Stiftelser i tider med finansiell uro et historisk tilbakeblikk

Transkript

1 Stiftelser i tider med finansiell uro et historisk tilbakeblikk Seminarkurs for styremedlemmer og daglig leder i stiftelser Handelshøyskolen BI 28. Januar 2016 Advokat Bjørn O. Øiulfstad, daglig leder i Stiftelsesforeningen Stiftelsesforeningen 1

2 Kort om Stiftelsesforeningen Stiftelsesforeningen en interesseorganisasjon for alle kategorier stiftelser. Foreningens formål er å synliggjøre stiftelsenes samfunnsnyttige rolle Foreningen arbeider for gode rammevilkår for stiftelser. Foreningen er også et servicekontor for medlemmene, og bistår med hjelp i konkrete saker. Foreningen har nærmere 360 medlemmer, som til sammen forvalter over 80 mrd. kroner. Foreningen utarbeider guidelines for god drift av stiftelser, sender løpende ut nyttig informasjon, og arrangerer seminarer. Foreningen er medlem av den europeiske stiftelsesforeningen DAFNE. Aktuell informasjon om Stiftelsesforeningen finnes på vår hjemmeside: BLI MEDLEM! Stiftelsesforeningen 2

3 Mitt tema: Stiftelser i tider med finansuro Forvaltning av kapitalen i en stiftelse er regulert av stifteleslovens 18, og gjelder uavhengig av om stiftelsen er gaveutdelende eller operativ - driver for eksempel utleie av boliger. Tema i dag vil særlig handle om stiftelser som eier en formuesmasse, og hvor avkastningen av denne er viktig for å realisere stiftelsens formål (Pengeutdelende stiftelser). Noen av spørsmålene jeg ønsker å ta opp: Hva omfatter begrepet stiftelser? Historisk utvikling fra middelalderen til i dag Kapitalforvaltning og formålsrealisering i tider med uro i finansmarkedene. Er langsiktig kapitalforvaltning (>50 år) mulig? Stiftelsesforeningen 3

4 Hva er en stiftelse.. Ot. Prp. Nr. 15 ( ) sier om stiftelser: En stiftelse kjennetegnes ved at en formuesverdi ved en rettslig disposisjon selvstendig blir stilt til rådighet for et bestemt formål. Den rettslige disposisjonen som utgjør grunnlaget for opprettelsen av stiftelsen, kan for eksempel være et testament eller et gavebrev. Ved opprettelsen av stiftelsen oppgir oppretteren eiendomsretten til formuesverdien, som overtas av stiftelsen Stiftelsesforeningen 4

5 Fakta om stiftelser i Norge Det er nærmere 8000 stiftelser i Norge. Ca. 870 er næringsdrivende. Alle stiftelser er registrert i Stiftelsesregisteret. Stiftelsene delte ut ca. 3 mrd. kroner i 2012 til samfunnsnyttige formål. Forskning er sektoren som mottar mest støtte, deretter kultur, utdanning og sosiale formål. Bokført egenkapital var ved utgangen av 2015 over 100 mrd. kroner. Stiftelser sysselsetter nærmere ansatte. De største stiftelsene i Norge: Olav Thon Stiftelsen, Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen DnB, Sparebankstiftelsen SR-Bank, Stiftelsen Fritt Ord, Stiftelsen SINTEF, Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane, Grieg Foundation, Cultiva og Stiftelsen Det Norske Veritas. Kilde: Stiftelsestilsynet Stiftelsesforeningen 5

6 Stiftelser kan grovt deles inn i fem hovedgrupper: Pengeutdelende stiftelser Allmennyttige formål hvor avkastningen på kapitalen deles ut. Eksempler: Bergesenstiftelsen, Jahre Stiftelsen og Fritt Ord. Finanstiftelser Pengeutdelende allmennyttige stiftelser. Eksempler: Sparebankstiftelser og Gjensidigestiftelsen. Operative stiftelser Pengemottagende stiftelser. Driver for eksempel sykehjem, hjelpearbeid eller kulturvern. Eksempel: Diakonhjemmet. Offentlige opprettede stiftelser Pengemottagende stiftelser. Eksempel: SINTEF. Næringsdrivende stiftelser Driver næringsvirksomhet, men kan også ha allmennyttig formål. Eksempel: Thon Stiftelsen. Stiftelsesforeningen 6

7 Historisk utvikling stiftelser & filantropi I middelalderen ble det opprettet stiftelser for hjelpe fattige og syke. Sammen med kirken og klostervesenet var stiftelsene datidens sosiale helsetilbud. Noen stiftelser opprettet en form for sykehus, andre ga penger til driften av sykehusene. Fra 1700 tallet økte interesse for å etablere stiftelser i Norge. Opprettelsen av Thomas Angells Stiftelser, Stiftelser som begrep ble nevnt to steder i Grunnloven av Noen av de eldste institusjoner i Norge i dag er stiftelsene Oslo Katedralskole (Opprettet i 1153) og Oslo Hospital (Opprettet c. 1240). I tiden rundt forrige århundreskiftet Dukket det opp mesener som direkte fra egen lomme ikke via stiftelser, finansierte kunstinnkjøp til museer (Nasjonalgalleriet - Olaf Fredrik Schou), og støttet kulturinstitusjoner (Oslo-Filharmonien - A.F. Klaveness. Andre eksempler: Langaard, Stenersen, Reksten. Stiftelsesforeningen 7

8 Norsk tradisjon vs. Sverige og Danmark Antallet og omfanget av stiftelser er ikke like stort i Norge som i Danmark og Sverige. I våre naboland fikk filantropien et større gjennomslag på 1800-tallet. Både Sverige og Danmark har historisk vært mye rikere enn Norge, og med et stort innslag av store landeiere og privat «storkapital» skapt gjennom bearbeiding av landbruksvarer, gruvedrift og industrivirksomhet. I Norge var verdiskapningen knyttet til skog, fisk og landbruk. Ikke like lukrativt økonomisk. I distriktene stod dugnadsånd, samarbeid, foreningsvirksomhet, kollektive løsninger og samvirkeordninger sterkt. I byer hvor shipping og trelast stod sterkt var det mer kapital tilgjengelig, men hovedinntrykket er at nordmenns bidrag til fellesskapet og nærmiljøet, var å gi av sin egen tid. Penger var ingen overskuddsressurs! Stiftelsesforeningen 8

9 Historisk utvikling de siste 70 år Etter andre verdenskrig har stiftelsenes betydning i samfunnet økt. Stiftelser som Anders Jahres Humanitære stiftelse, Kavli stiftelsen, Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB ble opprettet. Store næringsdrivende stiftelser er også betydelige aktører i flere kommersielle markeder som BI, SINTEF og Thon Stiftelsen. Nordmenn generelt kjenner lite til stiftelsenes roll i samfunnet, men mange ser positivt på deres økonomiske bidrag til gode samfunnsnyttige formål. Trond Mohn og Jebsensfamiliens stiftelser som gir gaver til medisinsk forskning og kultur er godt kjent landet rundt. I det politiserte bildet er stiftelser i noens øyne utenfor demokratisk kontroll, og dermed ikke helt «stuerene». Enkelte uheldige saker med stiftelser førte også til at myndighetene foretok en revisjon av rammebetingelsene for stiftelser, og vi fikk en ny stiftelseslov i Som et resultatet fikk vi også et eget stiftelsestilsyn. Stiftelsesforeningen 9

10 Kapitaleiere og opprettelse av filantropiske stiftelser Historien viser at det ikke vært stor interesse blant norske «storkapitalister» for å etablere gaveutdelende stiftelser - sammenlignet med Sverige og Danmark. Årsaken kan ligge i at «kapitalen», som kunne gått til opprettelse av stiftelser er forsvunnet i det ene finanskrakket etter det andre. Norge er preget av flere perioder med sterk økonomisk vekst, og som en følge oppbygging av betydelige finansformuer - særlig knyttet til shipping, trelast, gruver og noe industri. Det er mye som tyder på at mange kapitaleierne gikk konkurs, eller tapte mye av formuen før de kom til det «mentale» stadiet hvor opprettelse av filantropiske stiftelser var ønskelig. Det finne flere unntak - ett eksempel er Direktør Throne Holsts Stiftelse for ernæringsforskning. Stiftelsesforeningen 10

11 Finansiell uro & stiftelser Vi vet lite konkret om konsekvensene av finansielle uro og krakk for norske stiftelser gjennom tidene. Lite forskning på området. Stiftelser med finansaktiva i aksjer må ha opplevd store tap da krakkene kom, og derigjennom redusert mulighet til filantropi. Et interessant spørsmål: Hva kunne en stiftelse egentlig investere i på og tidlig 1900-tall? Med andre ord - hvilket investeringsunivers hadde en pengeutdelende stiftelse: Hva fantes det av statsobligasjoner? Hvilke aksjer/andre verdipapirer kunne kjøpes? Bankinnskudd? Fast eiendom? Skog? Bygårder, Gårder? Stiftelsesforeningen 11

12 Finansiell uro & stiftelser II Mine grove antagelser: 1700-tallet og eldre: Gårder, skogeiendom og eventuelt bygårder tallet: Skipsandeler (partsredere), statsobligasjoner, bankinnskudd. Tidlig 1900-tallet: Obligasjoner, aksjer, bankinnskudd, bygårder. Gitt at ovennevnte grove antagelser er riktig hva kan vi si om kursutvikling og mulige tap gjennom perioden (risiko)? Bybranner ødelegger fast eiendom, Klima kan påvirke avkastningen fra jordbruks/skogbrukseiendommer Bankkonkurs og statsbankerott tar obligasjoner og innskudd Aksjer tapes i shippingkriser, børskriser, krig og revolusjon (mange nordmenn tapte enorme aksjeverdier i Russland i 1917). Stiftelsesforeningen 12

13 Finansiell uro ett historisk tilbakeblikk de siste 200 år Brannen på Vaterland 1819 rammet kapitaleiere i Christiania hardt. Det Ankerske fideikommiss gikk konkurs. Arendalskrakket i 1886 utløste enorme finansielle tap på Sørlandet. Eiendomskrakket i Christiania i Bare tapet til Chr. Christophersen var over 30. mrd. kroner (nåverdi). Krakket i 1920 i Christiania - etter shipping-boomen under første verdenskrig. Wall Street krakket i 1929 som spredde seg raskt til Norge. Børskrakket i 1987 og bankkrise i 1990 aksjene i Kreditkassen ble verdiløse. Asia-krisen i 1998 IT-krakket i 2000 Finanskrisen i 2008 Oljekrisen i 2015/2016 Stiftelsesforeningen 13

14 Det ankerske fideikomiss og brannen på bordtomtene Fra bordtomtene (hvor Østbanen senere ble bygget) ca Utsikt mot Paléet (skjenket av Bernt Anker til den norske stat som kongebolig) og Paléhaven (dagens «Plata» som Anker skjenket Christiania Kathedralskole). Bordtomtene brant i 1819 Stiftelsesforeningen 14

15 Arendalskrakket 1886 Arendal før bybrannen i 1868 Axel Herlofson grunnlegger av Arendals Privatbank som gikk konkurs i 1886 Stiftelsesforeningen 15

16 Kristianiakrakket 1899 Typisk leiegårdsbebyggelse fra 1890-tallets byggeboom i Kristiania. Firmaet Chr. Christophersen & Co s konkurs i 1899 utløste krakket. Firmaet hadde da en gjeld tilsvarende 20% av statsbudsjettet Stiftelsesforeningen 16

17 Stiftelser økonomiske problemer / konkurs - Eksempler: Hilmar Reksten Almennyttige Fond ble opprettet i 1971 med en betydelig kapital. En vesentlig del av fondets kapital utgjort av aksjer i hans rederi, og disse ble tilnærmet verdiløse etter at Reksten ble hardt rammet av skipsfartskrisen i Fondet overlevde, men svekket finansielt. Styret i Stiftelsen Navitas besluttet i september 2015 å begjøre oppbud. Bakgrunnen var nedturen i oljebransjen. Selskapet uttaler i et brev til samarbeidspartnere: Fallet i oljeprisen i 2014 har medført utsettelse av prosjekt, innkjøpsstans og generelle kostnadsreduserende tiltak for aktører i olje- og gassindustrien. Dette kombinert med andre forhold har påvirket stiftelsens virksomhet svært negativt. Stiftelsesforeningen 17

18 Kapitalforvaltning og stiftelser - bakgrunn Kapitalforvaltning som profesjon har utviklet seg mye de siste 50 årene, og stiftelser har nytt godt av det. Stiftelser med en viss størrelse på finansformue har i stor grad organisert kapitalforvaltningen på en profesjonell måte. Disse stiftelsene har fastsatt en forvaltningsstrategi som minimum bør inneholde: Definisjon av risiko (aksjer/obligasjoner/bankinnskudd). Avkastningsmål (i dag: Nibor + 5%?). Åpning for rebalansering av porteføljen. Med dagens lave renter er det utfordrende for stiftelsene å opprettholde en god løpende avkastning og dermed løpende formålsrealisering. Stiftelsesforeningen 18

19 n d e x V a l u e s ( N O K ) 0, Grieg Investor viser svingningene i aksjemarkedet Høy avkastning men store svingninger på kort sikt In d e x L in e G r a p h F r e q u e n c y : M o n t h l y - 55 % 0, , , , , , , , % - 52 % - 39 % 1 0, , %, % O S E H o v e d i n d e k s ( N H H & T O T X & O S E B X ) T i m e S e p

20 Lærdom for kapitalforvaltning på lang sikt I: Ingenting er sikkert på lang sikt (>50 år): Konkurs, krig, pest, brann, tsunami, revolusjon, statsbankerott. Fremtiden vil bringe nye farer, negative begivenheter og uro som vi i dag ikke kan forutse. Gamle institusjonelle formuer i dagens Norge og Europa har overlevet takket være diversifisering og flaks. Merk: selv den best forvaltede og diversifiserte stiftelse i Russland i 1915 ville ha mistet alt ti år senere. Uflaks? Merk: ytterst få intakte norske formuer eldre enn 200 år. Stiftelsesforeningen 20

21 Lærdom for kapitalforvaltning på lang sikt II: Problemstillinger: Diversifisering av porteføljen. Nye instrumenter, og nye internasjonale markeder, men også trusler? Selv den best diversifiserte og forvaltede stiftelse i dag, kan risikere å bli dårlig diversifisert og forvaltet i morgen. Hvordan sikrer man god kapitalforvaltning i fremtiden? Hvilke systemer og prosesser kan vi implementere i dag for å sørge for at stiftelsen blir dyktig forvaltet i fremtiden? Hvordan unngår man at fremtidens forvaltere av stiftelsen sløser bort pengene? Noe av svarene på disse spørsmålene vil bli besvart av foredragsholderne som kommer etter meg. Stiftelsesforeningen 21

22 Kontaktinformasjon Daglig leder, advokat Bjørn O. Øiulfstad Mobiltelfon / e-post: bjorn@advoiulfstad.no Stiftelsesforeningen Postboks 1308 Vika 0112 Oslo Stiftelsesforeningen 22