ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER TIL ADMINISTRASJONSUTVALGET Ordførers forslag til vedtak:

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Kari Bjørnli Tlf: Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 09/ ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER TIL ADMINISTRASJONSUTVALGET Ordførers forslag til vedtak: Informasjonen tas til orientering. Begrunnelse: Det vises til Hovedavtalens del B, 4 avsnitt 2: I halvårige møter drøftes kvalitets- og utviklingstiltak, oppfølging og implementering av nasjonalt vedtatte reformer, resultater fra KS sine kontakter med statlige myndigheter samt oppfølging av saker fra sentralt kontaktmøte. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: NEI: X LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI: X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI: X DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: X NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI: X Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Utredning/informasjon Vefsn kommune har et utstrakt delegasjonsreglement. Drøftinger er hovedsakelig delegert til rådmannen som eventuelt har forestått videredelegasjon der dette er naturlig og i tråd med gjeldende lov og regelverk. Det nevnes også her at rådmannen har faste jevnlige møter med alle fagorganisasjonene to ganger i året Samarbeidsforum mellom administrasjonen og fagorganisasjonene. I disse møtene er det anledning for begge parter å melde inn saker. Ut fra ovennevnte er det derfor naturlig at de halvårige møtene i administrasjonsutvalget derfor vil omfatte informasjon og orienteringer fra arbeid som pågår sentralt. Arbeidet sentralt vil imidlertid også bli koblet opp mot arbeid som pågår lokalt. Tariffoppgjøret: Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av stortingets vedtak fra mai 2005.

2 Meklingsløsningen innebærer ingen endringer i kommunal sektors pensjonsordninger i inneværende tariffperiode og det er ikke foretatt endringer gjeldende hovedtariffavtalen eller i vedtekter for tjenestepensjon og AFP. Resultat fra tariffoppgjøret vil bli iverksatt på neste lønnskjøring jf avtalt lønnstillegg fra tariffoppgjøret i 2008; Generelt tillegg på 3,1 %, dog minimum kr 9.000,-. Endringer på alle minstelønnssatser. Minstelønnssatsene omfatter det generelle tillegget. Beholde og rekruttere! En strategi for arbeidskraft og rekruttering KS strategi har som mål å styrke kommunesektorens tilgang på arbeidskraft i fremtiden. Målet er å gi retning og inspirasjon til kommunenens eget arbeid både på kort og på lang sikt. Norske kommuner og fylkeskommuner står overfor store utfordringer i årene framover med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft og arbeidstakere med rett kompetanse. Denne strategien peker på tiltak KS vil iverksette, forslag til tiltak kommunene bør iverksette og tiltak KS mener staten må ta ansvar for. Tiltakene skal bidra til å dekke behovet for arbeidskraft i framtida. Sysselsettingsveksten i kommunesektoren har tross høykonjunktur vært lavere enn i privat sektor i de senere år. Endret sammensetning i befolkningen og demografiske endringer er viktige årsaker til å jobbe bevisst med langsiktig planlegging og kartlegging av kompetansebehov. Selv om tilgangen på arbeidskraft i en periode vil kunne være enklere grunnet finanskrisen er det viktig at arbeidsgivere har en langsiktig strategi for beholde og rekruttere arbeidskraft. God ledelse både i kommunene og på hvert enkelt tjenestested er en forutsetning for å lykkes i dette arbeidet. Strategien presenterer seks innsatsområder styrke kommunenes omdømme rekruttere unge og nyutdannede beholde arbeidskraften og bidra til lavere sykefravær og mindre bruk av deltid benytte arbeidskraftreservene økt bruk av teknologi og mer effektiv organisering økt kompetanse i tjenestene Mange kommuner jobber systematisk med rekruttering og kan vise til gode eksempler. I tillegg til Beholde og rekruttere! En strategi for arbeidskraft og rekruttering vil KS om kort tid kunne tilby kommunene flere verktøy, blant annet en modell for vurdering av fremtidige rekrutteringsbehov er under utprøving. Ved hjelp av modellen kan kommunene lage prognoser for rekrutteringsbehovet de nærmeste 10 årene på grunnlag av sine anslag for endringer i kommunenes innbyggertall og aldersstruktur. Vefsn kommune mener at det største arbeidskraftpotensialet ligger innenfor områdene oppvekst og omsorg spesielt når det gjelder yrkene førskolelærere og vernepleiere. Det er imidlertid også kontinuerlig behov for andre yrkesgrupper som bl.a. ingeniører. Ihht kommunens kommunedelplaner er det lagt til rette mht boliger, barnehager, skoler og kulturtilbud. Dette er viktige områder som må være på plass for å få rekruttert. Når det gjelder særskilte rekrutteringstiltak til kommunale stillinger, så kan kommunen være behjelpelig med bl.a bolig og barnehageplass.

3 Vefsn kommune vurderer det dit hen at det er flere rekrutteringsstrategier kan hjelpe kommunen i arbeidet med å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft. Det er derfor satt i gang flere tiltak; Det er inngått intensjonsavtaler med Mosjøen vg skole, avd. Kippermoen, vedrørende helsefagarbeidere. Dette vil være viktig langsiktig brikke i rekrutteringsarbeidet for å få tak i helsearbeidere. Vefsn kommune er også partner i prosjektet VI-VIL-HEIM. Knapphet på kvalifisert arbeidskraft er en utfordring for næringslivet på Helgeland. Offentlig så vel som privat sektor møter hard konkurranse i kampen om å tiltrekke seg og beholde kompetente medarbeidere. VI-VIL-HEIM skal bidra til å identifisere og holde kontakt med fremtidens arbeidstakere og få flere unge til å komme tilbake når de er ferdigstudert og fått luft under vingene. Vefsn kommune kan gjennom prosjektet selge seg inn til framtidens sykepleiere, økonomer, ingeniører og annen type arbeidskraft. Styrken er at kommunen kan gjøre dette sammen med andre aktører i næringslivet og samlet markedsføre regionen. Kommunen vil delta på ulike utdanningsmesser og karrieredager. Her må imidlertid kommunen gjøre en innsats for styrke sin deltakelse og fremstå som en samlet organisasjon. Planmessig deltakelse og et felles opplegg er stikkord. Andre tiltak som kan vurderes er mulighet for å tilby fast ansettelse ved inngåelse av lærlingekontrakter, tilskudds- /bonusordninger mv. Vefsn kommune ønsker fornøyde studenter og lærlinger som er gode ambassadører for kommunen. Profesjonalisering i tenkingen rundt markedsføring av kommunen som arbeidsplass, og kanaler og metoder for kunngjøring av ledige stillinger er et annet viktig innsatsområde. Vefsn kommune må derfor ta en gjennomgang og ev bygge ut nettsidene slik at Jobb i Vefsn kommune" sidene skal bli en spennende inngangsportal både for jobbsøkere og søkere til lærlingplass. Skift og turnus: Ikke behov for lovendring KS ønsker ingen endring av beregningsmåten for skift- og turnusarbeid. KS mener dagens lovbestemmelse likestiller skift- og turnusarbeid, og at det ikke skjer forskjellsbehandling av kvinner og menn i de ulike arbeidstakergruppene. Regjeringen la 3. april frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven i Ot. prp. nr. 54 ( ). Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte i oktober 2008 et forslag til endringer i arbeidsmiljøloven på høring. Høringsbrevet inneholdt blant annet forslag om å endre beregningen av arbeidstiden for arbeidstakere med tredelt skift- og turnusarbeid samt spørsmål om å heve 70-årsgrensen. i arbeidsmiljøloven. Odelstingsproposisjonen er en oppfølging av dette. Arbeidstid for arbeidstakere med tredelt skift- og turnusarbeid: Den nye beregningsmåten som er foreslått vil ikke få direkte konsekvenser for kommunalt ansatte fordi arbeidstiden deres er regulert gjennom Hovedtariffavtalen, med en arbeidstid på enten 35,5 eller 33,6 timer pr uke for de som arbeider helkontinuerlig skift og tredelt turnus. I forhold til Regjeringens forslag mener KS det er bra at den nye beregningsmåten bare skal gjelde for de som har stillinger med stor ulempebelastning både i form av natt- og søndagsarbeid. I forslaget til nye beregningsmåte gis det rett til redusert arbeidstid på grunnlag av det reelle omfanget av ubekvem arbeidstid og Regjeringen innfører dermed et alternativ til dagens ordning med en trappetrinnsmodell. Den nye beregningsmåten skal gjelde de som arbeider tredelt skift og turnus med arbeid minst hver tredje søndag. Det er antall

4 timer natt- og søndagsarbeid som er avgjørende for beregningen av arbeidstidsreduksjonen. Rene nattevaktstillinger kommer ikke inn under den foreslåtte beregningsmåten. Det stilles krav om at minst ¼ av arbeidstiden må være på dag og ettermiddag/kveld. Lovforslag: 10-4 nytt sjette ledd skal lyde: "For tredelt skift- og turnusarbeid som ikke faller inn under fjerde eller femte ledd og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den alminnelige arbeidstiden etter første ledd ved at hver time arbeidet på søn- og helgedag, jf første ledd, regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om natten, jf første ledd, regnes lik 1 time og 15 minutter, ned til 36 timer i løpet av sju dager. Den alminnelige arbeidstid må uansett ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av sju dager." 70-årsgrensen: Departementet mener på bakgrunn av høringsrunden at de beste grunner taler for å beholde 70-årsgrensen. Departementet viser i den forbindelse til arbeidet med pensjonsreformen, og sier at de tar sikte på å komme tilbake til denne problemstillingen i forbindelse med arbeidet med pensjonsreformen. Departementet foreslår imidlertid å innføre en ny varslingsbestemmelse ved opphør av arbeidsforhold når man har oppnådd lovens aldersgrense. Det er meningen at dette varselet skal komme istedenfor en ordinær oppsigelse. Varslingsfristen settes til 6 måneder for arbeidsgiver og 1 måned for arbeidstaker. Presisering av 4-årsregelen: Departementet foreslår å presisere den såkalte 4-årsregelen i arbeidsmiljøloven 14-9 femte ledd, slik at den bare skal gjelde for personer som har vært sammenhengende midlertidig ansatt med hjemmel i arbeidsmiljøloven 14-9 første ledd bokstav a og b. Det vil si at arbeidstakere som er midlertidig ansatt med hjemmel i opplæringsloven 10-6 ikke vil kunne bli ansett som fast ansatt etter 4-årsregelen i arbeidsmiljøloven 14-9 femte ledd. KS er fornøyd med at departementet ønsker å presisere lovteksten på dette området. KS vil vurdere innholdet og konsekvensene av forslaget nærmere frem mot Stortingets behandling av saken. Kraftig utvidelse av bedriftshelsetjeneste Kommunal sektor vil fra 1.jaunuar 2010 ha plikt til bedriftshelsetjenste for ca. 90 prosent av de ansatte. Utvidelsen av dagens forskrift om bedriftshelsetjeneste omfatter åtte nye næringer helse- og sosial, undervisning, fiskeoppdrett og klekkerier, gjenvinning, vakttjeneste, frisørbransjen og kraft- og vannforsyning og tekoindustrien. For å sikre fagligheten og kompetansen i ordningene, vil regjeringen også innføre en obligatorisk godkjenningsordning for bedriftshelsetjenesten. Dette innebærer at alle virksomheter som har plikt til å ha bedriftshelsetjeneste, må knytte seg til en godkjent ordning. For å bli godkjent, må bedriftshelsetjenestene minst ha tverrfaglig kompetanse og et visst volum som er nødvendig for å bistå virksomhetene i arbeidet med god forebygging og inkludering. Godkjenningsordningen skal forvaltes av Arbeidstilsynet. Endring i arbeidsmiljøloven som hjemler godkjenningsordningen vil bli behandlet av Stortinget i vårsesjonen Følg behandlingen av saken i Stortinget. Arbeidstilsynet er i gang med å planlegge godkjenningsordningen og vurderer samtidig utforming av kravene og konkrete kriterier for godkjenning. Dette gjøres bl.a. på bakgrunn av

5 det forslag til forskrift som ble sendt på høring og høringsuttalelsene til denne. Arbeidstilsynet vil også parallelt legge til rette grundig informasjon til de aktuelle bransjene og bedriftshelsetjenestene om de nye kravene. Departementet har estimert behovet for nye ansatte i bedriftshelsetjenesten til å være mellom 204 og 315 årsverk ved gjennomføring av de foreslåtte endringene, derav mellom 31 og 72 sykepleiere, 20 og 44 leger, 38 og 73 fysioterapeuter. Departementet har da lagt til grunn at dagens bedriftshelsetjenester blir godkjent og dermed fortsatt vil betjene sine kunder slik at behovet for nytt personell ikke er så stort på nasjonalt nivå, men på småsteder er det en uttalt bekymring for at kommunehelsetjenesten vil tappes for gode fagfolk. KS forutsetter at eventuelle godkjenningsordninger gjøres fleksible nok til at gode lokale løsninger, som for eksempel samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og verne- og helsepersonell, kan fortsette Kostnadene til bedriftshelsetjeneste dekkes av virksomhetene. Med oppgitt pris på mellom 770 og 1200 kroner pr ansatt, gir dette en kostnad på mellom 280 og 440 mill. pr år for kommunal sektor. Dette vil da være bundne kostnader som den enkelte virksomhet kun i begrenset grad kan påvirke. Selv om dekningsgraden gjennomsnittlig er relativt høy innen næringer i kommunal sektor, erfarer KS at den varierer sterkt mellom de enkelte kommuner/fylkeskommuner. Noen oppgir å ha full dekning i dag, mens andre kun har bedriftshelsetjeneste for de ansatte hvor dette følger av lov eller forskrift (Forskrift om bedriftshelsetjeneste eller risikoforhold.) De økonomiske konsekvensene for kommunal sektor ved en slik lov- og forskriftsendring er av en slik størrelsesorden at KS i tilfelle vil bringe det inn i konsultasjonsordningen med staten. Vefsn kommune vil i nærmeste fremtid (før sommerferien) gå ut med nytt anbud på BHT. Hva KS mener om skoleeierrollen KS mener at en god skoleeier har til enhver tid oversikt over virksomheten i sine skoler, driver systematisk oppfølgingsarbeid og gjennom kompetent ledelse bidrar aktivt til å utvikle skolene i takt med samfunnets behov og endrede krav. KS mener at kommuner og fylkeskommuner som gode skoleeiere: Er bevisste utøvere av sin egen styringsrolle i utforming av en lokal/regional utdanningspolitikk basert på nasjonale rammer, herunder sørge for god bredde i studieretning og tilbud, samt tilpasset opplæring. Har fokus på skolens formål: Barn og unges læring faglig og sosialt, jfr Opplæringsloven, Læringsplakaten, Læreplanens generelle del og de enkelte fag, samt lokale mål for skolen. Har oversiktskunnskap om sine skolers virksomhet, innsatsfaktorer og resultater. Har politisk kompetanse på skole, med planmessig gjennomgang av virksomheten og fastsetting av lokale utviklingsmål. Har administrativ kompetanse på skole og er i inngrep med skolene, uavhengig av organisasjonsstruktur. Har kompetanse og kapasitet til å være en aktiv pådriver i utviklingsprosesser. Bidrar til å utvikle skolen som en lærende organisasjon som reflekterer over egen praksis og resultater, og korrigerer kursen der det er behov. Har en aktiv dialog med lederne, foreldrene, elevene og de ansattes organisasjoner. Har system for kvalitetsutvikling. Har verktøy for resultatvurdering og oppfølging. Har en bevisst rekrutterings- og karrierepolitikk. Sørger for planmessig kompetanseutvikling for de ansatte ut fra definerte behov.

6 Tar ansvar for å koble skole og andre kommunale og fylkeskommunale tjenester/lokalmiljø, for dermed å legge til rette for et helhetlig, godt og trygt oppvekstmiljø. Har fokus på kvalitet i skolebygg, fysisk utemiljø, arbeidsmiljø og arbeidsplasser for elever og ansatte. Vefsn kommune har bl.a. gjennom Løvdahl-rapporten satt fokus på skoleeierrollen i Vefsn kommune. Det bør vurderes om det skal legges fram for kommunestyret en årlig rapport fra grunnskoleområdet dvs en vurdering av skolen som en lærende organisasjon som omfatter bl.a. - Foreldre undersøkelse, skolens utviklingsplan, ansattes kompetanse, ledelse m.m. - Vurdering av elevens læringsutbytte: - Områder som: Elevsamtalen, vurdering, foreldresamtale, eksamensresultater, nasjonale prøver, elevundersøkelsen m.m. KS i KUF-komiteen om Stortingsmelding nr 11 ( ): Læreren - rollen og utdanningen KS var i høring i KUF-komiteen om forslag til endringer i lærerutdanningen. KS uttalte i møtet bl.a: KS støtter differensiering av lærerutdanningen selv om det kan bli utfordrende for noen kommuner å få på plass rett kompetanse. Det er viktig å få god kvalitet i undervisningen over hele landet, og kommunene oppfordres til å samarbeide for å få dette til. KS ønsker flere obligatoriske fag i lærerutdanningen for å sikre god lærerkompetanse i grunnleggende skolefag. Meldingen varsler at forslag om kompetansekrav for undervisning vil bli sendt på høring, KS vil komme tilbake med presiseringer i denne høringen. KS mener at et femårig utdanningsløp vi gi bedre anledning til å knytte utdanningen opp mot praksis og til å få mer FOU inn i utdanningen. KS fremhever skoleeiers styringsansvar og ønsker at dette tydeliggjøres også mht praksisopplæring og utviklingsarbeid. KS ønsker et varlig system for etter- og videreutdanning med større volum og annen finansieringsordning enn i dag. Inkluderende arbeidsliv - IA-avtalens siste år For kommunal sektor er sikring av tilstrekkelig kompetent arbeidskraft en av hovedutfordringene. Å lykkes i IA-arbeidet er viktig i denne sammenheng. Sykefraværet er redusert med 1,7 % i forhold til nivået i 2001, målet er 20 % innen 2009, antallet ny uføre kan vise en lavere vekst, men andelen funksjonshemmede i arbeid synes uforandret. Forventet avgangsalder og 50-åringer har økt fra 53,5 til 53,9 år, målet er 54. Intensjonsavtalen av 2005 med tillegg og Sykefraværsutvalgets arbeid høsten 2006 foreslo en rekke tiltak og virkemidler for å bidra til et inkluderende arbeidsliv. Rapporter viser imidlertid at disse tiltak og virkemidler kun i begrenset grad tatt i bruk; Oppfølgingsplan som skal utarbeides av arbeidsgiver i samarbeid med den sykmeldte arbeidstakeren inne 6 uker blir kun utarbeidet i 40 % av tilfellene.

7 Dialogmøte som skal avholdes innen 12 uker (ved 100 % sykmelding) blir kun avholdt i 20 % av tilfellene. Erfaringene fra avholdte dialogmøter med behandlende lege er svært gode, da en kan få avklart mulige tiltak, både tilrettelegging på arbeidsplassen og behov for bistand fra NAV. Dialogmøte innen 6 mnd blir avholdt i kun 25 % av tilfellene. På dette møtet, som NAV innkaller til, skal bl.a. muligheten for attføring vurderes. Ny sykmeldingsblankett tatt i bruk 1.september 2008 introduserte begrepet avventende sykmelding (medisinske vilkår for sykmelding er til stede, men sykmelding kan unngås hvis tiltak kan iverksettes på arbeidsplassen). Blanketten skal også lette kommunikasjonen mellom den sykmeldte, lege og arbeidsgiver. Tilretteleggingstilskuddet inkluderer fra 2008 også det tidligere Honorar for bedriftshelsetjeneste. (Arbeidsgivers tilskudd for tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Tilretteleggingsgarantien inkluderer fra 2008 også garantibevis for tilrettelegging (NAV garanterer tilrettelegging på arbeidsplassen for personer med redusert funksjonsevne) Utdanningsvikariat og permisjon: Forsøk planlegges i regi av NAV, og i samarbeid med arbeidslivets parter. Arbeids- og inkluderingsdepartementet nevner også følgende endringer i regelverket som foreslås: Oppheve skillet mellom ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere. Forslaget var på høring med frist 15. sept. Arbeidsavklaringspenger en ny tidsbegrenset arbeidssikring som omfatter nåværende rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Forslaget blir lagt fram i løpet av høsten Utvidelse og endring av bedriftshelsetjenesteforskriften. Forslaget ville innebære at 90 % av alle kommunale arbeidstakere skulle være tilknyttet en (godkjent) bedriftshelsetjeneste. Forslaget var på høring med frist 25.juni. Regjeringen viderefører en rekke viktige samarbeidsprogrammer/prosjekter hvor forbedret tjenestekvalitet og arbeidsmiljø/sykefravær er i fokus: Kvalitetskommuneprogrammet, et samarbeid mellom KRD, KD, HOD, KS og arbeidstakersammenslutningene i KS tariffområde, lokalt deltar også NAV. Løper ut 2009, hittil deltar 124 kommuner med prosjekter innen sektorene omsorg og oppvekst sammen for et bedre arbeidsmiljø, delprosjekt sykehjem, et samarbeid mellom Arbeidstilsynet (prosjektledelse), NAV, KS, HSH, Oslo kommune, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund. Mål om bedret arbeidsmiljø og nye samhandlingsmetoder. Flink med folk i første rekke, et prosjekt som har som mål å støtte kommuner som satser systematisk på å utvikle lederkompetanse i tverrfaglig samarbeid. Samarbeid om etisk kompetanseheving, et samarbeid mellom Helsedirektoratet, KS, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den Norske Legeforening, YS og FO om utvikling av etikk i kommunale omsorgstjenester. Totale sykefravær i Vefsn kommune: 1. tertial tertial 2009 Totalt 2009 Fravær (i %): Korttidsfravær (1-16 dg): 1,9 2,4 2,4 Sum langtidsfravær (fra 17 dag): 6,2 5,9 5,9 Totalt fravær: 8,6 8,4 8,4

8 Sykefraværet for 1. tertial 2009 viser en svak nedgang i forhold til samme tertial i Det er en svak økning i korttidsfravær mens langtidsfravær viser en svak nedgang. Samlet fravær for 2009 viser m.a.o så langt en nedgang sammenlignet med forrige år. Godt arbeid med sykefraværsoppfølging er nok en medvirkende årsak til denne nedgangen. Oppfølgingsplaner skrives fortløpende ved sykefravær. Vefsn kommune er med i kvalitetskommuneprogrammet hvor sykefravær er ett av de områdene det arbeides med. Likeledes er kommunen med i etikkprogrammet som også nå er koblet opp mot kvalitetskommuneprogrammet. KS vil ha fem års lærerutdanning Hovedstyret i KS har vedtatt å be Regjeringen om å foreslå en 5-årig lærerutdanning i den stortingsmeldingen som forventes lagt fram i løpet av Hovedstyret behandlet saken på sitt møte 14. oktober, og fattet følgende vedtak: "KS mener at en allmennlærerutdanning med 5 år mastergrad, vil kunne bidra til nødvendig statusheving av lærerutdanningen og læreryrket. En 5-årig master vil gi mulighet for faglig fordypning samtidig som praksisdelen styrkes. KS vurdering er at en 5-årig lærerutdanning vil gi større tiltrekningskraft på framtidens utdanningssøkere, enn dagens 4-årige lærerutdanning. KS mener derfor at Regjeringen bør ta skrittet fullt ut og gå inn for en ny 5-årig master i lærerutdanning i den stortingsmeldingen som forventes før jul. KS følger opp saken på egnet måte, blant annet i brev til Regjeringen og konsultasjonsordningen." Enstemmig uttalelse fra Landsstyret i KS Under landsstyremøtet 28. mai var det bred enighet om hvilke saker som har størst betydning for kommunesektoren fremover og forventningene til Regjeringen og Stortinget Bedret kommuneøkonomi men fortsatt ubalanse: Veksten som er foreslått for 2009 og 2010 vil bedre en kommuneøkonomi i sterk ubalanse. Mange kommuner vil likevel fortsatt ha en meget stram økonomi framover og de mange forventningene kan ikke innfris. Samtidig er skattegarantien og den foreslåtte veksten i frie inntekter svært viktige for velferden. De dårlige regnskapsresultatene i 2008 med underskudd i over halvparten av kommunene, finanskrisens virkninger på realøkonomien og innbyggernes og statens forventninger viser at kommunesektoren fortsatt står overfor store utfordringer. Økte frie midler i 2009 og 2010 er viktige bidrag og gjør at kommunene også kan spille en rolle i motkonjunkturpolitikken. Men landsstyret i KS peker på at kommunesektoren trenger forutsigbarhet og grunnlag for å møte svingningene, vedlikeholde realkapitalen og sikre finansieringen av velferden. Enigheten med staten om et netto driftsresultat på min. 3 % tilsier alene en øking i frie inntekter i 2010 på 7,5 mrd. kr. Landsstyret i KS forventer fortsatt at Regjeringen og Stortinget: - Øker de frie inntektene med 7,5 mrd. kr i 2010, regnet fra nivået i tiltakspakken i februar - Retter opp dagens underfinansiering av barnehagereformen på 1,9 mrd. kr - Tar høyde for økte utgifter til sosialhjelp og barnevern - Følger opp med en opptrappingsplan for å rette opp ubalansen i kommuneøkonomien. Landsstyret i KS ser at kommunene og fylkekommunene må vise moderasjon i forhold til nye tiltak, og forutsetter at Stortinget og Regjeringen ikke bidrar til å skape urealistiske

9 forventninger. En styrking av både barnevernet, skolen, demensomsorgen og annen omsorg, fylkesveiene m.v. vil kreve effektivisering av tjenestetilbudet ved siden av styrking av de frie inntektene. Regjeringens garanti om at kommunesektoren skal sikres inntekter i tråd med nivået på det opprinnelige skatteanslaget må opprettholdes for Landsstyret i KS peker også på at vedlikeholdsetterslepet i kommunesektoren fortsatt er svært stort, selv om tiltakspakken vil gi gode bidrag i løpet av Veivedlikeholdet henger etter med over 10 mrd. kr på de riksveiene som blir overført til fylkeskommunene fra Landstyret i KS legger til grunn at den nye veimilliarden videreføres som et fast element i fylkeskommunenes inntektsrammer. Landsstyret vil samtidig peke på det betydelige etterslepet på dagens fylkesveier og mener det må gis midler på linje med riksveiene til disse fylkesveiene. Landsstyret finner det urimelig at det er foretatt et trekk i rammen til fylkesveier på om lag 500 mill. kr til finansiering av sams vegadministrasjon. KS vil ta opp dette i neste konsultasjonsmøte. Konklusjon De halvårige møtene i administrasjonsutvalget vil omfatte informasjon og orienteringer fra arbeid som pågår sentralt men hvor også lokalt arbeid kobles opp og refereres. Informasjonen tas til orientering Jann-Arne Løvdahl Ordfører