«Når skal pensjonskundene våkne?»

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Når skal pensjonskundene våkne?»"

Transkript

1 «Når skal pensjonskundene våkne?» Eika Kapitalforvaltning Sparebankseminar for rådgivere Øistein Medlien Tønsberg, 27. august 2014

2 Grieg Investor Uavhengig investeringsrådgiver etablert i oppdragsgivere med NOK ca. 40 mrd under forvaltning Selskapet er eiet av ansatte, Grieg Gruppen og Grieg Foundation 18 ansatte, kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim Vi har verdipapirforetakskonsesjon og er underlagt tilsyn og kontroll av Finanstilsynet 2

3 Husholdningenes formue, Norge 2012 (SSB) Husholdningenes (beregnede) boligformue er på NOK 5100 mrd Dvs på størrelse med Petroleumsfondet!! Samlet gjeld er på ca 2500 mrd NOK NB: Både gjeld og formue er skjevt fordelt mellom husholdningene! Dvs at det ikke gir noe riktig bilde å dele på antall husholdninger Total formue (8300 mrd NOK) Finansformue (3200 mrd NOK) 3

4 Avsatte pensjonsmidler, 2013 Tall i mrd NOK 2013 Individuell kapital 39.0 Individuell pensjon 74.1 Privat ytelsesbasert Fripoliser Private pensjonskasser Innskuddsbasert 69.9 Pensjonskapitalbevis 25.0 Kommunal kollektiv pensjon Offentlige pensjonskasser 87.0 Foreningskollektiv 4.3 Sum NB! Snart 100 mrd i innskudd Kilde FNO og Pensjonskasseforeningen 4

5 Dagens Næringsliv, Debatt, 19. juni 2012

6 Hva koster dagens regelverk? VG 29. mai POTENSIELT TAP (MRD NOK) KONSTATERT TAP (MRD NOK) 6

7 Hvordan har pensjonsforvaltere plassert kapitalen i dag? Aksjeandel (2012) Fripoliser 3 Livselskaper 11 Kommunale pensjonskasser 25 Private pensjonskasser 35 Investeringsvalgsporteføljer Statens pensjonsfond innland Statens pensjonsfond utland Heldigvis har investeringsvalgsporteføljene (herunder innskuddspensjon) en høy aksjeandel! Aktiva fordelingen (aksjeandelen) er den viktigste beslutningen man tar! Velg «riktig» fordeling med en gang og hold fast ved denne (nedtrapping av aksjeandel mot slutten) 7

8 Siktemålet med all form for pensjonssparing De avsatte midlene skal gå til fremtidig forbruk i pensjonsalderen Som et tillegg til Folketrygden Høy avkastning øker pensjonen til kundene i innskuddspensjon og reduserer kostnadene for bedriftene i ytelsespensjon 1 %-poeng meravkastning gir mer enn 20% høyere pensjon over en lang spareperiode For å unngå for stor risiko for tap av levestandard/høye kostnader, er det viktig at midlenes kjøpekraft opprettholdes Avkastningen må ses i forhold til: inflasjon lønnsvekst velstandsvekst/bnp-vekst Dette er den langsiktige risikoen Den kortsiktige risikoen er relatert til svingninger i (aksje-) markedene Må investere mye mer i realaktiva Aksjer og eiendom Og kanskje mer i norske realaktiva enn i dag

9 Oppsummering og konklusjon Innskuddspensjon er meget konkurransedyktig med ytelsespensjon Forutsatt at man kommer med i ordningen i relativt ung alder en rimelig avkastning i aksjemarkedene at man ikke investerer for lite i aksjer reglene om kostnadsdekning kan gi uønskede effekter! Enda bedre blir det hvis man i tillegg har en forvalter som gjør det bedre enn markedet! Velg en investeringsprofil og hold fast ved den Timing er tilnærmet umulig for oss vanlig dødelige (dvs gjelder alle) Ø. Medlien nov

10 Aksjer. Høy avkastning men store svingninger på kort sikt Index Values (NOK) 20,000 q y y - 55% 10,000 8,000 7,000 6,000 5,000 4,000 3,000 2,000-41% - 52% - 39% - 52% 12, , % Jan Time OSE Hovedindeks (NHH&TOTX&OSEBX) 10

11 Aksjer og realøkonomi - realavkastning i aksjer før og etter 1970 Risk vs. Return ember ember 1969 Risk vs. Return ember ember 2013 Return (AM) Return (AM) 11.0% 15.0% 10.7% 10.4% 14.5% 10.1% 14.0% DMS Finland Real Equity TR DMS Australia Real Equity TR 9.8% DMS Japan Real Equity TR 13.5% 9.5% 13.0% 9.2% DMS South Africa Real Equity TR DMS Norway Real Equity TR 8.9% 12.5% DMS US Real Equity TR 8.6% 12.0% DMS Sweden Real Equity TR DMS Portugal Real Equity TR 8.3% DMS Germany Real Equity TR 11.5% 8.0% DMS Denmark Real Equity TR 7.7% 11.0% 7.4% DMS Canada Real Equity TR DMS New Zealand Real Equity TR 10.5% DMS Ireland Real Equity TR 7.1% 10.0% 6.8% 6.5% DMS World Real Equity TR USD DMS Italy Real Equity TR 9.5% DMS South Africa Real Equity TR 6.2% DMS Portugal Real Equity TR DMS Netherlands Real Equity TR DMS UK Real Equity TR 9.0% 5.9% DMS Switzerland Real Equity TR DMS Finland Real Equity TR DMS Europe Real Equity TR DMS France Real Equity TR 5.6% DMS Netherlands Real Equity TR 8.5% DMS UK Real Equity TR 5.3% DMS Sweden DMS Spain Real Equity Real Equity TR TR 8.0% DMS Belgium Real Equity TR DMS Austria Real Equity TR DMS New Zealand Real Equity TR 5.0% 7.5% DMS Germany Real Equity TR 4.7% DMS US Real Equity TR DMS Switzerland Real Equity TR DMS Europe Real Equity TR DMS Spain Real Equity TR 4.4% 7.0% DMS World Real Equity TR USD DMS Australia Real Equity TR 4.1% DMS Denmark Real Equity TR 6.5% DMS Ireland Real Equity TR DMS Japan Real Equity TR 3.8% 3.5% DMS France Real Equity TR 6.0% DMS Canada Real Equity TR 3.2% DMS Norway Real Equity TR DMS Belgium Real Equity TR 5.5% 2.9% 5.0% 2.6% DMS Austria Real Equity TR 4.5% 2.3% DMS Italy Real Equity TR 2.0% 4.0% 10.0% 11.0% 12.0% 13.0% 14.0% 15.0% 16.0% 17.0% 18.0% 19.0% 20.0% 21.0% 22.0% 23.0% 24.0% 25.0% 26.0% 27.0% 28.0% 29.0% 30.0% 31.0% 32.0% 33.0% 34.0% 35.0% 36.0% 37.0% 38.0% 39.0% 40.0% 10.0% 12.0% 14.0% 16.0% 18.0% 20.0% 22.0% 24.0% 26.0% 28.0% 30.0% 32.0% 34.0% 36.0% 38.0% 40.0% 42.0% 44.0% 46.0% 48.0% 50.0% 52.0% Risk (STD) Risk (STD)

12 Return (AM) 17.0% 16.5% 16.0% 15.5% 15.0% 14.5% 14.0% 13.5% 13.0% 12.5% 12.0% 11.5% 11.0% 10.5% 10.0% 9.5% 9.0% 8.5% 8.0% 7.5% 7.0% 6.5% 6.0% 5.5% 5.0% 4.5% 4.0% 3.5% 3.0% 2.5% Risiko og avkastning verdipapirer Nominelt, siden 1900 Avkastning Obligasjoner: 4,5 7,5% DMS Spain Bond TR DMS France Bond TR DMS Denmark Bond TR DMS Finland Bill TR DMS Finland Bond TR DMS South Africa Bond TR DMS Italy Bond TR DMS Ireland Bond TR DMS Denmark DMS Bill Spain TR DMS Bill South TR Africa DMS Bill TR New Zealand Bond TR DMS Japan Bond TR DMS Australia Bond TR DMS Norway DMS Sweden Bond TR Bond TR DMS Sweden DMS Bill TR New Zealand Bill TR DMS Canada Bond TR DMS UK Bond TR DMS US DMS Bond Belgium TR Bond TR DMS Ireland Bill TR DMS Australia Bill TR DMS World Bond TR USD DMS Europe Bond TR DMS Japan Belgium DMS Bill Bill TR Norway DMS TR UK Bill Bill TR TR DMS France Bill TR DMS Canada Bill TR DMS Netherlands Bond TR DMS Switzerland Bond TR DMS World DMS Bill Italy TR Bill USD TR DMS DMS Europe US Bill Bill TR TR DMS Netherlands Bill TR DMS Switzerland Bill TR Risk vs. Return ember ember 2013 DMS Australia Equity TR DMS Canada Equity TR DMS World Equity TR USD DMS Europe Equity TR DMS New Zealand Equity TR DMS Spain Equity TR DMS US Equity TR DMS Sweden Equity TR DMS Switzerland Equity TR Avkastning Pengemarked: 3 6,5% 2.0% 0.0% 1.0% 2.0% 3.0% 4.0% 5.0% 6.0% 7.0% 8.0% 9.0% 10.0% 11.0% 12.0% 13.0% 14.0% 15.0% 16.0% 17.0% 18.0% 19.0% 20.0% 21.0% 22.0% 23.0% 24.0% 25.0% 26.0% 27.0% 28.0% 29.0% 30.0% 31.0% 32.0% 33.0% 34.0% 35.0% 36.0% 37.0% 38.0% 39.0% 40.0% Risk (STD) DMS South Africa Equity TR DMS DMS UK Denmark Equity TR Equity TR DMS Ireland Equity TR DMS France Equity TR DMS Belgium Equity TR DMS Netherlands Equity TR Avkastning Aksjer: 8,5-16,5% DMS Japan Equity TR DMS Norway Equity TR DMS Finland Equity TR DMS Italy Equity TR

13 Har eiendom / bolig vært så bra? Oslo / Christiania siden

14 Index Values (NOK) 800, , , , ,000.0 Norske verdipapirer inkl bolig Siden 1900 N Periods Geometric Mean (%) Arithmetic Mean (%) Standard Deviation (%) DMS Norway Equity TR DMS Norway Bond TR DMS Norway Bill TR DMS Norway Inflation Norway Housing Prices (% Change) , , , , , , , , , , , , , => -60% (Christiania krakket) => -32% ('87-krakket på børsene, norsk finanskrise) 8, , , Time DMS Norway Equity TR DMS Norway Bond TR DMS Norway Bill TR DMS Norway Inflation Norway Housing Prices (% Change)

15 Norske verdipapirer inkl bolig Siden 1970 Index Values (NOK) 20,000.0 N Periods Geometric Mean (%) Arithmetic Mean (%) Standard Deviation (%) DMS Norway Equity TR DMS Norway Bond TR DMS Norway Bill TR DMS Norway Inflation 44 Index Line Graph Frequency: Annually Norway Housing Prices (% Change) , , , , , , , , , , , , , Time DMS Norway Equity TR DMS Norway Bond TR DMS Norway Bill TR DMS Norway Inflation Norway Housing Prices (% Change)

16 Norske verdipapirer inkl bolig Siden 1980 Index Values (NOK) 5, ,000.0 N Periods Geometric Mean (%) Arithmetic Mean (%) Standard Deviation (%) DMS Norway Equity TR DMS Norway Bond TR DMS Norway Bill TR 34 Index Line Graph DMS Norway Inflation 34 Frequency: Annually Norway Housing Prices (% Change) , , , , , , , Time DMS Norway Equity TR DMS Norway Bond TR DMS Norway Bill TR DMS Norway Inflation Norway Housing Prices (% Change)

17 Bolig i Oslo Svakere avkastning enn aksjer! Ikke justert for vedlikeholdskost Men har selvsagt en bruksverdi Er også skattemessig gunstig 17

18 Hvordan har pensjonsforvaltere plassert kapitalen i dag? Aksjeandel (2012) Fripoliser 3 Livselskaper 11 Kommunale pensjonskasser 25 Private pensjonskasser 35 Investeringsvalgsporteføljer Statens pensjonsfond innland Statens pensjonsfond utland

19 350 Historisk avkastning porteføljer Januar 1994 til Mars Fripoliser Livselskaper Inv.valg Historisk avkastning og risiko: Januar 1994 til Mars 2013 Fripoliser Livselskaper Inv.valg Gjn.sn årlig avkastning (geom) 5.3 % 5.6 % 6.5 % Gjn.sn årlig avkastning (aritm) 5.3 % 5.5 % 7.0 % Langsiktige forventninger Risiko (std) 2.5 % 2.7 % 9.6 % Forventet årlig avk (geom.) 5.9 % 6.2 % 8.0 % Forventet årlig avk (aritm.) 5.9 % 6.3 % 8.6 % Forventet risiko (std) 3.0 % 3.5 % 10.7 % Avkastningen har vært noe lavere enn våre langsiktige forventninger, men så har vi også i 20 års perioden vært gjennom turbulensen i 1994, Asia-krisen i 1998, dot-com boblen og finanskrisen i %-poeng meravkastning over 20 år gir mer enn 20% høyere pensjon 19

20 Innskuddspensjon Hvordan fungerer dette markedet i Norge i dag? Pt svært liten fokus på kapitalforvaltningen og kvaliteten på denne (rent kostnadsfokus) => dette erfarte vi selv ved skifte av leverandør Dette underbygges av forsikringsmeglernes (dagens «rådgivere» i dette markedet») fokus på kostnader (og manglende kompetanse på forvaltning), og livselskapenes respons på dette Må gå ut fra at det er en sammenheng mellom pris og kvalitet også innenfor kapitalforvaltningsområdet Selv om vi vet at det ikke alltid er slik. Behov for økt fokus på kvalitet => avkastning Avkastningen har ekstremt stor betydning for størrelsen på pensjonen! Blir pensjonskapitalbevisene de «nye fripolisene»? Dvs flytende rundt i systemet og ikke en del av de ansattes løpende innskuddspensjon => mindre vel ivaretatt mht kostnader osv. Veldig mange har OTP / minimumsløsningen Dette vil ikke gi god pensjon! 20

21 Risiko for feil valg Risikoen for feil valg og konsekvenser på kort og lang sikt Alt for mye fokus på kortsiktig risiko Media: pressen kom under fund med at deler av norske arbeidstakeres pensjoner er plassert i aksjer, og dermed slik at når aksjemarkedet faller vil (beregnet) pensjon falle (tenk det!) Fokus på kortsiktig risiko gir høy sannsynlighet for at man gjør feil langsiktige valg => får for lav pensjon i fht levestandard på pensjoneringstidspunktet Den langsiktige risikoen er fall i levestandard ved overgang til pensjonsalder Dette som følge av for lav avkastning på pensjonsmidlene ifht lønnsvekst / økonomisk vekst manglende kjøpekraftsikring Hvem har ansvaret om de ansatte gjør feil valg? Bedriften har et moralsk ansvar? Bør vektlegges når det velges leverandør! Er de gode til å gi råd om langsiktig forvaltning?

22 Innskuddspensjon og media Tror man faktisk at man kan tape alt i aksjemarkedet? => alle børsnoterte selskaper er konkurs.. Hvis så skjer, hvem skal da betale for pensjonsordninger (enten det er innskudd eller ytelse) og hva er det som skal generere en avkastning? Statsobligasjoner? Og hvordan skal staten få penger? Utdrag fra NA

23 Internasjonale erfaringer/eksempler Sverige: den valgfrie delen av folketrygden Privatpersoner får en liste med fond å velge mellom Svært få gjør faktiske valg, noe som sikkert henger i hop med at antallet fond/valgmulighetene blir for store (ca 30 % velger en default-løsning) USA: 401K for universitetsansatte Investeringsvalget er sterkt påvirket av antallet fond som tilbys! Harry Markowitch hadde valget mellom to fond (ett aksjefond og et obligasjonsfond) og valgte en 50/50 fordeling (Nobelprisvinner i økonomi/finans) De som hadde valget mellom 3 fond valgte å plassere 1/3 i hvert fond osv Mange fond gjør det vanskelig å velge, og folk unnlater å gjøre noe valg Få fond medfører enkle valg, også av presumptivt profesjonelle

24 Forbrukerrådet Hvordan skal vi forstå det Forbrukerrådet sier (med understrekning) i teksten til høyre? Mener de at du kan ende opp med ingen avkastning utover garanti-avkastningen?. eller mener de at du kan tape alle pengene? Uansett upresist formulert, og kan gi opphav til misoppfatning om at man faktisk kan tape alle pengene ved å plassere dem i aksjefond Det er faktisk påkrevet at dette skal være fond => diversifiserte porteføljer Skal spareverdiene falle til null, gitt at plasseringene i aksjer er delt på en rekke selskaper (og antagelig land), må hele aksjemarkedet «gå konkurs» 24

25 2,000 Tyske kapitalmarkeder det kan ikke falle til null 1, : -93% : -95% DMS Germany Equity TR USD DMS Germany Bill TR USD DMS Germany Bond TR USD Time

Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Rapport 2011 1

Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Rapport 2011 1 Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Rapport 2011 1 Prosjektnr. 2011004 Rapport 2011 1 Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning?

Detaljer

Petroleumsfondet ny stor oppgave for Norges Bank

Petroleumsfondet ny stor oppgave for Norges Bank Petroleumsfondet ny stor oppgave for Norges Bank Harald Bøhn og Birger Vikøren 1 Forvaltningen av Petroleumsfondet har blitt en viktig oppgave for Norges Bank. I løpet av få år har fondet fått en betydelig

Detaljer

Økonomiske perspektiver

Økonomiske perspektiver Tale av sentralbanksjef Øystein Olsen til s representantskap og inviterte gjester Torsdag 1. februar 15 Analyser og figurer er basert på informasjon fram til og med 11. februar 15 1. februar 15 En oljedrevet

Detaljer

Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk

Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk Kan vi bruke mer oljepenger? - et skolerings- og argumenthefte om pengebruk og økonomisk politikk Innhold 1. Hva dette heftet handler om... 2 2. Hvordan bruker vi oljeinntektene?... 3 3. Om pengebruk,

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

Å lene seg på renter. Norcaps investeringsråd. Utvikling sist måned & 2012. Les mer om hva NORCAP mener i forhold til investeringsråd

Å lene seg på renter. Norcaps investeringsråd. Utvikling sist måned & 2012. Les mer om hva NORCAP mener i forhold til investeringsråd Å lene seg på renter Norcaps investeringsråd Les mer om hva NORCAP mener i forhold til investeringsråd Klikk her for å lese mer Utvikling sist måned & 2012 Foto: Jarle Aabø Klikk her for å lese mer Når

Detaljer

Finanskrisen hvordan kunne det skje?

Finanskrisen hvordan kunne det skje? Steinar Holden Finanskrisen hvordan kunne det skje? Finanskrisen skyldes et samspill av flere faktorer. Finansmarkedene har vært preget av kraftig vekst, rask innovasjon og et sterkt ønske om profitt.

Detaljer

KOSTNADSEFFEKTIVITET OG MARKEDSDYNAMIKK I DET SKANDINAVISKE TJENESTEPENSJONSMARKEDET

KOSTNADSEFFEKTIVITET OG MARKEDSDYNAMIKK I DET SKANDINAVISKE TJENESTEPENSJONSMARKEDET KOSTNADSEFFEKTIVITET OG MARKEDSDYNAMIKK I DET SKANDINAVISKE TJENESTEPENSJONSMARKEDET November 2014 PA Regional Office: PA Consulting Group Lysaker Torg 25 Postboks 50 N-1324 Lysaker Tel: +47 67 58 67 58

Detaljer

Den norske finansnæringen

Den norske finansnæringen Den norske finansnæringen - en vekstnæring Marius Nordkvelde, Robert Alexandru og Torger Reve 1 S i d e Innholdsfortegnelse 1. Innledning: finansnæringens rolle... 4 2. Finansnæringen i Norge... 6 3. Næringsdefinisjon...

Detaljer

Avtale om avkastningsprognoser

Avtale om avkastningsprognoser Avtale om avkastningsprognoser Vedtatt av Finans Norge/Bransjestyre liv og pensjon Vedtagelsestidspunkt 12.08.2011 Ikrafttredelse og overgangsregler Senest fra 31.12.2012 Sist endret 11.09.2014 Avtalen/reglenes

Detaljer

Borte bra, men hjemme best i verdipapirmarkedet. Problemstillinger rundt hjemmefavorisering

Borte bra, men hjemme best i verdipapirmarkedet. Problemstillinger rundt hjemmefavorisering Borte bra, men hjemme best i verdipapirmarkedet. Problemstillinger rundt hjemmefavorisering Jon Bergundhaugen, rådgiver i Avdeling for verdipapirmarkeder og Tom A. Fearnley, spesialrådgiver i Sentralbanksjefens

Detaljer

Working Paper Series 4/14 NOEN BETRAKTNINGER OM OLJEFONDET. Arne Jon Isachsen CME/BI. Juni 2014

Working Paper Series 4/14 NOEN BETRAKTNINGER OM OLJEFONDET. Arne Jon Isachsen CME/BI. Juni 2014 Working Paper Series 4/14 NOEN BETRAKTNINGER OM OLJEFONDET Arne Jon Isachsen CME/BI Juni 2014 Centre for Monetary Economics BI Norwegian Business School ISSN 1503-3031 CENTRE FOR MONETARY ECONOMICS Noen

Detaljer

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME) Månedsbrev 07/2014 Kina trenger en gradvis liberalisering av

Detaljer

Finansiell stabilitet et viktig mål for sentralbanken

Finansiell stabilitet et viktig mål for sentralbanken Finansiell stabilitet et viktig mål for sentralbanken Arild J. Lund og Jon A. Solheim 1 Asiakrisen og dens store negative realøkonomiske konsekvenser viser hvor viktig finansiell stabilitet er og hvorfor

Detaljer

HAR KVANTITATIVE ANALYSER NOEN VERDI I UTVELGELSEN AV AKSJEFOND?

HAR KVANTITATIVE ANALYSER NOEN VERDI I UTVELGELSEN AV AKSJEFOND? MAGMA 0315 FAGARTIKLER 41 HAR KVANTITATIVE ANALYSER NOEN VERDI I UTVELGELSEN AV AKSJEFOND? O STEIN SVALESTAD er master i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen og senior investeringskonsulent i Gabler

Detaljer

Erfaringer med eksterne aktive aksjeforvaltere

Erfaringer med eksterne aktive aksjeforvaltere 46.................................................................................................................................................................................................... Erfaringer

Detaljer

Når bør man ta ut alderspensjon?

Når bør man ta ut alderspensjon? // Arbeid og velferd Nr 1 // 212 Når bør man ta ut alderspensjon? Av: Ole ChristiAn lien SammeNdrag Pensjonsreformen ga fra 211 muligheten til selv å velge når man vil ta ut alderspensjon mellom 62 og

Detaljer

Kapittel 4. Penge- og kapitalmarkedene

Kapittel 4. Penge- og kapitalmarkedene 40 Norges Banks skriftserie nr. 34 Kapittel 4. Penge- og kapitalmarkedene Kapitalmarkedet er en samlebetegnelse på flere ulike markeder for omsetning av verdipapirer, valuta og derivater. Kapitalmarkedet

Detaljer

Forsvar offentlig pensjon

Forsvar offentlig pensjon Noen momenter i forbindelse med forslag om endring av tjenestepensjon Forsvar offentlig pensjon 4/5 2015 Stein Stugu Hvorfor så stort press på endring nå? Regjeringen legger stort press på fristilte bedrifter

Detaljer

Folketrygden Kan vi stole på den?

Folketrygden Kan vi stole på den? NBBL-seminar, 6. september 2001 Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Folketrygden Kan vi stole på den? 1. Svar: Et noe betinget JA 2. Noen tall 3. Nærmere om Oljefondet 4. Fondering av pensjoner?

Detaljer

Om rentens effekt på konsum og sparing

Om rentens effekt på konsum og sparing Erlend Eide Bø Pengepolitikk har i lengre tid vært et viktig virkemiddel i konjunkturstyringen. Renten kuttes for å øke konsum og investeringer hvis økonomien går dårlig, og heves for å hindre overoppheting

Detaljer

Sterk krone fordi vi fortjener det

Sterk krone fordi vi fortjener det Sterk krone fordi vi fortjener det Steinar Juel, Karl Johan Haarberg og Erik Bruce Den norske kronen har appresiert sterkt i løpet av det siste halvannet året. Dette er kommet etter omleggingen av pengepolitikken

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høringsuttalelse: NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato: 10. mars 2015 Vår ref.: Deres ref.: 14/5757 SL HSH/KR Høringsuttalelse: NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Finans Norge viser

Detaljer

Din guide for ansvarlig eierstyring og selskapsledelse

Din guide for ansvarlig eierstyring og selskapsledelse www.pwc.no Din guide for ansvarlig eierstyring og selskapsledelse Corporate Governance Hvordan etablere en god rolle- og ansvarsfordeling mellom eiere, styret og daglig ledelse? Ansvarlig utgiver: PwC

Detaljer

Working Paper Series 8/13 DE GAMLE ER ELDST. Arne Jon Isachsen CME/BI. Desember 2013. Centre for Monetary Economics BI Norwegian Business School

Working Paper Series 8/13 DE GAMLE ER ELDST. Arne Jon Isachsen CME/BI. Desember 2013. Centre for Monetary Economics BI Norwegian Business School Working Paper Series 8/13 DE GAMLE ER ELDST Arne Jon Isachsen CME/BI Desember 2013 Centre for Monetary Economics BI Norwegian Business School ISSN 1503-3031 DE GAMLE ER ELDST Bør Norge ta initiativet

Detaljer

VFF, 3. april 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

VFF, 3. april 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no VFF, 3. april 2014 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Kødder du, eller? VFF, 3, april 2014 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 800 700 600 500 400 300 200 100

Detaljer

Hva er et verdipapirfond?

Hva er et verdipapirfond? Hva er et verdipapirfond? Kollektiv investering i mange ulike verdipapirer. Midlene i fondet eies av andelseierne. Fondet forvaltes av et forvaltningsselskap Verdipapirfond er regulert i lov om verdipapirfond

Detaljer

Ikke blant Europas største, men dyrt kan det bli

Ikke blant Europas største, men dyrt kan det bli Den norske eldrebølgen: Ikke blant Europas største, men dyrt kan det bli Alle land i Europa, i vest som i øst, kommer til å få en betydelig økning i antallet gamle, og i den andelen de gamle utgjør av

Detaljer

Working Paper Series 2/08

Working Paper Series 2/08 Working Paper Series 2/08 BOLIG- OG FINANSKRISEN I AMERIKA Arne Jon Isachsen CME/BI Mai 2008 Centre for Monetary Economics BI Norwegian School of Management BOLIG- OG FINANSKRISEN I AMERIKA Noen innledende

Detaljer