Øvingshefte. Rettskrivning

Transkript

1 Øvingshefte Bokmål Ungdomstrinn/VGS Rettskrivning Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

2 Kartleggeren øvingshefte Bokmål Ungdomstrinn/VGS Rettskrivning 1 Rettskrivning Seksjon 1 Oppgave 1.1 Dobbel konsonant 1 Regel: Vi har som oftest dobbel konsonant etter kort vokal. Sett inn den doble konsonanten: 1. Han gi over be en e er va. 2. Vi bygde ei hy e i det gamle treet. 3. Han er a tid så sta. 4. I e a e likte musi en som ble spilt. 5. Ante a ku e i e få i TV-kanalen. 6. Det var umulig for tri en å pa ere bu en. 7. Jeg synes absolu du skal søke på sti ingen. 8. Han studerte a onsene for å fi e en ny jo. 9. Jeg sku e a urat til å ringe deg! 10. Boka var de ve e utsolgt. 11. Vi ku e merke at været ble ve e 12. Vannet strø et ut på gulvet på gru av en le asje. 13. Det fi es mange forskje ige meninger om det meste. 14. Brevet kom i e fram fordi adre aten var ukjent 15. Det ble en spe ende deba om bruk av jordas re urser. 16. En god begy else er halvt fu endt. 17. Han høstet stor anerkje else for sin forskning. 18. Det er i e a tid le å huske do el konsonant. 19. Te enget var bra og ulendt. 20. Det viste seg å være en sa het med modifikasjoner. 21. Prose en var viktigere e resultatet. 22. Sa synligvis er det le ere e det ser ut til.

3 Kartleggeren øvingshefte Bokmål Ungdomstrinn/VGS Rettskrivning 2 Rettskrivning Seksjon 1 Oppgave 1.2 Dobbel konsonant 2. Finn ordet: 1. Å bestille en avis for en lengre periode er det samme som å a n n e på en avis. 2. Forretningen kan også kalles b k k n 3. Adam og Eva sies å være de første på jorda. n n n e 4. Å sette sammen mange blomster i en bunt er det samme som å lage en u t t 5. Når gutter hilste var det vanlig at de k k t 6. Å gi ordre er det samme som å k m m e 7. Det er mange stjerner på m m n 8. Å skrive navn og sted på en konvolutt er det samme som å a s s e 9. Ved problemer i utlandet er det vanlig å oppsøke en b s s e 10. Å klappe for noen er det samme som å p p r e 11. Innpakning kalles også e l l a 12. En journalist kan også kalles en k r r n t

4 Kartleggeren øvingshefte Bokmål Ungdomstrinn/VGS Rettskrivning 3 Rettskrivning Seksjon 1 Oppgave 1.3 Enkel eller dobbel konsonant. 1. Sett inn rett ord: a) bevist bevisst Det ble at jorda var rund. Han var seg at alle stirret på ham. b) fine finne Det var vanskelig å de fruktene. c) streker strekker Norge seg fra Lindesnes i syd til Nordkapp i nord. Da de kikket på papirene, så de bare noen mystiske. d) viste visste Jeg svaret før han hadde rukket å stille spørsmålet, men han ingen tegn til forbauselse. e) blek blekk Han ble av bekymring, da pennen brakk og det rant ned på de nye buksene hans. f) tape tappe Han ville ikke kampen, så han gjorde sitt beste for å vinne. Da han skulle vann fra krana oppdaget han at den var lekk. g) spist spisst "Jeg er ikke sulten, jeg har akkurat," svarte han. 2. Lag lignende setninger som viser de forskjellige betydningene av ordene nedenfor: a) mat matt b) vise visse c) pine pinne d) hake hakke e) slipe slippe f) dit ditt

5 Kartleggeren øvingshefte Bokmål Ungdomstrinn/VGS Rettskrivning 4 Rettskrivning Seksjon 2 Oppgave 2.1 Ordenstall og andre ord. Kan du skrive ordenstallene rett? Fyll ut det som mangler i setningene. Du får hjelp av ordene i rammen. 1. Skriv ordenstallene og sett inn riktig ord fra listen: a) Den _første_ dagen hentet vi _kofferten_. b) Den dagen pakket vi. c) Den dagen badet vi i. d) Den dagen fisket vi. e) Den dagen ble det. f) Den dagen dro vi til. g) Den dagen vi på tulipaner. h) Den dagen bakte vi. i) den dagen vi med hverandre. j) Den dagen var det ingenting å. k) Den dagen ville vi. l) Den dagen vi til byen. blåbærterte fjells gjedde hjem tjernet kjørte kikket kjeklet gjøre kjerra overskyet 2. Lag setninger som viser betydningen av ordene: a) skjenne b) kjenne c) tjære d) kjære e) skjefte f) kjefte

6 Kartleggeren øvingshefte Bokmål Ungdomstrinn/VGS Rettskrivning 5 Rettskrivning Seksjon 2 Oppgave 2.2 Kj-lyd. 1. Sett inn ky/ki eller kj: En lling hadde forvillet seg ut av hønsegården og ut på den støvete veien. Da kom det ei gammel erring gående. Hun stoppet for å kke på fjærkreet og ga det en levink med en epp hun hadde med seg. Hun ville fange fuglen, slakte den og kjøre den til en øpmann, som kunne legge den i et øleskap og senere selge den til en nesisk kokk, når han trengte øtt til suppa si. Denne historien kan høres ganske nisk ut, men kona var æreste med en slakter og så på alt levende som noe som skulle puttes i en ele. 2. Her er flere ord som begynner med på ky, ki og kj: kirke kile kikkert kikhoste kilde killing kilo kime kinnet kino kiropraktor kirsebær kirurg kiste kiosk kjapp kjepp kjede kjedelig kjefte kjegle kjekk kjeks kjeller kjeltring kjemi kjempe kjempefin kjenne kjennskap kjenning kjerne kjerre kjertel kjetting kjeve kjevle kjole kjæledegge kjærlig kjøkken kjøpe kjørbar kjøre kjøter kyle kyndig kyse kysse kyst Skriv din egen historie med ord som begynner på ky, ki og kj ved hjelp av ord fra listene:

7 Kartleggeren øvingshefte Bokmål Ungdomstrinn/VGS Rettskrivning 6 Rettskrivning Seksjon 2 Oppgave 2.3 Sju år gammel grøt. Velg skrivemåte. Sett strek under ordet som er skrevet rett: Det var en gang en gutt som skulle ut og fri. Moren hans ville (altid - alltid - allti) ha det så rent at "det skulle (være - vere) som om det var blåst", sa hun. Det ville gutten også, derfor ville han ha en kone som var like (rensli - renslig) som moren hans. Men (vordan - hvordan - hvordann) han skulle finne ut om hun var renslig eller urenslig, det gikk han lenge og (tengte - tennkte - tenkte) på. Til (sist - sisst) fant han på noe. Han tullet den ene hånden sin in i (bandasjer - banndasjer - bandaskjer), som om han hadde en stor (betenelse - bettenelse - betennelse) i den, og så dro han i vei. Hvor han kom, tok folk imot ham som det er (skik - sjikk - skikk) å ta i mot en frier til (gårds - gårs), både med mat og drikke. Noe av det første de tok til å prate om, var (hånnen - hånden) hans og hva som feilte den. Å, han hadde en finger som det hadde kommet (verk - værk - hverk) i, sa han; han hadde søkt både (doktor - dåktor - dokter) og kloke koner; men det var ingen råd. Det var da ingen ting som det ikke var råd for, uten døden, mente (gårsfolket - gårdsfolket - gårdsfolke). "Ja, en råd sier de det er," sa gutten. Og hva det var? Det var sju år gammel grøt; men det var vel ikke (mulig - muli) å få tak i, sa han. "Pøh, ikke annet?" sa gårdsfolket; "det skal det (hvist - vist - visst) bli en råd med, for i grytene våre og i de gamle grøttrauene er det (skorper - skårper) som er både sju og fjorten år gamle," sa de. Jo, det var (renslie - renslige) folk det!

8 Kartleggeren øvingshefte Bokmål Ungdomstrinn/VGS Rettskrivning 7 Rettskrivning Seksjon 3 Oppgave 3.1 Å eller o kostbart vokser holde folk stoppe over alvorlige opp Gjennom stormer frosten oppgaver for opptatt forandre flotte sommeren kommer jobbe blomster oppmerksomheten godt om 1. Sett ordene fra lista inn på riktig plass i teksten. Legg merke til at det noen steder skal være to ord etter hverandre: tidene har det vært mange hendelser. Men har en egen evne til å motet oppe. Når de ikke klarer å verden, vender de mot andre. Livet er og det er viktig å og tenke hvor det kan være noen ganger; spesielt, når sola fram og i alle farger ut. Da glemmer vi vinteren, når herjer og biter. Det er likevel viktig å at verden skal bli et bedre sted å leve. Det kan gjøres ved å være av andre menneskers ve og vel. 2. Lag en setning med hvert av ordene slik at betydningen av ordet kommer fram: a) låve - love c) gått godt b) slått - slott d) får - for

9 Kartleggeren øvingshefte Bokmål Ungdomstrinn/VGS Rettskrivning 8 Rettskrivning Seksjon 3 Oppgave Flere ord. Sett inn hj, gj eller j: a) Han skal være emme hele dagen. Han vil emme pengene under senga. b) Jeg vil erne ha sagt at min erne fungerer aldeles utmerket. c) Jeg orde så godt jeg kunne, men det var vanskelig å pløye ordet. 2. Og/å. Sett inn og eller å: a) Denne stolen er god sitte i. b) Jeg ryddet vasket før gjestene skulle komme. c) Jeg gikk ut for se etter om bildøra var låst lysene slukket. d) Det er mange måter livnære seg på det er bare fantasien som setter grenser. e) Husk slå av motoren sette på håndbrekket når bilen står på ferga. f) Vi likte synge danse, men det var vanskelig gjøre begge deler på en gang. g) Det var ikke lett være objektiv forståelsesfull på samme tid. h) Jeg prøvde finne svaret men det var både tidkrevende vanskelig. i) lære lese er en viktig del av skolens målsetning. j) prøve lære både lese skrive gresk tar tid. k) Det var så si tomt for varer i hyllene. l) Nå må du begynne gå, dersom du skal rekke hjem før det blir mørkt.

10 Kartleggeren øvingshefte Bokmål Ungdomstrinn/VGS Rettskrivning 9 Rettskrivning Seksjon 3 Oppgave Skriv verbene som hører til substantivene: a) interesse Den mannen seg for alt mulig. b) kommentar De innlegget som hadde stått i lokalavisa. c) fabrikk Styret bestemte seg for å den nye modellen. d) snekker Å fuglebrett er ikke så vanskelig. e) gaffel Ungene i seg maten og sprang ut for å leke videre. f) sykkel Hun foretrakk å framfor å kjøre bil. g) trafikk Tre busser skulle den nye strekningen. h) komplett Professoren drømte om å samlingen av sjeldne planter. 2. Sett inn punktum eller komma: Gjøken kommer tidlig kanskje allerede før trærne får løv Den er likevel ikke så lett å få øye på for gjøken er en sky fugl som oftest holder seg skjult i trærne Du vet kanskje at gjøken ikke bygger sitt eget reir Den legger eggene sine i reiret til andre småfugler gjerne hos samme arten som en gang oppfostret den selv f.eks en rødstjert eller en buskskvett Hunnen legger mange egg men bare ett i hvert reir Det tar mindre enn ti sekunder for henne å fjerne ett av eggene som allerede ligger i reiret og deretter verpe sitt eget egg der Gjøkungen vokse fort Når den er ti timer gammel har han allerede vokset fra stesøsknene sine Gjøkungen har et stort lysende gult gap Det er som et signal til fosterforeldre om å mate den ekstra mye Fra juli til september trekker gjøken sørover til Afrika men i mai er den tilbake hos oss

11 Kartleggeren øvingshefte Bokmål Ungdomstrinn/VGS Rettskrivning 10 Rettskrivning Seksjon 4 Oppgave 4.1 Finn feilene. Sett strek under ordene i teksten som er skrevet feil: Kan hukommelsen sitte i fingrene? Vi bruker av og til utrykket det sitter i ryggmargen. Med det mener vi at vi kan noe så godt at vi ikke trenger å funndere på det når vi utfører handlingen. Når vi klager over at vi ikke husker noe, er det åfte fordi vi ikke har lært det gått nok, eller ikke har lagret det i hukomlelsen på en slik måte at det kan hentes fram igjen når vi trenger det. For mange år siden fikk jeg overta en gammel sykkel. Sykkelen hadde kodelås og for å få den opp skulle en vri en knapp i forsjellige retninger et vist antall gangrer. Koden var lett å huske tre eller fire tall. Og det fine var jo at ingen kunne få opp låsen uten å kunne koden. Men så trengte jeg ikke sykkelen på mange år; den ble stående i kjeleren. Det gikk nesten 20 år da skulle vi flytte og fant kjellersykkelen. Skulle vi kaste den? Den var blitt så gamel at den nesten var blitt moderne igjen. Men den hadde ikke gir. Og jeg hadde blitt vant til å sykle på sykkel med mange gir. Derfor var det jo egentlig ikke noen grunn til å spare på den gamle greia. Men kjerligheten til den gamle syklen hadde ikke rustet. Den måtte være med videre. Det ville til og med være greit med en liten rundtur på den sånn for gammelt vennskaps skyld. Da vi tok sykkelen ut på veien, så den ut til å være i fin form. Og etter at hjulene var blitt pumpet op med ny, frisk luft, var det bare å sette i gang. Men først måtte den låses opp. Mannen min prøvde først. Han ropte til meg og spurte om jeg kunnne huske koden. Da måtte jeg tenke godt etter. 20 år er ganske lang tid. Og jeg ropte tilbake at jeg trodd det var Det gikk ikke, og mannen min ropte tilbake at det kunne ikke stemme. Han hadde prøvd kombinaskjonen begge veier, men låsen ville ikke opp. Prøv med 2214 da, ropte jeg tilbake. Det gikk heller ikke. Sånn holdt vi på en god stunn, men så ble mannen min lei av å stå der og prøve, så han mente jeg måtte komme ut og prøve sjøl. Det var det jo ingen vits i, mente jeg, siden jeg åpenbart ikke kunne huske tallkombinasjonen. Men til slutt gikk jeg ut for å demonstrere at det ville være helt ummulig å få til. Jeg plaserte fingeren på knotten som skulle skyves og vips! Der ordnet fingrene opp i det som hode ikke kunne huske. Klikk, klikk, klikk, klikk og så spratt låsen opp!

12 Kartleggeren øvingshefte Bokmål Ungdomstrinn/VGS Rettskrivning 11 Rettskrivning Seksjon 4 Oppgave 4.2 Forsøk å finn det riktige ordet og skriv det rett. Rutene viser antall bokstaver i ordet. Bruk ordboka hvis du står fast! Eksempel: 1. spesialist i operasjoner: k i r u r g Oppgaver: 2. klok/flink: i e l t 3. som løper i samme retning: r e l 4. kan ikke klare seg uten: u i 5. teaterdans: b t 6. vitebegjærlig: r g 7. hope seg opp: a r 8. en som varsler været: o r 9. sikkerhet: v i s 10. dagsorden: n a 11. sint: a s v 12. begynnelse: i v 13. innøvde numre: e p

13 Kartleggeren øvingshefte Bokmål Ungdomstrinn/VGS Rettskrivning 12 Rettskrivning Seksjon 4 Oppgave 4.3 In- eller inn-, al- eller all- og an- eller ann-. 1. Sett inn forstavelsen in eller inn: 1. blikk 11. sikt 2. direkte 12. sistere 3. fluensa 13. teressant 4. stitutt 14. født 5. bygger 15. sjø 6. hold 16. stallere 7. byrdes 17. kalle 8. sekt 18. dra 9. effektiv 19. brudd 10. dignert 20. legg 21. vitasjon 22. kludere 23. ledning 24. tervall 25. habil 26. fløkt 27. om 28. syn 29. halere 30. tensjon 2. Sett inn forstavelsen al eller all: 1. dri 11. erede 2. arm 12. uminium 3. ianse 13. ternativ 4. sidig 14. menn 5. manakk 15. t 6. tid 16. der 7. tså 17. ikevel 8. bue 18. bum 9. igator 19. ene 10. deles 20. minnelig 21. pinist 22. ter 23. emannsrett 24. fabet 25. ibi 26. vor 27. mektig 28. tfor 29. ternere 30. tan 3. Sett inn forstavelsen an eller ann: 1. melde 10. erkjenne 2. ker 11. trekk 3. givelig 12. sikt 4. en 13. eks 5. dpusten 14. skaffe 6. tyde 15. visning 7. tenne 16. orakk 8. ensteds 17. uitet 9. slå 18. erledes 19. heng 20. gripe 21. onse 22. ullere 23. tikk 24. rop 25. sette 26. legge