Barnehagemonitor 2013 Barnehagens digitale tilstand. Helle Jacobsen Marit Loftsgarden Sunniva Lundh

Transkript

1 Barnehagemonitor 2013 Barnehagens digitale tilstand Helle Jacobsen Marit Loftsgarden Sunniva Lundh

2

3 Barnehagemonitor 2013 Helle Jacobsen Marit Loftsgarden Sunniva Lundh

4 Om Senter for IKT i utdanninga Senter for IKT i utdanninga vart etablert i 2010 og er organisert som eit forvaltningsorgan direkte under Kunnskapsdepartementet. Senteret skal bidra til bruk av IKT for auka kvalitet i utdanninga og betre læringsutbytte og læringsstrategiar for barn, elevar og studentar. Avdeling for barnehage og lærarutdanningar har som målsetnad å styrkje utviklinga av digital kompetanse i barnehagane og barnehagelærarutdanninga. Les meir om barnehage og IKT her: iktsenteret.no/barnehage Materialet i denne publikasjonen er omfatta av reglane i åndsverklova. Materialet i denne publikasjonen er vidare tilgjengeleg under følgjande Creative Commons-lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge, jf: Det inneber at du har lov til å dele, kopiere og spreie verket, attåt å omarbeide (remikse) verket, så framt desse to vilkåra er oppfylte: Namngjeving Du skal namngje opphavspersonen og/eller lisensgjevaren på den måten som desse oppgjev (men ikkje på ein måte som indikerer at desse har godkjent eller tilrår din bruk av verket). Del på same vilkår Om du endrar, omarbeider eller byggjer vidare på verket, kan du berre distribuere resultatet under same, liknande eller ein kompatibel lisens. Senter for IKT i utdanninga // Utgjeve 2013 ISBN

5 Forord Barnehagesatsinga til Senter for IKT i utdanninga skal bidra til å fremje utviklinga av digital kompetanse i barnehagesektoren og barnehagelærarutdanninga på ein trygg og føremålstenleg måte. Dette inneber blant anna å skaffe eit oppdatert bilete av dei digitale omgjevnadene barna har, både heime og i barnehagen. I 2011 kartla vi barnas tilgang til og bruk av digitale verktøy på fritida, medan Barnehagemonitor 2013 er den fyrste kartlegginga senteret gjer av den digitale tilstanden i barnehagen. Det er eit mål senteret å gjere tilsette i barnehagane i stand til å vurdere når det er føremålstenleg å bruke opningane teknologien tilbyr i det pedagogiske arbeidet, og når det er betre å velje noko anna. Å rettleie barna i kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy vil kunne bidra til auka kvalitet i barnehagen, og til å motverke digitale skilje. Senter for IKT i utdanninga ynskjer å takke alle tilsette, styrarar og eigarar som har svart på denne undersøkinga og på den måten medverka til at vi har eit oppdatert bilete av den digitale tilstanden i barnehagen. Ipsos MMI utførte datainnsamlinga, og vi vil særleg takke Linn Sørensen for godt samarbeid. Sjølv om vi ikkje har utnytta datamaterialet frå styrarar og eigarar i denne rapporten, blir desse brukte i andre samanhengar. Eit døme på dette er eit rettleiingshefte om informasjonstryggleik i barnehagen, og fleire mindre publikasjonar baserte på tala frå denne undersøkinga vil kome til i tida framover. Vi som har arbeidd med denne undersøkinga, er etter kvart

6 vorte mange. Fyrst og fremst vil vi takke pensjonert fyrstelektor Nina Bølgan for barnehagefagleg tyngd og sitt brennande engasjement for digital kompetanse i barnehagen. Nina har vore til hjelp gjennom heile prosessen og har hatt ei sentral rolle i utarbeiding og kvalitetssikring av spørsmål, analyse og tekst. Fleire av dei tilsette ved senteret har medverka med viktige innspel undervegs. Vi rettar ein stor takk til Elin Dybdal Simensen, Kristoffer Røed, Lene-Karin Wiberg, Geir Ottestad og senterets primus motor på barnehagefeltet, Barbro Hardersen. Sist, men på ingen måte minst, vil vi takke Massimo Loi og Knut-Andreas Christophersen for kyndig rettleiing i statistikk. God lesing! På vegner av Senter for IKT i utdanninga, Oslo november 2013 Helle Jacobsen Marit Loftsgarden Sunniva Lundh Prosjektleder Rådgiver Konsulent

7 Innhald Samandrag 9 1 Innleiing Om barnehagemonitor Forskningsspørsmål Metode 15 2 Bakgrunn Framveksten av IKT i barnehagen Kvitfor IKT i barnehagen? Tidligare forskning 27 3 Tilgang til digitale verktøy Kva slags digitale verktøy fins? Digitale verktøy per tilsatt Populære verktøy Er tilgangen god nok? Tilgang til Internett Tilgang til digitale tenester Oppsummering 39 4 Omfang av bruk Dei vaksne sin bruk av digitale verktøy Barnas bruk av digitale verktøy Grunngjevning for bruk Avgrensingar for bruk 50

8 4.5 Oppsummering 51 5 Organisering av digitale aktivitetar Digitale verktøy i arbeid med fagområda Barns innverknad Saman eller åleine? Oppsummering 64 6 Bruk av bilete Grunngjeving for å ta bilete Kva skjer med bileta? Oppsummering 74 7 Oppfatningar om digitale verktøy Fordelar og ulemper Kven meiner kva? Digitale verktøy i oppøving av sosial kompetanse Digitale verktøy i oppøving av språkleg kompetanse Oppsummering 81 8 Opplæring Verdien av interesse og kompetanse Interesse, tilbod og deltaking på kurs Kven har delteke på kurs? Kjelder til kompetanse Oppsummering 91 9 Verdien av rammeplanen og leiinga Verdien av rammeplanen Verdien av leiinga Oppsummering Avslutning Hovudfunn Vegen vidare Referanser 109

9

10

11 Samandrag På oppdrag frå Kunnskapsdepartementet (2012a) har vi henta inn informasjon om tilgang, bruk og haldningar knytte til digitale verktøy i barnehagen. Barnehagemonitor 2013 tek utgangspunkt i ein landsrepresentativ studie der barnehagetilsette, styrarar og eigarar har delteke. Ettersom vi i denne rapporten konsentrerer oss om bruk av digitale verktøy saman med barna, har vi i denne omgang lagt vekt på svara frå dei tilsette i barnehagen. Undersøkinga vil bli gjennomført annakvart år, og gje eit oppdatert kunnskapsgrunnlag for senteret og andre aktørar som arbeider for å styrkje digital kompetanse i barnehagen. Dette er den andre rapporten frå Senter for IKT i utdanninga som tek sikte på å gje eit innblikk i korleis småbarn bruker digitale verktøy. I 2012 undersøkte vi 0 6-åringar sin tilgang til og bruk av digitale verktøy på fritida (Guðmundsdóttir og Hardersen, 2012), medan denne rapporten gjev eit bilete av den digitale tilstanden i barnehagen. Trass i at utviklinga går fort, kan vi med basis i Småbarns digitale univers seie noko om barnas digitale omgjevnader heime, og dermed også noko om kva røynsler barn har med seg i barnehagen. Med Barnehagemonitor 2013 veit vi meir om kva føresetnader barnehagane har for å ta i mot desse røynslene, og setje dei inn i ein pedagogisk samanheng. I undersøkinga er det mange spennande funn, og vi lyfter her fram dei mest sentrale. Drivkraft frå barna og dei tilsette Den viktigaste årsaka til at personalet bruker digitale verktøy i barnehagen, er ifølgje våre respondentar at barna er interesserte og nyfikne på dei digitale verktøya. Interessa blant personalet er også ei viktig grunngjeving for bruk, og ser ut til å vere viktigare å ha på plass enn ei leiing som satsar på digitale verktøy. Dei tilsette i undersøkinga bruker digitale verktøy ofte, både for å løyse administrative og pedagogiske oppgåver. Dei aller fleste er positive til å bruke digitale verktøy i barnehagen og meiner at det kan vere SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 9

12 nyttig i det pedagogiske arbeidet. Det er ingen samanheng mellom alder og bruk av digitale verktøy, yngre tilsette bruker dei like ofte som eldre. Alder har heller ikkje noko å seie for kor positive eller negative respondentane er til å bruke verktøya i det pedagogiske arbeidet. Yngre tilsette skil seg likevel frå dei eldre ved at dei opplyser at barna deltek i eit breiare spekter av digitale aktivitetar. Det er ein større del pedagogiske leiarar enn del assistentar som bruker digitale verktøy i arbeidet sitt, men skilnadene er mindre når vi ser bort frå dei administrative oppgåvene og ser på arbeid saman med barna. Vil gjerne lære Kompetanse knytt til bruk av digitale verktøy kjem også i hovudsak frå dei tilsette sjølve. Det respondentane kan om digitale verktøy, har dei fyrst og fremst lært seg gjennom å prøve og feile på eiga hand, eller ved å få hjelp av ein kollega. Det dei kan, opplever dei openbert ikkje som tilstrekkeleg. Manglande kompetanse blant personalet ser ut til å vere den faktoren som avgrensar bruken av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet i barnehagen mest, i tillegg til økonomiske avgrensingar. Dei fleste ynskjer å lære meir om korleis dei kan bruke digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet, og dei vil fyrst og fremst gjerne gå på kurs for å heve kompetansen sin. Mange er også positive til å halde fram med å lære av sine kollegaer. Ynskjer meir av det same, og nettbrett Alle har tilgang til digitale verktøy i barnehagen, og det er vanleg å ha kamera, datamaskiner og CD-spelarar. Ein av tre har skaffa seg nettbrett, og dette er verktøyet flest ynskjer seg. Tilsette ynskjer seg likevel også meir av verktøya som dei alt har. Dette kan ha ein samanheng med at litt under halvparten nemner at gammalt og dårleg utstyr verkar avgrensande på den pedagogiske bruken, og at dei har for få verktøy. Så godt som alle ser ut til å ha tilgang til Internett, men det er færre blant dei offentlege barnehagane som har tilgang til trådlaust Internett. Private barnehagar har fleire digitale verktøy per tilsett enn dei offentlege barnehagane, men ser 10 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

13 ikkje ut til å bruke dei meir. Åtte av ti i utvalet seier barnehagen bruker heimeside, medan langt færre bruker sosiale medium. Underhaldning og informasjon Dei fleste barna får tilbod om, i følgje våre respondentar, ei eller anna form for digital aktivitet i barnehagen i løpet av ein månad, men nær 8 % seier likevel at barna ikkje deltek i digitale aktivitetar i same tidsrom. Barna ser hovudsakleg ut til å delta i aktivitetar med digitale verktøy som har eit underhaldande aspekt, og mindre i aktivitetar der dei har høve til å vere skapande. Det vanlegaste er at barna lyttar til musikk og tek bilete. Det ser ut til at det er vorte meir vanleg å bruke digitale verktøy for å hente informasjon frå Internett enn for å spele dataspel eller å sjå på film. Sjølv om det framleis er få som bruker digitale verktøy for å produsere noko, ser det ut til å vere eit oppsving frå tidlegare undersøkingar. Ein av fire seier barna bruker digitale verktøy for å teikne i løpet av ein månad, medan ein av fem bruker verktøya til andre kreative aktivitetar som å ta opp lyd og lage digitale forteljingar saman med barna, riktig nok sjeldnare enn månadleg. Det ser hovudsakleg ut til å vere dei eldste barna som bruker digitale verktøy i barnehagen, og desse deltek også i fleire ulike aktivitetar enn dei yngste barna. Halvparten av barna tek bilete i løpet av ein månad, men færre er involverte i den vidare tilarbeidinga av bileta, og i å velje kva bilete som skal visast fram. Barna sine bilete blir i liten grad brukte i det pedagogiske arbeidet. Bileta som blir tekne i barnehagen, blir fyrst og fremst brukte til å dokumentere pedagogisk arbeid og å vise foreldre kva dei gjer i barnehagen. Bileta blir sjeldnare brukte som utgangspunkt for vidare arbeid som til dømes ein collage. Det ser ut til å vere ein utbreidd praksis å skrive ut bileta, henge dei opp på ein vegg og til slutt leggje dei i barnets perm. Rundt ein av fire publiserer bilete på Internett. Rammeplanen er viktig Dei fleste meiner at Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2011) oppfordrar til pedagogisk bruk av digitale verktøy i nokon eller sterkare grad. At det står om digitale verktøy i rammeplanen, blir også oppgjeve som SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 11

14 ei viktig årsak til at dei bruker digitale verktøy i barnehagen. Verktøya blir likevel brukte mest i fagområde der teknologi og medium ikkje står omtalt i rammeplanen. Verktøya blir brukte i alle fagområde, og mest i arbeid med fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst. Dette er også det fagområdet der dei meiner det er mest nyttig å bruke verktøya. Fagområda der dei tilsette bruker digitale verktøy minst, og dessutan meiner verktøya er dårlegast eigna til å arbeide med, er fagområda Kropp, rørsle og helse, og Etikk, religion og filosofi. 12 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

15 1 Innleiing 1.1 Om barnehagemonitor 2013 Denne rapporten undersøkjer tilgangen til digitale verktøy i barnehagane, og korleis desse blir brukte i det pedagogiske arbeidet saman med barna. Rapporten kviler på ein studie der barnehagetilsette, styrarar og eigarar frå heile landet har teke del. Senter for IKT i utdanninga skal bidra til auka kvalitet i opplæringa med bruk av IKT for barn og tilsette i barnehage, for elevar og tilsette i grunnopplæringa og for studentar og tilsette i barnehagelærar- og lærarutdanninga. Målet er å oppnå betre læringsutbyte og læringsstrategiar for barn og unge i skule og barnehage (Strategiplanen for Senter for IKT i utdanninga, 2013). Senteret er eit forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet og skal gje kunnskapsbaserte innspel til politikkutviklinga. Eit av ansvarsområda senteret har, er å formidle forskingsbasert kunnskap om bruk av IKT i barnehagane. I 2012 undersøkte vi kva tilgang 0 6-åringar hadde til digitale verktøy på fritida, og korleis desse verktøya vart brukte (Guðmundsdóttir og Hardersen, 2012). Dette gav oss eit bilete av kva for røynsler og ferdigheiter små barn har med digitale verktøy når dei kjem i barnehagen. Barnehagemonitor 2013 er den andre rapporten frå Senter for IKT i utdanninga om småbarns bruk av digitale verktøy. Denne rapporten ser på tilgang til digitale verktøy, haldningar og bruk i barnehagane. For å halde oss oppdaterte på korleis digitale verktøy blir brukte i barnehagane, planlegg vi å gjennomføre Barnehagemonitor annakvart år. Fordi stadig fleire og yngre barn blir introduserte for digitale verktøy (Medietilsynet, 2012; Guðmundsdóttir og Hardersen, 2012), er det særleg viktig med kunnskap som er oppdatert på desse endringane. Vi ynskjer å hjelpe barnehagesektoren i å vidareutvikle arbeidet med digitale verktøy på ein måte som varetek eigenarten i barnehagen, og som har forankring i barnehagekvardagen. Dette er eit bidrag inn i ein diskusjon om kva digital kompetanse i barnehagen kan vere. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 13

16 Pedagogisk bruk av digitale verktøy i barnehagen Digitale verktøy, medium og teknologi er ein del av rammeplanen for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen. Dette inneber at dei pedagogiske aktivitetane i barnehagen skal innehalde bruk av digitale verktøy (Kunnskapsdepartementet, 2011). Det er mange måtar å bruke digitale verktøy på i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og aktivitetane vil alltid vere påverka av kontekst, verktøy og kven som bruker dei. Derfor har vi valt ein open definisjon av pedagogisk bruk av digitale verktøy i spørjeskjemaa, men hovudsakleg med ein premiss om at aktiviteten må inkludere barn: «bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet saman med barna». Rammeplanen formidlar ein pedagogisk tradisjon der tverrfagleg arbeid, sosialt samspel og medverknad er sentralt. Vi ser nærare på korleis aktivitetar med digitale verktøy er integrerte i barnehagane sitt arbeid innanfor desse områda. Omgrepa medverknad, tverrfagleg arbeid og samspel er breie omgrep som kan ha mange ulike tilnærmingar. Vi tek føre oss enkelte element og tolkar dei som indikasjonar på desse omgrepa. Vi ser på korleis aktivitetar med digitale verktøy blir knytte opp mot eit fagområde, om barn i det heile teke deltek i digitale aktivitetar og elles har innverknad på aktivitetane dei tek del i, og om dei digitale aktivitetane er del av ein sosial samanheng. Oppbygging av rapporten Forskingsspørsmål og metode blir presenterte i kapittel 1, og kapittel 2 utgjer den teoretiske ramma for rapporten. I kapittel 3 ser vi på utstyrssituasjonen i barnehagane og undersøkjer om dei tilsette opplever at tilgangen er tilstrekkeleg for pedagogisk bruk. I kapittel 4 til 6 kartlegg vi omfanget og organiseringa av digitale aktivitetar i barnehagen. Vi presenterer i kapittel 7 kva slags haldningar tilsette har til bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet. I kapittel 8 ser vi på om dei tilsette har delteke på opplæring i bruk av digitale verktøy, og om dei eventuelt ynskjer meir opplæring i dette. I kapittel 9 undersøkjer vi til slutt om tilsette meiner at rammeplanen og leiarar oppfordrar til å bruke digitale verktøy i arbeidet deira. 14 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

17 1.2 Forskningsspørsmål Undersøkinga tek sikte på å kartleggje tilgang, haldning og bruk av digitale verktøy i barnehagane i Noreg. Forskingsspørsmåla under er utarbeidde for å gje eit bilete av korleis barnehagane i dag bruker digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med barna: Kva slags tilgang har barnehagane til digitale verktøy og Internett? I kva grad meiner dei tilsette at tilgangen er god nok for pedagogisk bruk? Kor ofte blir digitale verktøy brukte i det pedagogiske arbeidet i barnehagen? Korleis blir digitale verktøy brukte i det pedagogiske arbeidet i barnehagen? Kva moglegheiter meiner tilsette at bruk av digitale verktøy i barnehagen kan gje? Har dei tilsette delteke på opplæring i bruk av digitale verktøy? Ynskjer dei tilsette meir opplæring i bruk av digitale verktøy? I kva grad meiner dei tilsette at rammeplanen oppfordrar til å bruke digitale verktøy i arbeidet deira? I kva grad meiner dei tilsette at leiarane deira oppfordrar til å bruke digitale verktøy i arbeidet deira? 1.3 Metode Dette er ei landsdekkjande undersøking blant tre grupper i barnehagesektoren; barnehageeigarar, styrarar og andre tilsette i barnehagen. Ettersom temaet for rapporten er bruk av digitale verktøy saman med barna, har vi i denne omgangen konsentrert oss om svara frå dei tilsette i barnehagen. Unntaket er kapitlet som tek føre seg utstyrssituasjonen, der vi også legg fram svar frå styrarar. Svar frå eigarar, saman med fleire svar frå styrarar, vil bli brukte av Senter for IKT i utdanninga i andre samanhengar. Ipsos MMI har vore til hjelp for Senter for IKT i utdanninga med gjennomføringa av Barnehagemonitor SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 15

18 Gjennomføring Undersøkinga er gjennomført som ei utvalsundersøking der 2991 barnehagar vart tilfeldig trekte ut frå populasjonen til å delta i undersøkinga. Av desse er 1583 kommunale og 1408 private. I utvalet er kommunale og private barnehagar som er klassifisert som «ordinære barnehagar» i BASIL med. Kontaktinformasjon til styrarar vart henta frå Adlex Norsk samfunnsinformasjon og BASIL. Kontaktinformasjon til kommunale barnehageeigarar vart henta frå Adlex. Kontaktinformasjon til private eigarar vart delvis skaffa via lister frå Private Barnehagers Landsforbund, og delvis ved å spørje styrarar i aktuelle barnehagar og leite opp informasjon på Internett. Barnehageeigarar og -styrarar ved dei utvalde barnehagane fekk tilsendt eit informasjonsskriv per e-post i framkant av kartlegginga. Barnehagestyrarane vart bedne om å svare på undersøkinga sjølv, og å leggje til rette for at utvalde tilsette i barnehagen svarte på undersøkinga. Styrarane vart instruerte om å formidle tilsettundersøkinga til ein tredjedel av dei tilsette dersom barnehagen har fleire enn seks tilsette. For å sikre tilfeldig utval vart styrarane bedne om å velje kvar tredje tilsett frå ei liste basert på etternamn i alfabetisk rekkjefølgje. I barnehagar med under seks tilsette vart styrarane bedne om å invitere alle tilsette til å delta i undersøkinga. Tilsette som ikkje arbeider i det pedagogiske arbeidet (til dømes kjøkenassistentar og vaktmeistrar), vart ekskluderte frå den vidare analysen. Alle barnehagar der styrar og/eller tilsette deltok i undersøkinga, var med i trekninga av eit sett med fem stykk ipad til barnehagen. Svarprosent og fråfall Nedanfor går ei oversikt fram over talet på svar og utsendingar, i tillegg til svarprosent i dei ulike målgruppene: 16 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

19 Tabell 1.1 Talet på svar og utsendingar, i tillegg til svarprosent Målgruppe Antall svar Antall Svarprosent utsendelser Tilsette 1080 ** ** Styrarar * 29 % Eigarar % * Vi fekk melding om at 9 av dei 2991 barnehagane som fekk undersøkinga tilsendt, var nedlagde. ** Tilsette i 2991 barnehagar er inviterte til å delta i undersøkinga via styrar, men det er ukjent kor mange tilsette som faktisk har vorte inviterte til å delta i undersøkinga. I tilsettundersøkinga er svar frå tilsette i 491 unike barnehagar med, noko som utgjer ca. 16 % av dei inviterte barnehagane. Ipsos MMI har også gjort ei såkalla fråfallsvurdering for å forsikre oss om at det ikkje finst systematiske skeivleikar innetter i datasettet. Ut frå deira vurdering var det ikkje behov for ei vekting av tala i datasetta frå tilsette eller styrarar. Om utvalet Datasettet for tilsette vart tilrettelagt i framkant av analysen, noko som resulterte i at det endelege utvalet vart 1034 (mot 1080 frå før). Det var 168 som berre hadde svart i ope felt, og desse vart koda om. Av desse vart 43 respondentar fjerna frå datasettet fordi dei hadde stillingar utanom målgruppa (til dømes styrar eller kjøkenassistent). Fire respondentar svarte ikkje på spørsmål om stilling, men det kom fram i eit seinare svar at ein av desse var assistent, og vedkomande vart derfor flytta til assistentkategorien. Det endelege talet for datasettet er derfor 1034, og det er det talet som analysane tek utgangspunkt i. Tabellen under (tabell 1.2) viser ei oversikt over bakgrunnsvariablane i tilsettundersøkinga. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 17

20 Tabell 1.2 Fordelinga av tilsette som har svart på undersøkinga KJØNN Frekvens % Kvinne ,6 Mann 77 7,4 Total ALDER Frekvens % , , , ,6 Missing* 4 0,4 Total OFFENTLEG/PRIVAT Frekvens % Offentleg ,2 Privat ,8 Total ALDER PÅ BARNA DU JOBBER MEST MED Frekvens % 0 3 år ,8 3 6 år ,1 0 6 år ,0 Missing** 1 0,1 Total STILLING Frekvens % Pedagogisk leiar*** ,3 Assistent ,7 Andre**** 63 6,1 Total * Under 18 år og lite sannsynlege tal (t.d. over 100) **Utelatne svar *** Pedagogisk leiar og pedagogisk leiar på dispensasjon **** Førskulelærar 2 og støttepedagog er slegne saman grunna få respondentar, høvesvis 49 og 14 personar 18 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

21 Når det gjeld styrarundersøkinga, var det ikkje nødvendig å leggje datasettet til rette. Derfor er det totale talet i datasettet framleis 866, og det er det talet som analysane tek utgangspunkt i styrarundersøkinga. Tabell 1.3 viser ei oversikt over bakgrunnsvariablane i styrarundersøkinga. KJØNN Frekvens % Kvinne ,3 Mann 67 7,7 Total ALDER Frekvens % , , , ,8 Missing* 3 0,3 Total OFFENTLEG/PRIVAT Frekvens % Offentleg ,3 Privat ,7 Total * Under 18 år og lite sannsynlege tal (t.d. over 100) Grunna ein overrepresentasjon av kvinner i undersøkinga vil ikkje kjønn bli brukt som bakgrunnsvariabel i analysen, korkje i tilsettundersøkinga eller i styrarundersøkinga. Representativitet Ipsos MMI, som stod for uttrekning og rekruttering av deltakarane i studiet, har vurdert representativiteten i svarfordelinga. Fordelingane for dei utvalde variablane (storleik, region, offentleg eller privat eigarskap) blant barnehagar som har delteke med styrarar, ligg relativt nær opptil fordelingane av barnehagar i populasjonen (BASIL-lista). SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 19

22 Det er likevel i underkant ein tredjedel av styrarane som har svart på undersøkinga. Det er grunn til å tru at dette kan ha påverka representativiteten av utvalet av tilsette og styrarar. Det er også viktig å vere klar over at utvalsinstruksen som vart gjeven styrarane om utval av tilsette, legg til rette for ein viss overrepresentasjon av svar frå tilsette i dei aller minste barnehagane i undersøkinga. Vi kan heller ikkje kontrollere om styrarane har følgt instruksjonane med omsyn til å velje eit tilfeldig utval av sine tilsette, eller om dei som vart valde ut faktisk svarte. Vi tek atterhald om dette når vi behandlar utvalet representativt. I tillegg bør ein ha i mente at ettersom det er frivillig å delta i undersøkinga, er det nærliggjande å forvente at styrarar med særleg interesse for feltet er meir tilbøyelege til å setje av tid til å svare sjølv og setje av tid for sine tilsette. Dette kan føre til at det er eit viss sannsyn for at vi har eit utval som er meir positivt til digitale verktøy enn populasjonen. Val av statistiske metodar Alle statistiske utrekningar er gjorde med databehandlingsprogrammet SPSS versjon 21. I dei tilfella der det er vorte samanlikna mellom ulike bakgrunnsvariablar, som til dømes mellom pedagogiske leiarar og assistentar eller offentlege og private barnehagar, har vi undersøkt statistisk signifikans ved hjelp av kjikvadrat-test. Det blir rapportert om kjikvadrat (x2), fridomsgradar (df) og signifikanssannsyn (p). Vi har også sett på statistiske samanhengar og rapporterer styrken i samanhengen med Pearsons r (r) og signifikanssannsyn (p). I nokre tilfelle har vi konstruert additive indeksar. Kva for variablar som er med, og kva talverdiane i dei ulike indeksane representerer, blir oppgjeve i teksten. Vi gjer merksam på at det er gjennomført mange signifikanstestar, stort sett på bivariate samanhengar. Dette kan gje nokre signifikante samanhengar ved reint tilfelle, og samanhengar som ikkje ville vore signifikante ved multivariate analysar. Signifikansnivået for alle våre analysar er sett til 5 %. Vi har valt å avrunde og ikkje rapportere på desimalar når det gjeld prosentdelar i talmaterialet vårt. 20 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

23 Konstruksjon av spørjeskjema Dei fleste spørsmåla som er med i spørjeskjemaa, er laga av Senter for IKT i utdanninga, i samarbeid med Ipsos MMI. Nokre av spørsmåla er henta frå ei tidlegare undersøking som vart gjennomført av Lars M. Kvinge mfl i rapporten Utbreiing, bruk og haldningar til digitale verktøy og spel i norske barnehagar. Vi har fått godkjenning av Høgskolen Stord/Haugesund for vidare bruk av desse. Dette gjeld desse spørsmåla: 1) I kva grad vil du seie at Rammeplan for barnehagen oppfordrar til bruk av digitale verktøy i barnehagen? (I meget stor grad, i ganske stor grad, i liten grad, ikke i det hele tatt, vet ikke). 2) Bruk av digitale verktøy i barnehagen ( vil kome til nytte seinare i barnas liv, er unødvendig, barn lærer tidsnok å bruke digitale verktøy, er viktig for å førebu barna til skulen, er eigna til å bruke i det pedagogiske arbeidet med barna, verkar pasifiserande på barna, stimulerer til læring, stimulerer barnas kreativitet, går på kostnad av tradisjonelle aktivitetar, stimulerer barnas sosiale kompetanse. Helt enig, delvis enig, verken enig eller uenig, delvis uenig, helt uenig, vet ikke). 3) Kor ofte tek du følgjande roller når barna speler dataspel? ( teknisk hjelpar, organisator, pedagogisk rettleiar, observatør. Alltid, ofte, av og til, sjelden, aldri, vet ikke). Spørjeundersøkinga inneheld også seks opne spørsmål. Vi har valt å gje respondentane høve til å svare ope, fordi dette kan fange opp ukjente aspekt som det elles kan vere vanskeleg å få tak i gjennom spørjeskjemaet. Svar frå opne spørsmål blir brukte som supplement til den statistiske analysen. Det blir opplyst i teksten kva som er svar frå opne spørsmål. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 21

24 22 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

25 2 Bakgrunn I dette kapitlet ser vi på framveksten av IKT i norske barnehagar. Vi går også nærare inn på korleis bruk av digitale verktøy i barnehagen blir grunngjeve i politiske styringsdokument. Til slutt presenterer vi tidlegare forsking på småbarns bruk av digitale verktøy, både nasjonalt og internasjonalt. 2.1 Framveksten av IKT i barnehagen Historisk tilbakeblikk Moderne teknologi vart fyrste gong teke opp i barnehagesamanheng med idéheftet Kvardagsteknologi og EDB i barnehagen (Askland, 1989). Heftet var meint som eit hjelpemiddel i pedagogisk arbeid med barn i alderen 4 9 år. Det vart skrive i tilknyting til forsøk med skulestart for seksåringar på oppdrag frå Forbrukar- og administrasjonsdepartementet og Kyrkje- og undervisningsdepartementet. Her tok ein opp problemområde som gjorde den teknologiske kvardagen fråverande i barnehagen, attåt problemstillingar knytte til barns aktivitetar med datamaskina. Rammeplan for barnehagen (Barne- og familiedepartementet, 1995) omtalte informasjonssamfunnet, biletmedia og datateknologien som var på veg inn i leikeverda. Barnehagen skulle følgje opp teknologiske røynsler som barn hadde med seg heimanfrå, og spegle og skape samanheng i opplevingar barna har. Data vart introdusert som noko barna kunne bruke, og det var «særlig viktig å oppmuntre jentene til å prøve seg». Teknologi vart omtalt under fagområdet Natur, miljø og teknikk. I prosessen med å revidere rammeplanen frå 1995 vart det tilrådde å «vurdere mulighetene som utviklingen innen IKT representerer innenfor barnehagefeltet» (Søbstad mfl., 2004). Framlegget til ny rammeplan omtalte medium og IKT som eit viktig tema. Dei var «betydningsfulle kulturelle fenomener i det moderne samfunnet og skal derfor også fremstå som en naturlig del av barnehagens hverdagsliv» (Moser mfl., 2005). SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 23

26 Nye signal om IKT i barnehagane Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver kom i 2006 og vart revidert i Barna i barnehagen burde no få oppleve at digitale verktøy kunne vere ei kjelde til leik, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Digitale verktøy, medium, teknikk og teknologi hadde fått plass under fleire fagområde. Kunnskapsdepartementet fekk dessutan utarbeidd ein serie hefte til inspirasjon og refleksjon i arbeidet med ulike tema, deriblant eit temahefte om IKT i barnehagen (Bølgan, 2006). Stortingsmeldinga Kvalitet i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2009) har eit eige underkapittel om IKT i barnehagen. Det å meistre digitale verktøy blir omtalt som viktig. IKT er eit ledd i kvalitets- og innovasjonsarbeidet i barnehagen og kan motverke digitale skilje blant barn og bidra til sosial utjamning. Også stortingsmeldinga Framtidens barnehage (Kunnskapsdepartementet, 2013a) omtaler behovet for digital kompetanse i barnehagen. Bruk av IKT blir omtalt som eit ledd i kvalitets- og innovasjonsarbeidet i barnehagen. Barnehagen skal vere i stand til å møte nye krav og utfordringar, noko som inneber kontinuerleg kvalitetsutvikling (Kunnskapsdepartementet, 2009). IKT er omtalt som eitt av fleire gjennomgangstema i evalueringa av kompetansestrategien (Asplan Viak & Fafo, 2011), men det er uklart om opplæringa er gjeven som enkeltståande kurs, har gått inn som ein del av dei etablerte satsingsområda eller om oppdragsgjevar har hatt ein plan for satsing på digitale kompetanse. Gotvassli mfl. (2012) kartla kompetansebehov i barnehagen, slik det vart vurdert av eigar og ulike grupper tilsette. Blant dei tilsette meinte 42 % at dei hadde størst behov for kompetanseheving innanfor området IKT i arbeidet i barnehagen. Sidan 2008 har Kunnskapsdepartementet arbeidd med å vidareutvikle og styrkje barnehagen, både som pedagogisk institusjon og som lærande organisasjon. Dette arbeidet blir vidareført gjennom Kompetanse for framtidens barnehage: Strategi for kompetanse og rekruttering (Kunnskapsdepartementet, 2013b). Her blir bruk av digitale verktøy omtalt blant fleire tema som dei tilsette i barnehagen kan arbeide med. Kunnskap og ferdigheiter i kreativ og kritisk bruk av desse verktøya vil inngå i alle satsingsområda. 24 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

27 IKT i framtidas barnehage Rammeplanen for barnehagen er til revidering og skal ferdigstillast innan Regjeringa har sett ned ei rammeplangruppe som blant anna skal føreslå endringar i talet på fagområde og skildringa av desse i lys av relevante samfunnsendringar. IKT er eit av temaa som vil bli vurdert (Kunnskapsdepartementet, 2013c). Ny rammeplan for barnehagelærarutdanninga vart sett i verk hausten I forskrifta til rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2012b) skal framtidas barnehagelærarar ha brei kunnskap om gryande digitale ferdigheiter hjå barn. Lokale programplanar ved universitet og høgskular skal ifølgje dei nasjonale retningslinjene for barnehagelærarutdanninga (Kunnskapsdepartementet, 2012c) sikre systematisk arbeid med å utvikle den digitale kompetansen hjå studentane. Studentane skal få røynsle med å bruke digitale verktøy i ulike profesjonssamanhengar. Alle kunnskapsområda skal bidra til å utvikle studentane sin kompetanse om kva rolle ulike digitale verktøy speler for å fremje leik og læring hjå barn og korleis verktøya kan brukast på ein gjennomtenkt måte, kreativt og kritisk. 2.2 Kvitfor IKT i barnehagen? Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver Norsk barnehage er forankra i ein sosialpedagogisk tradisjon. Barnehagen har sin eigenart, og barndomen har eigenverdi. Den heilskaplege og integrerte tilnærminga som karakteriserer verksemda i barnehagen, blir blant anna vareteke gjennom omsorg, leik, læring og danning (Kunnskapsdepartementet, 2011). Ifølgje rammeplanen bør barn «få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap» (Kunnskapsdepartementet, 2011). IKT, medium, teknikk og teknologi blir omtalt fleire stader i rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2011). I fagområdet Natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barn «erfarer hvordan teknikk SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 25

28 kan brukes i leken og hverdagslivet». Personalet må «stimulere barna til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen og teknologien» og «bygge på og videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen» (Kunnskapsdepartementet, 2011). I fagområdet Nærmiljø og samfunn må personalet bruke «litteratur og medienes muligheter for å utvide og utdype barnas erfaringer og læring», og «bidra til at barna kan forholde seg nysgjerrige og kritiske til det som formidles gjennom mediebildet» (Kunnskapsdepartementet, 2011). Og i fagområdet Tal, rom og form må personalet blant anna syte for at barna har tilgang til og tek i bruk teknologi (Kunnskapsdepartementet, 2011). Barnehagen skal sjåast i samanheng med verksemda i skulen Det å meistre digitale verktøy er ein viktig ferdigheit i eit moderne kunnskapssamfunn. Digital kompetanse skal vere sentralt i opplæringa på alle nivå, og bruk av digitale verktøy er definert som ein grunnleggjande ferdigheit i skulen sine læreplanar (Kunnskapsdepartementet, 2009). Barnehagen skal sjåast i samanheng med verksemda i skulen, samstundes som barnehagens eigenart og tradisjonar blir varetekne (Kunnskapsdepartementet, 2011). Dette gjeld også for IKT-området (Fornyings og administrasjonsdepartementet, 2006). Digitale aktivitetar som ein del av barnekulturen Digitale aktivitetar og leik med teknologi er ein del av dagens barnekultur (Guðmundsdóttir og Hardersen, 2011). I dag blir ein stor del av barnekulturen formidla gjennom digitale medium, og barn har sjanse til å skape kultur ved hjelp av ulike aktivitetar der digitale verktøy er med. Kultur handlar i følgje rammeplanen om «arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse». (Kunnskapsdepartementet, 2011). Barnekultur er «kultur av, med og for barn» (Kunnskapsdepartementet, 2011). Barn skal vere aktive deltakarar i prosessen med å gjenskape og fornye kultur i samspelet med andre barn og vaksne. Barnehagen skal syte for eit vekselspel mellom formidling og barns eigen 26 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

29 aktivitet. Digitale skilje Barnehagen skal gje alle barn eit likeverdig tilbod og bidra til å utjamne sosiale skilnader (Kunnskapsdepartementet, 2011). Mange småbarn får tidleg røynsle med bruk av nettbrett, kamera og datamaskin heime, andre ikkje. Det er foreldra som i stor grad styrer bruken, og barna vender seg til dei for å få hjelp (Gudmundsdottir og Hardersen, 2011). Barn kan ha nokså ulike digitale ferdigheiter når dei tek til på skulen. Dette kan blant anna ha samanheng med ulik tilgang og rettleiing i bruk av digitale verktøy heime, eller kjønnsskilnader. Arbeid med digitale verktøy i barnehagen er eit ledd i å ujamne digitale og sosiale skilje (Kunnskapsdepartementet 2009). 2.3 Tidligare forskning IKT får stadig større plass i småbarn sine liv, men det finst lite norsk forsking om dei yngste barnas bruk av digitale verktøy i barnehagen og heime. Forsking om barn og unge sin bruk av medium og digitale verktøy har i hovudsak dreidd seg om bruk i skulen og blant eldre barn. På oppdrag frå Kunnskapsdepartementet samla Borg mfl. (2008) eksisterande empiriske studiar om kvalitet og innhald i norske barnehagar. Dei fann få studiar som tok føre seg kva IKT har å seie, og meinte at det var behov for kunnskap om korleis barnehagar innlemmar IKT i den pedagogiske opplæringa, og kva effekt det gjev. I ei nyare oversikt over forsking knytt til barn i alderen 0 3 år i barnehagen er medium og digitale verktøy eit ikkjetema (Bjørnestad og Samuelsson, 2012). Internasjonale studiar tok tidleg for seg vaksne sine haldningar og syn på bruk av IKT i barnehagen. Opplæring og kontinuerleg fagleg utvikling er vorte omtalt som nødvendig for ei vellukka implementering av IKT og for å utnytte dei pedagogiske moglegheitene som ny teknologi representerte (Appelberg og Eriksson, 1999; Jessen, 2001; Nordisk Ministerråd, 1999; Lundkvist, 2002; Han, 2003; Learning and Teaching Scotland, 2003; Plowman og Stephen, 2003; Samuelson og Sheridan, 2003; Ljung-Djärf, 2004; SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 27

30 Siraj-Blatchford, J. og Siraj-Blatchford, I., 2004 og Ministry of Education in New Zealand, 2005). Andre har utforska kva plass og rolle verktøya har i samanheng med ulike pedagogiske tema (Engan og Otnes, 2002; Thestrup, 2006; Klerfelt, 2007; Moberg og Lindén, 2008; Kalas, 2010; Knudsen og Ødegaard, 2011; Jernes, 2013). Den fyrste landsomfattande undersøkinga i Noreg om tilgang til og bruk av digitale verktøy i barnehagen vart gjennomført på oppdrag frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2008 (Bølgan, 2009). Rapporten tok også føre seg kva syn dei tilsette har på bruk av digitale verktøy i barnehagen. I 2010 undersøkte Kvinge mfl. omfang, bruk og haldningar til digitale verktøy og dataspel i barnehagane (Kvinge mfl., 2010; Jernes, 2013). Bruk av nye digitale einingar som smarttelefonar og nettbrett er også vorte eit tema for forsking (Sandvik, Smørdal og Østerud, 2012). IKT i småbarns fritid og heimesituasjon er eit anna tema. Debutalderen for når barn fyrste gong bruker eit digitalt verktøy, går ned, noko som fortel at barn har ulike digitale røynsler når dei kjem i barnehagen. Sjølv om mange barn bruker eitt eller fleire digitale verktøy heime, kan det sjå ut som om enkelte barn ikkje har høve til det (Kotilainen, 2011; Moinian, 2011; Guðmundsdóttir og Hardersen, 2012; Medietilsynet, 2012). Medan det er svært liten skilnad i mediebruk mellom dei yngste gutane og jentene, aukar skilnaden med alder. Gutane er meir aktive enn jentene (Kotilainen, 2011; Statens medieråd, 2013). 28 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

31 3 Tilgang til digitale verktøy I dette kapitlet ser vi nærare på kva barnehagane har av digitale verktøy, kva slags verktøy dei kan tenkje seg meir av, og om dei tilsette opplever at utstyrssituasjonen avgrensar den pedagogiske bruken. Vi bruker resultata frå spørjeskjemaet som vart sendt til styrarar, og spørjeskjemaet som vart sendt til tilsette. Det blir opplyst i tekst og for kvar figur og tabell kvar tala kjem frå (styrarskjema/tilsettskjema). 3.1 Kva slags digitale verktøy fins? Tilsette fekk spørsmål om kva slags digitale verktøy dei har tilgang til i sin barnehage. Dei vart bedne om å krysse av på ei liste om dei har eitt eller fleire eksemplar av det enkelte verktøyet. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Figur 3.1 Kva for nokre av desse verktøya finst i barnehagen din? Tala SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 29

32 skildrar del av respondentane som oppgjev at dei har eitt eller fleire av dei digitale verktøya (Tilsettskjema. N=1034). Figur 3.1 viser at kamera, CD-spelarar og berbare datamaskiner er det vanlegaste utstyret i barnehagane. Deretter kjem stasjonære datamaskiner, projektorar og mobiltelefonar, som også er ein vesentleg del av utstyrsparken i barnehagen. Skannar, fjernsyn/tv, videokamera, DVD/BluRay er utstyr som færre har, men som i ei viss utstrekning finst i barnehagane. Nettbrett ser ut som eit nytt tilskot til barnehagens utstyrspark. I tidlegare undersøkingar er det likevel ikkje spurt om utbreiinga av dette verktøyet, så vi har ikkje tal som kan samanliknast. Det er 29 % av dei tilsette som oppgjev at dei har tilgang til nettbrett. Andre digitale verktøy ser det ut til å vere mindre av. Ei undersøking frå 2010 viste omtrent den same fordelinga av verktøytilgangen i barnehagane (Kvinge mfl., 2010). Også då var PC (98 %), digitalt kamera (98 %) og CD-spelar (94 %) dei mest vanlege verktøya i barnehagane. Det ser ut til at det er vorte færre skannarar (68 %), DVD-spelarar (65 %) og TV-apparat (65 %). Ei forklaring kan vere at datamaskinene har overteke oppgåver som eksempelvis filmframvising og tilarbeiding av bilete. Det finst også prosentvis fleire interaktive tavler i dag enn for tre år sidan, med 12 % i vår undersøking mot 3 % i Kva fins det mest av? I tillegg til å finne ut kva slags utstyr som finst i barnehagane, ville vi undersøkje kor mange eksemplar av kvart verktøy som finst. Styrarane vart bedne om å opplyse kor mange einingar av kvart verktøy som finst i barnehagen deira. Basert på styrarane sine opplysningar får vi ei oversikt over eit gjennomsnittleg tal digitale verktøy per barnehage. 30 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

33 Bærbar datamaskin Kamera 4,1 4,0 CD-spiller 3,0 Stasjonær datamaskin Mobiltelefon 2,2 2,4 Skanner Diktafon Projektor Videokamera Nettbrett Fjernsyn/TV DVD-/BluRay-spiller Webkamera Smarttelefon MP3-spiller E-penn Interaktiv tavle Digitalt mikroskop GPS 1,2 1,0 1,0 0,8 0,8 0,7 0,7 0,6 0,6 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Figur 3.2 Gjennomsnittleg tal digitale verktøy per barnehage i undersøkinga (Styrarskjema. N=866). Av figur 3.2 ser vi at berbare datamaskiner og kamera er mest utbreidde blant barnehagane i undersøkinga. Det er gjennomsnittleg fire eksemplar per barnehage av både kamera og berbare datamaskiner. Deretter følgjer CD-spelar, stasjonær datamaskin og mobiltelefon. Andre verktøy som er oppgjevne, ser det ut til å vere langt færre av i barnehagane. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 31

34 3.2 Digitale verktøy per tilsatt Vi ser no kva for digitale verktøy som finst i barnehagane, og kva slags det finst mest av. Likevel er det uklart i kva grad utstyret er tilgjengeleg for barna og kan brukast av barna. For å kunne seie noko meir om tilgjenget til utstyret må storleiken på barnehagane takast med i vurderinga. Vi ser derfor nærare på korleis utstyret fordeler seg i forhold til talet på tilsette. Vi har ikkje oversikt over kor mange barn som høyrer inn under den enkelte styrar som har talt opp utstyret. Vi meiner at talet på tilsette til ein viss grad vil spegle talet på barn, og at kva tilgang dei tilsette har, også seier noko om tilgangen barna har. Figur 3.3 Samanheng mellom talet på digitale verktøy og talet på tilsette i offentlege og private barnehagar (Styrarskjema. N=865). Begge korrelasjonane (r= 0,53 og r= 0,69) er signifikante (p<0,01). Analysane våre viser at mengda av det digitale utstyret aukar med 32 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

35 talet på tilsette, noko som tyder at barnehagar med mange tilsette har meir utstyr enn barnehagar med få tilsette (figur 3.3). Tala viser også at dei private barnehagane har noko meir utstyr per tilsett enn dei offentlege (figur 3.3), og at variasjonen mellom mengda utstyr per tilsett er større i offentlege barnehagar enn i private. Samanheng mellom tilgang og bruk Styrarane vart bedne om å vurdere kor ofte tilsette i deira barnehage bruker digitale verktøy i arbeidet sitt. Dei fekk oppgjeve fem ulike bruksområde, som kvart skulle vurderast frå dagleg til aldri. Desse var «Kor ofte bruker de digitale verktøy på desse måtane? I dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet I kommunikasjon med føresette I samband med barns leik og læring I planlegging og vurdering av aktivitetar Til annan bruk» I analysen vart skåren frå alle fem påstandane summert for kvar respondent. Dermed er det mogleg å undersøkje om det er samanheng mellom generell bruk av digitale verktøy i barnehagen og utstyrstettleik. Analysen tyder på at barnehagar som har god tilgang til digitale verktøy per tilsett, også tenderer til å bruke verktøya ofte i arbeidet sitt (r=0,26, p<0,01). 3.3 Populære verktøy Det er 25 % av dei tilsette som oppgjev at dei er heilt samde i at dei har tilstrekkeleg med digitale verktøy, og 41 % seier at dei er delvis samde i dette. I ei undersøking frå 2009 var 36 % av dei tilsette heilt nøgde og 40 % delvis nøgde med tilgangen til digitalt utstyr i barnehagen (Bølgan, 2009). Dette kan gje oss indikasjonar om at dei tilsette er mindre nøgde i dag enn tidlegare, men ettersom undersøkingane ikkje direkte kan samanliknast, skal vi vere varsame med å trekkje for bastante konklusjonar. Dei som i større eller mindre grad meinte at utstyrssituasjonen var utilstrekkeleg, vart bedne om å opplyse kva slags verktøy dei ynskjer seg i sin barnehage. Tabellen under gjev oss eit bilete på kva for verktøy som er populære. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 33

36 Tabell 3.1 Kva slags digitale verktøy saknar de / treng de meir av i barnehagen? (Tilsettskjema. N=780) Nettbrett 43 % Datamaskin 26 % Interaktiv tavle 22 % Kamera 21 % Mobiltelefon 15 % Andre digitale verktøy 13 %* *Andre digitale verktøy (13,2 %) består av: Videokamera (3 %), Ingen (2 %), Diktafon/Lydopptakar (1,7 %), Skrivar/Skannar (1,5 %), Projektor (1 %), Digital fotoramme (0,9 %), Smarttelefon (0,7 %), Tilgang til Internett (0,7 %), Anna (0,7 %), TV/video/DVD/BluRay (0,6 %), Mikroskop (0,3 %), GPS (0 %). Nettbrett og interaktiv tavle er mindre vanleg i barnehagane, men det ser ut til å vere ei interesse for dette utstyret. Nettbrett peikar seg ut som det digitale verktøyet flest barnehagetilsette ynskjer seg meir av (43 %), medan 22 % ynskjer seg interaktiv tavle. Sjølv om kamera og datamaskin er vanleg utstyr i barnehagane, ser det likevel ut til at ein del tilsette også ynskjer seg meir av dette (datamaskin 26 % og kamera 21 %). Ser vi på dei opne svara, finn vi ulike grunnar til at dei ynskjer seg meir. Årsakene som ofte blir nemnde, er at utstyret dei har er for gammalt, og at dei ynskjer meir utstyr slik at det blir meir tilgjengeleg på avdelingane. Vi undersøkjer desse avgrensingane nærare i neste avsnitt. Det er vel mest det at det skal fungere som vi vil. Utstyret er vel der. Litt tungvinte løsninger. Datamaskin som kan være tilgjengelig for barna. Per i dag må vi ta med barna inn på arbeidsrommet, som kun har 4 datamaskiner (til 24 ansatte), om vi skal bruke data med barna. 34 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

37 3.4 Er tilgangen god nok? For å kunne seie noko meir om behovet for fleire digitale verktøy ynskjer vi å sjå nærare på i kva grad dei tilsette meiner at mengda av digitale verktøy avgrensar bruken i arbeidet deira. 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 28% 38% 32% Lite eller ikke begrensende i det hele tatt 24% 26% 25% Noe begrensende % av offentlig ansatte (N=544) % av privat ansatte (N=458) 49% 36% 43% Ganske eller meget begrensende % av ansatte fra alle barnehager (N=1002) Figur 3.4 Kor avgrensande meiner du desse faktorane er for pedagogisk bruk av digitale verktøy i din barnehage? Barnehagen har for lite digitale verktøy (Tilsettskjema). Figur 3.4 viser at 43 % av alle tilsette oppgjev at det er ganske eller svært avgrensande at barnehagen har for lite digitale verktøy. 32 % seier at dette er lite avgrensande eller ikkje avgrensande i det heile. Det er ein noko større del av tilsette frå offentlege barnehagar enn frå private som oppgjev at det ikkje er nok digitale verktøy i barnehagen. Denne samanhengen er signifikant (x 2 =24,13, df=4, p<0,05). Dette harmonerer med at tilgangen til digitale verktøy per tilsett er noko lågare i offentlege barnehagar enn i private (jf. avsnitt 3.2). Den same tendensen viser seg når tilsette vurderte om dei digitale verktøya er for gamle eller for dårlege. Samanhengen er SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 35

38 signifikant (x 2 = 9,57, df=4, p<0,05). Sjå figur 3.5 for ei oversikt over tilsette sine meiningar om kor vidt dei digitale verktøya i barnehagane er så gamle eller dårlege at dette avgrensar den pedagogiske bruken av digitale verktøy i barnehagen deira. 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 41% 33% 27% 26% 25% 25% Lite eller ikke begrensende i det hele tatt Noe begrensende % av offentlig ansatte (N=538) % av privat ansatte (N=453) 47% 35% 41% Ganske eller meget begrensende % av ansatte fra alle barnehager (N=991) Figur 3.5 Kor avgrensande meiner du desse faktorane er for pedagogisk bruk av digitale verktøy i din barnehage? Dei digitale verktøya i barnehagen er for gamle eller for dårlege (Tilsettskjema). Fordelt på type barnehage. 3.5 Tilgang til Internett Mangel på eller dårleg tilgang til Internett kan hindre både administrativ bruk og pedagogisk bruk av digitale verktøy med barna. Internett kan vere nødvendig for å gjennomføre administrative oppgåver, som til dømes kommunikasjon med e-post og føring av timelister på intranettet til kommunen eller eigaren. Men Internett kan også vere nyttig å ha tilgang til i pedagogiske samanhengar, til dømes når ein ynskjer å hente informasjon, laste ned programvare eller applikasjonar, eller kanskje spele musikk eller vise film som ligg på nettsider. Under er ei oversikt over i kva grad Internett er tilgjengeleg i barnehagane. 36 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

39 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 68% 43% 56% Internett via kabel 58% 81% 69% Trådløs internettforbindelse 1% 1% 1% 1% 1% 1% Har ikke Internett Vet ikke % av offentlige (N=470) % av private (N=396) % av alle barnehager (N=866) Figur 3.6 Kva slags type internettsamband har barnehagen din? Fleire svar mogleg (Styrarskjema). Fordelt på type barnehage. Nesten alle dei barnehagane som er med i undersøkinga, har tilgang til Internett i ei eller anna form. Av alle styrarane er det 56 % som oppgjev at dei har Internett via kabel, og 69 % oppgjev at dei har trådlaust Internett (figur 3.6). Tal frå 2009 viste at det også då var god internettdekning (Bølgan, 2009). Likevel ser vi at tilgangen har auka frå 95 % 2009 til så godt som alle i dag. Figur 3.6 viser også at det er ein større del private enn offentlege barnehagar som har tilgang til trådlaust Internett. Skilnaden er signifikant (x 2 =53,53, df=1, p<0,05). Er tilgangen til Internett god nok? Alle tilsette vart også spurde om dei opplever at fråvær av Internett avgrensar pedagogisk bruk av digitale verktøy. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 37

40 80% 70% 60% 63% 72% 67% 50% 40% 30% 20% 10% 13% 11% 11% 25% 18% 22% 0% Lite eller ikke begrensende i det hele tatt Noe begrensende Ganske eller meget begrensende % av offentlig ansatte (N=543) % av privat ansatte (N=461) % av ansatte fra alle barnehager (N=1004) Figur 3.7 Kor avgrensande meiner du desse faktorane er for pedagogisk bruk av digitale verktøy i din barnehage? Barnehagen har ikkje tilgang til Internett. Fordelt på type barnehage (tilsettskjema). Av alle tilsette er det 67 % som meiner at Internett ikkje verkar særleg avgrensande (figur 3.7). Likevel er det verdt å merke seg at 1 av 4 av dei offentleg tilsette (25 %), og omtrent 1 av 5 (18 %) av dei private tilsette, opplever dette som ganske eller svært avgrensande for pedagogisk bruk av digitale verktøy. Skilnaden mellom dei to tilsettgruppene er signifikante (x 2 =11,19, df=4, p<0,05). 38 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

41 3.6 Tilgang til digitale tenester E-post 92% Hjemmeside 80% Administrativt system (for eksempel Styrerassistenten, 33% Sosiale medier (for eksempel Facebook) Skytjenester (for eksempel DropBox, Google Drive) 15% 10% Blogg 2% Bruker ingen digitale tjenester 1% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 3.8 Kva slags digitale tenester bruker barnehagen? Fleire svar mogleg (Styrarskjema. N=866). Av figur 3.8 kan vi sjå at det er svært utbreidd at barnehagane bruker e-post og heimesider, medan omtrent ein av tre bruker ei form for administrativt system som gjer internettbasert deling av tekst og bilete mogleg. Det er 15 % som oppgjev at dei bruker sosiale medium, medan berre 2 % bruker bloggtenester. I kapittel 5 og 6 ser vi nærare på aktivitetar tilknytte desse tenestene. 3.7 Oppsummering Det finst flest datamaskiner og kamera i barnehagane, men det er også vanleg å ha CD-spelarar og mobiltelefonar. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 39

42 Sjølv om datamaskiner, kamera og mobiltelefonar er verktøy som det finst ein del av frå før, ynskjer tilsette likevel meir av desse. Nyare verktøy som nettbrett og interaktive tavler finst det mindre av. Dette er likevel verktøy som ser ut til å vere populære, og som mange tilsette ynskjer seg. Dei fleste barnehagane har Internett. Omkring sju av ti har Internett via kabel, medan litt over halvparten har trådlaust Internett. Private barnehagar har meir utstyr per tilsett enn offentlege barnehagar. Det er også ein større del av tilsette i private barnehagar som har tilgang til trådlaust Internett. Barnehagar som har god tilgang til digitale verktøy per tilsett, bruker verktøya oftare i arbeidet sitt enn dei som har mindre. Rundt fire av ti tilsette meiner at tilgangen til, og kvaliteten på det digitale verktøyet avgrensar bruken. Det er ein større del av tilsette frå offentlege barnehagar enn frå private barnehagar som oppgjev dette. Av styrarane oppgjev åtte av ti at dei bruker barnehagen si heimeside. Det er langt færre som oppgjev at dei bruker sosiale tenester, som til dømes Facebook. 40 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

43 4 Omfang av bruk Vi har sett at det finst ein del digitale verktøy i barnehagane. I dette kapitlet vil vi sjå nærare på korleis digitale verktøy blir brukt blant vaksne og barn i barnehagen. 4.1 Dei vaksne sin bruk av digitale verktøy For å få eit overordna bilete av kor utbreidd bruk av digitale verktøy er i barnehagen, tok vi utgangspunkt i fire arbeidsområde i rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2011) og stilte spørsmål om bruk av digitale verktøy i tilknyting til desse. Arbeidsområda er både av administrativ og pedagogisk karakter. I dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet I kommunikasjon med forestatte I forbindelse med barns lek og læring I planlegging og vurdering av aktiviteter Til annen bruk % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Daglig Ukentlig Månedlig Sjeldnere enn månedlig Aldri Vet ikke Figur 4.1 Kor ofte bruker du digitale verktøy i barnehagen på denne måten? (N=1033). Av grafen ser vi at det går føre seg ein utstrakt bruk av digitale verktøy i samband med dei ulike arbeidsområda, særleg på vekebasis. Berre 9 personar i heile utvalet på 1034 personar seier at dei aldri bruker digitale verktøy innanfor alle desse arbeidsområda. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 41

44 Ein av tre bruker digitale verktøy i alle arbeidsområde kvar veke eller dagleg. Dei fleste bruker verktøya til dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet. I løpet av ei veke har 81 % brukt digitale verktøy til dette føremålet. I løpet av ei veke oppgjev cirka 60 % at dei bruker digitale verktøy for å planleggje og vurdere aktivitetar og for å kommunisere med foreldre. Av grafen ser vi at 61 % av utvalet seier dei bruker verktøya i samband med barns leik og læring i løpet av ei veke, 84 % i løpet av ein månad. 11 % gjer det sjeldnare enn månadleg, og 4 % oppgjev at dei aldri bruker digitale verktøy til dette føremålet. Dei tilsette sin bruk av digitale verktøy i samband med leik og læring blant barna kan både tyde at digitale verktøy blir brukte av dei vaksne medan barna ser på, og at barna sjølv handterer dei digitale verktøya saman med dei vaksne, eller ein kombinasjon. Kjenneteikn ved dei vaksne som bruker digitale verktøy Våre tal viser at det er ein større del pedagogiske leiarar enn assistentar som bruker digitale verktøy i arbeidet generelt. Skilnadene gjer seg særleg gjeldande i arbeidet med administrative oppgåver som gjerne er knytte til stillinga. Av dei pedagogiske leiarane er det til dømes 72 % som bruker digitale verktøy kvar veke for å planleggje det pedagogiske arbeidet, medan 46 % av assistentane gjer det same. Skilnadene er signifikante (x 2 =109,54, df=4, p<0,05). Skilnaden mellom stillingane er likevel mindre når det gjeld bruk av digitale verktøy i samband med leik og læring blant barna (tabell 4.1). Dei to stillingsgruppene arbeider i like stor grad med dette dagleg (18 %), men det er skilnader på vekebasis. Skilnadene er signifikante (x 2 =33,99, df=4, p<0,05). At skilnadene er mindre i denne delen av arbeidet, kan kome av at det er oppgåver som er tett knytte opp mot aktivitetar som skjer på avdelinga. 42 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

45 Tabell 4.1 Kor ofte bruker du digitale verktøy i barnehagen på desse måtane? I samband med barns leik og læring. Fordelt på tilsettgrupper. Dagleg Kvar Månedleg Sjeldnare Aldri veke enn månedleg Pedagogisk leiar (N=588) 18 % 48 % 24 % 9 % 2 % Assistent (N=367) 18 % 36 % 23 % 15 % 7 % Vi har konstruert ein indeks av dei fem variablane i figur 4.1, og korrelert dette med alder. Vi fann ingen samanheng mellom alder og kor ofte dei tilsette bruker digitale verktøy generelt i barnehagen (r=0,05, p>0,05, N=970). Derimot er det ein samanheng mellom alderen på den vaksne og talet på aktivitetar med digitale verktøy barna deltek i (sjå figur 4.2). Yngre tilsette seier at barna deltek i fleire aktivitetar enn det eldre tilsette fortel om (r=-0,02, p<0,01, N=1030). Vi ser også ein samanheng mellom vaksne sin bruk av digitale verktøy generelt, og talet på digitale aktivitetar barna deltek i. Vaksne som bruker verktøya ofte i arbeidet sitt, oppgjev at barna deltek i fleire aktivitetar enn det vaksne som bruker verktøya sjeldnare gjer (r=-0,36, p<0,01). I kapittel tre såg vi at det var ein samanheng mellom mengda utstyr og bruk i samband med leik og læring blant barna. Vi såg også at private barnehagar har meir utstyr per tilsett enn offentlege barnehagar. Ein skulle då tru at private barnehagar også bruker digitale verktøy meir i samband med leik og læring blant barna enn det offentlege gjer. Tala våre viser likevel ingen signifikante skilnader. Private barnehagar skil seg frå dei offentlege berre på eitt punkt. Dei bruker i større grad digitale verktøy til å kommunisere med foreldre enn det tilsette i kommunale barnehagar gjer (x 2 =14.77, df=4, p<0,05). SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 43

46 4.2 Barnas bruk av digitale verktøy I dette avsnittet skal vi sjå nærare på kva slags digitale aktivitetar barna deltek i, og kor ofte. Vi stilte spørsmål om dagleg, kvar veke, månadleg og sjeldnare enn månadleg bruk. Vi meiner aktivitetane er av ein slik karakter at dersom dei går føre seg sjeldnare enn månadleg, kan dei ikkje reknast å vere ein del av tilbodet til barnehagen. Derfor vel vi å presentere dei digitale aktivitetane barna deltek i månadleg eller oftare. Unntaka er tidkrevjande aktivitetar som animasjon og digitale forteljingar som ein kan forvente at skjer sjeldnare. Det er viktig å understreke at det ikkje er delen barn som gjennomfører aktivitetane vi ser på, men kor ofte dei tilsette seier at aktiviteten går føre seg i barnehagen. Om det er dei same barna som deltek i aktivitetane kvar gong eller om det stadig er nye, fangar ikkje spørsmåla våre opp. 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Figur 4.2 Kor ofte deltek barn i din barnehage i desse digitale aktivitetane? (Månadleg/oftare) (N=1034). 44 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

47 Barna deltek i gjennomsnittleg tre digitale aktivitetar i løpet av ein månad. Dei fleste tilsette i utvalet (73 %) seier at barna deltek i mellom ein og fem digitale aktivitetar i løpet av ein månad, medan 17 % fortel om mellom seks og ti aktivitetar. Berre 2 % tilbyr mellom elleve og femten aktivitetar i løpet av ein månad. Av figur 4.2 kan det sjå ut som at to av dei tre aktivitetane barna gjennomsnittleg deltek oftast i, er å lytte til musikk og ta bilete. I løpet av ein månad seier 75 % at barna har lytta til musikk, medan 56 % fortel at barna har teke bilete. Dette er også aktivitetane som skjer oftast; 58 % fortel at dei lyttar til musikk kvar veke eller oftare, medan 40 % tek bilete i løpet av same tidsrom. Frå tidlegare undersøkingar ser vi at det er dei same aktivitetane som framleis er populære, men at dei i dag er meir alminnelege enn tidlegare (Bølgan, 2009; Kvinge mfl. 2010). Sidan 2009 ser det likevel ut til at det har vorte meir vanleg å hente informasjon på Internett enn å spele dataspel i barnehagen (Bølgan, 2009). 43 % av dei tilsette i utvalet fortel at barna hentar informasjon på Internett i løpet av ein månad, medan 17 % gjer dette kvar veke eller oftare. Totalt seier 71 % av dei tilsette at barna har teke del i ein slik aktivitet, noko som må seiast å vere ein stor oppgang frå 2009 då 17 % av styrarane fortalte at barna hadde teke del i ein slik aktivitet ein eller annan gong (Bølgan, 2009). Utbreiinga av dataspel kan derimot sjå ut til å stå relativt stille. Medan 50 % av styrarane fortalte at barna spelte dataspel i 2009 (Bølgan, 2009), seier 58 % av dei tilsette i vår undersøking det same. Cirka ein av tre (36 %) av dei tilsette fortel at barna speler dataspel i løpet av ein månad, medan omtrent like mange (35 %) har sett film. På vekebasis eller oftare fortel 23 % av dei tilsette at barna speler dataspel, medan 7 % oppgjev at barna ser film. Det kan sjå ut til å vere noko auke i bruken av digitale verktøy for produksjon, øving på basisferdigheiter og kreativitet. Medan 21 % hadde brukt teikneprogram i 2009, er det 51 % som har prøvd slike program i dag, og 25 % som bruker dei månadleg eller oftare. I dag har 46 % utforska skriveprogram, ein oppgang frå 13 % i Dette er likevel ikkje blant aktivitetane som mange deltek i hyppig, under 10 % bruker teikneprogram og skriveprogram kvar veke eller oftare. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 45

48 9 % av barna er med på å publisere tekst eller bilete på Internett i løpet av ein månad, og 4 % deltek i ein slik aktivitet kvar veke eller oftare. Dette er interessant å sjå i samanheng med at 23 % fortel at barnehagen ofte eller svært ofte publiserer bilete på Internett (sjå figur 6.6). Enkelte aktivitetar blir gjennomførte ein sjeldan gong, noko som kanskje kan forklarast med at dei er meir tidkrevjande og avanserte enn andre. 18 % seier barna er med på å lage animasjon eller film sjeldnare enn månadleg, medan 20 % seier barna lagar musikk, 24 % tek opp lyd, og 20 % lagar digital forteljing. Trass i at desse aktivitetane er forholdsvis sjeldne, førekjem dei hyppigare i dag enn for fire år sidan, då berre 1 % hadde brukt digitale verktøy til å lage animasjon, og 3 % hadde illustrert historier eller eventyr nokosinne (Bølgan, 2009). Kjenneteikn ved barna som bruker digitale verktøy Omtrent halvparten av barna er i alderen to til fire år når dei fyrste gong bruker ei datamaskin på fritida, og tek altså røynsler med seg inn i barnehagen alt frå tidleg alder. Rundt ein tredjedel av barn i alderen 0 6 år har inga røynsle med å bruke teknologi heime (Guðmundsdóttir og Hardersen, 2012). Vi har sett på om det er nokre grupper av barn som bruker digitale verktøy meir enn andre. 46 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

49 60% 50% 51% 40% 34% 30% 20% 18% 10% 5% 4% 0% Ja, barn med særskilte behov Ja, de eldste barna Ja, andre grupper Nei, ingen spesielle grupper Vet ikke Figur 4.3 Er det enkelte grupper i barnehagen som bruker digitale verktøy meir enn andre? Fleire svar mogleg (N=1034). Av dei tilsette i undersøkinga er det 51 % som oppgjev at det hovudsakleg er dei eldste barna som bruker digitale verktøy. Ein av tre (34 %) seier det ikkje er nokon spesielle grupper som bruker det meir enn andre, medan 18 % seier det fyrst og fremst er barn med særskilte behov som bruker digitale verktøy. Frå dei opne svara på spørsmål om kva respondentane trur bruk av digitale verktøy kan bidra til for barnet, får vi inntrykk av at enkelte meiner digitale verktøy ikkje er eigna i arbeidet med dei yngste barna, medan andre ser det annleis. Dette (digitale verktøy) er ikke aktuelt for meg, for jeg jobber i småbarnsavdeling. Dei minste har ikkje så lett for å fortelja om barnehagekvardagen sin, men foto kan seia mykje! Eit tredje sitat gjev eit bilete av at enkelte opplever at dei treng ein eigen kompetanse for å bruke digitale verktøy med dei minste barna: SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 47

50 Kunne tenkt meg mer opplæring i bruk av digitale verktøy sammen med de minste. 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% år 3-6 år Figur 4.4 Talet på digitale aktivitetar gjennomførte månadleg eller oftare i forhold til alder på barna som dei tilsette arbeider mest med (N=909). Figur 4.4 viser at dei største barna deltek i ei større breidd av aktivitetar enn dei minste. Det er ein større del av dei yngste som ikkje deltek i digitale aktivitetar i det heile (11 %) enn blant dei eldre (5 %). Samanhengen er signifikant (r=0,23, p<0,01). Dette harmonerer med funn frå Småbarns digitale univers (Guðmundsdóttir og Hardersen, 2012) som viste at dei eldste barna bruker ei større breidd av digitale verktøy enn dei yngste. Det var berre i samband med bruk av nettbrett at bruken var jamnare i alle aldersgrupper, truleg fordi det er lettare for dei yngste barna å bruke trykkfølsam skjerm. 48 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

51 4.3 Grunngjevning for bruk Det er interesse og nysgjerrighet for dette blant personalet Det står om digitale verktøy i rammeplanen for barnehagen Foresatte har uttrykket ønske om at vi arbeider med digitale verktøy Ledelsen har valgt å ha fokus på digitale verktøy Vi opplever at barna er interesserte og nysgjerrige på digitale verktøy % 50 % 100 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Verken enig eller uenig Vet ikke Figur 4.5 I barnehagen bruker vi digitale verktøy fordi (N=1029). Den viktigaste grunnen til at respondentane bruker digitale verktøy i barnehagen, er at dei opplever at barna er interesserte og nysgjerrige på digitale verktøy. 83 % er heilt eller delvis samd i denne påstanden. Dernest kjem det faktum at det står om digitale verktøy i rammeplanen. Dette er 73 % heilt eller delvis samd i. Den tredje årsaka er at det er interesse og nysgjerrigheit for dette blant personalet, noko 63 % er heilt eller delvis samd i. Blant respondentane er det om lag halvparten (48 %) som oppgjev at dei er heilt eller delvis samde i at dei bruker digitale verktøy fordi leiinga har valt å ha fokus på digitale verktøy. Cirka ein av tre (30 %) oppgjev som grunn at føresette har uttrykt ynske om at dei skal arbeide med digitale verktøy. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 49

52 4.4 Avgrensingar for bruk Barnehagen har ikke de nødvendig økonomiske ressursene Personalet mangler kompetanse i pedagogisk bruk av digitale verktøy Personalet mangler generell kompetanse i bruk av digitale verktøy Barnehagen har for lite digitale verktøy De digitale verktøyene i barnehagen er for gamle eller for dårlige Manglende interesse og nysgjerrighet blant personalet Barnehageledelsen/eier har ikke fokus på digitale verktøy Det finnes få relevante programmer for barna Barnehagen har ikke tilgang til internett Aktiviteter med digitale verktøy tar for mye tid Rammeplanen for barnehagen er for vag på området Manglende interesse og nysgjerrighet blant barna Figur 4.6 Kor avgrensande meiner du desse faktorane er for pedagogisk bruk av digitale verktøy i din barnehage? (N=1034) Respondentane har teke stilling til ulike moglege avgrensande faktorar for bruk av digitale verktøy i barnehagen. I figur 4.6 har vi samla svaralternativa svært avgrensande og ganske avgrensande. Av dei tilsette drog 46 % fram økonomi og manglande kompetanse i bruk av digitale verktøy blant personalet som svært eller ganske avgrensande faktorar. Det ser ikkje ut til at dei meiner det er viktig å skilje mellom generell kompetanse i bruk av digitale verktøy og kompetanse i pedagogisk bruk av digitale verktøy. Begge er viktige for pedagogisk bruk. Rundt 40 % meiner det er svært eller ganske avgrensande at 10% 9% 22% 21% 20% 23% 36% 41% 40% 46% 46% 46% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 50 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

53 dei har for lite og for gammalt verktøy, medan 36 % dreg fram manglande interesse og nysgjerrigheit blant personalet som ein hemsko. I mellomsjiktet ligg påverknaden frå leiinga. At leiinga ikkje legg vekt på digitale verktøy, er av 23 % rekna som svært eller ganske avgrensande for pedagogisk bruk. Det er nesten like mange som oppgjev som ei avgrensing at dei manglar relevant programvare, Internett eller at aktivitetar med digitale verktøy tek for mykje tid. Dei faktorane som blir opplevde minst avgrensande, er dei same to som flest grunngjev bruken sin med, nemleg barnas interesse og nysgjerrigheit, og i tillegg rammeplanen sin omtale av digitale verktøy. 4.5 Oppsummering Det ser ut til at nesten alle tilsette i utvalet bruker digitale verktøy i sitt administrative og pedagogiske arbeid i barnehagen, og at flest bruker det kvar veke. Pedagogiske leiarar bruker digitale verktøy oftare og i større grad enn assistentkollegaene sine. Skilnadene mellom tilsettgruppene er likevel mindre når det gjeld bruk av digitale verktøy saman med barna. Det ser ikkje ut til å vere store skilnader på kor ofte, og i kva arbeidsområde, eldre og yngre tilsette bruker digitale verktøy. Yngre tilsette fortel derimot at barna deltek i fleire aktivitetar enn det eldre tilsette seier at dei gjer. Vaksne som bruker verktøya ofte i arbeidet sitt, oppgjev at barna deltek i fleire aktivitetar enn det vaksne som bruker verktøya sjeldnare gjer. Barn deltek i gjennomsnittleg tre aktivitetar der dei to mest vanlege er å lytte til musikk og ta bilete. Ein ny tendens er at det er vorte meir vanleg å hente informasjon frå Internett enn å spele dataspel, og at digitale verktøy i noko større grad blir brukte til produksjon enn tidlegare. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 51

54 Det er primært dei eldste barna som deltek i digitale aktivitetar månadleg eller oftare, og dei deltek i fleire aktivitetar enn dei yngste barna. 8 % av dei tilsette seier at barna ikkje deltek i digitale aktivitetar i løpet av ein månad. Dei viktigaste årsakene til at tilsette bruker digitale verktøy i barnehagen, ser ut til å vere ein kombinasjon av to faktorar: omsynet til barns interesse og nysgjerrigheit for digitale verktøy, og respekten for rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen. Dei viktigaste faktorane som avgrensar pedagogisk bruk av digitale verktøy, ser ut til å vere manglande økonomiske ressursar og manglande kompetanse hjå personalet. Trass i at tilsette i private barnehagar har tilgang til meir utstyr enn tilsette i offentlege barnehagar, bruker dei dei ikkje oftare. 52 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

55 5 Organisering av digitale aktivitetar I dette kapitlet vil vi sjå nærare på korleis digitale verktøy blir brukte i det pedagogiske arbeidet saman med barna. Vi undersøkjer korleis aktivitetar med digitale verktøy blir knytte opp mot arbeidet med eit fagområde, om barna har innverknad på dei digitale aktivitetane, og om aktivitetane er ein del av ein sosial samanheng. 5.1 Digitale verktøy i arbeid med fagområda Norsk barnehagetradisjon blir omtalt som tverrfagleg, og ein legg vinn på ei heilskapleg tilnærming til fagområda for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2010). Dei tilsette sin bruk av digitale verktøy i arbeidet med fagområda er av interesse fordi fagområda er ein sentral del av det pedagogiske arbeidet som er skildra i rammeplanen. Vi ynskte å finne svar på om det er slik at digitale verktøy blir brukte for å stø arbeidet med fagområda, og er det enkelte fagområde der dei blir brukte meir enn andre? SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 53

56 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 62% 30% 49% 47% 10% 34% 38% 6% 7% Figur 5.1 Innanfor kva for fagområde vil du seie at avdelinga di / basen din bruker digitale verktøy mest? Fleire svar mogleg (N=1034). Figuren viser at respondentane bruker digitale verktøy i arbeidet med alle fagområda, og mest i arbeid med fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst (62 %), følgt av Kunst, kultur og kreativitet (49 %) og Natur, miljø og teknikk (47 %). I den motsette enden av skalaen finn vi fagområdet Etikk, religion og filosofi der 10 % seier at dei bruker digitale verktøy mest i arbeid med dette fagområdet, medan 30 % bruker dei mest i arbeid med Kropp, bevegelse og helse. 6 % av respondentane seier dei ikkje bruker digitale verktøy i arbeidet med nokon av fagområda. Når vi spør i kva fagområde dei meiner det kan vere nyttig å arbeide med digitale verktøy, meiner over 60 % at digitale verktøy i ganske stor og svært stor grad kan vere nyttig å bruke i arbeidet med dei fleste fagområda. I fagområda Kropp, bevegelse og helse og i Etikk, religion og filosofi meiner i overkant av 40 % at det er nyttig å bruke digitale verktøy. Vi finn framleis Kommunikasjon, språk og tekst på topp, der 84 % meiner verktøya i svært stor og ganske stor grad er nyttige, medan Kropp, bevegelse og helse er rekna som det minst eigna fagområdet. Nesten ein av fire (23 %) meiner digitale verktøy er lite eigna eller ikkje eigna i det heile i arbeidet med dette 54 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

57 fagområdet. Tradisjonen med å tenkje tverrfagleg og ikkje i isolerte fagområde kan sjå ut til å slå sterkare ut på oppfatning av nytte, trass i at dei tilsette bruker digitale verktøy mest i arbeidet med enkeltståande fagområde. 5.2 Barns innverknad Vi har sett at barnas interesser og nysgjerrigheit for digitale verktøy er den viktigaste grunngjevinga for at barnehagane i utvalet bruker slike verktøy. I dette kapitlet vil vi sjå på korleis barna blir involverte i bruken av dei digitale verktøya, gjennom å sjå nærare på organiseringa rundt to aktivitetar som ser ut til å vere vanlege i barnehagen: fotografering og dataspel (Bølgan, 2009; Kvinge m.fl., 2010). Fyrst vil vi presentere eit tydelegare bilete av utbreiinga av aktivitetane. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 55

58 2% 5% 3% 16% 16% 14% 13% 18% 24% 22% 29% 39% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Daglig Ukentlig Måndedlig Sjeldnere enn månedlig Aldri Vet ikke Tar bilder Spiller spill Figur 5.2 Omtrent kor ofte tek barna bilete/speler barna dataspel i barnehagen? (N=900/600) I figur 4.2 såg vi at over halvparten av dei tilsette seier at barna tek bilete i løpet av ein månad (56 %) eller oftare. I figur 5.2 ser vi at 16 % seier at barna tek bilete kvar dag, medan nærare ein av fire (24 %) tek bilete på vekebasis. 42 % seier at barna sjeldan eller aldri tek bilete. Vi såg også at cirka ein av tre (36 %) seier at barna speler dataspel i løpet av ein månad, at 18 % speler kvar veke, medan 5 % av dei tilsette seier at dataspel er ein kvardagsaktivitet. Dei fleste seier likevel at det sjeldan eller aldri går føre seg nokon spelaktivitet (61 %). For å få eit inntrykk av barnas innverknad har vi stilt spørsmål om ulike val barna kan ta i tilknyting til desse to aktivitetane. Ettersom målet for barnehagen er å finne ein balanse mellom aktivitetar initierte av barn og aktivitetar leidde av vaksne, er det ikkje eit mål at barna skal ha full fridom til å velje kva dei vil 56 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

59 gjere og når. Vi reknar derfor svaralternativet «i noen grad» for positivt med omsyn til å kome initiativ frå barnet i møte og la barna påverke aktiviteten. Barns innverknad på fotografering Barna er med på å bestemme regler for bruk av kamera Barna deltar i den videre bearbeidingen av bildene Barna velger hvilke bilder som skal vises frem Barna velger tidspunkt for når de vil ta bilder Barna velger hvilke motiver de skal ta bilder av % 50 % 100 % I meget stor grad I ganske stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Vet ikke Figur 5.3 I kva grad vil du seie at (N=900). Av figuren over ser vi at barna har størst innverknad når det gjeld val av motiv. Der seier 63 % at barna i nokon grad, ganske stor eller svært stor grad får velje. Dei har mindre påverknad på den vidare prosessen, både med omsyn til å delta i den vidare tilarbeidinga av bileta (33 %) og med omsyn til å velje kva for bilete som skal visast fram (41 %). Forholdet dei har minst påverknad på, er utforming av reglar for bruk av kameraet (18 %). 37 % seier at barna i nokon grad, ganske stor grad eller i svært stor grad får bestemme når dei vil ta bilete, medan dei fleste (58 %) seier at dette skjer i liten grad eller ikkje i det heile. Ein indikasjon på om barna har innverknad på barnehagekvardagen, kan vere om bileta i sjølve har teke, blir brukte som ein del av eit vidare pedagogisk arbeid. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 57

60 40% 38% 30% 20% 24% 21% 10% 5% 9% 4% 0% I meget stor grad I ganske stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Vet ikke Figur 5.4 I kva grad vil du seie at de bruker bileta barna sjølve har teke i det pedagogiske arbeidet? (N=900) Vi har i denne samanhengen ikkje spesifisert kva vi meiner med å bruke bilete i det pedagogiske arbeidet. Frå andre spørsmål veit vi at det er vanleg å bruke bilete som blir tekne i barnehagen til å vise foreldre kva som skjer i løpet av ein dag, og for å dokumentere arbeidet med eit tema eller eit prosjekt. Figuren viser at nesten 14 % seier at dei bruker bileta barna sjølve har teke i det pedagogiske arbeidet i ganske stor eller svært stor grad. 24 % bruker bileta i nokon grad i det pedagogiske arbeidet, medan dei fleste gjer det i liten grad eller ikkje i det heile (59 %). Opne svar på oppfordringa om å skildre korleis dei bruker bilete, gir eit inntrykk av at barn har ulik grad av innverknad. I enkelte tilfelle ser heile prosessen ut til å vere styrt av vaksne, i andre blir barna involverte i samtalar om bilete som er tekne av vaksne, eller dei får velje kva for bilete som skal visast fram. Andre svar igjen vitnar om at barna er involverte i større delar av prosessen. Vi limer inn i barnas permer, skriver hverdagshistorier rundt bildene. Viser dem frem for barna. Lager en CD-plate til hvert barn med bilder av dem selv i barnehagen. 58 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

61 Barna får selv plukke ut bilder for å sette i permen sin. Vi hadde et prosjekt: Vi jakter på våren. Da fant det enkelte barn ting i naturen som viste at nå er våren her. Da tok de bilde av dette. Det ble mange like bilder, men det gjorde ingenting. Fint å snakke om når vi hadde printet ut bildene, og satt dem i album. Dataspel og barns innverknad Barna er med på å bestemme regler for bruk av dataspill? Barna fullfører spilloppgaven/sekvensen/omgang Barna velger hvor lenge de skal spille dataspill? Barna velger tidspunkt for når de vil spille dataspill? Barna velger hvilke dataspill de skal bruke? % 50 % 100 % I meget stor grad I ganske stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Vet ikke Figur 5.5 I kva grad vil du seie at (N=600) Barna har minst påverknad på kor lenge dei skal spele dataspel, men blir i liten grad avbrotne midt i eit spel. Av dei tilsette i utvalet seier 21 % at barna i nokon eller større grad får velje kor lenge dei får spele dataspel, medan 74 % seier at barna i nokon eller større grad får fullføre speloppgåva. Det er 64 % av dei tilsette som seier at barna i nokon eller større grad får velje kva for dataspel dei skal bruke, men også her har barna liten innverknad på tidspunkt for å spele. Barna har større innverknad på reglar for dataspel enn for bruk av kamera. Vi ser at det i større grad er tilsette som arbeider med dei SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 59

62 eldste barna, som seier at barna får velje, både når det gjeld bilete og dataspel. Dette er ikkje uventa med tanke på at barnet sine synspunkt skal tilleggjast vekt i takt med barnets alder (Kunnskapsdepartementet, 2011). 62 % av dei tilsette seier at personalet har svært stor eller ganske stor kjennskap til innhaldet i dataspela, noko som harmonerer med at 74 % seier at barna får fullføre speloppgåva. Med kjennskap til innhaldet er det lettare å vurdere passende innhald til dei ulike barna, og vurdere når det er naturleg å stoppe og la andre sleppe til. 40% 34% 37% 30% 20% 10% 13% 11% 2% 3% 0% I meget stor grad I ganske stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Vet ikke Figur 5.6 I kva grad vil du seie at de bruker dataspel i det pedagogiske arbeidet? (N=600) Figuren tyder på at halvparten av dei tilsette seier dei bruker dataspel i det pedagogiske arbeidet i nokon eller større grad. Dataspel blir i større grad brukt i det pedagogiske arbeidet enn barnas bilete, men dei fleste seier at både barnas bilete og dataspel blir brukte i liten grad eller ikkje i det heile. 60 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

63 5.3 Saman eller åleine? Både grad av samspel i relasjonen barn barn og barn vaksen og dei tilsette si rolle når barna bruker verktøya, kan bidra til å belyse barnehagane sin pedagogiske bruk av digitale verktøy Svært ofte Dataspill Bilder Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke Svært ofte 16 Dataspill Bilder Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke Alene Sammen med andre barn 45 Dataspill Bilder 45 Dataspill Bilder Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke Sammen med voksne Sammen med andre barn og voksne Figur 5.7 Når barna tek bilete/speler dataspel, gjer dei det (N=600/900). Tala står i prosent. Figur 5.7 viser at dataspel blir rekna som ein sosial aktivitet, og barna er generelt meir saman med andre barn og vaksne når dei speler dataspel enn når dei fotograferer. Barna speler som oftast SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 61

64 dataspel saman med andre barn (70 %), dernest saman med andre barn og vaksne (66 %). 7 % speler ofte eller svært ofte åleine, medan 21 % speler åleine av og til. Det vanlegaste er at dei er saman med vaksne når dei tek bilete (44 %), eller er i ein kombinasjon av vaksne og barn (42 %). Ein av fire (24 %) seier at barna ofte eller svært ofte tek bilete saman med andre barn. Nærare 9 % tek ofte eller svært ofte bilete åleine, medan 18 % tek bilete åleine av og til. At dataspel i større grad enn bilete er ein aktivitet barna gjer saman med andre, kan kanskje kome av at kamera og datamaskin rett og slett er ulike verktøy med ulik funksjonalitet og bruksområde. Dataspel legg til rette for ein aktivitet med ein klar start og slutt, medan bileta også kan brukast i etterkant av aktiviteten. Dataspelet går gjerne før seg på ein skjerm fleire kan følgje med på samstundes, medan det er enklare å samhandle rundt bileta etter at dei er tekne. Døme på dette er å diskutere kva for nokre bilete ein har lyst til å vise fram, og saman omarbeide bileta til ein felles presentasjon av eit prosjekt. Vi veit at det er vanleg å samtale rundt bilete med barna i barnehagen, og utdjupar dette i kapittel 6. At barna er saman når dei speler dataspel, vil ikkje nødvendigvis seie at dei samhandlar eller lærer av kvarandre. I ein studie av blant anna barnehagebarns bruk av dataspel fann forskaren at barn kan ha ei oppleving av å vere åleine sjølv om dei sit saman med andre. Ho fann at i staden for å hjelpe kvarandre tek dei heller over musa når dei sjølve i korleis dei skal løyse oppgåva og den andre står fast (Jernes, 2013). Dei vaksne sine roller Vi ser at dei vaksne ofte er til stades, og særleg når barna speler dataspel. For å få eit meir nyansert bilete av kva det vil seie at dei er til stades, stilte vi spørsmålet «Hvor ofte inntar du følgende rolle(r) når barna tar bilder?» og tilsvarande for dataspel. Svaralternativet teknisk hjelpar hadde hjelpeteksten «for eksempel zoom, av/på» for biletaktivitet og «for eksempel hjelpe når de står fast i spillet» for dataspel. Organisator fekk hjelpeteksten «for eksempel bistå i turtaking» for begge alternativ. Pedagogisk rettleiar vart 62 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

65 eksemplifisert med «for eksempel snakke med barna om motivene de har valgt», og «for eksempel snakke med barna om innholdet i spillet». Svaralternativet observatør hadde ingen hjelpetekst Dataspill Bilder 45 Dataspill Bilder Svært ofte 29 Ofte Av og til Sjelden Aldri 8 5 Vet ikke Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke Organisator Observatør Svært ofte Dataspill Bilder Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke Svært ofte Ofte Dataspill 2728 Av og til Bilder Sjelden Aldri Vet ikke Teknisk hjelper Pedagogisk veileder Figur 5.8 Kor ofte tek du denne rolla(ene) når barna tek bilete/speler dataspel? (N=600/900). Tala står i prosent. Dei tilsette oppgjev at dei oftare tek alle roller når det gjeld barnas bruk av dataspel, enn når barna tek bilete. Det generelle inntrykket er at dei vaksne si rolle er variert, men at dei i større grad tek rollene som teknisk hjelpar og organisator framfor pedagogisk rettleiar og observatør. Sett i samanheng med tilbakemeldingane SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 63

66 deira om det sosiale samspelet rundt digitale aktivitetar med bilete og dataspel, tyder det på at barna sjeldan blir overlatne til seg sjølve med desse digitale aktivitetane. 5.4 Oppsummering Digitale verktøy blir brukte i alle fagområde, men mest i Kommunikasjon, språk og tekst og Kunst, kultur og kreativitet. Dei blir minst brukte i Etikk, religion og filosofi og Kropp, bevegelse og helse. Det er også Kommunikasjon, språk og tekst som er rekna som det mest nyttige fagområdet å bruke digitale verktøy i, medan Kropp, bevegelse og helse er rekna som det minst eigna. Barna har størst innverknad på val av motiv når dei tek bilete, og mindre påverknad på kva som skjer med bileta etter at dei er tekne, til dømes på kva for bilete som skal visast fram. Barna er oftare saman med både vaksne og barn når dei speler dataspel enn når dei tek bilete. Det vanlegaste er at barna er saman med andre barn når dei speler dataspel, medan dei som oftast er saman med vaksne når dei tek bilete. Dei vaksne er meir til stades og aktive når barna speler dataspel enn når dei tek bilete, som oftast i rollene som teknisk hjelpar og organisator, sjeldnare som pedagogisk rettleiar. Dataspel blir i større grad brukte i det pedagogiske arbeidet enn barna sine bilete. 64 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

67 Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke 6 Bruk av bilete Medan mange dataspel har ein tydeleg start og slutt, kan livet til bileta så vidt ha teke til når dei blir tekne. Vi veit at det blir teke mange bilete i barnehagen (Bølgan, 2009; Kvinge mfl., 2010), og meiner det er behov for meir kunnskap om kva desse bileta blir brukte til. Kva slags refleksjonar gjer dei tilsette seg før og etter at eit bilete blir teke? Kva funksjon har bileta? Dette er sentrale spørsmål i ei tid der det er enkelt å produsere og formidle bilete elektronisk. Dette inneber eit ansvar for at personleg informasjon ikkje kjem på avvegar. Vi har stilt spørsmål om årsaker til at dei tilsette tek bilete i barnehagen, og kva som skjer med bileta i etterkant. 6.1 Grunngjeving for å ta bilete Vise kva vi gjør 70% 60% 50% 56% 58% 40% 30% 31% 31% 20% 10% 0% 11% 1% 1% 1% 9% 1% 1% 1% For å vise foresatte og andre hva vi gjør i løpet av dagen Figur 6.1 I vår barnehage tek vi bilete (N=1033) For å dokumentere arbeidet med et tema eller prosjekt SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 65

68 Dei tilsette i utvalet vårt tek fyrst og fremst bilete for å dokumentere tema- og prosjektarbeid, og for å synleggjere arbeidet i barnehagen for føresette. Nærare 90 % av dei tilsette seier at dette ofte eller svært ofte er årsaka til at dei tek bilete i barnehagen. Rapporten Alle teller mer (Østrem mfl., 2009), laga på oppdrag av KD, viste at bilete er vorte den dokumentasjonsforma som alle bruker, og som blir brukt mest i barnehagen (Østrem mfl., 2009). I dei opne svaralternativa på oppfordringa om å skildre med eigne ord kva dei gjer med bileta, får vi eit inntrykk av at desse to føremåla med å ta bilete godt kan varetakast samstundes. Under er eit døme på korleis bilete kan brukast for å dokumentere prosessen i eit formingsprosjekt. Bruker bilder for å viser prosessen i prosjektene vi henger på veggen. Maling, glitter, lim; fotograferer barna mens de arbeider. Barna finner det veldig gøy å betrakte seg selv etterpå. Bruker det som dokumentasjon både for barna, foreldrene og personalet. I formingsdømet over er det også eit tydeleg føremål med bileta, ein skal fotografere barna. Foreldre og barn synest det er gøy å sjå bilete av barnet. 30 % tek bilete ofte eller svært ofte for å få portrettbilete av barna. Denne merksemda på enkeltbarnet er også tydeleg når vi ser kva som skjer med bileta i etterkant. Dette harmonerer med funn frå 2009 der dei også fann at dokumentasjon i barnehagen har ei sterk merksemd på enkeltindividet (Østrem mfl., 2009). For å lage noko av bileta Det kan sjå ut som at bileta ofte blir brukte til å dokumentere dei mange aktivitetane i barnehagen, men at bileta sjeldnare er ein del av arbeidet i seg sjølv. 66 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

69 70% 60% 50% 40% 35% 34% 30% 20% 10% 0% 11% 12% 6% 2% Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke For å bruke bildene i andre aktiviteter (for eksempel lage fortellinger) Figur 6.2 I vår barnehage tek vi bilete (N=1033) Av dei tilsette seier 17 % at dei ofte eller svært ofte tek bilete for å bruke dei i andre aktivitetar, 34 % gjer det av og til, medan 46 % sjeldan eller aldri bruker bileta på denne måten. Det er likevel over halvparten (52 %) som tek med seg bileta inn i nye aktivitetar av og til eller oftare, og for enkelte kan det sjå ut som ein slik bruk av bilete har førerang framfor dokumentasjon for foreldre: Barna tar bilder for å skape digitale fotofortellinger, redigere og være kreative. Av og til for å dokumentere konkrete hendelser for foreldre. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 67

70 Som utgangspunkt for samtale 70% 60% 50% 40% 30% 20% 23% 30% 31% 10% 0% 11% 3% 2% Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke For å kunne samtale med barn om aktiviteter i og utenfor barnehagen Figur 6.3 I vår barnehage tek vi bilete (N=1033) Mange bruker bilete i samtale med barna om aktivitetar i og utanfor barnehagen. 53 % seier at dei gjer dette ofte eller svært ofte. I opne svar får vi eit lite innblikk i kva innhaldet og funksjonen av ein slik samtale kan vere: Bildene brukes i hovedsak til samtale altså gjenkalling av felles opplevelser. Ofte ser vi på og prater rundt bildene. Hva skjedde her? Hvem var med? Bruker bilder som konkreter for å lette hverdagens språkutfordringer samt skape forutsigbarhet. 68 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

71 Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke Foreldre kan også vere inviterte inn i samtalen: Dette henges opp i barnas høyde i garderoben, slik at barn, foreldre og de ansatte kan snakke om hva vi har gjort og hva som skjedde. Dokumentasjonen tas ned etter hvert, og vi lager bøker. Kamera gjev barn nye høve til å dokumentere og kommunisere frå livet i barnehagen. Knudsen og Ødegaard (2011) peikar likevel på at desse nye høva også reiser dilemma og spørsmål, nokre med etiske implikasjonar. Bileta kan gje barn høve til å uttrykkje tankar og opplevingar, men dei kan til dømes også knipse fordi dei opplever ei forventning frå dei vaksne, og vaksne kan tolke meir inn i eit bilete enn det som var intensjonen (Knudsen og Ødegaard, 2011). For utvikling og vurdering 70% 60% 50% 40% 36% 34% 30% 27% 26% 20% 10% 8% 16% 9% 4% 18% 15% 5% 4% 0% For å få innblikk i enkeltbarns utvikling For vurdering av det pedagogiske arbeidet Figur 6.4 I vår barnehage tek vi bilete (N=1034) SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 69

72 Av dei tilsette seier 23 % at dei bruker bileta for å få innblikk i enkeltbarns utvikling, medan 43 % seier at dei ofte eller svært ofte tek bilete for å vurdere det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vi ser altså at det er meir vanleg å dokumentere for å synleggjere arbeidet enn det er å ta dokumentasjon i bruk som grunnlag for refleksjon og læring i verksemda. Dette er i tråd med funna frå 2009 (Østrem mfl., 2009). Vi har ikkje spurt om korleis dette arbeidet går føre seg, men dei opne svara gjev oss ein peikepinn om samanhengar som bileta blir brukte i, og kva slags føremål dei har. Bildene brukes som pedagogisk dokumentasjon for å vise hva vi gjør. Dokumentere barnas hverdag og aktiviteter, deres utvikling og det de liker å holde på med. Bildene blir brukt som oftest som en hjelpende hånd med tanke på å se barnet, og følge med på barns utvikling. Bildene blir også brukt i pedagogisk dokumentasjon, særlig i prosjektperioder. Vi har to pedagogiske dokumentasjoner hvert år, samt fra barnets bursdag, og i forbindelse med tradisjoner og fester i barnehagen.... Også som pedagogisk dokumentasjon, til felles refleksjon sammen med barna eller ansatte for å evaluere eller drive et prosjekt videre. I dei opne svara dukkar omgrepet pedagogisk dokumentasjon opp. Det kan likevel sjå ut som at det er ulike forståingar av kva som ligg i dette omgrepet. Enkelte svar indikerer at føremålet med pedagogisk dokumentasjon er å vise kva dei gjer. Andre skildrar den pedagogiske dokumentasjonen som eit grunnlag for refleksjon og evaluering. 70 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

73 Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke 1% 8% 7% 6% 12% 11% 21% 21% 18% 25% 24% 46% Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke 0% 2% 4% 9% 10% 17% 27% 27% 24% 26% 23% 33% 6.2 Kva skjer med bileta? 60% 60% 50% 50% 40% 40% 30% 20% 10% 0% 30% 20% 10% 0% Skriver vi ut bildene og henger dem opp på en vegg i barnehagen Setter vi bildene inn i barnas permer 60% 60% 50% 50% 40% 40% 30% 20% 10% 0% 30% 20% 10% 0% Legger vi bildene inn i barnas digitale mapper Viser vi dem på en skjerm i barnehagen Figur 6.5 Når vi har teke bilete (N=1034) Etter at bileta er tekne, blir dei viste fram på veggen og til slutt tekne ned for å hamne i mappa eller permen til barnet. 60 % skriv ofte eller svært ofte ut bileta og heng dei opp på veggen i barnehagen, eller viser dei på ein skjerm (39 %). Etter kvart som bileta blir bytte ut, legg ein ofte eller svært ofte bileta i SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 71

74 barnas perm (50 %) eller barnas digitale mappe (33 %). I dei opne svara på kva dei tilsette gjer med bileta, får vi ein indikasjon om at desse aktivitetane følgjer kvarandre i tid: Bildene som er printet ut, henger vi på veggen, etter hvert ved utbytting av bilder puttes de gamle inn i barnets permer. Store mengder bilete ser ut til å hamne i barna sine permar, men kva som skjer i neste omgang, er likevel usikkert. Ut frå dei opne svara kan det sjå ut som om permane har ulike funksjonar. Nokre omtalar dei som minnebøker eller avslutningsgåver dei får ved slutten av året eller når dei sluttar i barnehagen. Vi lager en avskjedsgave med bilder til de barna som slutter og begynner på skole...tar med bilder helt fra de startet i barnehagen og frem til skolestart. Andre fortel om ein meir aktiv bruk: Bildene settes i barnas permer, barna er glade i dem og tar ofte frem dem for å se og snakke om bildene. Vi setter bildene inn i en loggbok som følger barnet hjem hver dag. 72 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

75 Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke Svært ofte Ofte Av og til Sjelden Aldri Vet ikke 5% 3% 4% 7% 11% 12% 15% 18% 20% 18% 36% 52% Digital deling av bileta 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Sender vi bildene på e-post til foresatte Publiserer vi bildene på vår nettside Figur 6.6 Når vi har teke bilete (N=1034) Vi såg i figur 3.7 at så godt som alle barnehagar bruker e-post, og mange har heimesider. Vi stilte også spørsmål om dette er plattformer dei tilsette bruker for å dele bileta dei har teke i barnehagen, og om dei har reglar for publisering av bileta. I overkant av halvparten av dei tilsette i utvalet (52 %) sender aldri bilete tekne i barnehagen til foreldre per e-post, medan 12 % ofte eller svært ofte gjer det. 15 % sender bilete på e-post av og til. 23 % publiserer ofte eller svært ofte bilete på nettsidene sine, medan 20 % gjer dette av og til. Vi har stilt spørsmål om barnehagen har reglar for publisering av bilete på Internett, med hjelpeteksten: til dømes nettsida til kommunen/eigar eller barnehagen, sosiale medium/blogg, digitalt fotoalbum. Av dei tilsette seier 72 % at dei har slike reglar i barnehagen, så godt som ingen seier at dei ikkje har slike reglar (0,6 %), medan 24 % seier dei ikkje publiserer bilete SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 73

76 på Internett. Vi har ikkje stilt spørsmål om innhaldet i desse reglane. I følgje enkelte opne svar på kva dei bruker bileta til, kan ein slik regel handle om kva slags motiv som eignar seg på dei ulike kanalane: På hjemmesiden er det bilder av hender og føtter og rygger, ikke ansikt. Legger fokus på hva vi gjør og ikke hvem vi er. 6.3 Oppsummering Bileta i barnehagen blir fyrst og fremst tekne for å vise foreldre kva dei gjer, og for å dokumentere arbeid med eit prosjekt eller eit tema. Litt over halvparten av dei tilsette bruker bileta som utgangspunkt for samtalar med barna. Bileta blir i liten grad brukte i andre aktivitetar som til dømes å lage forteljingar, eller som grunnlag for refleksjon og læring. Bileta blir hovudsakleg viste fram på veggene i barnehagen og hamnar til slutt i permen til barnet. Dei fleste sender aldri bilete tekne i barnehagen til foreldre per e-post, eller postar dei på barnehagen si heimeside, men heimesida blir oftare brukt enn e-post for å dele bilete på Internett. Sju av ti har reglar for publisering av bilete på Internett. 74 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

77 7 Oppfatningar om digitale verktøy I dette kapitlet undersøkjer vi kor vidt tilsette og styrarar i barnehagen reknar digitale verktøy som eigna i det pedagogiske arbeidet saman med barna, og på kva måte. Vi ser også nærare på om det er samanheng mellom meiningane tilsette har og bruken deira. 7.1 Fordelar og ulemper Respondentane vart bedne om å ta stilling til påstandar om moglege vinstar ved bruk av digitale verktøy i barnehagen. Påstandane vart rangerte på ein skala frå heilt usamd til heilt samd. Av figuren under ser vi korleis svara fordeler seg. Er egnet til å bruke i det pedagogiske arbeidet med barna Vil komme til nytte senere i barnas liv Er viktig for å forberede barna til skolen Stimulerer til læring Stimulerer barnas kreativitet % 50 % 100 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Verken enig eller uenig Vet ikke Figur 7.1 Kor samd eller usamd er du i desse påstandane? Bruk av digitale verktøy i barnehagen (Tilsette. N=1034) SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 75

78 Dei tilsette har tru på at det å bruke digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet er føremålstenleg. Det er 92 % som oppgjev at dei er heilt eller delvis samde i at bruk av digitale verktøy er viktig, fordi det vil kome til nytte seinare i barnas liv. I nokre av svara på ope spørsmål blir dette påpeika som ein viktig grunn til å bruke digitale verktøy i barnehagane. Barna kan tidligere bli flinke til å mestre digitalt utstyr. Og trenger ikke så stor innkjøring av dette når de kommer i skolealder. Å bruke digitale verktøy er viktig for å gi barna en gryende kompetanse som alle i dagens samfunn har behov for. Dei fleste tilsette (91 %) er heilt eller delvis samde i at digitale verktøy er eigna til å stimulere til læring. Det er 90 % som er heilt eller delvis samde i at digitale verktøy er nyttige å bruke i det pedagogiske arbeidet med barna. Mange av dei tilsette meiner også at bruk av digitale verktøy er viktig for å førebu barna til skulen (84 %). Det er 74 % som er delvis eller heilt samde i påstanden om at digitale verktøy kan stimulere til kreativitet. I rapporten Småbarns digitale univers (Guðmundsdóttir og Hardersen, 2012) fann dei også at foreldra i hovudsak var positive til at barna bruker digitale verktøy på fritida, og at foreldra meinte bruken er stimulerande for barns utvikling. Frå dei opne svara ser vi også fleire som peikar på at det er viktig at alle barn får bli kjende med digitale verktøy, uavhengig av heimesituasjonen, og at barnehagen kan spele ei sentral rolle for å motverke digitale skilje. Barna kan finne ny informasjon, kunne leke seg til kunnskap og lære seg å bruke verktøyene til konkrete oppgaver i samarbeid med andre både barn og voksne. Der det finnes sosiale ulikheter på grunn av økonomi, vil barnehagen kunne bidra til at alle kan få prøve. 76 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

79 Uheldige konsekvensar Tilsette vart også bedne om å vurdere fire påstandar, på ein skala frå heilt usamd til heilt samd, om moglege uheldige konsekvensar på grunn av auka bruk av digitale verktøy i barnehagen. Er unødvendig, barn lærer tidsnok å bruke digitale verktøy Virker passiviserende på barna Går på bekostning av tradisjonelle aktiviteter Kan føre til at barn opplever fysisk ubehag % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Verken enig eller uenig Vet ikke Figur 7.2 Kor samd eller usamd er du i desse påstandane? Bruk av digitale verktøy i barnehagen (N=1034) Figuren over viser ei nokså jamn fordeling mellom dei ulike påstandane. Det er forholdsvis få tilsette som meiner at bruk av digitale verktøy kan føre til uheldige konsekvensar. Likevel finst det også dei som ser utfordringar ved denne bruken. Vi finn døme på det i dei opne svara. Barn i dag får mye erfaring med digitale verktøy på hjemmefronten. Vi mener at barnehagen er en viktig motpol til dette og ønsker at barna skal lære å leke fremfor å lære bruk av digitale verktøy. Sosialt samspill med andre er viktigere i barnehagen. Barn i førskolealder bør i størst mulig grad oppleve verden omkring seg gjennom barnets sanseopplevelser. De bør oppleve omverdenen og menneskene autentisk og direkte. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 77

80 Uhensiktsmessig bruk i barnehagar kan skje. ipad bør ikke legges ut av voksne i rom med god lek, man må hele tiden reflektere rundt, når, hvorfor og hvordan. 7.2 Kven meiner kva? Vi har sett at ein stor del av dei barnehagetilsette er positive til å bruke digitale verktøy i barnehagen. For å få eit meir presist mål på dette har vi lagt saman spørsmåla frå figur 7.1, med unntak av spørsmålet om kor samd eller usamd du er i følgjande påstand om at bruk av digitale verktøy i barnehagen er eigna til å bruke i det pedagogiske arbeidet med barna. Desse meiner vi til saman måler kor positive dei er til digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet. Vi kallar dette for «haldning til digitale verktøy». Vi har utført ein korrelasjonsanalyse mellom haldning til digitale verktøy, assistentar og pedagogiske leiarar. Analysen viser at det er ein større del av assistentane enn del av dei pedagogiske leiarane som er skeptiske til bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet. Det er ein signifikant samanheng mellom negative haldningar og assistentar (r=0,06, p<0,05, N=1010). Vi ser derimot ingen signifikant samanheng mellom haldningar og pedagogiske leiarar (r=-0,05, p>0,05, N=1010). Vi har også utført ein korrelasjonsanalyse som viser at det er ein samanheng mellom dei som er positive til digitale verktøy, og kor ofte dei bruker digitale verktøy i samband med leik og læring i arbeidet sitt (r= 0,19, p<0,01, N=922). Dette kan tyde på at dei som er positive til bruk av digitale verktøy i pedagogiske samanhengar, tenderer til å bruke desse verktøya ofte i det pedagogiske arbeidet sitt saman med barna. Vi kan ikkje sjå at alder speler ei rolle for kor vidt dei er positive til å bruke digitale verktøy i sitt pedagogiske arbeid med barna. 7.3 Digitale verktøy i oppøving av sosial kompetanse I rammeplanen blir det lagt vekt på at barnehagen skal vere ein arena der barn skal øve opp den sosiale kompetansen sin (Kunnskapsdepartementet, 2011). Dei tilsette vart spurde om dei 78 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

81 meiner at digitale verktøy er eigna for oppøving av sosial kompetanse, og vart bedne om å vurdere fire utvalde sider av samhandling som kan gje indikasjonar på sosial kompetanse. Å vente på tur Å samarbeide Å hjelpe hverandre Å innta en annen rolle i gruppen % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I meget stor grad I ganske stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Vet ikke Figur 7.3 I kva grad vil du seie at barns bruk av digitale verktøy kan vere nyttig for å øve seg på følgjande? (N=1032) Figuren over (figur 7.3) viser at tilsette er særleg positive til at barns bruk av digitale verktøy kan vere nyttig for å øve seg på å vente på tur og å samarbeide. Mange meiner også at digitalt utstyr kan vere nyttig for å øve seg på å hjelpe kvarandre. Når det gjeld det å ta ei anna rolle i gruppa, fordeler svara seg meir jamt over skalaen frå ikkje i det heile og til i svært stor grad, noko som tyder at respondentane har ulike meiningar om kor vidt digitale verktøy er nyttige til akkurat dette. I dei opne svara ser vi døme på kva tilsette meiner om å bruke digitale verktøy i sosiale samanhengar. Barnet lærer sosial kompetanse, lærer av hverandre, for eksempel når de sitter og jobber med bokstaver et barn kan noen bokstaver og et annet barn kan andre bokstaver. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 79

82 Jeg tror digitale verktøy er med på å få mestringsfølelse, utvikler språk. Et «sosialt svakt» barn kan få en annen rolle i gruppa. Jeg tror at digitale verktøy kan være med å fremme vennskap og deltakelse blant barnegruppen, og kanskje til og med motvirke mobbing. 7.4 Digitale verktøy i oppøving av språkleg kompetanse Rammeplanen legg vekt på at innhaldet i barnehagen skal stø språkleg kompetanse (Kunnskapsdepartementet, 2011). Vi har alt sett at det er i fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst at digitale verktøy blir brukt mest, og der verktøya er rekna å gjere mest nytte. I figur 7.4 ser vi korleis tilsette vurderer nytta av å bruke digitale verktøy i arbeid med språkleg stimulering, her eksemplifisert ved tre utvalde sider av omgrepet. Å lære nye ord og begreper Å fortelle Å uttrykke seg på en ny måte % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I meget stor grad I ganske stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Vet ikke Figur 7.4 I kva grad vil du seie at barns bruk av digitale verktøy kan vere nyttig for å øve seg på følgjande? (N=1032) Det er 80 % av dei tilsette som meiner at bruk av digitale verktøy i ganske eller svært stor grad kan vere nyttig for å lære nye ord og omgrep. Det er også mange som meiner at bruk av slike verktøy er nyttig for å øve seg på å uttrykkje seg på ein ny måte (70 %) og å fortelje (67 %). 80 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

83 I dei opne svara ser det ut til at mange meiner at digitale verktøy er gunstig i læring av språk og omgrep. Mange omtaler dette som gunstig for språkstimulering for barn generelt, og for barn med språkvanskar, fleirspråklege barn eller barn med spesielle behov. Bruk av digitale verktøy kan bedre kommunikasjon mellom barna, ved for eksempel å snakke om bilder som visualiserer. Barn med spesielle behov og språkproblematikk kan ha stor nytte av digitale verktøy. Bilder med konkreter som kan vises på nettbrett, kan gi forståelse for hva som skal skje, og kan gi barnet raskere forståelse for det norske språket. 7.5 Oppsummering Dei fleste er positive når det gjeld å bruke digitale verktøy i barnehagen generelt, også i det pedagogiske arbeidet. Forholdsvis få tilsette ser uheldige konsekvensar av å bruke digitale verktøy, blant desse finn vi ein større del assistentar enn pedagogiske leiarar. Alder ser ikkje ut til å vere avgjerande for om ein er positiv eller negativ til å bruke digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet. Dei som er positive, ser ut til å bruke slike verktøy ofte i samband med leik og læring blant barna. Ein stor del tilsette er samde i at digitale verktøy kan vere nyttig i arbeidet med språkleg og sosial kompetanse. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 81

84 82 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

85 8 Opplæring I dette kapitlet skal vi sjå på korleis dei tilsette vurderer kva rolle personalets interesse og kompetanse for pedagogisk bruk av digitale verktøy, speler. Vi undersøkjer om dei tilsette har fått tilbod om å delta på kurs, og kven som har delteke. Vi ser også på korleis dei har lært det dei kan, og korleis dei eventuelt ynskjer å lære meir. 8.1 Verdien av interesse og kompetanse 100% 90% 80% 70% 60% 63% 50% 40% 30% 20% 20% 15% 10% 0% Helt eller delvis enig Verken enig eller uenig Helt eller delvis uenig 2% Vet ikke Figur 8.1 Kor samd eller usamd er du i denne påstanden: I barnehagen bruker vi digitale verktøy fordi det er interesse og nysgjerrigheit blant personalet (N=1034) Interesse og nysgjerrigheit blant personalet blir i stor utstrekning oppgjeve som grunngjeving for at barnehagen bruker digitale verktøy. Nesten to av tre svarer at dei er heilt eller delvis samde i at dei bruker digitale verktøy i barnehagen fordi det er interesse og SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 83

86 3% 4% 5% 21% 18% 23% 31% 32% 36% 36% 46% 46% nysgjerrigheit blant personalet. Samstundes ser vi av figur 8.2 at manglande nysgjerrigheit blant personalet er ei avgrensing. Nærare ein av tre opplever dette som svært eller ganske avgrensande. Spørsmåla om kompetanse og interesse speglar vurderinga dei tilsette gjer av personalet generelt, og ikkje nødvendigvis deira eigen kompetanse og interesse. 50% 40% 30% 20% 10% 0% Meget begrensende eller ganske begrensende Noe begrensende Lite begrensende eller ikke begrensende i det hele tatt Vet ikke Personalet mangler generell kompetanse i bruk av digitale verktøy Personalet mangler kompetanse i pedagogisk bruk av digitale verktøy Manglende interesse og nysgjerrighet blant personalet Figur 8.2 Kor avgrensande meiner du desse faktorane er for pedagogisk bruk av digitale verktøy i din barnehage? (N=1034) Nærare halvparten av dei tilsette oppgjev at manglande kompetanse hjå personalet i høvesvis generell og pedagogisk bruk av digitale verktøy er faktorar som verkar ganske eller svært avgrensande for bruken i deira barnehage (figur 8.2). Vi såg i kapittel 4 at manglande kompetanse blir oppgjeve som ei av dei 84 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

87 mest sentrale avgrensingane for pedagogisk bruk av digitale verktøy, i tillegg til økonomien i barnehagen (figur 4.6). Vi ser av dei opne svara at kompetanse og interesse kan knytast saman med andre avgrensingar for bruk, som tid. Dersom personalet manglar kompetanse eller ikkje har interesse for å lære, kan aktivitetane ta for lang tid. Aktivitetene tar for lang tid for enkelte da de ikke har den nødvendige kompetansen eller interessen for å lære seg det. Andre legg vekt på grunngjevinga for å bruke digitale verktøy i barnehagane. Personalet trenger å vite hvordan man kan bruke digitale verktøy, og HVORFOR det er så viktig for barna 8.2 Interesse, tilbod og deltaking på kurs Dei tilsette oppgjev at dei kunne tenkje seg å lære meir om bruk av digitale verktøy i barnehagane innanfor områda administrativ bruk, grunnleggjande ferdigheiter og pedagogisk bruk. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 85

88 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 39% 44% 74% 2% 5% 7% Figur 8.3 Kunne du tenkje deg å lære meir om bruk av digitale verktøy i barnehagen? Fleire svar mogleg (N=1034). Pedagogisk bruk av digitale verktøy er det området som har flest svar. Her oppgjev 74 % at dei er interesserte i å lære meir om dette området. Berre 2 % oppgjev at dei ikkje er interesserte i å lære meir om bruk av digitale verktøy i nokon av områda. Det er 80 % av dei pedagogiske leiarane og 64 % av assistentane som ynskjer å lære meir om pedagogisk bruk. 86 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

89 21% 20% 21% 22% 33% 35% 48% 49% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Administrativ bruk av digitale verktøy Grunnleggende tekniske ferdigheter Pedagogisk bruk av digitale verktøy Nei Har fått tilbud om opplæring Deltatt på opplæring Figur 8.4 Har du fått tilbod om eller delteke på opplæring? Fleire svar mogleg (N=1034). Litt over halvparten av dei tilsette oppgjev at dei har delteke på opplæring i bruk av digitale verktøy innanfor eitt eller fleire av områda administrativ bruk, grunnleggjande tekniske ferdigheiter og pedagogisk bruk. Den andre halvparten har ikkje delteke på slike kurs. Dette seier noko om utstrekninga av opplæringstilbodet, men vi kan ikkje på bakgrunn av desse spørsmåla vite noko om omfanget av opplæringa når det gjeld kurstype og lengd. 8.3 Kven har delteke på kurs? Av dei som har fått tilbod om opplæring i administrativ bruk av digitale verktøy, er det 67 % som oppgjev at dei har delteke på opplæring. I grunnleggjande tekniske ferdigheiter er deltakinga på 78 %, og i pedagogisk bruk 72 %. Det ser altså ut til at dei tilsette som får tilbod om opplæring, i dei fleste tilfelle også deltek på opplæring. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 87

90 13% 15% 26% 26% 29% 37% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ja, i administrativ bruk av digitale verktøy Ja, i grunnleggende tekniske ferdigheter Ja, i pedagogisk bruk av digitale verktøy % av pedagogisk ledere (N=592) % av assistenter (N=379) Figur 8.5 Har du delteke på opplæring i bruk av digitale verktøy? Det er forskjell mellom pedagogiske leiarar og assistentar når det gjeld deltaking i opplæring i pedagogisk og administrativ bruk av digitale verktøy (figur 8.5). Det er ein av fire pedagogiske leiarar, og ein av sju assistentar som har delteke på opplæring i pedagogisk bruk av digitale verktøy. Det er altså ein større del pedagogiske leiarar enn assistentar som har delteke på opplæring i dette området. Skilnadene er signifikante (r=-0,12, p<0,01). Analysane våre viser også at det er ein signifikant større del pedagogiske leiarar som har delteke på opplæring i administrativ bruk av digitale verktøy enn assistentar (r=-0,12, p<0,01). Grunnleggjande tekniske ferdigheiter er det området der flest har delteke på opplæring. Nærare fire av ti pedagogiske leiarar og om lag tre av ti assistentar har delteke på opplæring i dette området. Vi finn likevel ingen signifikante skilnader mellom assistentar og pedagogiske leiarar i om dei har delteke i opplæring i 88 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

91 grunnleggjande tekniske ferdigheiter (r=-0,54, p>0,05). Alle tre korrelasjonane er baserte på N= Kjelder til kompetanse Tabell 8.1 Kva har medverka til din kompetanse, og korleis ynskjer du å lære meir? Fleire svar mogleg (N=1034). Hva vil du si har bidratt til din kompetanse innen pedagogisk bruk av digitale verktøy? Hvordan ønsker du å lære mer om bruk av digitale verktøy i barnehagen? Prøving og feiling gjennom eigen bruk Sjølvstudium Interne kurs Eksterne kurs Vidareutdanning 7 16 (studiepoeng) Kollegarettleiing Annea 8 3 Vet ikkje 3 - Har ikkje slik kompetanse 6 - Ingen av desse - 0,4 I tabell 8.1 ser vi at 85 % av dei tilsette oppgjev at prøving og feiling har medverka til kompetansen deira. Denne kategorien skil seg ut med flest svar. Dei oppgjev også at kollegarettleiing og sjølvstudium har medverka til kompetansen deira i større omfang enn eksterne kurs, interne kurs og vidareutdanning. Samstundes er det 6 % som svarer har ikkje slik kompetanse. Det er generelt skilnad mellom kva dei tilsette meiner har medverka til kompetansen deira i pedagogisk bruk av digitale verktøy, og korleis dei ynskjer å lære meir. Blant anna er det ein lågare del av dei tilsette som ynskjer å lære gjennom prøving og feiling og sjølvstudium. I forhold til delen som ynskjer å lære meir gjennom interne kurs og eksterne kurs, er det ein relativt liten del som oppgjev at slike kurs SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 89

92 har medverka til kompetansen deira. Det er mindre skilnader når det gjeld kollegarettleiing. Vi veit ikkje kva respondentane har lagt i omgrepet kollegarettleiing, om det blir forstått som hjelp frå ein annan, eller som ein systematisk metode for å dele røynsler og utvikle kompetanse. Halvparten av dei tilsette ynskjer å lære meir gjennom interne kurs, det same gjeld for eksterne kurs. Deretter kjem prøving og feiling og kollegarettleiing. Dette harmonerer med rapporten Kompetansebehov i barnehagen (Gotvassli mfl., 2012) som fann at dei tilsette føretrekkjer opplæringstiltak som heildagskurs, tiltak som gjev høve til å treffe kollegaer frå andre barnehagar, og rettleiing i tilknyting til arbeidet i barnehagen. Kompetanseutviklinga for dei tilsette innanfor pedagogisk bruk av digitale verktøy ser ut til å vere på eit individuelt eller internt nivå. Ho er i stor utstrekning avhengig av individuelt arbeid, eller at interne ressursar i form av kollegarettleiing kan bli tekne i bruk. Vi ser av dei opne svara at det finst ulike oppfatningar av korleis rettleiing frå kollegaer kan gå føre seg. Nokre barnehagar kan ha utdanna personale på området som held seg oppdatert og deler kunnskapen med andre kollegaer. Jeg tok videreutdanning i IKT i barnehagen for tre år siden, men ser at mye har skjedd siden da. Prøver å holde meg oppdatert og prøver ut en del selv før jeg tar det med på jobb, viser gjerne kollegaer, og vi utveksler ideer ( ) Det kan også vere kollegaer som har vore på kurs og attfortel det dei har lært: ( ) noen har vært på slike kurs, men blir noe annet å gjenfortelle videre kontra å være der og lære det selv. Det blir også etterlyst ei relevant opplæring, og rettleiinga i barnehagen mellom kollegaer kan framstå som tilfeldig. Det forventes meir og meir av oss at vi skal bruke digitale verktøy i kvardagen. Då må også relevant opplæring tilbys, annet enn at sjefen din kan kome og henge over skuldra di og svare på spørsmål du måtte ha ( ) 90 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

93 8.5 Oppsummering Mangel på kompetanse blir oppgjeve, til liks med mangel på økonomiske ressursar, å vere mest avgrensande for pedagogisk bruk av digitale verktøy. Interesse og nysgjerrigheit blant personalet ser ut til å vere ein viktig føresetnad for at tilsette skal bruke digitale verktøy. Prøving og feiling, kollegarettleiing og sjølvstudium har i størst utstrekning medverka til kompetansen blant dei tilsette i pedagogisk bruk av digitale verktøy. I motsetnad til korleis dei har fått kompetansen sin, ynskjer dei fleste å lære meir gjennom å delta på interne og eksterne kurs. Ein relativt stor del er likevel også positiv til å lære meir gjennom kollegarettleiing. Halvparten av dei tilsette har gått på kurs, fyrst og fremst i grunnleggjande tekniske ferdigheiter. Av dei tilsette er i overkant av sju av ti interesserte i å lære meir om pedagogisk bruk av digitale verktøy. Det er ein større del pedagogiske leiarar enn assistentar som har delteke på opplæring i bruk av digitale verktøy. Dei fleste som får tilbod om å gå på kurs, deltek også. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 91

94 92 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

95 16% 14% 19% 18% 6% 5% 8% 8% 78% 73% 74% 80% 9 Verdien av rammeplanen og leiinga Styrar og pedagogisk leiar har ansvar for å syte for at personalet kjenner barnehagens mål og rammer, og at det blir utvikla ei felles forståing for barnehagens mål (Kunnskapsdepartementet, 2011). I dette kapitlet undersøkjer vi kva meiningar tilsette har om kva rolle rammeplanen speler for bruk av digitale verktøy i barnehagen. I tillegg ser vi nærare på om leiinga blir oppfatta som pådrivarar for bruk av digitale verktøy. 9.1 Verdien av rammeplanen 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Helt eller delvis enig Verken enig eller uenig Helt eller delvis uenig Alle (N=969) Pedagogiske ledere (N=581) Assistenter (N=326) Andre (førskolelærer 2 og støttepedagog) (N=62) Figur 9.1 Kor samd eller usamd er du i følgjande påstand? I barnehagen bruker vi digitale verktøy fordi det står om digitale verktøy i rammeplanen for barnehagar. Fordelt på tilsettgrupper. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 93

96 8% 6% 3% 11% 38% 35% 48% 46% 42% 55% 51% 59% Vi har tidlegare sett at Rammeplanen peikar seg ut som ein av dei mest sentrale grunngjevingane for bruk av digitale verktøy i barnehagen (sjå figur 4.5). I figur 9.1 ser vi at tre av fire av dei tilsette bruker digitale verktøy i barnehagen sin fordi det står om digitale verktøy i rammeplanen. Det er ein større del av dei pedagogiske leiarane enn assistentane som oppgjev rammeplanen som ei grunngjeving for pedagogisk bruk av digitale verktøy. Vi har undersøkt samanhengen mellom desse gruppene i dette spørsmålet ved hjelp av kjikvadrattest. Skilnadene mellom gruppene er signifikante (x 2 =6,6, df =2, p<0,05). 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% I meget og ganske stor grad I noen grad I liten grad eller ikke i det hele tatt Alle ansatte (N=971) Pedagogiske ledere (N=583) Assistenter (N=329) Andre (førskolelærer 2 og støttepedagog) (N=59) Figur 9.2 I kva grad vil du seie at rammeplanen oppfordrar til pedagogisk bruk av digitale verktøy i barnehagen? Med dette meiner vi bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet saman med barna. Fordelt på tilsettgrupper. 94 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

97 Vi ser i figur 9.2 at halvparten oppgjev at rammeplanen i svært eller ganske stor grad oppfordrar til pedagogisk bruk av digitale verktøy. Dei pedagogiske leiarane oppgjev i større utstrekning enn assistentane at rammeplanen oppfordrar til pedagogisk bruk av digitale verktøy. Vi har utført ein signifikanstest for å sjå på samanhengen mellom desse gruppene i dette spørsmålet. Skilnaden er signifikant (x 2 =13,5, df = 4, p<0,05). Det generelle inntrykket er at respondentane har teke til orientering og retta seg etter omtalen av digitale verktøy i rammeplanen, men at dei pedagogiske leiarane i større grad enn assistentane er medvitne om signala i rammeplanen på dette området. 9.2 Verdien av leiinga I kapittel fire har vi sett at nesten halvparten av dei tilsette oppgjev at dei bruker digitale verktøy fordi leiinga (styrar eller kommunen/eigar) har valt å setje søkjelyset på dette (figur 4.5). Det er likevel langt færre som opplever at manglande fokus frå leiinga er ei avgrensing. Nærare ein av fire oppgjev at det er ein avgrensande faktor at leiinga ikkje legg vekt på digitale verktøy (figur 4.6). I tillegg til at dei tilsette er spurde om leiing generelt, har dei svart på spørsmål om korleis dei oppfattar oppmuntring og prioritering frå styrar. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 95

98 50% 45% 40% 30% 32% 20% 20% 10% 2% 0% I meget og ganske stor grad I noen grad I liten grad eller ikke i det hele tatt Vet ikke Figur 9.3 I kva grad vil du seie at styrar oppmuntrar deg til å bruke digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med barna? (N=1034) Respondentane oppfattar at styrar er oppmuntrande til pedagogisk bruk av digitale verktøy. Nesten halvparten av respondentane oppgjev at dette skjer i svært eller ganske stor grad, og ein av fem oppgjev at dette skjer lite eller ikkje i det heile. 96 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

99 50% 46% 40% 41% 30% 20% 10% 0% 9% Mye høyere enn i dag Noe høyere enn i dag Som i dag 1% Noe lavere enn i dag 4% Vet ikke Figur 9.4 Meiner du at styrar bør prioritere pedagogisk bruk av digitale verktøy? (N=1034) Halvparten av dei tilsette meiner styrar bør prioritere pedagogisk bruk av digitale verktøy noko eller mykje høgare enn dagens nivå. Ein nesten tilsvarande del meiner at styrar bør prioritere som i dag. Det er ein liten del (1 %) som ynskjer ei lågare prioritering frå styrar. Det generelle inntrykket er at dei fleste oppfattar at styrar er oppmuntrande til den pedagogiske bruken av digitale verktøy i barnehagane. Likevel ser det ut til at respondentane etterlyser ei tydelegare leiing på området, utan at dette synest å vere avgjerande for kor vidt dei digitale verktøya blir brukte eller ikkje. 9.3 Oppsummering Litt over halvparten av dei tilsette oppfattar at rammeplanen i stor grad oppfordrar til pedagogisk bruk av digitale verktøy. SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 97

100 I tillegg oppgjev nesten åtte av ti at omtalen av digitale verktøy i rammeplanen er ei viktig grunngjeving for at dei bruker dei. Det er ein større del av dei pedagogiske leiarane enn av assistentane som oppgjev rammeplanen som grunngjeving for at dei bruker digitale verktøy. Nesten halvparten av dei tilsette fortel at styrar oppmuntrar dei til å bruke digitale verktøy, og omtrent like mange meiner at styrar kan prioritere pedagogisk bruk av digitale verktøy høgare enn dagens nivå. Omtrent halvparten av dei tilsette bruker digitale verktøy fordi leiinga satsar på dette, medan berre ein av fire oppgjev manglande fokus frå leiinga som ei avgrensing. Manglande satsing frå leiinga ser altså ikkje ut til å vere like avgrensande som andre faktorar. 98 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

101 10 Avslutning 10.1 Hovudfunn Drivkraft nedanfra Den viktigaste grunngjevinga for å bruke digitale verktøy i barnehagen er at barna er interesserte og nysgjerrige på teknologien. Dei tilsette bruker digitale verktøy ofte både i det administrative og pedagogiske arbeidet. Pedagogiske leiarar bruker verktøya oftare enn assistentane, men båe grupper bruker verktøya omtrent like ofte i samband med leik og læring blant barna. Dei aller fleste er positive til å bruke digitale verktøy i barnehagen, og meiner at det kan vere nyttig i det pedagogiske arbeidet. At personalet er interessert i og nysgjerrig på digitale verktøy, er ein viktigare føresetnad for bruk enn at leiinga satsar på digitale verktøy. Alder på tilsette speler inga rolle for kor ofte den enkelte bruker digitale verktøy, men ein større del yngre enn eldre tilsette fortel at barna deltek i fleire digitale aktivitetar. Nesten alle dei tilsette i utvalet vårt bruker digitale verktøy hyppig i sitt administrative og pedagogiske arbeid. Dei grunngjev denne bruken fyrst og fremst med at barna er interesserte i og nysgjerrige på verktøya. Dette kan vere eit uttrykk for at dei tilsette ser at barn bruker slike verktøy heime, og derfor ynskjer å innlemme dei i tilbodet i barnehagen. Nesten halvparten av dei tilsette seier at dei bruker digitale verktøy fordi leiinga har valt å setje søkjelys på slik bruk. At leiinga ikkje prioriterer bruk av digitale verktøy, ser likevel ikkje ut til å SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 99

102 vere ein like avgrensande faktor som mangel på interesse blant personalet. Faktorane som avgrensar aller mest, er i følgje dei tilsette i utvalet mangel på kompetanse blant personalet og økonomi. Tradisjonell utstyrspark og nettbrett Barnehagane har mest datamaskiner, kamera og CDspelarar. Nettbrett er på veg inn. Gammalt og for lite utstyr er avgrensande for bruken. Trådlaust Internett er meir utbreidd i private barnehagar enn i offentlege barnehagar. Private barnehagar har meir utstyr enn offentlege, men bruker dei ikkje meir. Dei aller fleste i utvalet vårt har tilgang til datamaskiner, kamera og CD-spelarar. Siste skot på stamma er nettbrettet, som også står på flest ynskjelister. Tilsette ynskjer seg likevel også meir av verktøya som dei alt har, som datamaskiner og kamera. Ein grunn kan vere at dei ynskjer at fleire skal ha tilgang til dei, ein annan at verktøya er for gamle og fungerer dårleg, eller ein kombinasjon av dei to. Private barnehagar ser ut til å vere betre stilte enn dei offentlege med tanke på utstyr og tilgang til Internett. Dei bruker likevel ikkje verktøya meir enn tilsette i dei offentlege barnehagane gjer. Det er relativt få som opplever fråvær av Internett som ei avgrensing for det pedagogiske arbeidet, men fleire blant dei offentlege barnehagane, der færre har tilgang på trådlaust Internett. Dette vil sannsynlegvis seie at dei også manglar tilgang på avdelingane og får større problem med til dømes å søkje på Internett etter informasjon, eller bruke andre nettbaserte tenester saman med barna. Det vil vere av interesse å utforske kva pedagogisk potensial nettbrettet har, og om berøringsskjermar generelt kan leggje forholda til rette for meir skapande verksemd. Når det er sagt, er 100 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

103 det viktig framleis å sjå potensialet i utstyret ein alt har. Det vil også vere av interesse å følgje med på dei deltakinga blant dei yngste barna, ettersom dette er teknologi også dei har røynsle med heimanfrå (Guðmundsdóttir og Hardersen, 2012). Med utbreiinga av nettbrettet og nettbaserte aktivitetar med barna er det grunn til å tru at trådlaust Internett vil få ei viktigare rolle i det pedagogiske arbeidet på avdelingane. Underhaldning og informasjon Barna tek mest bilete og høyrer på musikk. Å hente informasjon frå Internett er vorte meir populært enn å spele dataspel. Dei eldste barna bruker digitale verktøy oftare enn dei yngre, og deltek i fleire aktivitetar med digitale verktøy. Vaksne er meir involverte når barna speler dataspel enn når barna tek bilete. Dataspel blir meir brukt i det pedagogiske arbeidet enn bilete barna tek. Barna ser hovudsakleg ut til å delta i aktivitetar med digitale verktøy som har eit underhaldande aspekt, og mindre i aktivitetar der dei har høve til å vere skapande. Det kan tyde på at dei tilsette har ferdigheiter på eit grunnleggjande nivå, og manglar kompetansen og tryggleiken til å leike seg og utforske teknologien kreativt. Barna tek bilete, men bileta blir sjeldan brukte i nye aktivitetar eller i det pedagogiske arbeidet elles. Å setje barna sine bilete inn i ein vidare pedagogisk samanheng kan vere krevjande både teknisk og organisatorisk, ettersom ein stor del av arbeidet går føre seg etter at bileta er tekne. Dei tilsette ser ut til å ha meir røynsle med å setje dataspel inn i ein pedagogisk samanheng enn å bruke bileta som barna tek på ein slik måte. Dette kan blant anna kome av at dataspel har ein lengre historie i barnehagen enn det digitale kameraet har. Diskusjonar om dataspel er bra eller ikkje, SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 101

104 om det høyrer heime i barnehagen eller ikkje, kan gjere at personalet set seg inn i spela og bruker dei på ein gjennomtenkt måte for å kunne møte spørsmål om bruken frå foreldre. Mange barn får no røynsler med å hente informasjon på Internett. Det kan kome av at trådlaust Internett er vorte meir vanleg slik at nettaktivitetar også kan gå føre seg på avdelinga. Det er viktig at vaksne kan vurdere informasjonen dei finn på Internett, og kan diskutere enkle prinsipp knytte til kjeldekritikk saman med barna. Bilete og etikk Bilete som blir tekne i barnehagen, blir fyrst og fremst brukte til å dokumentere aktivitetar og for å vise foreldre kva som skjer. Bilete blir i nokon grad brukte i samtalar med barna. Bilete ser ut til å bli brukte i mindre grad som grunnlag for refleksjon og læring. Barna har liten innverknad på kva for bilete som skal visast fram til andre, og deltek i liten grad i aktivitetar med bileta i etterkant. Ein av fire publiserer bilete på Internett. Bileta som blir tekne i barnehagen, blir mest brukte til dokumentasjon. Arbeid med dokumentasjon synest å vere meir retta mot det enkelte barnet og mot å synleggjere arbeidet, enn mot verksemda og det å ta dokumentasjon i bruk som grunnlag for refleksjon og læring. Det kan vere eit behov for å utforske potensialet i bileta både som materiale for å uttrykkje seg meir kreativt, og for arbeidet med å utvikle barnehagen. Dei tilsette bør vurdere verdien av å inkludere barna i større delar av prosessen med bruk av bilete. Det gjeld både i kreativt arbeid med bileta og med omsyn til å avgjere kva for bilete som skal visast fram, anten dei blir hengde på veggen eller publiserte på 102 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

105 Internett. Dette kan vere eit utgangspunkt for å diskutere etiske sider ved å bruke bilete, både i personalgruppa og med barna. Alle vil lære meir Opplæring skjer fyrst og fremst gjennom å prøve og feile på eiga hand. Støtte og rettleiing frå ein kollega er også ein viktig måte å lære på. Dei fleste tilsette ynskjer å lære meir ved å gå på kurs. Både pedagogiske leiarar og assistentar ynskjer opplæring, særleg i pedagogisk bruk av digitale verktøy. Det kan sjå ut som om det finst ein intern delingskultur, i form av rettleiing av kollegaer, som det kan vere fruktbart å byggje vidare på. Men det tyder også at om dei tilsette lærer, og kva dei lærer, ser ut til å vere tilfeldig og avhengig av enkeltindivid. Dette kan føre til at barnehagane må starte på nytt når ei eldsjel sluttar, og reproduserer eigen praksis utan å kome vidare. Når den digitale kompetansen blant dei vaksne ser ut til å vere tilfeldig, er det tilfeldig kva slags røynsler barnet får med seg frå barnehagen. Ulik grad av digital kompetanse mellom barnehagane kan dessutan vere ei utfordring for arbeidet med å motverke sosiale ulikskapar. Mange har gått på kurs i grunnleggjande tekniske ferdigheiter, medan andre har delteke på meir avanserte kurs og ser kanskje fleire bruksmåtar. Det ser ut til å vere eit behov for systematisk opplæring, særleg i pedagogisk bruk av digitale verktøy. Ettersom pedagogiske leiarar og assistentar bruker digitale verktøy i samband med barns leik og læring omtrent like ofte, bør båe gruppene tilbydast kurs. Det ser ut til å vere meir føremålstenleg å satse på kompetanseutviklande tiltak framfor meir utstyr. Dette grunngjev vi med at dei tilsette sjølve oppgjev at tilgangen til utstyr er mindre avgrensande for bruken enn manglande kompetanse, og at dei SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 103

106 private barnehagane ikkje bruker digitale verktøy meir enn offentlege barnehagar trass i at dei har meir utstyr per tilsett. Rammeplanen er viktig Rammeplanens omtale av digitale verktøy er sentral når dei tilsette grunngjev bruk av digitale verktøy. Generelt meiner dei tilsette at det er nyttig å bruke digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet. Tilsette bruker verktøya mest i fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst. Dei bruker dei mindre i fagområda der digitale verktøy og teknologi står omtalt. Verktøya blir minst brukte i fagområdet Etikk, religion og filosofi. Rammeplanens omtale av digitale verktøy ser ut til å vere ein viktig grunn til at tilsette bruker digitale verktøy. Tilsette bruker likevel digitale verktøy mest i fagområde der teknologi eller digitale verktøy ikkje står omtalt. Vi går derfor ut frå at opplevinga deira av å vere påverka av rammeplanen er laust forankra i teksten, og at den enkeltståande setninga «Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap» (Kunnskapsdepartementet, 2011) er viktigast for å legitimere bruken. Setninga har truleg vore viktig for å starte arbeidet med digital kompetanse. Den nye rammeplanen kan likevel vere meir konkret på kva slags rolle digitale verktøy skal ha i arbeidet med dei ulike fagområda Vegen vidare Interessa frå personalet, viljen til å ta barnas interesse og nysgjerrigheit som utgangspunkt, og ynsket om å lære meir om pedagogisk bruk, er ei drivkraft verdt å byggje vidare på. Men det 104 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

107 krev innsats på fleire område. Barnehagar bør ha utstyr og infrastruktur som fungerer, og ein reell tilgang til utstyret. Dette er ein føresetnad for å kunne bruke digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet. Mangel på økonomiske ressursar blir oppgjeve som den mest avgrensande faktoren for bruk av digitale verktøy. Det er nærliggjande å rekne med at den økonomiske situasjonen påverkar mengda og kvaliteten på det digitale utstyret, og på opplæringstilbodet. Der det ikkje er vorte satsa på utstyr og opplæring, kan det kome av at korkje eigaren eller leiaren av barnehagen har sett det som viktig å prioritere dette. Haldningane blant eigarar og leiarar og satsinga på digitale verktøy bør undersøkjast nærare for å få eit tydelegare bilete av dei ulike føresetnadene som finst for bruk av digitale verktøy. For å kome ynsket om å lære meir om pedagogisk bruk av digitale verktøy i møte, må vi kunne tilby eit passende opplæringstilbod. Ein føresetnad for eit slikt tilbod er likevel at vi fyller omgrepet digital kompetanse med innhald for barnehagen. For å fase ut dagens tilfeldige kompetanseutvikling vil det dessutan vere naudsynt å diskutere korleis opplæringa skal utformast, leggjast til rette og evaluerast. Denne undersøkinga gjev oppdatert kunnskap om nokre sider ved bruk av digitale verktøy i barnehagen. Det er likevel naudsynt at sentrale aktørar som eigarar, kommunar, styrarar og pedagogiske leiarar, universitet og høgskular, nasjonale senter, Utdanningsdirektoratet og andre partar med interesse og oppgåver innanfor barnehagesektoren og barnehagelærarutdanninga også deltek i denne diskusjonen. Dei som arbeider med barna, har røynsler som er sentrale i dette arbeidet, og kan med fordel dra nytte av kvarandre sin kompetanse. Teknologien i dag gjer det enkelt å dele innhald på Internett slik at andre kan nyte godt av det. Ved å dokumentere pedagogisk praksis med bruk av digitale verktøy, og dele dette med andre, kan barnehagane utvikle eigen kompetanse og bidra til å utvikle andre sin. Det er behov for å setje søkjelyset på kva slags pedagogiske potensial verktøya har, og kva for didaktiske overvegingar som må SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 105

108 knytast til pedagogisk bruk og dokumentasjon. Det vil vere naturleg å knyte slike tema til kompetansestrategien for framtidas barnehage (Kunnskapsdepartementet, 2013b), og tydeleggjere at bruk av digitale verktøy er med i alle dei fire satsingsområda. Det er naudsynt å utforske kva for eit potensial ulike digitale verktøy og aktivitetar har i danning og kulturelt arbeid, som støtte i språkstimulering, for barn med særskilte behov og for arbeidet med å utvikle barnehagen. Det er eit behov for kunnskap om etiske sider ved bruk av verktøya, personvern, kjeldekritikk og generelt nettvett. Dette er tema som gjeld alle fag- og kunnskapsområde, og som kunne hatt ein naturleg plass i rammeplanane for barnehage og barnehagelærarutdanning, i fagområde som omhandlar samfunn og etikk. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2011) opnar for å ta i bruk digitale verktøy. Den nye rammeplanen for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen som skal vere ferdig i 2015, bør tydeleg spegle at medium, teknologi og digitale verktøy har ein plass i dagens samfunn og i barnekulturen. Fyrsteutkastet til den nye rammeplanen ligg føre i desse dagar (Utdanningsdirektoratet, 2013), og eksemplifisering av digital kompetanse i fleire delar av utkastet kan tyde på at vi er på riktig veg. Fram Framtidige undersøkingar vil fortelje oss noko om konsekvensane av dette og anna arbeid på feltet. Når digital kompetanse etter kvart går hand i hand med småbarnspedagogikken, kan det medverke til at dei tilsette integrerer digitale aktivitetar i det pedagogiske arbeidet sitt og bruker dei kreativt og kritisk på lik linje med andre verktøy for leik og læring. 106 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

109 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 107

110 108 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

111 11 Referanser Appelberg, L. & Eriksson, M.-L. (1999). Barn erövrar datorn en utmaning för vuxna. Lund: Studentlitteratur. Askland, L. (1989). Kvardagsteknologi og edb i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Asplan Viak og Fafo (2010): Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren: sluttrapport. Oslo: AsplanViak/Fafo. Lokalisert på: asplanviaksluttrapport.pdf Barne- og familiedepartementet. (1995). Rammeplan for barnehagen. Oslo: Barne- og familiedepartementet. Bjørnestad, E. og Samuelsson, I. P. (2012). va bet r livet i barnehagen for barn under tre år En forskningsoversikt. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Lokalisert på: Forskningsoversikt_barn_under_tre_aar.pdf Borg, E., Kristiansen, I.H. og Backe-Hansen, E. (2008). Kvalitet og innhold i norske barnehager. En kunnskapsoversikt. Oslo: NOVA. Lokalisert på: versikt-om-forskning-pa-kvalit.html?id= Bølgan, N. (2006) Temahefte om IKT i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lokalisert på: temahefte_om_ikt_i_barnehagen.pdf Bølgan, N. (2008). Vil du være med, så heng på! Bergen: Fagbokforlaget. Bølgan, N. (2009). Barnehagens digitale tilstand. Nasjonal kartlegging av utsyr, tilgjengelighet og bruk av digitale verktøy i barnehagen. Oslo: Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Lokalisert på: ns-digitale-tilstand.html?id= Engan, B. og Otnes, H. (2002). Seksåringer, skjermtekster og problemløsning. I: Hoel, T.L. og Ludvigsen, S. (red.). Et utdanningssystem i endring. IKT og læring. Oslo: Gyldendal.Fornyingsog administrasjonsdepartementet. (2006). St.meld. nr. 17 ( ). Eit informasjonssamfunn for alle. Oslo: Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Lokalisert på: Gotvassli, K.-Å., Haugset, A.S., Johansen, B., Nossum, G. og Sivertsen, H. (2012). Kompetansebehov i barnehagen, En kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving. Steinkjer: Trøndelag R&D Institute. Lokalisert på: hov_barnehage_rapport2012.pdf SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 109

112 Guðmundsdóttir, G.B. og Hardersen, B. (2012). Småbarns digitale univers. 0-6 åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden. Oslo: Senter for IKT i utdanningen. Lokalisert på: f Han, C.C.W. (2003). Challenges of Using ICT in Hong Kong Early Childhood Settings. Conference paper at Young Children and Learning Technologies. Australia: Parramatta. Jernes, M. (2013). Interaksjoner i digitale kontekster i barnehagen. Doktorgradsavhandling. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Lokalisert på: Jessen, C. (2001). Børn, leg og computerspil. Odense: Odense Universitetsforlaget. Kalas, I. (2010). Recognizing the potential of ICT in early childhood education. Moscow: UNESCO Institute for information Technologies in Education. Klerfelt, A. (2007). Barns multimediala ber ttande n l nk mellan mediakultur o h pedagogisk praktik. (256), Acta Universitatis othoburgensis, o teborg. Knudsen, I. M. og Ødegaard, E. E. (2011). Fotofloker: Vilkår for barns deltakelse når digitale bilder tas i bruk i barnehagen. I: Nordisk Barnehageforskning nr. 2/2011. Kotilainen, S. (ed.). (2011). Children s medie barometer 2010: The Use of Media among 0-8- year-olds in Finland. An English Summary of the Original Finnish Report. Helsinki: Finnish Society on Media Education. Kunnskapsdepartementet. (2009). St.meld.nr. 41 ( ). Kvalitet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet: Lokalisert på: Kunnskapsdepartementet. (2010). NOU 2010: 8. Med forskertrang og lekelyst. Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lokalisert på: Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lokalisert på: anguage=no Kunnskapsdepartementet. (2012a). Tildelingsbrev for Senter for IKT i utdanningen for budsjettåret Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra pdf Kunnskapsdepartementet. (2012b). Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lokalisert på: SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

113 Kunnskapsdepartementet. (2012c). Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lokalisert på: elaererutdanning.pdf Kunnskapsdepartementet. (2013a). St.meld. nr. 24 ( ). Framtidens barnehage. Oslo: Kunnskapsdepartementet: Lokalisert på: Kunnskapsdepartementet. (2013b). Kompetanse for framtidens barnehage: Strategi for kompetanse og rekruttering Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lokalisert på: Kompetanse_for_fremtidens_barnehage_2013.pdf Kunnskapsdepartementet. (2013c). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal revideres. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lokalisert på: Kvinge, L.M., Engelsen, K.S., Jernes, M., Sinnerud, M., Sinnerud, M., Økland N.T. og Vangsnes. V. (2010). Utbreiing, bruk og haldningar til digitale verktøy og spel i norske barnehagar. Resultat frå ei norsk spørjeundersøking. HSH-rapport 2010/2. Stord: Høgskulen i Stord/Haugesund. Lokalisert på: Learning and Teaching Scotland. (2003). Early Learning: Forward Thinking. The Policy Frameworkfor ICT in Early Years. Glasgow: Learning and Teaching Scotland. Ljung-Djärf, A. (2004). Spelet rundt datorn. Datoranvändande som meningsskapande praktik i förskolan. Malmö: Malmö högskola. Lundkvist, M. (2002). Förskolans datorkultur i barn- och vuxenperspektiv Vasa: Åbo Akademi. Medietilsynet. (2012). måbarn og medier. Fakta om mindre barns ( år) bruk og opplevelser av medier. Fredrikstad: Medietilsynet. Lokalisert på: Ministry of Education. (2005). Foundations for Discovery. Supporting Learning in Early Childhood Education through Information and Communication Technologies: a Framework for Development. Wellington, New Zealand: Ministry of Education. Moberg, L.M. og Lindén, N. (2008). Barn og kommunikasjon: om små barns bruk og utforsking av digitale verktøy. Oslo: Gyldendal Akademisk. Moinian. F. (2011). rowing Up in a Digital World. An explorative study of toddlers access to and use of digital technologies at home. I: Barn nr Trondheim: Norsk senter for barneforskning. Moser, T., Bjørn, I.M.E., Foss, E., Lindseth, A., Mikalsen, I., og Skoug, T. (2005). Forslag til SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 111

114 revidert rammeplan for barnehagen. Lokalisert på: Nordisk Ministerråd. (1999). IT-barn eller medborgarkompetens förskolan, informationsteknologin och framtidens pedagogik. IDUN. Rapport nr. 16/1999. København: Nordisk Ministerråd. Sandvik, M., Smørdal, O. og Østerud. S. (2012). Exploring ipads in Practitioners' Repertoires for Language Learning and Literacy Practices in Kindergarten. In: Nordic Journal of Digital Literacy. Volum 7. (3) Oslo: Universitetsforlaget. Lokalisert på: Samuelsson, I.P. og Sheridan, S. (2003). Learning Through ICT in Swedish Early Childhood Education from a pedagogical perspective of quality. In: Childhood Education, Vol. 79, nr. 5. Senter for IKT i utdanningen. (2013). Strategi , Læring for framtiden. Lokalisert på: Siraj-Blatchford, J. og Siraj-Blatchford,I. (2004). IBM KidSmart Early Learning programme European Evaluation. France, Germany, Italy, Portugal, Spain and UK. Final report June Basingstoke, UK: IBM United Kingdom Limited. Statens medieråd. (2013). Ungar & medier 2012/13. Stockholm: Statens medieråd. Lokalisert på: Stephen, C. & Plowman, L. (2002). ICT in Pre-School: A 'benign addition'? A review of literature in ICT in pre-school settings. Glascow: Learning and Teaching Scotland. Lokalisert på: Søbstad, F., Bjerkestrand, M., Gulbrandsen, L., Halvorsen, M., Jansen, T.T. og Lilleaasen, K. (2004). Innspill til departementets arbeid med revidering av Rammeplan for barnehagen. Oslo: Barne- og familiedepartementet. Thestrup, K. (2006). Mellom computere og børn. Evaluering af et pilotprosjekt om børn, itteknologi og overgange i pædagogisk arbejde. Aarhus: Aarhus kommune. Utdanningsdirektoratet (2013). Førsteutkast til rammeplanen Lokalisert på: Østrem, S.; Bjar, H.; Føsker, L.R.; Hogsnær, H.D.; Jansen, T.T.; Nordtømme, S. og Tholin, K.R. (2009). Alle teller mer. En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Rapport 1/200. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold. 112 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN

115

116

117

118 Barnehagemonitor 2013 For fyrste gong har Senter for IKT i utdanninga gjennomført ei landsrepresentativ kartlegging av tilgang, bruk og haldningar knytte til digitale verktøy i barnehagen. Undersøkinga vil bli gjennomført kvart andre år, og gje eit oppdatert kunnskapsgrunnlag for senteret og andre aktørar som arbeider for å styrkje digital kompetanse i barnehagen. Kunnskapsdepartementets Senter for IKT i utdanninga skal sikre betre bruk av IKT for auka kvalitet, styrkt læringsutbyte og betre læringsstrategiar i utdanninga. For meir informasjon sjå iktsenteret.no. ISBN post@iktsenteret.no