Møteinnkalling. Styret for næringsfondet. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00 Styret for næringsfondet Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ida Stuberg Ordfører Rita Dahl Staberg Utvalgssekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/16 Innhold Søknad fra Maurtuva Vekstgård AS om støtte til kunnskapsutvikling og ny praksis ved å ta i bruk Ovalt Pensjonistpensjonat med kr i 2016 og kr i 2017 Unntatt off.

3 Arkivsak. Nr.: 2013/98-15 Saksbehandler: Trygve Wannebo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret for næringsfondet 1/ Søknad fra Maurtuva Vekstgård AS om støtte til kunnskapsutvikling og ny praksis ved å ta i bruk Ovalt Pensjonistpensjonat med kr i 2016 og kr i 2017 Rådmannens forslag til vedtak Forutsatt fullfinansiering av prosjektet innstiller rådmannen på å innvilge søknad fra Maurtuva Vekstgård med inntil kr i 2016 og inntil kr for gjennomføring av et bestilt og etterspurt utviklingsprosjekt kalt Ovalt Pensjonistpensjonat. Vedlegg 1 Alderspsykiatrisk uttalelse side 1 2 Alderspsykiatrisk uttalelse side 2 3 Prosjektbeskrivelse OPP - november Samarbeidskart 5 Artikkel fra Inderøyningen datert: Artikkel fra Inderøyningen datert: Artikkel fra Trønder-Avisa datert: Bakgrunn Siden 2012 har Maurtuva Vekstgård gjennomført TrivselsTreff (dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens = hpd) i regi av Inderøy kommune. I 2013 utvidet Maurtuva Vekstgård tilbudet til å omfatte et overnattingstilbud til samme målgruppe - Maurtuva PensjonistPensjonat - forøvrig landets eneste tilbud i sitt slag. En forskningsrapport fra Møreforskning og Høgskulen i Volda gir Maurtuvatilbudene til hpd (hjemmeboende personer med demens) toppkarakter, både fra deltakere, pårørende, kommunens politikere og administrasjon. Pårørende har etterspurt et litt lengre opphold på Pensjonatet. De ønsker å få mulighet til både å planlegge og å reise bort noen dager med god samvittighet i trygg forvissning om at deres kjære har det trygt og godt.

4 Når Maurtuva Vekstgård startet PensjonistPensjonatet i april 2013 var dette som et prosjekt i regi av Inderøy kommune, enhet for bistand og omsorg. Maurtuva Vekstgård gjennomførte ett PP pr. måned fra april 2013 til desember I budsjettet for 2015 ligger PP inne i driftsbudsjettet til Inderøy kommune. Pr. definisjon en vellykket innovasjon, da det både er nytt, nyttig og nyttiggjort. Ovalt PensjonistPensjonat (OPP) er en videreutvikling av Maurtuva PensjonistPensjonat. OPP er et opphold på Maurtuva Vekstgård for hjemmeboende personer med demens fra fredag til tirsdag. Målet til Maurtuva Vekstgård er å bruke sin innovasjonskraft til å møte myndighetenes ønske (Demensplan 2015) om utvikling av alternative dag- og avlastningsplasser for personer med demens. I forkant av hver OPP skal det gjennomføres planleggingsmøter med pensjonæren og deres pårørende. Her skal det lages individuelle aktivitetsplaner der det gjøres avtaler med nettverk rundt pensjonæren om å komme og bidra til gode helger for den det gjelder. F.eks. kan bror til en pensjonær komme og ta han med på fisketur - dette skal være avtalt på forhånd. Eller så kan en venninne av en pensjonær komme og ta henne med til kirken på søndag formiddag, hvis dette er noe pensjonæren setter pris på. Nettverket rundt pensjonærene skal være med å bidra til gode helger ved å bistå med aktivitet. I løpet av 2 år skal de gjennomføre 8 utvidede PensjonistPensjonat (fredag tirsdag 15.00) dvs. ett OPP pr kvartal i 2 år. Samarbeidspartnere i prosjektet er: o Inderøy Demensforening o Nasjonalforeningen for folkehelsen o Inderøy Sanitet o Inderøy kommune Underveis er hensikten å søke svar på flere interessante problemstillinger: o Hvordan fungerer et slikt tilbud til målgruppen når det går over så mange dager? o Vil dette avlastningstilbudet kunne bli et reelt alternativ til det avlastningstilbudet kommunen selv kan tilby gjennom at kommunen ser seg lønt med å kunne tilby en differensiert type avlastningstilbud til denne målgruppen? o Hvordan kan vi på mest mulig optimale måte danne partnerskap med frivilligheten for å skape et best mulig tilbud til målgruppen? o Gjør tilbud om denne typen tiltak det mulig for flere pårørende å skaffe seg gode friminutt i hverdagen på en slik måte at de står lengre og bedre i omsorgsrollen? Resulterer det dermed i at den hjemmeboende personen med kognitiv svikt og/eller demens kan bo lengre hjemme? o Hvordan oppleves det for nettverket rundt personen med demens å bli aktivert som bidragsyter til disse helgene? Det er en konkret utfordring at nettverket fader vekk når folk får denne diagnosen. Vil denne typen aktivering av nettverket klare å bidra til at nettverket styrkes? o Kan vi bruke velferdsteknologi i forbindelse med disse tilbudene som gjør at opplevd kvalitet på tilbudene blir enda bedre, både sett fra deltakers og pårørendes perspektiv? (Her er Maurtuva i dialog med Sintef og næringssjef i Inderøy kommune om et mulig samarbeid om dette) o Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse er interessert i en følgeforskning på prosjektet og vil jobbe videre med dette nå planer og finansiering er på plass. Kontaktperson: Elin Aahrø Stradli. Maurtuva sine målsettinger med prosjektet kan uttrykkes slik: 1) Etablere ny praksis med å ha hjemmeboende personer med demens på 4-dagers opphold på samme arena som de har dagaktivitetstilbud - bidra til innovasjon av alternative dag- og avlastningsplasser - noe som står som et tydelig mål i Demensplan 2015 (også i Demensplan 2020, men den har enda ikke trådt i kraft)

5 2) Utvikle (ny) metodikk for bruk av individuelle aktivitetsplaner for hver enkelt OPPdeltaker for å bidra til optimale opphold for hver enkelt deltaker og gjennom dette bidra til å aktivere nettverket rundt hpd og derigjennom motvirke at nettverket svekkes rundt hpd og deres pårørende 3) Undersøke mulighetene for å bruke velferdsteknologi i denne typen tilbud til hpd på gård. Kontaktperson: Espen Helge Aspnes, Sintef og InnoMed Midt-Norge. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ønsker en følgeforskning på prosjektet. De søker om finansiering av dette eksplisitt fra vårt budsjett. Kontaktperson hos NKAH: Elin Aarø Strandli. Maurtuva Vekstgård sine målgrupper i dette prosjektet er: o Hjemmeboende personer med demens - som skal oppleve trygge, gode og lengre opphold på gården. Deres pårørende skal få hvileskjær i hverdagen som gjør at de blir bedre omsorgspersoner når de har ansvaret for sin kjære. Maurtuva Vekstgård sin tidsplan for prosjektet er: Nov. 2015: Endelig søknad sendes inn til Inderøy Næringsfond og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Nov. 2015: Få klarhet i hva det vil bety for MT at vi ved å starte OPP går fra risikoklasse 4 til risikoklasse 6 i forhold til brannforskrifter Des jan. 2016: Rekruttere ansatte til OPP Jan. 2016: Oppgradere bygningen på MT Feb. 2016: Første OPP gjennomføres Møte i styringsgruppe: Etter hvert OPP Rapport endt prosjekt: 1. kvartal 2018 Kostnadsplan Tittel SUM Egen arbeidsinnsats Faste kostnader Kulturelt innslag/billetter Uforutsette utgifter Variable kostnader inkl. mat Sum kostnad Finansieringsplan: Tittel SUM Egenandel Maurtuva Vekstgård Inderøy kommune - Enhet for bistand og omsorg Inderøy kommune, næringsfond Inderøy Sanitet

6 Nasjonalforeningen for folkehelsen Sum finansiering Vurdering Forskningsrapporten fra Møreforskning og Høgskulen i Volda viser at tilbudene på Maurtuva Vekstgård til hpd treffer godt på behovene til målgruppen. Politisk og administrativ ledelse i Inderøy kommune har hele tiden vært positiv til arbeidet Maurtuva Vekstgård har gjort - tilbudene har blitt til i prosess og samarbeid med Inderøy kommune. Dialogen har vært preget av felles ønske om innovasjon og nytenking for denne viktige målgruppen. Pårørende gir Maurtuva-tilbudene meget gode skussmål, jfr. forskningsrapporten. Målet er at hpd skal kunne bo hjemme lengst mulig. For å gjøre det mulig er det avgjørende med gode tilbud til hpd slik at pårørende får forutsigbare og trygge hvileskjær i hverdagen. På Maurtuva har det vært stort fokus på åpen linje mellom seg og pårørende. Maurtuva Vekstgård får tilbakemeldinger på at dette oppleves som god kvalitet for pårørende. Det er på oppfordring fra pårørende at Maurtuva Vekstgård nå ønsker å videreutvikle PP til OPP. Inderøy Demensforening har vært med i hele prosessen med OPP. Det var leder i ID som i sin tid lanserte ideen om overnattingstilbud på Maurtuva Vekstgård. Hun har hele tiden vært med på nytenking og på å drive utvikling på området. OPP har blitt til i tett samarbeid med ID og dens leder. Det er ID som søker Nasjonalforeningen for folkehelsen om ,- til prosjektstøtte til OPP fra pengene foreningen fikk inn under innsamlingsaksjonen Inderøy Sanitetsforening har vært en meget viktig støttespiller for Maurtuva Vekstgård siden De har tidligere bidratt med kr ,- til innkjøp av inventar og utstyr, både til PensjonistPensjonatet og FamilieFakultetet. Nå vil Inderøy Demensforening igjen bidra med kr ,- x 2 til OPP og er med det en viktig bidragsyter for at prosjektet kan bli en realitet. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har lenge fulgt med i Maurtuva Vekstgård sine aktiviteter og gjennomføringer av disse. Ett ankepunkt har vært at Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har uttrykt av Maurtuva Vekstgård har vært i minste laget, men det har blitt veid opp av at de hele tiden har vært tenkt mye utom «boksen» og dermed utviklet spennende og innovative tilbud langt utom kommunens grenser. At de nå ønsker å følgeforske på OPP er det beste bevis på at innovasjonsaktivitet skaper oppmerksomhet og er meget interessant for kompetansemiljøet nasjonalt som har ansvar for områdene demens og aldring. Maurtuva Vekstgård har også vært i kontakt med Espen Helge Aspnes i Sintef siden han er innovasjonsrådgiver i InnoMed. Han har lenge vært opptatt av velferdsteknologi og har en tidligere kobling til næringssjefen i Inderøy kommune i denne sammenheng da de tidligere har deltatt i mange nettverk. Ved å videreutvikle OPP ligger Maurtuva lengst framme nasjonalt i å utvikle skreddersydde, personsentrerte tilbud til hpd. Mange gårder kan i framtiden lære av den kunnskap og erfaring som Maurtuva Vekstgård kommer fram til. Maurtuva Vekstgård ønsker å finne ut om velferdsteknologi kan være med å gjøre disse tilbudene enda bedre både for deltakere og pårørende. Kunnskap og praksiserfaringer ønskes formidlet til alle de som ønsker å lære. Maurtuva Vekstgård kan dermed dra nytte av å være først ute med ny kunnskap/ praksiserfaring og derigjennom kunne etablere seg som et kompetansesenter for IPT og demens. Maurtuva Vekstgård sitt formål med å gjennomføre dette prosjektet kan summeres til følgende:

7 o At hpd kan bo hjemme lenger fordi pårørende gjennom skreddersydd avlastning klarer å stå i omsorgsoppgaven lenger. Maurtuva Vekstgård sine resultatmål med prosjektet kan summeres slik: o Å bidra til myndighetens intensjon om å utvikle alternative, fleksible og tilpassede dag- og avlastningsplasser for hpd på en slik måte at Maurtuva Vekstgård og Inderøy kommune etablerer seg i teten nasjonalt på dette feltet. o Å bidra til at nettverket rundt familiene som rammes av demens ikke sklir unna men blir aktivert og gjennom det forstår hvor viktig det er at de fortsatt er der. o Å bidra til at velferdsteknologi kan være med å gjøre tilbudene enda bedre, både for deltakere og pårørende. o Å bidra til at innovative tilbud kan skape en utvikling nasjonalt på dette området. Ved å gjennomføre 8 Ovale PensjonistPensjonat der 4 hjemmeboende personer med demens skal være på Maurtuva Vekstgård fra fredag kl. 15 til tirsdag kl. 15 kan Inderøy kommune bidra til at prosjektet OPP legger grunnlag for at Maurtuva Vekstgård kan gi et tilbud som også inkluderer våre nabokommuner sett i et regionalt perspektiv. Samarbeidspartnere er både nasjonale og regionale i tillegg til egne lokale aktører. Inderøy kommune ved enhet for bistand og omsorg, deltar i et innovasjonsprosjekt med et aktivitetstilbud til hpd, noe som er en ønsket politikk fra myndighetens side. Nasjonalforeningen for folkehelsen fikk i 2013 inn over 200 millioner kroner ved NRKs innsamlingsaksjon. Deler av disse midlene skulle benyttes til innovasjon på aktivitetstilbud til hpd. Behovet for å utvikle kunnskap og ny praksis er stor slik vi vurderer samfunnsutviklingen hensyntatt både demografi og mangel på helsearbeidere i framtiden. Med følgeforskning på prosjektet kan Maurtuva Vekstgård få tydelig innsikt i hvordan tilbudet fungerer både for pensjonæren og deres pårørende, fra nettverkets side og fra det kommunale perspektivet (politisk og administrativt). Maurtuva Vekstgård er tydelig i sien målsettinger hvor de gjennom prosjektet ønsker å tilegne seg erfaring og kunnskap som kan brukes mot målgrupper som søker dette, eks. andre tilbydere og kommuner som ønsker å etablere eller videreutvikle sine tilbud og fagmiljøer som jobber i fagfeltet. Konklusjon Se rådmannens innstilling til vedtak!

8 I I HILST FIOHDJTRøNNELAG ; r i ' i 'rr., Postboks 333 N-76O1LE\/ÅNGER E-post: post@hnt.no Telefon: Telefaks: Org.nr Effi Maurtuva Vekstgård Kwamshaugan Inderøy Levanger Uttalelse om utvidet tilbud ved Maurtuva Vekstgård. Kartlegginger av eksisterende tilbud viser at behovet for tilrettelagte dagtilbud for personer med demens er stort. (Eek og Kirkevold 2011) Dagtilbud for eldre har tradisjonelt vært lokalisert ved institusjoner. Undersøkelser viser at mange hjemmeboende personer med demens har vansker for å identifisere seg med denne type tilbud, noe som bl.a. virker inn på trivsel. (Bjør1e,2OO4i Strandli 2OO7). Denne kunnskapen fordrer nytenkning omkring tilbud til personer med demens. Det er pr i dag lite forskning som kan si noe om effekten av dagtilbud. Målsetting med dagtilbud er å bidra til en meningsfull hverdag. Sosialt samvær, trygghet samt opplevelse av mestring er verdier som blir vektlagt. Man antar at aktiviteter som innebærer denne typen stimulering kan bidra til å vedlikeholde følelsesmessig, kognitiv og atferdsmessig furrksjon kunne forlenge persorreir rned tlemeirs sin cjagiige fungei'ing i hverdagen. (Helsedirektoratet Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, 2012) Mange pårørende til personer med demens opplever stor belastning relatert til det å ivareta omsorgen for sitt familiemedlem. Sorgprosesser, søvnmangel, økt isolasjon og depressive symptom er ikke uvanlige konsekvenser hos pårørende. Det vil være av avgjprende betydning at personer med demens og deres familier har et hjelpeapparat rundt seg som bistår dem. (Strandli 2007) Tilpasset avlastningstilbud blir fremhevet som et viktig tilbud for å redusere pårørendes opplevelse av belastning (Ulstein 2002i Strandli 2OO7), En litteraturstudie viser at dagsenter som tilbyr tjenester av høy kvalitet, fleksibilitet, samt støtte og informasjon til pårørende kan gi pår6rende en følelse av trygghet, lindring samt opplevelse av redusert omsorgsbyrde. (Tretteig m fl 2014) Demensplanen 2015 øfterfrem dagaktivitetstilbud som en avtre hovedsatsningsområder. Dette ut ifra en holdning om at gode dagaktivitetstilbud kan sammen med hjemmetjenester utsette flytting til institusjon. Det er vedtatt i Stortinget at kommunene får plikt til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar En satsning på denne typen tilbud vil være i tråd med nasjonale føringer. Maurtuva PensjonistPensjonat har i samarbeid med lnderøy demensforening og lnderøy kommune utviklet et tilbud til personer med demens som er i tråd med nasjonale anbefalinger. Eierne av Maurtuva Vekstgård, Tangstad og Heggdal Grimstad, har bakgrunn som sykepleier samt lærer. De har ervervet kompetanse på demenssykdommer både ved kursdeltakelse samt gjennom å yte tjenester til personer med demens ved Maurtua. Tett samarbeid med kommunalt demensteam samt leder i den lokale demensforeninga bidrar også ti I kom petanseoverføring. Besoksndressr:r Psvkiatrisk klinikk Sykehuset I-evanger Inngang fra Halsanvn. 7(100 LE\'ÅNGER DPS Stiørdal Remyrveien STJØRD,\L Høvdinggården Høvdingvegen STETNKJER Svkehuset Namsos Havikvegen NÅi\lSOS DPS Kolvereid Bjørkåsvegen KOL\/EREID

9 Maurtuva PensjonistPensjonat befinner seg på et gammelt gårdsbruk. Det er fokus på hverdagsaktiviteter knyttet til gårdsdrift, med mulighet til å oppleve meningsfulle aktiviteter uavhengig av kjønn og alder. Vi anser at tett samarbeid med pår6rende er en nødvendighet når man skal yte et individuelt tilpasset dagtilbud. At Maurtuva PensjonistPensjonat nå vil formalisere dette samarbeidet ved bruk av lndividuell aktivitetsplan, vil kunne medføre Økt forutsigbarhet og trygghet for alle parter. En aktivitetsplan der også pasientens nettverk inkluderes, kan bidra til at relasjoner opprettholdes. Avlastning organisert på denne måten, vil kunne være lettere å akseptere for personer med demenssykdom, da det er av et kortere intervall, innholdet er velkjent og konkret samt at tidsperspektivet er overskuelig. Det er lett å anta at også pårørende vil oppleve tilbudet velkjent og på den måten trygt. Oppholdet vil kunne gi pårørende tid og mulighet til egenpleie. Det oppleves hensiktsmessig at et slikt utvidet tilbud til personer med demens er under planlegging i vår region. Tilbudet synes godt forenlig med rådende ideologier samt dokumentert kunnskap om denne brukergruppens behov. Med hilsen Gunn Tove Lium Overlege Seksjon Psykiatrisk klinikk Elin Vikan Røsæg ['Lrrl \,i /Cr.,-, Seksj onsleder Seksj on Alderspsykiatri Psykiatrisk klinikk Rr*q

10

11 Innholdsfortegnelse 1. Innledning med bakgrunn...s 3 2. Teori og forskning på demens-området...s 5 3. Beskrivelse av modellen Ovalt PensjonistPensjonat. s 8 4. Målsetting med prosjektet...s 9 Mål med prosjektet...s 9 Formål med prosjektet...s 9 5. Målgruppe for prosjektet...s Prosjektorganisering og rapportering...s Budsjett og finansieringsplan...s Konklusjon...s 12 Vedlegg...s 12 Litteraturliste...s 12

12 1. Innledning med bakgrunn Maurtuva Vekstgård er en sosial entreprenør innenfor områdene barn og familie og demensomsorg. Vår visjon er at vi skal jobbe for verdige og anerkjente liv for alle som deltar på tilbud på gården. Arbeidet med etableringen startet i januar januar 2011 etablerte vi Maurtuva Vekstgård as. Vi har fått støtte fra Innovasjon Norge både til idèutviklingsfase (2009), etableringsfase (2010), investeringsstøtte (2011 og 2013), bedriftsutviklingsstøtte (FamilieFakultetet, 2013) og mentorstøtte (2010 og ). I januar 2012 startet vi på opp Maurtuva TrivselsTreff - et dagtilbud til hjemmeboende personer med kognitiv svikt og demens, med plass til åtte deltakere to dager pr måned. Tilbudet var i regi av og i tett samarbeid med Inderøy kommune. Vi så raskt at dette fungerte meget bra. Vi fikk erfaringer både med at deltakerne trivdes, de pårørende var meget fornøyd, gården som arena fungerte optimalt til formålet og vi to gründerne stortrivdes sammen om arbeidet. På bakgrunn av dette ønsket vi å foreta en videreutvikling av konseptet. I september 2012 luftet vi ideen om et overnattingstilbud til samme målgruppe med enhetsleder for bistand og omsorg i Inderøy kommune, Per Arne Olsen. Han var interessert i å teste ut dette som et ettårig prosjekt. I april 2013 startet vi opp Maurtuva PensjonistPensjonat. Det er i praksis to TrivselsTreff-dager med en overnatting mellom. Hyppighet: En gang pr. måned. Hele trønderlåna ble restaurert til full boligstandard. Her ble det plass til fire pensjonærer. Både på TrivselsTreffene og PensjonistPensjonatene har vi som mål å gi våre deltakere et opphold fylt med trivsel, trygghet, mestringsopplevelser, fellesskap og gyldne øyeblikk. En viktig konsekvens av dette er at vi da samtidig bidrar til god avlastning for den som har ansvaret hjemme. Tilbudene på Maurtuva skal gjøre det mulig for den som er rammet av sykdommen å bo hjemme i kjente og trygge omgivelser så lenge som mulig, samtidig som den nærmeste familie får nødvendige hvileskjær i hverdagen som de trenger for å stå i en krevende omsorgsrolle. Dette gir stor gevinst både på det menneskelige og det samfunnsøkonomiske plan. Les mer om TrivselsTreff og PensjonistPensjonat på Prosjektperioden til PensjonistPensjonatet varte i til sammen ett år og 9 måneder. Fra og med budsjettåret 2015 er Maurtuva PensjonistPensjonat flyttet fra prosjekt over til drift i budsjettet til Inderøy kommune. PensjonistPensjonatet er pr i dag landets eneste overnattingstilbud på gård til denne målgruppen. Dette er pr. definisjon en vellykket innovasjon, i og med PensjonistPensjonatet både er nytt, nyttig og nyttiggjort. Side 3 av 13

13 Erfaringene med overnattingstilbudet har gitt oss verdifull kompetanse og erfaring med denne typen tilbud til målgruppen. Noen viktige punkter: Det er et viktig suksesskriterium at pensjonærene får overnattingstilbud der de har etablert trygghet over tid i kjente omgivelser på en kjent arena og med kjente mennesker gjennom at de har dagaktivitetstilbudet på samme sted Få ansatte og kontinuitet i arbeidsstokken gjør at det oppleves forutsigbart og trygt for pensjonærene i forhold til bemanningen på tilbudet Gjennom at vi har stor mulighet til fleksibelt å kunne tilpasse opplegget til hver enkelt etter interesser, evner, mestringsnivå, dagsform og døgnrytme trives våre pensjonister meget godt på våre tilbud Stort fokus på kjente aktivitet og mestring - å gjøre ting man liker og mestrer Dette er en tjeneste utviklet på grunnlag av yrkesetiske retningslinjer for helsepersonell med en sykepleier som faglig ansvarlig for tilbudet. Det er viktig at helsefaglig kompetanse er til stede for stell og pleie Det er universell utforming av lokalene i 1. etasje i trønderlåna samt hagen. Soverommene er i 2. etasje og man må ned i 1. etasje for å komme seg til toalett. Inklusjonskriteriene for PensjonistPensjonatet er derfor blant annet at man kan gå trapp uten problemer. Stort fokus på god mat og trivelige, sosiale måltider som er meget viktig for opplevelsen av et godt tilbud for deltakerne Det lille ekstra: Pensjonærene uttrykker stor tilfredshet over at det skjer noe men at det ikke skjer for mye de dagene de er på gården. Vi har anledning til å tilpasse aktivitetsnivået etter vær, føre, dagsform og humør. At vi har mange gode Maurtuvavenner som stikker innom for en kaffe og en prat bidrar til trivsel og hygge for oss på gården og dem som kommer på besøk. Vi har hele tiden hatt et godt og viktig samarbeid med frivillige, f.eks. ressurssterke, friske og aktive pensjonister og andre som synes det oppleves som en vinn-vinnsituasjon å være med å bidra til denne typen tilbud til eldre i kommunen. Gjennom å være flere hender, hoder og hjerter i sving klarer vi å skreddersy opplegget til deltakerne enda bedre. Dette er et område der frivilligheten virkelig kan være med å skape merverdi på en måte som oppleves som vinn-vinn for dem som bidrar også. Dette samarbeidet vil vi fortsette å utvikle til beste for tilbudet og deltakerne på gården. Pårørende rapporterer om hvor godt det er for dem å få avlastning med god samvittighet og ha muligheten til å kunne reise bort en tur eller bare være hjemme i fred og ro når vi tar oss av deres kjære i trygge, kjente omgivelser. "Han føler seg hjemme på Maurtuva" sier en av de pårørende om sin mann. Vårt mål er at den som skal på pensjonat gleder seg til det og at den som blir igjen hjemme slapper av med god samvittighet. Fra oktober 2014 til oktober 2015 forsket Møreforskning og Høgskulen i Volda på tilbudene til hjemmeboende personer med demens på Maurtuva Vekstgård. Tittelen på forskningsprosjektet er: IPT (Inn På Tunet) Innovative dagaktivitetstilbod til personar med demens? Tilbudene får toppkarakter både fra deltakerne, pårørende, kommunens Side 4 av 13

14 administrasjon og politikere. Forskerne har sett på helheten på tilbudene ut fra fire perspektiver: 1. Dei tilsette på Maurtuva kjenner kvar einskild brukar og har lagt til rette for eit svært godt 2. samarbeid med brukarar og pårørande. 3. Aktivitetane på Maurtuva er individuelt lagt til rette 4. Maten og måltida 5. Ramma rundt legg til rette for trivsel og meistring Les hele rapporten på: Inderøy Demensforening har samtalegrupper med pårørende. Her kom det høsten 2014 fram et spørsmål fra pårørende om ikke vårt PensjonistPensjonat kunne vært utvidet til å inkludere helgen før noen ganger pr. år. Dette ble formidlet til oss. Vi tok utfordringen og i samarbeid med demensforeningen har vi arbeidet med å imøtekomme dette ønsket fra pårørende. Ut fra erfaringene vi har fått med PensjonistPensjonatet ser vi hvor viktig det er at fysisk spreke personer med demens har mulighet til å opprettholde gode daglige fysiske aktiviteter i trygge omgivelser og at deres nærmeste har behov for lengre «friminutt» med god samvittighet fra den daglige omsorgen. Oppfordringen fra pårørende satte i gang prosessen som munnet ut i prosjektet Ovalt PensjonistPensjonat. Politisk forankring i kommunen er viktig og det er gitt informasjon til representanter for både politisk og administrativ ledelse i Inderøy kommune underveis i prosessen med prosjektet. 2. Teori, forskning og samfunnsutvikling på demens-området Demens er en fellesbenevnelse på en rekke sykdommer som rammer flere av hjernens funksjoner og som på sikt gir en kognitiv svikt. Det varierer fra person til person hvordan demens oppleves og utvikler seg, men som oftest fører sykdommen til dårlig hukommelse og problemer med språket. Det er også vanlig å få vanskeligheter med å orientere seg, problemer med å utføre daglige gjøremål og at det blir endringer i personligheten (Engedal og Haugen, 2005). Demens er en folkesykdom, og over nordmenn lever i dag med demens. Ettersom det blir stadig flere eldre i befolkningen, blir det flere som får demens. Demenssykdommene er sjeldne hos 40- og 50-åringer (ca. 3000) men øker i forekomst fra års alder, og finnes hos prosent av alle over 75 år ( Demens er en sykdom man kan leve med lenge. Det finnes i dag ingen behandling for demens, annet enn noen medikamenter som kan være med å bremse utviklingen av sykdommen, og vi vet at mange vil ha behov for plass på sykehjem etter hvert som sykdommen utvikler seg. Side 5 av 13

15 En viktig faktor i vurderingen av hvor lenge en person med demens kan bli boende hjemme er belastningen på pårørende som har omsorgsansvar. Hvis denne belastningen kan reduseres, og både den demente og pårørende ønsker det, øker muligheten for å kunne bo hjemme lenger. Personer med kognitiv svikt og demens ønsker naturlig nok å bo hjemme så lenge det lar seg gjøre. Det er en stor samfunnsøkonomisk gevinst ved å utsette innleggelse på institusjon så lenge som mulig. Dette krever imidlertid at pårørende får den støtten og hjelpen de trenger for å kunne stå i omsorgsrollen så lenge som mulig (Den beste dagen på mange år, Elin Aarø Strandli, 2012). Det presser seg da frem at kommunene må ha flere og differensierte tilbud som er individuelt tilpasset og fleksible både til personer med kognitiv svikt og demens og deres pårørende. Overnatting på gård til hjemmeboende personer med demens er innovasjon på dette området og Maurtuva Vekstgård er helt i front i landet på å utvikle denne typen tilbud. Vi ser en tydelig tendens, etter over to års erfaring med overnatting på gården, at det er mye lettere å takke ja til overnattingstilbud på en gård der deltakerne er kjent fra før gjennom dagtilbudet enn på et sykehjem for disse som er i en tidlig/moderat fase av sykdommen. De er ofte ikke kjent på sykeheimen og i omgivelsene rundt og det blir mange nye og forskjellige mennesker å forholde seg til. "Avlastning organisert på denne måten, vil kunne være lettere å akseptere for personer med demenssykdom, da det er av kortere intervall, innholdet er velkjent og konkret samt at tidsperspektivet er overskuelig. Det er lett å anta at også pårørende vil oppleve tilbudet velkjent og på den måten trygt. Oppholdet vil kunne gi pårørende tid og mulighet til egenpleie" (Gunn Tove Lium, overlege Seksjon Alderspsykiatri, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Levanger se vedlegg). Selv om vi velger å ikke kalle vårt tilbud «avlastning» er det nettopp det det er for pårørende som vet at disse dagene kan de koble helt av med god samvittighet og gjøre noe de selv vil uten å ta hensyn til andre enn bare seg selv. Hensikten med dagaktivitetstilbud til personer med demens er beskrevet i «Demensplan 2015, Den gode dagen, 2007»: «Tilbudet skal aktivisere og stimulere, gi gode opplevelser og meningsfulle hverdager. Det kan samtidig avlaste de nærmeste for omsorgsoppgaver på dagtid, og bidra til at familie og ektefelle kan klare å stå i en krevende omsorgssituasjon.» På Maurtuva Vekstgård prioriterer vi mat og kosthold høyt. I demensplan 2015 står det at dagaktivitetstilbud skal forebygge sosial isolasjon, sykdom og ernæringssvikt. Vi vet at ernæringssvikt er den hyppigste årsaken til innleggelse på sykehjem og vi vet at matlysten svekkes med alderen, derfor er det viktig at det de faktisk får i seg er sunn og næringsrik mat. Maten skal friste både øye og gane og er en meget viktig del av dagene på gården. Å Side 6 av 13

16 spise sammen med flere i et trivelig lag ser vi også virker positivt inn på appetitten. En god ernæringsstatus forebygger sykdom og bidrar alene med at eldre kan bo hjemme lenger. Utbygging av hjemmetjenester og dagaktivitetstilbud vil bli helt avgjørende for samspillet med familie og lokalsamfunn. Regjeringen har i Rundskriv I- 5/2007 «Aktiv omsorg» presisert det kommunale ansvaret for slike tilbud i tråd med sosialtjenestelovens formål om å «bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.» Her blir det understreket at godt utbygde dagaktivitetstilbud sammen med hjemmetjenester, i mange tilfeller kan bidra til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse. Vi vet at Inderøy kommune i år har lagt ned 8 sykehjemsplasser for å spare penger. Da er det ekstra viktig med gode tilbud til de som bor hjemme som kan bidra til at både pårørende og den som er rammet av sykdom blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Fra 2020 må vi regne med en kraftig vekst i antall innbyggere over 80 år. Gruppen 90 år og eldre vil vokse kraftig allerede de nærmeste årene. Dersom forekomsten av demenssykdommer holder seg på dagens nivå vil antall personer med demens være fordoblet til om lag innen Det vil være et stort behov for tjenester og nytenking innenfor demensomsorgen fremover. 24. september 2015 var i invitert til Ålesund og omegn demensforening for å fortelle om Maurtuva og Inderøy kommunes innovative tilbud til hjemmeboende personer med demens. Dit kom også Harald Tom Nesvik, parlamentarisk leder for Frp's Stortingsgruppe og leder av arbeidet med demensplan Hans foredrag var meget interessant! Kort oppsummert fra hans foredrag relevant for dette prosjektet: Regjeringen ønsker å bidra til større åpenhet omkring demens Kunnskapen må økes - det må forskes - gjerne ute i kommunene! Regjeringen vil utvikle gode, fleksible og tilpassede tjenester til personer med demens og deres pårørende Regjeringen ser at det mangler kunnskap og kompetanse om demens i samfunnet, i tjenestene og blant pårørende og personene som selv har demens Det er mangel på tilbud om aktivitet og for lite avlastning og støtte til pårørende Tjenestetilbudene er dårlig tilpasset personer med demens Regjeringens strategi mot 2020: Aktivitet, mestring og avlastning! Tilpassede tjenestetilbud Involvering og deltakelse Tiltak : Retten til dagaktivitetstilbud lovfestes fra 2020 Side 7 av 13

17 Utvikling av fleksible avlastningstiltak Styrke samarbeidet med frivillige Gjennomføre informasjonskampanjer om demens Innovasjonsarbeidet som er gjort og som her planlegges gjennom OPP går rett inn i strategien til myndighetene for å møte utfordringene som kommer ifht. tiltak til personer med demens. Det var da også bakgrunnen for at Harald Tom Nesvik etter vårt foredrag kom fram og sa at han syntes både helseminister og landbruksminister burde ta seg en tur til Inderøya. Vi tenker det er meget realistisk og kommer til jobbe for det. 3. Beskrivelse av modellen Ovalt PensjonistPensjonat Modellen som skal utvikles i prosjektperioden er som følger: Pensjonatet varer fra fredag ettermiddag kl. 15 til tirsdag ettermiddag kl. 15 Inkludert i opplegget: Skyss til og fra Maurtuva Vekstgård Kost og losji To ansatte på vakt til enhver tid på dagen + evt. frivillige Våken nattvakt, helsefaglig Inderøy kommune har i dag PensjonistPensjonat på Maurtuva Vekstgård fra mandag til tirsdag 1 gang pr måned i 11 måneder pr år. Den utvidede utgaven som ønskes testes ut en gang pr kvartal vil bygge på de allerede planlagte oppholdene. Prosjektsøknaden og - kostnadene omfatter derfor den rene utvidelsen pr pensjonat, dvs. fra fredag kl til mandag kl i tillegg til arbeidet med de individuelle aktivitetsplanene. Individuell aktivitetsplan Målet er å skreddersy opplegg for den enkelte pensjonær slik at denne opplever et godt, trygt og trivelig opphold fra fredag til tirsdag. Dette gjør vi gjennom at vi i forkant av hvert OPP har møter sammen med pårørende og pensjonæren. Her legger vi plan for oppholdet. Vi ønsker å knytte til oss nettverk rundt pensjonæren og legge opp til aktiviteter skreddersydd for han eller henne. Så gjøres forpliktende avtaler med nettverk/frivillige. Det kan være at en venn av mannen kommer på lørdag formiddag og tar han med på fisketur. Det kan være at en søster av vår pensjonær kommer og tar med sin søster til kirken på søndag hvis dette er ønskelig. Poenget er å lage et opplegg der hver enkelt får tilrettelagte dager tilpasset egne ønsker, mestringsnivå og kapasitet. Ved å knytte til oss nettverk og frivillige får vi til et enda bedre tilbud til gruppen, det vil være med på å opprettholde relasjoner i pensjonærens nettverk og det vil bidra til å "utdanne" mennesker i kommunen i demensomsorg. Side 8 av 13

18 Vedlegg 2 viser en skjematisk oversikt over hvordan et OPP gjennomføres og hvordan samarbeidet organiseres mellom kommunen, pårørende og pensjonær og Maurtuva Vekstgård for hvert OPP. 4. Målsetting med prosjektet Mål med prosjektet I løpet av 2 år skal vi gjennomføre 8 utvidede PensjonistPensjonat (fredag tirsdag 15.00) og gjennom det søke få svar på følgende problemstillinger: Hvordan fungerer et slikt tilbud til målgruppen når det går over så mange dager? Vil dette avlastningstilbudet kunne bli et reelt alternativ til det avlastningstilbudet kommunen selv kan tilby gjennom at kommunen ser seg lønt med å kunne tilby et differensiert type avlastningstilbud til denne målgruppen? Hvordan kan vi på mest mulig optimale måte danne partnerskap med frivilligheten for å skape et best mulig tilbud til målgruppen? Gjør tilbud om denne typen tiltak det mulig for flere pårørende å skaffe seg gode friminutt i hverdagen på en slik måte at de står lengre og bedre i omsorgsrollen? Resulterer det dermed i at den hjemmeboende personen med kognitiv svikt og/eller demens kan bo lengre hjemme? Hvordan oppleves det for nettverket rundt personen med demens å bli aktivert som bidragsyter til disse helgene? Det er en konkret utfordring at nettverket fader vekk når folk får denne diagnosen. Vil denne typen aktivering av nettverket klare å bidra til at nettverket styrkes? Kan vi bruke velferdsteknologi i forbindelse med disse tilbudene som gjør at opplevd kvalitet på tilbudene blir enda bedre, både sett fra deltakers og pårørendes perspektiv? (Vi er i dialog med Sintef om mulig samarbeid om dette) Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse er interessert i å følgeforske på prosjektet og vil jobbe videre med dette nå planer og finansiering er på plass. Formål med prosjektet I demensomsorgen er det viktig å forstå at vi snakker om hensynet til to parter - og begge hensynene må sies å være like viktig, nemlig hensynet til personen som har fått diagnosen OG hensynet til partner/pårørende. Vi vet det er viktig (for begge parter) at man tar i bruk slike type tiltak så raskt som mulig etter at diagnosen er satt. Hvis en yrkesaktiv mann får diagnosen og slutter i arbeidet og med det bare blir sittende hjemme vil det på sikt ha en negativ effekt på helsa, både til mannen og kona. Attraktive, skreddersydde tilbud med fysisk aktivitet, god mat, sosialt lag og fellesskap som deltakerne ønsker å være med på bidrar til å holde våre deltakere friskere lenger. Samtidig bidrar det til kjærkomne og helt nødvendige friminutt til partner/pårørende. I tillegg vil vi gjennom arbeidet med de individuelle planene aktivisere nettverket til familien og motvirke at dette forvitrer. I Demensplan 2015 (Demensplan 2020 enda ikke trådt i kraft) legges det vekt på utvikling av alternative dag- og avlastningsplasser for personer med demens. Side 9 av 13

19 Nytenking og innovasjon på området demensomsorg er helt nødvendig og meget spennende. PensjonistPensjonatet i seg selv er innovasjon i front i Norge på området tilrettelagte, differensierte tilbud til hjemmeboende personer med demens. Vi har landets eneste tilbud av dette slaget. Vi er nå med som foredragsholdere når Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse holder kurs om demens og dagaktivitetstilbud (Stjørdal 2. juni 2015, Inderøy 22. september 2015, Oslo, november Referanse Elin Aarø Strandli, Prosjektleder, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, tlf , mobil ). Vi har truffet på et område der innovasjon er nødvendig og, som vi opplever det, kjærkommen. Maurtuva-tilbudene med form og innhold synes også ha å truffet ved at vi representerer et friskt pust inn i en sektor der det virkelig er behov for nytenking. Vi skal fortsette å utvikle skreddersydde tilbud som verdsetter alt våre deltakere kan, vet, liker og trives med. Vi har fokus på livsglede og -kvalitet på tross av diagnose. Vi skal bygge videre under vår posisjon som den sosiale entreprenøren i Norge som utvikler nye og spennende tilbud til denne gruppen. Vi skal bruke ny forskning og kunnskap blandet med kreativ idealisme og gründerspirit for å gjøre framtidas demensomsorg enda bedre. I tillegg ønsker vi å bidra i prosessen med å redusere tabuer rundt sykdommen, og bruker derfor enhver anledning til å fortelle omverden om det vi arbeider med, både gjennom foredrag, studiebesøk på gården og mediedekning. Til slutt skaffer vi oss gjennom disse tilbudene kompetanse og erfaring som er interessant for andre, så kurs og foredragsvirksomhet er og blir en aktuell aktivitet for Maurtuva Vekstgård på sikt. For Inderøy kommunes del ser vi det som en viktig bit av vårt virke at vi skal bidra til å styrke kommunens omdømme utad. At Maurtuva Vekstgård har kommet dit vi er i dag er takket være solid og forutsigbart samarbeid med Inderøy kommune. Det har vært og er en vinnvinn-situasjon. For ved at vi har fått utvikle oss, så skaper det oppmerksomhet utenfra. Og det gir energi til videre entreprenørskap. At vi i tillegg i år fikk Demensprisen for Nord- Trøndelag fra Nasjonalforeningen for folkehelsen bidrar selvsagt på energi-sida. Så nå tenker vi at Maurtuva Vekstgård har potensial til å bli et fyrtårn nasjonalt når det gjelder IPT og demenstilbud. Mange kommuner og gårdbrukere kommer etter oss. Vi har kompetanse og erfaringer som vil kunne hjelpe mange. Og så jobber vi for at Inderøya skal bli med på konseptet "Demensvennlig samfunn" (Nasjonalforeningen for folkehelsen) der servicenæringen i kommunen kurses i hvordan møte mennesker med demens. Til sammen kan Inderøy kommune bli en kommune som i nasjonal sammenheng er helt i front på demensområdet. Best i lag! Vi tenker at det viktig å bruke media som en kommunikasjonskanal både ut til folk flest og til fagfeltet. Vedlagt følger et utvalg oppslag vi har hatt i Trønderavisa og Inderøyningen siste året. Side 10 av 13

20 5. Målgruppe for prosjektet Målgruppen for de Ovale PensjonistPensjonatene er hjemmeboende personer med kognitiv svikt og/eller demens som allerede har plass på Maurtuva TrivselsTreff. Se ellers inntaks- og uttakskriterier for PensjonistPensjonatet, vedlegg Prosjektorganisering og rapportering Maurtuva Vekstgård er prosjekteier og ansvarlig for å gjennomføre prosjektet samt å lage rapporter til avtalt tidspunkt. Prosjektleder for prosjektet er Ida Stene Tangstad om også er faglig ansvarlig for prosjektet. I prosjektgruppa sitter Laila Hollås, leder i Inderøy Demensforening sammen med Ida Stene Tangstad og Kjerstin Heggdal Grimstad, daglig leder på Maurtuva Vekstgård. Samarbeidspartnere er Nasjonalforeningen Inderøy Demensforening, Inderøy kommune, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Inderøy Sanitet. Maurtuva Vekstgård har ansvaret for å rekruttere medarbeidere til prosjektet og har arbeidsgiveransvaret for de som til enhver tid er ansatt på prosjektet. 7. Budsjett og finansieringsplan Dette er et prosjekt der kostnadene er knyttet til det å gjennomføre nyutviklingen tilstrekkelig ganger til at vi har ervervet oss kompetanse, erfaring og forskningsresultater. Kostnader til forskning blir det søkt om eksplisitt. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse vil stå som søker om forskningsmidler. Budsjettet: Budsjettposter Egen arbeidsinnsats , ,- Faste kostnader , ,- Variable kostnader inkl. mat , ,- Kulturelle innslag/billetter 6 000, ,- Uforutsette kalkulerte utgifter , ,- Sum , ,- Finansieringsplan: Samarbeidspartnerne og deres bidrag Nasjonalforeningen for folkehelsen , ,- Inderøy kommunale næringsfond , ,- Enhet for bistand og omsorg, Inderøy kommune , ,- Inderøy Sanitet , ,- Egeninnsats Maurtuva Vekstgård , ,- Sum , ,- Side 11 av 13

21 Inderøy kommune vil være tungt inne i dette prosjektet gjennom at de deltar på finansieringssiden og gjennom at de samarbeider med oss om deltakerne gjennom hele prosjektperioden. 8. Konklusjon Maurtuva Vekstgård skal gjennom prosjektet Ovalt PensjonistPensjonat bidra til å videreutvikle et allerede nasjonalt innovativt tilbud til hjemmeboende personer med demens. På bakgrunn av forskning og kunnskap skal vi teste ut et personsentrert differensiert tilbud skreddersydd hver enkelt deltaker. Samfunnet trenger nytenking på området demensomsorg. Statistikk viser at antall personer med sykdommen øker samtidig som at forskning viser at gode tilbud til gruppen utsetter innleggelse på institusjon med opp til 1,5 år. En forutsetning for å kunne bo hjemme er at pårørende får avlastning med god samvittighet. Vi skal gjennomføre et prosjekt som skal bidra positivt både i et samfunnsøkonomisk og et rent menneskelig perspektiv. Vedlegg 1: Uttalelse om utvidet tilbud ved Maurtuva Vekstgård fra Seksjon Alderspsykiatri ved Psykiatrisk klinikk, Helse Nord-Trøndelag 2: Samarbeidskartet 3: Inntaks- og uttakskriteriene PensjonistPensjonatet Maurtuva Vekstgård 4: Oppslag i Inderøyningen 26. juni : Oppslag i Inderøyningen 25. september : Oppslag i Trønderavisa 1. oktober 2015 Litteraturliste «Demens fakta og utfordringer», Engedal og Haugen, (2005) Demensplan 2015: Den gode dagen (2007) «Den beste dagen på mange år», Elin Aarø Strandli (2012) Nasjonalforeningen for folkehelsens hjemmeside: ( Rundskriv I-5/2007: «Aktiv omsorg», Det kongelige helse- og omsorgsdepartement Stortingsmelding nr. 29: «Morgendagens omsorg» (2013) Vedlegg 3 Inntaks- og uttakskriterier på Maurtuva PensjonistPensjonat Inntakskriterier: Er hjemmeboende Har en diagnose eller er under utredning med mistanke om demens/kognitiv svikt. Kan ha nytte og glede av sosial stimulering og aktivitet i fellesskap med andre Side 12 av 13

22 Har funksjonsnivå som gjør at han kan fungere med lett tilrettelegging i daglige gjøremål, kan spise selv eventuelt med tilrettelegging. Må ha en egeninteresse av å være på gården Kan ikke ha allergi som ikke er forenlig med å være på en gård Er fysisk mobil, med eller uten hjelpemidler Kan gå på toalettet selv Uttakskriterier: Når den demente ikke lenger fyller kriteriene for å være bruker. At hun eller han ikke kan nyttiggjøre seg tilbudet på gården og trenger mer hjelp fysisk, psykisk eller sosialt. Det skal være en regelmessig dialog mellom Maurtuva/demenskoordinator og bruker/pårørende i forhold til om brukeren nyttiggjør seg tilbudet. Ved innvilgelse av et høyere omsorgsnivå, avsluttes tilbudet på Maurtuva. Side 13 av 13

23 Ovalt PensjonistPensjonat på Maurtuva Vekstgård Samarbeidskartet Inderøy kommune: *Dem.koord. *Dem.team *Tildelingsktr. Pensjonær og pårørende Maurtuva Vekstgård 3. Behandling av søknad 5. Kopi av info om tildelt plass 6. Invitere deltaker og pårørende til IAP-møte (individuell aktivitetsplan) 1. Motivasjonsarbeid Info om Søknad om Ovalt tildelt plass plass på Ovalt PP på PP MTVG 7. med 9. IAP- IAP, møte på MTVG nettverk og frivillige 11. Tilbakemelding til dem.koo. etter evaluering Eval. m. pårørende 10. Eval. team MTVG

24 FREDAG 26. JUNI 2015 INDERØYNINGEN 11 n Maurtuva Vekstgård inviterte TrivselsTreff-gjengen med gjester på hyggelig sommerfest. Maurtuva er medisin TRIVES SAMMEN: Fra h: Ida Stene Tangstad og Kjerstin Heggdal Grimstad lar seg imponere over Åse Gregersens ferdigheter ved veven og over hennes positive holdning til livet. UTØY: Åse Gregersen er klar i sin tale; Maurtuva Vekstgård er medisin, og de som ikke benytter seg av tilbudet vet slett ikke hva de går glipp av. NINA FOSSUM nina.fossum@inderøyningen.no På selveste sankthansaften inviterte Maurtuva Vekstgård til sommerfest med rømmegrøt, spekemat og underholdning, og i alt 30 stykker møtte opp på den trivelige gården. Her er alle velkommen, både deltakere, familie og venner, slår Kjerstin Heggdal Grimstad fast. Selv om det ikke er så høyt under taket i fysiske mål i den gamle, koselige trønderlåna, så er takhøyden nesten uendelig likevel. Gjestene har nettopp fortært en nydelig rømmegrøt med godt tilbehør, og noen har tatt seg en tur ut i tunet der hønsene i godt samspill med kaniner og en hund rusler rundt. Blomsterbedene er fargerike, og det er mye takket n OM MAURTUVA Maurtuva TrivselsTreff: Trivselsdager for hjemmeboende personer med demens i regi av Inderøy kommune. 6 deltakere nå. Plass til 8. Maurtuva PensjonistPensjonat: Overnattingstilbud til hjemmeboende personer med demens i regi av Inderøy kommune. 3 pensjonærer nå. Plass til 4. være deltakerne. Noen prater ivrig sammen, mens andre rydder plass til kaffeservering og populær underholdning av duoen Ingrid Elise Andersen og Solveig Salthammer Kolaas. Ei av dem som gjerne gir en hjelpende hånd er Åse Gregersen. Hun har vært på Maurtuva nesten siden oppstart, og hun snakker uoppfordret rett fra levra om hvordan det er å komme dit. Jeg har det som plommen i egget her, og det skryter jeg av til absolutt alle. Jeg er veldig glad i Kjerstin og Ida og de andre som jobber her. Jeg synes rett og slett synd på dem som ikke benytter seg av dette tilbudet, sier hun, og bedre reklame kan vel ingen få. Åse mener også at arbeid er helse. Hun har alltid vært en mester med veven, og før produserte hun på oppdrag for Husfliden. Siden hun kom har hun vevd fire bordløpere og drøye 40 løpemeter matte, forteller Ida og Kjerstin. De viser rundt på loftene der Åses filleryer pryder rommene i samspill med maleriene til kunstmaleren Ragnhild Hogstad som er oppvokst på gården. Et bidrag på hundre tusen kroner fra Inderøy Sanitet har også kommet godt med. Åse har en fin sans for farger. Det vises godt, roser Ida og Kjerstin. De beundrer Åse for hennes ferdigheter, og ikke minst for hennes holdning til livet. Hun er nemlig kjent for å se det positive i alt. Kjerstin Heggdal Grimstad, daglig leder ved Maurtuva, er utdannet faglærer i helse- ernæring og miljøfag. I tillegg har hun grunnfag i veiledningspedagogikk og utdanning innen Motiverende intervju. Ida Stene POPULÆRT INNSLAG: Ingrid Elise Andersen og Solveig Salthammer Kolaas (ved pianoet) bidro med flott underholdning på sommerfesten. Tangstad, faglig ansvarlig for tilbudene til hjemmeboende personer med demens på Maurtuva, er utdannet agronom og sykepleier. I tillegg har psykolog Trude Hoff faglig ansvar for Maurtuva Psykologtjeneste og FamilieFakultetet. Sammen skreddersyr damene individuelle tilbud til deltakerne. Tre tirsdager i måneden er det TrivselsTreff, og PensjonistPensjonatet kan man benytte seg av en gang i måneden. Dette foregår i samarbeid med Inderøy kommune. Vi har et nytt prosjekt på gang, med overnatting fra fredag til tirsdag en gang i kvartalet nå i første omgang, sier damene. Åse Gregersen tror det blir bra; Maurtuva er medisin. Det er bedre enn både Nafta og Kamferdråper, sier damen som har "skulket" en eneste gang på snart tre år, og da var det fordi hun måtte på en sykehuskontroll. Bademiljø står for FAGLIG DYKTIGHET, PÅLITELIGHET OG KREATIVITET VERDAL INDERØY SPARBU STEINKJER MOSVIK RØRLEGGER? Trønderrør as Tlf.: Melkeveien 8 VERDAL Vi tar jobben! VARME - SANITÆR - BAD - TV INNSPEKSJON AV RØR

25 20 INDERØYNINGEN FREDAG 25. SEPTEMBER 2015 Blant de trøtteste INFORMASJONSSJEF: Pål Rune Eklo Over halvparten av bilistene i Nord-Trøndelag sier de har vært så trøtt bak rattet at det har ført til farlige trafikksituasjoner. Dette viser en undersøkelse gjort av Gjensidige. Alle har vi vært sliten og trøtt bak rattet en eller annen gang, men det er oppsiktsvekkende at så mange bilister lar det gå så langt at de gambler med sitt eget og andres liv, sier informasjonssjef Pål Rune Eklo i Gjensidige. Vi hadde trodd flere tok grep tidligere når de kjenner at de blir trøtt. Ifølge Statens vegvesen har trøtthet vært medvirkende årsak til 14 prosent av alle dødsulykker i trafikken i Norge de siste 10 årene. Å være trøtt kan være like farlig som å kjøre med promille, og er forbudt. Begynner du å bli trøtt og glippe med øynene er det bare to alternativ; bytt sjåfør eller stopp og sov. Alt annet er å lure seg selv, sier Eklo. Gjensidiges undersøkelse, som er utført av Ipsos MMI, viser at hele 52 prosent av bilistene i Nord-Trøndelag har opplevd farlige situasjoner i trafikken på grunn av trøtthet. Flere enn annenhver mann og hver tredje kvinne. Ikke sats på at trøttheten skal gå over. Ta en liten «powernap», det gjør underverker og gir en tryggere og bedre biltur, sier Eklo. EU- KONTROLL dekkhotell bildekk service diagnose reparasjoner ruteskift kenneth@h-auto.no Tlf Fårsbakkan 141 Utøy, 7670 Inderøy DEMENSPRIS: daglig leder av Maurtuva Vekstgård, Kjerstin Heggdal Grimstad mottok Demensprisen 2015 av Kari Viken og fylkesleder Betsy Sand. n MAURTUVA VEKSTGÅRD TILDELT Demensprisen 2015 INDERØY: Maurtuva Vekstgård ble denne uka tildelt Demensprisen STIG LEINAN stig.leinan@inderoyningen.no Det er Nasjonalforeningen for folkehelsen i Nord-Trøndelag som står bak prisen. Leder Betsy Sand, sammen med Kari Viken, sto for tildelingen av prisen til daglig leder av Maurtuva Vekstgård, Kjerstin Heggdal Grimstad. Maurtuva Vekstgård er lokalisert på gammeltunet på gården Hogstad Østre på Utøy. Her finnes tilbud om trivselsdager på gården for hjemmeboende personer med demens i regi av Inderøy kommune. Tre tirsdager i måneden er det samling i gammelstu på TrivselsTreffet. Her er det plass til åtte deltakere. Inderøy kommune tildeler plassene. Dagene består av gode måltider i sosialt fellesskap og aktiviteter både ute og inne alt etter interesser, årstid, vær- og føreforhold. «Hverdagshelt» I sin begrunnelse for pristildelingen redegjorde Sand for at demensprisen skal gå til en «hverdagshelt», som kan være en enkeltperson, en gruppe mennesker eller en enhet som for eksempel en institusjon, et dagsenter eller en avdeling. Demensprisen er en honnør til en innsats utenom det vanlige. Det kan være enkeltindivider som gjør et stort uformelt og frivillig arbeid i det stille, eller offentlig virksomhet som gjennom sitt virke fremviser nytenkning og engasjement på en respektfull og inkluderende måte som kommer både demenssyke og pårørende til gode, for FORNØYDE: To fornøyde prisvinnere og drivere av Maurtuva Vekstgård, Ida Stene Tangstad og Kjerstin Heggdal Grimstad (Foto: Privat). eksempel et dagtilbud eller en sykehjemsavdeling tilrettelagt for personer med demens, sa leder Betsy Sand. Høy kvalitet Hun poengterte også at årets prisvinner er opptatt av gode stunder og setter trivsel i høysetet, og sørger for gode og varierte aktiviteter for personer med demens. Fylkeslederen var tydelig på at prisen går til noen som har et tilbud med høy kvalitet for personer med demens, og som samtidig sørger for et pusterom for pårørende. Årets prisvinner har skapt et sted der folk føler tilhørighet et sted fylt med entusiasme og optimisme. Årets demensprisvinner har et tilrettelagt tilbud til hjemmeboende personer med demensdiagnose eller personer som er under utredning. Prisvinner har både TrivselsTreff og PensjonistPensjonat som er et unikt tilbud hvor hjemmeboende personer med demens kan overnatte. Gode sosiale måltider og aktiviteter ute og inne alt etter interesser og ønsker er viktig fokus for prisvinneren. Pårørende har masse gode ord å si om prisvinneren og skryter av at alle de gode tilbudene og aktivitetene som tilbys er veldig verdifulle for livskvaliteten. Et sitat fra en av brukerne sier det meste om hvor flott sted dette er: «Jeg har nesten ikke sovet i natt, for jeg har gledet meg så mye til å komme hit. Vi har det så trivelig, og her kan jeg veve», leste Betsy Sand opp før hun og Kari Viken tildelte prisen til daglig leder. Får toppkarakter Den siste uka har Maurtuva Vekstgård virkelig vært i vinden. Forrige uke ble det kjent at vekstgården får toppkarakter av Møreforsking og Høgskulen i Volda. I ett år er det blitt forsket på Maurtuva Vekstgårds tilbud til hjemmeboende personer med demens. Forskningsrapporten viser at både deltakerne, deres pårørende, kommunens administrasjon og politikere gir tilbudene 6 i karakter! Forskningsprosjektet har sett på de to tilbudene Maurtuva Vekstgård har til hjemmeboende personer med demens i regi av Inderøy kommune TrivselsTreff (dagaktivitetstilbud) og PensjonistPensjonatet (overnattingstilbud), som for øvrig er landets eneste i sitt slag. Ettertraktet Maurtuva Vekstgård benyttes av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse til foredrag på kurs og konferanser over hele landet. I år foredrar Maurtuva Vekstgård i Stjørdal, Inderøy og Oslo. -Vi arbeider nå med å utvikle kurs for tilbydere som ønsker å utvikle lignende tilbud i andre kommuner. På landsbasis er det kun 400 personer som får aktivitetstilbud på gårder, og ingen andre kommuner enn Inderøy som har overnattingstilbud på denne måten, det vil si at overnattingstilbudet foregår på samme arena og med samme ansatte som på dagtilbudet på gården, sier Kjerstin Heggdal Grimstad. Det gode liv Målet er å legge til rette for verdige og gode liv der mennesker med demensdiagnosen skal kunne bo hjemme lengst mulig. Gevinstene er store både på det menneskelige og det samfunnsøkonomiske planet. For å klare det må både den med diagnosen selv og den pårørende bli sett og møtt på sine behov. Nasjonalforeningen for folkehelsen sier: «Aktivitet tar vare på og stimulerer den friske delen av hjernen. Et godt dagaktivitetstilbud er blant de beste tiltakene for å opprettholde funksjonsevnen, samtidig som det avlaster pårørende», sier en svært tilfreds daglig leder ved Maurtuva Vekstgård.