HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Kommunestyret Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyret

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyret Innkalling til møte i Kommunestyret Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Kommunestyresalen Kl 13:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 80/13 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 81/13 PS 82/13 PS 83/13 PS 84/13 Søknad om fritak politiske verv Eierskapsmelding - eierskapsforvaltning Vegundergang Fv Fillan Skiltplan Fillan. PS 85/13 Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune - Behandlingsmåte PS 86/13 PS 87/13 Manifest mot mobbing Rapportering tertial PS 88/13 Merknadsbehandling og egengodkjenning - reguleringsplan og avløpsplan for Ottersøla, gnr 105, bnr 8 og 10 m fl. PS 89/13 Merknadsbehandling og egengodkjenning - reguleringsplan og VA-plan for Eintrøa, gnr 32, bnr 1 m fl. PS 90/13 PS 91/13 PS 92/13 PS 93/13 Godkjenning av selskapsavtale - opptak av Verran kommune Salg av næringseiendom til Bachke & Co. Salg av næringseiendom til Hitra turistservice Melding - Innspill til kraftsystemutredning i Sør- Trøndelag PS 94/13 Neverlia X PS 95/13 PS 96/13 RS 2/13 RS 3/13 Strategisk næringsplan for Orkdalsregion Gang- og sykkelveier - Prioritering Referatsaker Salg av næringseiendom til Akva Group ASA Høring - ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

4 PS80/13Godkjenningavprotokollframøteden

5 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 014 Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Søknad om fritak politiske verv Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Vedlegg: Oversikt kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer Oversikt formannskapets medlemmer/varamedlemmer Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Ordfører Ole L. Haugen fremmet følgende alternativt forslag til pkt. 2 og 3: 1. For kommunestyret trer varamedlem fra Arbeiderpartiets gruppe inn i Jan Morten Bjerkans sted, jfr. kommunelovens 16 nr. 2. Ny fast medlem for arbeiderpartiet blir etter dette Ørjan Strømmen. 2. som ny fast medlem i oppvekstkomiteen i Jan Morten Bjerkans sted velges Einar Sivertsen (AP) som ny nestleder i oppvekstkomiteen i Jan Morten Bjerkans sted velges Ida Broholm (AP). Ved votering ble Rådmannens innstilling pkt. 1 samt alternativt forslag til pkt. 2 og 3 fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre vedtar med hjemmel i kommunelovens 15 nr. 1 å imøtekomme søknad fra Jan Morten Bjerkan om fritak for resten av valgperioden fra følgende verv: Fast representant i Hitra kommunestyre Fast representant i oppvekstkomiteen 2. For kommunestyret trer varamedlem fra Arbeiderpartiets gruppe inn i Jan Morten Bjerkans sted, jfr. kommunelovens 16 nr. 2. Ny fast medlem for arbeiderpartiet blir etter dette Ørjan Strømmen. 3. som ny fast medlem i oppvekstkomiteen i Jan Morten Bjerkans sted velges Einar Sivertsen (AP) som ny nestleder i oppvekstkomiteen i Jan Morten Bjerkans sted velges Ida Broholm (AP). Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

6 Side 2 av 2 Enstemmig. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Det ble fremmet forslag om å utsette saken. Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Tilrådning: Saken utsettes. Enstemmig. Innstilling: 3. Hitra kommunestyre vedtar med hjemmel i kommunelovens 15 nr. 1 å imøtekomme søknad fra Jan Morten Bjerkan om fritak for resten av valgperioden fra følgende verv: Fast representant i Hitra kommunestyre Fast representant i oppvekstkomiteen 4. For kommunestyret trer varamedlem fra Arbeiderpartiets gruppe inn i Jan Morten Bjerkans sted, jfr. kommunelovens 16 nr. 2. For oppvekstkomiteen trer varamedlem fra grupperingen AP, PP, KrF og SV inn i Jan Morten Bjerkans sted, da formannskapet er valgt ved forholdstallsvalg, jfr. kommunelovens 16 nr. 2. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Jan Morten Bjerkan søker om fritak fra sine kommunale verv for Hitra Arbeiderparti for resten av perioden. Søknaden er begrunnet med flytting til annen kommune. Jan Morten Berkan er medlem i kommunestyret og personalutvalget. Saksopplysninger I Kommunelovens 15 heter det: 1. «Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer. 2. Kommunestyret kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.» I kommentarene til 15 heter det bl.a.: Ved registreringspliktig flytting fra kommunen er også hovedregelen at en trer endelig ut av de verv som omfattes av kommunelovens 14 nr. 1, dvs. formannskap, faste utvalg, kommunedelsutvalg, kontrollutvalg m.v. Det vises til kommuneloven 16 nr 2 når det gjelder kommunestyret: «Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt». Når det gjelder fratreden fra andre folkevalgte organer enn kommunestyret vises det til kommuneloven 16 nr 3 som slår fast: «Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomite og fylkestingskomite trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn». Det vises for øvrig til kommuneloven 16 nr 6 der følgende fremgår: Ved suppleringsvalg etter nr 3 og 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr 5 siste punktum. Vurdering Jan Morten Bjerkans søknad er begrunnet i flytting og ny adresse utenom Hitra. I kommentarutgaven til kommuneloven heter det: «Fritak er betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunnen vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlige helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervene medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig.» Videre vises det til at det er opp til det kompetente organs diskresjonære skjønn å avgjøre om søknaden skal imøtekommes, jfr. formuleringen «kan. frita». Et avslag må under enhver omstendighet være saklig motivert. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett: Side 4 av 4

9 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 037 Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Eierskapsmelding - eierskapsforvaltning Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Vedlegg: Oversikt over Hitra kommunes eierinteresser Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Det ble fremmet følgende omforent alternativt forslag: 1. Hitra kommunestyre vedtar eiermeldingen slik den er framlagt. 2. Hitra kommunestyre vedtar at selskapsstrategien i eiermeldingen legges til grunn ved vurdering av inn- eller uttreden av selskaper, og som grunnlag for eiermeldinger. 3. Utøvelse av eierstyring skjer gjennom de anbefalinger som ligger i eiermeldingen. 4. Eiermelding forutsettes behandlet i kommunestyret annet hvert år, neste gang i Hitra kommunestyre tar regnskapstall for 2012 fra selskaper med kommunalt eierskap til orientering. 6. Hitra kommunestyre ber Rådmannen avklare mulighetene for og prising av helt eller delvis salg av aksjene i følgende selskaper: TrønderEnergi AS, Torghatten ASA, Hitra Golfbane AS, Destinasjon Trøndelagskysten AS og PreBio AS. Endelig beslutning om salg av aksjer avgjøres av kommunestyret. Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre vedtar eiermeldingen slik den er framlagt. 2. Hitra kommunestyre vedtar at selskapsstrategien i eiermeldingen legges til grunn ved vurdering av inn- eller uttreden av selskaper, og som grunnlag for eiermeldinger. 3. Utøvelse av eierstyring skjer gjennom de anbefalinger som ligger i eiermeldingen. 4. Eiermelding forutsettes behandlet i kommunestyret annet hvert år, neste gang i Hitra kommunestyre tar regnskapstall for 2012 fra selskaper med kommunalt eierskap til orientering. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

10 Side 2 av 2 6. Hitra kommunestyre ber Rådmannen avklare mulighetene for og prising av helt eller delvis salg av aksjene i følgende selskaper: TrønderEnergi AS, Torghatten ASA, Hitra Golfbane AS, Destinasjon Trøndelagskysten AS og PreBio AS. Endelig beslutning om salg av aksjer avgjøres av kommunestyret. Enstemmig. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Det ble fremmet følgende omforent forslag: Saken utsettes. Vedtak: Saken utsettes. Enstemmig. Innstilling: 7. Hitra kommunestyre vedtar eiermeldingen slik den er framlagt. 8. Hitra kommunestyre vedtar at selskapsstrategien i eiermeldingen legges til grunn ved vurdering av etablering i nye selskaper og som grunnlag for årlig eiermelding. 9. Utøvelse av eierstyring skjer gjennom de anbefalinger som ligger i eiermeldingen. Kommunestyret vedtar at årlig eiermøte gjennomføres etter en nærmere fastsatt plan. 10. Hitra kommunestyre tar regnskap for 2012 fra selskaper med kommunalt eierskap til orientering. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

11 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Kommunestyret i Hitra gjorde i møte (K.sak 30/12) følgende vedtak: 1. Hitra kommunestyre vedtar eierskapsstrategi for Hitra kommune. 2. Personer som blir utpekt som representanter for kommunens eierskap må i størst mulig grad utøve vervet innenfor de normale rammer for tillitsverv. Dette tilføyes bakerst i pkt. 1 «Innledning» - i eierskapsstrategien. 3. Det opprettes et utvalg på 3 personer som ferdigstiller eierskapsmelding for Hitra Kommune. Utvalget ledes av varaordfører Per J. Ervik, og består ellers av Dag Willmann og Edel Ø. Myhren. Utvalget anmodes om å fremme forslag på gradering av både strategisk og økonomisk viktighet knyttet til kommunens eierposisjon i de selskap som kommunen er engasjert i. Eierskapsmelding har vær etterspurt flere ganger, og har lenge vært et savnet dokument, sist ved behandlingen av sak om Selskapskontroll DalPro AS. Saksopplysninger Eierskapsmeldingen som legges fram er bygde opp i forhold til de eierskap Hitra kommune har i ulike typer selskaper. Oversiktene er delt inn i de ulike typer selskap eierskapet omfatter. Utvalget har valgt å ta med oversikt også over andre typer samarbeid, samt en oversikt over bebygde eiendommer, ubebygde boligtomter og næringstomter. Dette for å vise kommunens totale eierskap, ikke kun eierskap som omfatter selskaper. Eiermeldingen inneholder de momenter som er anbefalt i tilrådningene fra kommunaldepartementet, og som dannet grunnlaget for vedtaket i k.sak 30/12. I tillegg er det laget en oversikt over de ulike selskapene hvor Hitra kommune har eierskap, og opplysningene er lagt over samme mal for alle selskap. Alle opplysninger er ikke like omfattende for alle selskap, men det har vært et mål å gjøre disse så omfattende at de dekker kommunestyrets behov for å vurdere selskapet og for å gjøre de nødvendige vedtak. Eiermeldingen er i utgangspunktet et dokument som setter rammer for kommunestyrets eierstrategier og for utøvelsen av eierstyringen. I tillegg må dokumentet kunne ses som en håndbok for styremedlemmer og medlemmer i generalforsamling/representantskap. Eiermeldingen bør behandles en gang hver kommunestyreperiode, men selskapsoversikten behandles årlig, hvor økonomiske opplysninger og styresammensetninger oppdateres, slik at de danner grunnlag for det som i meldingen er kalt årlig eiermelding i punkt 4. Vurdering Det framlagte dokumentet må ses i lys av at det er første gang et slikt samlet dokument er laget i Hitra kommune. Dokumentet kunne ha vært av mindre omfang, men utvalget har valgt å legge en del arbeid i det, for å gi en så fullstendig framstilling som mulig. Det vesentlige er at kommunestyret har bevisste strategier i forhold til sine selskaper, både de man allerede har eierskap i og ikke minst ved etablering av nye eierskap. Eierstrategien fremkommer i dokumentets kapittel 3. For gjeldende selskaper er det viktig at den årlige eiermeldingen foreligger og blir fremlagt for kommunestyret, det vil da skje gjennom den oversikten som er laget for det enkelte selskap. I kapittel 5 fremkommer hvordan eierstyringen skal utøves. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

12 Side 4 av 4 Her vil utvalget peke på årlige eiermøter, som en av de viktigste styringsgrep kommunestyret kan utøve. Gjennom et slikt møte vil dialogen mellom selskapet og eier gi informasjon og mulighet for å ivareta og drøfte kommunens eierinteresser og eierstrategier. I oversiktene for det enkelte selskap er det foretatt en vurdering av selskapene, med bakgrunn i den informasjon som foreligger, samt ut fra en totalkunnskap om de ulike selskapene og hvorfor kommunen har eierskap. Eierskapet i flere av selskapene er etablert for mange år siden, og hensikten med eierskapet har endret seg. Et eksempel er Torghatten ASA. Opprinnelig eierskap i Fosen Trafikklag hadde klare hensikter og var av stor betydning. Dagens eierskap kan sies å ha liten eller ingen betydning og eierskap utøves ikke. Eierskapet i TrønderEnergi AS kommenteres ikke her, men det vises til egen meldingssak hvor det fremkommer at flere kommuner ønsker å selge sine aksjer i TrønderEnergi AS. Oversikten viser de ulike eierskap og i denne omgang er det kanskje viktigst å få fram oversiktene, og dermed bevisstheten rundt omfang og mangfold. Dessuten må det være viktig å få bevissthet i forhold til framtidige eierskap, hvilke eierskap skal vi delta i og på hvilken måte? Utviklingen av interkommunalt samarbeid er også en del av denne bevisstheten. Interkommunalt samarbeid kan i dag etableres på frivillig grunnlag etter nærmere avtale mellom to eller flere kommuner. Samarbeidet kan etableres med hjemmel i flere lover. Formålet med samarbeidet er avgjørende for hvilken samarbeidsmodell som bør velges. I ethvert samarbeid må kommunen gi fra seg noe av sin direkte myndighet/innflytelse til de samarbeidende organene. Dette er helt nødvendig for å kunne gjennomføre et samarbeid. De ulike samarbeidsmodellene gir ulikt rom for styring for de folkevalgte organene. Jo mer selvstendig et samarbeid kan opptre, dess mer indirekte er den folkevalgte styringen og kontrollen. Derfor er det i begrenset grad mulighet til å delegere lovpålagte oppgaver som innebærer offentlig myndighetsutøvelse til forskjellige selskapsformer. Eiermeldingen legges med dette fram i et samlet dokument, i oversikten fremkommer vurderinger om de enkelte selskap som kommunestyret som eier må vurdere og eventuelt vedta endringer i forhold til sitt eierskap. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

13 Eiermelding 2013

14 Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN FOR MELDINGSARBEIDET HVA ER EN EIERSKAPSMELDING? JURIDISK STYRINGSGRUNNLAG AKTUELLE BESTEMMELSER AKSJELOVEN EIERSTYRING HVA VIL VI MED EIERSKAPET? MOTIVER FOR SELSKAPSDANNELSE POLITISK FORANKRING Politikk versus strategi KOMMUNEN SOM EIER ROLLER OG ROLLEFORSTÅELSE EIERSKAPSPRINSIPPER Statens prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse Hitra kommunes eierskapspolitikk EIERSTRATEGI SELSKAPSSTRATEGIER FOR SELSKAPER HVOR HITRA KOMMUNE ER MEDEIER EIERSTYRING ANBEFALINGER UTØVELSE AV EIERSTYRING RAPPORTER OG ROLLER AVKLARINGER OG INFORMASJONSUTVEKSLING OPPLÆRING SELSKAPSFORMER Aksjeselskap (AS) Kommunalt foretak (KF)... Feil! Bokmerke er ikke definert Interkommunalt selskap (IKS) Interkommunalt samarbeid... Feil! Bokmerke er ikke definert Stiftelser Interkommunalt samarbeide og selskap etter kommunelovens 27 og VALG AV SELSKAPSFORM KONSEKVENSER FOR EIERSTYRING REPRESENTANTSKAP/GENERALFORSAMLING ANSVAR OG ROLLER ANTALL MEDLEMMER I REPRESENTANTSKAP/GENERALFORSAMLING MEDLEMMER AV REPRESENTANTSKAP/GENERALFORSAMLING ANSVAR OG ROLLER STYRET ANSVAR OG ROLLER ANTALL MEDLEMMER STYRETS SAMMENSETNING I KONSERNMODELL STYRETS ANSVAR FOR GJENNOMFØRING AV EIERMØTER STYRETS ANSVAR FOR INFORMASJON OG OFFENTLIGHET I SELSKAPER MEDLEMMER AV STYRE ANSVAR OG ROLLER STYRETS OG ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT STYRETS ANSVAR FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) I SELSKAPET STYRELEDERS ROLLE DAGLIG LEDER I SELSKAPER ANSVAR OG ROLLER GENERELT DAGLIG LEDERS ANSVAR FOR SELSKAPET DAGLIG LEDER FORHOLD TIL DE ANSATTE REVISOR I SELSKAPER ANSVAR OG ROLLER GENERELT REVISORS INTEGRITET OG FORHOLD TIL EIERNE KONTROLLORGANER Kontroll som selskapsorganene selv er ansvarlig for Selskapskontroll Eierskapsmelding for Hitra kommune

15 9.4 ETIKK Etiske retningslinjer og interne varslingsrutiner KS sitt styrevervregister EIERSKAP GJENNOMGANG AV EIERINTERESSER AVGRENSING OVERSIKTER Eierskapsmelding for Hitra kommune

16 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for meldingsarbeidet De siste 5-10 årene har det skjedd en stor økning i antall kommunale selskaper. Økt selskapsorganisering innebærer en rekke nye utfordringer for kommunene. KS etablerte i 2008 et Eierforum, og har etter det utarbeidet anbefalinger til kommunene angående kommunalt eierskap og utarbeidelse av eierskapsmeldinger. Etter KS sin oppfatning bør en eierskapsmelding som minimum ha tre hovedpunkter: Politiske og juridiske styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene. Oversikt over kommunenes virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid med selskapene. Formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene, herunder vedtektsrevisjon. Hitra kommune har eierandeler i en rekke foretak og selskap. I de deleide selskapene har Hitra kommune større eller mindre aksjeposter, og de eies sammen med andre kommuner og bedrifter. I stadig flere sammenhenger etterspørres oversikter over det samlede eierskapet, og kommunen som eier har også behov for å ta en gjennomgang av eierskap og se på formålet med å eie og hvordan dette eierskapet skal utøves i de ulike selskapene. Kommunestyret i Hitra gjorde i møte (K.sak 30/12) følgende vedtak: 1. Hitra kommunestyre vedtar eierskapsstrategi for Hitra kommune. 2. Personer som blir utpekt som representanter for kommunens eierskap må i størst mulig grad utøve vervet innenfor de normale rammer for tillitsverv. Dette tilføyes bakerst i pkt. 1 «Innledning» - i eierskapsstrategien. 3. Det opprettes et utvalg på 3 personer som ferdigstiller eierskapsmelding for Hitra Kommune. Utvalget ledes av varaordfører Per J. Ervik, og består ellers av Dag Willmann og Edel Ø. Myhren. Utvalget anmodes om å fremme forslag på gradering av både strategisk og økonomisk viktighet knyttet til kommunens eierposisjon i de selskap som kommunen er engasjert i. 1.2 Hva er en eierskapsmelding? En eierskapsmelding er et overordnet politisk styringsdokument for virksomhet som er lagt til et annet rettssubjekt, eget styre, en vertskommune eller til et annet interkommunalt organ. En eierskapsmelding bør gi en oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid, de politiske og juridiske styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene, samt formålsavklaring og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene. Eierskapsmeldingen bør gjennomgås og revideres jevnlig av kommunestyret. En eierskapsmelding vil sikre styringssignaler til selskapene og tydeliggjøre eiernes ansvar. Den vil bidra til å skaffe til veie en oversikt over kommunens samlede virksomhet, den vil gi de folkevalgte en mulighet til å sette seg inn i de juridiske styringsmulighetene som ligger i de ulike selskaps-formene og det vil bidra til mer åpenhet overfor omverden i forhold til den samlede kommunale virksomhet. Eierskapsmelding for Hitra kommune

17 Gjennom en eierskapsmelding kan kommunen dessuten gi mer overordnende styringssignaler til selskapsstyrene. Eiermeldingen kan også inneholde et eget punkt om selskapenes samfunnsansvar, f eks politiske målsettinger knyttet til miljø, likestilling, åpenhet, etikk osv. Eierskapsmeldingen bør reflektere det rettslige ansvarsmessige forholdet mellom selskapsform og eier. Kommunestyrene skal ikke gjennom eierskapsmeldingen detaljstyre selskapene, men bidra til å sikre samhandling og kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyret overfor selskapene og omverden. 1.3 Juridisk styringsgrunnlag Kommunalt eierskap reguleres av en rekke lover og annet regelverk, slik som kommunelov, lov om interkommunale selskaper, aksjelov, lov om samvirkeforetak, borettslagsloven, HMS-regelverk, lov om offentlig innkjøp og regler om offentlig støtte. Offentlighetsloven gjelder også for offentlige eide selskaper. Når stat, kommune eller fylkeskommune har avgjørende innflytelse på styret, enten i form av styrerepresentasjon eller har myndighet til å oppnevne styre. Offentlighet er hovedregelen for selvstendige rettssubjekt (aksjeselskap, ansvarlige selskap o.l.) der det offentlige har en eierandel som gir mer enn halvparten av stemmene i det øverste organet. Offentlighetsloven gjelder fullt ut for kommunale selskaper enten disse er IKS, AS, eller KF og selskaper hvor kommunen eier mer enn 50 % eller har eierandel som gir rett til å oppnevne mer enn halvparten av medlemmene til et styre. 1.4 Aktuelle bestemmelser aksjeloven For selskaper hvor det er begrenset ansvar er det lovfestet krav til forsvarlig egenkapital. Det er eiernes ansvar å sørge for at selskapet har forsvarlig selskapskapital og styret har en handleplikt dersom egenkapitalen blir for lav. Styret skal i henhold til aksjeloven foreslå utbytte innenfor de begrensninger aksjeloven setter for adgangen til å utdele utbytte. Det er derfor viktig at eierne har forventninger om en utbyttepolitikk som gjør at selskapets formål kan realiseres. Selskapet bør ikke akkumulere høyere egenkapital enn hva som er nødvendig på forretningsmessig grunnlag og for å oppnå eiernes mål med selskapet. Etter aksjeloven og IKS-loven (Lov om interkommunale selskaper) skal selskapets formål fremgå av vedtektene/selskapsavtalen. Formålet blir ofte definert forholdsvis generelt og er i liten grad gjenstand for revidering. Dette kan føre til gradvise endringer i virksomheten. Det er eierorganet som har ansvar for å avveie selskapets behov for handlingsrom. En utvidelse av virksomhet skal være relevant for eierne og for offentligheten. Med mindre markedsmessige forhold tilsier noe annet bør styret velge en åpen linje i forhold til selskapets aktivitet. Aksjeloven vektlegger også at alle eierne skal behandles likt. I dette ligger at selskapet ikke skal forskjellsbehandle eierne. Prinsippet er at alle eierne skal motta samme informasjon, uavhengig av eierandel. Eierskapsmelding for Hitra kommune

18 2 Eierstyring 2.1 Hva vil vi med eierskapet? Å eie er å ville uttrykkes i mange eierskapsmeldinger. En kommune må ville oppnå noe med selskapene de eier. Dette er også hovedbegrunnelsen for at det er viktig å ha en åpen og uttrykt eierstrategi for sitt eierskap i ulike selskaper, gjennom for eksempel eierskapsmeldinger. Styringsdokumentene til selskapet, som vedtekter eller selskapsavtale, skal inneholde avklaringer av hva som ønskes oppnådd med selskapet og hvilke forventninger eier har til selskapet. Formålsparagrafen er sentral. I tillegg er det viktig med tydelige eierstrategier. Eierstrategien skal beskrive hva kommunen vil oppnå som eier: hva vil vi med eierskapet i dette selskapet? Tabellen under illustrerer hvordan ulike alternative eiermålsetninger avgjør hva som blir virksomhetens målsetninger og prioriteringer: Eiermålsettinger Maksimalt utbytte Sikkert utbytte Sysselsetting Regional næringsutvikling Myndighetsutøvelse Ingen definert målsetting Virksomhetsmålsetninger Effektiv drift Risikospredning Antall ansatte Etablere ny virksomhet Forsvarlige økonomiske rammer Ledelsens egendefinerte mål 2.2 Motiver for selskapsdannelse Det er en vanlig antakelse om at når det etableres et foretak eller selskap, er det for å oppnå noe. I denne eierskapsmeldingen legges det til grunn en antagelse om at når en kommune etablerer et foretak eller selskap, eller går inn som medeier eller deltaker sammen med andre, så er det for at kommunen skal oppnå noe. Men der private eiere vil ha økonomisk utbytte som hovedmål for sitt selskap, kan det offentlige ha en del andre mål. Eierskapspolitikken må diskuteres ut fra hvorfor driver og eier kommunen et selskap? Hva er selve eierideen? Hva er kommunens formål med selskapet eller den kommunale eierandelen i selskapet? Formålene kan deles inn i følgende hovedkategorier Næringspolitiske (finansielle) begrunnelse (Forvaltnings-)Politiske begrunnelser Eller en blanding av begrunnelser Eierskapet kan grovt deles inn etter om det er finansielt eller politisk motivert. Flere kommuner har i sine eierskapsmeldinger gruppert selskapene etter fem kategorier for motiv for eierskap. Disse er også omtalt og gjengitt i boken Kommunalt eierskap roller, styring og strategi (Resch-Knudsen, 2011). Grunnlaget for kategoriseringen er formålsparagrafen i selskapsavtalen eller vedtektene (formål) og intensjoner ved etableringen av selskapet (mål). Det er ikke uvanlig at det kan være flere motiver bak etableringen av et selskap. De fem motiveringene presenteres kort nedenfor: Eierskapsmelding for Hitra kommune

19 Finansielt motivert Dersom hovedformålet med eierskapet er å oppnå økonomiske resultater, defineres eierskapet som finansielt. Finansielt formål betyr ikke at eier har en kortsiktig horisont på sitt eierskap eller at eier ønsker å selge aksjene i selskapet. Finansielt formål er naturlig for selskaper som er forretningsmessig orientert og hvor bedriftsøkonomiske lønnsomhetskriterier ligger til grunn for selskapenes arbeid. Eierskap med et finansielt motiv vil ofte innebære en økonomisk risiko. Hitra kommunes eierskap i TrønderEnergi AS kan være et eksempel på slikt finansielt eierskap. Politisk motivert Selskapsdannelser der motivet og hovedbegrunnelsen for eierskapet er strategiske valg om å posisjonere kommunen/regionen ofte for å ivareta eller utføre kommunale kjerneoppgaver. Verken økonomi, hensynet til tjenesteyting eller lignende er begrunnelser for eierskapet, Trøndersk Kystkompetanse AS er et eksempel på et slikt selskap. Effektivisering av tjenesteproduksjon Selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i hovedsak med at fellesløsninger bidrar til mer effektiv tjenesteproduksjon enn å yte tjenesten selv. Sentralt her er å oppnå økt mengde av tjeneste for de midlene som er til disposisjon og bedre forvaltning av anleggsmidlene. HAMOS AS er her et eksempel. Samfunnsøkonomisk motivert Selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i at kommunen gjennom selskapet vil oppnå totalt sett mer samfunnsøkonomiske resultater eller gjennomføring av oppgaver. Offentlig engasjement og styring i oppgaveløsningen vil stå sentralt i begrunnelsen for denne kategorien. DalPro AS kan nevnes her. Regionalpolitisk posisjonering Selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i at det styrker regionens muligheter og posisjon til å gjennomføre oppgaver i forhold til andre regioner og nasjonale aktører. Har kan også posisjonering for å utløse statlige midler/prioriteringer være en del av begrunnelsen. Midt-Norsk Fergeallianse AS er et godt eksempel. Motiv og mål med selskapet får følger for hvordan eierstyringen innrettes. Formålet er ikke statisk, det kan endre seg over tid. 2.3 Politisk forankring Kommunestyret kan vurdere behovet for en overordnet eierstrategi for hver enkelt virksomhet. Kommunestyret kan oppnevne selskapets eierrepresentant i eierorganet. Samhandlingen mellom kommunestyret og oppnevnt eierorgan innenfor selskapslovgivningen er ikke regulert. Eierutøvelsen speiler kommunestyrets samlede flertallsbeslutning. Det vil være hensiktsmessig å etablere rutiner og retningslinjer mellom kommunen og den kommunale representanten for hvilken informasjon vedkommende skal gi, hvilke saker som skal behandles i kommunestyre elle andre kommunale organer før eierorganets møter m.v. Videre vil det kunne være formålstjenlig å vedta en særlig instruks mellom kommunen og den kommunale representanten i eierorganet om hvilken informasjonsplikt vedkommende har, og hvilket mandat vedkommende dermed også må arbeide etter i eierorganet. Kommunestyret kan gi instrukser til representantene om mål og formål med eierskapet. Slik sikres kommunen en tettere kontakt med og innflytelse på virksomheten. Eierskapsmelding for Hitra kommune

20 2.3.1 Politikk versus strategi Det kan være nyttig å skille mellom eierskapspolitikk og eierskapsstrategi. Med eierskapspolitikk forstås de overordnede premisser som kommunen har lagt til grunn for forvaltningen av sine selskaper og eierandeler. Dette referer seg til hva slags systemer, retningslinjer og rutiner kommunen har for utøvelse av sitt eierskap. Dette omfatter bl.a. rutiner for rapportering, premisser for valg av styremedlemmer, vurderinger for valg av selskapsorganisering mn. Eierskapspolitikken utgjør altså rammeverket for kommunens eierstyring. Eierstrategiene vil utgjøre den politikk kommunen har overfor de ulike selskapene, for å sikre at selskapene ivaretar de målsettingene som eierne har satt. 2.4 Kommunen som eier roller og rolleforståelse Kommunen har ulike roller som politikkutformer, markedsregulator, myndighetsutøver, bestiller og eier, og det er viktig at kommunen til enhver tid er tydelig på hvilken rolle den har. Når det gjelder eierrollen, er det spesielt viktig at kommunen utøver sitt eierskap gjennom formelle eierkanaler og at utøvelsen av eierskapet er politisk forankret. Folkevalgte, kommunens representanter i eierorganene, samt kommunens øvrige ansatte må være seg bevisst de ulike rollene, slik at kommunen opptrer ryddig og tillitvekkende. Rollen som eier ivaretas av kommunestyret. Kommunestyret er ansvarlig for at de betydelige verdiene forvaltes av de forskjellige selskapene til beste for kommunens innbyggere. Kommunestyret skal fastsette (gjennom for eksempel en eiermelding) rammene for kommunens eierskap, herunder formålet med eierskapet. Kommunen som eier Når kommunen legger ut oppgaver i egne selskaper, vil det juridiske ansvaret ligge i selskapene, og selskapene vil ikke være underlagt styring etter kommuneloven. Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset til virksomhetens formål, eierstyring, marked og konkurranse. Kommunen som eier bør føre kontroll og tilsyn med selskapene, for å påse at de følger opp formålet med selskapet, vedtekter og selskapsavtale, herunder mål og resultat. Rutiner for dette er nedfelt i denne eierskapsmeldingen i kap. 3. Kommunestyrets ansvar og rolle Kommunestyret er den øverste myndighet i kommunen, ansvar og rolle reguleres av kommuneloven. Det er kommunestyret som fatter flertallsbeslutning som eierorgan og det er her de politiske diskusjoner skal tas, med hele kommunens tjenesteproduksjon som fokus. Kommunestyret skal gi instrukser/signaler til sine representanter i eierorganet. Eierskapsrepresentantene skal ivareta kommunens interesse og ha myndighet til å stemme i representantskap/generalforsamling. Kommunestyret skal fatte vedtak i saker som omhandler økonomiske disposisjoner og forhold knyttet til selskapenes resultater. For interkommunale selskaper og AS anbefaler KS at kommunestyret oppnevner politisk ledelse som eierrepresentant i representantskap/generalforsamling, da eier skal speile kommunestyrets flertallsbeslutning. Eierskapsmelding for Hitra kommune

21 Stiftelser er unntatt, jfr. Lov om stiftelser av , en stiftelse er en selveiende juridisk enhet. Stifterne har ikke eierskap til innskudd eller annet, og bare stiftelsens styre har innflytelse på virksomheten framover. Stifterne kan sikre seg en viss faktisk innflytelse ved å sørge for at vedtektene har bestemmelser om hvordan styret utpekes. Fra 1. juli 2009 er det endring i forskrift om godtgjøring til medlemmer i styret for kommunale foretak og interkommunale selskaper. Forskriften presiserer at det er representantskapet selv som fastsetter godtgjøringen til styremedlemmer i IKS og at det er kommunestyret selv som fastsetter godtgjøringen til styret i KF. Formålet med endringen er å unngå mistanker om at styrene påvirker sin egen godtgjøring. Forskriften sier ingen ting om hvem som skal fastsette godtgjøringen til representantskapsmedlemmer i IKS. Departementet har i en uttalelse 13. mai 2009 tilrådd at kommunestyret selv fastsetter godtgjøringen til disse. KS Eierforum deler departementets syn og har i styremøte besluttet at «eierkommunene bør fastsette og utbetale godtgjøringen til medlemmer i representantskapet.» Delegasjon Delegering fra kommunestyret i eierspørsmål skal framgå av kommunens delegeringsreglement og inntas i eiermeldingen. I tillegg har/kan kommunestyret vedta vedtekter for det enkelte selskap som inneholder delegasjon. Det er imidlertid kun kommunestyret som ivaretar formelle eierinteresser. Formannskapets rolle og ansvar Formannskapet er kommunens økonomiutvalg og innstiller til kommunestyret i økonomisaker, herunder årsbudsjett med handlingsprogram og økonomiplan. Det anbefales at kommunestyret delegerer følgende til formannskapet i eierskapssaker: Møteprotokoller fra representantskap/generalforsamling fremlegges for formannskapet til orientering Formannskapet innstiller til kommunestyret i eierskapspolitikk Årsberetning/årsregnskap der kommunen har eierinteresser legges fram for formannskapet. Ordførers rolle og ansvar Det hefter ingen formell lovpålagt rolle for ordføreren i forhold til kommunens eierskap, med mindre kommunestyret har gjort slikt vedtak. I Hitra kommunens delegeringsregler heter det: «Ordfører gis myndighet til å møte på kommunens vegne på årsmøter og generalforsamlinger i selskaper, sammenslutninger o.l. der Hitra kommune er deltaker/medeier dersom det ikke er gjort særlig vedtak om annen kommunal representasjon. Ordfører kan delegere denne myndigheten i hvert enkelt tilfelle.» Den enkelte folkevalgtes ansvar og roller Den enkelte folkevalgte har som medlem av kommunestyret en eierrolle gjennom ansvaret og rollen som medlem av kommunestyret, men ingen eierrolle som enkeltperson. De folkevalgte har imidlertid et selvstendig og personlig ansvar for å sette seg inn i saker som vedrører kommunens eierforhold og eierstyring som blir forelagt kommunestyret. Eierskapsmelding for Hitra kommune

22 Med bakgrunn i habilitetsreglene i forvaltningsloven, bør Hitra kommune vurdere hensiktsmessigheten av at folkevalgte innehar styreverv. I utgangspunktet anbefales det å unngå situasjoner der styrets medlemmer jevnlig kan bli vurdert i forhold til habilitet. Forvaltningslovens 6 1. ledd bokstav e innebærer at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte kan være med på å behandle saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er leder eller styremedlem. Det innebærer at ingen som sitter i styret i et heleid kommunalt eid selskap (IKS, AS) kunne være med å behandle saker i politiske utvalg hvor selskapet er part i saken. KF er ikke selvstendige rettssubjekt, og er dermed ikke selskap som omfattes av forvaltningslovens 6, 1. ledd bokstav e. Inhabilitet vil likevel kunne inntre etter den generelle inhabilitetsregelen i forvaltningslovens 6, 2. ledd. Hitra kommunestyre har vedtatt å være tilknyttet styrevervregisteret, og folkevalgte og ledende ansatte skal registrere seg i registeret og holde dette ajour. Åpenhet rundt slike opplysninger er med på å skape godt omdømme for kommunen. Folkevalgte som styremedlemmer Rollen som styremedlem er forskjellig fra rollen som folkevalgt. Matrisen under viser forskjellen på representasjonsrollen som medlem av kommunestyret og et selskapsstyre. Kommunestyret Selskapets styre Folkevalgt Personlig valgt Hele kommunen Selskapet Partipolitikk/ideologi Selskapets interesser Kollektivt ansvar Personlig ansvar Alle innbyggere Kunder/brukere Fordeling Verdiskaping Forvaltning/monopol Marked/konkurranse Samfunnsøkonomi Selskapets økonomi Kommunens administrasjon Selskapets leder Offentlig verv Privat verv Styrevervet er et personlig verv hvor den enkelte er personlig ansvarlig for sine handlinger eller mangel på handlinger. Et styremedlem representerer kun seg selv, og skal ivareta selskapets interesser. Styremedlemmer skal ikke ta med seg eierinteresser i styrearbeidet. I selskaper med generalforsamling utøves styrevervet på vegne av generalforsamlingen, ikke av kommunestyret. Eierrepresentant i operative eierorganer Ordfører er gjennom sin funksjon kommunens representant i eierorganer, med mindre annet er bestemt av kommunestyret. Kommunestyret i Hitra har for hver valgperiode praksis for å oppnevne også andre folkevalgte til en del av de eierorganene hvor kommunen har eierinteresser. Eierskapsmelding for Hitra kommune

23 Uavhengig av hvem som representerer eier i eierorganet, bør eventuelle prinsipielle diskusjoner tas av kommunestyret i forkant av møter i eierorganer. Kommunestyret kan ikke instruere representantene. Hovedregelen er at styremedlemmer ikke skal ta med seg eierinteresser inn i styrearbeidet, men godt styrearbeid innebærer at eierrepresentant i styret sjekker ut eiers vurdering/synspunkt før styre behandler en sak av betydning for eier. Men styrerepresentanten er ikke bundet av eiers synspunkter styremedlemmet skal ta beslutning på selvstendig grunnlag. Det vil være opp til kommunestyret å ta stilling til hvor mye som skal være forankret eller diskutert i kommunestyret i forkant av behandling i det eierorganet. Det er også den enkeltes representant sitt selvstendige ansvar å innhente tilstrekkelig informasjon til å kunne utøve sin rolle som eierrepresentant for en kommune i det aktuelle selskapet. Rådmannens ansvar og rolle Rådmannen har ingen formell rolle knyttet til kommunens eierskap og eierstyring, men som kommunens øverste administrative leder har rådmannen ansvar for forsvarlig utredning av alle saker som skal til politisk behandling, jf. kommuneloven 23 nr. 2. Dette gjelder også eierskapssaker. Rådmannens samhandlingsrolle overfor foretak står i en uklar lovmessig stilling i forhold til den tradisjonelle kommunale driften på den ene siden og virksomheter skilt ut som selvstendige rettssubjekt på andre. Eierskap og eierstyring er formelt lagt utenfor rådmannens normale virkeområde. Rådmannens samlede kunnskap og innsikt i alle kommunens sider, er en ressurs. Kommunens øvrige administrasjon har kontakt med selskaper først og fremst i forbindelse med selskapets tjenesteutøvelse og da i en bestillerrolle. Administrasjonens samlede kompetanse er uansett en viktig ressurs inn i kommunes eierstyring. En kommune kan også velge å organisere eierstyringen sin slik at administrasjonssjefen utgjør en naturlig del av beslutningsprosessen i strategiske vedtak knyttet til eierstyring. Skal rådmannen kunne utøve den koordinerings- og styringsrollen rådmannen er satt til å utøve, bør rådmannen få en avklart oppgave og rolle i forhold til folkevalgtes utøvelse av eierrollen enten i representantskaper eller generalforsamlinger. Kommunen som bestiller/kunde Kommunens rolle som bestiller av tjenester fra selskaper kommunen har eierinteresser i skal være klart adskilt fra rollen som eier. Bestillerollen ivaretas vanligvis av en fagetat. For å kunne ivareta helheten i tjenesteproduksjonen, og for å unngå sammenblanding av rollene som eier og kunde, er det en fordel at avtaler mellom selskaper og kommunen er forankret på et høyere nivå, Rådmannen er kommunens øverste administrative bestiller av tjenester. Rådmannen kan delegere denne myndigheten til andre ledere i administrasjonen, som utøver den konkrete bestillingen på rådmannens vegne. Generelle avtaler om samarbeid med selvstendige rettssubjekter bør behandles i folkevalgte organer. Den enkelte bestilling tilligger rådmannen å beslutte innenfor det gitte delegasjonsreglementet, når de folkevalgte har gitt sin tilslutning til samarbeidsavtalen. Kontrollutvalgets ansvar og rolle Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eierinteresser og at eierstyring utføres i samsvar med kommunestyrets vedtak. Dette er nedfelt i kommuneloven og i forskrift om kontrollutvalg. Eierskapsmelding for Hitra kommune

24 Kommunestyret bør fastsette regler for hvilke eierstyringsdokumenter som skal sendes kontrollutvalget som grunnlag for kontroll, da kommunestyret har både et tilsyns og kontrollansvar for å sikre at kommunen når sine mål, at regelverk etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollfunksjonen utføres gjennom revisjon av regnskap, forvaltnings- og selskaps-kontroll. Kommunestyret fattet i sak 65/12 følgende vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende aktuelle prosjekter/selskaper: DalPro AS TrønderEnergi AS Hamos Forvaltning IKS 2. Kontrollutvalget bes om å gå i dialog med kontrollutvalget i Frøya kommune om et felles prosjekt angående DalPro AS. 3. TrønderEnergi AS og Hamos Forvalting IKS er under forutsetning av at flere eierkommuner inngår i et samarbeid om en selskapskontroll, og Hitra kommune ønsker å invitere flest mulige eierkommuner med på et felles prosjekt rundt disse selskapene. I TrønderEnergi AS kan det alternativt vurderes en selskapskontroll av TrønderEnergi Nett AS, herunder med eventuell fokus på forsyningssikkerhet og nettkvalitet. 4. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig. 5. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. I selskaper med dominerende offentlig eierskap som ikke omfattes av kommuneloven 80, skal kommunens eierrepresentanter reise spørsmål om hjemling av innsynsrett for eiernes kontrollorganer i selskapets vedtekter.» Kommunerevisjonens ansvar og rolle I kommunelovens 80 om selskapskontroll heter det: «I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner eier alle aksjer, og i heleide datterselskaper til slike selskaper, har kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet. Kommunestyret eller fylkestinget kan fastsette regler om kontrollutvalgets og revisors kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskapet og herunder fastsette hvilke dokumenter mv. som skal sendes kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor. Kontrollutvalget og kommunens eller fylkeskommunens revisor skal varsles og har rett til å være tilstede på selskapets generalforsamling, samt møter i representantskap og tilsvarende organ.» 2.5 Eierskapsprinsipper Eierskapsprinsipper er de overordnede premisser eller prinsipper som kommunen legger til grunn for forvaltningen av sine selskaper og eiendeler. Dette dreier seg om hva slags systemer, retnings-linjer og rutiner kommunen skal ha for utøvelse av sitt eierskap, slik som - valg av selskapsform - styremedlemmer for utøvelse av eierskap - rutiner for rapportering Eierskapsmelding for Hitra kommune

25 Hensikten med utarbeidelse av felles prinsipper for kommunens eierskap er å bidra til utøvelse av en forutsigbar, strategisk og langsiktig eierpolitikk. Målrettet eierpolitikk bidrar til å klargjøre styret sine rammer og dermed muligheter til å styre selskapet i eiernes retning, og styrker mulighetene for oppfølging av resultater og vurderinger av selskapets fremtidige situasjon, risiko osv. Et aktivt eierskap forutsetter systemer og retningslinjer for hvordan eierskap skal utøves, at det defineres klare målsettinger med eierskapet, at disse følges opp og evalueres Statens prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse Statens prinsipper for eierstyring og selskapsledelse kan være et eksempel på hvordan dette kan utøves i Hitra kommune: 1. Aksjonærer skal behandles likt 2. Det skal være åpenhet knyttet til statens eierskap i selskapene 3. Eierstyring skal foregå gjennom generalforsamlingen 4. Staten setter mål for selskapene, styret er ansvarlig for realiseringen av målene 5. Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon 6. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart 7. Lønns- og insentivordninger bør utformes slik at de fremmer verdiskapningen i selskapene og fremstå som rimelige 8. Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor styrets ledelse på vegne av eierne. 9. Styret bør ha en plan for eget arbeid og arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling. Styrets virksomhet skal evalueres. 10. Selskaper skal være bevisst sitt samfunnsansvar Hitra kommunes eierskapspolitikk Prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse kan beskrives som retningslinjer som klargjør rolledeling mellom eierne, styret og ledelsen i selskapet. Ambisjonen bør være å bidra til å tydeliggjøre kommunestyrets ansvar for å forvalte kommunens interesser på en god måte. Som en del av sitt verv i kommune-styret får den enkelte representant ansvaret for å forvalte kommunens interesser i ulike selskaper. Disse selskapene er enten eid av kommunene alene, sammen med andre offentlige eiere eller eid sammen med private interesser. Det betyr at man i mange tilfeller kan står ovenfor andre eiere med klare ambisjoner for det enkelte selskap, det være seg konkrete målsettinger vedrørende avkastning, lokalisering, regional utvikling mv. Det er særlig tre forhold som bør vektlegges fra kommunens side for å ha et aktivt grep om sitt eget eierskap - Åpenhet - Forutsigbarhet - Effektivitet Utfordringen er hvordan en kommune skal praktisere disse prinsippene. En slik aktiv eierskapspolitikk vil kunne utfordre visse lokale strukturer. Særlig vil det kunne gjelde hvordan kommunen fremmer sine eierskapsprinsipper i dialog med selskapets styre og ledelse, og hvordan styret i det enkelte selskap settes sammen. Eierskapsmelding for Hitra kommune

26 Dersom kommunen ikke signaliserer en aktiv rolle med krav og forventninger, vil andre aktørers krav og forventninger bli lagt til grunn. Det er ikke sikkert at det vil skape en utvikling i tråd med kommunens interesser. Det er viktig å være oppmerksom på at prinsippene ikke bare skal bidra til at kommunens interesser blir ivaretatt på en god måte, de skal også støtte opp under kommunens omdømme. Kommunen kan vinne på å fremstå som åpen, ryddig og forutsigbar, som er helt sentrale verdier knyttet til bygging av godt omdømme. Eierskapsmelding for Hitra kommune

27 3 Eierstrategi Formålet med eierskapet Behovet for en tilpasningsdyktig organisering av tjenesteområder, fristilling fra det kommunale budsjettet, behov for å inngå samarbeid med andre kommuner, private aktører, ikke minst næringsaktører, er hensyn som kan gjøre det hensiktsmessig å legge tjenester til et selvstendig rettssubjekt uavhengig av konkurranseaspektet. Formålet med deltakelse og eierinteresse i selskapet må avklares før vedtak om utskillelse fattes. Det politiske valget innebærer at kommunen ønsker at en virksomhet/tjeneste skal stilles friere fra kommunen selv. Hvilken virksomhet som skal skilles ut i eget selskap, vil bero på om det er en forvaltningsmyndighet som kan delegeres eller ikke. Kommunens eierstyring må utøves innenfor det lovverk som gjelder for den aktuelle organisasjonsformen. Hitra kommune forvalter betydelige verdier gjennom ulike selskaper. Når en kommune velger å legge en del av sine verdier inn i et selskap, medfører dette også en overføring av styringsrett til virksomheten. Det er imidlertid ikke alle spørsmål knyttet til forvaltning av verdiene som er et spørsmål for eieren. Mye vil håndteres gjennom selskapsstrategier som skal ivaretas av selskapets styre. Selskapets styre og administrasjonens oppgave er å legge opp virksomhets- og forretningsstrategi innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eieren. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, og innenfor denne skal selskapet ha en betydelig grad av spillerom. Tabellen under viser hva som skal være hovedfokus ved strategiene på de ulike nivåene. Tabell x: Ulike strategier på ulike nivåer Strategi Eierstrategi (eier) Virksomhetsstrategi (styret) Forretningsstrategi (administrasjonen) Hovedfokus Skal vi eie virksomheten? Hva vil vi med den? Selskapene drives i overenstemmelse med vedtatt forretningsplan. Det skal være en samfunnsansvarlig forretningsdrift inkludert klima/miljø og i henhold til etiske retningslinjer. Hvordan skal vi organisere virksomheten? Forretningsstrategi og strategi for utvikling av selskapet Hvordan optimalisere driften og utvikling av virksomheten? Eierstrategiene vil utgjøre de prioriteringer og tiltak kommunen har overfor ulike selskaper for å sikre at selskapet ivaretar de målsetninger som eierne har hatt. Det er vesentlig at i selskaper der kommunen har betydelige eierinteresser har en offisiell strategi for selskapet som er overensstemmende med det kommunen vil oppnå med sitt eierskap. Eierskapsmelding for Hitra kommune

28 Aktuelle kriterier ved vurdering av eierskapet er: - Kapitalbindingssynspunkt stor kapitalbinding anses ikke å være ønskelig for kommunen. - Oppfølgings- og investeringsbehov stort behov for aktiv oppfølging med fokus på bl.a. ressursbruk samt behov for kapitalinnskudd, kan ofte anses å ikke være ønskelig for kommunen. - Virksomhetens utvikling og risiko stort omstillingsbehov og høy risikoprofil gjør eierskap mindre attraktivt. - Samfunnsmessig betydning stor samfunnsmessig nytte innenfor f.eks bolig, sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap. - Næringsutvikling - - Lønnsomhet i dag og i fremtiden god lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt. - Etisk regnskap for samfunnsansvarlig forretningsdrift inkludert klima/miljø. Eierskapsmelding for Hitra kommune

29 4 Selskapsstrategier for selskaper hvor Hitra kommune er medeier Selskapsstrategien skal rulleres minst en gang i hver valgperiode, og vedtas av representantskapet /generalforsmalingen. Selskapsstrategien skal angi: Visjon og formål for selskapet Eiere og eierandeler Kommunens økonomiske engasjement Styringsform, herunder aksjonær- og selskapsavtaler Rammer for selskapets virksomhet Strategiske utfordringer for selskapet Strategiske mål og ambisjoner for selskapets virksomhet Selskapets strategiske og operative virkemidler Andre aktuelle føringer for eierskapet som ønskes lagt fram Økonomisk resultat og nøkkeltall Miljø/HMS/integrering Etisk perspektiv Likestilling Samfunnsutvikling Årlig eiermelding Selskapet skal årlig levere eiermelding (årsberetning, årsregnskap, revisors beretning), som behandles av representantskap/generalforsamling, og fremlegges for formannskapet. Rapporteringen følger regnskapsåret. Meldingen skal rapportere i forhold til gjeldende eierstrategi og selskapsstrategi. Eiermeldingen skal primært vise i hvilken grad selskapet oppfyller eiernes forventninger og selskapets egen mål, gi informasjon om planlagte endringer i tilbud, samt vesentlige endringer i kostnadsnivå i selskapet. Eierskap i andre selskaper Selskaper skal etablere hel- eller deleide datterselskaper der dette tjener selskapets formål. Det legges til grunn at slike selskapsetableringer rettes mot å løse oppgaver som ikke løses på en tilfredsstillende måte ved hjelp av eksisterende marked, samt at nye selskapsetableringer ikke kommer i konflikt med andre eierinteresser kommunen måtte ha. Eierskapsmelding for Hitra kommune

30 5 Eierstyring anbefalinger 5.1 Utøvelse av eierstyring For å kunne ivareta og drøfte Hitra kommunes eierinteresser og eierstrategier, kan Hitra kommune gjennomføre eiermøte i kommunestyret, med vektlegging på: - utviklingen i selskapene generelt og i forhold til utvalgte nøkkeltall - risiko og framtidsutsikter - behov og ønsker om mulige endringer og tiltak. Ved vedtak om en betydelig eierpost (minimum 1/3) i et selskap skal Hitra kommune kreve minimum et styremedlem. Det bør vedtas bruk av valgnemnd hvor formålet er å sikre sammensetning av styre med komplementær kompetanse og i tråd med selskapets formål. Ved valg av kommunens representant(er) til styret skal relevant kompetanse vektlegges samt kjønnsbalanse. Habilitet må også vurderes. Kommunen må sørge for at selskapet oppretter styreansvarforsikring til styrerepresentanten. Hvis dette avslås må kommunen selv tegne forsikring. Størst mulig åpenhet knyttet til kommunens eierskap. 5.2 Rapporter og roller De valgte representantene skal ivareta kommunens interesser gjennom aktiv deltakelse i selskapenes styrende organer. I styrene løses oppgavene til beste for selskapets utvikling og i samsvar med styreinstruks (der dette finnes). I enkeltsaker av prinsipiell eller av stor betydning kan kommunestyret og/eller formannskapet instruere representantene. 5.3 Avklaringer og informasjonsutveksling Valgte representanter fra Hitra kommune skal ha anledning til å få en eventuell politisk avklaring i forkant av møter i selskapene. De enkelte medlemmene i representantskap eller styrer har et selvstendig ansvar for å innhente kommunens standpunkter og vedtak av betydning for rollen som eierrepresentant i representantskapet/generalforsamling. Det bør innarbeides rutiner som sikrer at kommunens representant skal orientere om saker som skal behandles i/har vært behandlet i styrende organer. Saker som drøftes i forkant i kommunestyret gir kommunens representant nødvendige avklaringer om kommunens syn og holdninger. Eierskapsmelding for Hitra kommune

31 5.4 Opplæring Som en del av folkevalgtopplæringen gjennomføres obligatoriske styrekurs og/eller eierskapsseminar for folkevalgte som ønsker å være kandidater til å inneha verv i virksomheter hvor kommunen har eierinteresser. Eierskapsmelding for Hitra kommune

32 6 Selskapsformer Det er ulike selskapsformer som kan benyttes for organisering av kommunale oppgaver ved selskapsorganisering. Formålet med en kommunal virksomhet har mye å si for hvilken selskapsform kommunen bør velge. Dersom en kommune ønsker en friere organisering av sin virksomhet, enn i de ordinære sektorer, kan det kommunale foretaket benyttes. Interkommunale selskap kan bare ha kommunale eller fylkeskommunale eiere, og har som forutsetning at flere deltakere er sammen om selskapet. Denne formen kan ikke benyttes av en kommune alene. Kommuner kan ikke etablere eller være deleiere i ansvarlig selskap eller kommandittselskap etter Selskapsloven. Dersom det skal samarbeides i selskap sammen med private, må derfor aksjeselskapsformen benyttes. Aksjeselskapsformen kan benyttes både av en kommune som vil starte virksomhet alene, og sammen med private eller andre offentlige organ. Kommuner kan også være stifter av en stiftelse eller deltaker i samvirkeforetak. Både aksjeselskaper, interkommunale selskaper og kommunale foretak kan eie andre aksjeselskaper helt eller delvis. Men et aksjeselskap kan ikke være eier i interkommunalt selskap. Et kommunalt eid aksjeselskap kan dermed ikke være deltaker i et interkommunalt selskap. 6.1 Kommunalt foretak (KF) Kommunale foretak er en del av kommunen og er derfor ikke et eget selskap. De rettslige rammene rundt kommunale foretak er hjemlet i kapitel 11 i Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven). De kommunale foretakene har ikke selvstendig partsstatus i forhold til domstoler og offentlige myndigheter. Alle lover som er gjeldende for kommunal virksomhet, som Kommuneloven, Forvaltningsloven og Offentlighetsloven, gjelder for de kommunale foretakene. Hovedformålet bak organisasjonsformen kommunalt foretak er å gi deler av kommunal virksomhet større grad av fristilling fra de politiske beslutningsprosesser enn andre organisasjonsformer etter kommuneloven. Til forskjell fra kommunalt eide aksjeselskaper, som er rettslig og økonomisk atskilt fra kommunen, er kommunalt foretak en del av kommunen. Det er derfor kommunen som i siste instans er part i foretakets avtaler og som hefter for de forpliktelser som foretaket pådrar seg. Et kommunalt foretak opprettes av kommunestyret som fastsetter vedtekter for foretaket. I vedtektene fastsettes bestemmelser om foretakets formål, forretningskontor og antall styremedlemmer. Lovens krav er et minimum, det kan fastsettes mer detaljerte vedtekter. Dersom det er ønskelig at kommunestyret skal fatte vedtak i bestemte saker som gjelder foretakets drift, bør dette bestemmes i vedtektene, da det er kommunestyret som er generalforsamling. Foretaket ledes av et styre på minst 3 medlemmer, valgt for 2 år, som utpekes av kommunestyret. Foretak har dermed ikke et eierorgan på linje med virksomheter organisert etter selskapslovgivningen. Styret sammensettes uavhengig av kommunens politiske sammensetning for øvrig, og det vil normalt være hensiktsmessig å sammensette styret etter den kompetanse som Eierskapsmelding for Hitra kommune

33 trengs for foretakets virksomhet. Loven har bestemmelse om ansattes rett til deltakelse i styret, og også om styrets møter, innkallinger osv. Styret er direkte underlagt kommunestyret, ikke under den administrative ledelsen i kommunen. Administrasjonssjefen har møterett i alle styremøter, og kan forlange at kommunestyret skal behandle bestemte saker. Styret har ansvar for forvaltningen av foretaket og har kompetanse til å binde kommunen utad med de beslutninger som fattes og de avtaler som inngås med tredjepersoner, så lenge handlingene ligger innenfor formålsangivelsen i vedtektene og det som ellers måtte følge av vedtektene. Foretaket skal ha en daglig leder, som ikke kan være medlem av styret. Daglig leder er ansvarlig for den daglige driften, og skal rette seg etter styrets retningslinjer og vedtak. Daglig leder er følgelig ikke underlagt kommunens administrasjon. Styret ansetter direktør/daglig leder og har instruksjonsretten overfor disse. Da KF ikke er selvstendig juridisk enhet, men inngår som en del av kommunens organisasjon, gjelder kommunens avtaleverk med arbeidstakerne og for KF. Daglig leder står dermed i linje under styret som igjen er underlagt kommunestyret. Foretakene er på den ene siden underlagt kommunestyrenes budsjettmyndighet. Administrasjonssjefen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder 2. Foretaket skal registreres i Foretaksregisteret med vedtekter og forretningsadresse, Vedtektene viser hvilke fullmakter styret har til å binde kommunen. Utforming av vedtekter er derfor viktig. Eiers påvirkning: Organisasjonsformen kommunalt foretak er et alternativ til aksjeselskapsformen. Virksomhet der det er stort omfang av offentlig myndighetsutøvelse er best ivaretatt innen kommunens ordinære organisasjon. Der hvor det er behov for å redusere risiko og avgrense ansvaret er virksomheten best ivaretatt i et aksjeselskap. Dermed er kommunalt foretak aktuell for virksomhet som ikke har stort omfang av offentlig myndighetsutøvelse og hvor kommunen vil ha fullt ansvar. Denne selskapsformen er utfordrende styringsmessig i og med at det samtidig skal fristilles og være kommunens fulle ansvar. Dersom det er ønskelig med fristilling av virksomhet er aksjeselskap å foretrekke. 6.2 Interkommunalt selskap (IKS) Interkommunale selskap er selvstendige rettssubjekt som rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. IKS reguleres i lov om interkommunale selskaper. IKS opprettes ved at det inngås en selskapsavtale mellom deltakerne, der blant annet selskapets deltakere, formål, deltakernes innskuddsplikt, antall styremedlemmer, eierandel, antall medlemmer i representantskapet skal være avtalt. Både kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper kan være deltaker i et interkommunalt selskap. IKS kan også brukes til interkommunalt samarbeid som har et visst forretningsmessig preg, da som alternativ til AS. Loven gjelder likevel ikke for selskap hvor samtlige deltakere har et begrenset ansvar for selskapsforpliktelsene. Eierskapsmelding for Hitra kommune

34 Interkommunale selskap er rettslig og økonomisk skilt fra deltakerkommunene. Hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en andel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Deltakerkommunene får imidlertid større innflytelse over forvaltningen av det interkommunale selskapet. Selskapets øverste myndighet er representantskapet som består av minst ett medlem fra hver kommune, og medlemmer utpekes av kommunestyret. I representantskapet har hver deltaker en stemme, med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen. Dersom ikke annet bestemmes i selskapsavtalen, fattes vedtak med alminnelig flertall i representantskapet. Representantskapet kan omgjøre styrets vedtak. Selskapet skal ha et styre på minst 3 medlemmer, Representantskapet velger styret. Styret i et interkommunalt selskap har i hovedsak den samme oppgaven som et styre i et aksjeselskap,; å forestå den daglige forvaltning av selskapet. Selskapet skal ha en daglig leder, med mindre det fastsettes i selskapsavtalen at dette ikke er nødvendig. Lov om interkommunale selskaper regulerer for øvrig krav til budsjett, regnskap og økonomiforvaltning, som er ment å være tilpasset særlig at selskapets deltakere består av kommuner. Videre reguleres eierskifte, oppløsning og avvikling. Loven er i stor grad bygget på de samme forvaltningsmessige prinsipper som aksjeloven, og er ment benyttet i hovedsak som et alternativ til aksjeselskap/ansvarlig selskap for kommuners næringsvirksomhet. Loven er både med hensyn til forvaltningsstruktur og økonomiforvaltning særlig tilpasset kommunale eiere, og av samme grunn harmonisert med kommunelovens bestemmelser. Eiers påvirkning: Kommunestyret har små styringsmuligheter etter at IKS er etablert. Kommunen velger medlemmer til representantskapet og kan gjennom dem gi signaler og synspunkter. Årsmelding og regnskap skal legges fram for kommunestyret til orientering og i den sammenheng kan kommunestyret gi synspunkter vedrørende driften av selskapet, men ikke gi direkte pålegg. 6.3 Aksjeselskap (AS) Aksjeloven regulerer etablering og drift av aksjeselskaper (AS). Med aksjeselskap (AS) forstås ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov. Selskapet betraktes som en selvstendig juridisk enhet. Det som først og fremst kjennetegner et aksjeselskap fra andre måter å organisere virksomhet på, er aksjeeiernes begrensede ansvar for selskapsgjelden. At aksjeeierne har et begrenset ansvar for selskapsgjelden, betyr at deres ansvar er begrenset til det aksjeinnskuddet som de forplikter seg til å betale når de tegner aksjer i selskapet. Selskapets kreditorer kan bare søke dekning i selskapets eiendeler og formue for øvrig. Forhold som gjelder aksjeeierne seg imellom, reguleres med egen aksjonæravtale. Selv om selskapet går konkurs, kan kreditorene ikke kreve at aksjeeierne dekker selskapets gjeld. Det kan heller ikke kreves at aksjeeierne gjør innskudd i selskapet utover det aksjeinnskuddet den enkelte aksjeeier skal betale. Eierskapsmelding for Hitra kommune

35 Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen av selskapet, og eierne har myndighet gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke kan gi pålegg til selskapets styre uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. Nivået på eierandelen må derfor tilpasses kommunens mål med eierskapet. Dersom bedriften tidligere har operert innenfor et lovbestemt monopolområde, vil det være hensiktsmessig at kommunen eier 100 prosent av aksjeselskapet. Organisering av virksomhet i aksjeselskap er egnet hvor det er ønskelig å redusere risiko for kommunen. I tillegg er det selvfølgelig at det er behov for å fristille virksomheten fra kommunens organisasjon for å bedre virksomhetens rammebetingelser. Der det er ønskelig å fristille en virksomhet fra kommunens øvrige organisasjon vil aksjeselskap være å foretrekke fremfor andre selskapsformer. 6.4 Samvirkeforetak Samvirkeforetaksloven regulerer etablering og drift av SA (tidligere andelslag).med samvirkeforetak er menes en sammenslutning som har til hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene gjennom deres deltaking i foretaket som mottakere, leverandører eller på annen lignende måte, og der 1. avkastingen, bortsett fra en normal forrentning av innskutt kapital, enten blir stående i virksomheten eller fordelt mellom medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetninga med sammenslutningen, og 2. ingen av medlemmene har personlig ansvar for skyldnadene til sammenslutningen, udelt eller fordeler som til sammen utgjør de samlende restanser. Et samvirkeforetak foreligger også dersom interessene til medlemmene som nevnt i andre ledd, blir fremmet gjennom deres omsetning med et foretak som samvirkeforetaket eier alene eller sammen med andre samvirkeforetak, medregnet et sekundærsamvirke etter 4 andre ledd. Det samme gjelder dersom interessene til medlemmene blir fremmet gjennom deres omsetning med et foretak som sekundærsamvirket eier aleine. Kongen kan ved enkeltvedtak i særlige tilfelle godkjenne at det foreligger et samvirkeforetak også om interessene til medlemmene blir fremmet gjennom deres omsetning med andre sammenslutninger enn de som er nevnt i dette leddet. 6.5 Borettslag Lov om burettslag. Regulerer etablering og drift av borettslag. Med borettslag er menes et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til egen bosted i foretakets eiendom (borett). Borettslag kan også drive virksomhet som henger sammen med boretten. Samvirkeforetak som har til hovedformål å gi andelseierne bruksrett til fritidsbosted, skal betegnes som borettslag dersom foretaket er stiftet som burettslag. Andelseierne hefter ikke overfor kreditorene for fellesgjelden. 6.6 Stiftelser I henhold til stiftelsesloven er en stiftelse en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon er stilt selvstendig til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, Eierskapsmelding for Hitra kommune

36 kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. En rettsdannelse som oppfyller disse vilkårene, er en stiftelse uavhengig av om den er betegnet som legat, institusjon, fond eller annet. Stiftelser har til forskjell fra selskapene ingen eiere. Stiftelsen er et selveiende rettssubjekt. Verken oppretteren eller andre kan med grunnlag i eiendomsretten utøve styring over stiftelsens virksomhet eller gjøre krav på andel i stiftelsens overskudd. Eierne kan imidlertid få betydelig innflytelse på stiftelsen ved å etablere en rådsforsamling med oppgaver og myndighet i henhold til stiftelsesloven. Det er kun Stiftelsestilsynet som har myndighet til å omdanne en stiftelse. Stiftelsesformen er spesiell ved at en stiftelse er et selveiende, selvstendig rettssubjekt og at det er lagt til Stiftelsestilsynet å omdanne stiftelser. Dette innebærer at organisering av virksomhet i en stiftelse ikke bør nyttes når kommunen har styringsinteresser av innholdsmessig karakter i virksomheten eller er innstilt på å ta et langsiktig økonomisk ansvar for virksomheten Eiers påvirkning I motsetning til det som gjelder for selskaper kan oppretterne heller ikke overføre stiftelsens midler til seg selv ved å oppløse stiftelsen, dvs. at stiftelsene har større distanse til kommunen som oppretter enn tilfelle er med andre selskapstyper. Dette innebærer at stiftelsesformen ikke bør velges når oppgavene har karakter av myndighetsutøving, virkemiddeldisponering eller tjenesteyting der kommunen har ansvaret for tjenesteytingens omfang og kvalitet. 6.7 Interkommunalt samarbeide og selskap etter kommunelovens 27 og 28 Organisering i ulike interkommunale løsninger etter kommunelovens 27 kan være svært forskjellige, alt fra forum for erfaringsutveksling til overføring av ansvar og/eller utførelse av oppgaver for et annet rettssubjekt, det være en annen kommune eller et selskap. Flere kommuner kan inngå avtale om å løse oppgaver i fellesskap uten at det dannes et interkommunalt selskap. Styret har begrenset avgjørelsesmyndighet og myndighet til å ta avgjørelser bare i saker som angår virksomhetens drift og organisering. Slike interkommunale samarbeid reguleres i kommunelovens Samarbeid i henhold til kontrakt (formløst samarbeid) Et slikt samarbeid er ikke hjemlet i kommuneloven, men er basert på kontrakter eller avtaler som regulerer samarbeidsforholdet mellom kommunene, en slik form kalles et formløst samarbeid. Siden organisasjonsformen er tuftet på kontakter, vil rammene for organiseringen ligge i hva som gyldig kan avtales mellom kommuner. Eiers påvirkning: Formløst samarbeid er lite byråkratisk, da det er basert på avtalen inngått mellom kommunene som er retningsgivende for samarbeidet. Fravær av organisatoriske ledd gjør at driftsformen er meget prisgunstig. Et formløst samarbeid vil kunne bedre kvaliteten på tjenesten, men økonomiske fordeler ved slik samarbeidsavtaler vil ikke kunne anses å være betydelige, med mindre avtalen regulerer mer enn kun det rene samarbeidet Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Interkommunalt samarbeid etter denne paragrafen kan etableres av forskjellig art. Det kan være samarbeid der kommunene ikke har overdratt beslutnings- eller representasjonskompetanse, eller Eierskapsmelding for Hitra kommune

37 det kan etableres egne styrer med kompetanse til å binde deltakerkommunene, som opptrer utad som selskap, og som dermed anses som en egen juridisk person i forhold til deltakerkommunene. Et samarbeid etter kommunelovens 27 er lite regulert i loven, og det er i stor grad opp til kommunene hvordan de vil organisere det. Hovedkjennetegnet på et slikt interkommunalt samarbeid er at det opprettes et felles styre for å forvalte felles oppgaver. Et slikt styre trenger ikke være et eget rettssubjekt, men bare et samarbeidsorgan mellom kommunene med formål å løse felles oppgaver. Det skal opprettes vedtekter for styret, som skal som et minimum inneholde bestemmelser om styrets sammensetning og hvordan det utpekes, området for styrets virksomhet, om deltakerne skal gjøre innskudd i virksomheten, om styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelse, uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. En sammenslutning organisert etter kommunelovens 27 kan også organiseres som et eget rettssubjekt. Dersom vedtektene bestemmer at styret skal representere deltakerne utad og kunne binde disse med sine disposisjoner, dersom styret kan ta opp lån på vegne av deltakerne osv. vil styret framstå som et selvstendig organ som bedømmes som et eget rettssubjekt. Etableringen av et interkommunalt styre etter KL 27 innebærer en løsere form for organisering enn det interkommunale selskapet, som reguleres av bestemmelsen i IKS-loven. Dersom det må fastslås at det er tale om et eget rettssubjekt, vil det likevel ofte være nærliggende å mene at de alminnelige regler i lov om interkommunale selskap vil kunne gjelde stilsvarende for slike selskap. I alle fall vil dette gjelde for styremedlemmers ansvar. Eiers påvirkning Styret for interkommunalt samarbeid kan tildeles en viss elvstendig avgjørelsesmyndighet, men må begrenses til avgjørelser som angår «virksomhetens drift og organisering». Alle saker av viktighet må derfor behandles i de respektive kommunestyrene. Det vil ikke kunne være egen ansatte i samarbeidet og det vil fortsatt være en vertskommune for samarbeidet Vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 b og c. Det er innført en generalbestemmelse i kommunelovens 28 a som gir en generell hjemmel for å legge lovpålagte oppgaver som kommunen har ansvar for til et verskommunesamarbeid. Vertkommunesamarbeid har to varianter o Administrativt vertskommunesamarbeid KL 28 b o Vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd - KL 28 c Kommuneloven er ikke til hinder for at vertskommunesamarbeid også benyttes når det gjelder ikkelovpålagte oppgaver. Vertskommunesamarbeidet innebærer at beslutningsmyndighet blir delegert fra en eller flere kommuner til vertskommunen. Til grunn for samarbeidet skal det ligge en samarbeidsavtale. Loven skiller mellom administrativt vertskommunesamarbeid og vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Der det ikke overføres beslutningsmyndighet av prinsipiell karakter, kan kommunene opprette et administrativt kommunesamarbeid. De ulike deltakerkommunene kan delegere ulik kompetanse til vertskommunens administrasjon innenfor et slikt administrativt vertskommunesamarbeid. Beslutningene treffes da av administrasjonen i vertskommunen. Eierskapsmelding for Hitra kommune

38 Det kan også overføres beslutningsmyndighet i prinsipielle saker. I så fall må kommunene inngå et vertskommunesamarbeid med en felles folkevalgt nemnd som treffer avgjørelser i slike saker. Innholdet i begrepet «saker av prisipiell betydning» er det samme som gjelder for delegasjon til kommunens rådmann, jfr. kommunelovens 23. Øvrige saker kan delegeres til vertskommunens administrasjon. For begge vertskommunemodellene er det lagt vekt på å ivareta rettssikkerheten gjennom å klargjøre systemet for forvaltningsklage og lovlighetskontroll. Det er også lagt vekt på å sikre den enkelte deltakerkommunes mulighet til å påvirke og treffe avgjørelse i enkeltsaker som er delegert til vertskommunen. Den enkelte deltakerkommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten i saker som alene gjelder deltakerkommunen eller dennes innbyggere. Kommuneloven opererer med tre begreper, vertskommune, samarbeidskommune og deltakerkommune. Vertskommune er den kommunen som har fått delegert myndighet fra samarbeidskommunen(e) til å utføre oppgaver eller treffe avgjørelser på denne/disses vegne. Deltakerkommunene er alle de kommunen som utgjør vertskommunesamarbeidet. Vertskommune + samarbeidskommune = Deltakerkommune Eiers påvirkning Loven legger til grunn to varianter, avhengig av om samarbeidsområdet er av prinsipiell betydning eller ikke. Der kommunen vurderer at samarbeidsområdet er av prinsipiell betydning, skal modellen med en felles folkevalgt nemnd benyttes. Denne nemnda har da ansvar for at oppgavene blir løst innenfor rammen av delegeringen fra deltakerkommunene, regulert gjennom avtale. Denne modellen kan benyttes bl.a. i forbindelse med samhandlingsreformen. Tilsvarende vil den administrative modellen benyttes på områder der det vurderes at området ikke er av prinsipiell betydning. Et vertskommunesamarbeid vil ikke være et selvstendig rettssubjekt, men forankret i en avtale som må vedtas av kommunestyret selv. 7 Valg av selskapsform konsekvenser for eierstyring Bakgrunnen for å tenke gjennom og deretter velge å etablere et foretak eller selskap, eller gå inn som medeier eller deltaker sammen med andre kan være svært ulike. For eksempel er det i forbindelse med etablering av kommunale foretak ofte hensyn til muligheter for mer forretningsmessig drift, konkurranseforholdene for virksomheten, og muligheter for økt konkurransekvalifisering som ligger til grunn. Når det gjelder valg av selskapsformer som interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid (IS, kommuneloven 27) er disse ofte begrunnet med mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning ved å samarbeide, endringer i rammebetingelser og eller lovverk, og regionalpolitisk hensyn. Aksjeselskap blir gjerne brukt i forhold til regional utvikling og i tilknytning til større prosjekter hvor tidshorisonten er langsiktig. Samferdsel, energi og næringsutvikling har vært de områdene det har vært vanligst å bruke selskapsformen. Stiftelser er ikke anbefalt for virksomheter som krever eierstyring. Eierskapsmelding for Hitra kommune

39 I de tilfellene der selskapsdannelse er aktuelt står kommunen i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform, så fremt det ikke følger avgrensinger i lover og forskrifter for oppgave-området. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige i forhold til de motiver kommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, må det gjøres en rekke avveininger. Vurderingen må gjøres med tanke på at selskapsformen står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet er tenkt å utføre, hvilke rammebetingelser selskapet trenger, hvilken økonomisk risiko som er ønskelig/akseptabelt, og hvor stor grad av politisk styring og kontroll som er ønskelig. Figuren under illustrerer graden av kommunens mulighet for styring og kontroll ved ulike organisasjonsformer. Figur X: Mulighet for styring og kontroll ved ulike organisasjonsformer. Når vedtak om valg av selskapsform er gjort, må eierskapet utøves gjennom selskapet sitt eierorgan og i samsvar med eierdokumentene. Tabellen under viser hvilke styringsdokumenter som gjelder for de ulike selskapsformene. Tabell x: oversikt over selskapsformenes eierorgan, styre og styringsdokument Selskapsform Eierorgan Styret Styringsdokument KF Kommunestyret Velges av kommunestyret Vedtekter IKS Representantskap Velges av representantskapet Selskapsavtale Eieravtale Styreinstruks AS Generalforsamling Velges av generalforsamling Vedtekter Aksjonæravtale Styreinstruks Eierorganer likheter og forskjeller Generalforsamlingen, representantskapet eller årsmøtet er selskapets operative eierorgan. Den eller de valgte representantene eller fullmektigen i eierorganet skal utøve den respektive eiers, det vil si kommunestyrets, interesser i selskapet og gjennom disse utøve kommunens eierskap i selskapet. En styring gjennom formelle vedtak i de operative eierorganene bryter med den hierarkiske styringspyramiden som gjelder innenfor kommunen som rettssubjekt, og som kommuneloven er bygget opp rundt. Når kommunen legger deler av sin virksomhet til andre selskapsformer som er egne rettssubjekter, skal de styringssystemer som gjelder for vedkommende organisasjonsform følges. Det er viktig å være klar at det er enkelte forskjeller mellom representantskap og general-forsamling. Myndigheten til disse to er noe forskjellig. I henhold til IKS-loven treffes vedtak om å avhende eller Eierskapsmelding for Hitra kommune

40 pantsette fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander eller foreta investeringer av vesentlig betydning for selskapet av representantskapet etter forslag fra styret. I et AS derimot er det styret som treffer beslutninger om salg, opptak av lån og investeringer uten at det må legges fram for generalforsamling. Representantskapet er også gjennom IKS-loven tillagt flere oppgaver enn generalforsamlingen i et AS. Dette gjelder særlig forvaltningsoppgaver, slik som fastsetting av budsjett, økonomiplan, regnskap, samt salg og investeringer som nevnt ovenfor. Dette gir representantskapet større innflytelse over forvaltningen av selskapet enn general-forsamlingen i et aksjeselskap. Generalforsamlingen kan imidlertid gjennom vedtektene eller ved instruks pålegge at visse forvaltningssaker som anses som viktige skal forelegges generalforsamlingen før styret fatter vedtak. Styret og styrearbeid Forvaltningen av selskapet ligger i styret, og ikke til eierne av selskapet. Et styre skal forvalte verdiene i selskapet ut fra de rammer og signaler som eierne gir gjennom eierstrategier, eiermeldinger, eieravtaler, vedtekter, selskapsavtaler og instrukser og vedtak i de operative eierorganene. Mangler styret rammer, må styret etterspørre det, f.eks ved å innkalle til eiermøte. Styrets oppgave er å ha ensidig fokus på selskapets interesser. Et styre kan være uenig om saker som drøftes, men hele styret bør stille seg lojalt bak vedtak som er truffet. Spørsmål om styre-medlemmers lojalitet overfor andre særinteresser kan komme opp i enkelte saker, og kan medføre inhabilitet. Eierskapsmelding for Hitra kommune

41 Habilitet Inhabilitet inntrer når en person antas å ha personlige interesser i utfallet av en sak som skal behandles, og som kan antas å ha påvirkning på vedkommendes dømmekraft under behandlingen av saken. Forvaltningslovens 6 omfatter regler om inhabilitet, første ledd omhandler automatisk inhabilitet og annet ledd inhabilitet etter skjønnsmessig vurdering. Første ledd bokstav e sier at : En folkevalgt blir automatisk inhabil til å forberede eller treffe avgjørelse i en forvaltningssak når han eller hun er styremedlem eller har enkelte andre sentrale verv eller stillinger i et selskap, samvirkeforetak, forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Unntaket er ledere, styremedlemmer og medlemmer av bedriftsforsamlingen i selskaper som helt ut eies av stat eller kommune. For aksjeselskaper regulerer aksjeloven 6-7 en tilsvarende regel hvor vurderingen går på hvorvidt beslutningen eller avgjørelsen har særlig betydning for styremedlemmet selv eller noen av vedkommendes nærstående, slik at han må anses å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Eierskapsmelding for Hitra kommune

42 8 Representantskap/generalforsamling Ansvar og roller Når kommunestyret har vedtatt å skille ut kommunale oppgaver/tjenester i egne selskap ligger det juridiske ansvaret hos selskapene i representantskap/generalforsamling. Selskapene er da ikke underlagt styringsformene i kommuneloven, men det lovverk som gjelder for det enkelte selskap - Representantskap har formelle oppgaver etter lov om interkommunale selskaper Generalforsmaling har formelle oppgaver etter aksjeloven 8.1 Antall medlemmer i representantskap/generalforsamling Medlemmene velges av kommunestyret. Krav til antall medlemmer fremgår av kommuneloven, IKS-loven og aksjeloven og er nedfelt i selskapenes vedtekter/selskapsavtale som er vedtatt av kommunestyret. 8.2 Medlemmer av representantskap/generalforsamling ansvar og roller Ansvaret til representantskap/generalforsmaling fremgår av: Stiftelsesdokumenter/vedtekter/selskapsavtale for det enkelte selskap Stiftelsesdokumenter/vedtekter/selskapsavtale vil som hovedregel ha fastsatt at følgende rammer skal følges: Valg av styre i selskapet (ev avsette styre) er den viktigste oppgaven for representantskapet/generalforsamlingen. Valg av styremedlemmer skal ha fokus på utviklingen av selskapet til selskapets beste. Det er representantskapet/generalforsmalingen sitt ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis nødvendige rammer. Et profesjonelt sammensatt styre skal ha den kompetanse som er nødvendig for å oppfylle eiers krav og mål. Det bør tilstrebes lik kjønnsrepresentasjon i styrene uavhengig av organisasjonsform og krav i lovverk. Valgperioden for et styremedlem er to år om ikke noe annet er tatt inn i vedtekter/selskapsavtale. Vara til styre, bør enten være i nummeret rekke eller personlig vara. Fastsette styrehonorar Styrehonorar bør speile selskapets ansvar, risiko og arbeidsbelastning og bør være nedfeldt i vedtekter/selskapsavtale, og reguleres i samsvar med dette. Utarbeide styreinstruks for AS (lovpålagt) og IKS Valg av revisor Vedta mål og langsiktige strategier Vedta årsbudsjett økonomiplan i henhold til selskapets eierform Vedta regnskap og årsberetning i henhold til selskapets eierform Valgkomite oppnevnes av representantskapet/generalforsamlingen. Leder av representantskap/generalforsmaling velger leder av komiteen. I selskap med flere eierkommuner bør valgkomiteen sammensettes for å speile eierandeler. Det bør utarbeides retningslinjer for valgkomiteene. Den viktigste oppgaven til valgkomiteen er å kartlegge hvilken kompetanse og personlige egenskaper styre bør settes sammen av. Eierskapsmelding for Hitra kommune

43 9 Styret Ansvar og roller 9.1 Antall medlemmer Krav til antall styremedlemmer fremgår av kommuneloven, IKS-loven og aksjeloven og skal fremgå av selskapenes vedtekter/selskapsavtale. Der det er utpekt vara til styre, bør det være i nummerert rekkefølge eller personlig vara. Det anbefales at 1. vara innkalles til styremøtene. Administrasjonssjefen og administrasjonssjefens stedfortreder kan ikke velges til styret for et kommunalt foretak i egen kommune. Styremedlemmer for de ansatte velges av og blant de ansatte og er medlem på lik linje med de eiervalgte ( er ikke representant for de ansatte, eller ekstra tillitsvalgt. Kommunikasjonen innad i selskapet skal følge de ordinære styringslinjene.) Styret har plikt til å fastsette en styreinstruks når de ansatte er representert i styret, jfr. Aksjelovens Styrets sammensetning i konsernmodell Styret i morselskap bør ikke sitte i styret i datterselskap, fordi styret i morselskap utgjør generalforsamling i datterselskap. 9.3 Styrets ansvar for gjennomføring av eiermøter Det er styrets ansvar å legge til rette for at representantskap/generalforsamling blir gode møteplasser. Dette gjøres ved å følge lovens regler for innkalling, utførlige saksdokumenter, gjennomføring av møtene, samt hvem som er pliktige til å delta. Når protokollen fra representantskap/generalforsamling foreligger sendes disse til kommunen, som fremlegger de for kommunestyret til orientering. 9.4 Styrets ansvar for informasjon og offentlighet i selskaper Det er styreleder som uttaler seg offentlig på vegne av styret. Styret og daglig leder i selskapet har ansvar for å sikre god kommunikasjon med eierne og skape et godt omdømme for selskapet. Omgivelsene bedømmer og gir oppfatninger om selskapene dersom eierskapet ikke er åpent og tydelig for omgivelsene, en del av lokaldemokratiet kan det skade både selskapets og eiernes omdømme. I henhold til offentlighetsloven ønsker Hitra kommune å være tilgjengelig og åpen og har derfor etablert elektronisk nettside hvor kommunens postlister, saksdokumenter og annen informasjon legges ut. Hitra kommune ønsker som eier at aktiviteten i de selskaper vi har eierinteresser i, er åpen og tilgjengelig. 9.5 Medlemmer av styre ansvar og roller Fremgår av vedtekter/selskapsavtale for det enkelte selskap, men i hovedtrekk er det følgende: Det er viktig å presisere at ingen av styrets medlemmer skal representere enkeltinteresser, men samlet bidra med sin kompetanse inn i styret. Styret skal tjene selskapets interesser og alle eierne kollektivt, følge vedtak fra representantskap/ generalforsmaling. Eierskapsmelding for Hitra kommune

44 Styrevervet er personlig alle eierne skal ivaretas av styrets medlemmer. Delta i kompetansetiltak/opplæring i styrearbeid. Hovedoppgaven er å utvikle og drive selskapet etter de mål og rammer som representantskapet/generalforsamlingen vedtar og i tråd med lover og regler som gjelder det enkelte selskap. Styrets ansvar kan deles i følgende områder: o Strategi. Forretningside, visjon, verdigrunnlag og strategiske mål med handlingsplaner. o Kontroll. Løpende tilsyn og kontroll av virksomheten, økonomistyring og risikovurdering - herunder at selskapet har en forsvarlig egenkapital. Innstille i årsbudsjett, økonomiplan i henhold til selskapets eierform, overfor representantskap/generalforsmaling. Avlegge regnskap og årsberetning i henhold til selskapets eierform. o Organisering. En viktig oppgave for styret er arbeidsgiverfunksjon overfor daglig leder, herunder: ansette og (avsette) daglig leder, definere rammer for stillingen, fastsette lønn til daglig leder, styrt er daglig leders overordnede. Arbeidsgiverpolitikk. Organisering av virksomheten. Oppfølging av lover og regler. Styret bør foreta en egenevaluering hvert år, både når det gjelder kompetanse og arbeidsform. 9.6 Styrets og arbeidsgivers styringsrett Arbeidsgivers styringsrett er viktig i forhold til daglig leder og selskapets ansatte, i saker som involverer arbeidsgivers plikter og disposisjoner. Styret må kjenne til styrets arbeidsgiveransvar og funksjon, herunder inneha nødvendig kunnskap om hvilke muligheter og begrensinger daglig leder har til å lede og drive selskapet, slik at styret kan stille krav til daglig leder. 9.7 Styrets ansvar for Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i selskapet Styrene i selskapene må som øverste ansvarlig for selskapene sørge for systematisk oppfølging av gjeldende krav fast satt i lover og forskrifter knyttet til helse, miljø og sikkerhet. I forskrift for helse, miljø og sikkerhet fremgår hva som er styrets ansvar og hva daglig leder skal fremlegge for styret. 9.8 Styreleders rolle Talsmann for styre overfor media og andre. Forberede saksliste til styremøtene i samråd med daglig leder. Leder styremøtene. Ved stemmelikhet har styreleder avgjørende myndighet. Har det daglige arbeidsgiveransvaret overfor daglig leder. Eierskapsmelding for Hitra kommune

45 10 Daglig leder i selskaper ansvar og roller 10.1Generelt Daglig leder rapporterer til styret og har ansvar for ledelse, drift og utvikling i selskapet. Ansvaret er regulert i vedtekter/selskapsavtale, lovgivning og av delegasjon og beslutninger som styret har gitt/tatt. 10.2Daglig leders ansvar for selskapet Hovedansvaret for at regnskap og budsjettering er i samsvar med lovverket, tilligger daglig leder, mens styret har ansvar for tilsyn og kontroll. Det er styret ansvar å gi skriftlig delegasjon til daglig leder, herunder hvem som har fullmakt til å signere på vegne av selskapet. Daglig leders ansvar kan grovt skissert omfatte: Tilrettelegge for styremøter og forberede saker til styre i samarbeid med styreleder. Oppfylle sin informasjonsplikt ved å rapportere om selskapets virksomhet, utvikling og resultatoppnåelse. Regnskapsføring ihht gjeldende lovverk for selskapet, samt utarbeide årsmelding. Årsbudsjettering med budsjettforutsetninger og økonomiplan. Daglig leder i selskapet utarbeider forslag til budsjett og økonomiplan for selskapet og legger det frem for styret, etter de retningslinjer styret har vedtatt. Rutiner for økonomiske disposisjoner, attestasjon og anvisning. Risikovurderinger. Kontraktsinngåelser. En god arbeidsgiverpolitikk. HMS og kvalitetssystemer. Ha god kontakt og dialog med rådmannen i den enkelte kommune. 10.3Daglig leder forhold til de ansatte Daglig leder har arbeidsgiveransvaret overfor de ansatte. Det er daglig leders ansvar å følge lover og regler innen organisasjonsområdet og føre en god arbeidsgiverpolitikk, herunder ha god dialog og samhandling med tillitsvalgte. Eierskapsmelding for Hitra kommune

46 11 Revisor i selskaper ansvar og roller 11.1Generelt Revisor skal kontrollere og vurdere opplysningene i årsregnskap og årsberetning, herunder om det er forutsetning for videre drift, samt om anvendelse av overskudd eller dekning av tap, er i samsvar med lover og forskrifter. Videre skal revisor kontrollere formuesforvaltningen og forebygge avdekke feil og mangler, i økonomiforvaltningen. Revisor skal utføre sin virksomhet i samsvar med god revisjonsskikk. 11.2Revisors integritet og forhold til eierne Revisor skal årlig i forbindelse med oppstart av sitt arbeid, vurdere sin uavhengighet til selskaper, jfr. revisjonsloven! 4-1, herunder krav til uavhengighet og objektivitet. Styret skal invitere revisor til styremøte hvor årsregnskap og årsmelding behandles, men det er opp til revisor om de takker ja til en slik invitasjon. Revisor utfører sitt oppdrag på vegne av eierne og revisors møteplass er derfor representantskap/generalforsmaling. 11.3Kontrollorganer Kontroll som selskapsorganene selv er ansvarlig for Aksjeselskapenes og interkommunale selskaps regnskap blir revidert av selskapets revisor. I dette ligger en vesentlig kontroll. Revisorberetningen er rettet til generalforsamlingen, der representantene for eierne sitter. Andre element i kontrollen internt i selskapet vil være daglig leders internkontroll, styrets kontroll og en eventuell internrevisjon Selskapskontroll I tillegg til den kontroll som selskapene selv driver er kommunen pålagt å drive kontroll overfor sine selskap. Selskapskontroll går ut på å vurdere i hvilken grad kommunen sin eierstyring og virksomhet i selskapet er i tråd med selskapets vedtekter og med vedtakene og forutsetningene til kommunestyret. Selskapskontrollen er en obligatorisk oppgave for kontrollutvalget, jfr. kommunelovens 77. Denne kontrollformen samspiller med eierstyringen for øvrig. Kontrollutvalget har gjennom selskapskontrollen en sentral rolle i forhold til kommunens aktiviteter som eier. Utenom selskapskontrollen er eierrollen i liten grad regulert i lov eller forskrift. 11.4Etikk Kommunale selskaper forvalter fellesskapet sine ressurser. Forvaltningen må samsvare med befolkningens oppfatning om rett og galt. Kommunen er avhengig av befolkningens tillit og et godt omdømme. Omdømme bygges innenfra gjennom adferd og handlinger. Høy integritet og etisk profil i styrenes arbeid vil styrke virksomheten, og daglig leder i selskapene må gjennom sin lederstil forandre selskapets etiske regelverk i bedriftskulturen. Eierskapsmelding for Hitra kommune

47 Etiske retningslinjer og interne varslingsrutiner Hitra kommune har utarbeidet etiske retningslinjer som er en del av de arbeidsgiver-politiske dokumenter. I de etiske retningslinjene er også tatt inn interne varslingsrutiner. Lignende etiske retningslinjer bør vedtas av selskapene KS sitt styrevervregister Kommuner og kommunalt eide selskapet er avhengig av at allmenheten har tillit til at myndighetsutøvelse og produksjon ivaretas på en best mulig måte. Som et ledd i å styrke kommunesektorens omdømme har KS opprettet et webbasert sentralt register hvor folkevalgte, ansatte og styremedlemmer i kommunal sektor kan registrere sine verv og økonomiske interesser. Åpenhet rundt slike opplysninger er med på å skape et godt omdømme for kommunen. Hitra kommunestyre har vedtatt å være tilknyttet styrevervregisteret, og folkevalgte og ledende ansatte skal registrere seg i registeret og holde dette ajour. Hitra kommunestyre har vedtatt å knytte seg opp til KS sitt styrevervregister, og anbefaler/oppfordrer daglige ledere i kommunalt eide foretak/selskap å fatte lignende vedtak. Eierskapsmelding for Hitra kommune

48 12 Eierskap gjennomgang av eierinteresser 12.1Avgrensing 1. Kommunale foretak 2. Interkommunale selskap 3 Aksjeselskap 4. Andelslag 5. Borettslag 7. Stiftelser 12.2Oversikter Kommunale foretak (KF) Selskapets navn Eier- Innskutt andel kapital Hitra Storkjøkken KF 100 % Interkommunale selskaper (IKS) Selskapets navn Eier- Innskutt andel kapital Hamos Forvaltning IKS 10,00 % ,00 IKA Trøndelag IKS 1,68 % KU Midt Norge IKS 3,60 % ,00 Revisjon Midt-Norge IKS 3,60 % ,00 Kristiansund og Nordmøre havn 6,00 % Sum innskutt kapital ,00 Aksjeselskap Selskapets navn Eier- Innskutt andel kapital DalPro AS 60,00 % ,00 Destinasjon Trøndelagskysten AS 2,98 % 5 375,00 Hitra Golfklubb AS 10,00 % ,00 Midt-Norsk Fergallianse AS 20,00 % ,00 Museene i Sør-Trøndelag AS 5,55 % ,00 Ny RV 714 AS 18,18 % ,00 Oi - Tøndersk Mat og drikke AS 4,60 % ,00 PreBio AS 10,03 % ,00 Tjeldbergodden Utvikling AS 2,82 % ,00 Trøndersk Kystkompetanse AS 17,61 % ,00 Torghatten ASA 0,00 % ,00 Trøndelag Reiseliv AS 0,04 % 638,97 TrønderEnergi AS 2,50 % ,00 Sum innskutt kapital ,97 Eierskapsmelding for Hitra kommune

49 Andelslag Selskapets navn Eier- Innskutt andel kapital Biblioteksentralen BA 2 700,00 Frøya flyplass SA 20,00 % 8 904,00 Hitrahallen SA 350 andeler Sum innskutt kapital ,00 Borettslag Selskapets navn Innskutt Leiligheter kapital Hitra borettslag ,00 Fillan borettslag ,00 Oldervika borettslag ,00 Sum innskutt kapital ,00 Stiftelser Selskapets navn Eier- Innskutt andel kapital Stiftelsen Aunøya 0,00 % 0,00 Stifelsen Halten 0,00 % 0,00 Hitra kommune har ikke eierskap i stiftelsene, men de er tatt med i oversikten for å vise at det er skutt inn kapital i stiftelsene. Eierskapsmelding for Hitra kommune

50 13 Oversikt over valgte medlemmer ulike selskaper Selskap Hitra Storkjøkken KF Revisjon Midt-Norge IKS KON-SEK Midt Norge IKS HAMOS IKS Valgte representanter: - Styret: Velges av Hitra kommunestyre og har 5 medlemmer. Styret består av: Heidi Taraldsen, styreleder, Arild Hoff, Sverre Johansen, Ragnhild Reitan. Vara John Birger Brevik og Anne Strøm. Valgt til Representantskapet: Per Ervik, valgt av kommunestyret til oktober Styret velges av representantskapet, og skal bestå av 5 medlemmer, med personlige varamedlemmer. - Styret: Hitra kommune intet medlem - Representantskapet: Tom Skare, vara Lindis H. Aune, valgt til oktober Styret: Velges av representantskapet, og består av 5 medlemmer. Personlig vara Elbjørg Broholm for Oddlaug B. Brekken fra Representantskapet: Ole L. Haugen, vara Ellen A. Draagen, valgt til oktober Valgt av kommunestyret. Ole L. Haugen leder i representantskapet. Representantskapet velger valgkomite, som innstiller representantskapet ved valg til styret og klageorganet. - Styret velges av representantskapet, og skal ha minst 7 medlemmer: Liv K. Vaagen, vara Per Ervik, valgt til Astrid Mortensvik, vara Per Ervik, utpekt av kommunestyret, og vil være medlemmer til oktober 2017 IKA Trøndelag IKS - Representantskapet: Valgt av kommunestyret, Roger A. Antonsen, vara Edel Ø. Myhren, valgt til oktober Representantskapet velger styre etter forslag fra valgnemnd. Valgnemnd velges av representantskap. - Styret skal bestå av 5 medlemmer. Hitra kommune har ikke medlem i styret. Kristiansund og Nordmøre - Havneråd (representantskap): 11 representanter, Hitra Havn IKS kommunes representant ordfører Ole L. Haugen, i henhold til delegeringsreglement. - Styret: Velges av havnerådet, består av 7 medlemmer. Hitra kommune ikke medlem i styret, vara Roger A. Antonsen. DalPro AS TrønderEnergi AS - Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement. - Styret: 2 representanter oppnevnes av Hitra kommune. Torfinn Stub, vara Hilde D. Antonsen Kolbjørn Ulvan, vara Elbjørg Broholm - Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement. Generalforsamlingen velger 10 medlemmer til bedriftsforsamlingen samt en valgkomite på 3 medlemmer. - Bedriftsforsamling: Ole L. Haugen - Styret: Velges av bedriftsforsamlingen etter forslag fra valgkomiteen. - Hitra kommune ikke medlem i styret Eierskapsmelding for Hitra kommune

51 Trøndersk kystkompetanse AS Prebio AS Tjeldbergodden Utvikling AS Ny RV 714 AS Hitra Golfbane AS MIST AS Kystnorge AS Midt-Norsk fergeallianse AS Torghatten ASA Oi! Senter for Trøndersk Mat AS Destinasjon Trøndelagskysten AS Trøndelag Reiseliv AS Hitrahallen AL - Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement - Styret består av 3-7 medlemmer: Hitra kommunes representant, utpekt av Hitra kommunestyre: Frode Arntsen, vara Lars Peder Hammerstad - Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement - Styret velges av generalforsamlingen: Edel Ø. Myhren (Hitra og Frøya) - Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement - Styret, en representant fra de tre samarbeidskommunene: Ole L. Haugen, vara Per J. Ervik, valgt til oktober Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement - Generalforsamlingen velger styre, som skal bestå av 5 medlemmer. - Styret: Ole L. Haugen, leder, vara Per J. Ervik. Utskifting hvert annet år. - Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement - Styret: Hitra kommune intet medlem - Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement - Generalforsamlingen velger valgkomite på 3 personer, som innstiller styremedlemmer som velges av generalforsamlingen. - Styret skal ha 6 medlemmer, 4 med personlige vara: Hitra kommune intet fast medlem, vara Ole L. Haugen - Et felles destinasjonsselskap for kystregionen i Sør- Trøndelag. - Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement - Styret: Ole Sundnes - Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement - Styret består av 6 medlemmer, 5 velges av generalforsamlingen: Ole L. Haugen, vara Lars Peder Hammerstad. Utskifting hvert annet år. - Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement. Generalforsamlingen velger valgkomite på 3 medlemmer for forberedelse av generalforsamlingens valg av styremedlemmer og vara. - Styret består av 5-8 medlemmer: Hitra kommune intet medlem. - Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement Generalforsamlingen velger styre, som skal bestå av 3-9 medlemmer. - Styret: Hitra kommune intet medlem - Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement - Styret: Usikker på om noen er valgt. - Selskapet var forutsatt avviklet ved opprettelsen av Kystnorge AS. - Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement. Generalforsamlingen velger styre, som skal bestå av 9 medlemmer. - Styret: Hitra kommune intet medlem - Årsmøte: Ordfører i hht. Delegeringsreglement Årsmøte velger valgkomite som fremmer forslag til styre for årsmøtet. - Styret: Hitra kommune oppnevner et medlem. Eierskapsmelding for Hitra kommune

52 Frøya flyplass DA Stiftelsen Aunøya Stiftelsen Halten Hitra Borettslag Fillan Borettslag Oldervika borettslag Styret: Roger Sørensen, vara Ole Sundnes. Utskifting styremedlemmer hvert annet år. - Selskapsmøte: Ordfører i hht. Delegeringsreglement. Selskapsmøtet velger styre, som består av 7 medlemmer med personlige vara. - Styret: Tore Knut Meland, vara Arnt Breivoll, valgt til oktober Rådet består av 5 representanter, hvorav Hitra kommune oppnevner 1 representant med vara: Bergljot Stokkan, vara Sten Andreas Ulvær, valgt til oktober Styret består av 5 medlemmer, hvorav Hitra kommune velger 1 medlem: Olav Athammer, vara Ragnhild Nordal, valgt til oktober Rådet: Ellen A. Draagen, Lillian Ulvan og Svein Bertil Sæther, Vara: John Birger Brevik, Anne Brit Berg og Knut Ansnes, valgt til oktober Styret består av 5 medlemmer, hvorav Hitra : Hitra kommune ingen representanter. - Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement - Styret består av 3 medlemmer med like mange varamedlemmer. Hitra kommune rett til å oppnevne ett styremedlem med varamedlem: Oppnevnt for valgperioden : Per Ervik, ingen vara. - Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement. Generalforsamlingen velger styre, som skal bestå av 3 medlemmer. - Styret: Ole J. Haugen, ingen vara. - Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement Generalforsamlingen velger styre, som skal bestå av 3 medlemmer. - Styret: Ingen MOLGA (Midt-Norge Olje og Gass) - MOLGA er en forening som har både offentlige og private medlemmer. - Hitra kommune samt Aure, Hemne, Trondheim og Stjørdal og STFK er de offentlige eierne. - Årsmøtet er foreningens høyeste organ. Årsmøtet velger styre som består av 7 medlemmer med 4 varamedlemmer som alle har møterett. Varamedlemmene er ordførerne i Aure, Hemne; Hitra og Stjørdal. Årsmøtet velger valgkomite på 4 medlemmer. - Styret: Ole L. Haugen LNVK (Landssanneslutningen av Norske Vindkraftkommuner) - LNVK er en interesseorganisasjon for 51 medlemskommuner. - Landsmøte er organisasjonens høyeste organ. Landsmøtet velger styre på 5 medlemmer og valgkomite på 3 medlemmer. Ordfører deltar på landsmøte. - Styret: Hitra kommune intet medlem, Ole L. Haugen vara for NFKK - NFKK er en forening som består av kommuner med kystlinje Eierskapsmelding for Hitra kommune

53 (Nettverk og fjord og kystkommuner) og fjordkommuner, med 55 medlemskommuner. - Årssamling er foreningens høyeste organ Årssamling velger styre som består av 5 til syv ordførere eller varaordførere samt tre varamedlemmer valgt av og blant NFKK`s medlemmer. Valget gjelder for valgperioden. Leder og nestleder velges av årssamlingen annet hvert år. - Styret: Ole L. Haugen, leder, gjenvalgt Norskehavsrådet Norskehavsrådet er et samarbeidsorgan oppettet av fylkeskommunene Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, og kommunene Bodø, Alstadhaug, Brønnøy, Vikna, Verdal, Stjørdal, Trondheim, Orkdal, Hemne, Hitra, Aure, Kristiansund og Aukra. Rådet er et konsensusorgan som skal arbeide for petroleumsretta saker som er av felles interess for Norskehavsregionen. Norskehavrådet er ikke en selvstendig juridisk enhet. - Årsmøtet er samarbeidsorganets høyeste organ. Årsmøtet oppnevner styre, styrets leder og nestleder, som har 6-8 medlemmer. Ordfører møter i årsmøtet. - Styret: Hitra kommune har intet medlem i styret. Hitra næringsforening Hitra næringsforening er en forening som består av bedrifter i Hitra kommune. - Årsmøte er foreningens høyeste organ. - Hitra kommunes deltaker er ordfører. - Årsmøtet velger styre som består av 6 medlemmer med vara -medlemmer. Årsmøtet velger leder og nestleder. - Styret: Hitra kommunes representant: Ole L. Haugen. I Hitra kommunes delegeringsreglement heter det i: 18.2 Representasjon «Ordføreren gis myndighet til å møte på kommunens vegne på årsmøter og generalforsamlinger i selskaper, sammenslutninger o.l. der Hitra kommune er deltaker/medeier dersom det ikke er gjort særlig vedtak om annen kommunal representasjon. Ordføreren kan delegere denne myndigheten i hvert enkelt tilfelle.» Dette er bakgrunnen for at det i oversikten er henvist til at ordfører møter i generalforsamlinger/representantskap. Dersom noen andre møter i generalforsamlinger/representantskap, så skal det alltid skje etter fullmakt fra ordfører. Dersom fullmakt ikke er gitt har ingen rett til å møte. Eierskapsmelding for Hitra kommune

54 Eierskap 2013 Oversikter selskaper, eiendommmer, tomter

55 Oversikt over Hitra kommunes eierskap Kommunale foretak (KF) Selskapets navn Eier- Innskutt Side i andel kapital dokumentet Hitra Storkjøkken KF 100 % 5 Interkommunale selskaper (IKS) Selskapets navn Eier- Innskutt Side i andel kapital dokumentet Revisjon Midt-Norge IKS 3,60 % ,00 8 KonSek Midt Norge IKS 3,60 % ,00 11 Hamos Forvaltning IKS 10,00 % ,00 14 Kristiansund og Nordmøre havn 6,00 % 17 IKA Trøndelag IKS 1,68 % 21 Sum innskutt kapital ,00 Aksjeselskap Selskapets navn Eier- Innskutt Side i andel kapital dokumentet DalPro AS 60,00 % ,00 24 TrønderEnergi AS 2,50 % ,00 27 Trøndersk Kystkompetanse AS 17,61 % ,00 30 PreBio AS 10,03 % ,00 33 Tjeldbergodden Utvikling AS 2,82 % ,00 35 Ny RV 714 AS 18,18 % ,00 38 Hitra Golfbane AS 10,00 % ,00 40 Museene i Sør-Trøndelag AS 5,55 % ,00 42 Midt-Norsk Fergallianse AS 20,00 % ,00 45 Torghatten ASA 0,00 % ,00 47 Oi - Tøndersk Mat og drikke AS 4,60 % ,00 50 Destinasjon Trøndelagskysten AS 2,98 % 5 375,00 52 Trøndelag Reiseliv AS 0,04 % 638,97 54 Sum innskutt kapital ,00 Kommunal Landspensjonskasse AS har Hitra kommune eierskap i gjennom at vi inn 56 betaler i forhold til våre pensjonsforpliktelser for ansatte, men vi har ikke en eierandel i selskapet. Andelslag/Samvirkeselskap Selskapets navn Eier- Innskutt Side i andel kapital dokumentet Biblioteksentralen BA 2 700,00 59 Hitrahallen SA 350 andeler 62 Frøya flyplass SA 20,00 % 8 904,00 65 Sum innskutt kapital ,00 Eiermelding

56 Borettslag Selskapets navn Innskutt Side i Leiligheter kapital dokumentet Hitra borettslag ,00 68 Fillan borettslag ,00 71 Oldervika borettslag ,00 74 Sum innskutt kapital ,00 Stiftelser Selskapets navn Eier- Innskutt Side i andel kapital dokumentet Stiftelsen Aunøya 0,00 % 0,00 77 Stifelsen Halten 0,00 % 0,00 80 Oversikt over bebygde eiendommer 82 Oversikt over kommunale boligtomter 84 Eiermelding

57 Oversikt over samarbeidsformer Hitra kommune har også en rekke samarbeid med andre kommuner og næringsliv, samarbeidet er ulikt både formelt og i omfang. Her er laget en oversikt over de ulike samarbeidene. Samarbeidene innebærer også en form for eierskap, men på en annen måte enn de som er en del av selskapskontrollen som dette dokumentet omhandler. Samarbeid i henhold til kontrakt (formløst samarbeid) Selskapets navn Sør-Trøndelag 110-sentral Innkjøpsordning med STFK Orkdal og omegn krisesenter Senter mot incest og seksuelle overgrep - SMISO Sør-Trøndelag IUA Sør-Trøndelag Regional kreftkoordinator i Orkdalsregionen Kysten er klar Felles veterinærvakt Hitra og Frøya Brannforebyggende arbeid Hitra og Snillfjord Orkdalsregionen - rådmannssamarbeid Hitra næringsforening Landssammenslutningen av Norske Vindkraftkommuner - LNVK Midt-Norge Olje og Gass - MOLGA Nettverk av fjord og kystkommuner - NFKK Norskehavsrådet Interkommunalt samarbeid med eget styre etter kommunelovens 27 Selskapets navn Orkdalsregionen Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen - SIO Vertskommunesamarbeid med felles folkevalt nemnd etter kommunelovens 28 c Selskapets navn Interkommunalt samarbeid barnevern (Frøya og Hitra) Interkommunalt samarbeid psykisk helsevern (Frøya og Hitra) Interkommunalt samarbeid sosialtjenesten i NAV (Frøya og Hitra) Interkommunalt samarbeid jordmortjenester (Frøya og Hitra) Interkommunalt samarbeid forvaltningsoppgaver innen helse og omsorg (Hitra og Frøya) Interkommunalt samarbeid folkehelsearbeid med felles folkehelskoordinator(hitra og Frøya) Interkommunalt samarbeid legevakt (Hitra og Frøya) Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 b Selskapets navn Sør-Fosen feiervesen (Hitra og Frøya) PP-tjeneste Hitra, Frøya og Snillfjord Kemneren i Orkdalsregionen Samhandlingi Øyregionen (Hitra og Frøya): - Livsstil og folkehelsesenter - Samarbeid om korttidsplasser i sykehjem - Samarbeid om Kompetanseutvikling og kompetansetiltak - IKT og arkiv Eiermelding

58 Kommunale foretak Hitra Storkjøkken KF INFORMASJON OM SELSKAPET Hitra Storkjøkken KF Selskapsform: KF Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Heidi Taraldsen EIERE OG EIENDELER Eiere Hitra kommune Andel 100 % SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Ingen. VEDTEKTSFESTET MÅL Matleveranser for helsetunets beboere og hjemmeboende, samt andre etter styrets avklaring iht til de til enhver tid gjeldende ernæringspolitiske retningslinjer og kommunehelsetjenesteloven, samt forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten. Kantinetjenester inkl tilbud om matservering til: Helsetunets ansatte og besøkende. Hitra videregående skole. Hitra kommunes politikere, ansatte og besøkende. Andre etter styrets avklaring. RAMMER - Kommuneloven - Vedtekter vedtatt av Hitra kommunestyre Økonomiplan og budsjett vedtatt av kommunestyret NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 2,6 % 0,0 % 8,6 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoller fra styremøter BAKGRUNN FOR EIERSKAPET I forbindelse med bygging av nytt sykehjem ble det i k.sak 14/02 fattet slikt vedtak: "Drift av nytt kjøkken i Hitra Helsetun organiseres som kommunalt foretak (KF)." I sakspremissene heter det: "Det nye kjøkkenet er tidligere vedtat skal organiseres som egen resultatenhet. For å hensynta: - fokus på optimal drift, å synliggjøre reelle kostnader og sikre avsetninger til fornying og oppdatering av produksjonsutstyr, å kunne konkurrere "ryddig" med eksisterende næringsliv, eksempelvis ved salg i kantine." STYRETS SAMMENSETNING Eiermelding

59 Styret består av 3-5 medlemmer med varamedlemmer. Fire av medlemmene med tilhørende varamedlemmer velges av kommunestyret. Ett av medlemmene med varamedlem velges av og blant foretakets ansatte. Daglig leder kan ikke være medlem av styret. Styret består av, og er valgt til : Vara: Heidi Taraldsen, leder Jon Birger Brevik Arild Hoff, nestleder Anne Strøm Sverre Johansen, medlem Ragnhild Reitan, medlem Renate, medlem (ansattes representant) STYRETS MYNDIGHET OG OPPGAVER Hitra Storkjøkken KF ledes av styret som har myndighet til å treffe avgjøresler i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet. Styret skal påse av virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens økonomiplan og årsbudsjett, ernæringspoltiske retningslinjer og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyret. Innenfor de rammer som er trukket opp skal styret tilstrebe best mulig driftsresultat. Styrets myndighet omfatter også retten til å foreta ansettelser, opprette og nedlegge stillinger, og treffe avgjørelser i personalsaker. Styret skal føre tilsyn med foretakets administrasjon og daglig leders ledelse av virksomheten, og har overfor denne instruksjons- og omgjøringsmyndighet. Styret avgir uttalelser eller innstillinger i sakersom kan ha driftsmeesig betydning for foretaket, når slike saker behandles av øvrige organer i Hitra kommune. I henhold til vedtektenes 19 representerer styret foretaket utad og kan innefor foretakets formål og ansvarsområde inngå avtaler på kommunens vegne. GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Kommunestyrt fastsetter godtgjørelser til styrets medlemmer gjennom behandlingen av budsjettet. Følgende godtgjørelser gjelder: Styreleder kr , medlemmer kr pr. styremøte. ØKONOMISKE RAMMER Låneopptak og garantistille fremgår av vedtektenes 6. Foretaket kan forplikte kommunen innenfor en samlet ramme på 2,5 mill. kr. for nødvendige investeringer til produksjonsutstyr og løsøre. Styret har fullmakt til å foreta låneopptak og anta lånevilkår. Økonomiplan, budsjett og årsrapport. Etter forslag fra styret fastsetter Hitra kommunestyre selv innen årets utgang bindende økonomiske rammer for styrets drift og investeringer for kommende år. Styret fastsetter den nærmere fordeling av de økonomisker rammene. Årsbudsjettet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og tilhørende forskrifter. Styret er ansvarlig for at det utarbeides årsrapport, hvor det skal gis opplysninger om forhold som er viktig for å bedømme foretakets stilling og resultatet av foretakets virksomhet. HITRA STORKJØKKENS STRATEGIER Styret har ikke vedtatt strategier for selskapet, men indirekte er selskapets strategi å fremstille så ernæringsriktig mat som mulig til sine brukere, og viderutvikle cateringleveranser med lokalt råstoff. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL HITRA STORKJØKKEN KF At driften av Hitra Storkjøkken KF skjer i tråd med vedtekter, økonomiplan og budsjett. At inventar og utstyr tas godt vare på og blir benyttet på en mest mulig effektiv måte. At det er dyktige ansatte med gode kunnskaper og driften og som er serviceinnstilt, og kan utvikle selskapet til å møte utfordringene i forhold til kundenes ønsker og behov. Driftsformen kommunalt foretak kan sies å sette noen begrensinger i forhold til cateringvirksomhet. Denne virksomheten utgjør nå en forholdsvis liten del av omsetningen, og kan derfor sies å ikke være avgjørende for driftsform. Imidlertid har foretaket langt større kapasitet enn det som utnyttes og det bør være et viktig moment i forhold til utviklingen av virksomheten og dermed organiseringen av den. Eiermelding

60 VURDERING AV SELSKAPET Hitra Storkjøkken KF er et selskap som eies av Hitra kommune, hvor Hitra kommune har det økonomiske ansvaret. Vesentlighetsvurdering Det er ingen vesentlig økonomisk risiko forbundet med drift av selskapet, så lenge foretaket har ansvar for matleveranser til sykehjemmet samt hjemmeboende. Eiermelding

61 INTERKOMMUNALE SELSKAPER Revisjon Midt-Norge IKS INFORMASJON OM SELSKAPET Revisjon Midt-Norge IKS Selskapsform: IKS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Leder: Revisjonssjef Inge Storås Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Sør-Trøndelag fylkeskommune og 14 kommuner i Sør-Trøndelag: Sør-Trøndelag fylkeskommune, Skaun, Orkdal, Agdenes, Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Klæbu, Midtre Gauldal, Melhus, Meldal, Malvik, Selbu og Tydal. Hitra kommunes eierandel er 3,6 pst. av selskapet. Aksjekapital 0 SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter x Etiske retningslinjer x Selskapsavtale Styreinstruks x Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale x Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Bidrar til forbedring FORMÅL Revisjon Midt-Norge IKS - har som formål og oppgave å utføre revisjon i og ha tilsyn med de deltagende kommuner i henhold til gjeldende lovverk. - kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne etter særskilt hjemmel, eller innenfor rammen av det til enhver tid gjeldende lovverk. - kan utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre selskaper/virksomheter. - kan gå inn i revisjonsselskap når dette fremmer selskapets formål og kompetanse, jf. selskapsavtalen 8. RAMMER - Lov om interkommunale selskaper av Kommuneloven Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. - Vedtekter/selskapsavtale vedtatt av Hitra kommunestyre NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 34,4 % 33,7 % 131,8 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoller fra representantskapsmøter Protokoller fra styremøter BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 128/04 Eiermelding

62 Selskapet ble opprettet med bakgrunn i endringer i kommuneloven som medførte endringer i oppgavefordelingen og organiseringen av revisjonens oppgaver samt faglige og økonomiske utfordringer i forhold til at kommunale revisjon kunne konkurranseutsettes. Formålet var også at kostnadene skulle reduseres innen 3 år ved at kommunenes honorarer skulle bli 10 % lavere fra 2004-nivå. REPRESENTANTSKAPETS SAMMENSETNING Representantskapet er selskapet øverste myndighet. Kommuner med eierandeler velger en representant med personlig vararepresentant hver. Valgbarhetsreglene følger det til enhver til gjeldende regelverk. Representantskapets medlemmer velges for 4 år. Representantskapet velger selv leder og nestleder. Hitra kommunes medlem for perioden : Tom Skare, vara: Lindis H. Aune REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET Er ikke spesifisert i selskapsavtalen, men av 8 fremgår: Spørsmål om kjøp av aksjer i andre selskap og inngåelse av langsiktige samarbeidsavtaler avgjøres av representantskapet. For øvrig følger bestemmelsenen i den til enhver tid gjeldende lov om IKS. REPRESENTANTSKAPETS MØTER Av 7 og 8 fremgår: Det enkelte medlem kan være representert gjennom andre ved bruk av fullmakt. Revisjonssjef og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte og talerett. Representantskapets leder og nestleder er valgkomite til styret. VALG AV STYRET Styret består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Fire styremedlemmer og 4 varamedlemmer velges av representanstskapet, og en representant med vara velges av og og blant de fast ansatte. Daglig leder eller representansskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. Styrets funksjonstid samsvarer med kommunestyrets valgperiode. Styret består av: Vara: Sivert Løvseth - leder Frode Singstad Randi M. Berg - nestleder Gunnar Lohse Finn Skogvang Jorunn Wormdahl Asbøll Karin Galaaen Knut Sundet Anne Gråberg - ansattes representantmildrid E W Gimseng GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Representantskapet mottar ingen godtgjørelse fra Revisjon-Midt Norge IKS. Eierkommunene utbetaler honorarer og andre godtgjørelser til sine medlemmer. Styrets leder: kr per år. Møtegodtgjørelse styret og representantskap kr. 700 per møte til alle medlemmer. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Eierskommuner har innbetalt sin andel av selskapskapitalen til fri egenkapital. Hitra kommunes andel utgjør Forskuddsvis hvert kvartal overfører deltakerkommunene det vedtatte beløp til selskapet. Overføringen/driftstilskuddet til selskapet er for kr ,-. Intensjonen ved opprettelsen av selskapet var redusksjon i kostnader med 10 % innen 3 år fra 2004-nivå - som var kr ,-. Revisjon Midt-Norges strategier/utfordringer Selskapets strategier er nedfelt i et eget strategidokument som er vedtatt av representantskapet høsten Strategiområdene er: - Omdømme - Organisasjonsform - Kompetanse Eiermelding

63 Dokumentet oppsummerer med bakgrunn i strategiomårdene at målsettingen og tiltakene beskriver et revisjonselskap som identifiserer seg med den beste leverandøren av kommunale revisjonstjenester i Midt-Norge framover mot Samtidig er det viktig å ta høyde for en utvikling i kommunesektoren der krav til kompetanse vil bli en stadig større forutsetning. Det betyr at selskapet med ansatte og styrende organ, må forberede seg på endringer, både organisatoriske og endringer når det gjelder styrking av kompetanse. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL REVISJON MIDT-NORGE IKS Forventningene er at selskapet drives i hendhold til det formål som fremkommer av selskapsavtalen, som er å utføre revisjon i og ha tilsyn med de deltagende kommuner i henhold til gjeldende lovverk. Kommunens behov for revisjonstjenester endres i takt med den utvikling som skjer i kommunene Kommunen har et behov for nærhet i det daglige for å sikre at kommunens regnskaper og drift skjer i samsvar med lov og regelverk, men også i samsvar med de samme strategiområder som revisjon har. Som eier av selskapet har Hitra kommune forventninger om at selskapet bidrar i enda sterkere grad med sin kompetanse, også gjennom opplæring. VURDERING AV SELSKAPET Revisjon Midt-Norge er et selskap som eies av kommunene i fellesskap og som utøver sin virksomhet ut fra lov og regelverk, men også for å tilpasse seg løpende utfordringer. Effektiv drift er en forutsetning for at selskapet skal kunne tilfredsstille sine eiere. Vesentlighetsvurdering Det er ingen vesentlig økonomisk risiko forbundet med selskapets investeringer, men selskapets tjenester må tilpasses eiernes behov. Eiermelding

64 Kontrollutvalgssekretariatet Midt-Norge IKS (KONSEK IKS) INFORMASJON OM SELSKAPET Kontrollutvalgssekretariatet Midt-Norge IKS (KONSEK IKS) Selskapsform: IKS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Leder: Daglig leder Arvid Hanssen Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Sør-Trøndelag fylkeskommune og 14 kommuner i Sør-Trøndelag: Sør-Trøndelag fylkeskommune, Skaun, Orkdal, Agdenes, Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Klæbu, Midtre Gauldal, Melhus, Meldal, Malvik, Selbu og Tydal. Hitra kommunes eierandel er 3,6 pst. av selskapet. Aksjekapital kr ,-. VISJON KonSek skal være en ledende tilbyder av sekretariatstjenester til kontrollutvalg. Gjennom kontrollutvalgene skal KonSek bidra til måloppnåelse og tillit til den kommunale forvaltningen. FORMÅL Foretakets formål er å utføre sekretariatsfunksjonen for eierkommunenes kontrollutvalg, og hva som står i naturlig forbindelse. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale x Strategiplaner Klima-/miljøplaner RAMMER - Lov om interkommunale selskaper av Kommuneloven - 77 nr Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, kap Vedtekter vedtatt av Hitra kommunestyre NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 76,1 % 73,8 % 168,2 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoller fra representantskapsmøter Protokoller generalforsamling/representantskap fra styremøter BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 128/04 Selskapet ble opprettet med bakgrunn i endringer i kommuneloven som medførte krav til ny organisering av sekretariatsfunksjonen til kontrollutvalg i kommunene. REPRESENTANTSKAPETS SAMMENSETNING Representantskapet er selskapet øverste myndighet. Kommuner med eierandeler velger en representant med personlig vararepresentant hver. Valgbarhetsreglene følger det til enhver til gjeldende regelverk. Representantskapets medlemmer velges for 4 år. Representantskapet velger selv leder og nestleder. Eiermelding

65 Hitra kommunes medlem for perioden Tom Skare, vara Lindis Heggvik Aune REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET I henhold til selskapsavtalens 8 skal representantskapet behandle: - Årsmelding og regnskap - Overordnede mål og retningsinjer for driften - Valg av styret - Valg av revisor - Budsjettforutsetinger og rammer - Tilskuddsordning for deltakerne - Andre saker som er forberedt ved innkallingen REPRESENTANTSKAPETS MØTER Av 7 og 8 fremgår: Det enkelte medlem kan være representert gjennom andre ved bruk av fullmakt. Revisjonssjef og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte og talerett. Representantskapets leder og nestleder er valgkomite til styret. VALG AV STYRET Styret består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Fire styremedlemmer og 4 varamedlemmer velges av representanstskapet, og en representant med vara velges av og og blant de fast ansatte. Daglig leder eller representansskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. Styret består av: Pers. vara: Oddlaug Børseth Brekken - leder - (Hemne) Elbjørg Broholm (Hitra) Arve Slørdahl - nestleder - (Meldal) Arne Braut (STFK) Helge Bjørn Bæverfjord - medlem (Melhus) Kåre Holm (Malvik) Anne Sophie Hunstad - medlem - (STFK) Liv Gunnes Kval ( Selbu) Sverre B. Midthjell ans. Repr. Jan-Åge Sneve Gundersen GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Representantskapet mottar ingen godtgjørelse fra KonSek IKS. Eierkommunene utbetaler honorarer og andre godtgjørelser til sine medlemmer. Styreleder: Kr pr. år. Møtende medlemmer og vara kr. 700,- pr. møte. Ulegitimert tapt arbeidsfortejeneste kr ,- Legitimert tapt arbeidsfortjeneste: 2.600,- ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Eierskommuner har innbetalt sin andel av selskapskapitalen til fri egenkapital - kr. Hitra kommunes andel utgjør Forskuddsvis hvert kvartal overfører deltakerkommunene det vedtatte beløp til selskapet. Overføringen/driftstilskuddet til selskapet er for kr ,-. KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS STRATEGIER/UTFORDRINGER Selskapets strategier er nedfelt i straegiplan vedtatt av representantskapet. 1. KonSek skal være tilstede og synlig i kommunen og være oppdatert på vesentlige forhold av betydning for kommunen og kontrollutvalget. 2. KonSek skal tilby kontrollutvalgene sekretariatstjenester av høy faglig kvalitet og vil bidra til at kontrollutvalget lykkes i sin rolle og funksjon som tilsynsorgan i den kommunale forvaltningen. 3. KonSek skal gjennom kontrollutvalget bidra til en forvaltning tuftet på likebehandling, en effektiv og formålstjenelig drift med god ressursutnyttelse, og kontroll- og styringssystemer som sikrer at uønskede hendelser ikke oppstår. 4. KonSek skal være et ledende fagmiljø innenfor tilsynsordningen innen kommunal sektor i Norge, og skal være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for sine medarbeidere. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL KONSEK MIDT-NORGE IKS At driften av Konsek IKS skjer i tråd med selskapsavtalen, økonomiplan og budsjett. Dessuten at driften er effektiv og i samsvar med kommunelovens forventninger til sekretariatsfunksjonen. VURDERING AV SELSKAPET Eiermelding

66 KonSek er et selskap som eies av kommunene i fellesskap og som utøver sin virksomhet ut fra lov og regelverk, men også for å tilpasse seg løpende utfordringer. Vesentlighetsvurdering Det er ingen vesentlig økonomisk risiko forbundet med drift av selskapet. Eiermelding

67 Hamos Forvaltning IKS INFORMASJON OM SELSKAPET Hamos Forvaltning IKS Selskapsform: IKS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Leder: Adm. Direktør Trygve Berdal Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Forretningadresse: Postboks 94, 7301 Orkanger 11 kommuner i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylker: Skaun, Orkdal, Agdenes, Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Meldal, Rennebu, Rindal og Surnadal kommuner. Hitra kommunes eierandel er 10,0 pst. av selskapet. Aksjekaital 0 VISJON Vi skaper verdier for folk og miljø FORMÅL På vegne av eierkommunene og i henhold til delegasjon å utføre den forvaltningsmyndighet og de oppgaver som eierkommuner har i tilknytning til innsamling, transport, behandling og omsetning av avfall/slam og alt som naturlig hører med til dette i eierkommunene, samt delta i eller etablere andre selskaper til utøvelse av virksomheten innenfor denne formålsangivelse. Selskapet kan også utføre forvaltningsoppgaver for eierkommune på andre områder. I tillegg til dette formålet skal selskapet søke å redusere avfallsmengdene, utnytte ressursene i avfallet og behandle avfallet på en måte som fullt ut tilfredsstiller miljømessige krav som myndighetene stiller. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale x Strategiplaner Klima-/miljøplaner RAMMER - Lov om interkommunale selskaper av Lov om vern mot forurensninger og om avfall(forurensingsloven) - Forskrift om husholdningsavfall HAMOS, kunngjort Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensingsforskriften) - Lokal forskrift om tømming av slamavskillere, tette tanker m.v., og best. om bet. av gebyr vedtatt av Hitra kommunestyre NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum egendeler Egenkapital (%) 37,4 % 32,4 % 129,7 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoller fra representantskapsmøter Protokoller fra styremøter BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK /99 Selskapet ble opprettet for å ha en mer effektiv og bærekraftig renovasjonsordning. Selskapet Eiermelding

68 er et aksjeselskap hvor selvkostprinsippet er forutsetning for druiften. REPRESENTANTSKAPETS SAMMENSETNING Representantskapet skal være sammensatt med en representant fra hver eierkommune. For hver representant skal det være to personlig vararepresentant i prioritert rekkefølge. Representantene har stemmerett i forhold til sin kommunes eierandel i selskapet. Kommunestyret i den enkelte eierkommune velger medlemmene og varamedlemmene for en periode på 4 år., som følger kommunestyrevalgperioden. Medlemmer av styret kan ikke være medlem i representantskapet. Hitra kommunes medlem for perioden Ole L. Haugen, vara Ellen Aanes Draagen. REPRESENTANTSKAPETS STRATEGI Selskapet skal være deltakerkommuenes kompetansesenter innenfor avfallssektoren, og på vegne av deres innbyggere sørge for en økonomisk og miljømessig optimal håndtering av avfallet fra husholdningene. Selskapet skal ved deltagelse i egen innsamlingsings- og behandlingsselskap sørge for at det er et godt tilbud til næringslivet i alle eierkommunene. Fokusområdet er kundeservice, miljø og økonomi. REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET Representantskapet er selskapets øverte myndighet og deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom dette. Selskapet skal behandle følgende saker: - Årsregnskap med årsberetning. - Fastsette godtgjørelse til representantskap, styre, valgkomite samt revisor. - Valg av leder, nestleder rep.skap, og styret, valgkomite, revisor og klageorgan - Forslag fra styret til budsjett og økonomiplan - Forslag fra styret til avfallsgebyr; innstilling overfor kommunene - Forslag fra styret til låneopptak når lånesum overstiger lånefullmakt, samt avhendelse eller pantsettelser m.v. - Endring av selskapsavtale, utelukkelse av deltakere - Forslag fra styret til langtidsplaner og vesentlige endringer i metoder/systemer - Andre saker som kreves behandlet REPRESENTANTSKAPETS MØTER Det skal avholdes minst to representantskapsmøter i året, det første innen utgangen av april måned, og det andre innen utgangen av november. Representantskapet er vedtaksberettiget og gjennomfører saksbehandlingen i samsvar med IKS-lovens 9. Valg skal skje skriftlig dersom ett av representantskapets medlemmer krever det. Kopi av møteinnkalling med saksliste og møtebok sendes eierkommunene for hvert møte. VALG AV STYRET Styret skal ha minst 7 medlemmer med 3 varamedlemmer i prioritert rekkefølge, som velges av representanstskapet. Disse velges for 4 år ad gangen, men slik at halvparten av styret er på valg hvert andre år. Et styremedlem med varamedlem velges av og og blant de fast ansatte. Den ansattes representant skal ikke delta i behandlingen av saker hvor det skal fattes forvaltningsvedtak som enkeltvedtak eller fastsettelse av forskrifter. Styrets leder og nestleder velges for 2 år ad gangen. Ved valg av styremedlemmer skal først og fremst selskapets behov for kompetanse innenfor relevante fagområder vektlegges. Nødvendig lokalkunnskap skal tilstrebes og at styrerepresentasjon alternerer mellom eierne. Styret har 11 medlemmer, og Hitra kommunes medlem i styret for valgperioden er Astrid Mortensvik, vara Per Ervik. GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Representantskapets leder: Kr per år Styrets leder: Kr per år. Styremedlem: kr per år. Ulegitimert tapt arbeidsfortejeneste kr. 600/1.200,- per møte Møtegodtgjørelse i representantskap og styre kommer i tillegg med kr per møte. Eiermelding

69 ØKONOMISKE RAMMER Eierskommuner har ikke betalt kapitalinnskudd i selskapet. Eierkommunene hefter for selskapets forpliktelser i henhold til sin eierandel i selskapet. Ansvarog eierandelen skal justeres etter deltakerkommunenes folketall hvert fjerde år, ved første årsskifte etter hvert kommunevalg eller på tidspunktet for inntreden av nye eierkommuner. Ansvars- og eierbrøker fastsettes med en desimal. Selskapet fastsetter gebyrer og priser med utgangspunkt i lik pris for samme srvicenivå i eierkommunene. Avfallsgebyrene fastlegges av det enkelte kommunestyre. Lån: 11 Selskapet kan ta opp lån etter vedtak i kompetente organ, jfr. selskapsavtalens 7.2 og 8.2, til drift innenfor en ramme på kr , og til investering innenfor en ramme på kr Hitra kommunes ansvar for lån i Hamos As utgjør pr kr ,-. HAMOS`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Selskapet skal være deltakerkommunenes kompetansesenter innenfor avfallssektoren, og på vegne av deres innbyggere sørge for en økonomisk og miljømessig optimal håndtering av avfallet fra husholdningene. Selskapet skal ved deltagelse i egen innsamlings- og behandlingsselskap sørge for at det er et godt tilbud til næringslivet i alle eierkommunene. Våre fokusområder er kundeservice, miljø og økonomi. Hamos IKS har aksjer i følgende selskaper: Aksjekapital: Kystmiljø AS 100 % Meldal Miljøanlegg AS 34 % Retura Sør-Trøndelag AS 100 % Miljøgruppen Trøndelag 34 % Fiber Nor AS 25 % Betalingspartner AS 100 % Miljøparnterne AS 12,58 % HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL HAMOS IKS At driften av Hamos AS skjer i tråd med selskapsavtale og vedtatte strategier, samt at selvkostprinsippet er et bærende element. VURDERING AV SELSKAPET Hamos AS er et selskap som eies av mange kommuner i fellesskap og som utøver sin virksomhet ut fra lov og regelverk, men også for å tilpasse seg løpende utfordringer. Selvkostprinsippet er et bærende element i selskapets drift. Vesentlighetsvurdering Økonomisk risiko ligger i at selskapet har eierskap i mange andre selskaper og etter hvert har en svært omfattende drift, som kan gå ut over selskapets kjerneoppgaver. Selskapets primære oppgave er å ivareta kjerneoppgavene innen renovasjon for Hitra kommune. Eiermelding

70 Kristiansund og Nordmøre Havn IKS INFORMASJON OM SELSKAPET Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Selskapsform: IKS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Leder: Adm. Direktør Arnt Helge Honstad Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere 11 kommuner i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylker: Aure kommune 7,00 % Averøy kommune 7,00 % Gjemnes kommune 6,00 % Halsa kommune 4,00 % Hemne kommune 5,00 % Hitra kommune 6,00 % Kristiansund kommune 38,00 % Smøla kommune 7,00 % Sunndal kommune 9,00 % Surnadal kommune 7,00 % Tingvoll kommune 4,00 % VISJON Ingen FORMÅL Havnevesenet er opprettet for å ivareta og samaordne den kommunale havnevirksomheten i samarbeidsområdet. Havnevesenet skal sammen med andre interesser bidra til et konkurransedyktig og kostnadseffektivt havnetilbud. I regionen, og for tilrettelegging av infrastruktur som sikrer en best mulig forbindelse mellom sjø- og landtrandsport. Havnevesenet skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver som etter havne- og farvannsloven og annen lovgivning som gjelder havnesektoren, påhviler de samarbeidende kommunene. Havneanlegg og arealer skal disponeres med sikte på best mulig, samlet ressursutnyttelse. For å opprettholde og videreutvikle sjøtransporten og den kommunale havnevirksomheten i samarbeidsområdet, samt denne virksomhetens trafikkgrunnlag, kan havnevesenet engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet som finnes hensiktsmessig og fordelaktig for de samarbeidende kommunenes havneinteresser. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner RAMMER - Lov om havner og farvann av Lov om interkommunale selskaper av NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Eiermelding

71 Egenkapital (%) 10,9 % 8,5 % 8,2 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoller fra havnestyremøter og styremøter BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 26/10 Medlemsskap i selskapet ble vedtatt som en følge av innføring av ny havne- og farvannslov som innebar at kommunen fikk ansvar for alle sjø-områder som er lokalled og fiskeriled. I tillegg var KNH interessert i forhold til Jøstenøya og den nye havna der. HAVNERÅDETS SAMMENSETNING Havnerådet består av femten representanter med personlige vararepresentanter. Hver av eierkommunenes kommunestyrer velger selv en representant med vararepresentant, unntatt Kristiansund kommunestyre som velger 5 representanter med vararepresentanter. Havnerådet konstituerer seg selv og velger sin leder og nestleder. En representant fra hver av eierkommunene avgir stemme. Beslutninger i havnerådet fattes med alminnelig flertall i henhold til den prosentvise eierandel de samarbeidende kommunene har i selskapet. Hitra kommunes medlem for perioden Ole L. Haugen, vara Lars P. Hammerstad. HAVNERÅDETS STRATEGI Strategidokument finnes ikke. HAVNERÅDETS MYNDIGHET Som havnevesenets representantskap er havnerådet øverste myndighet i havnevesenet. De samarbeidende kommunenes rettigheter og interesser som deleiere i havnevesenet, utøves gjennom havnerådet. Havnerådet skal forøvrig: 1. Påse at havnevesenets formål fremmes i overensstemmelse med disse vedtektene, vedtatte beslutninger og lovbestemmelser. 2. Vedta årsmelding og årsregnskap samt elelrs fatte beslutning i de saker havnestyret legger frem. 3. Godkjenne havnevesenets økonomiplan. 4. Fastsette økonomiske rammer og forutsetninger for havnedriften det påfølgende kalenderåret, samt behandle spørsmål om eventuelle tilskudd fra de samarbeidende kommunene. 5. Velge havnestyre samt leder og nestleder for dette styret, og fastsette honorarer og eventuelle instrukser for havnestyrets medlemmer. 6. Velge revisor og fastsette revisors honorar. 7. Treffe beslutninger om delegasjon av myndighet til havnestyret og til havnefogden i saker der dette synes hensiktsmessig, samt føre kontroll med havnestyrets og havnefogdens bruk av delegert myndighet. HAVNERÅDETS MØTER Havnerådet avholder møte minst en gang i året, og ellers når havnerådets leder finner det nødvendig. Havnerådets leder plikter å innkalle havnerådet til møte for behandling av en bestemt angitt sak når, enten minst fem medlemmer av havnerådet, havnestyret, revisor elelr noen av de samarbeidende kommunene krever det. Innkalling til møte i havnerådet foretas av havnerådets leder, eller ved dennes forfall nestlederen, ordinært med fire ukers varsel. Innkallingen skal inneholde saksliste for møtet, og de samarbeidende kommunene skal med samme frist varsles om innkallingen og sakslisten. Havnerådets leder kan innkalle til møte i havnerådet med kortere frist dersom dette er påtrengende nødvendig. Havnestyrets leder og havnefogden har plikt til å være til stede på havnerådets møter, med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes stedfortreder. Om ikke havnerådet bestemmer noe annet for det enkelte tilfellet, har havnestyrets medlemmer også rett til å være til stede på havnerådets møter. VALG AV HAVNESTYRE Eiermelding

72 Havnestyret velges av havnerådet og består av syv medlemmer med personlige varamedlemmer. Havnestyret bør sammensettes slik at både eierinteresser og brukerinteresser ivaretas. Havnerådet utpeker havnestyrets leder og nesteleder. Representanter til havnerådet og havnefogden kan ikke velges som medlemmer av havnestyret. Havnestyrets funksjonstid følger kommunevalgperioden. Havnerådet kan når som helst i perioden foreta nyvalg av havnestyremedlemmer. Nyvalg skjer i så tilfelle for den gjenværende del av ordinær funksjonstid. Styrets sammensetning: Vara: Ståle Refstie, leder Kirsti Dyrnes Per Kr. Øyen - nestleder Roger A. Antonsen Nils Martin Sæther, medlem Pål Farstad Marianne Martinsen, medlem Eva Toril Strand Synnøve Aasprong, medlem Tove Karin Halse Lervik Inge Skogheim, medlem Svein Johny Forren Karin Torset, medlem Eilig Magne Lervik GODTGJØRELSE TIL RÅDETS OG STYRETS MEDLEMMER Godtgjørelse for møter m.v. til medlemmer av havnestyret og havnerådet samt til medlemmer av styrer og arbeidsgrupper som oppnevnes i regi av havnevesenet, utbetales i henhold til Møtegodtgjørelser for perioden : Styreleder: Kr per år, kr per møte Nestleder: Kr per år + kr per møte Styremedlemmer: kr per år + kr. 1250,- per møte. Rådsleder: Kr per år + kr per møte Nestleder: Kr per år + kr per møte Rådsmedlem: Kr per møte ØKONOMISKE RAMMER Avgifter, vederlag for betaling av havnevesenets tjenester og bruk av de installasjoner og innretninger havnevesenet disponerer eller eier, samt øvrige inntekter og overføringer, skal innbringe det som er nødvendig for at havnevesenet skal kunne dekke sine utgifter og oppfylle sine forpliktelser. Til vedlikehold og fremtidige investeringer kan det foretas et hensiktsmessig fondsopplegg. Vedtektenes Havnekapitalens forvaltning, låneopptak og garantistillelse: Innenfor de økonomiske rammer og økonomiplanen som er fastsatt av havnerådet, avgjør havnestyret hvordan havnekapitalen skal forvaltes, og treffer beslutninger om plassering av midlene, samt om bortleie og bortfeste av eiendommer havnevesenet eier eller disponerer. Lånekapital til investeringer i overensstemmelse med økonomiplan og økonomiske rammer fastsatt av havnerådet, tilveiebringes av havnestyret. De samarbeidende kommunene gir havnestyret fullmakt til å ta opp lån til kapitalformål, likviditetsformål og konvertering av eldre gjeld innenfor en samlet låneramme på 200 millioner kroner. Lånerammen indeksreguleres hvert år i samsvar med SSB`s komsunindeks og avrundes til nærmeste kroner. Etter havnerådets nærmere bestemmelse kan havnestyret forestå pantsettelse og avhendelse av havnekapitalens eiendommer og innretninger. Havnevesenet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Havnevesenet kan selv ikke låne ut penger. Dersom det kreves garantistillelse fra de samarbeidende kommuner, må dette vedtas av de respektive kommunestyrene. Den enkelte kommune garanterer i slike tilfeller for den andel av lånet som tilsvarer den angjeldende samarbeidskommunens eierandel. KNH`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Strategidokument finnes ikke, det er under utvikling. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL KNH IKS At driften av Kristiansund og Nordmøre havn IKS skjer i tråd med havnelovens bestemmelser, selskapsavtale. At selskapet utvikler strategier for sin drift og virksomhet, for å kunne være i forkant innen et område hvor Hitra har store muligheter på grunn av sin beliggenhet. Eiermelding

73 VURDERING AV SELSKAPET KNH IKS er et selskap som eies av 11 kommuner hvis oppgave er utføre de oppgaver som Hitra kommune er pålagt gjennom havneloven, samt å gjøre Jøstenøya til et naturlig havneknutepunkt i aksen nord-sør/øst-vest. Dette er svært viktig for næringsutviklingen både i regionen og for Hitra. Vesentlighetsvurdering Økonomisk risiko ligger i at selskapet står foran forholdsvis store investeringer, som må vurderes opp mot de inntekter som investeringene kan generere. Eiermelding

74 IKA Trøndelag IKS INFORMASJON OM SELSKAPET IKA Trøndelag IKS Selskapsform: IKS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Leder: Daglig leder Kari Remseth Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere 42 kommuner i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker, samt fylkeskommunene er eiere. Hitra kommunes andel utgjør 1,68 %. VISJON "Sikker bevaring - riktig formidling" FORMÅL Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eiernes papirbaserte og elektroniske arkiver og sørge for at materialet blir gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner. Selskapet er koordinator for privatarkiver i Sør-Trøndelag fylke og skal kunne motta, oppbevare og tilgjeneliggjøre privatarkiver fra eierkommunene. Selskapet kan etter nærmere vedtak av styret prise visse tjenester og således ha egne inntekter. Tjenestene som kan prises skal i hovedsak være slike som ikke vil bli gitt til alle eierne, eller som eierne vil ha ulik etterspørsel etter, eller tjenester som faller utenfor arkivets hovedformål. Til gjennomføring av spesielle prosjekt utenom arkivets ordinære arbeidsoppgaver, blir det søkt finansiering mellom eierne elelr andre som spesielt ønsker prosjektet gjennomført. Selskapet har anledning til å ta på seg konsulentoppdrag for andre, når oppdragsgiver betaler for tjenesten og det ikke går ut over arkivets hovedoppgaver. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale x Strategiplaner Klima-/miljøplaner RAMMER - Lov om interkommunale selskaper av Lov om arkiv - Forskrift om offentlige arkiv NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Resultatgrad -0,10 % 3,80 % Sum egenkapital Egenkapital (%) 50,7 % 55,5 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Eiermelding

75 Protokoller fra representantskapsmøter og styremøter BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 122/01 Medlemsskap i selskapet ble vedtatt som en følge av innføring av ny arkivlov som ga kommunen et betydelig ansvar for å sikre det materialet som blir skapt i organisasjonen gjennom den daglige aktivitet. Ikke minst gjaldt det bevaring og sikring av elektroniske databaser. REPRESENTANTSKAPETS SAMMENSETNING Det øverste organ for virksomheten er representantskapet, der deltakerne oppnevner sine respektive representanter. Hver deltaker skal ha 1 - en - representant. Valget gjelder for den kommunale valgperioden. Representantskapet konsituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. Deltakerne har instruksjonsmyndighet overfor sine representanter i representantskapet, mens representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. Hitra kommunes medlem for perioden Roger A. Antonsen, vara Edel Ø. Myhren REPRESENTANTSKAPETS STRATEGI Det er utarbeidet strategiplan for som har satt strategimål for de ulike arbeidsområdene for selskapet. REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET Representantskapet er IKA`s øverste besluttende organ og består av en representant fra hver eier. REPRESENTANTSKAPETS MØTER Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte innen utgangen av april måned. Inkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel, og skal inneholde en saksliste. Med tilsvarende frist skal også deltakerne varsles. Ordinært representantskapsmøte behandler: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg til styret 3. Overordnede mål og retningslinjer for driften 4. Budsjettforutsetninger og -rammer 5. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne. 6. Andre saker som er forberedt ved innkallingen. VALG AV STYRE Styret velges av representantskapet. Representantskapet velger en valgnemnd på 3 personer som forbereder valget. Styret skal ha 5 medlemmer. Styrets leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer skal velges av representantskapet for fire år. Halvparten av styret velges annethvert år. De ansatte skal være representert i styret. Styremedlemmer for øvrig skal ha 1., 2. og 3 vara. En representant fra Statarkivet skal ha møte- og talerett i styret. Daglig leder eller representantskapets medlemmer kan ikke være medlemmer av styret. Styrets oppgave er å realisere de forventningene, bedriftsfilosofien og hovedmålene som eierne ved representantskapet har anvist. Styret skal sette delmål, legge opp strategier, fremskaffe det nødvendige materiale for representantskapet og utøve styring gjennom det enkelte driftsår. Styrets sammensetning: Vara: Kjell Fosse, Steinkjer, leder Tore Wolden, Midtre Gauldal Tove Jebens, STFK, nestleder Ingrid Rolset Holt, Selbu Randi Segtnan, Melhus, medlem Gerd Hammer, Steinkjer. Ola Stene, Levanger, medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Møtegodtgjørelser for perioden : Styreleder: Kr per år Styremedlemmer: kr per år Varamedlemmer: Kr per møte. ØKONOMISKE RAMMER Eiermelding

76 Eierskommuner har ikke betalt kapitalinnskudd i selskapet. De samarbeidende kommunene har et ubegrenset ansvar for så stor del av det interkommunale havnevesenets forpliktelser som den enkelte deleier har eierandel i havnevesenet. Først dersom en selskapsdebitor ikke innen 14 dager etter påkrav oppnår dekning fra havnevesenet, kan den enkelte deleier i havnevesenet kreves for dennes andel av forpliktelsen. En deleier som helt elelr delvis har dekket en fordring på havnevesenet, kan straks søke sitt utlegg tilbake av havnevesenet. Lån: 6-4 Lånekapital til investeringer i overensstemmelse med økonomiplan og økonomiske rammmer fastsatt av havnerådet, tilveiebringes av havnestyret. De samarbeidende kommunene gir havnestyret fullmakt til å oppta lån til kapitalformål, likviditetsformål og konvertering av eldre gjeld innenfor en samlet låneramme på 200 millioner kroner. Lånerammen indeksreguleres hvert år i samsvar med SSB`s konsumprisindeks og avrundes til nærmeste kroner. IKA TRØNDELAG`S STRATEGIER/UTFORDRINGER IKA skal bidra til å ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivmaterialet fra regionen, samt å arbeide sammen med eierne om å utvikle effektive og rasjonelle arkivtjenester. IKA er depot og avsluttede arkiver hos eierne. Selskapet arbeid overfor kommunene er todelt. IKA bidrar med - konkrete og aktuelle problemstillinger eierne står overfor i det daglige, og - fellesløsninger som kommer alle eierne til gode HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL IKA TRØNDELAG IKS At driften av IKS Trøndelag IKS skjer i tråd med selskapsavtale og vedtatte strategier. VURDERING AV SELSKAPET IKA Trøndelag er et selskap som eies av 40 kommuner og 2 fylkeskommuner, som på disses vegne utøver sin virksomhet ut fra lov og regelverk, for at eierne skal ha en arkivfunksjon som er i tråd med dette. Samtidig skal arkivfunksjonen være framtidsrettet og tilpasset de utfordringer som de nye media stiller. Vesentlighetsvurdering Risikoen ligger i at selskapet skal ivareta både små og store enheter, og at salg av tjenester kan overskygge de mer overordnede tjenestene. Eiermelding

77 AKSJESELSKAPER DalPro AS INFORMASJON OM SELSKAPET DalPro AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Edvard Ulvan Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Hitra kommune Frøya kommune Andel 60 % 40 % Selskapets aksjekapital kr ,- SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter x Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale x Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Dalpro AS - bedriften for inspirasjon og opplevelse FORMÅL DalPro As skal drive kvalifisering gjennom fremstilling av produkter av høy kvalitet og handel for å kunne tilby realistisk og utviklende arbeidstrening til mennesker som har uavklart arbeidstilknytning. Hensikten er å bidra til at deltakerne kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. For personer som har varig uføretrygd kan bedriften tilby opplæring og tilsetting i varig til rettelagt arbeid i DalPro s produksjonsavdelinger eller bistand til tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv. Selskapet skal i samarbeid med eierkommunene, næringslivet, NAV, helse - og sosialtjeneste og skole bidra til at den enkelte deltaker når sine mål om god livskvalitet og arbeidstilknytning ut i fra den enkeltes forutsetninger. RAMMER - Aksjeloven NØKKELTALL I TUSEN KRONER a Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Resultatgrad 3,10 % 3,54 % 3,38 % Sum egenkapital Egenkapital (%) 40,9 % 38,7 % 36,5 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoller fra styremøter BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK /88, 104/06. Styrking av arbeidet med yrkesmessig rehabilitering var grunnlaget for etableringen av DalPro. Vinklingen mot yrkesmesig attføring var utslagsgivende for statens støtte til prosjektet. Eiermelding

78 DalPro har utviklet sitt driftskonsept mange ganger siden starten for å styrke arbeidet med yrkesmessig rehabilitering, så som bygging av slakteri, videreforedling av hjort og villsau. Videre utvikling av Hammerstaddalen til en inspirasjon-, motivasjons- og opplevelsesarena var grunnlag for aksjekapitalutvidelsen i GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Generalforsmalingen er selskapets høyeste myndighet. Stemmerett på generalforsamlingen har bare aksjeeierne. Hver aksje representerer en stemme. Aksjonærene kan møte ved fullmektig. Disse skal ha skriftlig fullmakt som må godkjennes av generalforsamlingen. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Ordinær generalforsamling holdes innen utgangen av mai måned og innkalles skriftlig av styret senest en uke før generalforsamlingen avholdes. Med innkalling til ordinær generalforsamling skal følge: a) Sakliste b) Styrets beretning c) Siste årsoppgjør som foruten årsberetning skal bestå av resultatregnskap og balanse. d) Andre spseisifiserte saker som skal opp til behandling på generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MØTER Før generalforsamlingens tar til med selve saksbehandlingen skal den godkjenne fullmakter som er framlagt, og foreta oppnevning av dirigent og sekretær. Til behandling på ordinær generalforsamling er de saker som er vedlagt innkallingen. Generalforsamlingen skal dessuten behandle og avgjøre følgende saker: a) Fastsette resultatregnskap og balanse Ta stilling til anvendelse av årsoverskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse. b) Velge styremedlemmer og tilhørende varamedlemmer. c) Velge LEDER og NESTLEDER. d) Velge revisor (når fungerende revisor fratrer) e) Andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen.- Ekstraordinær generalforsmaling fremkommer av vedtektenes 9 VALG AV STYRET Selskapet skal ledes av et styre på 5 til 7 medlemmer, med personlige varamedlemmer. Ett av styremedlemmene med varamedlem velges av og blant arbeidstakerne for 2 år. De øvrige styremedlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Styremedlemmer med varamedlemmer velges for 2 år, dog slik at på den ordinære generalforsamlingen 1 år etter selskapets stiftelse, går 2 av styremedlemmene med varamedlemmer ut hvert år. Generalforsamlingen velger hvert år leder og nestleder i styret. Styret består av: Vara: Torfinn Stub - leder Eldbjørg Broholm Kristin Reppe Storø - nestleder Jorun Randi Skarsvåg Kolbjørn Ulvan - medlem Hilde Dalsbø Antonsen Laila Wedø - medlem Ola Vie Ragnhild Strømme - ansattes repr. Geir Tore Mosand GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Styreleder: Fast honorar pr. år kr Øvrige styremedlemmer honoreres med kr (ett tusen) per møte. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd, men kjøper tjenester av selskapet. For 2012 utgjør dette kr DALPRO`S strategier/utfordringer Selskapets strategier er nedfelt i strategiplan for 2013, som bygger på selskapetsverdidokument. Her vises det til selskapets formål som er nedfelt i vedtektenes 3, og selskapets visjon. Eiermelding

79 Våre daglige utfordringer i å strekke oss mot vår visjon springer ut fra disse verdiene: - Et posetivt menneeskesyn, vi tror at alle kan utvikle seg - Opplevelse av stolthet og mestring - Godt humør og positiv innstilling Ut fra dette er det nedfelt 4 arbeidsmål: 1. Våre avelinger skal bli enda bedre arbeidsarena for deltakerne iht.samarbeidsavtale med NAV. 2. Vi skal levere komkurransedyktige varer og tjenester av høyest mulig kvalitet til våre kunder. 3. Vi skal forbedre kvaliteten på våre tjenester til NAV, kommuner og andre samarbeidsparter. 4. Vi skal stadig være på utkikk etter nye tjenestetilbud både fra NAV, kommuner og andre interessenter. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL DALPRO AS DalPro er et arbeidstilbud som favner videre enn noen andre bedrifter i øyregionen. Bedriftens betydning i denne sammenhengen er kjempeviktig, både for kommunen som eier og som tjenesteutøver og forvalter. Selskapets ansvar i denne sammenhengen må forventes ivaretatt og utviklet i samsvar med etterspørsel og behov. VURDERING AV SELSKAPET Hitra kommune har investert store midler i DalPro AS og vist både evne og vilje til å utvikle selskapet gjennom dette. Risikovurdering Selskapets resultater de siste årene er vesentlig bedret, og gir sikrere grunnlag for videre drift. Vesentlighetsvurdering Selskapet er avhengig av å finne produksjon som er tilpasset sine deltakere, noe som er en stor utfordring. Økonomiske tilskudd fra NAV er en avgjørende forutsetning for selskapets drift, og utfordringen er balansegangen mellom antall ansatte i forhold til omsetning. Eiermelding

80 Trønderenergi AS INFORMASJON OM SELSKAPET TrønderEnergi AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Ståle Gjersvold Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Melhus kommune 14,77 % Orkdal kommune 11,99 % Trondheim kommune 10,00 % Rissa kommune 8,93 % Bjugn kommune 5,73 % Hitra kommune 2,54 % Frøya kommune 2,75 % Øvrige kommuner i Sør-Trøndelag 43,29 % Selskapets aksjekapital NOK SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter x Etiske retningslinjer x Selskapsavtale x Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Visjon - hva vi ønsker å være: Kraftfull og energisk. Miljøvennlig energi for et bedre samfunn VEDTEKTSFESTET MÅL Selskapets formål er nedfelt i vedtektenes 2: Selskapets virksomhet er: å produsere, overføre, fordele og omsette energi, å bygge og drive anelgg for slik virksomhet, å delta i annen delvirksomhet i forbindelse med denne virksomheten, herunder annen forretningsmesiig utnytting av anlegg og teknologi, å eie og delta i andre selskaper innen rammen av virksomheten. RAMMER - Aksjeloven - Selskapsavtale NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 32,0 % 32,5 % 32,3 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoller fra styremøter Eiermelding

81 BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - Hitra kommune har hatt eierskap i TrønderEnergi AS siden starten i 1998, da selskapet ble sammenslått med Hitra og Frøya Kraftlag. Etableringen av Hitra og Frøya kraftlag skjedd som en følge av strømforsyningen til øyregionen i starten av 1950-tallet. GENERALFORSAMLINGSENS ANSVAR OG SAMMENSETNING Generalforsamlingen er TrønderEnergis høyeste organ. Generalforsamlingen behandler og avgjør saker i henhold til aksjeloven og selskapets vedtekter. De viktigste sakene som behandles er: - Styrets årsberetning, resultatregnskap og balanse, anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd, utdeling av utbytte, valg av bedriftsforsamling og revisor samt en valgkomite på tre medlemmer som skal komme med forslag på aksjonærvalgte medlemmer til styret og bedriftsforsamlingen. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. BEDRIFTSFORSAMLINGSENS ANSVAR OG SAMMENSETNING Bedriftsforamlingen består av 10 medlemmer hvorav 2/3 av medlemmene velges blant aksjeeierne i generalforsamlingen. De øvrige 1/3 av medlemmene velges blant de ansatte. De aksjeeiervalgte representantene i bedriftsforsmalingen er aksjeeiernes representatnter i forbindelse med styrevalg. Bedriftsforsmalingen fører tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet. For perioden ledes bedriftsforsamlingen av ordfører Arnfinn Astad fra Bjugn. Ordfører Ole L. Haugen er valgt inn i bedriftsforsamlingen. VALGKOMITE Generalforsamlingen velger en valgkomite på 3 medlemmer. VALG AV STYRET Styret har hovedansvaret for selskapets strategi, forvaltning og utvikling i henhold til aksjelovgivning, vedtekter og styreinstruks. Styret i Trønderenergi består av 7 medlemmer og 5 varamedlemmer som velges av bedriftsforsamlingen. I tillegg velges 3 medlemmer med vara av de ansatte etter aksjelovens bestemmelse. Styremedlemmene velges for maks 2 år om gangen. Styret sammensettes slik at det kan ivareta aksjonærfelleskspaets interesser og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Styremedlemmene vurderes med hensyn til habilitet og uavhengighet for å unngå representanter som har nære forretningsmessige, familiære eller andre relasjoner som kan påvirke vurderinger og beslutninger. Styret består av: Per Kristian Skjærvik - leder Anna Therese Flatmo - nestleder Inga Johanne Balstad - medlem Arve Slørdahl - medlem Jorid Oliv Jagtøien - medlem Kåre Ytre-Eide - medlem Oddbjørn Bang - medlem Roger Harsvik - ansatterepr. Kari S. Holm - ansatterepr. Rune Olaisen - ansatterepr. Vara: Vibekes Stjern Lars Borten Oddvar Indergård Vigdis Bolås Gunn Annlaug Røstad Oddvar Indregård Atle Midtlyng Torill W. Johansen Stine Kvalø Nordseth GODTGJØRELSE TIL BEDRIFTSFORSAMLING/VALGKOMITE OG STYRET Bedriftsforsamlingens leder: Kr ,- per år Bedriftsforsamlingens eksterne medlemmer: Kr per år. Godtgjørelsen dekker alle kostnader i forbindelse med arbeidet og utbetales en gang årlig. Alle medlemmer i valgkomiteen: Kr per år. Eiermelding

82 Styreleder kr per år. Styrets medlemmer kr per år Varamedlemmer kr per møte Kjøregodtgjørelse utbetales etter regning for styrets medlemmer/varamedlemmer. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd, men kjøper tjenester av selskapet. Hitra kommune mottar årlig utbytte fra selskapet - for 2012 kr ,-. TRØNDERENERGIS`S strategier/utfordringer Selskapets strategier å styrke tilliten til selskapet er nedfelt i dokumentet Strategisk retning/ fundament - kalt LØFTE : - Færre og større enheter - Helt eller delvis eierskap i datterselskaper - Utvikle datterselskapene i retning av mer autonome enheter -TrønderEnergi AS skal ivareta eierrollen overfor datterselskap. Begrenset tjenesteproduksjon. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL TRØNDERENERGI AS TrønderEnergi AS eies av 22 kommuner i Sør-Trøndelag og Nordmøre Energiverk AS, med 13 datterselskap hvorav 8 eies 100 % av TrønderEnergi AS. Selskapet er organsiert som konsern som har delt sine forretningsområder inn i 5 deler, energi, nett, marked, IKT og investering og vekst. Hitra kommunes forventinger til selskapet er at konsernet drives til beste for både eiere og kunder. Som kunde ønsker vi stabile leveranser av energi til så lave priser som mulig, som både. kommer Hitra kommune og Hitras befolkning til gode. I tillegg ønsker vi som eier å få avkastning av våre kapitalinvestering i selskapet. Som et av de største selskapene hvor Hitra kommune er eierinteresser vil det være viktig å ha bevissthet rundt de disposisjoner/endringer som selskapet foretar, da energi har så stor betydning for hele hittersamfunnet. Hitra kommune har mottatt informasjon fra Pareto Securities AS om kommende salg av aksjer i TrønderEnergi AS. Det er 6 kommuner som ønsker å selge sine aksjer, og det gjelder både A og B-aksjer, eierandelen utgjør 14,39 prosent. Det blir fremmet egen sak om Hitra skal delta i denne prosessen. Hitra kommunestyre har tidligere solgt sine B-askjer. Hitra kommune bør løpende vurdere sitt eierskap i TrønderEnergi. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Selskapets økonomi er god og representerer i og for seg ingen risiko for Hitra kommune som eier. Imidlertid er dette et selskap i vekst, som ønsker å utvikle selskapet ikke minst innen vindkraft, som kanskje representerer en viss økonomisk risiko. Vesentlighetsvurdering Hitra kommunes eierandel er 2,54 prosent og representerer som sådan en liten eierandel. Dette selskapet har en forholdsvis stor betydning for kommunens inntekter gjennom utbytte, og fra 2013 renteinntekter - i våre budsjetter 3 mill. kr. Eiermelding

83 Trøndersk Kystkompetanse AS INFORMASJON OM SELSKAPET Trøndersk Kystkompetanse AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Nils Jørgen Karlsen Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Frøya kommune 17,0 % Salmar ASA 4,8 % Hitra kommune 17,0 % Frøya Næringspark AS 4,8 % SIVA 12,0 % Frøya Havbruksservice AS 3,4 % Marine Harwest Norway AS 11,3 % Biotrål AS 3,4 % Aqualine AS 4,8 % Andre 19,1 % Bewi AS 4,8 % Aksjekapital kr ,- SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale x Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Fra ide til suksess VEDTEKTSFESTET MÅL Selskapets formål er gjennom offentlig og privat engasjement og eierskap, solid daglig ledelse og tette og kontinuerlige relasjoner til kunnskapsmiljøene å bli ledende for regional kompetanseutvikling i kystregionen i Midt-Norge. Selskapet skal innenfor rammen av bedriftsøkonomiske prinsipper stilmulere til økt vekst for eksisterende næringsliv og gi aktiv støtte til nyetableringer gjennom oppbygging av et større totalmiljø som består av flere virksomheter hvor det dannes grunnlag for et faglig og sosialt miljø og samarbeid mellom virksomhetene. Selskapet skal lokaliseres både i Frøya Næringspark og på Hitra. Gjennom samhandling med kompetansemiljøene skal selskapet sikre egenutvikling og nyutvikling og søke samarbeid om å tilføre regionen prosjektmidler til konkrete bedriftsprosjekter. Deltakelse i nettverk og arenaer som utvikler kunnskap og kompetanse skal omsettes til verdiskapende aktiviteter. NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 61,8 % 74,3 % 41,1 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoller fra styremøter BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 32/11 En av hensiktene med selskapet var å samle de fleste aktivitetene innen næringslivsarbeid i et selskap, både for å samle kunnskap og for å få mer koordinering, samt å kunne oppnå bedre Eiermelding

84 resultater i forhold til brukte midler. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Den ordinære generalforsamlingen avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Innkallelse med angivelse av dagorden skjer med fjorten dagers skriftlig varsel til aksjonærene. På generalforsamlingen skal hver aksje ha en stemme. Generalforsamlingen behandler og avgjør følgende saker: - Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning herunder utdeling av utbytte. - Fastsettelse av godtgjørelse til styre og godkjennelse av revisors godtgjørelse. - Andre saker som etter loven eller vedtektene hører inn under generalforsamlingen. Dog kan utelukkende de saker avgjøres som er bestemt angitt i innkallingen til møtet, med mindre samtlige aksjeeiere i selskapet samtykker. Ordfører Ole L. Haugen møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Er ikke spesifisert i vedtektene. Aksjesalg er avhengig av styrets samtykke. GENERALFORSAMLINGENS MØTER Av 7 og 8 fremgår: Det enkelte medlem kan være representert gjennom andre ved bruk av fullmakt. VALG AV STYRET Selskapet skal ledes av et styre på 3 til 7 medlemmer, med varamedlemmer. Styret består av: Personlig varamedlem: Odd Ustad - leder Berit Flåmo - medlem Kristin Reppe Storø Audun Klev - medlem Stine Ervik Erik Knutshaug - medlem Stian Vatn Frode Arntsen - medlem Lars P. Hammerstad Oddrun Englund - medlem Ragnar Waalen GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Styreleder kr per styremøte. Styremedlemmer kr per møte. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd, men kjøper tjenester av selskapet. For 2013 kjøper Hitra kommune tjenester for minimum kr ,- TRØNDERSK KYSTKOMPETANSES strategier/utfordringer Selskapet er en del av det nye næringshageprogrammet. Selskapet skal gjennom sine hovedaktiviteter - Ha nyetableringer og vekst - Økt verdiskapning - Økte verdier for bedriftene - Internasjonalisering - Nettverksbygging bidra til økt regional verdiskapning og utvikling i næringslivet og for regionen. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL TRØNDERSK KYSTKOMPETANSE AS Hitra kommune forventer et godt samarbeide med TKK. Kommunen er tilfreds med utførte oppdrag i Oppdraget Etablererprogram med veksthus og Ungt Entrepenørskap fortsetter. Videre deltagelse på Aqua Nor og OI Matfestivalen, samt involvering av fritidsbeboerne på Hitra innen næringsutvikling etc. TKK er en uutnyttet ressurs for kommunen, selskapet har en kontaktflate som kan gi verdifulle signaler til kommunen, som samtalepartner med tanke på næringsutvikling/planutvikling. Denne ressursen bør utvikles og bevisstgjøres i forhold til næringsarbeidet. VURDERING AV SELSKAPET Eiermelding

85 Risikovurdering Så lenge TKK mottar finansiering fra SIVA og Sør-Trøndelag fylkeskommune, samt at de får betalt for oppdrag fra kommunene og næringslivet er det sannsynlig at bedriften vil gå med overskudd. Bedriften er sårbar ved at det er få ansatte som besitter en god kompetanse. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer ikke en vesentlig investering for Hitra kommune, omsetning er voksende, men innebærer likevel ingen økonomisk risiko for kommunen. Bedriftens aktiviteter er det vesentlige, som vil kunne påvirke både bredere næringsliv, økt innbyggertall og positiv utvikling i regionen. Dette selskapet er en satsning fra kommunens side sammen med næringslivet og øvrige aktører i næringssammenheng. Eiermelding

86 PreBio AS INFORMASJON OM SELSKAPET PreBio AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Preben Aune Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Næringsmiddeltilsynet i Namdal IKS 37,20 % Brønnøy kommune 18,74 % Fosen Regionråd 18,74 % Hitra kommune 9,37 % Frøya kommune 9,37 % Andre 6,58 % Selskapets aksjekapital kr ,- SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale x Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Med kompteanse og kvalitet er vi best på analysetjenester. VEDTEKTSFESTET MÅL PreBIO AS skal være førstevalg innen analyser, rådgivning, utredning og utvikling for kundene i regionen. PreBIO skal bidra til utviklingen av næringslivet i regionen og fremstå som et sterkt kompetansesenter innen mat og miljø. NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 67,3 % 60,4 % 159,3 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoller fra generalforsamling og styremøter GENERALFORSAMLINGENS MØTER På ordinær generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres: med angivelse av dagorden skjer med fjorten dagers skriftlig varsel til aksjonærene. - Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning herunder utdeling av utbytte. - Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen. Av vedtektenes 7 og 8 fremgår: Det enkelte medlem kan være representert gjennom andre ved bruk av fullmakt. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Eiermelding

87 Er ikke spesifisert i vedtektene, og følger dermed aksjelovens bestemmelser. Aksjene i selskapet kan overdra. Erververen skal straks sende melding til selskapet om sitt aksjeerverv. VALG AV STYRET Selskapet skal ledes av et styre på 3 til 7 medlemmer, med varamedlemmer. Styret består av: Vara: Snorre Ness - leder Karin Søraunet Knut Børge Horn- nestleder Edel Øyen Myhren - medlem Ove Vollan - medlem Tove Finstad - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Styreleder: Årlig godtgjørelse kr ,-. Styremedlemmer kr per møte. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd, men kjøper tjenester av selskapet. For 2012 utgjør dette kr ,- PreBIO`s strategier/utfordringer Selskapets strategier - Fokusere på å videreutvikle hver avdelings sterke sider - Styrke spesialkompetansen og kjernekompetansen for å sikre høy kvalitet - Sikre relasjonsbygging gjennom nettverk og samarbeidsavtaler - Være i forkant med nye analysemetoder og informasjonsutveksling - Gjøre PreBIO kjent som merkenavn og tilbyder innen satsningsområdene - Sikre eiernes interesser gjennom en sunn økonomisk utvikling i selskapet samt lokal tilstedeværelse - Profilere bedriften som en høy kompetansebedrift som leverer tjenester av høy kvalitet på en rask og effektiv måte - øke salgsvolumet gjennom: Påvirke nærværende kunder til å kjøpe mer, Øke markedsandelen, stimulere til at flere bruker våre ananlysetjenester, utvide vårt geografiske nedslagsfelt, etablere nye metoder. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL PreBIO AS Det forventes at selskapet skal befeste sin tilstedværelse i øyregionen og dermed gi næringslivet, og da spesielt oppdrettsnæringa et godt og velutviklet tilbud innen analysetjenester. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Hitra kommunes investering i selskapet er relativ liten, men selskapet utøver tjenester som har stor betydning for store deler av næringslivet i øyregionen. Opprettholdelse av lokal kontor er avgjørende i forhold til hurtig svar på gjennomførte prøver. Vesentlighetsvurdering Selskapets økonomi er god. Eiermelding

88 Tjeldbergodden Utvikling AS INFORMASJON OM SELSKAPET Tjeldbergodden Utvikling AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Arve Johan Goa Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Statoil NeW Energy AS Andel 42,66 % Hitra kommune 3,60 % Sparebank 1 Midt-Norge 22,95 % Nordmøre energiverk AS 3,40 % Aure kommune 8,84 % Hemne kraftlag SA 3,40 % Møre og Romsdal fylkeskommune 3,90 % ConocoPhilips 1,60 % Sør-Trøndelag fylkeskommune 3,90 % Andre 2,00 % Hemne kommune 3,60 % Aksjekapital kr ,- SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Tjeldbergodden Utvikling AS er regionens redskap for videre utvikling av industrimiljøet på Tjeldbergodden, gjennom å markedsføre og arbeide for best mulig rammebetingelser for ny industri i området. VEDTEKTSFESTET MÅL Selskapets formål er å markedsføre og videreutvikle Tjeldbergodden, Taftøyan Næringspark og regionen rundt. Selskapet kan også engasjere seg i energiproduksjon, energiomsetning og andre tiltak som etableres eller er etablert på Tjeldbergodden eller andre steder enntjeldbergodden. Selskapet skal samarbeide med eierne av de industrielle anlegg på Tjeldbergodden. NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 16,3 % 16,3 % 13,7 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 79/06 Ønske om å skape et selskap som skal ivareta alle arbeidsoppgavene som har med videre næringsutvikling nedstrøms gassbaserte industrien på Tjeldbergodden. GENERALFORSAMLINGENS MØTER Ordinær generalforsmaling skal holdes hvert år innen utgangen av mai måned. Ekstraordinær generalforsamling skal avholdes når det besluttes av styret eller skriftlig forlanges av aksjonærer som representerer 1/10 part av aksjene. Generalforsamlingen innkalles at styrets leder med minst 14 dagers skriftlig varsel til hver av aksjonærene. På generalforsamlingen gir hver aksje en stemme. Aksjeeierne kan la seg repre- Eiermelding

89 sentere ved skriftlig fullmakt. Alle beslutninger treffes med alminnelig flertall av de avgiftte stemmer, hvis ikke aksjeloven bestemmer noe annet. den ordinære generalforsmalingen skal behandle: 1. Styrets årsberetning 2. Fastsettelse av resultatregnskap og balanse 3. Anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse, 4. Fastsettelse av honorarer til styret og revisor 5. Valg av styremedlemmer og vararepresntanter, styrets leder og nestleder og eventuelt revisor. 6. Andre saker som er envnt i innkallingen, og som i medhold av lov eller vedtekt hører inn under generalforsmalingen. 7. For øvrig henvises til den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Er ikke spesifisert i vedtektene, og følger dermed aksjelovens bestemmelser. Aksjesalg er avhengig av styrets samtykke. VALG AV STYRET Selskapets styre skal bestå av 4 til 11 medlemmer, med personlige vararepresentanter og inntil 3. StatoilHydro ASA, Møre og Romsdal fylke, Sør-Trøndelag fylkeskommune og de tre samarbeidskommunene har til enhver tid rett til å være representert i styret med 1 representant hver. Så lenge Statoil-konsernet`s eierandel i selskapet overstiger 34 % har StatoilHydro rett til 2 representanter i styret og har rett til å utpeke styreleder. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, deriblant lederen eller nestlederen. Styrets beslutning treffes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet gjør lederens (eller nestlederens) stemme utslaget. Styret består av: Vara: Morten Grav, Statoil ASA - leder Kjell Anbjørn Anbjørnsen Ingunn Golmen, Aure- nestleder Bjørn Åge Oldervik Hans Åsmund Strand, Statoil ASA - medlem Lars Bjørnar Lyngmo Per Arne Kaarstad, Hemne kraftlag - medlem Anders Bugten Ståle Vaag, Hemne - medlem Gudbjørn Signstad Ole L. Haugen, Hitra - medlem Lars Peder Hammerstad Torkil Leinum, SB 1 SMN Invest AS - medlem Reidar Olaf Stokke Bengt I. Endreseth, M/R FK - medlem Asbjørn Rønning Ida Munkeby, STFK - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Det utbetales ikke godtgjørelse til styreleder og styremedlemmer. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overførerårlige tilskudd til selskapet gjennom samarbeidsavtale med Aure og Hemne kommune. Overføringene finansieres av eiendomsskattemidler fra Tjeldbergodden. Årlig tilskudd fra Hitra kommune er pt.. Kr ,-. Tjeldbergodden Utvikling`s strategier/utfordringer Tjeldbergodden Utvikling AS er regionens redskap for videre utvikling av industri miljøet på Tjeldbergodden, gjennom å markedsføre og arbeide for best mulig rammebetingelser for ny industri i området. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL TJELDBERGODDEN UTVIKLING AS Hitra kommunes forventninger er at selskapet gjennomfører de oppgaver som selskapet har gjennom tilrettelegiing for erverv av areal og bygging av infrastruktur, aktiv innflagging av bedrifter samt bidra til strategisk næringsutvikling på Tjeldbergodden. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Eiermelding

90 Det er ingen stor økonomisk risiko i forhold til selskapet, men selskapets gjennomføringsevne kan få store økonomiske konsekvenser, ikke i forhold til utgifter. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer en ikke en vesentlig investering for Hitra kommune, men kan gjennom den samarbeidsavtalen vi har om eiendomsskatt ha stor betydning for økte inntekter. Eiermelding

91 NY RV 714 AS INFORMASJON OM SELSKAPET NY RV 714 AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Edvard O. Ulvan Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Sør-Trøndelag fylkeskommune Hitra kommune 45,45 % 18,18 % Snillfjord kommune 18,18 % Frøya kommune 18,18 % Andre 0,01 % Selskapets aksjekapital er kr ,- SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Ingen. VEDTEKTSFESTET MÅL Ny RV 714 er et foretak som skal arbeide for en snarlig realisering av utbygging og standardheving av FV 714 gjennom snillfjord, Hitra og Frøya. Selskapet skal i samarbeid med de berørte offentlige myndigheter bistå med finansieringen av dette vegprosjektet ved innkrevning av bompenger, opptak av bompengelån og nødvendig administrasjon i forbindelse med dette. Selskapet har ikke som formål å gå med overskudd, og selskapet kan ikke utbetale utbytte. NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 97,3 % 99,8 % 99,5 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett og revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 143/05-43/06 Selskapet ble opprettet for å videreføre utvikling og gjennomføring av NY RV 714 med minst 51 % offentlig eierskap. For å sikre at nødvendige planprosesser ble gjennomført forskuddterte Hitra kommune kr GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Ordinære generalforsamlingen holdes hvert år innen ugangen av 31 mai. Skriftlig innkalling skal ut minst 14 dager før årsmøtet sammen med regnskap, revisjonsberetning og årsmelding. I generalforsamlingen har hver aksje 1 - en - stemme. På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker tas opp: - Årsberetning med årsregnskap. - Anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd i henhold til det fastsatte regnskap. - Valg av revisor og valg av styremedlemmer med varamedlemmer. Eiermelding

92 - Fastsettelse av styre- og revisorhonorar. - Andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Er ikke spesifisert i vedtektene, og følger dermed aksjelovens bestemmelser. Aksjesalg er avhengig av styrets samtykke. VALG AV STYRET Styret består av 5-7 medlemmer, med personlige varamedlemmer. Styret velger selv sin leder og nestleder. Medlemmer av styret velges for en periode i 2 år gangen. For å unngå at hele styret blir skiftet ut samtidig skal 2 av medlemmene velges for en periode på 1 år på den kostituerende generalforsamlingen. Styreleder innkaller til møtet når han/hun finner det nødvendig eller når minst 2 medlemmer krever det. Styret er beslutningsdyktig når halvparten av medlemmene er tilstede. Styremøtene ledes av leder, eller i leders fravær av nestleder. Ved stemmelikhet er leders stemme avgjørende. Styre kan ansette og si opp daglig leder, avtale godtgjørelse til denne og meddele prokura. Styret består av: Vara: Ole Laurits Haugen - leder Per J. Ervik Karin Bjørkhaug- nestleder Oddrun Englund Arvid A. Hammernes - medlem Berit Flåmo valgt for 2 år 2013 Geir Jarle Sirås- medlem Rolf Halvor Aas valgt for 2 år 2014 John Geir Stølan - medlem John Lernes GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Styreleder: kr pr. år. Styremedlemmer/varamedlemmer: Kr. 700,- pr. deltatt styremøte. I tillegg får møtedeltakerne dekt dokumentert tapt arbeidsfortejenste og reisekostnader etter statens satser. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd eller kjøper tjenester av selskapet. Ny RV 714`s strategier/utfordringer Selskapet`s formål er utbygging og standardhevning av ny riksvei 714 i et så raskt tempo som mulig. Finansiering skal delvis skje ved bompenger, når innkrevningen av bompengene har nedbetalt alle lån opphører selskapet. Selskapet vil gjøre alt for at dette vil skje så fort som mulig. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL NY RV 714 AS Hitra kommune forventer at utbyggingen av NY RV 714 skjer slik som planlagt, og at selskapet er med på å påskynde utbyggingen i den grad det er mulig. Utbyggingen vil bestå av milepæler, og det er viktig at disse får fokus etter hvert som de ferdigstilles. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Kostnadene ved gjennomføring av vegutbyggingen finanseres gjennom statlige bevilgninger og etter hvert ved bompenger. Hitra kommunes aksjekapital og lånebidrag til selskapet er forholdsvis liten, men viktig i forhold til gjennomføringen av prosjektet. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer indirekte en vesentlig investering for Hitra kommune, som vil ha stor betydning i alle forhold, ikke minst i forhold til transport, men også for dag- og helgependling og turisme. Det jobbes med innfusjonering av selskapet i Trøndelag Bomveiselskap AS. Eiermelding

93 Hitra Golfbane AS INFORMASJON OM SELSKAPET Hitra Golfbane AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Ola Blokkum Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Hitra kommune Andel 10,00 % Kåre Johan Ytre-Eide 5,00 % Ola Johan Blokkum 5,00 % Andre 80,00 % Aksjekapital kr ,-. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT VISJON Ingen Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET MÅL NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat 21 0 Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 34,9 % 23,8 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 148/06 Kjøp av aksjer i selskapet var to-sidig, legitimering av hitterværingenes behov og bruk for golfbane og som et tiltak for å redusere ansattes sykefravær. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Den ordinære generalforsamlingen avholdes hvert år innen ugangen av juni måned. Innkallelse med angivelse av dagorden skejr med fjorten dagers skriftlig varsel til aksjonærene. På generalforsamlingen skal hver aksje ha en stemme. Generalforsamlingen behandler og avgjør følgende saker: - Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning herunder utdeling av utbytte. - Fastsettelse av godtgjørelse til styre og godkjennelse av revisors godtgjørelse. - Andre saker som etter loven eller vedtektene hører inn under generalforsamlingen. Dog kan utelukkende de saker avgjøres som er bestemt angitt i innkallingen til møtet, med mindre samtlige aksjeeiere i selskapet samtykker. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Er ikke spesifisert i vedtektene, og følger dermed aksjelovens bestemmelser. Eiermelding

94 GENERALFORSAMLINGENS MØTER Av 7 og 8 fremgår: Det enkelte medlem kan være representert gjennom andre ved bruk av fullmakt. VALG AV STYRET Selskapet skal ledes av et styre på 3 til 7 medlemmer, med varamedlemmer. Styret består av: Vara: Ola Blokkum - leder Kåre Ytre-Eide- nestleder Tormod Øien - medlem ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd eller kjøper tjenester av selskapet. Hitra Golfbanes`s strategier/utfordringer Ut fra de dokumenter som er tilgjengelige synes det ikke foreligge stategidokument. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL HITRA GOLFBANE AS Hitra kommune har ingen forventninger til dette selskapet. Utgangspunktet for å gå inn i selskapet var ut fra etablerernes tro på at golfspill skulle påvirke sykefraværet i Hitra kommune. Hitra kommunes deltagelse i selskapet bør vurderes i forhold til eierskap, aksjekapitalen bør vurderes omgjort til et tilskudd, eventuelt fordelt på de øvrige aksjonærene.. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Det er noe risiko forbundet med eierskapet, da selskapets eksistens trolig er avhengig av stor dugnadsinnsats fra en liten gruppe aktive interessenter. Vesentlighetsvurdering Selskapet har ingen stor strategisk eller økonomisk betydning for Hitra kommune og eierskapet bør avvikles. Eiermelding

95 Eiermelding

96 ør avvikles. Eiermelding

97 Museene i Sør-Trøndelag AS INFORMASJON OM SELSKAPET Museene i Sør-Trøndelag AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Adm. dir. Suzette Paasche Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Sør-Trøndelag fylkeskommune 33,30 % Trondheim kommune 14,22 % Hitra kommune 5,55 % Rissa kommune 4,77 % Meldal kommune 2,39 % Orkdal kommune 2,38 % Røros kommune 4,77 % Trondheim kunstmuseum 4,18 % Ringve museum Musikkhistoriske samlinger 4,18 % Kystens Arv 4,18 % Kystmuseet i Sør-Trøndelag 4,18 % Trøndelag Folkemuseum 4,18 % Orkla Industrimuseum 4,18 % Nordenfjeldske Kunstindustrimuseun 4,18 % Rørosmuseet Aksjekapital: 4,18 % fordelt på aksjer Det fremgår av vedtektenes 4 at eierstiftelsene skal eie 33,4 % av den samlede aksjekapital i selskapet. Partene er enige om at eierstiftelsene skal hver for seg ha like store eierandeler. Alle aksjonærer forplikter seg til salg eller erverv av aksjer slik at den samlede eierandel for eierstiftelsene er likt fordel mellom eierstiftelsene og utgjør til sammen 33,4 % av aksjene i selskapet. I samsvar med vedtektene skal offentlige tilskuddytere ha en samlet eierandel på 66,6 % av aksjeene. Herav skal Sør-Trøndelag fylkeskommune på vegne av seg selv og Staten til enhver tid eie 33,3 % av aksjeene i selskapet. Partene er enige om at vertskommunene skal ha en samlet eierandel på 33,3 % av aksjeene. Kommunenes eierandel fordeles etter følgende prinsipp. Den totale kommunale eierandel deles på det enkelte museum som er konsoliderte i Museene i Sør-Trøndelag. Aksjeandelen fordelt på det enkelte museum, tilbys til vertskommunen for dette museet. Dersom et museum har flere vertskommuner, deles eierandelen knyttet til dette museet likt, hvis ikke de berørte vertskommunene blir enige om annen fordeling. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT x Aksjonæravtale X Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON MIST - spennende og aktiv samfunnsutvikler innen kunst og kulturarv. VEDTEKTSFESTET MÅL Museene i Sør-Trøndelag AS skal med sine enheter (Kystmuseet i Sør-Trøndelag, Orkla Industrimuseum, Museet Kystens Arv, Ringve Museum, Musikkhistoriske Samlinger med Rockheim, Trondheim Kunstmuseum, Trøndelag Folkemuseum og Nordenfjeldske Kunstindustri Museum) og samlinger berike samfunnet med kunnskap, forståelse og opplevelse. Eiermelding

98 Museene i Sør-Trøndelag AS skal tilstrebe god tilgjengelighet til museenes samlinger og kompetanse. Basisfunksjonene innsamling, bevaring, forskning og formidling skal være preget av høy kvalitet ogsterke fagmiljøer i god kontakt med kolleger nasjonalt og internasjnalt. Selskapet skal arbeide for å styrke det lokale engasjement for kunst, kulturhistorie og kulturvern. Museene i Sør-Trøndelag AS skal videreføre og utvikle driften ved enhetene som inngår i selskapet og handle i samsvar med ICOMs museumsetiske regelverk. Selskapets formål er ideelt og selskapet skal ikke betale utbytte til aksjonærene. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 29,7 % 29,6 % -0,8 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 189/08 Som en følge av at Kultur- og kirkedepartementet i statsbudsjettet i 2008 ba vårt fylke om en konsolidering av museene i Sør-Trøndelag ble MIST opprettet. Hitra kommune vedtok å gå inn som eier i det nye selskapet gjennom Kystmuseet. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Den ordinære generalforsamling skal behandle: 1. Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen 2. Større strukturelle endringer knyttet til organiseringen av selskapet. 3. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET I 5 fremgår: Den ordinære generalforsmalingen skal behandle: 1. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetningen 2. Større strukturelle endringer knyttet til organisering av selskapet 3. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen I 8 heter det: Beslutning om å endre vedtektene treffes av generalforsamlingen. Beslutningen krever tilslutning fra minst to tredeler av så vel de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MØTER Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet. Aksjeeierne har rett til å møte i generalforsamlingen, enten selv eller ved fullmektig etter eget valg. Møteretten kan ikke begrenses i vedtektene. Hver aksje gir én stemme når noe annet ikke følger av loven eller vedtektene. Vedtektene kan inneholde bestemmelser om stemmerettsbegrensning som er knyttet til person. I vedtektene kan det også fastsettes at aksjene i en aksjeklasse ikke skal gi stemmerett eller skal ha begrenset stemmevekt. VALG AV STYRET Selskapet skal ledes av et styre på 6 medlemmer, hvor av 4 medlemmer valgt av generalforsamlingen, med personlige varameldemmer og 2 medlemmer, med 2 varamedlemmer valgt av og blant de ansatte. Styremedlemmer og varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Styret består av: Rasmus Brodtkorb - leder Vara: Anne Kjelleberg Eiermelding

99 Arve Slørdal - medlem Bent Ståle Rørvik - medlem Inger Elisabeth Jensen - medlem Lisbeth Tangen- medlem Sissel Guttormsen - ansatterepr. Cathrine Hovdahl Vik Dino Makdridis Gorm Sølve Gaare Lyng Grete Wennes Ole Laurits Haugen GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Styreleder: Kr ,- per år. Styremdelemmer: Kr ,- per år, ved minimum 75 % oppmøte. Varamedlemmer: Kr ,- per oppmøte. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd, men kjøper tjenester av selskapet, via Kystmuseet.. For 2012 utgjør dette kr MIST STRATEGIER/UTFORDRINGER Selskapets strategier Mist har utformet 4 mål som omfatter forvaltning, forskning, formidling og fornying. Mål 4 fornying: MIST vil gjennom sin grunnleggende verdier være modige, søkende, inkluderende og troverdige. Vi vil være i forkant når det gjelder utvikling av å gjøre kulturarven mer tilgjengelig for alle. Dette skal vi gjøre både gjennom den ekte og digitale tilnærmingen. Vi skal også utvikle i nært samarbeid med våre brukere og åge å tenke nye tanker både i utvikling av kulturbasert næring og i nært samarbeid med turistnæringen. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL MIST AS Hitra kommune har forventinger om at MIST, og da spesielt Kystmuseet skal være berike først og fremst hittersamfunnet med kunnskap, forståelse og opplevelse. Dernest forventes at Kystmuseet ut i fra de avtaler kommunen har med Kystmuseet leverer de tjenester som avtalene omfatter, samt bruk av Ægirsalen. Kystmuseet er en viktig aktør i turistsammenheng, og deres kunnskap og formidling har avgjørende betydning for kommunens attraktivitet i forhold til turisme. Samarbeid med øvrige aktører og utvikling er viktig. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Det er liten risiko for Hitra kommune forbundet med driften av MIST. Vesentlighetsvurdering MIST forvalter store ressurser på vegne av sine eiere, både gjennom drift og forvaltning av eienddommer. Selskapet er nå inne i sitt 5. driftsår og synes nå å ha funnet sitt driftskonsept. Solid resultat i 2011 og 2012 gjør selskapet i stand til å utvikle seg innen kulturbasert næring. Samarbeid med turistnæringen stiller store krav, hvor det er mange aktører som ønsker å både bidra og være førende. Eiermelding

100 Midt-Norsk Fergeallianse AS INFORMASJON OM SELSKAPET Midt-Norsk Fergeallianse AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Karin Torset Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Hitra kommune Andel 16,67 % Hemne kommune 16,67 % Aure kommune 16,67 % Kristiansund kommune 16,67 % Frøya kommune Kristiansund og Nordmøre havn IKS 16,67 % 16,66 % Aksjekapital kr ,- SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT VISJON Ingen Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET MÅL Arbeide for realisering av fergeforbindelse mellom Kjørsvikbugen i Aure kommune og Laksåvika i Hitra kommune, samt delfinansiere investeringer og drift knyttet til denne forindelsen. Selskapet har ikke som formål å generere overskudd, og det skal ikke deles ut utbytte fra selskapet. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 1,8 % 0,2 % 72,4 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 19/08 Ønske om å få en fergeforbindelse mellom Nordmøre og Trøndelagskysten, som er meget viktig for både Hitra kommune og regionen, og ikke minst gi ringvirkninger åde for næringsliv og reiseliv. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING I generalforsamlingen har hver aksje en stemme. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET På den ordinære geeralforsamlingen skal følgende spørsmål behandles og avgjøres: 1. Styrets årsberetning 2. Fastsettelse av resultatregnskap og balanse 3. Anvendelse av overskud og dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse

101 4. Fastsettelse av honorar til styret og revisor. 5. Valg av styremedlemmer og varamedlemmer, styreleder og nestleder og eventuelt revisor 6. Andre saker som er nevnt i innkallingen, og som i medhold av lov og vedtekter ligger til generalforsamlingen å behandle GENERALFORSAMLINGENS MØTER Den ordinære generalforsamlingen avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Innkallelse med angivelse av dagsorden skjer med en ukes skriftøig varsel til aksjonærene. VALG AV STYRET Selskapet styre skal beså av 5-10 medlemmer, med personlige vararepresentanter. Valget gjelder for 2 år av gangen. Styreleder og nestleder velges av generalforsamlingen årlig. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. I tilfelle stemmelikhet vil styreleders (eller nestleders) stemme telle dobbelt. Styret består av: Ingunn Golmen - leder Ole L. Haugen - medlem Hans Stølan - medlem Per Kristian Øyen - medlem Ståle Vaag - medlem Sissel Guttormsen - ansatterepr. GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Vara: Gudbjørn Singstad Hallgeir Bremnes John H. Kvalshaug Lars Peder Hammerstad Maritta B. Ohrstrand Rita Merete Ormbostad Det utbetales ikke godtgjørelse til styreleder og styremedlemmer. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd. MIDT-NORSK FERGEALLIANSES STRATEGIER/UTFORDRINGER Selskapets strategier 1. Reginal Transportplan - Inn som prosjekt i RTP for Inndelning av årlig driftsunderskudd -Evt. Også investeringerne på veier og kaier 2. Batteriferge - Etablering av "batterifergeselskap" - Avklaring driftsløsning og organisering med fylker/rederi 3. Veier og Kaier - Godkjente reguleringsplaner - Evt alternativ finansiering av investeringene hvis ikke inn i RTP (Regional Transportplan) HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL MIDT-NORSK FERGEALLIANSE AS Hitra kommune forventninger til selskapet er at en fergeforbindelse mellom Laksåvika og Tjeldbergodden kan realiseres i løpet av den transportplanperioden som startes i 2014, dvs. innen Denne forbindelsen er avgjørende for Kystriksveien i Sør-Trøndelag, som må ses i sammenheng med etablering av forbindelse med Ørlandet. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Det er liten risiko for Hitra kommune forbundet med driften av selskapet, som vil kunne få større betydning dersom selskapets strategier lykkes. Oppnås strategi 1 er prosjektet trolig realiserbart. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer en vesentlig investering total, men ikke for Hitra kommune økonomisk. Etablering av fergeforbindelse utgjør en vesentlighet både i forhold til næringsutvikling og i forhold til øvrig aktivitet.

102 Torghatten ASA INFORMASJON OM SELSKAPET Torghatten ASA Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: / Kontaktperson: Brynjar Kr. Forbergskog Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Hifro Invest AS 12,96 % Saturn Invest AS 12,83 % Norhav Holding AS 10,81 % Selskapets aksjekapital kr SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT x Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON/KJERNEVERDIER - Pålitelige - vi er profesjonelle og til å stole på i alt vi gjør - Oppmerksomme - vi tar aansvar for kunden og viser at vi bryr oss - Offensive - vi ser alltid etter muligheter til forbedring - Involverende - vi sakper resultater gjennom samarbeid og engasjement VEDTEKTSFESTET MÅL Selskapets virksomhet er knyttet til rederi- og transportvirksomhet, handels- og industrivirksomhet, inklusiv eiendomsforvaltning samt beslektede aktiviteter. Selskapet kan også delta i, eller samarbeide med andre selskaper. Selskapets uavhengighet skal bevares. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 26,3 % 26,9 % 29,0 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Hitra kommunes eierskap var i utgangspunktet i Fosen Trafikklag AS. Dette selskapet er kjøpt opp/ fusjonert med Torghatten ASA. Selskapet er etter hvert blitt svært stort og omfattende og Hitra kommunes eierandel er så liten at den ikke fremkommmer i de oversikter vi har. Eierskapet i Fosen Trafikklag AS var opprinnelig å sikre transport sjøveis, og etter hvert landeveis til/fra Trondheim og de øvrige anløpene på rutene. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Innkalling til generalforsamling skjer med minst 14 dagers skriftlig henvendelse til alle aksjeeiere med kjent adresse. På den ordinære generalforsamling skal følgende saker behandles og avgjøres: 1. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning, herunder utdeling av utbytte. 2. Valg av valgkomite på 3 medlemmer for forberedelse av generalforsamlingens valg av Eiermelding

103 styremeldlememr og varamedlemmer, samt styreleder og nestleder. Fastsettelse av styrets og valgkomiteens godtgjørelse. - Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET I 5 fremgår: Den ordinære generalforsmalingen skal behandle: 1. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetningen 2. Større strukturelle endringer knyttet til organisering av selskapet 3. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen GENERALFORSAMLINGENS MØTER I generalforsamlingen utøves stemmeretten etter følgende regler: - En aksje teller en stemme begrenset oppad til 20 % totalt av antall aksjer i selskapet - Ingen enkelte møtende kan stemme for mer enn 20 % av totalt antall aksjer i selskapet - Fullmektigen må være legitimert med skriftlig fullmakt. VALG AV STYRET Selskapet skal ledes av et styre som består av 5 til 8 medlemmer. Selskapets ansatte velger blant de ansatte to styremedlememr med personlige varamedlemmer til selskapets styre. Valget skjer for to år og foregår slik: 1. De ansatte deles inn i to valgkretser: a) Ansatte som arbeider om bord i selskapets båter b) Ansatte som arbeider i bilavdelingen, selskapets administrasjon og reisebyrået 2. Det foretas valg i en valgkrets hvert år. Varamedlemmer innkalles i den rekkefølge de er valgt. De valgte medlemmer med varamedlemmer trer i funksjon straks ordinær generalforsamling er holdt. Styret består av: Vara: Kjell Inge Skaldebø - leder Brynjar Kroknes Lise Andrea Dahl Karlsen - medlem Ingolf A. Marifjæren Astrid Madsen - medlem Wenche S. Knygh Audhild Bang Rande - medlem John-Ole Ruud - medlem Robert A. Tønne - medlem Torstein Moe - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Styrets leder: Kr per år Styremedlem: Kr per år Varamedlem: Kr per år, for første varamedlem pluss møtegodtgjørelse, øvrige vara kr per møte, kr per telefonmmøte. Valgkomite: Kr per møte, kr per telefonmøte. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd eller kjøper tjenester av selskapet. TORGHATTTEN ASA`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Selskapets strategier fremgår av av tilgjengelige dokumenter, men i og med at Hitra kommunes eierinteresser i realiteten er null, er disse ikke tatt inn her. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL TORGHATTEN ASA Forventningene til selskapet er at det skal drive og utvikle personbefordring som gavner Hitra kommunes innbyggere samt alle som har behov for å komme til og fra Hitra. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Det er liten økonomisk risiko for Hitra kommune forbundet med driften av Torghatten ASA, da kommunens eierpost er minimal. Risikoen er at selskapet ikke kan levere de tjenester som kommunen som eier ønsker og har behov for. Hitra kommune har få eller inengen påvirknings- Eiermelding

104 muligheter i selskapet, i og med at vi ikke er representert i sentrale organer. Gjennom vårt eierskap får vi noe informasjon om selskapet og dets utvikling, er dette tilfredsstillende som eier? Eierskapet bør derfor vurderes. Vesentlighetsvurdering Hitra kommunes eienandel bør vurderes solgt. Eiermelding

105 OI! Trøndersk mat og drikke INFORMASJON OM SELSKAPET OI! Trøndersk mat og drikke Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Adm.dir. Aslaug Rustad Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Nord-Trøndelag fylkeskommune 10,87 % Høgskole i Sør-Trøndelag Hitra kommune 10,87 % 4,60 % Andre - til sammen over 100 eiere 73,66 % SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Oi! Skaper mersmak og merverdi VEDTEKTSFESTET MÅL Aksjeselskapet Oi! Trøndersk Mat og Drikke skal videreutvikle Trøndelag som landets mest spennende matregion slik at det gir mersmak og merverdi lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Oi! Skal bidra til øktverdiskapning innenfor matsektoren med utgangspunkt i råvarer og kultur fra den trønderske regionen. Utvikling, nettverksbygging og profilering er sentrale stikkord som beskriver vår hverdag. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 40,8 % 46,7 % 65,7 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET F.SAK 31/05 Ønske om å være med i et selskap som gjennom lønnsom drift skal være et skapende samlingspunkt for utvikling av mat og drikke i Trøndelag. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Ordinære generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av juni måned etter innkalling fra styrets formann med minst 14 dagers vvarsel. Innkalling skjer ved brev til alle aksjonærer med kjent oppholdssted. På den ordinære generalforsamling skal følgende saker behandles: 1. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning. 2. Anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd i henhold til fastsatt balanse, og beslutning om utdeling av utbytte. 3. Valg av styre, herunder styreformann. 4. Andre sakser som styret forelegger eller som en aksjeeier ønsker å behandle når han har Eiermelding

106 fremsatt krav om det senest 1 uke før generalforsmalingen. 5. Saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsmalingen. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. VALG AV STYRET Selskapet styre skal bestå av 3-9 medlemmer og velges av generalforsamlingen for 2 år ad gangen. Styret består av: Torbjørn Auran - leder Siv Merethe G Belbo - nestleder Guri Heggem - medlem Helge Myrseth - medlem Tore Bjørkli - medlem Torunn E. Hernes Bjerkem - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Styreleder: kr per år. Nestleder: kr per år. Styremedlemmer: kr per år. Fraværsgodtgjørelse ytes i tillegg med kr per dag for hvert styremøte og strategisamlinger representantene er tilstede på. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd. OI! TRØNDERSK MAT OG DRIKKE`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Strategi A: Oi! Skal videreutvikle Trøndelag som fyrtårn i matsektoren ved å knytte næringsliv i matbransjen, FoU-miljø og offentlige aktører sammen og bli synlig nasjonalt og internasjonalt. Strategi B: Oi! Skal bidra til at det tilbys produkter fra Trøndelag og bidra til at forbrukerne påvirkes til å handle trøndersk mat og drikke. Strategi C: Oi! Skal på en forretningsmessig måte utvikle bedriften ved å skape gode koblinger og få fram synergieffekter i det mangfoldige og unike eierskapet. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL OI! TRØNDERSK MAT OG DRIKKE Nytteverdien av Oi! sine aktiviteter er større for matbransjen enn for Hitra kommune som eier. Selskapet må identifisere en kjerneaktivitet av fellestjenester/felleskapsaktviteter for at det offentlige kan bidra med tilskudd eller lignende. Dagens organisering gir liten nytte til kommunen som eier, men noe nytte til lokale småskalaprodusenter. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Selskapet er under vurdering for å finne den organiseringen som passer for selskapet, det er utarbeidet en rapport med SINTEF som deltaker. Selskapet har som mål å finne sin nisje i et omfattende marked. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer en svært liten investering for Hitra kommune, med en stor omsetning. Kortreist mat får større og større fokus, og gjennom vår deltakelse i OI! Kan dette få større profilering og markedsføring i forhold til lokale produkter. Selskapet har betydning for lokale småskalprodusenter som bør være en viktig faktor i vårt engasjement i selskapet. Eiermelding

107 Destinasjon Trøndelagskysten AS INFORMASJON OM SELSKAPET Destinasjon Trøndelagskysten AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Gjevik Kystnæring 2,98 % Frøya kommune 2,98 % Hitra kommune 2,98 % Fjellvær Gjestegård 2,98 % Atlantic Discovery AS 2,98 % Frøya nye næringsforening 2,98 % Dolmsundet Hotell AS 2,98 % Andre 79,14 % Aksjekapital kr ,-. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT VISJON Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner Selskap under avvikling, men er ikke fullstendig avviklet! VEDTEKTSFESTET MÅL Selskapet skal drive autorisert turistinformasjon gjennom hele året, og være bindeledd mellom markeder utenom regionen og regionens reiselivsvirksomheter. Selskapet skal være et samarbeidsforum og en drivkraft for reiselivsutvikling i regionen og et bindeledd mellom offentlige myndigheter og reiselivsnæringen. Selskapet skal innen sitt kompetanseområde ta oppdrag på vegne av offentlige myndigheter, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 79,0 % 79,0 % 57,9 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - F.sak 06/61 Selskapets oppgave med å være bindeledd mellom markeder utenom regionen og regionens reiselivsvirksomheter er viktig og nødvendig, og ikke minst drivkraft for reiselivsutviklingen i regionen. Samordning og koordinering er her stikkord som må være drivkraft for å bygge opp reislivsnæringen i fellesskap, ingen er seg selv nok i denne sammenhengen. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING På generalforsamlingen har hver aksje 1 stemme. Aksjeeier kan la seg representere ved fullmektig med skriftlig fullmakt. Eiermelding

108 Generalforsmalingen ledes av styrets leder dersom ikke annen møteleder velges. Ordfører Ole L. Haugen møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Ordinære generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Innkalling til generalforsmaling skal være sendt senest to uker før møtet skal holdes. Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles. Forslag fra aksjeeierne må, for å komme med til behandling på generalforsamlingen, være meldt skriftlig til styret i så god tid at det kan tas med i innkallingen. Forslag som fremmes senere enn en uke før generalforsamlingen skal holdes, kan ikke behandles med mindre samtlige aksjeeiere samtykker. På den ordinære generalforsamling skal behandles: 1. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning. 2. Fastsettelse av godtgjørelse til styret og godkjenning av godtgjørelse til revisor. 3. Valg av styremedlemmer med personlige varamedlemmer. 4. Valg av styrets leder. Styrets leder velges blant de valgte styremedlemmene. 5. Valg av revisor. 6. Andre saker som i henhold til lov eller vedtekt hører inn under generalforsmalingen. VALG AV STYRET Selskapet styre skal ha 5 medlemmer med personlige varamedlemmer og fordeles slik mellom kommunene: en representant fra Snillfjord kommune, to representanter fra Frøya kommune og to representanter fra Hitra kommune. Styrets leder velges på generalforsamlingen for ett år av gangen, med mulighet for gjenvalg. Styreleder skal rullere mellom kommunene. Ved stemmelikhet bestemmes det som styrets leder har stemt for. og velges av generalforsamlingen for 2 år ad Styret består av: Vara Karl Vatn - leder Torfinn Stub ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd i 2012 og I 2011 ble det overført kr Destinansjon Trøndelagskysten`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Strategidokument ikke utarbeidet. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL DEST. TRØNDELAGSKYSTEN AS Destinasjon Trøndelagskysten AS har ikke vært i aktivitet de siste par årene,. Selskapet er på mange måter innlemmet i Kystkulturveien. VURDERING AV SELSKAPET Det er vanskelig å vurdere et selskap som ikke har utøvd aktiv rolle siden i 2010/2011. Risikovurdering Det er liten risiko for Hitra kommune forbundet med driften av selskapet uansett. Vesentlighetsvurdering Selskapet bør overtas av Kystkulturveien AS eller avvikles. Eiermelding

109 Trøndelag Reiseliv AS INFORMASJON OM SELSKAPET Trøndelag Reiseliv AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Adm.dir. May Britt Hansen Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Sør-Trøndelag fylkeskommune 20,81 % Nord-Trøndelag fylkeskommune 18,75 % NHO Reiseliv 11,00 % Andre 49,44 % Aksjekapital kr SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Ingen. VEDTEKTSFESTET MÅL Drive markedsføring og salg av reiselivsprodukter med hovedvekt på de internasjonale markeder på vegne av produkteiere, destinasjonsselskaper og organisasjoner i Trøndelag, samt andre aktiviteter som styret fastlegger. Gjennom målrettet arbeide skal selskapet bidra til økt trafikk og bedret lønnsomhet for næringen. Selskapet skal være et felelsorgan for de organisasjonener, institusjoner og bedrifter som har interesser tilknyttet reiselivsnæringen i begge fylker. Selskapet skal være et samarbeidsorgan for fylkeskommunene og det offentlige virkemiddelapparat. Selskapet har ikke som formål å skaffe eierne direkte økonomisk utbytte. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 61,2 % 58,7 % 48,0 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - Selskapets oppgave med å være bindeledd mellom markeder utenom regionen og regionens reiselivsvirksomheter er viktig og nødvendig, og ikke minst drivkraft for reiselivsutviklingen i regionen. Samordning og koordinering er her stikkord som må være drivkraft for å bygge opp reislivsnæringen i fellesskap, ingen er seg selv nok i denne sammenhengen. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING På generalforsamlingen har hver aksje 1 stemme. Aksjeeier kan la seg representere ved fullmektig med skriftlig fullmakt. Generalforsmalingen ledes av styrets leder dersom ikke annen møteleder velges. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. Eiermelding

110 GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Ordinære generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av juni måned etter innkalling fra styrets formann med minst 4 ukers varsel. Innkalling skjer ved brev til aksjonærene med kjent oppholdssted. På den ordinære generalforsamling skal følgende saker behandles: 1. Fastsettelse av resultatregnskap og balanse. 2. Anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse. 3. Fastsettelse av godtgjørelse til styret. 4. Valg av styre, herunder leder og nestleder. Valg av valgkomite, herunder leder og nestleder. 5. Andre saker som styret forelegger eller som en aksjeeier ønsker å behandle når han har framsatt krav om det senest 6 uker før generalforamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MØTER I henhold til aksjelovens bestemmelser. VALG AV STYRET Selskapet styre skal bestå av sju medlemmer, og tre varamedlemmer og velges av generalforsamlingen for 2 år ad gangen. Firmaet tegnes av styrets leder alene eller to av styremedlemmene i fellesskap hvorav en skal være nestleder. Styrets leder og nestleder bør komme fra hvert sitt fylke. Styret består av: Vara Merethe G. Storødegård - leder Hilde Bergebakken Lasse Bardal - nestleder Anne G. Nygård Walaunet - medlem Ingegerd Kvernmo Eggen - medlem Line Vikrem-Rosmæl - medlem Ole Harris Hanssen - medlem Rune Nordstokke - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Godtgjørelse til styret for 2012 Styreleder: Kr pr. år. Styremedlemmer kr ,- pr. møte. Ulegitimert tapt arbeidsfortejeneste kr ,- Legitimert tapt arbeidsfortjeneste: 2.600,- ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd. TRØNDELAG REISELIV`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Strategidokument ikke funnet. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL TRØNDELAG REISELIV Forventningene er at selskapet har et koordinerende ansvar for reiselivsvirksomheten i Trøndelag, og at det er et konstruktivt samarbeid med de øvrige selskapene som driver innen samme bransje, først og fremst Kystnorge AS. VURDERING AV SELSKAPET Trøndelag reiseliv er et selskap som har stor betydning for reiseliv i Trøndelag, og som har klart å sette Trøndelag på kartet. For reiseliv/turisme på Hitra har også selskapet betydning, og dette selskapet må ses i sammenheng med det nye selskapet Kystkulturveien. Risikovurdering Det er liten risiko for Hitra kommune forbundet med driften av dette selskapet. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer en minimal investering for Hitra kommune, men har stor omsetning. Eiermelding

111 Kommunal Landspensjonskasse AS INFORMASJON OM SELSKAPET Kommunal Landspensjonskasse AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Hitra kommunes eierskap i KLP gjelder i forhold til antall ansatte, alderssammensetning, lønnsnivå, antall uførepensjonister og ansatte som har tatt ut AFP. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter x Etiske retningslinjer x Selskapsavtale x Styreinstruks x Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale x Strategiplaner x Klima-/miljøplaner VISJON KLPs visjon er å være den beste partner for dagene som kommer. Kundene skal oppleve at KLP bidrar til bedre økonomi, en enklere hverdag og en litt bedre verden. VEDTEKTSFESTET MÅL Selskapets formål er å ivareta medlemmenes behov for tjenestepensjonsordninger. Selskapet kan også enten selv eller gjennom deltakelse i andre selskaper tilby andre pensjons- og forsikringsprodukter, og kan delta i eller drive enhver virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet og enhver annen virksomhet som er tillatt for livsforsikringsselskaper, herunder administrasjon og forvaltning av pensjonskasser. NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 4,1 % 4,1 % 4,0 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Gjennom at Hitra kommune skiftet pensjonsleverandør fra ble vi eiere i KLP. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Selskapets høyeste myndighet er generalforsamlingen. Selskapets medlemmer velger utsendinger som har møte-, tale- og stemmerett i generalforsamlingen. Selskapet inndeles i valgkretser. Den enkelte valgskrets velger et antall utsendinger til generalforsamlingen avhengig av det samlede premievolum i selskapets fellesordninger som betales av valgkretsens medlemmer. I valgmøtet velges utsendinger til generalforsamlingen, ut fra hvem som får flest stemmer. Generalforsamlingen innkalles av styret ved skriftlig henvendelse til de valgte utsendingene til generalforsamlingen. Innkallingen skal være sendt senest 14 dager før møtet skal holdes. Hver enkelt utsending til generalforsamlingen har en stemme. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Eiermelding

112 Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Ekstraordinær generalforsamling holdes når styret finner det nødvendig, eller når revisor eller minst en tidel av de valgte utsendinger til generalforsamlingen, skriftlig krever det for å få behandlet et bestemt angitt emne. Følgende saker skal behandles og avgjøres: 1. Godkjenning av årsregnskapet og årsberetningen for selskapet og konsernet, herunder anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd. 2. Valg av de generalforsamlingsvalgte medlemmer og varamedlemmer til representantskapet. 3. Valg av medlemmer og varamedlem til kontrollkomiteen, herunder kontrollkomiteens leder og nestleder. 4. Fastsette godtgjørelse til representantskap og kontrollkomite. 5. Behandle andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen. Saker som ikke er tatt med i innkallingen, kan ikke avgjøres på møtet. Det kan likevel treffes avgjørelse eller vedtak i samsvar med aksjelovens 5-14, 2. ledd. Medlem i selskapet har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen som meldes skriftlig i selskapet i så god tid at det kan tas med i innkallingen. GENERALFORSAMLINGENS MØTER Generalforsamlingen åpnes og ledes av representantskapets leder. En beslutning av generalforsamlingen krever flertall av de avgitte stemmer når annet ikke følger av vedtektene eller aksjeloven. Står stemmetalelt likt, gjelder det som møteleder slutter seg til. Styrets leder, konsernsjefen og representantskapets leder har rett og plikt til å være tilstede på generalforsamlingen. I tillegg har kontrollkomiteens leder, valgkomiteen og revisor rett til å være til stede, og også plikt på ordinær generalforsamling. Stedfortreder utpekes ved gyldig forfall. Styrets medlemmer, observatør til styret og medlemmer i representantskapet, har rett til å være til stede, og har rett til å uttale seg. REPRESENTANTSKAPETS SAMMENSETNING Selskapet skal ha et representantskap bestående av 45 representanter med vara. 24 representanter med 12 vara i rekkefølge veges av generalforsamlingen, som sammensettes slik at representantskapet samlet avspeilser selskapets interessegrupper, kundestruktur og samfunnsfunksjon. 6 representanter med vara oppnevnes av arbeidstakerorganisasjonene. 15 representanter med 5 vara i rekkefølge velges av og blant ansatte iklp og i selskaper som inngår i konsern med KLP. Representantskapet velger selv sin leder og nestleder. Representantskapet, samt det leder og nestleder, velges med tjenestetid på to år. REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET Representantskapet har de oppgaver som påligger en bedriftsforsamling etter allmennaksjelovens 6-35 til Det skal føre tilsyn med styrets og konsernsjefens forvaltning av selskapet. Videre skal det: 1. Velge fem styremedlemmer med inntil like mange varamedlemmer, styrets leder og nestleder, samt fastsette godtgjørelse til styrets medlemmer. 2. Gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til årsregnskap og årsberetning bør godkjennes. 3. Gi uttalelse til generalforsamlingen som styrets forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap bør godkjennes. 4. Velge revisor og fastsette denne godtgjørelse. 5. Vedta instruks for kontrollkomiteen og valgkomiteen. VALG AV STYRET Styret som består av åtte medlemmer med like mange varamedlemmer. I tillegg oppnevnes to obersavatører. Fem medlemmer med like mange vara velges av de medlemmene i representantskapet som er valgt i generalforsamlingen. Disse medlemmene av styret skal settes sammen slik Eiermelding

113 at det samlede styre kan ivareta medlemmenes og selskapets interesser, og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Ett medlem opnenevnes av arbeidstakerorganisasjon og to medlemmer med vara velges av og blant de ansatte. Styremedlemmer og vara velges for to år om gangen, og slik at halvparten er på valg hvert år. Det samlede representantskap velger styrets leder og nestleder. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune betaler pensjonspremier ut fra ansattes sammensetning av alder, lønn og antall uførepensjoniseter samt AFP. KLP`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Hvert år gjennomføres det en strategi- og planprosess i KLP-konsernet. Da fastsetter konsernstyret de overordnede målsettinger og strategier for kommende planperiode. Dette innebærer at kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og bedrifter med offentlig tjenestepensjon i KLP også er eiere av selskapet. All verdiskapning som skjer i selskapet skal komme eierne til gode. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL KLP Forventningene er at KLP skal oppfylle kravene til pensjonsutbetalinger til Hitra kommunes arbeidstakere, slik at de får riktig pensjon ut fra ansattetid og lønn. Dessuten skal KLP beregne Hitra kommunes årlige pensjonsutgifter basert på fakta, og normal inntjening. VURDERING AV SELSKAPET KLP er et selskap hvor Hitra kommune har eierskap ut fra at dette selskapet er valgt som pensjonsleverandør etter anbud. Eierskapet er derfor basert på forretningsmessige forhold, og det er ikke rimelig i denne sammenhengen å vurdere om eierskap er riktig eller ikke. Dette eierskapet vil bestå så lenge KLP er vår pensjonsleveradør. Risikovurdering Hitra kommunes risiko i forhold til KLP er minimal, selv om vi er eiere. Vår eierandel er svært liten, men dersom vi ønsker det kan vi øve påvirkning gjennom de styrende organer. Det må i så tilfelle skje gjennom etablert samarbeid med andre kommuner. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer ingen vesentlighet i dag, men den vil øke de kommende år, ut fra at Hitra kommune årlig innbetaler egenkapitalinnskudd, og at KLP i år med dårligere økonomi krever inn ekstra egenkapital. Eiermelding

114 Samvirkeforetak/andelslag Biblioteksentralen SA INFORMASJON OM SELSKAPET Biblioteksentralen SA Selskapsform: Samvirkeforetak Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel 419 kommuner, 14 fylkeskommuner, KS og Norsk Bibliotekforening. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Visjonen til BS er å bidra til utvikling av bedre bibliotek og gi bibliotekene en bedre hverdag. BS tilbyr bøker/medier, digitale medier, bibliografisk informasjon, publikasjoner og selvbetjeningsløsninger. Gjennom sine datterselskaper tilbyr BS skolebøker, dataløsninger, materiell og innredningsløsninger samt logistikk- og transporttjenester. VEDTEKTSFESTET MÅL Hovedformålet for Biblioteksentralen er å være er serviceorgan for alle typer offentlig bibliotek. Biblioteksentralen har til oppgave å være hovedleverandør av produkter og tjenester til bibliotek og liknende institusjoner. I tillegg kan Biblioteksentralen etablere og investere i virksomheter med det formål å betjene det totale bok-, informasjons- og kunnskapsmarkedet. Biblioteksentralen skal drives etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper, slik at det skapes økonomisk trygghet og utviklingsmuligheter og slik at medlemmenes interesser ivaretas på beste måte. Biblioteksentralen har ikke økonomisk fortjeneste i seg selv som formål for virksomheten - herunder heller ikke for medlemmene. NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 61,9 % 59,0 % 54,4 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Hitra kommune gikk inn i selskapet trolig like etter kommunesammenslåingen i ÅRSMØTETS SAMMENSETNING Årsmøtet er selskapets øverste myndighet. Ordinært årsmøte holdes hvert år innen utgangen av april. Tid og sted bestemmes av styret, som sender innkalling med 14 dagers varsel til alle medlemmene, ledsaget av dokumenter for de saker som skal behandles. Meddelelse skjer bare i brev og ikke i offentlige publikasjoner. Ekstraordinært årsmøte holdes når styret bestemmer det. Styret skal innkalle til ekstraordinært Eiermelding

115 årsmøte når revisor eller minst en tidel av medlemmene krever det for å få tatt opp en klart oppgitt sak. Ekstraordinært årsmøte skal avholdes innen en måned etter at kravet er framsatt. Bare de saker som har foranlediget innkallingen, kan behandles. Ekstraordinært årsmøte treffer beslutninger med samme myndighet som det ordinære årsmøtet. ÅRSMØTETS MYNDIGHET Årsmøtet skal behandle følgende saker: 1. Valg av møteleder 2. Valg av 2 deltakere til å undertegne protokollen. 3. Godkjenne styrets årsberetning. 4. Godkjenne foretakets årsregnskap, herunder gjøre vedtak om disponering av årsoverskudd som er foreslått av styret. 5. Valg av styre med varamedlemmer. 6. Valg av styrets leder og nestleder. 7. Valg av valgkomite for neste årsmøte, herunder fastsetting av retningslinjer for valgkomiteens arbeid. Vallgkomiteen skal bestå av 3 medlemmer og 2 varamedlemmer. Styret innstiller til valg av valgkomite. 8. Valg av revisor. 9. Fastsetting av godtgjørelse til styret. 10. Andre saker som er nevnt i innkallingen forelagt av styret eller medlemmer. Saker som ønskes behandlet på det ordinære årsmøtet, må meddeles skriftlig til styret innen 1. februar eller i så gpd tid at styret har anledning til å behandle sakene og ta dem med i innkallingen til årsmøtet. ÅRSMØTETS MØTER Hvert medlem har en stemme på årsmøtet. Et medlem kan dessuten stemme som fullmektig for ett annet medlem. Medlemmer som skal stemme som fullmektig, skal legge fram skriftlig og datert fullmakt. VALG AV STYRET Biblioteksentralen ledes av et styre og en administrerende direktør. Styret består av 7 medlemmer, 4 represnetanter valgt av årsmøtet, 1 representant utpekt av KS og 2 representanter valgt av og blant de ansatte. Styret skal ha 2 varamedlemmer valgt av årsmøtet, 1 varamedlem utpekt av KS og 2 varamedlemmer valgt av og blant de ansatte. Styremedlemmene fungerer for to år av gangen. Varamedlemmer fungerer for ett år av gangen, bortsett fra varamedlemmet til KS som fungerer for to år i gangen. Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt eller oppnevnt, selv om tjenestetiden er utløpt. Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Melding om uttreden gis med rimelig forhåndsvarsel til styret, og det organ som har foretatt valg eller utnevning, utenom årsmøtet. Styremedlemmene velges eller utpekes på følgende måte: Hvert årsmøte velger 2 medlemmer etter innstilling fra valgkomiteen. Gjenvalg kan finne sted. Det utpekte medlem fra KS med vara oppnevnes for to år av gangen. Styrets leder og nestleder velges av årsmøtet for 2 år av gangen, etter innstilling fra valgkomiteen. Styret har det overordnede ansvar for virkomheten i samsvar med vedtektene og årsmøtets beslutninger. Styret skal i den forbindelse sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, fastsette overordnede planer og budsjetter, samt påse at regnskap og formuesforvalgning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret er beslutningsdyktig når minst 4 medlemmer er til stede. Saken avgjøres ved vanlig flertall. Ved stemmelikhet er styreleders stemme avgjørende. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune foretar ingen overføringer til BS, unntatt for kjøp av varer og tjenester. BIBLIOTEKSENTRALENS STRATEGIER/UTFORDRINGER I tiden framover ser styret det som en prioritert oppgave å styrke selskapets konkurranseevne ytterligere. Fokusering på kostnadseffektiv drift og sikring av strategisk viktig kompetanse er helt sentrale oppgaver. Styret ser det også som viktig å videreutvikle virksomheten i helse BS konsern. Eiermelding

116 HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL BS Selskapet er viktig for Hitra kommune i forhold til levering av varer og tjenester, samt til utvikling av disse. Selskapet eies i all hovedsak av landets kommuner noe som viser at det offentlige har behov for at denne type virksomhet ikke er en del av det åpne markedet. VURDERING AV SELSKAPET Dagens fokus og behov for varer og tjenester av bøker og alle typer medier nødvendiggjør å sikre at disse blir så gode som overhodet mulig. Vårt eierskap er minimal, som vi får mye igjen for. Risikovurdering Hitra kommunes risiko i forhold til BS er minimal, selv om vi er eiere. Vår eierandel er svært liten, men dersom vi ønsker det kan vi øve påvirkning gjennom de styrende organer. Det må i så tilfelle skje gjennom etablert samarbeid med andre kommuner. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer ingen vesentlighet i dag, selv om vi er ansvarlig forhold til vårt innskudd. Eiermelding

117 Hitrahallen SA INFORMASJON OM SELSKAPET Hitrahallen SA Selskapsform: AL Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Ann Kristin Willmann Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andeler Eiere Andeler Hitra kommune 350 Hitra Vektløfterklubb 141 Hitra AL 290 Ut-Hitra Sportsklubb 87 Dolmøy IL 278 Hitra fotballklubb 63 Hitra håndballklubb 272 Vest-Hitra IL 44 Sandstad IL 159 Hitra Friidrettsklubb 6 Fjellværøy IL 153 Sør-Hitra Idretts- Andelskapital og Grendalag kr. 4 SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Ingen. VEDTEKTSFESTET MÅL Foretakets formål er å bygge og eie en idrettshall, samt utvikle og drive et breiest mulig tilbud innen ulike former for innendørs idrett og fritidsaktiviteter i Hitra kommune. Ved å tilby sine fysiske fasiliteter og sin organisatoriske kompetanse og kapasitet, skal foretaket også kunne initiere og påta seg større arrangement som messer, konferanser, markering/feiring av store begivenheter og lignende. Foretakets hovedformål er å ivareta medlemmenes interesser som brukere av hallen. Foretaket har ikke erhverv til formål. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 6,6 % 12,1 % 12,2 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - KST. Vedtak ca Et prioritert politisk ønske om å etablere, utvikle og drift et innendørs tilbud for hallidrett, en flerbrukshall med flere alternative tilbud og med en "storstue"-funksjon. ÅRSMØTETS SAMMENSETNING På årsmøtet har medlemmene stemmerett slik: A-medlemmer:

118 Fra 1 til 100 andeler 1 stemme Fra 101 til 200 andeler 2 stemmer Fra 201 til 350 andeler 3 stemmer Fra 351 til 500 andeler 4 stemmer Fra 501 til 750 andeler 6 stemmer Fra 751 til andeler 8 stemmer Over andeler 10 stemmer Medlemmene kan være representert på årsmøtet med inntil 2 personer med tale-, forslags- og stemmerett, likevel begrenses stemmeretten i hht antall andeler som representeres, jfr. foran. I tillegg kan medlemmene være representert med 2 observatører, uten tale-, forslags- og stemmerett. ÅRSMØTETS MYNDIGHET Innkalling til årsmøtet skjer skriftlig minst 14 dager i forveien, og denne utsendes til samtlige medlemmer. Forut for dette annonseres årsmøtet i lokalavisa og på egne og eventuelt andre hensiktsmessige nettsider, senest en måned før årmøtet avholdes. Forslag til saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende senest innen 14 dager før årsmøtet. Disse forslagene med styrets innstilling, sammen med årsberetning, regnskap og styrets innstilling på de øvrige saker som skal behandles på årsmøtet, sendes til alle medlemmene samtidig med innkallingen. Medlemmer som ønsker å få tilsendt saksliste med årsberetning, regnskap og styrets innstillinger oversendt før årsmøtet, må skriftlig meddele dette (pr post, fax eller ) til foretaket. Årsmøtet er foretakets høyeste myndighet. Det holdes hvert år i innen utgangen av juni måned og behandler følgende saker: 1. Styrets årsberetning 2. Lagets regnskap for siste år og revisors beretning 3. Disponering av årsresultat 4. Godtgjøring til lagets tillitsvalgte 5. Budsjett for inneværende år og foreløpig budsjett for det påfølgende år 6. Fastsettelse av kurs på eventuell nytengning av andeler, jfr Andre saker som er nevnt i sakslista og innkallinga, og som er i overensstemmelse med lagets vedtekter. 8. Valg av a) Leder b) Øvrige styremedlemmer og varamedlemmer i medhold av 9 c) Revisor d) Valgkomite Styremedlemmene som også er medlemmer av foretaket, har ikke stemmerett ved behandlinga av pkt. 2, 4 og 5. VALG AV STYRET Foretakets styre skal bestå av 5 medlemmer med 3 varamedlemmer, hvorav minst 3 av styremedlemmene og 2 av varamedlemmene må komme fra idretten og/eller det offentlige. Hitra kommune oppnevner 1 av styremedlemmene. Lederen velges sæskilt og for 1 år av gangen. Øvrige styremedlemmer velges for 2 år. Uttredende styremedlemmer kan gjenvelges. Varamedlemmer velges også for 2 år om gangen og kan gjenvelges. Hitra Idrettsråd og Hitra kommune har anledning til å delta på styremøtene med observatør, som har tale- og forslagsrett. Styret består av: Roger Sørensen - leder Stig Nidar Selvåg - nestleder Hege Kristin Espnes - medlem Vara Ivar Kvernø Kolbjørn Ulvan Monica Brorstad

119 Knut Freidar Reksen - medlem Monica Berge - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Godtgjørelse for møter mv til styret utbetales i hht de til enhver tid gjeldende satser vedtatt av årsmøtet. Styreleder: Kr pr. år. Styreleder, styremedlemmer og varamedlemmer godtgjøres med et møtehonorar på kr. 300,- pr. styremøte. HITRAHALLEN`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Selskapet er endret fra AL til et samvirkeforetak - SA, som en følge av lovendringer. Nye vedtekter vedtatt i styret fra 29. juni 2013, som innebærer at tidligeree A og B-andeler er slått sammen. Utfordringene er å tilpasse driftsutgiftene til inntektene, og styret har satt opp tiltak for å få et reelt driftsnivå. Samtidig arbeides det med å utvikle Hitrahallens funksjoner, både som storstue og i forhold til treningsmuligheter. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL HITRAHALLEN Forventningene er at Hitrahallen drives etter de prinsipper som er nedfelt i vedtektene, hvor et bærende element er at hallen skal være åpen for alle typer idrettsaktiviteter. Samtidig må driften være i samsvar med inntektene, og at utviklingen skjer ut fra reelle behov. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Hitra kommune er en viktig bidragsyter til selskapet, og det er i samsvar med intensjonen med etableringen av selskapet. Hitr koammune bidrar både til drift, og gjennom enkeltvedtak til investeringer. Risikoen er at kommunen som en så stor og viktig aktør kan bli sovepute for selskapet. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer en viss økonomisk risiko, selskapet er helt avhengig av årlige tilskudd fra kommunen.

120 Frøya flyplass DA INFORMASJON OM SELSKAPET Frøya flyplass DA Selskapsform: DA Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Audun Klev Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Frøya kommune 25,00 % Br. Hanssens Anleggsdrift AS 5,00 % Hitra kommune 20,00 % Willy Kværnø 5,00 % Salmar ASA 10,00 % Alf Magne Skarsvåg 5,00 % Marine Harvest Norway AS 10,00 % Kverhusvik Skipsverft AS 10,00 % Bewi Produkter AS 10,00 % Andelskapital kr ,-. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Etiske retningslinjer x Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Ingen visjon utformet. VEDTEKTSFESTET MÅL Selskapet formål er å eie og drive Frøya flyplass. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 69,0 % -52,8 % -27,4 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET -K.SAK 37/02 I sakspremissene til k.sak 37/02 heter det: Det er interesse i regionen for å gjenåpne Frøya flyplass, som trolig vil kunne dekke et visst behov for forkortet reisetid for innbyggerne i regionen, samt at øyregionen gjøres mer tilgjengelig for reisende. SELSKAPSMØTETS SAMMENSETNING Selskapsmøtet er selskapets øverste myndighet. Deltakerne er medlemmer av selskapsmøtet og har stemmetyngde etter sin eierandel. SELSKAPSMØTETS MYNDIGHET Selskapsmøtet er selskapets øverste myndighet. Deltakerne er medlemmer av selskapsmøtet og har stemmetyngde etter sin eierandel.

121 Styret og daglig leder har plikt til å møte i selskapsmøtet når det ikke er åpenbart unødvendig elelr det foreligger gyldig forfall. De enkelte deltakerne, medlemmer av styret og eventuelt forretningsfører kan innkalle til selskapsmøte når en bestemt sak ønskes behandlet. Ordinært selskapsmøte holdes hvert år innen utgangen av mai måned. Styret kaller inn til selskapsmøtet med minst åtte dagers skriftlig varsel med angivelse av hvilke saker som skal behandles. Styrets leder er møteleder. Beslutninger treffes med alminnelig flertall bant de møtende deltagerne. Salg eller pantsettelse av selskapets eiendom samt beslutning om oppløsning av selskapet krever 2/3 flertall blant deltgerne. Deltagerne har stemmerett i forhold til eierandel. Det ordinære rådsmøtet skal behandle og avgjøre følgende saker: 1. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning. 2. Fastsettelse av godtgjørelse til styret og godkjenning av godtgjørelse til revisor. 3. Valg av styremedlemmer med personlige varamedlemmer. 4. Valg av styrets leder. Styrets leder velges blant de valgte styremedlemmene. 5. Valg av revisor. 6. Andre saker som i henhold til lov eller vedtekt hører inn under generalforsmalingen. VALG AV STYRET Selskapsmøtet velger et styre, som skal stå for den alminnelige forvaltning av selskapet. Medlemmene av styre må være fysiske personer. Styret skal ha 1-7 styremedlemmer inklusive styreleder og like mange personlige varamedlemmer. Styremedlemmene og deres varamedlemmer velges for 2 år ad gangen og kan gjenvelges. Styrets leder velges av selskapsmøtet ved særskilt valg for ett år ad gangen. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Det påligger styret å sørge for at det føres regnskap i henhold til den til enhver tid gjeldende skatte- ogavgiftslovgivning. Regnskapet sendes deltakerne før det ordinære selskapsmøtet. Styret består av: Personlige vara Audun Klev - leder Olaf Reppe Tore Knut Meland - nestleder Arnt Breivoll Martin Nilsen Aleksander Søreng Otto Lien - medlem Bjarne Johan Faxvaag Alf Magne Skarsvåg - medlem Hans Willy Kverø Geir Bogø Helge Myrseth Aasmund Ingar Hammervold - medlem Vidar Eidsvåg ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen faste årlige tilskudd, men har de siste årene overført kr , som er både dekning av tap og tilskudd.. I selskapsavtalens punkt 11 - Overskudds- og tapsfordeling heter det: Utbetaling av likviditetsoverskudd kan skje om det er forenlig med selskapets forpliktelser og gjeldende bestemmelser i loven, jfr. sel og Fordelingen skjer i forhold til eierandel. På samme måte fordeles tap etter eierandel. FRØYA FLYPLASS`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Det foreligger ikke noe strategidokument for selskapet. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL FRØYA FLYPLASS DA Frøya flyplass DA skal kunne være et transporttilbud i øyregionen, både for besøkende og for lokalbefolkningen. Flyplassen forutsettes å drives i balanse for å dokumentere sin berettigelse. VURDERING AV SELSKAPET Nytteverdien av Frøya flyplass sine aktiviteter er ikke store i forhold til sin hensikt. Selskapet må forsøke å få identifisere sine kjerneaktiviter både som flyplass og som motorsportsenter.

122 Risikovurdering Det er en stor økonomisk risiko for Hitra kommune forbundet med driften av Frøya flyplass DA. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer ikke en vesentlig investering for Hitra kommune, men omsetningen er for liten, og dekker ikke løpende utgifter.

123 Borettslag Hitra borettslag INFORMASJON OM SELSKAPET Hitra borettslag Selskapsform: Borettslag Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Per J. Ervik/Otto Stub Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Hitra kommune Øvrige private eiere Andel 7 leiligheter 29 leiligheter SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Andelsbevis Styreinstruks Varslingsregler/rutiner x Tildelingskontrakt Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Ingen. VEDTEKTSFESTET MÅL Hitra borettslag er et andelslag som har som formål å skaffe andelseierne bolig ved å erverve eller forestå oppføring av boligbygg og leie ut boliger i slike bygg til andelseierne. Laget har dessuten til formål å erverve elelr forestå oppføring av andre bygg enn boligbygg (herunder garasjer) når de skal brukes til felles formål for andelseierne, eller når utleie av lokalene i slike bygg skal skje i sammenheng med lagets øvrige aktiviteter. Videre har laget til formål å delta i, organisere og forvalte andre tiltak som har sammenheng med andeleiernes bointeresser. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 2,2 % 1,9 % 0,0 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET -K.sak 87/99, 88/99 og 22/99 Kommunestyret besluttet gjennom nevnte saker at utbygging av omsorgsboliger i Fillan skulle knyttes opp mot de omsorgsboligene som da var under utbygging. Denne beslutningen tok utgangspunkt i en spørreundersøkelse som viste at de fleste ønsket utbygging i Fillan. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING På generalforsamlingen har hver aksje 1 stemme. Aksjeeier kan la seg representere ved fullmektig med skriftlig fullmakt. Generalforsmalingen ledes av styrets leder dersom ikke annen møteleder velges. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Eiermelding

124 Den øverste myndighet i borettslaget utøves av generalforsamlingen. Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av april måned. Ekstraordinær generalforsamling holdes når styret eller forretningsfører finner det nødvendig. Likeså skal generalforsamlingen innkalles når revisor eller minst en tiendedel, dog minst tre andelseiere skriftlig krever det, og samtidig oppgir hvilke saker som ønskes behandlet. Innkalling til generalforsamling skal skje skriftlig til medlemmene med varsel på maksimum 20 minimum 8 dager. Det skal dessuten gis skriftlig melding til forretningsfører. Ekstraordinær generalforsamling kan likevel, om det er nødvendig, innkalles med kortere frist som dog skal være minst tre dager. Saker som en andelseier ønsker behandlet på den ordinære generalforsamlingen, skal nevnes i innkallingen når det settes frem krav om det senest åtte uker før generalforsamlingen. Skal et forslag som etter lov om borettslag må vedtas med minst to tredjedels flertall kunne behandles, må hovedinnholdet være nevnt i innkallingen. På den ordinære generalforsamling skal disse sakenebehandles: 1. konstituering 2. Årsmelding fra styret 3. Årsoppgjøret, og i den sammenheng spørsmål om anvendelse av overskudd eller dekning av tap. 4. Valg av styremedlemmer og varamedlemmer, jfr. vedtektenes Eventuell godtgjøring til styret. 6. Andre saker som er nevnt i innkallingen. GENERALFORSAMLINGENS MØTER Generalforsamlingen ledes av lederen i styret med mindre generalforsamlingen velger annen møteleder. Med de unntak som følger av loven eller vedtektene, jfr. 8 og 14, avgjøres alle saker med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslag. Har han ikke stemt, eller det gjelder valg, avgjøres saken ved loddtrekning. VALG AV STYRET Laget skal ha et styre som skal bestå av en leder og to medlemmer med like mange varamedlemmer. Lederen velges ved særskilt valg. Funksjonstiden for leder og de øvrige styremedlemmene er to år, dog slik at medlemmene etter loddtrekning trer ut første driftsår. Varamedlemmer velges for ett år. Styremedlem og varamedlem kan gjenvelges. Hitra kommune har rett til å oppnevne ett styremedlem med varamedlem. Ellers velger generalforsamlingen styremedlemmer og varamedlemmer, se dog lov om borettslag 8 annet ledd. Lederen velges ved særskilt valg. Styret består av: Per J. Ervik - leder Kristian Askin - nestleder Vara Annbjørg Strøm Elsa Heggvik Evelyn Athammer - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Styreleder: Kr pr. år. Styreleder, styremedlemmer og varamedlemmer godtgjøres med kr. 500,- pr. møte. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd, men betaler husleie for de 7 leilighetene vi eier. Leietakerne betaler husleie til Hitra kommune. Hitra kommune har garantert for lånene til Hitra Borettslag - kr ,-. HITRA BORETTSLAG`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Borettslagets strategi/utfordring er å kunne holde husleieutgiftene på et nivå som gjør at den enkelte leietakers utgifter ikke blir for høye i forhold til inntekt. Borettslaget har utsatt nedbetaling av lån i 10 år, og har derfor utfordring i forhold til oppstart av avdragsbetaling og etter hvert større vedlikeholdsutgifter. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL HITRA BORETTSLAG Forventningene er at borettslaget skal gi et godt botilbud til de som bor i borettslaget, og at de Eiermelding

125 får de tjenester som er nødvendige for at de skal kunne bo i egen leilighet. VURDERING AV SELSKAPET Hitra borettslag er et svært nyttig botilbud for personer over 60 år i Hitra kommune. Borettslaget ble etablert i samarbeid med Hitra kommune, og er bygd ved hjelp av gunstige tilskuddsordninger fra Husbanken. Begrensningene i innskudd som er nedfelt i vedtektene, gjør leilighetene attraktive og tilgjengelige økonomisk for de aller fleste. Hitra kommunens eierskap av 7 leiligheter muliggjør tilbud til de aller fleste, uansett økonomi. Bostøtte gir de med lavest inntekt en brukbar økonomi. Risikovurdering Hitra kommunes risiko for Hitra Borettslag er garantien for lånet, hvor det ikke startes nedbetaling før i Nedbetaling over 40 år vil etter hvert påvirke vedlikeholdet, selv om vedlikeholdet har vært godt ivaretatt hittil. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer indirekte en vesentlig investering for Hitra kommune, uten at kommunen har lagt store verdier i borettslaget. Eiermelding

126 Fillan borettslag INFORMASJON OM SELSKAPET Fillan borettslag Selskapsform: Borettslag Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Ole-Johan Haugen Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Hitra kommune Andre Andel 3 leiligheter 15 leiligheter SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Andelsbevis Styreinstruks Varslingsregler/rutiner x Tildelingskontrakt Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Ingen nedfelte visjoner. VEDTEKTSFESTET MÅL Fillan borettslag er et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til egen bolig i lagets eiendom (borett). Laget har dessuten til formål å erverve eller forestå oppføring av andre bygg enn boligbygg ( herunder garansjer) når de skal brukes til felles formål for andelseierne, eller når utleie av lokalene i slike bygg skal skje i sammenheng med lagets øvrige virksomhet. Videre har laget til formål å delta i, organisere og forvalte andre tiltak som har sammenheng med andelseiernes bointeresser. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 10,9 % 6,6 % 1,6 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 84/99 I sakspremissene for kjøp av 3 leiligheter i Fillan borettslag heter det: Hitra kommune har til enhver tid behov for boliger, spesielt med hensyn til rekruttering av personell til helsesektoren og generelt i forhold til flere yrkesgrupper. Som et ledd i en framtidig boligpolitikk ser rådmannen det aktuelt å kjøpe seg inn i borettslag som kan tilby boenheter av god standard. Leiligheter i borettslag vil også kreve mindre ressurser til forvaltning, drift og vedlikehold i forhold til selveide boliger. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Hver andelseier har en stemme på generalforsamlingen. Hver andelseier kan møte med fullmektig på generalforsamlingen, men ingen kan være fullmektig for mer enn en andelseier. For en andel med flere eiere kan det bare avgis en stemme. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Eiermelding

127 Den øverste myndighet i borettslaget utøves av generalforsamlingen. Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av mars. Ekstraordinær generalforsamling holdes når styret finner det nødvendig. Likeså skal generalforsamlingen innkalles når revisor eller minst en tiendedel av andelseierne skriftlig krever det, og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Generalforsamlingen skal innkalles skriftlig av styret med et varsel som skal være minst 8 dager og høyst 20 dager. Ekstraordinær generalforsamling kan om det er nødvendig kalles inn med kortere varsel som likevel skal være minst 3 dager. I innkallingen skal de sakene som skal behandles, være bestemt angitt.skal et forslag som etter borettslagsloven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall kunne behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen. Saker som en andelseier ønsker behandlet på ordinær generalforsamling, skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det etter vedtekteens punkt Forut for ordinær generalforsamling skal styret varsle andelseierne om dato for møtet og om frist for innlevering av saker som de ønsker behandlet. Fristen skal være minimum 3 uker. Saker som skal behandles på ordinær generalforsamling: - Godkjenning av årsberetning fra styret. - Godkjenning av årsregnskap. - Valg av styremedlemmer og varamedlemmer. - Valg av medlemmer til faste utvalg og komiteer - Eventuelt valg av revisor. - Fastsetting av godtgjørelse til styret - Andre saker som er nevnt i innkallingen. GENERALFORSAMLINGENS MØTER Generalforsamlingen skal ledes av styrelederen med mindre generalforsamlingen velger en annen møteleder. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra generalforsamlingen. Protokollen skal underskrives av møteleder og minst en av de frammøtte andelseierne. Kopi av protokollen skal sendes ut til andelseierne. VALG AV STYRET Borettslaget skal ha et styre som skal bestå av en styreleder og to styremedlemmer med 2 varamedlemmer. Funksjonstiden for styreleder og de andre medlemmene er to år. Varamedlemmer velges for ett år. Styremedlem og varamedlem kan gjenvelges. Som styremedlem eller varamedlem til styret kan bare velges andelseier elelr andelseiers ektefelle/ samboer. Alternativt kan 1 styremedlem og 1 varamedlem utenfra velges inn i borettslagets styre. Styret skal velges av generalforsamlingen. Styreleder skal velges ved særskilt valg. Styrt velger nestleder og sekretær blant sine medlemmer. og velges av generalforsamlingen for 2 år ad Styret består av: Vara Ole-Johan Haugen - leder Eva Utsetø Anne Brit Mastad - nestleder Oddny Anfinsen Hennie Iren Sund - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Styreleder: Kr per år. Styremedlemmer: Kr. 500,- pr. møte. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd. Kommunen betaler husleie for sine leiligheter. FILLAN BORETTSLAG`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Det er ikke nedfelt strategier i borettslagets vedtekter, og det foreligger ingen strategidokumenter. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL FILLAN BORETTSLAG Forventningene er at leilighetene i Fillan borettslag skal være et botilbud til personer som Eiermelding

128 ikke selv kan skaffe seg bolig. VURDERING AV SELSKAPET Fillan borettslag har slitt noe økonomisk, men har nå økonomisk kontroll samt at ytre vedlikehold er ivaretatt. Borettslaget har derfor gode fremtidsutsikter. Risikovurdering Det er liten/ingen risiko for Hitra kommune i forhold til fortsatt eierskap av 3 leiligheter i Fillan borettslag. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer ikke en vesentlig investering for Hitra kommune, men det synes riktig å ha en slik type leiligheter for utleie. Eiermelding

129 Oldervika Borettslag INFORMASJON OM SELSKAPET Oldervika Borettslag Selskapsform: Borettslag Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Stig Are Roseth Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Hitra kommune Andre Andel 2 leiligheter 6 leiligheter Bare andelseiere i boligbyggelaget og bare fysiske personer (enkeltpersoner) kan være andelseiere i borettslaget. Ingen fysiske personer kan eie mer enn en andel. Uansett kan staten, en fylkeskommune eller en kommune til sammen eier inntil ti prosent av andelene i borettslaget i samsvar med borettslagslovens 4-2. Det samme gjelder selskap som har til formålå skaffe boliger og som blir ledet eller kontrollert av stat, fylkeskommune eller kommune, stiftelse som har til formål å skaffe boliger og som er opprettet av staten, en fylkeskommune eller kommune og selskap, stiftelse eller andre som har inngått samarbeidsavtale med stat, fylkeskommune elelr kommune om å skaffe boliger til vanskeligstilte. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Andelsbevis Styreinstruks Varslingsregler/rutiner x Tildelingskontrakt Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Ingen. VEDTEKTSFESTET MÅL Oldervik borettslag er et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til egen bolig i lagets eiendom (borett) og å drive virksomhet som står i sammenheng med denne. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 14,5 % 14,4 % 12,3 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Hitra kommune vedtok ved behandlingen av budsjettet for 2002 å kjøpe to leiligheter i Oldervika borettslag som skulle prioriteres for leger, da det på den tiden var vanskelig å få stabile leger. BORETT OG BRUKEROVERLATING Andelseieren kan ikke uten samtykke fra styret overlate bruken av boligen til andre. Med styrets godkjenning kan andelseierne overlate bruken av hele boligen dersom: - andelseieren er en juridisk person GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Hver andelseier har en stemme på generalforsamlingen. Hver andelseier kan møte med full- Eiermelding

130 mektig på generalforsamlingen, men ingen kan være fullmektig for mer enn en andelseier. For en andel med flere eiere kan det bare avgis en stemme. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Den øverste myndighet i borettslaget utøves av generalforsamlingen. Ordinær generalforsamling skal holdes hvert år innen utgangen av juni. Ekstraordinær generalforsamling holdes når styret finner det nødvendig, eller når revisor eller minst to andelseiere som til sammen har minst en tiendedel av stemmene, krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Forut for ordinær generalforsamling skal styret varsle andelseierne om dato for møtet og om frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. Generalforsamlingen skal innkalles skriftlig av styret med varsel som skal være på minst åtte og høyst tjue dager. Ekstraordinær generalforsamling kan om nødvednig kalles inn med kortere varsel som likevel skal være på minst tre dager. I begge tilfeller skal det gis skriftlig melding til boligbyggelaget. I innkallingen skal de sakene som skal behandles være bestemt angitt. Skal et forslag som etter borettslagsloven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedelers flertall kunne behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen. Saker som en andelseier ønsker behandlet på generalforsamlingen skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det etter vedtekteens punkt 9-3. På den ordinære generalforsamling skal behandles: - Godkjennelse av årsregnskap. - Godkjennelse av årsberetning fra styret. - Valg av styremedlemmer og varamedlemmer. - Eventuelt valg av revisor. - Fastsetting av godtgjørelse til styret - Andre saker som er nevnt i innkallingen. GENERALFORSAMLINGENS MØTER Generalforsamlingen skal ledes av styrelederen med mindre generalforsamlingen velger en annen møteleder. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra generalforsamlingen. Hver andelseier har en stemme på generalforsamlingen. Hver andelseier kan møte med fullmektig på generalforsamlingen, men ingen kan være fullmektig for mer enn en andelseier. For en andel med flere eiere kan det bare avgis en stemme. VALG AV STYRET Borettslaget skal ha et styre som skal bestå av en styreleder og 2-3 andre medlemmer med 4 varamedlemmer. Funksjonstiden for styreleder og de andre medlemmeneer to år. Varamedlemmer velges for ett år. Styremedlem og varamedlem kan gjenvelges. Styret skal velges av generalforsamlingen. Generalforsamlingen velger styreleder ved særskilt valg. Styrt velger nestleder blant sine medlemmer. Styret består av: Vara: Irene Thorsø - leder Øvrige andelshavere Elin Olsen - medlem Erna Wedø - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Det har ikke vært utbetalt godtgjørelse til styreleder og styremedlemmer de siste årene jfr. vedtak i generalforsamling juni ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd. Kommunen betaler husleie for sine leiligheter. OLDERVIKA BORETTSLAG`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Det er ikke nedfelt strategier i borettslagets vedtekter, og det foreligger ingen strategidokumenter. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL OLDERVIKA BORETTSLAG Forventningene er at leilighetene i Oldervika borettslag skal være et godt botilbud for de Eiermelding

131 ansatte som Hitra kommune tildeler leilighet til i dette borettslaget. VURDERING AV SELSKAPET Oldervika borettslag er et veldrevet borettslag, som har ivaretatt ytre vedlikehold fortløpende. leilighetene er lett omsettlige. Borettslaget har derfor gode fremtidsutsikter. Risikovurdering Det er liten/ingen risiko for Hitra kommune i forhold til fortsatt eierskap av 2 leiligheter i Oldervika borettslag. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer ikke en vesentlig investering for Hitra kommune, men det synes riktig å ha en slik type leiligheter for utleie. Eiermelding

132 Stiftelser Stiftelsen Aunøya INFORMASJON OM SELSKAPET Stiftelsen Aunøya Selskapsform: Stiftelse Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Torfinn Stub Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Innskutt grunnkapital Hitra kommune Hovedbruket "Aunøya" gnr. 121, bnr. 1 Sør-Trøndelag fylkeskommune Eiendommen "Aunøya leirskole" m/innbo, gnr121, bnr 2 Kystmuseet Båter Aunøyas Venner Dugnadsinnsats minimum 30 dagsverk pr. år i 4 år Emblem/logo for stiftelsen Aunøya Grunnkapital på stifelsespunktet kr ,-. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT VISJON Ingen. Aksjonæravtale X Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET MÅL - Stiftelsen skal styrke kystfolkets kulturelle identitet ved å vise verdien av og kvaliteten ved kystkulturen. Dette skal gjøres ved å skape et miljø for tradisjonell kystkultur, kulturvern og kysthåndverk, herunder fokusere på tidligere tiders bruk av ressurser. Det skal legges stor vekt på at denne kunnskapen kommer lokalsamfunnet til nytte i ulike sammenhenger. - Det skal etableres et bo-, arbeids- og undervisningstilbud for ungdom på Aunøya. - Stiftelsen skal samarbeide med andre kystkulturtilbud i regionen (Magerøya og Halten). I tillegg skal stiftelsen samarbeide med Sør-Trøndelag fylkeskommune når det gjelder undervisning, opplæring, forskning, miljøarbeid for lokalsamfunnet og natur- og kulturvern. - Stiftelsen skal i størst mulig grad benytte seg av lokal kunnskap og ekspertise i sin virksomhet og fungere som et koordinerende ledd i kulturell virksomhet lokalt og regionalt. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 86,7 % 14,3 % 17,9 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Initiativtakere til Stiftelsen Aunøya var Sør-Trøndelag fylkeskommune, Hitra kommune, Hitra Bygdesamling (Kystmuseet) og Aunøyas venner. Hitra kommune kjøpte Aunøya i 1972 til friluftsformål. I 1977 solgte Hitra kommune bygningene Eiermelding

133 og 10 da jord til Sør-Trøndelag fylkeskommune, som drev leirskolevirksomhet fram til stiftelsen ble opprettet. RÅDETS SAMMENSETNING Stiftelsens råd består av: - 2 representanter oppnevnt av Sør-Trøndelag fylkeskommune - 1 representant oppnevnt av Hitra kommune - 1 representant oppnevnt av Kystmuseet - 1 representant oppnevnt av Aunøyas Venner Tilsvarende varamedlemmer oppnevnes av de respektive. Rådet velger selv sin leder for 2 år om gangen. Representanten for Hitra kommune er for valgperioden : Bergljot Stokkan, vara Sten Andreas Ulvær RÅDETS MYNDIGHET/FUNKSJON Rådet skal - føre tilsyn med at stiftelsens formål fremmes i samsvar med vedtektene - være styrets rådgiver - få seg forelagt styrets driftsbudsjett til orienterning - få seg forelagt årsberetning- og regnskap og eventuelt avgi uttalelse overfor styret om dette - fastsette godtgjørelse til styrets leder og medlemmer - velge stiftelsens revisor og fastsette dennes godtgjørelse Rådet holder møte 1 gang i året. Det innkalles av sin leder. Innkallingen skjer normalt med minst 14 dagers varsel. VALG AV STYRET Stiftelsen ledes av et på styre 5 medlemmer med varamedlemmer. Av disse velger - Sør-Trøndelag fylkeskommune 2 medlemmer - Hitra kommune 1 melem - Kystmuseet 1 medlem - foreningen "Aunøyas Venner" 1 medlem Tilsvarende varamedlemmer oppnevnes av de respektive. Styret velger selv leder. Styrets leder har dobbeltstemme ved stemmelikhet. De politiske representantene velges for hele valgperioden, fire år. Øvrige representanter velges for to år, ett år etter de politisk valgte. Daglig leder skal fungere som styrets sekretær. Styret er beslutningsdyktig når minimum 3 av styrets medlememr er tilstede. Lederen innkaller til styremøter når han finner det nødvendig og ellers dersom minst 1/2-parten av styremedlemmene krever det. Styret består av: Vara Olav Atammer (HK) - leder Ragnhild Nordal Eldbjørg Broholm (STFK) - nestleder Sivert Berg Lilly Gården (STFK) - styremedlem Egil Hestnes Lill Mona Kjerringvåg (Kystmuseet) - medlem Trude Hvalryg Roman Lund (Aunøyas venner) - medlem Helge Kaald ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd. Hitra kommunestyre vedtok i k.sak 64 /12 å gi stiftelsen Aunøya et lån på kr til ferdigstillelse av våningshuset etter brannen. Lånet er rente- og avdragsfritt til Nedbetaling over 8 år til rente 3,75 prosent. Stiftelsen Aunøyas`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Stiftelsen Aunøya har utfordringer i forhold til fremtidig drift. Leieavtalen er sagt opp, med oppsigelsesfrist Leieinntekter løper inntil denne dato. Styret jobber med å finne nye leietakere. Nåværende leietaker har ikke klart å etablere et rehabiliteringstilbud, det kan derfor synes som om det er utfordringer med å finne egnede tilbud. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL STIFTELSEN AUNØYA Eiermelding

134 Forventningene er at stiftelsen drives i henhold til vedtektene. Vedtektene er fornyet i Midler til drift skal i hovedsak søkes dekket gjennom den forretningsdrift som skal foregå på og i tilknytning til Aunøya. Vedtektene sier at det er kystfolkets kultur som skal vektlegges, og det er dette Hitra kommune som eier må forholde seg til. VURDERING AV SELSKAPET Stiftelsen Aunøya har i perioder ikke vært operativ, og det har ikke vært drift på Aunøya siden brannen i Hovedbygningen er nå ferdigstillet, leieavtale løper, men det er ingen aktivitet. Økonomien er i og for seg i orden inntil leieavtalen utløper, men framtiden kan synes noe usikker. Risikovurdering Det er liten økonomisk risiko for Hitra kommune forbundet med driften av Stiftelsen Aunøya Risikoen er at Stiftelsen Aunøya ikke drives i tråd med forutsetningene, og at grunnkapitalen forvitres. Hensikten med å danne stiftelse synes kanskje etter hvert å ha utspilt sin rolle. Vesentlighetsvurdering Stiftelsen representerer en vesentlig investering for Hitra kommune, grunneiendommen er stor og Stiftelsens formål bør vurderes mot øvrige intereser som kommunen kan ha for eiendommen. Eiermelding

135 Stiftelsen Halten INFORMASJON OM SELSKAPET Stiftelsen Halten Selskapsform: Stiftelse Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Laila H. Støen Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Grunnkapitalen består av eiendommene på fiskeværet Halten som firmaet Nekolai Dahl ved Torstein Erbo donerte til stiftelsen. Grunnkapital ,-. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT VISJON Ingen. Aksjonæravtale X Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET MÅL Stiftelsens primære formål er å forvalte eiendommenen på fiskeværet Halten som firmaet Nekoali Dahl ved Torstein Erbo donerte til stiftelsen. Stiftelsen skal bidra til å vedlikeholde og utvikle øygruppen og fiskeværet Halten til et levende og aktivt kystkulturminne, samt legge til rette slik at historisk og ny viten kan formidles og utvikles. Virksomheten kan drives selvstendig eller i samarbeid med andre. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 99,3 % 99,5 % 100,0 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - Stiftelsen ble opprettet i 1991 for å eie og ivareta fiskeværet Halten med de øyer/eiendommer som firmaet Nekolai Dahl donerte. RÅDETS SAMMENSETNING Rådet skal bestå av styrets medlememr samt kapitalinnskytere som bidrar med: - fra kr til kr : 1 representant - inntil kr : 2 representanter - inntil kr : 3 representanter - mer enn kr : 4 representanter Halten fiskarheims Venner : 1 representant Innskytere som har mindre enn kr hver, men som til sammen har bidratt med kr eller mer, kan velge en felles representant. Melding må sendes styret. RÅDETS MYNDIGHET Eiermelding

136 Rådets generelle funksjon: - Føre tilsyn med at stiftelsens formål ivaretas i samsvar med vedtektene og være styrets rådgiver. - Uttale seg og gi råd om styrets langsiktige retningslinjer for virksomheten - Behandle, uttale seg og gi råd i alel saker som er ført opp på den godkjente dagsorden. Rådsmøtets skal gjøre vedtak i følgende saker: - Valg av styre og styrets leder og nestleder. - Valge revisor når denne er på valg, og fastsette hans godtgjørelse. - Fastsette av godtgjørelse til rådets- og styrets leder og medlemmer. - Beslutte granskning Rådsmøtet skal behandle og uttale seg i følgende saker: - Årsberetning, regnskap og driftsbudsjett - Revisors beretning - Forslag til vedtektsendringer - Innkomne forslag RÅDETS MØTER Rådets årsmøte (Rådsmøtet) skal holdes innen 30. mai. Følgende gjelder for Rådsmøtet: - Styret innkaller til Rådsmøtet. Innkalling skjer med minst 30 dagers varsel. - Forslag som skal behandles må være styret i hende senest 31. januar. Forslagene sendes ut sammen med innkallingen og med styrets innstilling til vedtak. - Rådets leder leder Rådsmøtet. - Ekstraordinært Rådsmøte skal holdes når et flertall av styret eller minst 3 representanter grunnkapitalen krever det. Innkaling skjer med minst 14 dagers varsel og kan bare behandle saker som var årsak til til innkallingen. Hitra kommunes representanter i rådet: Ellen A. Draagen, Lillian Ulvan og Svein Bertil Sæther Vara: Jon Birger Brevik, Anne Brit Berg og Knut Ansnes. GODTGJØRELSE TIL RÅDETS MEDLEMMER Praksis er at det ikke betales godtgjørelse for arbeid og kjøring til rådsleder, styreleder og styremedlemmer. Den enkelte kommune betaler godtgjørelse til sine medlemmer. VALG AV STYRET Styret er stiftelsens øverste organ og juridiske person. Styret består av 5 medlemmer. Styret har 5 varamedlemmer. 1. varamedlem avgjøres ved loddtrekning. 1. varamedlem møter fast på styremøtene. Valgperioden er 4 år om ikke annet er nevnt. - 2 styremedlemmer samt 2 varamedlemmer oppnevnes av Sør-Trøndelag fylkeskommune, Disse følger den fylkeskommunale valgperioden. - 1 styremedlem samt 1 varamedlem oppnevnes av Frøya kommune. Disse følger den fylkeskommunale valgperioden. - 2 styremedlemmer samt 2 varamedlemmer velges av Rådsmøtet etter forslag fra eierkommunene. Disse velges midt i den fylkeskommunale valgperioden. Styret består av: Vara Sigurd Klomsten - leder Helge Borgen Laila S. Lund - nestleder Kirsti Leirtrø Anders S. Marstrander - medlem Kirsti M. Johansen Frode H. Reppe - medlem Knut Ø. Steinsheim Lilly J. Gården - medlem Mette F. Graneng GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Praksis er at det ikke betales godtgjørelse for arbeid og kjøring til rådsleder, styreleder og styremedlemmer. Den enkelte kommune betaler godtgjørelse til sine medlemmer. Eiermelding

137 ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune har i årene gitt årlige tilskudd til stiftelsen Halten med kr ,-/år. Hitra kommune har også gitt tilskudd til istandsetting av brygge. STIFTELSEN HALTEN`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Med sin beliggenhet langt ute i havet og lange tradisjon som fiskevær er Halten et eksotisk og attraktivt reisemål. Tilbudet på halten er imidlertid lite kjent, samtidig som det er lite tilgjengelig pga et begrenset rutetilbud. Det er derfor behov for mer aktiv markedsføring. Det er også viktig å utvikle tilbudet for å tiltrekke nye kundegrupper. "Kystkulturveien" vil være et av de viktigste redskapene for markedsføring av Halten. Stiftelsen skal i henhold til formålsparagrafen bidra til å vedlikeholde og utvikle øygruppen og fiskeværet Halten til et levende og aktivt kystkulturminne. Styret ønsker å utvikle bærekraftige reiselivsprodukter som bygger opp under formålet. MÅL er nedfelt slik: - Fortsatt positiv markedsføring av øygruppen - Møte/seminar/kurssted - Alternative transporttilbud - Skape nye tilbud HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL STIFTELSEN HALTEN Ivaretakelse av grunnkapitalen er en av de viktigste utfordringene for Stiftelsen Halten. Stiftelsen Halten er sammen med Kystkulturveien, Trøndelag Reiseliv AS, OI! Trøndersk Mat og drikke en del av Hitra kommunes satsninger innen reiseliv/turisme. Utvikling av samarbeid mellom disse selskapene må være en forutsetning for Hitra kommunes videre eierskap og eventuelle satsning. Stiftelsen Halten synes å både være klar over sine utfordringer og ønske å gjøre noe med dem. VURDERING AV SELSKAPET Stiftelsen Halten drives ut fra sine forutsetninger på en tilfredsstillende måte. Selskapets medlemmer i råd og styre bidrar gjennom stor interesse og iver til at det har skjedd en utvikling på Halten, og stedet tiltrekkes av stadig flere, ikke minst turistene. Risikovurdering Det er liten økonomisk risiko for Hitra kommune forbundet med driften av Stiften Halten. Vesentlighetsvurdering Stiftelsen representerer verken en vesentlig investering eller omsetning for Hitra kommune. Likevel representerer Halten store kulturelle verdier som Hitra kommune har interesse av å ivareta og sørge for bli utviklet og tilkjennegjort for en større del av befolkning, ikke minst i øyregionen. Eiermelding

138 Oversikt bebygde eiendommer G.nr./ Objekt/spesifikasjon Virksomhet Areal Bygge- Byggeb.nr år måte 11/22 Barman skole Skole 1 780, Tre 19/01 Kjerringvåg 1 - kloakk Kloakkanlegg 2x Tre 19/01 Kjerringvåg 2 - kloakk Kloakkanlegg 2x Tre 19/44 Dolmøy barnehage - gamle Barnehage 210,0 Tre 19/80 Angelsnesset Målekumme 10,0 Betong 20/46 Oløvatn renseanlegg Renseanlegg - vann 158, Betong 20/47 Hjertåsen høydebasseng Høydebasseng - vann 130, Betong 22/159 Melandsjø omsorgssenter Omsorgssenter 808, Tre 35/6 Tømmervik skole Naust 0, Tre 35/6 Tømmervik skole Tekstilverksted 155, Tre 35/6 Tømmervik skole Uthus 1906 Tre 47/7 Kvenvær brannstasjon Brannstasjon 32,0 Gammel Tre 47/7 Helsøysund oppvekssenter Skole/Barnehage 1 200, Tre/Mur 69/4 Halset Målekumme 20,0 Betong 69/196 Knarrlagsund oppvekstsenter Skole/Barnehage 1 500, Tre 71/1 Fjellværøy høydebasseng Høydebasseng - vann 116,8 Betong/tretak 87/01 Ansnes Målekumme 20,0 Betong 87/187 Kuøya - kai og flytebrygge Kai m/flytebrygge 8 båtpl Betong/stål 90/8 Fillan skole Skole 4 060,0 1970/97/01 Tre 90/9 Hitra rådhus Adm.bygning Mur/betong 90/9 Hitra samfunnshus Samfunnshus 2 500, Mur/tre 90/11 Øytun - Fillan, Hus C Omsorgsboliger Tre 90/11 Øytun A Utleiebolig - 10 leil. 715, Tre 90/11 Øytun B Utleiebolig - 10 leil. 761, Tre 90/11 Øytun D Utleiebolig - 4 soverom 199, Tre 90/32 Kulturhuset Kulturhus, bibliotek 900, Betong/stål 90/53 Fillan barnehage Barnehage 480, Tre 91/01 Fillan Målekumme 20,0 Betong 91/8 Grisholmen rensehus Renseanlegg - vann 338,3 ca Tre 91/79 Fillheia høydebasseng Høydebasseng - vann 243, Betong 91/25 Enebolig Utleiebolig 177, Tre G.nr./b.nr. Objekt/spesifikasjon Virksomhet Areal Byggeår Byggemåte Eiermelding

139 92/36 Hitra Helsetun Sykehjem/kontorer 7 500, Betong/tre 92/55 Vikan Amfi 10 leiligheter 2 bygn./2et. 514, Tre/betong 93/17 Oldervikveien 6-4mannsbolig Utleiebolig 247, Tre 93/48 Olderviknesset - 4mannsbolig Utleiebolig 220, Tre 93/52 PU-bolig, Fillan 2 Utleiebolig 156, Tre 93/63 Legebolig Del 2, Fillan Utleiebolig 154, Tre 93/69 Fillan del II - bolig seksjon 2 Utleiebolig 71, Tre 93/77 Fillan brannstasjon Brannstasjon 611, Betong/tre 93/77 Fillan brannstasjon Lagerbygning 80, Tre 93/82 PU-boliger Fillan tomt 19 (2 leil.) Utleiebolig 73, Tre 93/85 PU-bolig Fillan,3 tomt 6 Utleiebolig 148, Tre 93/87 PU-bolig Fillan,3 tomt 8 Utleiebolig 167, Tre 93/98 PU-boliger Fillan tomt 19 Utleiebolig 189, Tre 93/114 PU-bolig Fillan, tomt 3 (3 leil.) Utleiebolig 185, Tre 93/117 Bergtun, 4 leiligheter Utleiebolig 324, Tre 96/01 Lervågen kloakkpumpestasjon Pumpestasjon - kloakk 98/01 Larsskogvatnet Pumpestasjon - vann 4, Tre 116/103 Storsteinheia Høydebasseng - vann 130, Betong 120/149 Strand barnehage Barnehage 340, Tre 120/16 Strand skole Skole 2 020, Tre/Betong 122/1/5 Sandstad omsorgsboliger Omsorgsboliger - 2 leiligh Tre 122/1/5 Sandstad omsorgsboliger Omsorgsboliger - 3 leiligh. 612, Tre 122/1/5 Sandstad omsorgsboliger Omsorgsboliger - 3 leiligh. Tre 122/5 Strandavatn pumpestasjon Pumpestasjon - vann 35,0 ca Mur/tre 122/1/22 Sandstad brannstasjon Brannstasjon 212, Mur/tre 122/25 Øravatn pumpestasjon Pumpestasjon - vann Mur/tre 122/210 Strandavatn pumpestasjon Pumpestasjon - vann ca Betong 122/219 Fuglåsen høydebasseng Høydebasseng - vann 226,0 Betong 122/ Sandstad hurtigbåtterminal Hurtigbåtterminal 1991 Betong/tre 123/9 Kiosk/toalett Hurtigbåtterminal 130, Tre 32 Solbakkhøyda - høydebasseng Høydebasseng - vann 200, Glassfiber/tre Eiermelding

140 Oversikt over ledige boligtomter kommunale boligfelt Fillan, del 4: Tomt nr. 6 areal m2 (reservert) Tomt nr. 9 areal m2 (reservert) Kjøpesum er fastsatt til kr ,- pr med årlig indeksregulering. Byggetrinn 2. Tomt nr. 16 areal 1.361,7 m2 Tomt nr. 18 areal 1.317,8 m2 Tomt nr. 19 areal 1.206,0 m2 Tomt nr. 20 areal 837,1 m2 Tomt nr. 23 areal 1.301,3 m2 Tomt nr. 25 areal 1.207,0 m2 Tomt nr. 26 areal 981,0 m2 Barman Tomt nr. 1 areal 1.487,4 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 2 areal 1.405,7 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 3 areal 1.085,3 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 5 areal 898,0 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 6 areal 1.138,7 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 9 areal 1.071,9 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 10 areal 958,7 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 12 areal 964,8 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 13 areal 904,1 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 14 areal 1.126,3 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 17 areal 1.072,0 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 18 areal 1.188,3 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 19 areal 1.087,2 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 20 areal 1.069,9 m2 - pris kr ,- Melandsjø Tomt nr. 14 areal 861,4 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 15 areal 877,8 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 16 areal 897,6 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 17 areal 887,6 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 20 areal 1013,6 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 22 areal 1336,6 m2 - pris kr ,- Vikan, Kvenvær Tomt gnr. 47/89 areal ca m2 - pris kr ,- inkl. nausttomt - gnr. 47/91 Nausttomt gnr. 47/92 selges til høystbydende over kr ,- Grønbakken, Sandstad Tomt nr. 15 areal 1.056,0 m2 Badstuvik Tomt nr. 1 areal 1.288, 9 m2 - pris kr ,- (opsjon) Tomt nr. 3 areal 1.337,8 m2 - pris kr ,- (opsjon) Tomt nr. 4 areal 1.610,9 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 8 areal 1.195,2 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 9 areal 1.189,5 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 12 areal 1.468,2 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 14 areal 1.252,2 m2 - pris kr ,- Eiermelding

141 Strand, Hestvika Tomt nr. 5 - pris kr ,- Tomt nr. 6 - pris kr ,- Eiermelding

142 NOTAT Om styreansvar og styreforsikring Utformet av/til Sør-Trøndelag fylkeskommune (ref. e-post, Audun Thorshaug, ) Ansvaret som styremedlem i et AS er et ubegrenset personlig ansvar for den enkelte. Organet som sådan er kollegialt dvs. beslutninger tas ikke etter hierarkisk modell med en leder som bestemmer til sist. Man gjør vedtak sammen som et kollegium og er i prinsippet likestilt. Ev. dissens kan og bør kreves protokollert. Erstatningsansvar er oftest mer praktisk relevant enn straffansvar her. Erstatningsansvaret Erstatningsansvaret fremgår av Aksjeloven kap. 17. Alle medlemmer av et selskaps styre eller bedriftsforsamling, samt ansatterepresentantene, kan bli erstatningsansvarlige for sine handlinger eller unnlatelser. Erstatningsansvar kan oppstå for tap påført selskapet, selskapets aksjonærer og utenforstående. For å komme i ansvar må man ha utvist forsett ( med vitende og vilje ) eller uaktsomhet ( kunne og burde ha skjønt ). Aktsomhetskravet er spesielt strengt på de områder hvor aksjeloven presiserer styrets plikter og ansvar. Dette gjelder f.eks. 3-4 og 3-5 om at styret må sørge for at virksomheten må være tilpasset kapitalgrunnlaget, 8-1(4) om at utdeling av aksjeutbytte må hensynta dette, 6-12 om forsvarlig organisering av virksomheten, fastsettelse av planer og budsjetter og at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er under betryggende kontroll. I 6-13 presiseres det at styret også plikter å føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig. Hva skal styremedlemmer gjøre for å unngå ansvar? Det skal en del til for å bli erstatningsansvarlig, og mer til for å pådra seg straffeansvar. Bruker man sunn fornuft, følger god forretningsskikk, og engasjerer seg i styrearbeidet, har man kommet langt. Et styre skal først og fremst jobbe med strategier og planer, men kontrolloppgavene som er skissert foran må ikke glemmes. Derfor kan det være lurt å lage en styreplan hvor styrets kontrolloppgaver settes på agendaen med jevne mellomrom, slik at man ikke glemmer disse punktene. Skal man være fri ansvaret er det ikke nok å si i ettertid at man egentlig var uenig i den beslutning som ble tatt/ikke tatt. Det må fremgå av styreprotokollen at man var uenig. Alle styremedlemmer kan forlange protokolltilførsel. Det enkelte styremedlem kan kreve at daglig leder skal redegjøre for bestemte saker. Han/hun kan også kreve at det iverksettes de undersøkelser som er nødvendig for at styret skal kunne oppfylle sine oppgaver. Det er imidlertid ofte slik at det ikke bare er én enkelt disposisjon fra styret som medfører ansvar, men mange disposisjoner i sammenheng. Mener man at kursen styret velger bærer galt av sted, bør man trekke seg fra styret. En slik beslutning tar styremedlemmet selv, og gjelder

143 fra varsel er gitt til styret. Det er viktig å sørge for at fratreden blir varslet til Foretaksregisteret. Dette kan gjøres via Internett. Det nytter ikke for et styremedlem å dekke seg bak selskapets revisor. Selv om revisor har godkjent en transaksjon eller et årsregnskap, har det enkelte styremedlem et selvstendig ansvar. Revisors ansvar vurderes ikke etter aksjelovens regler, men etter reglene i revisorloven og standarden om god revisjonsskikk. Man bør derfor tenke seg grundig om før man sier ja til å være styrerepresentant. Den som påtar seg et styreverv bør vurdere på forhånd hvorvidt man har tilstrekkelig kompetanse til å kunne ivareta vervet på en skikkelig måte, hvorvidt man har tilstrekkelig kapasitet til å ivareta vervet på skikkelig måte, og hvorvidt man har tilstrekkelig uavhengighet og objektivitet i forhold til vervet. Uansett om man sitter som representant for de ansatte eller eierne i et styre, så er det altså selskapets interesser styret skal ivareta, ikke den enkelte interessegruppe. Styreansvarsforsikring Styreansvarsforsikringer blir mer og mer vanlige. Enten tegnes disse av bedriften og gjelder for alle styremedlemmenes utførelse av verv for dette selskapet, eller så tegner hvert styremedlem en individuell forsikring som kan gjelde for flere styreverv. Fra Forsikringsportalen ser jeg at STFK pr. i dag har en ansvarsforsikring i Protector Forsikring, men at denne i.h.t. pkt ikke gjelder styreansvar. Jeg antar det her enten er snakk om at AS hvor vi er eier bør tegne slik forsikring for sine styremedlemmer, eller at STFK tegner styreansvarsforsikring for de av våre ansatte som sitter i styrer for selskaper vi eier. Dette kan også gjøres ved en såkalt individuell styreansvarsforsikring, som er praktisk dersom en ansatt sitter i flere styrer. Dekningsområdet er foruten selve erstatningsutbetalingen gjennomgående også bl.a. sakskostnadene til rettsprosessen. Forsikringspremien vil som oftest beregnes på grunnlag av hvor mange ansatte og hvor mange av deres verv som skal være dekket, samt øvre grense for forsikringssum. Et eksempel her er kr 4000 årlig for ett styremedlem med forsikringssum opp til 10 mill (omfattende ansvarsforsikring Advokatforeningen tilbyr). Men få har prisene sine ute på nett her. AON, AIG, IF, og Gjensidige er selskaper som dukker opp ved et raskt søk. Jeg kan gjøre noen nærmere sonderinger om prisnivåer her, dersom vi vet litt om hvilke av våre selskaper det er snakk om å dekke styreansvar for.

144 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Roger Sørensen Dato: Vegundergang Fv Fillan Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Vedlegg: 1 Notat fra rektor Fillan Skole 2 Notat fra eldres råd av 8 april Brev fra elevrådet Fillan Skole 4 Kart løsning merket A-B-C 5 Kostnadsoverslag fra Rambøll 6 Bilde tunnel Orkanger Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Ordfører Ole L. Haugen fremmet følgende forslag: Pkt. 6 i tilrådningen fra Teknisk komite strykes. Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Tilrådning: 1. Eksisterende gjerde flyttes 4 m tilbake mot skole. 2. Gjerde erstattes med netting. 3. Nytt gatelys monteres mot parkeringsplass 4. Gangfelt heves og overgang merkes bedre enn i dag. 5. Skilt settes opp merket fotgjenger overgang. 6. Tiltaket, Kr ,- dekkes inn ved opptak av lånemidler. Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

145 Side 2 av 2 Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Olav Athammer SV fremmet følgende alternativt forslag: Pkt. 1 i Rådmannens innstilling fjernes. Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Tilrådning: 7. Eksisterende gjerde flyttes 4 m tilbake mot skole. 8. Gjerde erstattes med netting. 9. Nytt gatelys monteres mot parkeringsplass 10. Gangfelt heves og overgang merkes bedre enn i dag. 11. Skilt settes opp merket fotgjenger overgang. 12. Trær fjernes jfr., vedlagte kart av merket c. 13. Tiltaket, Kr ,- dekkes inn ved opptak av lånemidler. Enstemmig. Innstilling: 14. Det etableres ikke undergang fra Fillan Skole over Rv Eksisterende gjerde flyttes 4 m tilbake mot skole. 16. Gjerde erstattes med netting. 17. Nytt gatelys monteres mot parkeringsplass 18. Gangfelt heves og overgang merkes bedre enn i dag. 19. Skilt settes opp merket fotgjenger overgang. 20. Trær fjernes jfr., vedlagte kart av merket c. 21. Tiltaket, Kr ,- dekkes inn ved opptak av lånemidler. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Roger Sørensen Driftssjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

146 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Saken vedrørende undergang under RV 714 Fillan sentrum er vurdert en rekke ganger, forslag på fortau og fotgjengerovergang langs RV 714 ble behandlet i teknisk komite 9. april 2013 og følgende innstilling ble vedtatt: 1. Slusen ved Fillan skole beholdes. 2. Strakstiltak a) slusen gjøres så gjennomsiktig som mulig med f.eks. netting. b) Andre sikkerhetstiltak, slik som bedre belysning, skilting fartsreduksjon o.l. vurderes og gjennomføres fortløpende, i samarbeid med berørte parter. 3. Det skal parallelt med strakstiltakene utarbeides forslag til undergang ved Fillan Skole. 4. Administrasjonen oppfordres til å kontakte Statens vegvesen/fylkeskommunen med hensyn på teknisk gjennomføring av undergangen. 5. Administrasjonen skal legge frem et forslag til utførelse og finansiering av undergang senest 1. oktober Kostnader estimert til kr ,- dekkes inn ved opptak av lånemidler. Økt biltrafikk gjennom Fillan sentrum, kombinert med økt trafikk av myke trafikanter har medført forespørsel etter en sikker kryssing av RV 714. Behovet for kryssing av trafikkåren for myke trafikanter har økt som en konsekvens av at viktige sentrumsfunksjoner er lokaliserte til begge sider av hovedveiforbindelsen over Hitra gjennom Fillan sentrum. Saksopplysninger Gangfelt over RV 714 tilfredsstiller ikke siktkravene for gangfelt. Biltrafikken skal i en avstand på m fra gangfeltet se gående som skal krysse veien når de er 2 m fra vegkanten. Hvis det er sykkeltrafikk i gangfeltet, skal det være mulig og se myke trafikanter som er 4 m fra vegkanten. Forslag med og lage nytt fortau langs RV 714 med overgang til innkjøring Hitra Rådhus ble ikke vedtatt i teknisk komite møte av 9 april Overgangen er i dag ordnet med at gjerde er tatt ned og erstattet med netting, slik at den er gjort så gjennomsiktig som mulig. Nytt gatelys på ende mot parkeringsplass er bestilt og forventes montert i løpet av september. Statens vegvesen er kontaktet med forespørsel om heving av fartsdumper. Videre er Statens vegvesen bedt om bedre merking av fotgjengerovergangene. Driftsavdelingen har hatt samtaler med politi og Statens vegvesen vedrørende trafikale forhold og skilting i området. Driftsavdelingen v/driftssjef har gjennomført befaring på Orkanger vedrørende løsning på undergang som er gjennomført der. Driftsavdelingen har parallelt med arbeidet av ny skiltplan i Fillan sentrum, vurdert alle tenkelig forhold for løsning på undergang fra Fillan Skole til parkeringsplass. Driftsavdelingen har hatt hjelp fra Rambøll i arbeidet med vurdering av undergang RV 714. Vurdering Den enkleste, sikreste og rimeligste løsning er å flytte gjerdet mot skolen slik at det blir stående 4 m fra vegkanten. I tillegg anbefales det en noe høyere fartsdump i forbindelse med gangfeltet, og eventuelt forsterket skilting. Nytt lyspunkt monteres ved overgangen fra parkeringsplass Hjorten kjøpesenter.. Det vil ikke være behov for andre tiltak, da fartsgrensen på stedet allerede er 40 km/t. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

147 Side 4 av 4 En fotgjengerundergang vil bli kostbar og plasskrevende, og forutsetter gjerde på hele strekningen fra rundkjøringen til krysset med avkjøringen til rådhuset for at ingen skal bli fristet til å krysse utenom undergangen. For at en undergang skal bli attraktiv og sikker for både gående og syklister, skal den være 4 m bred. I praksis kommer bunnen på undergangen ca. 4 m under fylkesveien. Med en stigning på 7 % blir rampene på begge sider da ca. 60 m lange. For å tilfredsstilles kravene til universell utforming, bør ikke stigningen være større en 5 %, og rampene blir da 80 m lange. Av sikthensyn bør det ikke være for krappe svinger i rampene eller i overgangen mellom rampe og undergang. For at rampene ikke skal oppfattes som ei trang sjakt bør det ikke være høye murer på begge sider, men f.eks. en 1 m høy mur nederst og ellers skråning. Det er tegnet opp to alternative løsninger. Med 60 m lange ramper må hele grøntområdet mellom rådhuset P-Plass og skoleområdet benyttes til rampe, mens halvparten av P-Plassene mellom Hjorten sentret og fylkesvegen forsvinner på den andre siden (Alt A). Løsningen med 80 m lange ramper krever enda mere plass (Alt B) Løsninger på undergang som er gjennomført på Orkanger er ikke noe alternativ da områdene på begge sider av FV 714 må ned på et kvotenivå som ikke er oppnåelig. Det finnes mange alternativer for plassering av undergangen og utforming av rampene, tidligere forslag med rampe som går langs Berge bygget er ikke vurdert, men felles for de alle er at de vil være plasskrevende og kostbare. Det anbefales ikke enklere løsninger som ikke tilfredsstiller kravene til universell utforming. Alternativ 3 forslag til løsning. Rambøll har beregnet en prosjekt kostnad på alternativ A - 6 millioner kroner og for alternativ B -7 millioner kroner. I tillegg skal følgende belyses: 8-6. Forskrift om tekniske krav til byggverk - gangatkomst til byggverk med krav om universell utforming skal være trinnfri og ikke ha større stigning en 1:20. For kortere strekning inntil 3 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigning på 1:20 kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10. - Fri bredde minimum 1,8 m. For kortere strekning kan fri bredde være minimum 1,4 m. Tverrfall skal være maksimum 2 % - Fast og sklisikkert dekke - Visuell og taktil avgrensning - Nødvendig belysning. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

148

149

150

151

152

153

154

155

156 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: Q84 Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Roger Sørensen Dato: Skiltplan Fillan. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /13 Kommunestyret /13 Vedlegg: 1 Skiltplan - Fillan sentrum 2 Oversikt på skilt 3 Merknad til skiltplan for Fillan sentrum 4 Merknader til skiltplan for Fillan sentrum Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Tilrådning: 1. Skiltplan Fillan sentrum vedtas med de foreslåtte endringer som beskrevet under vurderinger. 2. Rådmannen delegeres myndighet til å foreta enkle skiltendringer/justeringer for å bedre håndheving av intensjonen i planen vist nødvendig. 3. Det bevilges kr ,- til kjøp av nye skilt/oppgradering. Kostnad finansieres over ansvar 7624 trafikksikkerhets tiltak. 4. Det innarbeides i driftsbudsjett en årlig sum på kr ,- for oppgradering av skilt, og merking av gangfelt, parkeringslommer etc. Enstemmig. Innstilling: 1. Skiltplan Fillan sentrum vedtas med de foreslåtte endringer som beskrevet under vurderinger. 2. Rådmannen delegeres myndighet til å foreta enkle skiltendringer/justeringer for å bedre håndheving av intensjonen i planen vist nødvendig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

157 Side 2 av 2 3. Det bevilges kr ,- til kjøp av nye skilt/oppgradering. Kostnad finansieres over ansvar 7624 trafikksikkerhets tiltak. 4. Det innarbeides i driftsbudsjett en årlig sum på kr 40000,- for oppgradering av skilt, og merking av gangfelt, parkeringslommer etc. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Roger Sørensen Driftssjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

158 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Trafikkavviklingen i Fillan sentrum har kommet til et nivå hvor det har vært nødvendig for en gjennomgang av alle faser i trafikkavviklingen i sentrum. I sentrum er det mye feilskilting samt mange skilt som ikke overholdes. Befaring samt observasjoner har satt oss i stand til å få et godt inntrykk av hvordan skiltingen fungere pr i dag, samt hvordan det bør fungere i fremtiden. Saksopplysninger. Trafikken i Fillan sentrum har i de siste år økt betraktelig. En ny skiltplan er derfor viktig slik at man regulerer trafikk, parkering etc. på en måte som hensyn tar alle trafikanter og brukere. Vedlagte plantegning viser forslag om ny skilting i Fillan sentrum. I denne plan legger vi frem forslag om å fjerne soneparkering og gå over til P-forbudt. Vi har videre vurdert enveiskjøring og andre reguleringer, gangfelt, gangfelt over fv. 714 ved ungdomsskolen. Vi har videre kartlagt alle skilt som er i bruk i dag i sentrum, parkeringsplasser for forflytningshemmede samt bruk av parkeringsplasser. Vurdering Mangen parkeringsplasser er i dag opptatt av personer som jobber i Fillan sentrum. Driftsavdelingen har ingen annet mandat en og oppfordre næringslivet i Fillan om hvor de bør parkere. Driftsavdelingen har pr brev til næringsaktører samt personlig oppmøte oppfordret til at parkeringsplasser i Fillan sentrum er til kunder/besøkende i Fillan sentrum. I sentrum er det i dag soneparkering med parkeringsforbud, under kartleggingen observerte vi mange som parkerer andre steder enn der det var skiltet at det var tillatt og parkere. Overholdelse av parkeringsplasser for forflytningshemmede er delvis ikke tilsted i Fillan sentrum. Driftssjefen foreslår derfor å fjerne soneskiltene med P-forbud, men fartsgrensen 30 km beholdes. I stedet skiltes det med parkeringsforbud der det er mest behov for det, for eksempel opp forbi hovedinngangen til Hjorten- sentret og videre opp mot kjøpesentret Hitra Torget. Når soneskiltene fjernes, er det ikke lenger nødvendig og skilte der det er lov til å parkere. Dermed kan mange P-skilt fjernes. I praksis beholdes bare P-skilt med underskilt som viser at plassene er reservert forflytningshemmende. Antallet slike skilt økes noe i forhold til i dag. Ved sykehjemmet er det i dag skiltet «forbudt for motorvogn «med unntak for nødvendig kjøring. Vi foreslår at dette forbudet fjernes, men at hele området foran inngangen skiltet som P- forbudt sone. Inne på området vil det være skiltet to plasser for forflytningshemmede. Dette betyr at alle kan kjøre inn her, men det vil ikke være tillatt å parkere hvis man ikke har P-bevis. Det blir ikke noen tvil om hva som er nødvendig kjøring, og området vil neppe bli benyttet til formålsløs kjøring. Utenfor den videregående skole er det i dag en blanding av offentlige og privat parkeringsregulering. Slik blanding er ikke tillatt, og vi foreslår at de offentlige skiltene erstattes med private skilt i den grad det er behov for det. Vi har registrert at det er problemer med parkering i rundkjøringen/snuplassen ved den videregående skole/hitrahallen. Driftssjefen foreslår at den ikke lenger skiltes som rundkjøring da to av armene er avkjørsler, men at det i stedet skiltes at det er P-forbudt på hele snuplassen/rundkjøringen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

159 Side 4 av 4 Ved museet fjernes også soneparkeringen, med det skiltes bedre til plassene for forflytningshemmende oppe ved inngangen, og antall slike plasser økes. Det settes også opp veivisning til P-plasser lengre ned i bakken. Forbi kirka skiltes det P-forbud på begge sider av vegen. P-forbudssonen lengst nede i bakken (Alfo) utgår. Envegskjøringer og andre reguleringer. Vi har vurdert om det er hensiktsmessig å envegsregulere deler av vegen rundt Hjorten sentret. Etter befaring og etter å ha intervjuet lastebilsjåfører vil vi fraråde slik regulering. Envegsregulering vil for noen lastebiler medføre ekstra kjøring og farligere ryggbevegelser enn i dag. Fordi det er meget liten fare for å bli tatt av politiet, vil det nok også være en del personbiler som ikke respekterer reguleringen. Samlet sett vil en slik envegsregulering trolig medføre noe redusert trafikksikkerhet i forhold til i dag. Problemene med at det er trangt utenfor hovedinngangen til Hjorten kjøpesenter vil trolig bli mindre når det skiltes et mer tydelig P-forbud på den ene siden av vegen her. Driftssjefen foreslår en enda bedre skilting av gang og sykkelvegsystemene enn i dag. Noen steder er gang og sykkelvegen skiltet bare fra en side, vi skilter nå fra begge sider. I tillegg skal følgende belyses: Skiltplan er lagt ut til offentlig høring på Hitra Kommunes nettsider. Brev vedrørende skiltplan er oversendt, Politiet, Statens vegvesen v/ Mads Ole Klingen, Kyst museet Sør Trøndelag, Hitra Videregående skole, Eldrerådet, Brukerrådet, Hitra Kommune v/ Dag R Bjørshol, Hitra kommune v/ Næringssjef. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

160 '''' `Te[11- Eas 41titexs? 1 14,1, _ -- =,, e, fillulii 1-44 B t1 -,41 -, r,.-,, I ="JryZ, f,,-,--t--,-- =,--dr.7 al: 4. * # <1 LPI 84\5$ ael *fis ARBEIDSTEGNING RAMB LL Rarnhol Norpe AS - Rewor Norge Alebrnila IRONONEIM - iel 77 6, Fax Hitra Skiltplan Overmkt Skiltplan kommune Fillan B 1 IltarOadel Nontroll RNN CBG Osto S'1.3.0'7171". LAT_L-71w Al 1000 \ A3.I 0000

161

162

163

164

165

166

167

168

169

170

171

172

173

174

175

176

177

178

179

180

181

182

183

184

185 file:///c:/ephorte/pdf/ephortesrvdocproc/ephorte/ html Side 1 av Hei. Vi ber om at denne videreformidles til kommunalsjef RO 6, Roger Sørensen. Med vennlig hilsen Museene i Sør-Trøndelag Kystmuseet Svein Bertil Sæther museumsdirektør (sentralbord) (direkte) (mobil) svein.bertil@kystmuseet.no Kystmuseet Museumsplassen 7240 Hitra

186

187 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2012/91-21 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune - Behandlingsmåte Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Vedlegg: 1 Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune - Særutskrift fra kommunestyrets behandling den Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Det ble fremmet følgende omforent nytt pkt. 3: Vedtakets pkt ovenfor gir følgende system for grunnskoleopplæring for elever i Barman krets, midlertidig for skoleårene : Barman oppvekstsenter - skole gir elever på trinn i Barman krets grunnskoleundervisning etter opplæringslovens bestemmelser. Fillan skole gir elever på trinn i Barman krets grunnskoleundervisning etter opplæringslovens bestemmelser. Det vises til fastsatt forskrift for skolekretsgrenser i Hitra kommune. Ved votering ble Rådmannens innstilling samt forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Hitra kommunestyre vil foreta endelig behandling av kommunens Barnehage- og skolebruksplan etter at Kommuneplan for Hitra kommune er endelig vedtatt. 2. Kommunestyret begrunner vedtaket med at viktige strategiske valg vil bli foretatt i kommuneplanen, knyttet til blant annet befolkningsvekst, bosetting, næringsutvikling, kommunikasjoner, arealdisponeringer og bærekraft. 3. Vedtakets pkt ovenfor gir følgende system for grunnskoleopplæring for elever i Barman krets, midlertidig for skoleårene : Barman oppvekstsenter - skole gir elever på trinn i Barman krets grunnskoleundervisning etter opplæringslovens bestemmelser. Fillan skole gir elever på trinn i Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

188 Side 2 av 2 Barman krets grunnskoleundervisning etter opplæringslovens bestemmelser. Det vises til fastsatt forskrift for skolekretsgrenser i Hitra kommune. Enstemmig. Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Vedtak: 4. Hitra kommunestyre vil foreta endelig behandling av kommunens Barnehage- og skolebruksplan etter at Kommuneplan for Hitra kommune er endelig vedtatt. 5. Kommunestyret begrunner vedtaket med at viktige strategiske valg vil bli foretatt i kommuneplanen, knyttet til blant annet befolkningsvekst, bosetting, næringsutvikling, kommunikasjoner, arealdisponeringer og bærekraft. Enstemmig. Innstilling: 6. Hitra kommunestyre vil foreta endelig behandling av kommunens Barnehage- og skolebruksplan etter at Kommuneplan for Hitra kommune er endelig vedtatt. 7. Kommunestyret begrunner vedtaket med at viktige strategiske valg vil bli foretatt i kommuneplanen, knyttet til blant annet befolkningsvekst, bosetting, næringsutvikling, kommunikasjoner, arealdisponeringer og bærekraft. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

189 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Kommunestyret behandlet planen i møte den Det ble fattet følgende vedtak: 1 a) Hitra kommunestyre vedtar Barnehage- og skolebruksplan for Hitra kommune slik den foreligger som vedlegg til denne sak. b) Kommunestyret erkjenner at det pr i dag er kapasitetsutfordringer ved Fillan skole. Kommunestyret erkjenner også at det knytter seg utsikkerhet til videre barnetalls- og elevtallsutvikling, samt utsikkerhet knyttet til den framtidige utvikling og lokalisering av store arbeidsplasser i kommunen. Med bakgrunn i slike erkjennelser vil kommunestyret gjerne vinne noe mer tid, før en mer permanent og framtidig skolestruktur blir fastlagt. Som avlastende tiltak i forhold til nevnte kapasitets-utfordringer ved Fillan skole, så gjennomføres det ingen overflytting av 5. klasse fra Barman oppvekstsenter til Fillan skole for neste skoleår (høsten 2013). Nærmere avklaringer i forhold til skolestruktur forventes å kunne skje i forbindelse med revidering av Kommunedelplan Oppvekst høsten c) Vedtakets pkt 1 b gir følgende system for grunnskoleopplæring for elever i Barman krets, midlertidig for skoleåret : Barman oppvekstsenter - skole gir elever på trinn i Barman krets grunnskole- undervisning etter opplæringslovens bestemmelser. Fillan skole gir elever på trinn i Barman krets grunnskoleundervisning etter opplæringslovens bestemmelser. Det vises til fastsatt forskrift for skolekretsgrenser i Hitra kommune. 2 Økonomiske konsekvenser, både investerings- og driftskostnader, som følge av planen innarbeides i Budsjett 2013 / Handlingsprogram Vedtatt med 16 stemmer for og 7 stemmer mot. Saksopplysninger En barnehage- og skolebruksplan er en plan som skal gi et framtidig bilde på hvilken kapasitet skoler og barnehager bør/må ha i et langsiktig perspektiv. Planen vil i tillegg måtte ta stilling til om kommunens barnehage- og skolestruktur er hensiktsmessig på lang sikt. Som grunnlagsmateriale for en slik vurdering bør en ta stilling til: - Vurderinger knyttet til en bærekraftig utvikling for den kommunale virksomhet på lang sikt - Kommunens (planlagte) bosettingsmønster på kort og lang sikt - Kommunikasjoner internt i kommunen i dag og i framtida - Næringsutvikling - Kommunens planlagte arealdisponeringer for framtida - Sektorens arealbehov på bakgrunn av analyser av befolkningsvekst (eller reduksjon) - Konsekvenser for miljøet - Andre strategiske forhold Kommunens strategiske valg knyttet til ovenfor nevnte parametere skal vurderes i forbindelse med behandling av Kommuneplan for Hitra kommune, høsten 2013 / vinteren Kommuneplanens strategiske valg må derfor legges til grunn for vurderingene i Barnehage- og skolebruksplanen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

190 Side 4 av 4 Befolkningsutvikling Som grunnlag for vurdering av framtidig kapasitetsbehov er kommunens befolkningsutvikling det mest sentrale parameteret. Kommunen har i sin planlegging lagt Statistisk Sentralbyrås (SSB s) befolkningsanalyser til grunn. Fremskrevet folkemengde middels nasjonal vekst (Hentet fra årsmeldinga for 2012) Endring år ,2 % 6-15 år ,1 % år ,7 % år ,7 % år ,1 % år ,6 % 80 år ,7 % Sum ,7 % Framskrivningen i tabellen er SSB tall ut fra forventet økning i folketallet, basert på middels nasjonal vekst. Det er denne veksten som er lagt til grunn de siste årene, og som har samsvart bra med den reelle befolkningsutviklingen som har vært i Hitra. Pr. 2. kvartal 2013 er innbyggertallet på Hitra innbyggere. Det er to faktorer som påvirker folketallet, fødselsover- eller underskudd og nettoinnflytting. Det siste tiåret har fødselstallet i gjennomsnitt vært årlig, i 2012 var antallet 34. I dette årtusenet har det vært fødsels- overskudd kun i 2004, da det var et overskudd 9 personer. Nettoinnflyttingen har vært positiv i mange år, med unntak av 2004 da det var nettoutflytting med 74 personer. De siste tre årene har nettotilflytting vært svært gunstig, noe som i sin helhet skyldes tilflytting fra utlandet. Innenlandsk flytting har vært negativ fra 2008, men var igjen positiv i 2012 (+ 34 personer). Det er nettoinnflyttingen som gjør at antallet innbyggere på Hitra øker. Det er ut fra SSB`s framskrivning forventet at antall innbyggere vil være personer om ca. 25 år, som er en økning på bortimot 27 %. Dersom dette slår til vil folketallet rundt 2040 være på samme nivå som på 1950-tallet. Bo- og boligstruktur Hitra kommune har hatt slik befolkningsutvikling i kretsene siste 6 år ( ): Endring Endr % Krets pr Fillan krets ,8 % Barman krets ,5 % Fjellværøy krets ,5 % Strand krets ,4 % Kvenvær krets ,9 % Uoppgitt bosted ,0 % Totalt ,1 % Som vi ser er det størst befolkningstetthet i kretsene Fillan, Barman og Strand. Her bor ca innbyggere, dvs. ca. 80 % av kommunens totale innbyggertall. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

191 Side 5 av 5 Barnehagesektoren Antall barn i aldergruppa 0-6 år Pr i dag har Hitra kommune følgende antall barn i aldersgruppa 0-6 år (førskolealder) Summeringene på hhv «Stor» og «Små» barn danner grunnlaget for å vurdere antall plasser i barnehagene i aldersgruppa 1-6 år: * Stor Små SUM Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM KRETSENE * Pr Barn med barnehageplass pr framkommer slik: Enhet Barn over 3 år Barn under 3 år Sum antall barn Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM KRETSENE Det er i tillegg 9 barn født i 2012 som ønsker plass i løpet av høsten Når disse har fått plass vil 198 av 206 barn ha plass i barnehage på Hitra (96,1 %). Barnehagesektoren konklusjoner i vedtatt Barnehage og skolebruksplan Ved kommunestyrets behandling av planen i november 2012 ble det lagt til grunn en utvidelse av Fillan barnehage, slik at kapasiteten ved barnehagene kunne styrkes. Barnehagene har pr. i dag slik kapasitet, inkl. økt kapasitet ved Fillan barnehage (Leie av Fillan grendehus), og utvidet småbarnsavdeling ved Strand barnehage (fra 9 13 plasser): Antall plasser Avdelinger TOTALE Enhet 1 2 TOTAL STOR 1 2 TOTAL SMÅ PLASSER Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM Som vi ser av tallene bruker kommunen totalt sett dagens kapasitet. På Strand- og Barman oppvekstsenters barnehager er det noen ganger en kombinert avdeling for små og store barn. Som vi ser er det færre storbarnsplasser enn brukere. Noen store barn er i kombinerte avdelinger, og noen fyller ikke 3 år før på høsten, og teller dermed 2 plasser fram til da. Grunnen til at det er flere barn enn plasser ved Knarrlagsund er omfanget av «delte plasser», dvs kombinasjoner av deltidsplass (3- og 4-dagersplasser). Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

192 Side 6 av 6 Utbygging ved Fillan barnehage Fillan barnehage er vedtatt utbygd med 2 avdelinger. Dette vil gi en kapasitetsøkning på totalt 26 småbarnsplasser. Dette vil kunne dekke kommunes behov fram mot ca En må deretter utvide kapasiteten i kommunen ytterligere. Grunnskolesektoren Antall barn i aldergruppa 6-15 år Pr. i dag har Hitra kommune følgende antall barn i aldersgruppa 6-15 år (skoleelever) bosatt i kretsene: Fillan Strand Barman Knarrlagsund Kvenvær SUM KRETSENE klasse klasse Hitra kommune har pr. i dag 5 grunnskoler. Skolene har slikt antall elever og klasser: Klasserom Ungdomstrinnet Mellomtrinnet Småskoletrinnet Enheter, elever og klasser U M S G Fillan (Fulldelt) 311 elever klasser Strand (4-delt) 77 elever klasser Barman (4-delt) 57 elever klasser Kn.sund (4-delt) 57 elever klasser Kvenvær (U-delt) 5 elever klasse 1 SUM ELEVER 507 elever SUM KLASSER 28 klasser G = Grupperom (rom for 12 elever og færre, ned til 4 5 elever.). Røde tall ved Fillan skole, 6. og 7. trinn på mellomtrinnet, viser manglende antall klasserom pr i dag. På mellomtrinnet er det pr. i dag 3 klasserom, - det mangler 3 klasserom. (Et av klasserommene på U-trinnet ved Fillan skole brukes av innføringsgruppene / mottaksklassen) Totalt elevtall i grunnskolene er på 507 elever. Dette er en nedgang på 30 elever fra forrige skoleår. Nedgangen skyldes hovedsakelig at det gikk ut 68 elever fra siste års 10. tinn, mens det i høst startet 41 elever på 1. trinn. Det gir en netto reduksjon på 27 elever. I tillegg har det flyttet 3 elever mer enn det har flyttet inn. Tabellen over viser at det fortsatt er kapasitetsutfordringer ved Fillan skole. Dersom en fortsatt opplever moderat tilflytting vil elevtallet holde seg på dagens nivå i årene som kommer. Kommunen vil, når kapasitetsutfordringene er løst, ha tilstrekkelig kapasitet ved skolene fram mot Grunnskolesektoren konklusjoner i vedtatt Barnehage og skolebruksplan I vedtaket av 8. november konkluderte kommunestyret med at en var usikker på videre barnetalls- og elevtallsutvikling. Det ble vedtatt at inneværende skoleårs 5. trinn, midlertidig for skoleåret , skulle fortsette ved Barman oppvekstsenter. Dette er gjennomført i tråd med vedtaket (Se tabellen over). Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

193 Side 7 av 7 Kommunestyret må, ved ny behandling av planen, ta endelig stilling til strukturene knyttet til mellomtrinnet (5.-7. trinn) ved Barman krets. I vedtatt Barnehage- og skolebruksplan er det foreslått to alternative løsninger: - Gjennomføre utbygging ved Fillan skole slik at en kan ha to paralleller på trinn. - Gjennomføre utbygging ved Barman oppvekstsenters skole for å omfatte kretsens elever på trinn. Vurdering Kommunestyret har i vedtaket fattet i november 2012 forutsatt ny behandling av Barnehage- og skolebruksplana. Vedtaket var begrunnet med at en ønsket å gi seg noe bedre tid til å vurdere situasjonen. Kommunestyret skal høsten / vinteren 2013/2014 vedta kommuneplan for Hitra kommune. Viktige vurderinger knyttet til samfunnsutviklingen i kommunen skal gjøres i denne prosessen. De samme vurderingene vil / forutsettes å påvirke innbyggertall og bosetting. Rådmannen vil anbefale at endelig vurdering knyttet til Barnehage- og skolebruksplan utsettes til kommunen har vedtatt Kommuneplan for Hitra kommune. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

194 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2012/91-13 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune 2 Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune - Gjennomføring av prosess 3 Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune - Høringsuttalelser og vurdering Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: AP, PP, KRF og SV fremmet følgende nytt pkt. b, under pkt. 1 i Formannskapets tilrådning: Kommunestyret erkjenner at det pr i dag er kapasitetsutfordringer ved Fillan skole. Kommunestyret erkjenner også at det knytter seg utsikkerhet til videre barnetalls- og elevtallsutvikling, samt utsikkerhet knyttet til den framtidige utvikling og lokalisering av store arbeidsplasser i kommunen. Med bakgrunn i slike erkjennelser vil kommunestyret gjerne vinne noe mer tid, før en mer permanent og framtidig skolestruktur blir fastlagt. Som avlastende tiltak i forhold til nevnte kapasitetsutfordringer ved Fillan skole, så gjennomføres det ingen overflytting av 5. klasse fra Barman oppvekstsenter til Fillan skole for neste skoleår (høsten 2013). Nærmere avklaringer i forhold til skolestruktur forventes å kunne skje i forbindelse med revidering av Kommunedelplan Oppvekst høsten Dag Willmann ba om gruppemøte på vegne av V, H, SP og FRP. Gruppemøte ble innvilget. AP, PP, KRF og SV fremmet følgende tillegg til tidligere fremmet endringsforslaget: Pkt. 1 a) Innstillings pkt. 1 b) Forslag fra AP, PP, KrF og SV c) Vedtakets pkt 1 b gir følgende system for grunnskoleopplæring for elever i Barman krets, midlertidig for skoleåret : Barman oppvekstsenter - skole gir elever på trinn i Barman krets grunnskole- Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

195 Side 2 av 2 undervisning etter opplæringslovens bestemmelser. Fillan skole gir elever på trinn i Barman krets grunnskoleundervisning etter opplæringslovens bestemmelser. Det vises til fastsatt forskrift for skolekretsgrenser i Hitra kommune. Pkt. 2 Innstillingens pkt. 2 V, H, SP og FRP fremmet følgende endringsforslag: 1. Hitra kommunestyre vedtar Barnehage- og skolebruksplan for Hitra kommune slik den foreligger som vedlegg til denne sak med følgende endringer. 2. Hitra kommune setter seg som langsiktig mål at alle barn skal få tilbud om barnehageplass i egen krets. 3. Hitra kommune vedtar etter en helhetsvurdering at det skal bygges en ny barnehage i Fillan. a) Bygg og drift av barnehagen konkurranseutsettes. 4. Hitra kommune vedtar at Barman oppvekstsenter utvikles til en 1-7 skole. Dette gjøres ved å holde igjen 5. klasse f.o.m. skoleåret 2013/20014., 5 og 6 klasse holdes igjen f.o.m. skoleåret 2014/2015 og 5, 6 og 7 klasse holdes igjen f.o.m. skoleåret 2015/ Økonomiske konsekvenser, både investerings- og driftskostnader, som følge av planen innarbeides i Budsjett 2013/Handlingsprogram Elbjørg Broholm ble innvilget permisjon fra kl. 16:15. Kommunestyret teller nå 22 representanter. Anna Refsnes tiltrådte som vara for Eldbjørg Broholm kl. 16:25. Kommunestyret er nå fulltallig. Det ble votert. V, H, SP og FRP sitt endringsforslag fremmet i møtet fikk 7 stemmer og falt. AP, PP, KRF og SV sitt endringsforslag samt tillegg fremmet i møtet fikk 16 stemmer, og ble dermed vedtatt. Vedtak: 1 a) Hitra kommunestyre vedtar Barnehage- og skolebruksplan for Hitra kommune slik den foreligger som vedlegg til denne sak. b) Kommunestyret erkjenner at det pr i dag er kapasitetsutfordringer ved Fillan skole. Kommunestyret erkjenner også at det knytter seg utsikkerhet til videre barnetalls- og elevtallsutvikling, samt utsikkerhet knyttet til den framtidige utvikling og lokalisering av store arbeidsplasser i kommunen. Med bakgrunn i slike erkjennelser vil kommunestyret gjerne vinne noe mer tid, før en mer permanent og framtidig skolestruktur blir fastlagt. Som avlastende tiltak i forhold til nevnte kapasitetsutfordringer ved Fillan skole, så gjennomføres det ingen overflytting av 5. klasse fra Barman oppvekstsenter til Fillan skole for neste skoleår (høsten 2013). Nærmere avklaringer i forhold til skolestruktur forventes å kunne skje i forbindelse med revidering av Kommunedelplan Oppvekst høsten c) Vedtakets pkt 1 b gir følgende system for grunnskoleopplæring for elever i Barman krets, midlertidig for skoleåret : Barman oppvekstsenter - skole gir elever på trinn i Barman krets grunnskoleundervisning etter opplæringslovens bestemmelser. Fillan skole gir elever på trinn i Barman krets grunnskoleundervisning etter opplæringslovens bestemmelser. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

196 Side 3 av 3 Det vises til fastsatt forskrift for skolekretsgrenser i Hitra kommune. 2 Økonomiske konsekvenser, både investerings- og driftskostnader, som følge av planen innarbeides i Budsjett 2013 / Handlingsprogram Vedtatt med 16 stemmer for og 7 stemmer mot. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Tilrådning: 6. Hitra kommunestyre vedtar Barnehage- og skolebruksplan for Hitra kommune slik den foreligger som vedlegg til denne sak. 7. Økonomiske konsekvenser, både investerings- og driftskostnader, som følge av planen innarbeides i Budsjett 2013 / Handlingsprogram Enstemmig. Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Underskriftskampanjen «Underskriftskampanje for bevaring av dagens skolestruktur og grendene i Hitra kommune» ble lagt fram for komiteen. Kampanjen omfattet 119 underskrifter, og er gjennomført i regi av FAU ved Kvenvær oppvekstsenter. Kommunalsjefen gikk gjennom høringsuttalelsene og rådmannens konklusjon Vedtak: 8. Hitra kommunestyre vedtar Barnehage- og skolebruksplan for Hitra kommune slik den foreligger som vedlegg til denne sak. 9. Økonomiske konsekvenser, både investerings- og driftskostnader, som følge av planen innarbeides i Budsjett 2013 / Handlingsprogram Votering: Enstemmig Innstilling: 10. Hitra kommunestyre vedtar Barnehage- og skolebruksplan for Hitra kommune slik den foreligger som vedlegg til denne sak. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

197 Side 4 av Økonomiske konsekvenser, både investerings- og driftskostnader, som følge av planen innarbeides i Budsjett 2013 / Handlingsprogram Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

198 Side 5 av 5 Bakgrunn for saken Hitra kommunestyre fattet vedtak knyttet til sak 143/11 Budsjett 2012 / Økonomiplan i møte den I budsjettvedtaket gir kommunestyret oppvekstkomiteen oppgaver knyttet til å se på hvordan en skal organisere oppvekstsektoren i et langsiktig perspektiv. Det vises til oversendelsesforslag fra Fremskrittspartiet, forslagets pkt. 1, som ble enstemmig vedtatt oversendt: Hitra kommune har en økt tilflytting og satsing på næringsutvikling, både i kommunesenteret og Jøstenøya. Vi ser spesielt endringer i skolebehov/elevplasser ved de enkelte skoler/oppvekstsentre. Kommunestyret ber med bakgrunn i dette om at oppvekstkomiteen utreder behovet for rask utbygging av Fillan skole/hitra ungdomsskole slik at man får løst trangboddhet for elever og lærere. I den sammenheng bør også oppvekstkomiteen vurdere å undersøke muligheten for en framtid, felles ungdomsskole med videregående. Dette vil kunne løse framtidige økt press på barneskolen. Vi ser også at Kvenvær skole har et nedadgående elevtall og kommunestyret ber Oppvekstkomiteen følge spesielt med her med tanke på om vi har et godt nok faglig og mangfoldig skoletilbud til elevene i tillegg til det sosiale tilbud. Hitra formannskap fattet slikt vedtak i møte den i sak 137/11, Budsjett 2012 / Økonomiplan : Nytt tiltak i 2013: Fillan barnehage småbarnsavdeling kostnad kr , finansieres med lån kr og momskompensasjon kr Oppvekstkomiteen fattet slikt vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen i sitt møte den i sak 19/11, Budsjett 2012 / Økonomiplan , vedtakets pkt. 1: Oppvekstkomiteen viser til eksisterende kapasitetsutfordringer ved barnehagen og skolen i Fillan, samt mulig framtidige utfordringer knyttet til kapasiteten ved Strand oppvekstsenter som følge av utbygging på Jøstenøya. Det bør derfor, så tidlig som mulig våren 2012, gjennomføres en helhetlig analyse av kapasiteten ved barnehagene og skolene i kommunen, sett i sammenheng med barnehagenes- og skolenes kapasitetsutfordringer. Analysen bør sees opp mot en analyse av framtidig befolknings-, og næringsutvikling med tilhørende boligstrukturer og planer. Analysen bør ha en horisont på minimum år. Oppvekstkomiteen formulerte slik tilleggsbestilling i komiteens møte den 19. september: 1. Mulige strukturelle endringer bes utredet med fokus på å synliggjøre muligheter for ett felles trinn for Hitra kommune, i tillegg til tidligere bestilling om mulig tilbakeføring av trinn til Barman skole. 2. Det skal gis en pedagogisk vurdering knyttet til strukturendringene. 3. Strukturelle endringer skal kostnadsberegnes og mulige netto effektiviseringsgevinster skal synliggjøres. Rådmannen utferdiget, på bakgrunn av ovenfor nevnte bestilling et høringsutkast til barnehageog skolebruksplan. Det vises til vedlegg. Oppvekstkomiteen fattet følgende vedtak i komiteens møte den : 1. Barnehage- og skolebruksplan for Hitra kommune legges ut på offentlig høring i perioden Høringen kunngjøres i lokalavisa og på kommunens nettsider. 2. Samarbeidsutvalgene barnehager, skoler og oppvekstsentra skal uttale seg til planen. Votering: Enstemmig Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

199 Side 6 av 6 Saksopplysninger En barnehage- og skolebruksplan er en plan som skal gi et framtidig bilde på hvilken kapasitet skoler og barnehager bør/må ha i et langsiktig perspektiv. Hitra kommune har våren og sommeren 2012 utformet planstrategier for kommunen. Planstrategiene skal beskrive grunnlag for rullering av kommunens kommuneplan. I planstrategien vil kommunen beskrive behovet for analyser som grunnlag for å legge strategier i kommuneplan- dokumentet. Det vises til Plan og bygningslovens 10-1 (Utdrag): Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Følgende er beskrevet i planstrategiene: Kommunen har kapasitetsutfordringer på både lang og relativt kort sikt. Disse utfordringene skal belyses i denne prosessen. Barnehage- og skolebruksplanen skal derfor inneholde i hovedsak 3 hoveddeler: 1. En oversikt over dagens bygningsmasse, godkjenninger, kapasitet og belegg. 2. En analyse av framtidige behov, vurdert ut fra framskrevne tall / analyser i forhold til næringsutvikling, bo- og boligstruktur, kommunikasjoner osv. Analysen skal belyse utfordringene på kort sikt og lang sikt. 3. Modeller for framtidig barnehage- og skolestruktur med tilhørende forslag til kapasitetsutvidelser / kapasitetstilpasninger som følge av analysene i pkt. 2. Modellene skal inneholde oversikt over estimater på investeringskostnader knyttet til foreslåtte tiltak. 4. Modellene skal legges dagens skolestruktur til grunn med 5 grunnskoler. Det skal legges fram en pedagogisk og økonomisk analyse knyttet til en mulig framtidig struktur med 1-4 skoler i kretsene Strand og Knarrlagsund, i tillegg til Barman og Kvenvær. Det skal videre legges fram en pedagogisk og økonomisk analyse knyttet til tilbakeføring av trinn fra Fillan skole til Barman oppvekstsenters skole. Framdrifts- og milepelsplan Vedtakene som danner grunnlaget for denne prosessplanen er/skal gjennomføres høsten Dette innebærer følgende framdrifts- og milepelsplan: 2012 Uke ma ti on to fr lø sø Møter Behandling Merknader Sept Okt Nov OPK 27.09: Barnehage- og skolebruksplan høring. Tertialrapport 2/ OPK 25.10: Barnehage- og skolebruksplan innstilling FSK FSK 30.10: Barnehage- og skolebruksplan innstilling KST 8 29 KST 08.11: Barnehage- og skolebruksplan Vedtak KST Innledere Fillan barnehage v/ Toril Fjeldvær Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

200 Side 7 av 7 Høring Høring har vært kunngjort i lokalavisa en gang. Samtlige enheter innenfor oppvekstområdet har fått oversendt høringsutkastet, og Samarbeidsutvalgene er blitt informert om vedtakets pkt. 2. Ved høringsfristens utløp er det mottatt høringsuttalelser fra alle samarbeidsutvalg ved enhetene innenfor oppvekstområdet. Det er i tillegg mottatt separate uttalelser fra FAU ved Strand og Knarrlagsund oppvekstsenter. Personalet ved småskoletrinnet og personalet samlet ved Fillan skole har også uttalt seg separat. I tillegg har Utdanningsforbundet Hitra og Hitra SV avgitt uttalelse. Rådmannen har delt høringen i tre deler: 1. Forhold knyttet til kapasitetsutfordringer innenfor barnehagene 2. Forhold knyttet til kapasitetsutfordringer innenfor skolene 3. Forhold knyttet til skolestruktur Høringene kan sammenfattes slik: Forhold knyttet til kapasitetsutfordringer innenfor barnehagene Høringsdokumentet inneholder forslag med utbygging ved Fillan barnehage, bygge ny barnehage i Fillan og bygging av oppvekstsenter med barnehage og 1-4 skole i Fillan. - Det er stort sett enighet om at det beste alternativet er å bygge ut eksisterende barnehage på Fillan, Utdanningsforbundet formulerer «ny eller utbygd barnehage» - Foreldrene ved Fillan skole ønsker oppvekstsenter med barnehage og 1-4 skole i Fillan. - Det uttrykkes en hvis skepsis til såkalte «modulbygg» med tanke på muligheter til fleksible løsninger - Det bes om at såkalte «utvidede avdelinger» begrenses eller tas bort. - En enhet og utdanningsforbundet frarår å bygge barnehager over 60 plasser. Forhold knyttet til kapasitetsutfordringer innenfor skolene Høringsdokumentet inneholder forslag om utbygging ved Fillan skole, utbygging ved Barman OS og bygging av oppvekstsenter med barnehage og 1-4 skole i Fillan. - Foreldrene ved Fillan skole ønsker oppvekstsenter med 1-4 skole og barnehage i Fillan. - Personalet ved Fillan skole, samarbeidsutvalget ved Fillan barnehage og Hitra SV ønsker utbygging ved eksisterende Fillan skole. - Utdanningsforbundet ønsker at trinn elever i Barman krets flyttes tilbake til Barman, og at utbygging skjer der. - Flere uttrykker bekymring knyttet til utearealet ved Fillan skole, og det foreslås en gjennomgang for å optimalisere arealet rundt skolen. Forhold knyttet til skolestruktur Høringsdokumentet inneholder beregninger knyttet til mulig flytting av mellomtrinnene ved hhv. Strand og Knarrlagsund oppvekstsenter til Fillan, og tilbakeføring av mellomtrinnselevene i Barman krets fra Fillan skole til Barman OS. - Alle høringsuttalelser konkluderer i all vesentlighet med at strukturene bør opprettholdes som de er. Alle høringsinstanser fraråder flytting av mellomtrinn fra Strand og Knarrlagsund til Fillan. - Utdanningsforbudet ønsker tilbakeføring av mellomtrinnselevene i Barman krets fra Fillan skole til Barman OS. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

201 Side 8 av 8 Vurdering Rådmannen ser at utviklingen i barnetallet / tilflyttingen synes å stagnere noe. Vurderingene er basert på at det ikke er kommet nye barnehagesøknader siste 2 ½ måned. Det er heller ikke kommet nye elever siden skolestart. Utsiktene i verdensøkonomien gir ingen indikasjoner på at krisen i Europa har snudd. Dette påvirker særlig eksportnæringene, som opplever reduksjon i etterspørselen, og dermed ikke ekspanderer i samme takt som før. Rådmannen vil likevel anbefale at vekstraten indikert gjennom middels nasjonal vekst fortsatt følges. Dette gir et behov på 3 nye avdelinger fram mot I og med at prognosene er så vidt usikre vil en anbefale trinnvis utbygging og bruk av modulbygg. Skolestruktur Vurderingene knyttet til flytting av mellomtrinnene ved Knarrlagsund og Strand oppvekstsenter er frarådet fra alle høringsinstanser. En tilbakeføring av mellomtrinnet i Barman krets til Barman OS skole er vurdert forskjellig av høringsinstansene. Slik rådmannen ser det er det opp til politikerne å vurdere hvor vidt en vil ta i bruk virkemidlene med eventuell sentralisering av mellomtrinn i kommunen. Innsparingseffekten er beskrevet i plandokumentet. Kapasitetsutfordringer Rådmannen har, på bakgrunn av tallmaterialet i planen, høringsuttalelsene og vurderinger knyttet til investeringene, funnet å anbefale kommunestyret å gjennomføre følgende strategi for kapasitetsutvidelse innenfor oppvekstområdet: Barnehage Rådmannen anbefaler at det foretas en trinnvis utbygging og renovering av Fillan barnehage slik: År Tekst m2 Kostnad 2013 Bygging av en ny 4. avdeling med tilhørende fellesareal som 2014 modulbygg (m2 pris = ,- inkl. mva). 150 m2 kr , Renovering av eksisterende barnehagebygg 2016 (m2 pris = ,- inkl. mva). 350 m2 kr ,-? Ved behov, bygging av en ny 5. avdeling med tilhørende fellesareal som modulbygg. (m2 pris = ,- inkl. mva). 150 m2 kr ,- TOTALT 650 m2 kr ,- Dersom det skulle bli behov for ytterligere en avdeling vil dette ha tilnærmet samme pris som ny 4. og 5. avdeling beskrevet overfor. Modulbygg Rådmannen vil gjennomføre møter med aktuelle utbyggere for å se på kvaliteten på såkalte «modulbygg». Videre må det gjennomføres befaringer for å se på denne type for vurdering av standarden. Det er viktig at byggene fyller kravene til TEC 10 (som opplyst fra leverandørene), og i tillegg oppfyller visse minstekrav når det gjelder tilknytning til eksisterende bygg, utforming og fleksibilitet. Rådmannen vil deretter starte prosjektering og valg av entrepriseform for tiltaket. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

202 Side 9 av 9 Skole Rådmannen anbefaler at det gjennomføres utbygging av eksisterende Fillan skole. Utbygging kan skje i bakkant av dagens mellom- og småskoletrinnsfløy. Denne utbyggingen bør skje ved bruk av modulbygg. Følgende tiltak anbefales gjennomført: År Tekst m2 Kostnad Utbygging mellomtrinnsfløy (3 kl.rom / gr.rom / garderobe) som modulbygg (m2 pris = ,- inkl. mva). 350 m2 kr ,- Utbygging garderober småskoletrinn m2 kr ,- (m2 pris = ,- inkl. mva) Utbygging av lærerarbeidsplasser som modulbygg. 106 m2 kr ,- (m2 pris = ,- inkl. mva). TOTALT 486 m2 kr ,- Utvidelse av garderobeanlegg for småskolen kan prioriteres gjennomført tidligere enn Det er her snakk om et tilbygg til eksisterende anlegg. Utbygging av mellomtrinnsfløy og lærerarbeidsplasser bør gjennomføres samlet, som ett anbud. Dette fordi denne utbyggingen vil måtte utføres på samme sted / i sammenheng. Det bør vurderes en totalgjennomgang av utearealene ved Fillan skole, gjerne ved bruk av ekstern kompetanse (Landskapsarkitekt med spesialisering på skolebygg). Eksisterende brakkerigg er godkjent for 2 år. Det kan søkes om ytterligere 2 års tilleggs godkjenning. Briggen ble etablert og tatt i bruk høsten Siste frist for innflytting i permanente lokaler er dermed Rådmannens viser forøvrig til vedleggene: 1. Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune 2. Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune Gjennomføring av prosess 3. Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune Høringsuttalelser og vurdering Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

203 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Manifest mot mobbing Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Vedlegg: 1 Brev til kommuner v/ordfører fra statsråd Kristin Halvorsen 2 Manifest mot mobbing Hefte Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Det ble fremmet følgende omforent forslag til nytt pkt. 2: Kommunestyret forutsetter at Oppvekstkomiteen og Rådmannen sørger for aktiv oppfølging i henhold til manifestet. Ved votering ble Rådmannens innstilling samt nytt pkt. 2 enstemmig vedtatt. Tilrådning: 1. Hitra kommune slutter seg til «Manifest mot mobbing» slik det framgår i vedlegg til denne sak. 2. Kommunestyret forutsetter at Oppvekstkomiteen og Rådmannen sørger for aktiv oppfølging i henhold til manifestet. Enstemmig. Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Vedtak: Hitra kommune slutter seg til «Manifest mot mobbing» slik det framgår i vedlegg til denne sak. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

204 Side 2 av 2 Enstemmig. Innstilling: Hitra kommune slutter seg til «Manifest mot mobbing» slik det framgår i vedlegg til denne sak. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

205 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Det vises til henvendelse fra regjerningen ved statsråd Kristin Halvorsen av Saksopplysninger Målet med manifestet er: Alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. For å nå målet vil vi: Styrke innsatsen mot mobbing gjennom økt bevissthet, kunnskaps- og kompetanseheving og konkret handling Sette nasjonalt fokus på særskilte områder som er sentrale i arbeidet mot mobbing. Arbeide for samarbeid og lokal forankring av arbeidet mot mobbing. Arbeide for at ledere tar ansvar for å forhindre og håndtere mobbing Det viktigste arbeidet mot mobbing er det arbeidet som skjer lokalt. Å forhindre mobbing er et lokalt ansvar og krever lokal handling. Vi vil bistå det lokale arbeidet mot mobbing, og oppfordrer alle landets kommuner til å styrke sin innsats. Vi forplikter oss til å arbeide for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø for alle barn og unge. Manifestet er underskrevet av Statsministeren, KS, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG), Fagforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk skolelederforbund og Foreldreutvalget for barnehager. Vurdering Det er så langt over 320 kommuner som har signert manifestet. Statsråden ber Hitra kommune om å slutte seg til «Manifest mot mobbing». Statsråden sier følgende i sitt brev til kommunen: Det lokale manifestet er en anledning til å samle alle drivkreftene i barnehage, skole, frivillige og i arbeidsliv og bli enige om en felles plattform for å gjøre et enda bedre arbeid mot mobbing. Deres eget lokale manifest er rett og slett utgangspunkt for den felles innsats, der voksne i kommunen står sammen i kampen mot mobbing, og det gir god anledning til å etablere felles planer for å gjennomføre tiltak mot mobbing på en bred front. Framgang i kampen mot mobbing er avhengig av lokalt engasjement i hele lokalmiljøet, og med forankring i den politiske ledelsen får det den nødvendige tyngden og drivkraften. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

206 Kunnskapsministeren Kommuner iflg. liste v/ ordfører Deres ref Vår ref Dato 09/ Oppfordring til å signere lokale manifest mot mobbing Vi står alle samlet i kampen mot mobbing. Jeg vet at det over hele landet er en stor innsats for å bekjempe mobbing i barnehagen, skolen og på fritiden. Kampen mot mobbing må vinnes lokalt i hver barnehage, skole og på alle arenaer der barn og unge er. Manifest mot mobbing, med statsministeren i spissen, er vår felles innsats mellom KS, partene i arbeidslivet, foreldrene og staten. Vi på nasjonalt nivå ser det som en av våre viktigste oppgaver å bistå dere i det lokale arbeidet. Derfor er det laget tilbud om å utvikle lokale manifest mot mobbing. Over 320 kommuner har til nå signert egne lokale manifest. Det lokale manifestet er en anledning til å samle alle drivkreftene i barnehage, skole, frivillige og i arbeidsliv og bli enige om en felles plattform for å gjøre et enda bedre arbeid mot mobbing. Deres eget lokale manifest er rett og slett utgangspunkt for den felles innsats, der voksne i kommunen står sammen i kampen mot mobbing, og det gir god anledning til å etablere felles planer for å gjennomføre tiltak mot mobbing på en bred front. Framgang i kampen mot mobbing er avhengig av lokalt engasjement i hele lokalmiljøet, og med forankring i den politiske ledelsen får det den nødvendige tyngden og drivkraften. Jeg savner din kommune på listen over kommuner med lokale manifest og vil utfordre deg til å ta dette opp politisk og administrativt. Jeg oppfordrer deg til å gjøre dette til et bredt samarbeidsprosjekt i kommunen, som forankres hos ordfører og inkluderer relevante lokale parter. Målet er å få flest mulig parter, offentlige, frivillige og private, til å stå sammen i arbeidet mot mobbing. Postadresse: Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Kirkeg. 18 Telefon: Telefaks: Org. nr.: