si magasinet Sett med andres øyne 28 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF September 2013[4-13]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "si magasinet Sett med andres øyne 28 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF September 2013[4-13]"

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF September 2013[4-13] si magasinet Sett med andres øyne 28 Sykehuset Innlandet har modnet 4 På rett sted til rett tid 10 HELSEekspressen - for hvem? 16

2 Innhold SI-magasinet 4/13 3 Oppstartsdag Ønsket nye lærlinger velkommen 4 Tilfeldigheter gjorde Peder Olsen til helseleder: Sykehuset Innlandet har modnet 10 Fikk hjertestans under sykehusdemonstrasjon: På rett sted til rett tid 14 Kan bidra til å redde liv: Forsker på nyfødtes pust 15 Ny hjertekompresjonsmaskin på Gjøvik: Første i Innlandet 16 Ingen vanlig buss HELSEekspressen for hvem? 18 Trofast passasjer 35 turer på en sommer 19 Lærings- og mestringssenteret: Suksess med omreisende helsepedagoger 20 I nyhetene siden sist 23 Oppsiktsvekkende forskning: Viktig for Chrons-pasienter 24 Reinsvoll jubilerer: 100 år 26 Nybygg på Reinsvoll: Enhet for sikkerhetspsykiatri oppgraderes 27 Tverrfaglig samarbeid: Fokus på sår 28 Sett med andres øyne: Mari med mamma på Gjøvik 30 Doktorgradsavhandling: Livskvaliteten for unge med diabetes 32 En annerledes dag på jobben: En kveld, åtte timer 34 Kunnskapsrik kunnskapsdag: Tre nye kunnskapsblomster 36 Sykehuset i utvikling: Samlet om målet 37 Stammespråket til besvær 38 Konsert på jobben: The Real Thing på Granheim 39 Grenseøvelsen 2013: Norsk-svensk katastrofeøvelse 40 Brukerutvalget SI: Viktig likemannsarbeid Ansvarlig utgiver: n Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon Redaksjonen: n Ansvarlig redaktør: Konst. kommunikasjonsdirektør Rune Hummelvoll Telefon n Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / n Kommunikasjonsrådgiver: Herman Stadshaug Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Linda-Theres Trondsen Telefon n Redaksjonen avsluttet 11. september n Vi tar forbehold om feil og endringer. n Foto forside: Mari Aftret Mørtvedt Målgruppe: n Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: n Design/førtrykk: Sykehuset Innlandet n Trykk: Møklegaard Printshop AS n Opplag: ISSN: n ISSN (trykt utgave) n ISSN (elektronisk utgave)

3 Ferske: 31 nye lærlinger hadde sin første arbeidsdag i Sykehuset Innlandet 2. september. Ønsket nye lærlinger velkommen Mandag 2. september møtte 31 spente lærlinger opp til første arbeidsdag i Sykehuset Innlandet. Rundt 30 veiledere og flere seksjonsledere var til stede for å ta imot dem. Av: Line Fuglehaug Det er første gang Sykehuset Innlandet arrangerer felles oppstartsdag for lærlinger. - Vi valgte å gjøre dette fordi det er viktig at de får et fellesskap, knytter kontakter og får kjennskap til sin veileder før de blir kastet ut i arbeidshverdagen, sier leder for opplæringskontoret Birgitte Lunn. Variert informasjon HR-direktør Rune Hummelvoll startet dagen med å ønske alle velkommen og gi en innføring i Sykehuset Innlandet som organisasjon og foretakets forventninger til ansatte. Hedmark fylkeskommune innformerte om fagopplæring i bedrift, hva det vil si å være lærling og hvem som er involvert i læretiden. Lærlingene har i løpet av læretiden mulighet til å være tre måneder i et annet land i Europa, og Internasjonalt servicekontor fortalte om denne muligheten som er gitt gjennom Leonardo da Vincis mobilitetsprogram. Lærlingene ble også presentert for Elev- og lærlingombudet, før de fikk en teoretisk innføring i forflytningsteknikk av Rudy Van Oevelen fra bedriftshelsetjenesten. Full oppslutning Det var stort oppmøte på oppstartsdagen, både blant veiledere, seksjonsledere og andre som er direkte involvert i lærlingarbeidet. - Dette viser at behovet for en slik dag er stort. Det handler om å sikre at alle får nødvendig og korrekt informasjon. For de som har ansvar for lærlingene er det fint at dette koordineres ett sted og at personer med rett kompetanse om de ulike temaene gir god informasjon til alle, sier Lunn. Hun mener dagen ble svært vellykket og at de klarte å fylle programmet med mye og variert innhold. - Av tilbakemeldingene jeg har fått er inntrykket at dagen var informativ og bra. Siden dette var første gjennomføring, skal vi evaluere dagen godt i etterkant og jeg har allerede tanker om hvordan dagen skal endres og gjøres enda bedre til neste år, sier hun. Fokusområde Siden januar i år har det vært ekstra fokus på lærlinger i Sykehuset Innlandet. Det har blitt jobbet med å koordinere felles informasjon, opptak, administrative oppgaver og kurs for veiledere og faglige ledere. Det er opprettet en egen nettside på Sykehuset Innlandets hjemmesider med informasjon om lærlingordningen, samt en intranettside for intern bruk. Sykehuset Innlandet har et stort samfunnsansvar når det kommer til å utdanne lærlinger, og det er derfor viktig for oss å ha fokus på kvalitetssikring rundt ordningen, sier HR-direktør i Sykehuset Innlandet, Rune Hummelvoll. Han syns det er viktig å legge til rette for at dette blir en god læretid for elevene og enkelt for dem som har ansvar for oppfølging ute i de ulike seksjonene. Leder for opplæringskontoret, Birgitte Lunn, tror det har vært et sterkt behov for en felles koordinering av lærlingordningen. - Vi har blant annet hatt 40 veiledere og faglige ledere på kurs om fagopplæring i bedrift, og alle tilbakemeldingene går på at dette har vært etterlengtet, og at det gjør det enklere å jobbe med lærlinger. Opplæringskontoret for lærlinger i Sykehuset Innlandet oppfordrer alle til å ta godt imot de nye lærlingene der de er stasjonert. - Vi har alle et ansvar for å ta dem imot og gi dem god opplæring. Det viktigste er at vi inkluderer, er tålmodige og husker på at en gang var vi også der at vi ikke kunne alt. Husk at dette kan bli våre kollegaer i framtiden! Side 3 si magasinet 4/2013

4 Sommermodus: SI Magasinet møtte Peder Olsen på en av de få stille sommerdagene i slutten av juli. Tilfeldigheter gjorde Peder Olsen til helseleder: Sykehuset Innlandet har modnet - Det er egentlig en tilfeldighet at jeg ble leder, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Peder Olsen. Tilfeldighetene som har ledet mot toppen av en helsepyramide med ansatte og hovedansvaret for helsetilbudet til halvparten av Norges befolkning ble utløst på Sanderud sykehus midt på 1980-tallet. Det har rent mye vann til Mjøsa siden distriktslege Peder Olsen i Trysil i 1983 ble psykiatrispesialist og fikk stilling som overlege ved Sanderud sykehus. Det var starten på en ganske eventyrlig helselederkarriere. Det var for øvrig den siste stillingen han har søkt. Alle funksjoner Peder Olsen har hatt siden er han bedt om å gå inn i. SI Magasinet møtte Peder Olsen på en relativt rolig julidag da selv Helse Sør-Øst var preget av feriestillhet. Ifølge Dagsavisen har Peder Olsen landets kanskje mest krevende og utskjelte lederjobb. Den ble karakterisert som en uriaspost. - Hvordan går det innpå deg at mediene nesten hver eneste dag med krigstyper presenterer kriser og skandaler i Helse Sør-Øst? - Det går ikke voldsomt inn på meg. Av personlighet er jeg ganske innadvent, jeg søker mer innover enn utover etter trygghet. Derfor er jeg heller ikke så avhengig av ros og er ikke så personlig følsom for kritikk. Men det er jo slik at det sjelden er røyk aldeles uten ild. Derfor går det heller ikke an å forholde seg arrogant. Side 4 si magasinet 4/2013

5 Den første omstillingen - Hadde noen spurt meg da jeg begynte som overlege på Sanderud om jeg kunne tenke meg å bli leder, så hadde jeg funnet spørsmålet helt uaktuelt, sier han. - Jeg kom til Sanderud i en brytningstid preget av omstilling, fra å være forpleiningsinstitusjon for forholdsvis få, til å bli en aktiv behandlingsinstitusjon for langt flere. Jeg husker godt et morgenmøte like etter at jeg begynte, der min daværende sjef Kristen Grøtte med en alvorlig mine fortalte at dette var en merkedag; For første gang var det innlagt under 200 pasienter. Og han la til: Det skulle ikke undre meg om vi om noen år kommer helt ned på 170. Men det gikk ikke så mange år før vi var nærmere 100 en 200. Dette er et bilde på en utvikling som har fortsatt siden. Endringene som skjedde på Sanderud ble utløst av en diskusjon som bare har blitt sterkere og sterkere med årene: Sammenhengen mellom størrelse og kvalitet. Sanderud var organisert i tre geografiske regioner, Elverum og Østerdalen, Glåmdalen og Hedmarken, der hver avdeling skulle levere den samlede psykiatritjenesten i sin region. - Men på 80-tallet ble sykehuset stadig mindre, avdelingene ble små. Det skulle åpnes desentraliserte poliklinikker som ville overta deler av pasientgrunnlaget. Jeg husker godt at fagrådsleder Einar Øfsti tok opp denne problemstillingen: - Kan vi, som blir så små, klare å levere spesialiserte nok tilbud? Må ikke vi nå, hvis vi skal klare å levere gode nok tjenester se hele fylket under ett? Og det var det som skjedde. I 1986 ble Sanderud omorganisert med akuttavdeling, schizofreniavdeling og rusmiddelavdeling som dekket hele fylket. Øvelse gjør mester - Dette var den første omorganiseringen jeg var med på. Den var styrt av tenkingen: Øvelse gjør mester: Skal du bli god på noe må du gjøre det mange nok ganger, derfor må pasientgrunnlaget være stort nok. - Siden har det vært en slags linje, synes jeg, i alt strukturarbeid jeg har holdt på med, at øvelse gjør mester. - Det er litt av et sprang fra å være overlege på Sanderud til å være administrerende direktør i Helse Sør-Øst. Hvordan har utfordringene endret seg underveis? - Jeg har stor respekt for de som står i den utøvende virksomheten, de som står nærmest pasientene. Selv kunne jeg ikke vært leder uten den erfaringsbakgrunn jeg har fra min sykehuspraksis. Jeg kjenner problemstillingene en jobber under. Når jeg senere har vært direktør og styreleder har jeg hatt god nytte av at jeg har hatt såpass lang fartstid på sykehus. Jeg tror ikke det er nødvendig for en leder i helsevesenet å ha en slik bakgrunn, men for meg har det Styreleder: Dette bildet er fra Peder Olsens første år som styreleder i Sykehuset Innlandet, Utfordringene sto i kø i det ferske helseforetaket. Side 5 si magasinet 4/2013

6 Slagord: -Torbjørn Almlid og jeg vurderte flere varianter før vi fant fram til en setning som nå er adoptert av Helse Sør-Øst: Samle det som må samles, desentralisere det som kan desentraliseres, sier Peder Olsen. vært det. Jeg kunne ikke vært leder om jeg ikke hadde hatt denne erfaringen. At jeg ble leder ser jeg på som en tilfeldighet. Jeg tror jeg ble det fordi fagrådsleder Einar Øfsti på Sanderud utfordret meg i en svært vanskelig tid på sykehuset. Fra å være godt besatt med leger ble situasjonen på slutten av 1980-tallet sterkt endret, mange leger sluttet av ulike årsaker. Det var tilløp til krisestemning. Det var stor slitasje på de få gjenværende. Da kom Øfsti til meg og sa at nå hadde han vært fagrådsleder lenge, nå burde jeg overta. Jeg reiste hjem til kona og sa at nå raser det litt utfor for oss på Sanderud. Nå må jeg enten ta på meg noe lederansvar eller så må vi flytte. Vi flyttet ikke. Og siden har Peder Olsen vært leder. På Sanderud gikk han gradene; overlege, avdelingsoverlege, fagrådsleder, sjefslege og direktør. I en kortere periode, før han ble direktør ved Hedmark Sentralsykehus i 1997 var han konstituert som assisterende fylkeshelsesjef. Norges letteste helsejobb? Det var i den perioden han fikk spørsmål fra fylkesrådmann Henry Mausethagen om hvordan han syntes det var å jobbe i fylkeskommunen. - Da svarte jeg, halvt spøkefullt: Nå har jeg vært overlege, sjefslege, direktør og assisterende fylkeshelsesjef i rask rekkefølge, og har gjort den erfaring at det var lettere å være sjefslege enn overlege, lettere å være direktør enn sjefslege og lettere å være assisterende fylkeshelsesjef enn direktør. Ut fra det utlegger jeg at du må ha fylkeskommunens letteste jobb, sa jeg. - Men den logikken betyr jo det at du nå sitter i en av Helse-Norges aller letteste jobber? - Ja, på en måte, fordi avstandene til de vi behandler blir større og større jo høyere opp i pyramiden du kommer. Jeg ser på det som en sterk advarsel til meg selv - at jeg ikke må tillate at avstanden skal medføre at jeg blir uberørt. Det er hele tiden krevende problemstillinger vi tar stilling til, som mange blir berørt av. Side 6 si magasinet 4/2013

7 Samle det som må samles - Det er en grunnleggende linje i det meste jeg har jobbet med, nemlig å tilpasse helsetjenestene til den faglige utviklingen, og søke å gi god kvalitet i behandlingen, ikke bare i hovedstadsområdet men også ute i distriktene. Ganske mye av det jeg har jobbet med har dreid seg om å finne en forstandig avveining i aksen sentralisering - desentralisering. - Det var jo tydelig også i din styreledertid i Sykehuset Innlandet. - Det var jo der vi laget den setningen som har blitt førende for Helse Sør-Østs strategi. Torbjørn Almlid og jeg satt på hans kontor og prøvde ut ulike alternativer. Først prøvde vi; Samle det som bør samles og desentralisere det som bør desentraliseres. Da vi hadde smakt på den setningen en stund skiftet vi hjelpeverb, og det ble; Samle det som MÅ samles, desentralisere det som KAN desentraliseres. - Du ble direktør ved Sentralsykehuset i Hedmark i en turbulent tid, og det var turbulens da du gikk på dagen, i Jeg skiltes ikke fra fylkeskommunen med veldig vonde følelser, men det oppsto en situasjon som jeg som leder ikke kunne leve med, sier han. Denne atskillelsen førte til at Peder Olsen i tre-fire år praktiserte som avtalespesialist, før han fikk en henvendelse fra Helse Øst. Fikk besøk av kirurgene - Jeg kom inn som direktør ved sentralsykehuset i en krevende funksjonsfordelingsprosess. Det var mye uro. En rekke sentrale leger truet med å slutte. Jo, det var en turbulent tid. Men jeg hadde ikke sittet lenge i stillingen da jeg en dag fikk besøk av lederne for de kirurgiske avdelingene på Elverum og i Hamar, Tore Blom-Hagen og Øyvind Graadal. - Nå har kirurgien utviklet seg slik at vi er nødt til å ha både ortoped og bløtdelskirurg på vakt samtidig. Vi kan ikke lenger være tilfreds med at en ortoped gjør bløtdelskirurgiske operasjoner og omvendt. Og det er vi hver for oss ikke store nok til, sa de. Det ga støtet til den fordeling en fortsatt har i Hedmark, der sykehuset i Elverum tar seg av Side 7 si magasinet 4/2013 Sjefslege: Østlendingen fortalte i tilknytning til dette bildet fra juli 1989 om krisestemning på Sanderud. Sjefslege Olsen var bekymret for ubesatte fagstillinger og budsjettkutt.

8 Skjermet pasienter Rett før den dramatiske avgangen som direktør ved Sentralsjukehuset i Hedmark i februar 1999 hadde Hamar Dagblad dette oppslaget. Tross stort budsjettunderskudd forsøkte direktøren å skjerme pasientene. ortopediske operasjoner, mens bløtdelskirurgien foregår på Hamar. Det er jo akkurat den samme problemstillingen vi hadde på Sanderud i en annen faglig sammenheng. Det var ingen som jublet over denne løsningen, den var svært omstridt. Men den har overlevd fram til nå. Det har vært et viktig bidrag til at man kunne ha en bred spesialisert kirurgisk behandling. Da jeg kom tilbake til Innlandet som styreleder noen år senere var det ikke lenger bløtdelskirurgi og ortopedi, for bløtdelskirurgien var blitt så presset av grenspesialisering at man måtte ha ortoped, gastrokirurg, karkirurg og urolog på vakt. Utviklingen og kravene hadde gått videre - spørsmålet var: Hvordan skulle vi ordne oss? - Den siste krevende funksjonsfordelingssaken jeg hadde mens jeg var styreleder var hvordan vi skulle innrette oss med urologi. Etter hvert kom man til at hvis Sykehuset Innlandet fortsatt skulle drive med karkirurgi og urologi så var det riktig å samle dette. Det har medført at SI i dag har en av Helse Sør-Østs store urologiske avdelinger, og fortsatt driver med karkirurgi. Uten denne samlingen ville vi ikke hatt dette tilbudet i Innlandet i dag, sier han. Fem år i Sykehuset Innlandet - Du var styreleder i Sykehuset Innlandet i fem år, fram til november 2009, og ledet 70 styremøter i en viktig oppbyggingsfase, og det ble det også kjørt en stor omorganiseringsprosess, Prosjekt Vi utredet ulike modeller for ny sykehusstruktur, med status quo og et nytt hovedsykehus i Mjøsområdet som ytterpunkter. Det viste seg snart ganske tydelig at det verken internt i fagmiljøene eller i de lokale politiske miljøene var grobunn for å gå videre med tanken om et hovedsykehus. Det endte med vedtak om å bygge erstatningssykehus på Sanderud for sykehuset på Hamar. - Og nå er det en omfattende ny prosess, Prosjekt Tror du det har større mulighet for å få til et hovedsykehus, et Mjøssykehus? - Slik jeg oppfatter det nå er dynamikken, ikke minst i fagmiljøene, og i omgivelsene en god del annerledes. Det tar jeg som et uttrykk for at organisasjonen har modnet, at det er blitt mer innhold og identitet i Sykehuset Innlandet - og at evnen til også å håndtere strukturproblematikk er litt annerledes og bedre. Men det betyr jo ikke at det er en slagen landevei nå heller. -En av hovedutfordringene kan bli finansieringene av et nytt hovedsykehus. Det ser ut til å bli kamp om kronene? - Det som er Sykehuset Innlandets styrke i denne sammenhengen er framfor alt at det har god drift og har hatt ordnet økonomi i flere år, slik at det klarer å gjøre det troverdig at det kan bære investeringene. I sykehusøkonomien som i privatøkonomien er det jo slik at en ikke kan ta opp større lån enn en kan betjene. - Når alt kommer til alt er det antakelig det som blir det mest avgjørende, sier han. Side 8 si magasinet 4/2013

9 OUS blir en suksess - Det er mange om beinet, og store utfordringer, ikke minst i Oslo Universitetssykehus og Ahus. - Omstillingen i hovedstadsområdet har vært svært krevende. Da Helse Øst og Helse Sør ble slått sammen tror jeg at nesten alle var enige i at det var uheldig at to store regionsykehus, Rikshospitalet og Ullevaal, som ligger med få kilometers avstand, fortsatt skulle ha parallell oppbygging av pasienttilbud. Men det har vist seg at prosessen med å slå sammen de to sykehusene var svært krevende. Jeg tror likevel at de fleste fortsatt mener det er riktig å gjøre dette. Selv ser jeg optimistisk på den videre utviklingen ved sykehuset. De er i ferd med å finne gode løsninger. Jeg føler meg overbevist om at Oslo Universitetssykehus kommer til å bli en suksess, sier han. - Ahus har hatt en krevende driftssituasjon i flere år. Jeg skal ha den ydmykhet at når vi ser dette i tilbakeblikk skal jeg være åpen for at utvidelsen av opptaksområdet kan ha vært i største laget, befolkningsøkningen har også vært langt sterkere enn det som ble lagt til grunn for utvidelsen. Det gjøres nå en fornyet gjennomgang av kapasitetssituasjonen i hovedstadsområdet. Når vi senere i år skal ta stilling til om opptaksområdet bør justeres er jeg åpen for at vi kan komme til å redusere størrelsen noe, sier Peder Olsen. Norges største bedrift Målt i antall ansatte er Helse Sør-Øst med sine ansatte Norges desidert største bedrift. Både Statoil og Telenor blir små i forhold til det regionale helseforetaket som dekker spesialisthelsetilbudet til halve Norges befolkning. Lønnskostnadene var i fjor på formidable 40 milliarder kroner, mer enn i Statoil og Telenor til sammen. Det er litt av en virksomhet psykiateren fra Elverum leder. - Jeg leder ingen forvaltningsvirksomhet, de ulike helseforetakene er ganske autonome, Helse Sør- Øst RHF er en eierorganisasjon med en konsernlignende struktur, med heleide datterselskaper. - Denne jobben hadde ikke vært mulig uten en svært solid ledergruppe. Den er faglig veldig sterk, med ansvarlige selvgående personer, som tar initiativ på sine områder, som kan stå opp med motforestillinger og tør å stoppe meg om det er behov for det. Det går ikke an å lede en så svær virksomhet som enmanns verk. Det skjer som et teamarbeid, og det liker jeg godt. Jeg trives i et slikt miljø, sier han. Karrieren Slik ser Peder Kristian Olsens CV ut: 1976: Cand.med. ved Universitetet i Oslo : Turnustjeneste : Tjeneste ved psykiatriske avdelinger i Buskerud og Oslo i forbindelse med spesialistutdanning i psykiatri : Distriktslege i Trysil/helserådsordfører 1983: Godkjent spesialist i psykiatri : Overlege, avdelingsoverlege, fagrådsleder, sjefslege ved Sanderud sykehus : Direktør ved Sanderud sykehus (konstituert fra 1990) 1996: Konstituert som assisterende fylkeshelsesjef i Hedmark Direktør ved Sentralsjukehuset i Hedmark : Privat spesialistpraksis med avtalehjemmel i Elverum 2003-dd: Ansatt i Helse Øst RHF, Helse Sør-Øst RHF i flere lederroller, blant annet viseadministrerende direktør og styreleder i en rekke helseforetak, blant andre Sykehuset Innlandet : Konstituert som administrerende direktør 2013: Tilsatt som administrerende direktør Side 9 si magasinet 4/2013

10 Fikk hjertestans under sykehusdemonstrasjon: På rett sted til rett tid Flaks er kanskje ikke det begrepet som oftest knyttes til en hjertestans. Men 77 år gamle Knut Ellingsen mener han hadde akkurat det, da hjertet hans brått sluttet å slå en junidag i år. Av: Line Fuglehaug Ellingsen er svært engasjert i debatten om sykehusstrukturen i Innlandet. Sammen med nesten 1000 andre deltok han da aksjonen Vi som er for tre akuttsykehus i Oppland arrangerte demonstrasjonstog mot et nytt hovedsykehus 19. juni. På rett sted Knut Ellingsen og kona hadde vært tre dager på hytta i Skåbu da de satte seg i bilen for å rekke demonstrasjonstoget på Gjøvik. Om lag 1000 personer møtte opp for å gå i toget fra Fjellhallen til Gjøvik Gård. Jeg følte meg i veldig fin form. Jeg hadde jobbet en del på hytta sammen med kona, og ingenting tydet på at jeg skulle være syk, forteller Ellingsen. De deltok i demonstrasjonstoget og fikk med seg appellene ved Gjøvik Gård, men da de skulle gå derfra merket Ellingsen brått at noe var galt. Jeg husker at jeg fikk problemer med ganglaget. Deretter husker jeg ikke noe før jeg våknet med en rekke fremmede mennesker over meg, forteller han. Med tanke for tematikken for demonstrasjonstoget og sitt eget engasjement i sykehusdebatten, er Ellingsen klar på at det var spesielt å bli rammet av en hjertestans akkurat der og da. Jeg tror det at jeg var akkurat der, akkurat da, bidro til at det gikk så bra som det gjorde. Det var flere leger og sykepleiere blant publikum, slik at jeg raskt fikk profesjonell hjelp. Det var rett og slett ikke min tur denne gangen, sier Ellingsen tankefullt. Banker videre Da leger blant publikum fikk i gang Ellingsens hjerte etter demonstrasjonstoget på Gjøvik i juni, ble han etter et par dagers opphold på overvåkningen overført til Ullevål. Der gjennomgikk han en rekke prøver, uten at legene fant noe galt. Men da jeg skulle ut av sengen på Ullevål, tre dager etter den første hjertestansen, ble alt svart igjen. Hjertet stoppet på nytt, og da ble det bestemt at jeg skulle få operert inn en hjertestarter, forteller Ellingsen. Dagen etter at denne er operert inn er Ellingsen tilbake på sykehuset på Gjøvik. SI Magasinet besøker han en uke senere, og i dag skal han skrives ut og få dra hjem. Jeg føler meg i god form nå. Det verste er smertene i brystet etter bristen i ribbeina jeg ble påført av hjertekompresjonene som ble utført begge gangene hjertet stanset. Men når jeg tenker på alternativet kan jeg vel egentlig ikke klage, ler 77-åringen. Nå håper han at hjertet vil banke for sykehusdebatten i flere år framover. Denne hendelsen har forsterket troen min på at det er viktig å bevare lokalsykehusene. Om sykehuset hadde vært ved Mjøsbrua da hjertet stanset tror han utfallet kunne blitt annerledes. Det kunne fort blitt six feet under det, spøker han. Side 10 si magasinet 4/2013

11 Dramatikk: Flere leger og sykepleiere som deltok i demonstrasjonstoget kom raskt til og fikk gitt livreddende førstehjelp til Knut Ellingsen da han ble rammet av hjertestans. Sterkt forhold til sykehuset Engasjementet rundt debatten om nytt sykehus i Innlandet har for ekteparet Ellingsen vokst seg sterkt gjennom en årrekke med personlige erfaringer med helsevesenet og psykiatrien. Ekteparet har en sønn som har slitt med rus og psykiske vansker siden slutten av tenårene, og har dermed vært sterkt knyttet til psykisk helsevern og behandlingstilbud både på sykehuset på Gjøvik og ved Reinsvoll. Jeg synes det er spesielt urovekkende å følge utviklingen innen psykisk helsevern der tilbudet er i stadig endring, sier Ellingsen. Han tror ikke endringene bare er til gode for pasientene, og tror det er helt andre motiver enn god pasientbehandling som legges til grunn for omstillingene. Dette er en pasientgruppe som trenger stor forutsigbarhet, og jeg tror derfor at de vil rammes spesielt hardt av de planlagte endringene i sykehusstrukturen. Jeg mener det er en stor feilvurdering å bringe denne pasientgruppen inn i et somatisk sykehus. Tror planene må endres Knut Ellingsen har fått mye oppmerksomhet etter den dramatiske hendelsen. Jeg har snakket med flere som var tilstede, og ikke minst fått mulighet til å takke noen av dem som bidro til å redde livet mitt. Selv mener han også at han har blitt et godt argument for sykehusaksjonen. Selv om det ikke var planlagt var jo dette et svært godt eksempel på hva nærhet til sykehus betyr når ulykken er ute, sier 77-åringen. Han har liten tro på at de planene som foreligger i dag om nytt hovedsykehus for Innlandet blir realisert til fulle. De har jo ikke akkurat veldig gode erfaringer med storsykehus fra USA. Der har de nå gått helt bort fra dette. Vi trenger heller ikke se lenger enn til Ahus for å finne eksempler på at det kanskje ikke er en slik organisering som fungerer mest, sier han og rister på hodet. Han skjønner ikke hvordan noen kan tro at dette skal fungere bedre i Innlandet. Men nå har vi jo hatt en helseminister som gjentatte ganger har stått i Stortinget og slått fast at alt er i orden alt er under kontroll, før hennes etterfølger også slo fast at Anne-Grethe Strøm-Ericksen hadde gjort en formidabel jobb, så det må være mange vrangforestillinger i de politiske og byråkratiske miljøer, ler han. Han er glad for at det skal være mange stortingsvalg for det nye sykehuset står ferdig, og tror at flere justeringer må gjøres i planene for den endelige sykehusstrukturen blir etablert. Jeg er overbevist om at det blir mange som må svelge store kameler før vi kommer dit. Nyoperert: Knut Ellingsen har fått operert inn en hjertestarter og er utskrivningsklar etter et lengre sykehusopphold. Side 11 si magasinet 4/2013

12 Tre vyer for DPSene: - Ikke nok å spille biljard Mestring og livskvalitet var gjennomgangstema da DPS-ledere møttes på Hamar på forsommeren, invitert av Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst. SI Magasinet overvar en liten del av konferansen - da representanter for brukere, pårørende og kommuner fortalte hva de mente det var viktig å legge vekt på i framtidens DPS. i møter, og ser ikke pasientene. De er viktig at pasientene blir tatt på alvor og føler at de er herrer i eget liv. De opplever alt for ofte å bli satt på sidelinjen, andre tar avgjørelser de selv burde vært involvert i. Det er for lite fokus på hvordan pasientene skal mestre hverdagen. Det er ikke nok å spille biljard, sa han. Gamle vaner og holdninger står i vegen for gode resultater, det er ikke sjelden en møtes med slike utsagn: Det er ikke mitt bord, Hvem skal betale?, Slik har vi alltid gjort det, hevdet Sundfør. -Det må bli mer innhold i behandlingen. Derfor er erfaringskonsulentene viktige, de skaper større tillit og håp hos brukerne og gir en annen inngang til dialog. De ser muligheter ut fra egen erfaring og kjenner systemet fra innsiden. Mental Helse ønsker at det ansettes langt flere med brukerfaring, og at det opprettes langt flere brukerstyrte senger. DPSene må også være langt mere ute i kommunene, og de må være døgnåpne. Man blir ikke syk bare i kontortiden, understreket han. Klar tale 1: - Det er for lite fokus på hvordan pasientene skal mestre hverdagen. Det er ikke nok å spille biljard, sa Karl Olaf Sundfør. Av: Trond Tendø Jacobsen De tre innlederne, sentralstyremedlem i Mental Helse Karl Olaf Sundfør, styreleder i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) Anne-Grethe Terjesen og kommuneoverlege Hege Raastad Baasmo i Hamar hadde mange innspill og tanker rundt temaet: Framtidens DPS - Hva er kjerneoppgavene i 2018? De tres hovedbudskap kan oppsummeres slik: Sundfør - Stopp nedleggelsen av sengeplasser! Terjesen - Vi må bli hørt og ivaretatt! Raastad Baasmo - Pakkeløsningenes tid er forbi! Brukerstemmen Karl Olaf Sundfør advarte mot nedleggelsen av sengeplasser. - Dette må stoppes, brukerne og de pårørende er de store taperne, sa han. - Dere må se menneskene, ikke diagnosen og skape mer innhold i hverdagen i DPSene. De ansatte sitter for mye Pårørendestemmen Lederen i LPP, Anne-Grethe Terjesen viste til fersk forskning som viste at pårørende opplever store påkjenninger, og har dårligere helse enn den øvrige befolkningen. Det er påvist sammenheng mellom påkjenningen og den dårlige helsen. De pårørende føler seg sviktet og overlatt til seg selv, med et overveldende ansvar. Doktorgradsarbeidet til Bente Weimand viser også at sykepleiere ofte står i vanskelige dilemmaer og valg, og da har lett for å ekskludere de pårørende. For å bedre denne situasjonen er det viktig å etablere samtale-, familieog selvhjelpsgrupper og iverksette andre tiltak som kan bedre de pårørendes situasjon og sette de enda bedre i stand til å være til støtte og hjelp. For å sikre en god dialog med de pårørende er det viktig at personellet får bedre opplæring i taushetspliktens grenseoppganger, pårørendes rettigheter og helsepersonellets plikter. DPSene må framstå som en inkluderende behandlingsenhet der de pårørende blir hørt og ivaretatt, sa hun. Side 12 si magasinet 4/2013

13 Den pårørende trenger veiledning for å mestre sin situasjon og for å kunne være til hjelp for pasientene. Den erfaringskompetansen de pårørende har fått i sine forsøk på å løse utfordringene innen familien er kostbar og verdifull lærdom som behandlerne bør kunne dra nytte av, sa hun. Kommunestemmen - Vi er for lite nysgjerrige på hvorfor omorganiseringer ikke gir de effektene vi ønsker, mente kommuneoverlege Hege Raastad Baasmo. Tross nye rutiner, prosedyrer og pasientforløp kommer vi ikke i mål. Det er mange grøfter å falle i. Derfor må pakkeløsningenes tid være forbi, sa hun. -Vi er gode på fagkompetanse, og kjempegode på brukerkompetanse i festtaler, men kjempedårlige på hvordan den brukes i det daglige. Og det er lang veg fram for endringskompetanse og samhandlingskompetanse. Utfordring nummer 1 er å legge pasientenes og de ansattes grunnleggende behov til grunn. Klarer vi det har vi kommet langt. Hun skisserte tre motkrefter: Ideologi, territorier og fragmentering. Pasientene blir lett taperne i profesjonskampene, der det også kan være dragkamp om mine og dine pasienter. Det etableres stadig nye territorier, og det blir enda flere stoler å falle mellom. Sektoren spesialiseres mer og mer. Jo flere detaljerte mål, jo mer fragmentering. Det er nødvendig at dette møtes med flere integrerende tiltak, mente Hege Raastad Baasmo. Klar tale 2 og 3 - De pårørende føler seg sviktet og overlatt til seg selv, med et overveldende ansvar, sa lederen i LPP, Anne-Grethe Terjesen i sin innledning. - Det er mange grøfter å falle i, sa kommuneoverlege Hege Raastad Baasmo (t.h.). - Derfor må pakkeløsningens tid være forbi. Deltakere fra hele landet Formålet med årets konferanse var at ledere og sentrale medarbeidere i de distriktspsykiatriske sentrene fikk presentert forventninger til DPSene, diskutere utfordringer og få inspirasjon til den omstillingsprosessen det alltid vil være en del av. Deltakere fra hele landet møttes til to innholdsrike dager i Hamar tidlig i sommer. Av de temaene som ble belyst kan nevnes, akutteam/-tjeneste, OCD-behandling, arbeid og psykisk helse, minoritetshelse og rus- og avhengighetsbehandling. Synspunkter fra brukere, pårørende og kommuner om utfordringene for framtidens DPS er omtalt i en egen sak. Side 13 si magasinet 4/2013

14 Kan bidra til å redde liv: Forsker på nyfødtes pust På Elverum pågår et omfattende forskningsprosjekt der nyfødtes pusterytme det første døgnet blir kartlagt. Dette er den mest omfattende undersøkelsen i sitt slag noen gang nyfødte er registert, noe som gir unike funn i forskningssammenheng. Tett samarbeid: Seksjonsoverlege ved føde/barselavdelingen på Elverum Lars Tveiten sammen med jordmødre og barnepleiere som alle bidrar til prosjektet med å samle inn de omfattende dataene til hans forskning på nyfødtes pust. Av: Line Fuglehaug Det er seksjonsoverlege ved barneavdelingen på Elverum, doktorgradsstipendiat Lars Tveiten som har ansvaret for prosjektet. Første fase er nå ferdig, og resultatene skal gjøre det lettere å finne livsviktige tegn på nyfødtes helsetilstand. Enkel diagnostikk Målet med forskningen er i første omgang å finne en standard pusterytme for nyfødte, for å kunne avdekke tilfeller der nyfødte med for eksempel infeksjoner puster annerledes. Med en slik standard som sammenligningsgrunnlag vil det være mulig å avdekke sykdom hos et nyfødt barn på et tidlig stadium ved å måle pustefrekvens. Dette er en enkel undersøkelse, og man trenger kun et stetoskop for å undersøke barna. Metoden kan også enkelt benyttes i land der det ikke er tilgang på mer avansert utstyr, og dermed bidra til å redusere barnedødeligheten, sier Tveiten. Samarbeid Forskningsprosjektet på Elverum skjer i samarbeid med Universitetet i Bergen og Helse Sør-Øst. Professor ved Universitetet i Bergen, Trond Markestad, er hovedveileder for prosjektet. Han leder en forskningsgruppe og koordinerer mye forskning på nyfødte, særlig de premature. Det betyr mye å ha et bredt forskningsmiljø i ryggen når man jobber med så omfattende prosjekter, mener Tveiten. Søker flere svar Forskningsprosjektet vil pågå over en femårsperiode, og videre skal man nå undersøke hvilke barn som senere har fått påvist astma. Statistisk vil det gjelde om lag 150 til 200 av de 1000 nyfødte som ble registrert i undersøkelsens første fase. Det er en oppfattelse av at astma er noe man utvikler i løpet av livet, og at sykdommen oppstår som følge av en disposisjon i lungene. Vi vil nå undersøke om vi kan finne en forskjell allerede ved fødselen, sier Tveiten. Han håper også på at forskningen på Elverum vil kunne gi flere interessante funn og resultater i årene framover. Side 14 si magasinet 4/2013

15 Ny hjertekompresjonsmaskin på Gjøvik: Første i Innlandet Som første i Innlandet har ambulansetjenesten på Gjøvik tatt i bruk en helt ny mekanisk hjertekompresjonsmaskin. Dette utstyret gjør det mulig å utføre sikrere hjertekompresjoner i ambulansen under transport. Sykehuset Innlandet behandler om lag en pasient med hjertestans hver dag, og av dem behandler ambulansetjenesten på Gjøvik rundt 50 i året. Den nye hjertekompresjonsmaskinen har en pris på kroner. Spleiselag Investeringen er finansiert i form av et spleiselag mellom divisjon for prehospitale tjenester og avdeling for akuttmedisin seksjon Gjøvik, inkludert kroner i pengegaver. Pengegavene er gitt til ambulansetjenesten i forbindelse med blant annet begravelser og lignende, forteller regionsleder for ambulansetjenesten i Vestoppland, Håvard Åsengen. Han legger også til at det er flott at de kan samarbeide om slike investeringer på tvers av divisjonene, ettersom det ikke er ofte man kan gå til anskaffelse av nytt utstyr av denne typen midt i et budsjettår. Ny teknologi Den nye mekaniske hjertekompresjonsmaskinen er bygd på helt ny teknologi. Ved at den går på batteri kan den brukes også i ambulansene. I ambulansen må man ellers ty til ordinære brystkompresjoner ved behandling av pasienter med hjertestans, noe som er både tungt og krevende. Ambulansemedarbeiderne Dagfinn Karsrud og Dag Rune Sigvaldsen på Gjøvik er svært glad for at de har fått på plass slikt utstyr. I tillegg til at det er svært tungt å utføre manuelle brystkompresjoner over tid, fører det nye utstyret også til økt sikkerhet for ambulansepersonell under kjøring, samt at det frigjør to hender som dermed kan utføre andre viktige oppgaver under pasienttransporten, sier de. Sikker behandling raskt Maskinen vi nå har fått i ambulansen på Gjøvik vil sikre god kvalitet og stabilitet ved langvarige kompresjoner under transport av pasienten til syke- hus, sier Åsengen. Dette kan øke sjansen for å overleve en hjertestans, redusere liggetid på sykehus for pasienten og økt livskvalitet etter vellykket gjenopplivning. Det er likevel vanskelig å anslå en konkret forventet overlevelsesrate. Det er alltid mange ulike faktorer som spiller inn ved en hjertestans, blant annet har årsaken til hjertestansen mye å si. Foreløpig er det bare ambulansetjenesten på Gjøvik som disponerer et slikt apparat i Innlandet, men de håper også å kunne støtte og bistå andre ambulansestasjoner i Innlandet med det nyinnkjøpte utstyret. Nytt og viktig utstyr: Dagfinn Karsrud (V) og Dag Rune Sigvaldsen ved ambulansetjenesten på Gjøvik viser fram den nye mekansike hjertekompresjonsmaskinen som er til stor nytte for både ansatte og pasienter. Av: Line Fuglehaug Side 15 si magasinet 4/2013

16 HELSEekspressen for hvem? Hver dag hele året blir det foretatt over 1000 pasientreiser i Innlandet. Pasienter skal transporteres til og fra, eller mellom ulike sykehus. Pasientreiser Innlandet koordinerer årlig reiser, og i 2012 ble det kjørt til sammen 13 millioner kilometer med drosje eller turvogn. Klar for avgang: HELSEekspressen klar for avgang på dagens rute mellom Lillehammer og Oslo. Av: Line Fuglehaug Kostnadene til drosjetransport, turvogn og HELSEekspress for sykehusets pasienter var i fjor på over 182 millioner kroner. I tillegg ble det betalt over 75 millioner kroner i refusjon til pasienter som kjørte egen bil pasienter benyttet seg av HELSEekspressen. Dette tallet burde vært høyere. For hvem? Pasientreiser er organisert under divisjon Prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet. I Innlandet er det i dag to HELSEekspresser, en med daglig rute tur-retur Dombås-Gjøvik, og en tur-retur Lillehammer-Oslo. Hvorfor benytter ikke en større andel av pasientene seg av dette transportalternativet? Hvorfor mener mange at drosje er et bedre tilbud enn buss? Hvor syk kan man være for å reise med HELSEekspressen? SI Magasinet ønsket å finne ut mer om reisen med HELSEekspressen, og møtte opp for å bli med på en tur til Oslo. Ut på tur Det er en stor buss merket med HELSEekspress som står klar ved sykehuset på Lillehammer til avgang klokken 08:00. Noen reisende har allerede Side 16 si magasinet 4/2013

17 tatt plass mens sjåføren slår av en prat med en av dagens passasjerer på utsiden. I tillegg til sjåføren er det også med en sykepleier på HELSEekspressens ruter. Hun er i ferd med å sjekke at alt utstyr som skal være om bord er på plass før avgang. Inne er det fortsatt en del ledige seter, og ved avgang er det under halvfullt. Den bakerste halvdelen av HELSEekspressen er innredet for bårepasienter, eller pasienter som trenger ekstra tilsyn eller plass. Her er det to båreplasser, som er utstyrt akkurat som en ambulanse, samt tre liggestoler. Denne delen av HELSEekspressen disponeres av ambulansetjenesten. De har med en utdannet ambulansefagarbeider på hver tur, som har hovedansvar for disse pasientene. Ambulansefagarbeideren kommer om bord, men på denne turen til Oslo er det ingen pasienter med behov for båreplass. Dermed er HELSEekspressen bare tredjedels full. På turen tilbake fra Oslo er båreplassene imidlertid nesten alltid fylt opp, forteller Linda Jensen Østli i Pasientreiser, som skal guide SI Magasinet på turen mot hovedstaden. Ingen vanlig buss -Vi opplever at mange pasienter er skeptiske når de får beskjed om at de skal reise med HELSEekspressen. Det er nok slik at mange tror dette er et dårligere transporttilbud enn både ambulanse og drosje, forteller Linda Jensen Østli. Hun tror dette skyldes at det ikke er godt nok kjent hva HELSEekspressen er. For HELSEekspressen er ingen vanlig rutebuss. Før vi har nådd Mjøsbrua har sykepleieren om bord gått flere runder om bord, bydd passasjerene på kaffe og lefser, samt sjekket oppmøtested i de reisendes innkallingsbrev og tilbudt dem hjelp til å finne fram til riktig avdelig på Rikshospitalet eller Ullevål. Fra Rikshospitalet går det også en internbuss hvert 20. minutt for pasienter som har time der. Det er nok langt fra alle som kjenner til den oppfølgingen som gis for de reisende med HELSEekspressen. Med helsepersonell om bord er passasjerene under kyndig tilsyn på hele reisen, sier Østli. Selv om mange er skeptiske i utgangspunktet understreker hun at de sjelden hører fra dem som blir overtalt til å prøve HELSEekspressen som transportalternativ, noe hun tolker som at de har blitt fortrolige med ordningen. Tilbud for alle Assisterende avdelingssjef i ambulansetjenesten, Lars Solhaug, bekrefter at HELSEekspressen er et like godt tilbud til stabile pasienter som en ambulanse. Ettersom HELSEekspressen er bemannet av helsepersonell, og båreavdelingen utstyrt på lik linje med en ambulanse, er det svært få pasienter som er for syke for å reise på denne måten. Likevel blir fortsatt svært mange pasienter fraktet med ambulanse eller drosje. Hvorfor er det slik? Det er selvfølgelig flere grunner til det, men det er legene som gjør den medisinske vurderingen i forkant av transporten. Det kan nok være noen leger som av gammel vane rekvirerer ambulanse eller drosje, og kanskje ikke alle er godt nok kjent med HELSEekspressens tilbud, tror Østli. I tillegg har også Pasientreiser fortsatt en vei å gå med å informere godt nok om tilbudet, noe de jobber kontinuerlig med. Det er viktig for oss å få ut god informasjon om HELSEekspressen til hele befolkningen, i tillegg til leger og helsepersonell, for å få flere til å benytte tilbudet. Man må nemlig ikke ha rekvisisjon fra lege for å reise med HELSEekspressen. Alle som har fått et innkallingsbrev fra et sykehus kan reise med HELSEekspressen. Da betaler de bare egenandel for reisen, som føres på egenandelskort. Har du frikort reiser du gratis, sier Østli. Med HELSEekspressen kommer du også helt fram til sykehuset og slipper ekstratransport fra tog, eller leting etter parkeringsplass når du kommer med egen bil. Felles prosjekt En prosjektgruppe fra Sykehuset Innlandet deltok i fjor i et felles prosjekt i Helse Sør-Øst, der det ble utarbeidet felles medisinske kriterier for hvilke pasienter som kan henvises til HELSEekspressen. Prosjektgruppen i Sykehsuet Innlandet reiser nå rundt (dette trykkes i månedsskiftet august/ september) i ulike avdelinger i sykehuset for å informere om ordninger, for å øke bruken av båreplassene på HELSEekspressen. HELSEekspressene er utstyrt på samme måte som en ambulanse, med ambulansepersonell om bord. I tillegg er det ambulansestasjoner plassert hele veien mellom Lillehammer og Oslo, slik at det er mulig å få rask bistand dersom det skulle oppstå akuttsituasjoner. Økt bruk av båreplassene på HELSEekspressen vil øke ambulanseberedskapen i Sykehuset Innlandets område. Romslig ambulanse : Bakerste del av HELSEekspressen har plass til to bårepasienter, og tre liggestoler til pasienter med behov for ekstra plass. Her er det samme utstyr som i en ambulanse, og alltid ambulansemedarbeider og sykepleier til stede. Det er også et tankekors at AMK har om lag 500 oppdrag fra Gjøvik, Lillehammer og Hamar, der de også har returer fra Oslo med bårepasienter, som fint kunne ha reist med HELSEekspressen i stedet for ambulanse. På hver av disse 500 turene regner AMK med at de kunne spare mellom 12 og 13 timer, noe som ville økt kapasiteten på rundt 6250 timer per år for ambulansen kun i Mjøsområdet ved bruk av annen transport. Side 17 si magasinet 4/2013

18 35 turer på en sommer Pendler: Jon Lie er i ferd med å bli en rutinert HELSEekspresspassasjer når han i sommer skal pendle fram og tilbake til Ullevål i sju uker. Bussen er på full fart sørover på den nye motorveien fra Hamar da den svinger av E6 ved Tangen. Der står en enslig mann ved busstoppen, og stiger smilende om bord. Det hilses muntert, og det er tydelig at mannskapet om bord kjenner den nyankomne passasjeren. Han slår seg ned i fireseteren sammen med SI Magasinets utsendte og Linda fra Pasientreiser. Linda tilbyr seg å bytte plass så han skal slippe å sitte mot kjøreretningen. Neida, det er ikke nødvendig. Jeg har god nok tid til å se rette veien, så litt variasjon er bare spennende, ler han. Jeg presenterer meg og forteller om mitt ærend om bord. Han presenterer seg som Jon Lie. Han kommer fra Valset, og forteller at dette er hans niende tur med HELSEekspressen på under to uker. Til sammen skal han i sommer ta denne turen 35 ganger på sju uker til strålebehandling på Ullevål. I starten tok jeg toget av gammel vane men fant fort ut at det var både slitsomt og tidkrevende, ikke minst fordi jeg da måtte komme meg fra Oslo S og til Ullevål på egenhånd. Derfor fikk jeg tilpasset timene mine slik at jeg kunne bruke HELSEekspressen, og det er langt triveligere, sier Lie. Selv om selve behandlingen han får på sykehuset ikke tar mer enn sju korte minutter, og han dermed må vente en stund på at HELSEekspressen går tilbake, syns han det er en langt bedre løsning. Jeg går mye heller en runde på biblioteket på sykehuset, eller innom nærbutikken i nærheten mens jeg venter, enn å sitte på den humpete og trange trikken opp og ned til Oslo S, sier han. Gratisbuss i Innlandet Alle pasienter som skal til undersøkelse eller behandling ved en av Sykehuset Innlandets avdelinger kan nå reise gratis med buss i Hedmark og Oppland. Gjennom et prosjekt i regi av Samferdselsdepartementet har Sykehuset Innlandet, Hedmark Trafikk og Opplandstrafikk inngått en avtale om gratis busstransport. Avtalen gjelder også for pasienter med time på Revmatismesykehuset på Lillehammer eller hos andre spesialister i Innlandet som har avtale med Helse Sør-Øst. Målet med ordningen er å få flere pasienter til å velge buss framfor bil ved reiser til og fra sykehuset. Innkallingsbrevet gjelder som billett for de reisende og eventuell ledsager. Det betales ingen egenandel. For mer informasjon om ordningen, ring Gratistilbud: Avtalen om gratis bussreiser i hele Hedmark og Oppland for pasienter med time ved ett av Sykehuset Innlandets avdelinger, eller samarbeidende spesialister, trådte i kraft i mai i år. Side 18 si magasinet 4/2013

19 Lærings- og mestringssenteret: Suksess med omreisende helsepedagoger Lærings- og mestringssenteret i Sykehuset Innlandet har utviklet et populært helsepedagogisk tilbud, med omreisende kurs. Tilbudene, som legger til rette for at foretakets ansatte tilegner seg kunnskap om helsefremmende faktorer som gir økt mestring hos pasienter og pårørende, får gode skussmål fra deltakerne. Sykehusstrukturen i Innlandet med mange enheter spredt over et stort geografisk område har gjort det nødvendig å tenke kreativt innenfor flere områder. Lærings- og mestringssenteret har løst noen av sine utfordringer med å bygge opp en nettverksmodell. Fem moduler Avdelingssjef ved lærings- og mestringssenteret Anita Østheim sier de har jobbet aktivt og målrettet for å få etablert et dynamisk helsepedagogisk tilbud. Vi er en liten enhet med 4,5 årsverk og sju ansatte, men vi har til sammen 30 koordinatorer både ved de somatiske divisjonene og innen divisjon Psykisk helsevern. Koordinatorene bruker 20 prosent av sin stilling til å koordinere pasient- og pårørendeopplæring i sin enhet, forteller hun. Lærings- og mestringssenteret har utarbeidet et helsepedagogisk tilbud som består av fem moduler, der deltakerne får et opplegg fordelt på fem dager. Det er en uke mellom hver modul, og mellom de to siste modulene får de en praktisk oppgave der de skal lage et kursoppsett som de presenterer på siste samling. De fleste lager da et gruppebasert opplæringstilbud for pasienter eller pårørende, som de planlegger å gjennomføre ved eget arbeidssted, forteller Østheim. Samarbeid Lærings- og mestringssenteret jobber også med å få på plass samarbeid med Høgskolen i Hedmark, slik at de som går gjennom de fem modulene kan ta eksamen i helsepedagogikk og få 7,5 studiepoeng dersom de ønsker det. Vi legger opp til at de da skal ha en fordypingsdag med vekt på teori, i tillegg til at oppgaven fra den siste modulen blir bedre teoretisk forangret i form av en skriftlig oppgave, sier Østheim. I dag blir deltakernes opplegg kvalitetssikret av Østheim og hennes kolleger ved Lærings- og mestringssenteret. De sjekker blant annet at brukermedvirkning er på plass og at det er lagt inn tid til erfaringsutveksling. Erfaringsutveksling er et svært viktig punkt, og ved evaluering av lærings- og mestringskursene er det dette punktet i programmet som alltid får høyest score fra deltakerne, forteller Østheim. Populært Helsepedagogikk-tilbudet er ifølge Anita Østheim svært populært bland de ansatte i Sykehuset Innlandet. Tilbakemeldingene fra de som har deltatt er positive. Vi legger også stor vekt på at helsepedagogikk ikke er ny kunnskap, men at vi stokker litt om på tidligere tilegnet kunnskap og erfaringer, slik at den brukes på en ny måte, forteller hun. En annen positiv effekt av tilbudet er at ansatte i helseforetaket og kommuner føres sammen og blir bedre kjent både med hverandre, og hverandres ansvarsoppgaver. Vi inviterer ansatte i kommunene og brukerorganisasjoner til kursene. Som en del av samhandlingsreformen skal vi overføre kunnskap til kommunene, og gjennom dette tilbudet møtes våre egne ansatte og kommunens ansatte på samme opplæringsarena. Reisende i kurs: Her står avdelingssjef ved læringsog mestringssenteret Anita Østheim utenfor de nye lokalene de nylig flyttet inn i på Ottestad. Østheim ser imidlertid stor verdi i at ansatte får økt sin kunnskap der de er, istedenfor å reise til kurs og opplæringstilbud langt borte fra egen arbeidsplass. Av: Line Fuglehaug Side 19 si magasinet 4/2013

20 I nyhetene siden sist Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er så svær at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene. På grunn av det lange tidsspennet siden forrige nummer utvider vi oversikten denne gang med en side. Valgkamputspill og hovedsykehusdiskusjoner har preget mye av mediefokuset de siste ukene. Disse klippene tar i hovedsak for seg andre sider av mediebildet. 27. juni Østlendingen De dårlige vegene i Leiret fører til ekstra ubehag for pasientene som transporteres i sjukebiler. Ambulansesjåførene kjører daglig på vegene som fører inn og ut av sentrum i Elverum. De hullete vegene rundt sjukehuset gjør at turen kan bli ekstra ubehagelig for pasientene som blir transportert. Verst går det ut over de med bruddskader og smerter i ryggen. Vegsituasjonen i Elverum er ikke akkurat bra, og det får pasientene føle. Det går ut over helse og liv. I verste fall kan bruddskader forverres, sier assisterende seksjonsleder for ambulansetjenesten på Sykehuset Innlandet, Ulf Grindahl. 28. juni OA Urologer ved Hamar sykehus er i samtale med leverandør av robotteknologi. Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet har fått brev om at Divisjon Hamar-Elverum har fått et konkret tilbud fra en privat aktør, Euro Clinic, knyttet til virksomhet i Stockholm. Der opererer de også norske pasienter. Seksjonsoverlege Ola Christiansen fra Hamar sykehus dukket opp på styremøtet i SI for å fortelle om dette. En Da Vinci-robot er det nyeste innen kreftkirurgi i urinveiene. Det gir mindre inngrep, og raskere restitusjon. En slik investering koster mellom millioner. Nå kan det bli aktuelt med et gjensidig leieforhold med Euro Clinic. Det skal være snakk om at roboten plasseres ved Hamar sykehus, og leies ut til sykehusets virksomhet fire dager i uka. Den siste dagen i uka ønsker den private aktøren å bruke utstyret selv, på norske pasienter, mens de leier lokaler og personale ved Hamar sykehus. 29. juni GD Systemene for intern styring og kontroll er så dårlige at det kan gå ut over pasientenes sikkerhet, fastslår konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst. Sykehuset Innlandet fikk ikke bestått da konsernrevisjonen i 2011 og 2012 sjekket om helseforetakene har god nok intern styring og kontroll på de pasientadministrative systemene. Kort sagt om sykehusene har full oversikt over behandlingen av pasientene. Det gjelder innkalling, ventelister, svar på prøver, dokumenter som gjelder pasientbehandlingen, oppfølging med nye timer, innkaller til kontroller og registrering av hvorvidt pasientene er ferdig behandlet. 29. juni Glåmdalen Styret i Sykehuset Innlandet ga applaus for de interkommunale øyeblikkelig hjelpsengene og legevakta som nå etableres i sykehusbygget. Det skjedde spontant under styreseminaret i helseforetaket på Kongsvinger festning denne uka, og etter at prosjektleder Anne Christine Ringstad-Nerlig og helsefaglig rådgiver Eirik Sandberg hadde presentert hva fem glåmdalskommuner er i ferd med å få til i nært samarbeid med Kongsvinger sjukehus. Ni interkommunale øyeblikkelig hjelp-senger knyttet til samhandlingsreformen er nylig åpnet i 7. etasje i sykehusbygget, og der også Nes kommune inngår inntil videre. Og i november skal en topp moderne legevakt for fem glåmdalskommuner etter planen stå ferdig i 1. etasje i sykehuset. 1. juli - Arbeidets Rett I løpet av et par timer snauet Stig Nesseth mye av den ærverdige sjukehusskogen på Tynset. Først blir det riggplass for arbeidene med rundkjøring og arkiv. Senere blir det parkering. Den sør-vestlige delen av sjukehusskogen er nå åpen og i løpet av kort tid skal den bli riggplass for Brødrene Gjermundshaug Anlegg AS. De skal sette i gang med å bygge rundkjøringa mellom Tjønnmosenteret og Nord-Østerdal videregående skole, samt vegsystemet videre innover Sykehusveien. Side 20 si magasinet 4/2013

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Fra fagdivisjoner på tvers i foretaket til lokale divisjonsdirektører - det er ingen skam å snu!

Fra fagdivisjoner på tvers i foretaket til lokale divisjonsdirektører - det er ingen skam å snu! Fra fagdivisjoner på tvers i foretaket til lokale divisjonsdirektører - det er ingen skam å snu! Administrerende direktør Torbjørn Almlid Sykehuset Innlandet HF Om organisering Hvordan virksomheten organiseres

Detaljer

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende

Detaljer

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Først litt om bakgrunnen for prosjektet - Prosjektets mandat PROSJEKTETS

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK NOTAT Til: Divisjonene, sentrale fagråd, FTV, HVO og Brukerutvalget. Fra: Prosjektdirektør Dato: 20. januar 2016 Referanse: Sak: INNSPILLSDOKUMENT VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/746-8 Saksbehandler: Jens Sandbakken HØRING - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret 27.06.2013 Vedlegg: Melding

Detaljer

Høringsuttalelse STRATEGISK FOKUS 2025 Sykehuset Innlandet

Høringsuttalelse STRATEGISK FOKUS 2025 Sykehuset Innlandet Høringsuttalelse STRATEGISK FOKUS 2025 Sykehuset Innlandet 1. Innledning Stange Fremskrittsparti har gjennomgått dokumentet fra Administrerende direktør (AD) i Sykehuset Innlandet (SI), Morten Lang-Ree,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 10/2015 NY STORBYLEGEVAKT I OSLO Forslag til vedtak:

Detaljer

Prosjekt Transport av psykisk ustabile

Prosjekt Transport av psykisk ustabile Prosjekt Transport av psykisk ustabile Nettverkskonferanse Stavanger 16.09.16 Prosjektleder Knut Anders Brevig For-prosjekt 2012 «Gjennomgang av dagens situasjon (2012) viser, etter arbeidsgruppens mening,

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Saksbehandlere: Konstituert kommunalsjef Rønnaug E. Braastad. Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø

Saksbehandlere: Konstituert kommunalsjef Rønnaug E. Braastad. Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø Arkivsaksnr.: 13/929-1 Arkivnr.: Saksbehandlere: Konstituert kommunalsjef Rønnaug E. Braastad Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø HØRINGSDOKUMENTET - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Hjelp når du trenger det

Hjelp når du trenger det En kvalitativ studie av samhandlingen mellom førstef rste- og andrelinjefunksjoner i psykisk helsevern i Midt-Hedmark knyttet til Sykehuset Innlandet Prosjektledere: / Lars Lien 1 Sanderud sykehus 100

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER Oppstartsseminar om kommunereformen Tema: Å jobbe med endringer MYE Å LÆRE AV HELSEFORETAKENE.. Endringsprosesser går ofte galt. Hvorfor? Må det være slik? VISJON OG MÅLSETTING

Detaljer

Akuttutvalgets rapport - høring

Akuttutvalgets rapport - høring Saknr. 14/11095-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Akuttutvalgets rapport - høring Innstilling til vedtak: Fylkesrådet slutter seg til hovedtrekkene i Akuttutvalgets delrapport og understreker følgende:

Detaljer

VEDTAK: Styret tar statusrapport vedrørende prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 til orientering.

VEDTAK: Styret tar statusrapport vedrørende prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.10.12 SAK NR 070 2012 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSEVERN 2011-2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar statusrapport vedrørende prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 til orientering.

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

Gruppearbeid seminar 20. oktober 2011

Gruppearbeid seminar 20. oktober 2011 Gruppearbeid seminar 20. oktober 2011 S = forkortelse scenarie Gruppe 1 Nettverksmodell Svare ut kravet i styresak 108 fra Helse Sør-Øst Modellen utløser dynamikk for å være forenelig, hva vil skje innen

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte

Sykehuset Innlandet HF Styremøte Sykehuset Innlandet HF Styremøte 16.06.17 SAK NR 056 2017 ETABLERING AV DESENTRALISERTE SPESIALISTHELSETJENESTER PÅ HADELAND OG STYRKING AV LOKALMEDISINSK SENTER I NORD GUDBRANDSDAL OG I VALDRES Forslag

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur April 2016 «Befolkningen i Innlandet skal tilbys det ypperste» Nytt styre med høye ambisjoner Forsering av idefasen Faglige utfordringer Mange mulige modeller Intern

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 28. november 2013 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

Årsrapport Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF. Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene

Årsrapport Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF. Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene Årsrapport 2012 Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Brukerutvalgets årsrapport Brukerutvalget har i 2012 hatt 15 medlemmer. Rammen

Detaljer

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) DIAKONHJEMMET SYKEHUS Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) Denne veilederen er ment som en hjelp til å klargjøre hva en likeperson er, og hvilke roller og oppgaver likepersonen

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK:

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. Nedenfor følger informasjon om de mest sentrale rettighetene

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 3. oktober 2012 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hedi Anne Birkeland,

Detaljer

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar den fremlagte samfunnsanalysen til etterretning,

Detaljer

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEARBEIDET OPERASJONALISERING AV MANDAT FOR IDÉFASEN

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEARBEIDET OPERASJONALISERING AV MANDAT FOR IDÉFASEN Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.04.15 SAK NR 040 2015 VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEARBEIDET OPERASJONALISERING AV MANDAT FOR IDÉFASEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret har tidligere behandlet mandat for idéfasen

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner i saken. Hamar, 29.05.2013. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner i saken. Hamar, 29.05.2013. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/6208-4 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Høring - delplaner Sykehuset Innlandet HF Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

VEDTAK: Styret godkjenner at vedlagte utviklingsplaner sendes ut på høring med høringsfrist 21. juni 2013.

VEDTAK: Styret godkjenner at vedlagte utviklingsplaner sendes ut på høring med høringsfrist 21. juni 2013. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 19.04.13 SAK NR 036 2013 HELHETLIG UTVIKLINGSPLAN FOR SYKEHUSET INNLANDET UTSENDING AV DELPLANER PÅ HØRING Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner at vedlagte utviklingsplaner

Detaljer

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK:

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst spesialisthelsetjenesten 02.02.2011 Område/fylke Virksomhet Tema Team Tidsrom Begrunnelse (ROSanalyse) Vestfold Egeninitierte Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg, nevrologisk

Detaljer

Pasientreiser i Helse Nord-Trøndelag HF

Pasientreiser i Helse Nord-Trøndelag HF Pasientreiser i Helse Nord-Trøndelag HF Saksbehandling av reiseoppgjør overtatt fra NAV oktober 2009 Koordinering av rekvirert transport og flybestilling Nært sykehuset Til sammen ca 12 årsverk Reduseres

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Dette er Helse Sør-Øst 7 sykehusområder - 11 helseforetak 65.000 medarbeidere Omsetning i 2009 om lag 52 milliarder kroner Ansvar for spesialisthelsetjeneste

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Momentliste knyttet til sykehusstruktur

Momentliste knyttet til sykehusstruktur Momentliste knyttet til sykehusstruktur Utgangspunkt: Utarbeidet for: Sykehuset Innlandet HF (SI) har sendt ut Strategisk fokus på høring med frist for uttalelser til 14. mai 2012. Hensikten med dokumentet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus Oslo universitetssykehus Bakvakt i norsk helsetjeneste Bildene er hentet fra sykehusets presentasjon Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, akuttsykehus for store deler

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp. Best for deg

LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp. Best for deg LEAN ON LILLEHAMMER Bedre pasientforløp Best for deg SYKEHUSET INNLANDET SI HF etablert 1. januar 2003 Totalt 42 enheter + 33 ambulansestasjoner i 49 kommuner 8 sykehus Elverum Hamar Kongsvinger Tynset

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»

«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste» «Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste» Toril Kvisvik Seksjonsleder Lærings- og mestringssenteret Overordnet samhandlingsutvalg 9.februar 2016 «Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Ark.: Lnr.: 3481/12 Arkivsaksnr.: 12/650-2 HØRING OM SYKEHUSSTRUKTUR: STRATEGISK FOKUS 2025

Ark.: Lnr.: 3481/12 Arkivsaksnr.: 12/650-2 HØRING OM SYKEHUSSTRUKTUR: STRATEGISK FOKUS 2025 Ark.: Lnr.: 3481/12 Arkivsaksnr.: 12/650-2 Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRING OM SYKEHUSSTRUKTUR: STRATEGISK FOKUS 2025 Vedlegg: Utrednings- og høringsdokument utarbeidet for Regionrådet / de 3 kommunene

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer