Dimensjonerande avløpsvassmengder med vurdering av framandvassmengder

Transkript

1 Norsk Vannforening avd. Vest: Fagtreff, aktuelle utfordringar i vassbransjen 16. juni 2016 Dimensjonerande avløpsvassmengder med vurdering av framandvassmengder Irene Holvik Johnsen, Norconsult Bergen 1

2 Oversikt/disposisjon Regelverk Dimensjonerande avløpsvassmengder Korleis (og i kva grad) redusere framandvassmengder? Framandvatn Kva er det og kor kjem det frå? Konsekvensar av framandvatn Korleis finne framandvatn? Prioritering av tiltak Informasjonsbehov? Korleis ta dei rette vala? DiVA (Digital VA-forvaltning) og Infrastrukturell Verdiforvaltning Tilrådingar til kommunane. 2

3 Regelverk Vassforskrifta Alle vassførekomstar skal ha minst «god» økologisk og kjemisk tilstand innan 2021 (2027). Forureiningsforskrifta Forureiningsmynde er delt mellom kommune og stat avhengig av storleik og resipient. Utsleppsløyve etter kapittel 14: frå Fylkesmannen. Nesten alle sjøresipientar på Vestlandet er «mindre følsamme». Det er meininga at inndelinga skal bli meir finmaska. Krav til avløpsnettet: Skal legge til grunn anerkjente metodar som beslutningsgrunnlag for rehabilitering av avløpsnettet. Dette inneber bruk av leidningsregister og berekningsmodellar (beslutningsverktøy) for rehabilitering. Kapittel 13: Kommunen skal ha oversikt over alle overløp på avløpsnettet, og over evt. lekkasjar. Kapittel 14: I tillegg krav til registrering eller utrekning av driftstid for utslepp frå overløp inkl. dokumentasjon på korleis er overløpsdriftstida målt eller utrekna. 3

4 Regelverk, forts. Har vi dette? Utsleppsløyve frå Fylkesmannen: Konkretiserer krava i forskrifta (Døme, Bergen kommune) 4

5 Dimensjonerande vassmengder for avløpsvatn Kva dimensjonerer vi etter? Norsk Vann-rapport 193/2012: Veiledning dimensjonering og utforming av VA-transportsystem Norsk Vann-rapport 168/2009: Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg Fraksjonar: Spillvatn om lag 150 l/p d Infiltrasjons- og innlekkingsvatn: Nytt leidningsnett: min. 0,2 l/s pr km leidning (100 l/p d) Eldre leidningsnett: min 0,4 l/s pr km leidning ( l/p d), 1,0 l/s km leidning (500 l/p d) er ikkje uvanleg. Overvatn/nedbøravhengig innlekking: ujamn belatning, 3-30 gonger spillvassavrenning, i korte periodar. Kort sagt store usikkerheiter når ein ikkje har målingar. Framandvatn er ofte den største fraksjonen. (gjeld når ein ikkje har målingar) 5

6 Dimensjonerande vassmengder for avløpsvatn Døme: Reinseanlegg Oppsummert: s (Når ein har målingar: Er det verkeleg dette vi bør dimensjonere etter?) Fremmedvann i nordiske avløpsledningsnett. Oddvar G. 6 Lindholm, Jarle T. Bjerkholt og Ole Lien. VANN

7 Dimensjonerande vassmengder for avløpsvatn: Fokus på framandvatn (kva er det) Framandvatn: Kjem frå bekkar, tak, vegar, jorder, grunnvatn og fjordar Gruppering etter responstid: Rask (overvatn frå overflater) Middels (drenering) Langsam (grunnvatn) Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen Framandvatn = alt vatn i avløpsnettet som ikkje er spillvatn «Overvann bør også regnes som fremmedvann fordi overvann på et renseanlegg er uønsket selv om det er planlagt» 7

8 Kjelder til framandvatn Direkte innløp 1. Bekkevassinntak 2. Gatesluk 3. Taknedløp 4. Husdrenering Reint eller forureina? Dette må ein vurdere Størst nytte i å hindre at reint framandvatn kjem inn på oppsamlingsnettet. Indirekte inntak 5. Utlekkande drikkevatn inn via kummar og utette skjøter leidningar. 6. Høg grunnvasstand som lekker inn på oppsamlingsnettet 7. Inntak via høgvatn og flomsituasjon Kva må ein ha kontroll på? Alle utsleppsmoglegheiter: Overløp på leidningsnettet Overløp i pumpestasjonar Utlekking Feilkoblingar 8

9 Kva er problemet med framandvatn? Tar opp kapasitet i leidningsnettet Auka utslepp via overløp på leidningsnettet Auka utslepp via overløp i pumpestasjonar Auka kostnader til pumping Opptar kapasitet i reinseanlegg (kunne det vore bygd mindre?) Dårlegare reinsegrad i reinseanlegg (partikkelseparasjon, biologiske prosessar) Store ekstra investeringar og store ekstra driftskostnader når alt må dimensjonerast for dobbel belastning pga framandvatn. Kor stort er omfanget? 9

10 Korleis vurdere framandvassmengder? Forureiningskonsentrasjonar ved reinseanlegg - fortynningseffekten. Tot-P Tot-N Ammonium Registrere forureining i bekker Visuell inspeksjon i kummar Detaljerte søk Fargestoff finne feilkoblingar hjå abonnentar (spillvann ut på ovnettet, då er det gjerne ov inn på sp-nettet) Fargestoff feilkoblingar på nettet sluk, leidningar Røyktesting (små felt) Fysiske målingar DTS Distribuerte temperatursensorar (Trondheim kommune) Måle grunnvassnivå over tid Røyrinspeksjon utett leidningsnett Vassføringsmålingar med tilhøyrande nedbørmålingar i felt Undersøking av utette kummar Alle metodar har styrker og svakheiter, derfor må fleire kombinerast. T.d. vassføringsmålingar nedstraums overløp fører til ei høvling av flaumtoppen. Kan kombinerast med konsentrasjonsmålingar. 10

11 Tiltak som kan redusere framandvassmengder/ negativ verknad av framandvatn Kva tiltak kan ein setje i verk for å redusere framandvassmengdene? Private stikkleidningar! 11

12 I kva tilfelle skal ein prioritere dette? Er kostnadene for å ta framandvatn ut av leidningsnettet større eller mindre enn kostnadene framandvatn skaper ved å fortsette å renne inn I avløpsnettet? Er førsteprioritet økonomi eller miljø? Kva inneber dette? Kommunen treng gode planverktøy for tiltak Kommunen treng berekning av overvatn Kommunen må kunne dokumentere overløpsmengder og vurdere effektar Treng utjamning og separering for å hindre eller redusere overløpsdrift. 12

13 Døme på prosjekt, Stord kommune. Formål: Dimensjonering av framtidig reinseanlegg Befolkningsdata GIS-analyse Kalibrert modell Matematisk avrenningsmodell Nedbørsdata Vannføringsmålinger 13

14 Midlertidige vassføringsmålingar 14

15 Modell blir brukt til Kårevik aust, årsavrenning Kalibrert modell 36% Grunnvatn og infiltrasjon Overflateavrenning og drens 53% Tette flater Spillvassproduksjon 0% 11% Analyse av vannføring for årene Dimensjonerende vannmengder 15

16 Prøvetaking 16

17 Fremmedvann (volum) over året Grunnlag for meir konsentrerte søk >75% >75% % <10% % <10% % % 17

18 Nedbørmåling Kva dimensjonerer vi etter? IVF-kurver i Hordaland: Sandsli, Bergen (Florida, Bergen) Opstveit, Kvinnherad Kva med vêr-radar? Liten verdi for nedbørintensitet utan kalibrering mot måledata. Låg kostnad, stor verdi Korttidsnedbør stor variasjon geografisk Innkjøp/installasjon: om lag kr. Godkjenning av plassering (Meteorologisk Institutt): Notatet «Pluviometerdata fra norske kommuner» asd 18

19 Forvaltninga Utfordringar korleis prioritere? Kva er målet? Til dømes Bergen kommune sine nye ARA (Norconsult var byggherrerådgjevar): Dimensjonert etter dagens hydrauliske belastning. I framtida (med folkeauke og klimaendringar) skal berre organisk belastning til anlegga aukast, ikkje vassmengder. Treng ein plan for å oppnå dette målet. Kommunen treng eit sett med prosessar (Infrastrukturell verdiforvaltning)for å sikre funksjon over tid, samtidig som ein handterer risiko tilfredsstillande og minimerer kostnader. DiVA: trinnvis digital guide for å utvikle hovudplanar og saneringsplanar Utvikla av Norconsult og partnarar (m.a. NTNU, Sintef, Asplan Viak, og kommunar) 19

20 Meir om DiVA DiVA er komen til implementeringsfasen, vi ser etter partnarar for pilot/ fullskala utprøving. Trinnvis guide/ sett av prosessar, retningsliner, malar og beslutningsverkty. DiVA hjelper med verdiforvaltninga Auke kunnskapen om systemet. Underbygge investeringar Fremme berekraftig utvikling Balansere ulike omsyn for beslutningsgrunnlag Sikre servicenivå Risikohandtering Overhalding av regelverk (t.d. Forureiningsforsk.) Klimatilpassing Osb. Fornyingsplanlegging Til rett tid, med rett metode Auke levetida til komponentar Prosessflyt i eit planleggingsnivå (strategisk, taktisk, operativt). Frå Norsk Vann 196/2013 Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VAtransportsystemer. 20

21 Oppsummering og tilrådingar 1 av 2 -auke kunnskapsgrunnlaget Norconsult underviser i Vannteknikk på Høgskolen i Bergen. Vi ønsker å foreslå bacheloroppgaver for studentene tidlig i semesteret, slik at både studenter og veiledere/samarbeidspartnere er godt forberedt til da selve bacheloroppgaven skrives. Hvis noen kommuner ønsker å ha studenter som skriver bacheloroppgave for dem er det bare å ta kontakt. Evt. om de kun har forslag til tema for bacheloroppgaver, så er det også velkomment. Studentene kan skrive oppgave med kommunen som veileder. Studentene kan «sitte» hos kommunen og skrive oppgave, eller være på høyskolen og ha jevnlig møte med veileder hos kommunen. Kommune og rådgiver kan samarbeide om veiledning av bacheloroppgave. F. eks. ved at student «sitter» hos rådgiver og skriver bacheloroppgaven, og kommunen bidrar med tema/problemstilling for oppgaven og praktisk veiledning/befaring på anlegg. Framandvatn: Forslag Ta kontakt med oss. 21

22 Oppsummering og tilrådingar 2 av 2 Reduksjon av framandvassmengder kan Redusere faren for flomskader Redusere investeringskostnader (leidningsdim, pst, ara) Redusere driftskostnader knytt til pumping Redusere driftskostnader knytt til reinsing. Redusere forureiningsutslepp (t.d. krav til overløpsdrift I utsleppsløyve) Prioritering av tiltak er ei stor utfordring. Kva må gjerast? Vurderingar av tiltak må bygge på kunnskap og tilfredsstille krav. Målingar permanent. Installer fleire nedbømålarar samt mengdemålarar på avløpsnettet Registrering i alle overløp Auke kunnskap om «kva har vi», t.d. Leidningsnettdatabase Private tilkoblingar! Arbeide kontinuerleg med metodar for berekraftig langtidsplanlegging DiVA guiden 22

23 Takk for merksemda!