Linux Installasjonskurs. & Konfigurasjon

Transkript

1 Linux Installasjon & Konfigurasjon Versjon (sist oppdatert: ) Laget av : Victor Gjeset victor@decna.com 1

2 Innledning Utviklingen av LINUX har vært veldig rask de siste par årene. De fleste undersøkelser viser at Linux er på full fart inn som et av de virkelig store operativsystemene. Linux er en Unix-variant, og brukes både som nettverksoperativsystem og som operativsystem for arbeidsstasjoner. Linux blir mer og mer populæ rt, fordi det : Er et kraftig og effektiv operativsystem som ikke krever mye maskinvareressurser. (Man kan lett kjøre Linux på 486-maskiner noe som er helt umulig med de andre OS som finnes i dag.) Er veldig stabilt og fleksibelt OS. Er gratis, og det samme gjelder for det aller meste av programvaren for Linux. Gir full kontroll over hva som installeres på harddisken og ikke minst hvor. Gir deg mulighet å jobbe som du vil og hvor du vil. Er nettverkstilpasset OS Linux er bygd for å jobbe med nettverk og Internett. Flerbruker OS. Er konkurrent til Microsoft. Dette kompendiet tar for seg forberedelsene til installasjon av Linux på din PC, selve installasjonen av Linux RedHat 8.0 og gir en del informasjon om oppgradering av kernel og FSSTND (Filesystem Standard) som er Linux s standard for katalogstruktur. 2

3 Innholdsfortegnelse Forberedelse til installasjon....4 Velge distribusjon...4 Skaffe nødvendig informasjon...4 Selve forberedelsen...4 Bestemme hvor mye plass du kan bruke på Linux...5 Lage boot-disketten...5 Defragmentere harddisk...5 Repartisjonering av harddisken...6 Installasjon...8 Installasjon gjennom FTP...8 Installasjon fra CD...8 Konfigurasjon...10 linuxconf...error! Bookmark not defined. Tastatur, lilo, grafisk pålogging...10 RPM Pakker...10 Legge til flere brukere :...10 Lilo.conf...11 Appendix...12 Oppgradering av kjernen (kernel)...12 Katalogstrukturen...13 Root-katalogen...14 /etc-katalogen...14 /dev-katalogen...15 /usr-katalogen...15 /var-katalogen...16 /proc-katalogen...16 Noen viktige kommandoer...18 Linker :

4 Forberedelse til installasjon. Forberedelse til installasjon på din PC er en viktig del av installasjonsprosessen og bør ikke undervurderes. Det er lett å miste all informasjon (data) når vi holder på å installere nye operativsystemer, med den hensikt å lage dual-boot maskiner. Derfor må alle punkter i forberedelsesprosessen følges nøye. Velge distribusjon Det finnes mange forskjellige distribusjoner av Linux. De absolutt største er RedHat, SuSE, Slackware, Debian, Caldera og Corel. Det er en del forskjeller mellom dem, så det kan være smart å bruke litt tid på å finne ut litt mer om den enkelte før du setter igang og bestemmer hvilken du kommer til å legge inn. Her tar vi utgangspunkt i RedHat. Det er en av de best utviklede distribusjonene og den vi bruker på skolen. Kompendiet baserer seg på RedHat 8.0. Det har skjedd en del forbedringer både i funksjonalitet av programmer og konfigurasjon av selve systemet. Det har kommet flere programmer som guider deg step by step gjennom konfigurasjonsprosessen og programvareprodusenter blitt mye flinkere til å lage gode beskrivelser og installasjonveieledninger. Med andre ord har RedHat og linux generelt tatt et stort steg i retning av å være et OS for brukere og ikke bare for nerder. Skaffe nødvendig informasjon Det er veldig viktig å ha nødvendig informasjon om din PC før du setter igang å installere. Vi antar at du allerede har en form for Windows operativsystem. Det kan du bruke for å skaffe følgende informasjon : Harddisker antallet, størrelse og type ( har du flere enn en harddisk, så må du vite hvilken som er harddisk 1, harddisk 2, osv ). Det er også nødvendig å vite om det er IDE eller SCSI harddisker du bruker bruk BIOS for å sjekke det, ellers så står det i de papirene du fikk med deg fra forhandler. Minne mengde og type. CD-ROM IDE, SCSI eller noen annet? IDE-ATAPI er den mest vanlige for PC`er. SCSI adapter hvilken type? Nettverkskort hvilken type? Mus seriell, PC/2 eller USB mouse? Hvilken protokoll bruker den ( Microsoft, Logitech eller noen annet)? Hvor mange knapper har den? ( Det her er kanskje det letteste å finne ut, eller? ) Hvis du er tilkoblet nettverk, bør du også skaffe deg følgende informasjon : (eksemplet viser informasjonen du trenger hvis du kommer til å bruke Linux for å koble deg til skolen). Internettleverandør : ( ISP Internett Service Provider ) hiof.no E-post-tjener fenris.hiof.no Usenet-tjener ( news ) news.hiof.no Navnetjener ( DNS Domain Name Server ) Snakk med Anne Grete i 4 etasje. Selve forberedelsen Ok, nå har du bestemt deg for hvilken distribusjon du vil bruke, og har skaffet all informasjon du trenger, så nå kan du sette igang og forberede PCen dint til å ta imot Linux. De fleste av oss har allerede et operativsystem på maskinen. Vanligvis er det Windows. Vi tar utgangspunktet i at vi allerede kjører Windows NT/2000 og at vi legger til Linux. Det må nevnes at det fungerer på samme måte hvis du kjører Windows 98 eller Windows XP. Flere har kommet med påstander at det ikke går å ha Windows XP og Linux på samme maskin dette er noe tull. Det går 4

5 helt fint, og det vandrer flere levende bevis på dette rundtomkring i 11`ern. Når vi er ferdig, kommer vi til å ha to operativsystemer på maskinen. Når man legger inn dual-boot anbefales det å først legge inn Windows og etterpå Linux. Det er fullt mulig å gjøre det omvendt, men da blir det litt mer vanskelig. Bestemme hvor mye plass du kan bruke på Linux Linux trenger omtrent 4-5 GB på harddisken. Med dagens harddisker bør ikke det være noe problem. Har du mulighet til å bruke litt mer på Linux så gjør gjerne det for da kan du leke deg med flere programmer uten at du går tom for plass på Linux-partisjonen. I dette eksemplet setter vi av 5-6 GB for Linux. Lage boot-disketten OBS! Du trenger ikke å lage den hvis du har nokså moderne PC som klarer å boote fra CD. Vi forutsetter at vi befinner oss i Windows OS og har en CD med RedHat. Da er det er en diskett vi trenger å lage før vi er klare til å installere Linux. For å lage den trenger vi : 1 diskett sjekk at det ikke er noe av verdi på dem alt informasjon som er på den går selvfølgelig tapt ;-). DOS-programmet som heter rawrite ( det skriver innholdet av en fil direkte til en diskett, uten hensyn til format ). Rawritefilen ligger på CD en under dosutils katalogen Ok, vi har funnet alt vi trenger, og vi setter igang med å lage disketten : Start MS-Dos-vinduet. Sett inn RedHat Linux CD en i CD-ROM en og gå til katalogen images ( om din CD-ROM er under bokstav D, kan du bruke kommando : cd d:\images ). Der ser du tre filer. Du skal kopiere en av dem til disketten ( bruk dir kommando ). Boot.img Sørger for å boote opp Linux i installasjonsmodus. Finn fram til 3.5 tommer disketten, formater dem med format a:\ og marker den slik at du vet etterpå hva som er på den ( Boot ). Vi kommer til å lage flere disketter i løpet av installasjonen så det er greit å markere den for å vite hva som er hva. Gå over til CD-ROM med d:, gå inn i katalog dosutils med cd dosutils og start rawrite ved å skrive rawrite. Etterpå må du spesifisere hvilken diskett du skal lage. Vi skal lage boot diskett, og derfor skriver vi:..\images\boot.img Etterpå ber programmet oss å spesifisere hvor imaget skal kopieres. Vi svarer a:\ for diskett. Etterpå ber programmet oss å sette en formatert diskett i diskstasjon A og trykke ENTER. Om dere har tilgang til en Linux-stasjon, kan dere bruke kommando dd for å lage samme type diskett, og da skal kommandoen være: dd if=boot.img of=/dev/fd0 bs=1440k ( Det betyr at den skal ta fil boot.img og sende den til /dev/fd0/, som er din diskettstasjon, og at størrelsen på diskettstasjonen er 1440k ) Hvis dere titter i katalogen images, så finner dere 2 image-filer til: bootnet.img og pcmcia.img. De skal brukes hvis dere skal installere Linux over nettverk vi kommer tilbake til det senere, eller hvis dere skal installere Linux på en laptop. Defragmentere harddisk Før vi skal begynne å repartisjonere harddisken for å lage en partisjon til Linux, må vi defragmentere harddisken vår. Det gjør vi for å samle all informasjon som er på harddisken på sektorer som ligger ved siden av hverandre. Operativsystemer som Windows legger sin informasjon på alle tilgjengelige sektorer på harddisken, og hvis vi bare repartisjonerer harddisken uten å defragmentere den, så risikerer vi å miste informasjonen som er lagret på den fra før. 5

6 Derfragmentering gjøres ved å høyreklikke på harddisken som skal repartisjoneres, gå på Egenskaper ( Properties ) -> Verktøy (Tools) og velge Defragmenter. Det tar litt tid så det er bare å smøre seg med tålmodighet. Repartisjonering av harddisken Neste punkt er å endre den eksisterende Windows-partisjonen slik at vi kan legge inn Linux. Den vanligste måten å endre en eksisterende partisjon på er å slette den (og dermed ødelegge alle data på denne partisjonen) for så å opprette den på nytt. Det er ingen vei for oss som er profesjonelle nok for å fikse på ting uten å ødelegge dem, ikke sant? Men uansett hvor profesjonell man er, skader det ikke å ta en sikkerhetskopi. Om noe går feil og det skjer når du minst venter det så er kopier hendige å ha. Det finnes flere program for MS-DOS som klarer å repartisjonere harddisken uten å ødelegge dataene på den. En av disse er FIPS. Den kan du finne på mange Linux/FTP-steder. En annen program som kan anbefales er Partition Magic. FIPS the First nondestructive Interactive Partition Splitting program Dette programmet er velegnet til vårt formål da den kan dele en eksisterende MS-DOS partisjon uten å slette dataene på den. Den reduserer den eksisterende MS-DOS- / Windows-partisjonen og lager en ekstra tom MS-DOS-partisjon. FIPS er til og med gratis. Det neste dere trenger å gjøre er å kopiere FIPS på en MS-DOS boot-diskett. Da kan vi bruke FIPS når vi booter PC en ved hjelp av denne disketten. Det følger med to dokumenter i FIPS som bør leses først ( FIPS.DOC og en FIPS.FAQ). Etter at du er ferdig med alt det der, gjør du følgende: 1) Reboot PC en med MS-DOS boot-disketten du la FIPS på. 2) Finn frem til FIPS.EXE (det er ikke sikkert at den står i versal) og kjør den. 3) Les nøye instruksjonene som blir gitt av programmet sammen med manualen. Hvis PC`en din allerede har flere partisjoner er det viktig å huske at root partisjonen (/) skal ligge på primary partisjon. Dvs at hvis partisjonstabellen på PC en din ser slik ut : C:\ ( primary ) 20 GB D:\ (extended) 16 GB E:\ ( logical ) 16 GB bør du splitte e:\ til ca 10(11) & 5(6), for å lage plass for Linux. Og så ta ca 300 MB fra c:\ ( som er primary partisjon ) for å gjøre plass for Linux s root-partisjon. NB: Linux Kernel bør ligge innen de første 1023 cylinders av din HD. Hvis du har en harddisk som er større enn 10 GB, må du passe på at Linux-partisjonen blir så stor at den strekker seg inn på dette området (dette vil du få beskjed om). På nyere PC`er med nye harddisker og nyere versjoner av BIOS er ikke det et problem lenger, men man treffer fortsatt stadig på PC`er hvor man må ta hensyn til det. Hvis dere kjører Windows NT eller Windows 2000, som bruker NTFS partisjoner, kan ikke FIPS brukes for å repartisjonere harddisken. Da må Partition Magic for DOS brukes. Framgangsmåten er å boote ved hjelp av boot-diskett til DOS og kjøre Partition Magic derfra. Husk at du bare skal frigjøre plass, ikke partisjonere til ny drive. Når du er ferdig med FIPS eller Partition Magic, kan du restarte Windows og sjekke om alt fungerer som det skal. Du kan også ta en titt på størrelsen på harddisken. Den skal være 5(6) GByte mindre. (Forutsatt at du satt av så mye til Linux.) 6

7 7

8 Installasjon Nå er vi ferdig med forberedelses delen og kan sette igang med installasjon. Installasjon gjennom FTP Hvis dere har tilgang til nettverk og ikke har CD med distribusjon, så er det mulig å installere RedHat gjennom FTP server. Det må da sier at du vil ikke gjøre det hvis du sitter på en modem eller ISDN. ADSL eller kabel passer bedre til slike ting men det vil fortsatt ta noe tid (flere timer). Skal dere installere fra nett - tar dere i bruk bootnet.img filen, lager en boot-diskett ved hjelp av den ( på samme måte som boot.img). 1. Boot PC`en med disketten 2. Velg grafisk grensesnitt 3. Velg språk som skal brukes under installasjon helst engelsk 4. Velg tastaturoppsett norsk for å muliggjøre norske taster 5. Installasjonsmåte ( NFS / FTP/ HTTP ) velg FTP 6. Så må vi konfigurere TCP/IP Hvis dere har fast IP, og har fått nettinformasjon fra deres leverandør, skriv det inn her, hvis ikke, så kan dere bare velge Use Dynamic IP Configuration ( BOOTP/ DHCP) og la resten av feltene stå blanke. 7. FTP-setup : a. nettsted: Finnes flere av. Kan installeres fra redhat.com eller ntnu.no b. RedHat Directory: sjekk først det skjer forandringer i dem. 8. Videre er installasjonsprosessen helt lik installasjon av RedHat fra CD. Installasjon fra CD Som sagt har det skjedd en del forandringer i både installasjonen og selve operativsystemet. Her får dere hele installasjonsprosedyren step by step. Vi starter med å finne fram til bootdisketten vi har laget tidligere. 1. Sett bootdisketten i diskettstasjonen (hvis din PC ikke klarer å starte fra CD) og CD`en med Linux-distribusjonen i CD-ROM en og start PC en. Den vil bruke litt tid på å lese fra disketten (CD), og så etterhvert starte installasjonsprogrammet. 2. Trykk på Enter for å starte installasjonen. 3. Velg Skip for å hoppe over media-sjekk. 4. Velg språket du vil bruke i løpet av installasjonen det er like greit å velge engelsk, selv om det finnes muligheter for norsk 5. Velg tastaturoppsett. (Norwegian, latin1) 6. Velg hvilken mus-type. 7. Trykk Next for å fortsette med installasjonen 8. Nå trenger du å velge hva som skal installeres på harddisken din. Du har 5 valg. a. Desctop - Lager en defalut installasjon av desctop maskin slik som RedHat folk synes at vi skal ha våre desctops. b. Workstation Lager en defalut installasjon av workstation slik som RedHat folk synes at vi skal ha våre arbeidsstasjoner. c. Server dette er serverutgaven av Linux installasjon. Det er samme CD for både server og arbeidsstasjon versjon av Linux. Grenser mellom hva som er server og hva som er arbeidsstasjon er veldig flytende i Linux miljø. d. Custom Her kan vi selv velge hva som skal være med. Det er nok det beste valget for da har vi virkelig full kontroll over hva som blir installert på PC en. I løpet av installasjonskurset vil vi bruke dette valget. e. Upgrade Kan brukes for å legge inn flere pakker/ programmer i ettertiden 8

9 9. Etter at vi har bestemt hvilken type installasjon vi kommer til å bruke, må vi velge hvilke Linux-partisjoner vi skal bruke og hvor store de skal være. Du får et valg om du vil la Linux automatisk bestemme partisjoner for deg, bruke Disk Druid eller fdisk. Vi velger Disk Druid. Det er veldig vanskelig å si hvor mye plass man skal bruke alt avhenger av hvor mye man har å ta av og hva man har tenkt å gjøre. Men det er mulig å komme med noen anbefalinger. Etter min erfaring er det ikke forsvarlig å ha partisjoner som er mindre enn: a. Root (/) 500 mb b. /boot 250 mb c. Usr (/usr) ca 3000 mb (etter hvor mye ekstra programvare du vil installere ) d. Var (/var) ca 500 mb e. Home (/home) bestem selv ( home er hjemmeområdet ) (ikke mindre enn 100 mb) f. Swap like mye som RAM hvis du har 512 MB RAM, ellers RAM x 2. Svap-partisjonen settes til type swap, og resten til ext3 (det nye filsystemet) eller ext2 Her kan du også velge om du vil du vil sjekke for bad blocks ( kan være lurt å velge det hvis du ikke har helt ny disk). Det var de viktigste partisjonene. Det finnes selvfølgelig mange måter å partisjonere et Linux-system på, og alle har sine positive og negative sider. Egentlig er det opp til serveradministrator å bestemme hvordan systemet skal partisjoneres. For hjemmepc kan det faktisk være nok å ha en Swap partisjon på 256 MB (eller like mye som RAM ) og en stor Root partiosjon (på ca 5-6 GB). 10. På neste bilde får du mulighet til å installere boot loader (gir deg mulighet å velge hvilet OS PC en skal boote i ved oppstart). Vi velger Lilo. Lilo skal installeres på MBR ( Master Boot Record ). Nederst kan du velge hvilket OS som startes default ( det er også mulig å forandre det etterpå). Ca midt på siden kan du spesifisere kernel-parametre. Du trenger ikke å skrive noe der. 11. Neste steg er å konfigurere nettverkskortet ( hvis du har der ) Du kan velge mellom å bruke DHCP (dynamic host configuration protocol), slå den av eller bruke en fast IPadresse. Her trenger du informasjon som IP-adresse, dns osv. 12. Neste steg er å konfigurere firewall. Har du ikke planer å gå på nett med den maskinen, kan du la være å installere den. Skal du på nett, eller bare har lyst å prøve å leke litt med firewall. Du kan velge mudium sikkerhets level. Du vil få mulighet til å konfigurere den mer i ettertid. 13. På neste skjermbilde får du mulighet til å legge til ekstra språkstøtte bare gå videre På neste skjermbilde kan du velge tidssone. Velg Europe/Oslo 15. Nå er det tid å velge passordet for root-brukeren ( systemadministrator ). Minst 6 tall/bokstaver. Samtidig kan du eventuelt lage kontoer for flere brukere. Du bør lage minst en bruker i tillegg til root, som du kan være når du ikke skal administrere systemet. ( Flere brukere kan også lages etter at installasjonen er ferdig se konfigurerings delen for hvordan). 16. På det neste vinduet får du spørsmål om å aktivere støtte for MD5-passord og shadowpassord. Disse to bør slås på det gjør systemet mye sikrere. NIS ( Network information service ) NFS (Network File System), SMB og Kerberos er lite aktuelle for vanlige brukere. 17. Nå skal du velge hvilke komponenter som skal installeres på PC en din. Valget avhenger av hva du kommer til å bruke PC en til, og om den er koblet til et nettverk eller ikke. Det finnes også mulighet å krysse av for Select Individual packages. Ved å gjøre dette får du mulighet til å bestemme akkurat hvilke pakker som blir installert på PC en dvs full kontroll. Man må si at det kreves en del kunnskap om Linux for å velge pakker. De av dere som aldri har gjort det før kan enten krysse av for Select Individual packages ( og bruke en del tid på å lese om hver eneste pakke ) for så bestemme om hver enkelt skal være med eller ikke, eller la systemet selv bestemme hva som skal installeres. Hvis du har planer om å drive med 9

10 rekompilering av Kernel, da må du huske på å få med deg ting som ligger under development. 18. På neste skjermbilde får du mulighet til å velge hvilke skjermkort du har. Det er viktig at du velger riktig skjermkort her. 19. Trykker du Next nå, så blir installasjonen startet. 20. På neste skjermbilde får du mulighet til å lage nye boot-disk som er skreddersydd for systemet ditt. Det er smart å lage en slik en, hvis du får problemer med systemet i ettertiden. 21. Velg hvilke skjerm du har 22. Velge skjermoppløsning og login type (grafisk eller tekst). På hjemmemaskin er det nok best å bruke grafisk. Tekst er mest egnet til servermaskiner. 23. Klikk Next. 24. Nå er vi ferdig med å installere RedHat. 25. Klikk Exit Basic konfigurasjon Tastatur, lilo, grafisk pålogging Det finnes mange konfigurasjonsprogrammer som hjelper dere med å konfigurere deres maskin. De fleste kommandoer begynner med redhat-config. Skriv det i en terminal, trykk på TAB, så vil du få en liste over alle tilgjengelige konfigurasjonsprogrammer. De er også tilgjengelige gjennom System Settings kategorien i start-menyen. Mange av de kan dere også starte gjennom å skrive setup RPM Pakker RedHat tar i bruk noe som heter rpm-pakker. Rpm-teknologien gjør det enkelt å installere og oppgradere programmer som vi bruker med RedHat. Det er så enkelt av vi bare trenger å skrive en kommando for å legge inn nye programmer, fjerne gamle eller oppgradere dem. Rpm inneholder alle innstillinger og instruksjoner om hvor programmets filer skal ligge, hvordan det skal kompileres og hvilke programmer det skal samarbeide med og er avhengig av. Du kan få mer informasjon om rpm ved å skriver man rpm. Noen viktige kommandoer med rpm : rpm q navn : leter etter pakken blant alle installerte pakker rpm qa more : lister alle installerte pakker side for side rpm -ivh navn : installerer pakke rpm e navn : avinstallerer pakken. Legge til flere brukere : Det er viktig å kunne legge inn flere brukere. Som dere helt sikkert husker så er Linux flerbruker operativsystem det er utviklet for at flere mennesker skal kunne utnytte samme ressurser samtidig. Hvis dere sitter på hjemmepc så er det fortsatt smart å ha flere brukere. Det er lett å gjøre feil, og hvis man er logget på som root så risikerer man å ødelegge systemet. Derfor bør dere ha minst en konto til. adduser d /home/loginnavn loginnavn : oppretter nytt konto passwd loginnavn : forandrer passordet chfn : forandrer informasjon som navn, telefon, osv Dere kan sjekke at brukeren ble lagt inn ved å skrive tail /etc/passwd eller prøve å logge dere på som den. 10

11 Lilo.conf Lilo brukes for å få valg mellom to eller flere operativsystemer når vi starter PC. Her er oppsettet av lilo.conf som skal fungere for Dual-Boot Windows og Linux. boot=/dev/hda map=/boot/map install=/boot/boot.b prompt timeout=100 default=windows message=/boot/message password = din-passord-her ( husk å fjerene den etter at du har kjørt lilo) image=/boot/vmlinuz # password= label=linux initrd=/boot/initrd img read-only root=/dev/hda2 restricted other=/dev/hda1 label=windows table=/dev/hda 11

12 Appendix Oppgradering av kjernen (kernel) Nå er vi ferdige med installasjonen og vi kan gå over til vanskeligere ting. En av disse er å lære hvordan man kan bygge seg en Linux-kjerne. Man bør vite at Linux er navnet på selve operativsystemet (kjernen) men ikke alle komponentene rundt systemet (dvs. Distribusjonen). Alle programmene som følger med kjernen er stort sett GNU-lisensierte programmer, slik at enkelte mener at en Linux-distribusjon bør hete GNU/Linux. Det er en del ting man bør vite om kjernen for å bedre forståelsen av hvordan ting fungerer. Linuxkjernen er stadig under oppdatering og forbedring. Hvis man ønsker seg et mest mulig effektivt og brukervennlig OS, bør man derfor oppdatere kjernen så ofte det lar seg gjøre. Linux-kjernen distribueres som kildekode på mange FTP-sider og man kan laste den ned gratis. Man kan bli litt skremt når man titter på en nedlastet kjerne for første gang, men du skal vite at du heldigvis ikke trenger å forstå så mye av det som er dokumentert, om kjernen og heller ikke å være noen dataguru eller programmeringsekspert for å oppdatere Linux-kjernen. Når jeg sitter og skriver dette kompendiet, så er versjon den siste som er offentliggjort. Det er den vi kommer til å bruke nå for oppdatering av vår Linux OS. 1. Last ned filen linux tar.gz fra f.eks. denne FTP-siden: 2. Kopier den nedlastede filen til /usr/src: cp linux-2.4.x.tar.gz /usr/src ( forklaring på katalogstrukturen kommer litt senere ). 3. Fjern eller flytt ( siste anbefales for førstegangs brukere ) den gamle Linux katalogen eller linken: mv /usr/src/linux /usr/src/linux.old ( flytter den ), eller rm rf /usr/src/linux/ (fjerner den) 4. Pakk ut den nedlastede filen: tar xzvf /usr/src/linux-2.4.x.tar.gz ( Man kan også bruke en annen metode her:.gz på slutten av en fil viser oss at den er pakket av et program som heter gzip ( Nesten det samme som WinZip, men dette er tilpasset Linux. Man pakker ut slike filer med kommandoen gzip -d filnavn. Ved hjelp av det pakker vi ut filen som lå i arkivet det kan vi se ved å bruke kommando ls ( samme som dir i DOS ). Den vil vise oss at.gz filen er borte og vi har bare en.tar fil. Den kan vi pakke ut ved å bruke kommando tar xvf filnavn. Mer informasjon om tar og gzip kan man få ved hjelp av manual sidene: man tar og man gzip. ) 5. Nå skal vi flytte den utpakkede katalogen, og lage en symbolsk link til den: mv /usr/src/linux /usr/src/linux ln s /usr/src/linux-2.4.x /usr/src/linux (Lager en katalog under /usr/src/ som heter Linux og som bare peker til /usr/src/linux /usr/src/linux ) 6. Gå inn i Linux-katalogen ( cd linux ). 7. Nå skal vi konfigurere Linux-kjernen. Det kan høres vanskelig ut men egentlig er det ikke så mye man skal gjøre. Vi skal bare skrive noen få enklere kommandoer, og så er vi ferdige. make mrproper ( Rydder unna alle gamle konfigurasjonsfiler. ) make menuconfig make dep make clean make zimage ( make bzimage - hvis kjernen blir for stor ) make modules ( bare hvis du har valgt en modularisert kjerne ) cp arch/i386/boot/(b)zimage /boot/vmlinuz-2.4.x ln s /boot/vmlinuz-2.4.x /boot/vmlinuz make modules_install ( Hvis du har valgt modularisert kjerne ) Hvis du har SCSI-støtte på maskinen din, og nettopp har bygd deg en SCSI modul, så trenger du også initrd image. Den laster inn SCSI-modulen ved boot: mkinitrd /boot/initrd-2.4x 2.4.x 12

13 Husk å kopiere System.map fra /usr/src/linux til /boot. Det er også ganske vanlig å døpe om System.map til system.map-kerlnel.versjon.her og lage symbolisk link fra System.map til system.map-kerlnel.versjon.her. Deretter må du editere /etc/lilo.cfg og legge inn ny image og ny initrd og starte lilo ( bare skriv lilo). Husk at det er lurt å beholde den gamle kjernen i reserve i tilfelle noe går skikkelig galt Katalogstrukturen Denne delen tar for seg det som heter Linux filsystemstandard FSSTND, versjon 1.2. Den beskriver hvordan katalogstrukturen til Linux skal se ut. En slik standard gjør det enklere å skrive og videreutvikle programvare for Linux, og å administrere Linux PC er, siden filene alltid ligger på samme plass. Det er derfor ingen bra tanke å bryte FSSTND reglene. De følger Unix-tradisjonene, noe som gjør Linux-systemet mer likt Unix, og enklere å veksle mellom å jobbe med begge. Hele katalogstrukturen kan deles i mindre deler, hvor hver enkelt del kan ligge på egen harddisk (partisjon). Dette er for å tilpasse systemet til størrelsen på diskene, og for å gjøre administrering og backup lettere. Blant hoveddelene finner vi: /root-, /usr-, /var- og /home-katalogene (se bildet under). Katalogstrukturen ble utviklet slik at den skulle fungere bra i nettverk bestående av Linuxmaskiner, hvor maskinene skulle dele enelte deler av filsystemer ved hjelp av lese-enheter, ( CD- ROM) eller nettverk med NFS. / home bin proc usr boot lib dev etc root tmp var ftp httpd victoru bin lib man tmp local lib log run spool tmp Litt generelt om de ulike katalogene: Root-katalogen (/) ligger vanligvis på lokal harddisk, men kan også legges på en ramdisk eller nettverkdisk. Den inneholder alle filene som trenges for å starte systemet og muliggjør mounting av andre kataloger. På rootkatalogen ligger vanligvis programvare for å reparere ødelagte kataloger og backup-programvare. /usr-katalogen inneholder alle kommandoer, bibliotek, hjelpesider og andre filer som trenges for normal bruk av Linux OS`et. Det er ikke nødvendig at /usr-katalogen ligger lokalt på maskinen den kan godt deles over nettverk, noe som sparer en del plass, og gjør administrasjon enklere. Hvis /usr-katalogen ligger lokalt på maskinen kan den mountes read-only, for å sikre at den ikke blir ødelagt hvis systemet krasjer. /var-katalogen inneholder dynamiske filer (i motsetning til /usr) for eksempel spoolkataloger (for mail, diskusjonsgrupper, printer oss), log-filer, formaterte hjelpefiler, og midlertidige filer. Egentlig kan vi legge alt som tilhører /var under /usr, men da blir det ikke mulig for oss å mounte /usr som read-only. Derfor legger vi alle dynamiske filer i /var. /home-katalogen inneholder hjemme-områdene til brukerne. Det å separere alle brukernes kontoer til et eget filsystem/katalogstruktur gjør backup-jobben mye enklere. Andre deler av systemet tenger ikke så hyppig backup som /home. Hvis /home området blir for stort, kan det deles opp i mindre områder (som på Odin, hvor /home-området er delt opp i 13

14 /home/studenter og /home/ansatte. På /home-området ligger også området til ftp-brukerne (ftpserveren som kjøres på serveren) og httpd (hvis man bruker defaultinnstillinger)). Selv om jeg har kalt diverse deler for kataloger, er ikke det krav at de må være separate kataloger. De kan godt være i en katalog ( passer best på hjemmepc). Samtidig kan vi ha andre fordelinger i filsystemer avhengig av størrelse på disker og planlagt bruk av PC`en/serveren. Med andre ord man kan trikse og mikse så mye man vil, så lenge man beholder standard ( alt /log ligger under /var, og at /bin ligger under /usr (her kan man ta i bruk symbolske limker) Nå kan vi gå litt mer i detaljer om de enkelte katalogene. Root-katalogen Root-katalogen er vanligvis ganske liten, fordi den bare inneholder filer som er kritiske for systemet. I en liten katalog hvor det skjer få forandringer er det mindre risiko for at noe blir ødelagt. Ødelagt root-katalog gjør det vanskelig å starte opp PC en noe du ikke ønsker å oppleve. Root-katalogen inneholder nesten ingen filer kanskje bare standard boot image (som vanligvis kalles /vmlinuz). Alle andre filer ligger i underkataloger av root-katalogen. /bin: kommandoer som trengs i oppstarten. De benyttes av vanlige brukere etter at Linux er ferdig startet. /sbin: Nesten det samme som /bin, bortsett fra at kommandoene ikke er ment for vanlige brukere. Det er mulig å gi vanlig brukere tillatelse til å bruke disse kommandoene. /etc: her ligger alle konfigurasjonsfilene. /root: hjemmeområdet til bruker /root systemadministrator /lib: bibliotek som alle programmer i root-katalogen bruker. /lib/modules: kernel-moduler, særlig dem som trenges for å få systemet opp etter krasj nettverk- og filsystem-drivere. /dev: Enhetsfiler hver eneste enhet i Linux er presentert som fil (diskett er /dev/fd0). /tmp: Midlertidige filer. Litt viktig å merke seg at programmer som kjøres etter oppstart bør bruke /var/tmp fordi den antakelig ligger på litt større katalog/partisjon. /boot: Her ligger filer som brukes av LILO. Det er ganske vanlig å lagre kernelimages inn her det kan bli en del av dem etterhvert og da er det greit å ha dem i forskjellige kataloger. En annen ting å huske er at kernel-images skal ligge på de første 1024 sylinder av en IDE-disk. /mnt: Midlertidig sted hvor systemadministrator kan mounte diverse enheter. /proc, /usr, /var, /home : mount punkter av andre filsystemer. /etc-katalogen Det ligger masse filer i /etc-katalogen. Noen av de viktigste nevnes her. For å vite mer om de andre må dere prøve å finne ut hvilke programmer filene tilhører og lese hjelpesidene. /etc/rc eller /etc/rc. : Scripts eller kataloger med scripts som kjøres ved oppstart. Les manualsidene om init for mer informasjon. /etc/passwd: Database over alle brukerne. Her blir en del informasjon lagret (navn, kryptert passord, skall, hjemmekatalog, osv). Man passwd for mer informasjon. 14

15 /etc/fstab: Liste over kataloger som blir mountet automatisk ved oppstart. Man mount for mer informasjon. /etc/group: Nesten det samme som /etc/passwd men den tar for seg grupper. Man group for mer informasjon. /etc/inittab: Konfigurasjonsfil til init. Man init for mer informasjon /etc/motd: Melding som sendes alle som logger seg på server. /etc/shadow: Shadow-passordfil. Shadow programvare flytter passordet fra /etc/passwd (som kan leses av alle brukere) til /etc/shadow som kun kan leses av root. Det er en kraftig forbedring av sikkerheten. /etc/mtab: Liste over alle mountede filsystemer. Den oppdateres automatisk av mount kommandoen og brukes av df. /etc/login.defs: Konfigurasjonsfil for login kommandoen. /etc/securetty: Har liste over terminaler som root kan logge seg på maskinen fra. /etc/shells: Liste over alle shells som er tilgjengelige. Brukere kan forandre shells til ved å bruke chsh. /dev-katalogen Her ligger alle enhetsfiler. /usr-katalogen /usr filsystemet er ofte stort alle programmer blir installert i dette. Filer som ligger under /usr kommer vanligvis sammen med Linux distribusjonen. Alle andre programmer bør installeres under /usr/local. Det gjør det enklere å oppdatere til nye versjoner av distribusjonen eller til en helt ny distribusjon. /usr/x11r6: Alle filer som tilhører X Windows systemet. /usr/x38 : Samme som /usr/x11r6, men for utgave 5 av X11. /usr/bin: Nesten alle kommandoer som brukerne kan bruke. Det ligger også en del under /bin og /usr/local/bin. /usr/man, /usr/info, /usr/doc: Massevis av hjelpefiler. /usr/include : Filer for C. Egentlig så skal dem ligge under /usr/lib, men etter gammel tradisjon, ligger de her. /usr/lib: Datafiler for mange programmer som blir aldri forandret. Her ligger det også en del konfigurasjonsfiler som gjelder for hele systemet. /usr/local: Plassen hvor ekstraprogramvare blir installert. 15

16 /var-katalogen /var-katalogen inneholder dynamiske filer. Denne skal ligge lokalt på maskinen og skal ikke deles over nettverk. /var/catman: Cache for hjelpefiler som formateres før de vises til brukere. /var/lib: Her ligger en del filer som forandres ofte når systemet fungerer normalt. /var/local: Variable data for programmer som er installert under /usr/local. Det er ganske viktig å huske at programmer som er installert lokalt kan også benytte seg av andre /var kataloger, hvis de trenger det for eksempel /var/lock. /val/lock: Filer som lages av diverse programmer for å fortelle andre programmer at de bruker en eller annet enhet eller fil. Andre programmer vil legge merke til at enheten, eller filen er i bruk ved hjelp av denne lock filen, og unngå å bruke dem. /var/log: Alle logg-filer ligger her. (/var/log/messages, /var/log/httpd/error.log, /var/log/secure, /var/log/cron er nok de viktigste av dem.) /var/spool: Her ligger kataloger for mail, printer-køer, og andre køprosesser. /var/tmp: Midlertidige filer som tar mye plass. Det er opp til systemadministrator å bestemme hvor lenge de kan ligge her. /proc-katalogen Proc-katalogen er litt spesiell. Den eksisterer ikke på harddisken. Kjernen lager den virtuelt i minnet. Den brukes for å holde informasjon om systemet (for eksempel prosesser). Se man proc for mer informasjon. (En viktig ting å huske om /proc-katalogen så lenge du ikke kopierer informasjonen som ligger under den noen sted, så tar den ingen plass.) /proc/1: Katalog med informasjon om prosess nummer 1. Hver eneste prosess har en katalog med informasjon om seg selv under /proc. /proc/cpuinfo: Her finner man informasjon om prosessoren som PC en bruker (type, modell, osv). /proc/devices: Liste over drivere til alle enheter som er konfigurert i kjernen. /proc/dma: Viser hvilke DMA kanaler som er i bruk akkurat nå. /proc/filesystems: Viser alle filsystemer som er konfigurert i kjernen. /proc/ioports: Viser hvor mange I/O porter som er i bruk akkurat nå /proc/kmsg: Beskjeder som sendes av kjernen. De videresendes til syslog /proc/loadavg: Viser belastningen på systemet akkurat nå. Kan også fås ved å bruke w eller top /proc/meminfo: Inneholder informasjon om bruk av minnet både fysisk og swap. /proc/modules: Viser hvilke kjerne-moduler som er i bruk akkurat nå. /proc/net: Status om nettverksprotokoller 16

17 /proc/stat: Masse forskjellig statistikk om systemet. /proc/uptime: Viser hvor lenge PC en har stått på. /proc/version: Viser hvilken kjerne-versjon er i bruk. Det er viktig å huske at ikke all informasjon ligger i rent tekstformat. En del informasjon må først bearbeides før vi kan lese og forstå den. (For eksempel kommando free som leser data fra /proc/meminfo og konverterer den til størrelser som vi kan forstå ( kilobytes ), og deretter legger til en del ekstra informasjon.) 17

18 Noen viktige kommandoer cd gå inn og ut av kataloger ( cd home & cd.. ) pico enkel teksteditor ( CTRL + O lagre; CTRL + X avslutte; CTRL + W søke ) rm slette (rm rf sletter alle filer og kataloger rekursivt vær forsiktig med den ) cp kopiere mv flytte man manualsider info informasjon (her står mye informasjon om programmer og kommandoer) top informasjon om belastning på systemet rpm håndtering av RedHat rpm pakker ls list ( samme som dir i Dos ) pine mail- og newsleser cal kalender cat filtreringsprogram chmod forandrer rettigheter til grupper, owner og alle andre chown forandrer eier og gruppeeier av en fil / katalog clear tømmer skjermen cron starter noe til en gitt tid date viser dato dd lager eksakt kopi av media df viser partisjonsinformasjon du viser diskforbruk grep filtreringsprogram find finner noe locate finner noe finger info om bruker head viser 10 første linjer av en fil host viser informasjon om server id informasjon om bruker kill dreper en prosess list lister innholdet av en fil på skjermen more viser en og en side av informasjon passwd forandrer passord ps viser alle prosesser som kjøres av deg quota viser disk quota tar pakker et program touch oppdaterer dato på en fil. Kan også lage tomme filer wall sender melding til alle brukere som er logget på who ( w ) viser alle som er logget på whoami viser hvilke loginnavn du er logget på nå. Hendig for root write sender melding til en bruker talk direkte kommunikasjon mellom 2 brukere 18

19 Linker : Her er noen linker som vi anbefaler dere å se på : hjemmesider til RedHat Webserver Apache Samba Server KDE Desktop Environment Linux.org GNU.org Masse om Linux, Linux programvare og hjelp Tux 19