UTFORDRINGSDOKUMENT FELLES UTVIKLINGSSTRATEGIER. Versjon Januar 2015

Transkript

1 UTFORDRINGSDOKUMENT FELLES UTVIKLINGSSTRATEGIER Versjon Januar

2 Det regionale lederskapet i Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 3

3 Innhold 1. Innledning og målsettinger 2. Fakta om Inn-Trøndelag 3. Prosjektorganisering 4. Prosess og gjennomføring 5. Samfunnsanalysen To by-systemer Fra Melhus til Snåsa Oppsummert kvalitativ del 6. Regionens hovedutfordringer 7. Tre mulige strategier 8. Andre forhold å ta hensyn til Relevante planer og dokumenter Prosjekter og initiativ som bør ses i sammenheng 9. Vedlegg Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 4

4 Innledning og målsetting Kommunene Steinkjer, Inderøy og Verran har siden 2003 utviklet det interkommunale samarbeidet; først gjennom samarbeidsavtaler, deretter gjennom felles styringsdokumenter. Det siste vedtatte styringsdokumentet gjelder for perioden Snåsa har i løpet av de siste årene tatt større del i samarbeidet og ble fullt medlem av Inntrøndelagregionen fra Samarbeidet har fram til 2012 hatt en praktisk og pragmatisk tilnærming der kommunene har initiert ulike frittstående ordninger med ulik geografi og organisasjonsform. I styringsdokumentet perioden heter det derfor: Inn-Trøndelagsregionen skal i perioden bevege seg mot et mer forpliktende strategisk samarbeid basert på langsiktige relasjoner mellom stabile partnere. Det ble i juni 2013 gjort vedtak om at det skal utarbeides en felles strategisk næringsplan for regionen. Kick off for denne prosessen ble gjennomført i januar Etter gjennomført prosess foreligger det et ferdigstilt utkast til felles næringsplan som ikke er sluttbehandlet. I mars 2014 ble regionen med i Byregionprogrammet i regi av KMD. Målsettingen for fase 1 i programmet er å gjennomføre en helhetlig samfunnsanalyse som grunnlag for utarbeidelse av felles regionale utviklingsstrategier. Den politiske/administrative styringsgruppen besluttet derfor å ikke sluttbehandle utkastet til felles næringsplan, men ta dette inn som del av arbeidet med å utvikle felles strategier for Inntrøndelagregionen Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 5

5 Fakta om Inntrøndelag Inntrøndelag utgjør i 3. kvartal 2014 drøye innbyggere. Steinkjer utgjør et naturlig regionsenter. Samlet har regionen en næringssammensetning med 8 i primærnæringene, 19 i sekundærnæringene og 73 i tertiærnæringene. Snåsa har høyest andel av primærnæringene med 22, mens Inderøy og Verran har høyest andel sekundærnæringene med hhv 27 og 23. Steinkjer har høyest andel tertiærnæringer med 76. Inntrøndelag er en felles bo- og arbeidsregion. Snåsa Verran Inderøy Steinkjer Kommune Innbyggertall 3. kvartal 2014 Steinkjer Inderøy Snåsa Verran SUM Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 6

6 Regionen har færre innbyggere i dag enn i 1984 for 30 år siden! Inn-Trøndelag utgjør i 3. kvartal 2014 drøye innbyggere. Dette er faktisk et noe lavere innbyggertall enn i 1984! Framskrivingen av befolkningsutviklingen viser at den arbeidsføre delen av befolkningen (16 66 år) vil for Steinkjer sin del, uten kontinuitetsbrudd, reduseres fram mot Samtidig vil andelen eldre øke betydelig. Forsørgelsesbyrden vil øke for den arbeidsføre delen av befolkningen. Regionen har derfor en ubalanse i forhold til befolkningsutviklingen. Dette er regionens hovedutfordring! (3) Steinkjer Verran Verran Snåsa Inderøy/Mosvik SUM Steinkjer Inderøy 0 Snåsa (3) Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 7

7 Prosjektorganisering ByR Inn-Trøndelag Fase 1 Eier: Inn-Trøndelagsamarbeidet Styringsgruppen: Administrativ styringsgruppe Prosjektledelse: Anders Haraldsen/Arnt-Ivar Kverndal Prosjektansvarlig: Rådmannen i Steinkjer Spisskompetanse etter behov Ressursgruppe etter behov Forankring, involvering og kunnskapsdeling med: Fagpersoner fra kommunene Utvalgte næringsaktører Andre ByR regioner Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 8

8 Samfunnsanalysen Samfunnsanalysen for Inntrøndelag skal belyse noen viktige egenskaper ved, og forutsetninger for økonomisk vekst og utvikling med utgangspunkt i fakta og kunnskap om regionens strukturelle forutsetninger, vekst- og utviklingsdynamikk, samt samhandlingsmønstre og barrierer. Hensikten med samfunnsanalysen er å få fram regionens samlede ressursgrunnlag, som skal danne utgangspunkt for valg av mål og strategier for regionen Samfunnsanalysen inneholder derfor to deler: 1) En kvantitativ analyse med utgangspunkt i statistikk, tall og fakta som er relevant i denne sammenheng. Denne er utarbeidet av SINTEF, med seniorforsker Lars Harald Vik som hovedforfatter. 2) En kvalitativ analyse med utgangspunkt i intervjuer med noen utvalgte nøkkelaktører i kommunene (administrative og politiske representanter), statlige regionale myndigheter og utvalgte næringsaktører. Denne er utarbeidet av prosjektlederne Anders Haraldsen og Arnt-Ivar Kverndal. Til sammen mener vi dette gir en god beskrivelse av regionens samlede ressursgrunnlag Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 9

9 Observasjon fra samfunnsanalysen: To by-systemer TRONDHEIM: Trondheim gir (befolkningsvekst, vekst i detaljhandel) til sine nabokommuner, og Trondheim tar (befolkning) fra kommuner lenger unna Trondheim (Malvik, Stjørdal) er lite spesialisert på arbeidsmarkedet, men er omgitt av kommuner som er mer spesialisert innenfor primærnæringene STEINKJER: Steinkjer tar (befolkningsvekst, vekst i detaljhandel) fra sine nabokommuner, og gir til en viss grad befolkningsveksten videre til Trondheim Steinkjer er relativt spesialisert på arbeidsmarkedet og er omgitt av kommuner som er spesialisert i stor grad innenfor de samme næringene (unntak Verdal med sin industribase) LEVANGER Levanger i en mellomposisjon med et arbeidsmarked som er noe preget av sykehuset Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 10

10 Langs veien fra Melhus til Snåsa som illustrerer de to by-systemene Tabellen illustrer de to by-systemene kvantitativt; der rødt tilhører Trondheim og grønt Steinkjer. Eksempelvis 555 flytter fra Trondheim til Malvik, mens 111 flytter fra Inderøy til Steinkjer. Dette viser hvordan Trondheim gir og Steinkjer tar fra sine naboregioner. Befolkningsvekst Snitt ( ) Sum nettoflytting til Trondheim (04-13) Melhus Trondheim Malvik Stjørdal Levanger Inderøy Verdal Steinkjer Snåsa 1,40 1,72 1,12 1,66 0,73-0,12 0,76 0,54-0, Sum nettoflytting til Steinkjer (04-13) Detaljhandelsvekst Snitt ( ) 3,16 0,93 5,80 2,45 3,68 0,40 1,45 5,29-0,85 Sysselsettingsvekst Snitt ( ) 1,43 2,04 2,98 2,71 0,91 0,74 1,96 0,96-0,94 Andel sysselsatte i primærnæringer 5,67 0,31 1,65 2,91 5,74 10,49 5,17 6,03 21,70 Andel sysselsatte m høyere utdanning 29,00 42,62 31,79 31,80 39,17 28,27 22,71 31,77 28, Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 11

11 Samfunnsanalysen peker på følgende hovedutfordringer A. Regionen er ikke attraktiv nok mht næringsutvikling. Regionen har et stort ressursgrunnlag, som ikke utnyttes godt nok i næringsmessig sammenheng. B. Mangler tilgang til privat kapital. Kultur for innovasjon og intraprenørskap (utvikling i etablerte selskaper) er svak. Innovasjonssystemet er fragmentert. C. Befolkningsutviklingen er for svak. Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder reduseres i årene framover. Dette er en utfordring for regionens bærekraft og kommunenes økonomi. D. Steinkjer utgjør i dag ikke en motor for regionen. Samtidig er utviklingskulturen for introvert og fastlåst i etablerte strukturer. E. Regionens posisjon på Innherred og i forhold til Trondheim er uavklart. Regionen mangler felles mål og strategier som kan ta tak i situasjonen i dag Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 12

12 A: Regionen er ikke attraktiv nok mht næringsutvikling. Regionen er ikke attraktiv nok mht næringsutvikling. Analysen viser at regionen har et stort ressursgrunnlag, som ikke utnyttes godt nok i næringsmessig sammenheng. Regionen har en tydelig en næringsmessig profil. 17,3 av privat sysselsetting er innenfor primærnæringer, næringsmiddel og trelast. Til sammenligning utgjør dette 11,9 i Elverum og 3,8 i Trondheim. For landet er tallet 6,9. Forskjellen i fordeling av sysselsettingen mellom de 4 kommunene er liten. Regionen kan derfor ikke sies å være komplementær ifht sysselsetting. Den industrien som finnes er i stor grad en del av den samme verdikjeden. Den kvalitative analysen viser med tydelighet at regionen ikke i tilstrekkelig grad klarer å ta ut verdiskapingspotensialet som det er næringsmessige grunnlag for (les; primærnæringer, næringsmiddel og trelast). Regionens bioressurser som grunnlag for videreforedling kan sannsynligvis utnyttes i langt sterkere grad enn det som er tilfelle i dag Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 13

13 B: Mangler tilgang til privat kapital og kultur for innovasjon og intraprenørskap Mangler tilgang til privat kapital. Kultur for innovasjon og intraprenørskap (utvikling i etablerte selskaper) er svak. Innovasjonssystemet er fragmentert. Den lokale private kapitalen investeres i hovedsak innenfor handel og eiendom. Kapitalen er patriotisk, men lite orientert mot faglige nisjer/spisser. Regionen er avhengig og opptatt av de offentlige virkemidlene. I den kvalitative delen av analysen kommer det tydelig fram at regionen mangler kultur for innovasjon og intraprenørskap. Entreprenører og ekspansive bedrifter blir ikke heiet nok fram! Utdanningssystemet er ikke innrettet på regionens næringsliv i tilstrekkelig grad. Samtidig må utdanningssystemet eller tilbudet i større grad ta hensyn til ungdommens interesser. Virkemiddelapparatet har ikke prioritert å utvikle de etablerte og modne bedriftene. Samtidig er virkemidlene spredt tynt utover. Innovasjonssystemet har hatt for stort fokus på nyetableringer, og for lite fokus på å utvikle de eksisterende virksomhetene Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 14

14 C: Befolkningsutviklingen er for svak. Befolkningsutviklingen er for svak. Lavere innbyggertall i regionen nå enn i Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder reduseres i årene framover. Dette er en utfordring for regionens bærekraft og kommunenes økonomi. Det kvantitative datagrunnlaget tyder i tillegg på at regionen mangler arbeidsplasser for nyutdannede. Dette innebærer at mange av de i fertil alder flytter ut av regionen. Nedenfor er Steinkjer sammenlignet med Elverum, Kongsberg og Stjørdal ifht befolkningsutvikling og framskriving av del av befolkning i yrkesaktiv alder år fram mot Statistikken taler for seg! Elverum Kongsberg Steinkjer Stjørdal Utfordringsdokument Inn-Trøndelag Elverum 0604 Kongsberg 1702 Steinkjer 1714 Stjørdal

15 D: Steinkjer utgjør i dag ikke en motor for regionen. Regionen er ikke attraktiv nok mht næringsutvikling. Utviklingen i arbeidsmarkedet er negativ. Verdiskapingspotensialet utnyttes ikke godt nok. Den kvantitative analysen viser at i motsetning til Trondheim, som er en motor for sine omgivelser, og bidrar til vekst i randkommunene tar Steinkjer befolkning fra sine omgivelser. Steinkjer er derfor ikke en motor for regionen, men er rett og slett avhengig av omlandet Hvor er Steinkjer sin rolle som næringsmessig motor i dag? Fokuseres det for sterkt på Steinkjer sin rolle som administrasjonssenter? Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 16

16 E: Regionens posisjon er uavklart. Regionens posisjon på Innherred og i forhold til Trondheim er uavklart. Regionen mangler felles mål og strategier som kan ta tak i situasjonen i dag. Trondheim er ikke en motor for vekst i Inn-Trøndelag i dag og vil ikke være det i lang tid framover. Trondheim og Værnes (flyplassen) er likevel portaler for å hente kunnskap! Trondheim kan levere noe (generisk) kunnskap som regionen har behov for, men i mindre grad spesialkompetanser som næringslivet trenger. Inn-Trøndelag samarbeidet er etablert. De har hatt mest fokus på offentlig tjenesteproduksjon og interessepolitisk arbeid. Regionen mangler felles mål og strategier, og en struktur eller system for hvordan disse skal operasjonaliseres. Kommunereformen gjør at samarbeid og posisjoner på Innherred er satt i spill. Dette utfordrer både forholdet til og mellom kommunene på Innherred og i Namdalen Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 17

17 Kvalitativ del av samfunnsanalysen 16 ulike interessenter er intervjuet om ulike forhold ved Inn-Trøndelagsregionen. Interessentene ble bedt om å vurdere følgende spørsmål på en skala fra 1-6, der 1 er dårligst og 6 er best. Her er gjennomsnittlig score for spørsmålene, samt variasjon i besvarelsene. Hvilke oppfatninger har du om det regionale lederskapet i Inntrøndelag? Variasjon 3-6 3,9 Hva er kommunenes bidrag for å ta ut vekstpotensialet? Variasjon 2-4 3,3 Hvor viktig er omlandet for regional vekst? Variasjon 2-4 4,6 Hvordan oppfatter du Steinkjer som en motor for regional vekst? Variasjon 2-4,5 3,4 Hvor sterk oppfatter du regionenes utviklingskultur? Variasjon 3-6 3,1 Hvor dyktig er en på å ta ut regionens vekstpotensiale? Variasjon 2-4 2,6 Hva mener du om regionens vekstpotensiale? Variasjon 3-5 4,3 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6, Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 18

18 Kvalitativ del av samfunnsanalysen I tillegg til å og gi en score på regionen, ble interessentene utfordret på å gi utfyllende kommentarer. Noen av disse tatt med i det følgende, og prøver å gi et inntrykk av hva som er regionens hovedutfordringer. Det er selvsagt variasjoner og ulikheter i interessentenes syn og kommentarer, slik at oversikten er på ingen måte uttømmende! Vi mener likevel at de kommentarer som er tatt med er ganske dekkende for de synspunkter som er kommet fram gjennom samtalene Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 19

19 Kvalitativ del av samfunnsanalysen Hva mener du om regionens vekstpotensiale? Landbruk, biomasse, naturressurser. Har felles kulturell identitet. God på landbruk, god på offentlig administrasjon, svak på industri og teknologi Naturressursene i regionen er en del av potensialet. De er her de er komparative. Det handler om hvor dyktig vi er på å videreforedle og selge i markedene. Her er det global konkurranse, slik at alle parameterne i verdikjeden vil presses. Vi må derfor utvikle nye måter å utnytte naturresursene. Klarer vi det? Vi har et variert næringsliv med mange små bedrifter. Mange av disse er lokalt eid og det er et pluss. Det er derfor et stort potensiale i de enkelte bedriftene og det er her vi må ta ut potensialet framover. Hvor dyktig er en på å ta ut regionens potensiale? Utnytter ikke de komparative fortrinnene godt nok. Utviklingsarbeidet er for mye basert på enkelttiltak og enkeltpersoners initiativ. Det er i forliten grad helhetlig og strukturert/systematisert og kunnskapsbasert. Strategiene som velges er i for liten grad i samsvar med fortrinnene som regionen har. Her mangler det ikke på de gode hjelperne. Men klarer de å stokke beina og har de rett kompetanse? Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 20

20 Kvalitativ del av samfunnsanalysen Hvor sterk oppfatter du at regionens utviklingskultur er? Regionen mangler en utviklingskultur. Har ikke historie på dette. Vi har vært for innesluttet og innadvendt etter krigen Vi har en innlandskultur med sterkt innslag av primærnæring. Har vært preget av stabilitet og lite svingning. Vi har derfor ikke kystens pågangsmot og erfaring med svingninger. Vi er ikke på Sunnmøre. Regionen mangler utvilsomt noen motorer. Men vi kommer ikke bort fra at vi er påvirket av en stor offentlig sektor og preget av å ikke gjøre feil og faren for å ikke lykkes! Hvordan oppfatter du Steinkjer som en motor for vekst i regionen? Vi er i gang, men det er mye å gå på her. Arbeidet har ikke tatt av enda.. Steinkjer prøver! Men er i grunnen mest motor for seg selv! Steinkjer kommune har ikke vært en motor for regional vekst. Men de er på bedringens vei. Steinkjer er viktig som et attraktivt bysentrum. Handel og opplevelser er først og fremst det som er viktig for omlandet. Men bykjerne og skikkelig sentrum mangler helt klart. Her har politikerne sovet i mange år. Å se omlandet som en del av helheten vil være meget viktig framover Steinkjer har vært seg selv nok i lang tid. De må slutte å tenke på seg selv som en regionhovedstad, men i stedet være mer tydelig på at de har fylkesadministrasjonen. Dette er to ulike perspektiver mht hvordan en ønsker å bli oppfattet utenfra! Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 21

21 Kvalitativ del av samfunnsanalysen Hva er de tre største flaskehalsene for å kunne ta ut potensialet? Er for avhengig av offentlige virkemidler. Vi er-oss-selv-nok-mentaliteten er en flaksehals. Landbruket har vært særdeles lokalt; les gårdstunet. Vi er for mye heime. For opptatt av det som skjer nært oss. Det er for få endringsagenter som kan understøtte og være pådrivere for endring. Har for liten evne til å se seg selv utenfra. Det blir for egenfokusert og nært. I dette ligger evnen til å se det STORE bildet og helheten og frigjøre seg selv og lokale/regionale egeninteresser i utviklingsarbeidet. Her er det store utfordringer! Det å akseptere og hylle gründere og de som starter eget, bygdedyret bygges opp om gjerdet, de dristige og modige får ikke støtte og backing, de settes til side for de tradisjonelle og vanlige Hvor viktig er omlandet for regional vekst? Omlandet er meget viktig for regionen Felles identitet og felles strategier er viktig Interkommunalt samarbeid er viktig for alle aktørene Omlandet er meget viktig for regionen. De har et oppegående næringsliv. Næringslivet er ikke opptatt av kommunegrenser, men er opptatt av kompetanse. Kommunegrenser burde ikke finnes ifm næringsutvikling. Fremdeles masse å gå på ifht å utnytte hverandre. Å se omlandet som en del av helheten vil være meget viktig framover. Hva er en by uten omland? Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 22

22 Kvalitativ del av samfunnsanalysen Hva er kommunenes bidrag for å ta ut vekstpotensialet? SNS kunne nok brukt flere ressurser på å utvikle eksisterende næringsliv og industri, men har nok ikke denne kompetansen i dag. Regionen må bli en bedre kompetansemegler og mellomromsaktør som kobler aktører og behov sammen med kunnskap og kompetanse. Det blir kanskje noe forutsigbart det som gjøres i kommunal regi. Er de offensive nok? Tenker de stort nok? Vi synes ikke kommunene er offensive nok? Bygger vi innovasjonssystemet riktig? Vi er nok ganske systemkritisk til hvordan arbeidet organiseres og ressurser utnyttes. Vi er kritisk til Fylkeskommunen som vi synes er mer eller mindre usynlig. Det synes svært vanskelig å få regionen til å forstå kunnskapsøkonomien at detter er lange løp. Samarbeidet krever en helhetlig plan som har bred forankring. Regionens fortrinn må ses i en helhet Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 23

23 Kvalitativ del av samfunnsanalysen Hvilke oppfatninger har du om det regionale lederskapet? Politiske lederskapet er for lite modig til å utvikle langsiktige strategier. Tørr for lite, er for redd for å tenke nytt! Ordførerne i disse 4 kommunene har funnet hverandre. Det er et godt fundament. Bygge videre på dette og spre entusiasme og engasjement utover i organisasjonen og blant innbyggerne. Her må jeg skille mellom politisk ledelse og administrativ ledelse. Politikerne vil gjerne og har for så vidt både engasjement og vilje. Dessverre oppfatter jeg ikke rådmennene på samme måte. I vertfall ikke når jeg vurderer disse i sum. Jeg regner dem derfor mer som bremseklosser enn utviklere. Næringspolitisk er lederskapet ikke så synlig. Her mangler det strategisk tenking. Men det er på stigende kurs. Ordføreren på Steinkjer kan bli litt mye Steinkjer må løfte seg over dette! Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 24

24 Tre mulige strategier Inn-Trøndelag som en del av Stor-Trondheim Inn-Trøndelag (med Steinkjer som sentrum) som motpol til Trondheim Inn-Trøndelag som et regionalt nettverk" med lokal spesialisering i hver node Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 25

25 1: Inn-Trøndelag som del av Stor-Trondheim Infrastruktur: Peker i den retningen, nesten alle offentlig kommunikasjon er langs aksen Steinkjer-Trondheim Attraktivitet: Rimelige boliger og kort vei til infrastruktur (tog) Kompetanse/kultur: Gode oppvekstsvilkår for å tiltrekke seg mer kompetent arbeidskraft (er godt på vei der) Næringsutvikling: Reaktiv (hva krever Stor-Trondheim)? Inn-Trøndelag som en del av Stor-Trondheim FoU: Reaktiv (hva krever Stor-Trondheim)? Kapital: Fra Trondheim og staten (til bedre transportinfrastruktur) Men: Hvor lang tid til man virkelig merker effektene? Får Inn-Trøndelag virkelig del av fordelene? Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 26

26 Vinneren er den med kortest reisetid Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 27

27 2: Inn-Trøndelag som motpol til Trondheim Infrastruktur: Lokal kobling, Steinkjer som sentrum Attraktivitet: Fortetting, "alt til Steinkjer", fokus på Steinkjer som by (ikke bare bygdenes by) Kompetanse/kultur: Intensivering av alt som kan trekke høykompetent arbeidskraft til byen (arbeidsplasser, kulturtilbud) mindre fokus på oppvekst Næringsutvikling: Bred front, flere bein å stå på, mindre ensidig, nye nisjer og markeder Inn-Trøndelag (med Steinkjer som sentrum) som motpol til Trondheim FoU: Kraftig oppgradering Kapital: Ekstremt kapitalkrevende Men: Har man ressursene (lokalt)? Aksepterer man at Steinkjer (i en periode) er den som får (og må få) det meste? Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 28

28 Har en sterk nok ressursbase til å ta opp kampen mot Trondheim? 206 bedrifter med postadresse Trondheim og driftsresultat > 10 MNOK i bedrifter med postadresse i Inn- Trøndelag og driftsresultat > 10 MNOK i 2013 (4 innenfor NTE systemet) Utlignet selskapsskatt 2012: MNOK i Sør-Trøndelag 650 MNOK i Nord-Trøndelag Behov for mer diversifisert næringsliv og inngangsarbeidsplasser for yngre og nyutdannede Men har man en stor nok lokal kapitalbase til å velge en slik strategi? Er de private aktørene "med"? Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 29

29 3: Inn-Trøndelag som et regionalt nettverk Infrastruktur: Lokal kobling, Steinkjer som ett av sentrene Attraktivitet: Lokale sentra med sine særpreg, mye å velge mellom Kompetanse/kultur: Spisset kompetanse innenfor noen få næringer hvor man har som mål å være verdensledende (ikke bare å konkurrere med Trondheim) Inn-Trøndelag som et regionalt nettverk" med lokal spesialisering i hver node Næringsutvikling: Spesifikt innenfor næringer hvor de enkelte sentra allerede har et lokalt konkurransefortrinn FoU: Spisset innenfor de næringene man bygger på, og der vil det være meget høyt nivå Kapital: Kapitalkrevende, men kun innenfor utvalgte næringer (så i sum moderat behov) Men: Er man internasjonalt nok orientert? Klarer man å holde fokus? Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 30

30 Klarer en å bli offensiv nok? FoU utført av næringslivet i 2011 (dvs. eksklusive instituttsektoren så som SINTEF): MNOK i Sør-Trøndelag 97 MNOK i Nord-Trøndelag Klarer man å være tilstrekkelig internasjonalt orientert til at en slik strategi lar seg gjennomføre? Klarer man å øke FoU intensiteten i næringer som oppfattes som lite "framoverlent i Norge? Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 31

31 Infrastruktur Tre ulike strategivalg - oppsummert Del av Stor-Trondheim Motpol Landsbynettverk Fokus sørover, bedre og raskere forbindelse til Trondheim Lokale pendlerruter, bedre lokale veiforbindelser, fokus nordover Lokale pendlerruter Innovasjon/FoU Drevet av behov; reaktiv Bred, på mange områder Spisset på noen få områder Næringsutvikling Attraktivitet Kompetanse/kultur Kapital Farer/risiko Drevet av behov for å tiltrekke seg bedrifter Bostedsdrevet, gode lokaltilbud nært infrastruktur (tog) Gode oppvekstvilkår og kulturtilbud for å tiltrekke kompetanse, lite spesifikt for å oppgradere lokal kompetanse Små behov, fokus er å tiltrekke seg kapital fra andre regioner (Trheim) Det vil ta tid før Trondheim vokser seg stor nok til at Steinkjer påvirkes Bred og proaktiv, fokus på diversifisering Arbeidsplassdrevet rundt fortetting/bysenter Sterk satsning på å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft direkte ut fra tilbud av arbeidsplasser, mindre fokus på oppvekstsvilkår Store behov, høy risiko da man må diversifisere og etablere mer innenfor lokalt sett lite kjente næringer Store kostnader, fare for høyprofilerte prosjekter som havarerer med et volatilt arbeidsmarked som resultat Spisset innenfor noen eksisterende felt Diversifisert, ulike sentra med sine lokale særpreg Internasjonalisering for å spisse seg innenfor noen få felt, desentraliserte tilbud, men med internasjonal orientering Middels behov, middels risiko grunnet lokalt kjente næringer, allianser med internasjonale aktører "Usynlighet", fare for tap av internasjonalt fokus og innretning, fare for lav vekst om man ikke når "internasjonalt nivå Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 32

32 Tiltakene i næringsplanen sett i forhold til 3 ulike strategivalg (eksempler) Del av Stor-Trondheim Motpol Landsbynettverk 1 time til Trondheim Sikre areal til avansert kompetanseindustri Utvikle nye næringer, produkter og bedrifter Etablere en landbruksklynge Etablere regionale bransjenettverk Det oppleves som utfordrende å se en tydelig strategi på tiltakene i næringsplanen. Dette skyldes først og fremst at tiltakene ikke har spesifikke mål. Mål som viser for eksempel "sysselsettingsvekst på X antall ansatte i "gamle" eller nye næringer. Det kan allikevel se ut som om at: Det er uklart hvilken strategi politikk/administrasjon opplever som den viktigste Virkemiddelapparatet er motpolorientert med fokus på å få opp noe nytt Næringslivet/næringsforeningen er svakt motpolorientert med innslag av nettverk Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 33

33 Dilemmaene 1. Inn-Trøndelag kommer før eller siden til å bli en del av Stor-Trondheim, men når? Skal man fremskynde prosessen? (og er det Inn-Trøndelags ansvar å stå for det?) 2. Behov for arbeidsplasser på "bred front" ungdom velger industriyrker, tendenser til at nyutdannede ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Men har man de fysiske ressursene (kapital) til å gjennomføre en motpolsstrategi? 3. Sannsynligvis ressurser nok til å få til en spisset nettverksorientert strategi hvor man søker å bli verdensledende på noen felt. Men har man de kulturelle ressursene (internasjonal orientering, åpenhet, FoU "iver") til å gjennomføre en slik regional nettverksstrategi? Ingen strategi vil være helt "ren" her. Selv om man velger en motpolstrategi vil det være elementer av nettverk og selv om man utvikler tettsteder i et nettverk kan det tenkes at noen av dem vil fokusere på en bostedsdrevet attraktivitet, andre på fortetting og arbeidsplassdrevet vekst. Selv om man velger en nettverk-strategi bør man ikke overse behovet for et mer diversifisert arbeidsmarked. Typologien er snarere ment som en rettesnor for å kunne vurdere hvilke forutsetninger man har i Inn-Trøndelag for å velge (elementer av) de ulike strategiene Utfordringsdokument Inn-Trøndelag 34