaskin av en viss størrelse for å dose snøen ut. D.v.s alpinmaskin foretrekkes framfor langrennsmaskin. Ved etablering av terrengparker, railparker er sikkerhets aspektet knyttet til produktet man tilbyr større enn ved en vanlig alpin nedfart. Dette på grunn av at muligheten til å skade seg er større. ALF (alpinanleggenes landsforening) tilbyr kurs og opplæring, kompetansehefter og materiell knyttet til drift av alpin anlegg. Alpinanlegg drevet av idrettslag har mulighet til å søke kommune/ kulturdepartementet om støtte til enkeltprosjekter for etablering av infrastruktur i alpinanlegg.

3

4 Stokkan bakken: Stokkan bakken er en eksisterende bakke drevet av idrettslaget Stokkan alpinklubb. Anlegget har per i dag konsesjon på drift av 2 skitau. Bakken har snøproduksjon og flombelysning. Bakken har ikke egen prepareringsmaskin. Evaluering: På det regulerte området for idrett i Stokkanåsen finnes det flere alternativer både til nedfarter, heiser og byggetrinn. Dette anlegget er det som har størst potensial i forhold til areal og høydemeter av de 5 alternativene forespeilet av Trondheim kommune. Behov: Ved en evt. utbygging av anlegget vil følgende behov/evaluering bli nødvendig: Ny innfartsvei og parkering. Nytt kafeteriabygg med toaletter. Tilførsel av strøm. Vanninntak til snøproduksjonsanlegg. Evaluering av muligheter for nedfarter, heiser og byggetrinn. Daglig preparering av anlegget. Positive faktorer: Det er et etablert anlegg med kundebase. Offentlig transport er tilgjengelig. Vannkilde for snøproduksjon er i umiddelbar nærhet. Det er mulig med flere vanskelighetsgrader for nedfarter. Utfordringer: En utbygging vil innebære forholdsvis store investeringer, i størrelsesorden 5-15 mill avhengig av utbyggingsgrad.

5

6 Blyberget: Blyberget er et gammelt nærmiljøanlegg som har vært nedlagt et antall år. Evaluering: Blyberget i sin opprinnelig form er veldig bratt og har dårlig tilnærming til nybegynner aktivitet. Lengden er 135 meter og høydeforskjellen er 55 meter, dette innebærer 40 % helling d.v.s svart nedfart. På grunnlag av dette mener undertegnede at dette alternativet er uegnet for formålet.

7

8 Lian: Lian er et nytt alternativ til nærmiljøanlegg som ligger på enden av Gråkallbanen. Evaluering: Dette nye alternativet skissert av Trondheim kommune er fra undertegnedes perspektiv spennende sett fra mange synspunkter. Behov: Ved en evt. utbygging av anlegget vil følgende behov/evaluering bli nødvendig: Parkeringsmuligheter. Strømtilførsel heis, snøproduksjon, evt. flombelysning. Positive faktorer: Det er umiddelbar nærhet til offentlig transport med Gråkallbanen Lengde er 330 meter, høydeforskjell er 55 meter og dette innebærer 16% helling d.v.s grønn/blå nedfart. Vanskelighetsgraden er ideell for mange aktiviteter som f.eks: Ski, Snowboard og aking. Det er mulighet til å legge nedfart forbi bespisnings sted med tilgang til toaletter. Det er mulighet for vann til snøproduksjon fra Lian vannet. Området er benyttet som beitemark om sommeren hvilket innebærer gode grunnforhold i forhold til snøbehov. Utfordringer: En utbygging vil innebære forholdsvis store investeringer, i størrelsesorden 3,5 7 mill avhengig av utbyggingsgrad.

9

10 Sørumsbakken: Sørumsbakken er et eldre nærmiljøanlegg for alpint som har vært nedlagt et antall år. Evaluering: Sørumsbakken er et alternativ som undertegnede vurderer som noe usikkert i forhold til tilgjengelighet og attraksjon. Behov: Ved en evt. utbygging av anlegget vil følgende behov/evaluering bli nødvendig: Ny innfartsvei og parkeringsmuligheter. Strømtilførsel heis, snøproduksjon, evt.flombelysning. Positive faktorer: Offentlig transport tilgjengelig. Utfordringer: Nedfarten er forholdsvis bratt og kort med lengde 225 meter, og en høydeforskjell på 65 meter. Dette innebærer 29% helling d.v.s rød nedfart. Vanskelighetsgraden setter begrensninger til brukergruppe. Det er ingen vannkilde for evt snøproduksjon. Stort investeringsbehov for å realisere anlegget. I Størrelsesorden 6-12 millioner avhengig av utbyggingsgrad.

11

12 Steinanbakken: Steinanbakken er en eksisterende bakke drevet av Othilienborg idrettslag. Anlegget har pr.idag konsesjon på drift av 1 skitau. Bakken har flombelysning. Bakken har ikke egen prepareringsmaskin. Evaluering: Steinanbakken er et veletablert anlegg med kontinuerlig aktivitet. Det er ikke snøproduksjon i anlegget, men det jevne underlaget i området gjør at det er lite natursnø som skal til for å åpne anlegget. Tilbudet fremstår som noe å bygge videre på. Behov: Utvidede parkeringsmuligheter Evt. Lengre skitrekk Utbedret lysanlegg Positive faktorer: Det er et veletablert tilbud med eksisterende kundebase. Det er umiddelbar nærhet til offentlig transport. Lengden er 180 meter og med en høydeforskjell på 45 meter. Dette innebærer 25% helling d.v.s blå nedfart. Vanskelighetsgraden er ideell for mange aktiviteter som f.eks: Ski, Snowboard og aking. Underlaget er gressbakke hvilket innebærer lite snøbehov før det er nok snø og kjørbart. Det er flere muligheter når det gjelder nedfarter og tilrettelegging for terrengpark. Det er dette anlegget som har størst oppside for rekruttering med relativt små investeringer. Som et eksempel se: grunerlokka/ Utfordringer: Det er ingen mulighet for snøproduksjon. Om det skal satses på terrengpark virksomhet må det prepareres daglig eller ukentlig.

13 Oppsummering/konklusjon Utgangspunktet for oppdraget til Trondheim kommune var å vurdere de 5 anleggsalternativene som ble besiktiget 27/ Følgende vurderinger er gjort med utgangspunkt i at investeringene som eventuelt blir gjort kan være selvbærende. 2 av anleggene som ble besiktiget har de siste årene vært i full eller delvis drift (Steinan, Stokkan). Det er naturlig at det er disse 2 anleggene det er enklest å bygge videre på når det gjelder videreutvikling og evt byggetrinn/delinvesteringer. Mye av infrastrukturen finnes allerede og en viss kundebase er innarbeidet. Videre ble det besiktiget 3 mulige nyetableringer: Lian, Blyberget og Sørumsbakken. Av disse 3 rangerer undertegnede alternativene som følger: 1. Lian 2. Sørumsbakken 3. Blyberget Prioriteringene begrunnes som følgende: Lian: Har en rekke av de faktorer som skal til for kunne etablere seg kommersielt: Anlegget har en riktig hellingsgrad og mulighet for variasjon av nedfartene. Terrengoverflate som ikke trenger mye bearbeiding. God beliggenhet. Tilgjengelig for offentlig transport. Eksisterende mulighet for matservering Vannkilde for snøproduksjon. Muligheter for preparering av løypemaskin som allerede preparerer i området. Sørumsbakken: Har flere utfordringer enn positive faktorer: Bakken er for bratt for nybegynnere. Terrengoverflate som trenger mye bearbeiding. Behov for store inngrep når det gjelder innfartsvei og parkering. Lang avstand til offentlig transport. Ingen lett tilgjengelig vannkilde for snøproduksjon. Ingen infrastruktur for servicetilbud (kafeteria, toaletter) Blyberget: Er for bratt til å kunne fungere som et nybegynneranlegg.

14 Denne rapporten gir kun en vurdering av de 5 alternativene ut fra kriteriene for å få et velfungerende nærmiljøanlegg. For å komme fram til riktig kostnadsbilde ved en investering i noen av de 5 alternativene må det gjøres konkrete valg av traseer, heis, nedfarter infrastruktur og nivåer på grunnarbeider og så videre. Mads Mørch 7/4-2013