Presentasjoner: Miljøagenten Jan Eivind Nordsteien Skarsvåg kommer for å fortelle om bl.a. sin innsats i forhold til marin forsøpling.

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyret Innkalling til møte i Kommunestyret Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus - Kommunestyresalen Kl 13:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Representant som ønsker å få vurdert sin habilitet i forhold til behandling av saker ført opp på sakslisten, skal melde fra om dette til rådmannen i god tid slik at dette kan klargjøres før møtet. Presentasjoner: Miljøagenten Jan Eivind Nordsteien Skarsvåg kommer for å fortelle om bl.a. sin innsats i forhold til marin forsøpling. Adm. banksjef i Hemne sparebank Tor Espnes - presentasjon av hytteundersøkelse. Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 1

2 2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket Saker til behandling PS 106/16 Godkjenning av protokoll fra møtet den PS 107/16 Eierskapsmelding 2016 PS 108/16 Kommunalt eierskap - Regnskaper 2015 PS 109/16 PS 110/16 PS 111/16 RS 39/16 Merknadsbehandling og egengodkjenning av endring i reguleringsplan for Forsnes II, deler av gnr 64 bnr 5 mfl. Startlån andre tildeling Klage på vedtak om skifte av skolekrets - Saken legges fram i møtet Referatsaker Kommunereformen - tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag RS 40/16 15/ Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke 3

4 Saker til behandling PS 106/16 Godkjenning av protokoll fra møtet den

5 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Tilrådning: Eierskapsmelding 2016 vedtas slik den foreligger. Enstemmig. 5

6 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: May Hårstad Lian Dato: Eierskapsmelding 2016 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Vedlegg: 1 Eierskapsmelding 2016 Innstilling: Eierskapsmelding 2016 vedtas slik den foreligger. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent May Hårstad Lian Økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 6

7 Bakgrunn for saken Eierskapsmeldingen ble vedtatt i Dokumentet ble utformet ut fra KS sine anbefalinger. Meldingen skal være et levende dokument og i K-sak 102/14 ble den revidert og vedtatt på nytt med endringer i blant annet kapittelinndeling samt habilitet omtalt i punkt 5. I K-sak 89/15 ble eierskapsmeldingen og punktet om habilitet på nytt revidert og endret. Saksopplysninger Eierskapsmeldingens innhold er ikke endret fra Kun oversikten over selskaper hentet fra Kommunalt eierskap Regnskaper 2015 og endring i styreverv er oppdatert (kapittel 10-11). Vurdering Eierskap er et omfattende og vanskelig område, det er viktig å ha en total oversikt, for å kunne ha fokus på det viktigste. Eierskapsmeldingen er et arbeidsredskap for kommunestyret og den er todelt. Den første delen fra kapittel 1 9 kan betraktes som et reglement for hvordan eierskapet kan utøves. Den andre delen fra kapittel omhandler selve eierskapet og eierinteressene og hvem som er valgt inn i de ulike selskapene. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 7 Side 2 av 2

8 2016 8

9 Innhold 1. Innledning Hva er en eierskapsmelding? Juridisk styringsgrunnlag Aktuelle bestemmelser aksjeloven Eierstyring Hva vil vi med eierskapet? Motiver for selskapsdannelse Politisk forankring... 7 Politikk versus strategi Kommunen som eier roller og rolleforståelse Eierskapsprinsipper Hitra kommunes eierskapspolitikk Krav rettet mot selskapene Kontroll og revisjon Eierstrategi Aktuelle kriterier ved vurdering av eierskapet er: Selskapsformer Kommunalt foretak (KF) Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Samvirkeforetak Borettslag Stiftelser Interkommunalt samarbeide og selskap etter kommunelovens 27 og Samarbeid i henhold til kontrakt (formløst samarbeid) Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens Vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 b og c Valg av selskapsform konsekvenser for eierstyring Representantskap/generalforsamling Ansvar og roller Antall medlemmer i representantskap/generalforsamling Medlemmer av representantskap/generalforsamling ansvar og roller Styret Ansvar og roller Antall medlemmer Styrets sammensetning i konsernmodell Styrets ansvar for gjennomføring av eiermøter Styrets ansvar for informasjon og offentlighet i selskaper Medlemmer av styre ansvar og roller Styrets og arbeidsgivers styringsrett Styrets ansvar for Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i selskapet Styreleders rolle Daglig leder i selskaper ansvar og roller Generelt Daglig leders ansvar for selskapet Daglig leder forhold til de ansatte Revisor i selskaper ansvar og roller Generelt Revisors integritet og forhold til eierne Kontrollorganer Kontroll som selskapsorganene selv er ansvarlig for Selskapskontroll Eiermelding 2016 Side 2 av 38 9

10 9.4 Etikk Etiske retningslinjer og interne varslingsrutiner KS sitt styrevervregister Eierskap gjennomgang av eierinteresser Oversikt over valgte medlemmer ulike selskaper Eiermelding 2016 Side 3 av 38 10

11 1. Innledning 1.1 Hva er en eierskapsmelding? En eierskapsmelding er et overordnet politisk styringsdokument for virksomhet som er lagt til et annet rettssubjekt, eget styre, en vertskommune eller til et annet interkommunalt organ. En eierskapsmelding bør gi en oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid, de politiske og juridiske styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene, samt formålsavklaring og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene. Eierskapsmeldingen bør gjennomgås og revideres jevnlig av kommunestyret. En eierskapsmelding vil sikre styringssignaler til selskapene og tydeliggjøre eiernes ansvar. Den vil bidra til å skaffe til veie en oversikt over kommunens samlede virksomhet, den vil gi de folkevalgte en mulighet til å sette seg inn i de juridiske styringsmulighetene som ligger i de ulike selskaps-formene og det vil bidra til mer åpenhet overfor omverden i forhold til den samlede kommunale virksomhet. Gjennom en eierskapsmelding kan kommunen dessuten gi mer overordnende styrings-signaler til selskapsstyrene. Eiermeldingen kan også inneholde et eget punkt om selskapenes samfunnsansvar, f eks politiske målsettinger knyttet til miljø, likestilling, åpenhet, etikk osv. Eierskapsmeldingen bør reflektere det rettslige ansvarsmessige forholdet mellom selskapsform og eier. Kommunestyrene skal ikke gjennom eierskapsmeldingen detaljstyre selskapene, men bidra til å sikre samhandling og kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyret overfor selskapene og omverden. 1.2 Juridisk styringsgrunnlag Kommunalt eierskap reguleres av en rekke lover og annet regelverk, slik som kommunelov, lov om interkommunale selskaper, aksjelov, lov om samvirkeforetak, borettslagsloven, HMSregelverk, lov om offentlig innkjøp og regler om offentlig støtte. Offentlighetsloven gjelder også for offentlige eide selskaper. Når stat, kommune eller fylkeskommune har avgjørende innflytelse på styret, enten i form av styrerepresentasjon eller har myndighet til å oppnevne styre. Offentlighet er hovedregelen for selvstendige rettssubjekt (aksjeselskap, ansvarlige selskap o.l.) der det offentlige har en eierandel som gir mer enn halvparten av stemmene i det øverste organet. Offentlighetsloven gjelder fullt ut for kommunale selskaper enten disse er IKS, AS, eller KF og selskaper hvor kommunen eier mer enn 50 % eller har eierandel som gir rett til å oppnevne mer enn halvparten av medlemmene til et styre. 1.3 Aktuelle bestemmelser aksjeloven For selskaper hvor det er begrenset ansvar er det lovfestet krav til forsvarlig egenkapital. Det er eiernes ansvar å sørge for at selskapet har forsvarlig selskapskapital og styret har en handleplikt Eiermelding 2016 Side 4 av 38 11

12 dersom egenkapitalen blir for lav. Styret skal i henhold til aksjeloven foreslå utbytte innenfor de begrensninger aksjeloven setter for adgangen til å utdele utbytte. Det er derfor viktig at eierne har forventninger om en utbyttepolitikk som gjør at selskapets formål kan realiseres. Selskapet bør ikke akkumulere høyere egenkapital enn hva som er nødvendig på forretningsmessig grunnlag og for å oppnå eiernes mål med selskapet. Etter aksjeloven og IKS-loven (Lov om interkommunale selskaper) skal selskapets formål fremgå av vedtektene/selskapsavtalen. Formålet blir ofte definert forholdsvis generelt og er i liten grad gjenstand for revidering. Dette kan føre til gradvise endringer i virksomheten. Det er eierorganet som har ansvar for å avveie selskapets behov for handlingsrom. En utvidelse av virksomhet skal være relevant for eierne og for offentligheten. Med mindre markedsmessige forhold tilsier noe annet bør styret velge en åpen linje i forhold til selskapets aktivitet. Aksjeloven vektlegger også at alle eierne skal behandles likt. I dette ligger at selskapet ikke skal forskjellsbehandle eierne. Prinsippet er at alle eierne skal motta samme informasjon, uavhengig av eierandel. Eiermelding 2016 Side 5 av 38 12

13 2. Eierstyring 2.1 Hva vil vi med eierskapet? Å eie er å ville uttrykkes i mange eierskapsmeldinger. En kommune må ville noe med selskapene de eier. Dette er også hovedbegrunnelsen for at det er viktig å ha en åpen og uttrykt eierstrategi for sitt eierskap i ulike selskaper, gjennom for eksempel eierskapsmeldinger. Styringsdokumentene til selskapet, som vedtekter eller selskapsavtale, skal inneholde avklaringer av hva som ønskes oppnådd med selskapet og hvilke forventninger eier har til selskapet. Formålsparagrafen er sentral. I tillegg er det viktig med tydelige eierstrategier. Eierstrategien skal beskrive hva kommunen vil oppnå som eier: hva vil vi med eierskapet i dette selskapet? Tabellen under illustrerer hvordan ulike alternative eiermålsetninger avgjør hva som blir virksomhetens målsetninger og prioriteringer: Eiermålsettinger Maksimalt utbytte Sikkert utbytte Sysselsetting Regional næringsutvikling Myndighetsutøvelse Ingen definert målsetting Virksomhetsmålsetninger Effektiv drift Risikospredning Antall ansatte Etablere ny virksomhet Forsvarlige økonomiske rammer Ledelsens egendefinerte mål 2.2 Motiver for selskapsdannelse Det er en vanlig antakelse om at når det etableres et foretak eller selskap, er det for å oppnå noe. I denne eierskapsmeldingen legges det til grunn en antagelse om at når en kommune etablerer et foretak eller selskap, eller går inn som medeier eller deltaker sammen med andre, så er det for at kommunen skal oppnå noe. Men der private eiere vil ha økonomisk utbytte som hovedmål for sitt selskap, kan det offentlige ha en del andre mål. Eierskapspolitikken må diskuteres ut fra hvorfor driver og eier kommunen et selskap? Hva er selve eierideen? Hva er kommunens formål med selskapet eller den kommunale eierandelen i selskapet? Formålene kan deles inn i følgende hovedkategorier Næringspolitiske (finansielle) begrunnelse (Forvaltnings-)Politiske begrunnelser Eller en blanding av begrunnelser Eierskapet kan grovt deles inn etter om det er finansielt eller politisk motivert. Flere kommuner har i sine eierskapsmeldinger gruppert selskapene etter fem kategorier for motiv for eierskap. Disse er også omtalt og gjengitt i boken Kommunalt eierskap roller, styring og strategi (Resch-Knudsen, 2011). Grunnlaget for kategoriseringen er formålsparagrafen i selskapsavtalen eller vedtektene (formål) og intensjoner ved etableringen av selskapet (mål). Det er ikke uvanlig at det kan være flere motiver bak etableringen av et selskap. Eiermelding 2016 Side 6 av 38 13

14 De fem motiveringene presenteres kort nedenfor: Finansielt motivert Dersom hovedformålet med eierskapet er å oppnå økonomiske resultater, defineres eierskapet som finansielt. Finansielt formål betyr ikke at eier har en kortsiktig horisont på sitt eierskap eller at eier ønsker å selge aksjene i selskapet. Finansielt formål er naturlig for selskaper som er forretningsmessig orientert og hvor bedriftsøkonomiske lønnsomhetskriterier ligger til grunn for selskapenes arbeid. Eierskap med et finansielt motiv vil ofte innebære en økonomisk risiko. Hitra kommunes eierskap i TrønderEnergi AS kan være et eksempel på slikt finansielt eierskap. Politisk motivert Selskapsdannelser der motivet og hovedbegrunnelsen for eierskapet er strategiske valg om å posisjonere kommunen/regionen ofte for å ivareta eller utføre kommunale kjerneoppgaver. Verken økonomi, hensynet til tjenesteyting eller lignende er begrunnelser for eierskapet, Trøndersk Kystkompetanse AS er et eksempel på et slikt selskap. Effektivisering av tjenesteproduksjon Selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i hovedsak med at fellesløsninger bidrar til mer effektiv tjenesteproduksjon enn å yte tjenesten selv. Sentralt her er å oppnå økt mengde av tjeneste for de midlene som er til disposisjon og bedre forvaltning av anleggsmidlene. HAMOS AS er her et eksempel. Samfunnsøkonomisk motivert Selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i at kommunen gjennom selskapet vil oppnå totalt sett mer samfunnsøkonomiske resultater eller gjennomføring av oppgaver. Offentlig engasjement og styring i oppgaveløsningen vil stå sentralt i begrunnelsen for denne kategorien. DalPro AS kan nevnes her. Regionalpolitisk posisjonering Selskapsdannelser som er motivert og begrunnet i at det styrker regionens muligheter og posisjon til å gjennomføre oppgaver i forhold til andre regioner og nasjonale aktører. Har kan også posisjonering for å utløse statlige midler/prioriteringer være en del av begrunnelsen. Midt-Norsk Fergeallianse AS er et godt eksempel. Motiv og mål med selskapet får følger for hvordan eierstyringen innrettes. Formålet er ikke statisk, det kan endre seg over tid. 2.3 Politisk forankring Kommunestyret kan vurdere behovet for en overordnet eierstrategi for hver enkelt virksomhet. Kommunestyret kan oppnevne selskapets eierrepresentant i eierorganet. Samhandlingen mellom kommunestyret og oppnevnt eierorgan innenfor selskapslovgivningen er ikke regulert. Eierutøvelsen kan speile kommunestyrets samlede flertallsbeslutning. For å sikre at de strategiske beslutningene i selskapene er politisk forankret, er det sentralt at det opprettes en forutsigbar og klar kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyre i forkant av representantskapsmøte. Det kan gjøres ved: Å følge lovens regler om innkalling At saksdokumentene er utførlige nok til å ta stilling til sakene At eierne som ikke kan møte skal kunne stemme ved bruk av fullmakt Eiermelding 2016 Side 7 av 38 14

15 Revisjon og valgkomite er tilstede Rutiner for at eierorganet velger møteledelse Den vil være hensiktsmessig å etablere rutiner og retningslinjer mellom kommunen og den kommunale representanten for hvilken informasjon vedkommende skal gi, hvilke saker som skal behandles i kommunestyre elle andre kommunale organer før eierorganets møter m.v. Videre vil det kunne være formålstjenlig å vedta en særlig instruks mellom kommunen og den kommunale representanten i eierorganet om hvilken informasjonsplikt vedkommende har, og hvilket mandat vedkommende dermed også må arbeide etter i eierorganet. Kommunestyret kan gi instrukser til representantene om mål og formål med eierskapet. Slik sikres kommunen en tettere kontakt med og innflytelse på virksomheten. Politikk versus strategi Det kan være nyttig å skille mellom eierskapspolitikk og eierskapsstrategi. Med eierskapspolitikk forstås de overordnede premisser som kommunen har lagt til grunn for forvaltningen av sine selskaper og eierandeler. Dette referer seg til hva slags systemer, retningslinjer og rutiner kommunen har for utøvelse av sitt eierskap. Dette omfatter bl.a. rutiner for rapportering, premisser for valg av styremedlemmer, vurderinger for valg av selskapsorganisering mn. Eierskapspolitikken utgjør altså rammeverket for kommunens eierstyring. Eierstrategiene vil utgjøre den politikk kommunen har overfor de ulike selskapene, for å sikre at selskapene ivaretar de målsettingene som eierne har satt. 2.4 Kommunen som eier roller og rolleforståelse Kommunen har ulike roller som politikkutformer, markedsregulator, myndighetsutøver, bestiller og eier, og det er viktig at kommunen til enhver tid er tydelig på hvilken rolle den har. Når det gjelder eierrollen, er det spesielt viktig at kommunen utøver sitt eierskap gjennom formelle eierkanaler og at utøvelsen av eierskapet er politisk forankret. Folkevalgte, kommunens representanter i eierorganene, samt kommunens øvrige ansatte må være seg bevisst de ulike rollene, slik at kommunen opptrer ryddig og tillitvekkende. Kommunestyret som eier Rollen som eier ivaretas av kommunestyret. Kommunestyret er ansvarlig for at de betydelige verdiene forvaltes av de forskjellige selskapene til beste for kommunens innbyggere. Kommunestyret skal fastsette (gjennom for eksempel en eiermelding) rammene for kommunens eierskap, herunder formålet med eierskapet. Delegering fra kommunestyret i eierspørsmål skal framgå av kommunens delegeringsreglement og inntas i eiermeldingen. I tillegg har/kan kommunestyret vedta vedtekter for det enkelte selskap som inneholder delegasjon. Det er imidlertid kun kommunestyret som ivaretar formelle eierinteresser. Kommunestyrets ansvar og rolle Kommunestyret er den øverste myndighet i kommunen, ansvar og rolle reguleres av kommuneloven. Det er kommunestyret som fatter flertallsbeslutning som eierorgan og det er her de politiske diskusjoner skal tas, med hele kommunens tjenesteproduksjon som fokus. Kommunestyret skal gi instrukser/signaler til sine representanter i eierorganet. Eiermelding 2016 Side 8 av 38 15

16 Eierskapsrepresentantene skal ivareta kommunens interesse og ha myndighet til å stemme i representantskap/generalforsamling. Kommunestyret skal fatte vedtak i saker som omhandler økonomiske disposisjoner og forhold knyttet til selskapenes resultater. Kontrollutvalgets ansvar og rolle Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eierinteresser og at eierstyring utføres i samsvar med kommunestyrets vedtak. Dette er nedfelt i kommuneloven og i forskrift om kontrollutvalg. Kommunestyret bør fastsette regler for hvilke eierstyringsdokumenter som skal sendes kontroll-utvalget som grunnlag for kontroll, da kommunestyret har både et tilsyns- og kontrollansvar for å sikre at kommunen når sine mål, at regelverk etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollfunksjonen utføres gjennom revisjon av regnskap, forvaltnings- og selskapskontroll. Kommunerevisjonens ansvar og rolle I kommunelovens 80 om selskapskontroll heter det: «I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner eier alle aksjer, og i heleide datterselskaper til slike selskaper, har kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet. Kommunestyret eller fylkestinget kan fastsette regler om kontrollutvalgets og revisors kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskapet og herunder fastsette hvilke dokumenter mv. som skal sendes kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor. Kontrollutvalget og kommunens eller fylkeskommunens revisor skal varsles og har rett til å være tilstede på selskapets generalforsamling, samt møter i representantskap og tilsvarende organ.» Når kommunen legger ut oppgaver i egne selskaper, vil det juridiske ansvaret ligge i selskapene, og selskapene vil ikke være underlagt styring etter kommuneloven. Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset til virksomhetens formål, eierstyring, marked og konkurranse. Formannskapets rolle og ansvar Formannskapet er kommunens økonomiutvalg og innstiller til kommunestyret i økonomisaker, herunder årsbudsjett med handlingsprogram og økonomiplan. Kommunestyret delegerer følgende til formannskapet i eierskapssaker: Møteprotokoller fra representantskap/generalforsamling fremlegges for formannskapet til orientering Formannskapet innstiller til kommunestyret i eierskapspolitikk Etablering av datterselskaper i IKS eller AS skal framlegges for formannskapet til orientering. Ordførers rolle og ansvar Eiermelding 2016 Side 9 av 38 16

17 Det hefter ingen formell lovpålagt rolle for ordføreren i forhold til kommunens eierskap, med mindre kommunestyret har gjort slikt vedtak. I Hitra kommunes delegeringsregler heter det: «Ordfører gis myndighet til å møte på kommunens vegne på årsmøter og generalforsamlinger i selskaper, sammenslutninger o.l. der Hitra kommune er deltaker/medeier dersom det ikke er gjort særlig vedtak om annen kommunal representasjon. Ordfører kan delegere denne myndigheten i hvert enkelt tilfelle.» Eierrepresentant i operative eierorganer Ordfører er gjennom delegasjonsreglementet/egne vedtak kommunens representant i eierorganer, med mindre annet er bestemt av kommunestyret. Delegeringen bør begrenses til eierrepresentasjon og ikke styrerepresentasjon, da han/hun vil være inhabil i behandlingen av saker vedrørende disse selskapene. Kommunestyret i Hitra har i hver valgperiode praksis for å oppnevne også andre folkevalgte til en del av de operative eierorganene hvor kommunen har eierinteresser. Uavhengig av hvem som representerer eier i eierorganet, bør eventuelle prinsipielle diskusjoner tas av kommunestyret i forkant av møter i eierorganer. Kommunestyret kan ikke instruere representantene. Hovedregelen er at styremedlemmer ikke skal ta med seg eierinteresser inn i styrearbeidet, men godt styrearbeid innebærer at eierrepresentant i styret sjekker ut eiers vurdering/synspunkt før styre behandler en sak av betydning for eier. Men styrerepresentanten er ikke bundet av eiers synspunkter styremedlemmet skal ta beslutning på selvstendig grunnlag. Det vil være opp til kommunestyret å ta stilling til hvor mye som skal være forankret eller diskutert i kommunestyret i forkant av behandling i det eierorganet. Det er også den enkeltes representant sitt selvstendige ansvar å innhente tilstrekkelig informasjon til å kunne utøve sin rolle som eierrepresentant for en kommune i det aktuelle selskapet. Den enkelte folkevalgtes ansvar og roller Den enkelte folkevalgte har som medlem av kommunestyret en eierrolle gjennom ansvaret og rollen som medlem av kommunestyret, men ingen eierrolle som enkeltperson. De folkevalgte har imidlertid et selvstendig og personlig ansvar for å sette seg inn i saker som vedrører kommunens eierforhold og eierstyring som blir forelagt kommunestyret. Med bakgrunn i habilitetsreglene i forvaltningsloven, bør Hitra kommune vurdere hensiktsmessigheten av at folkevalgte innehar styreverv. I utgangspunktet anbefales det å unngå situasjoner der styrets medlemmer jevnlig kan bli vurdert i forhold til habilitet. Forvaltningslovens 6 1. ledd bokstav e innebærer at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte kan være med på å behandle saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er leder eller styremedlem. Det innebærer at ingen som sitter i styret i et heleid kommunalt eid selskap (IKS, AS) kunne være med å behandle saker i politiske utvalg hvor selskapet er part i saken. Eiermelding 2016 Side 10 av 38 17

18 Hitra kommunestyre har vedtatt å være tilknyttet styrevervregisteret, og folkevalgte og ledende ansatte skal registrere seg i registeret og holde dette ajour. Åpenhet rundt slike opplysninger er med på å skape godt omdømme for kommunen. Folkevalgte som styremedlemmer Rollen som styremedlem er forskjellig fra rollen som folkevalgt. Matrisen under viser forskjellen på representasjonsrollen som medlem av kommunestyret og et selskapsstyre. Kommunestyret Selskapets styre Folkevalgt Personlig valgt Hele kommunen Selskapet Partipolitikk/ideologi Selskapets interesser Kollektivt ansvar Personlig ansvar Alle innbyggere Kunder/brukere Fordeling Verdiskaping Forvaltning/monopol Marked/konkurranse Samfunnsøkonomi Selskapets økonomi Kommunens administrasjon Selskapets leder Offentlig verv Privat verv Styrevervet er et personlig verv hvor den enkelte er personlig ansvarlig for sine handlinger eller mangel på handlinger. Et styremedlem representerer kun seg selv, og skal ivareta selskapets interesser. Styremedlemmer skal ikke ta med seg eierinteresser i styrearbeidet. I selskaper med generalforsamling utøves styrevervet på vegne av generalforsamlingen, ikke av kommunestyret. Kommunen som bestiller/kunde Kommunens rolle som bestiller av tjenester fra selskaper kommunen har eierinteresser i skal være klart adskilt fra rollen som eier. Bestillerollen ivaretas vanligvis av en fagetat. For å kunne ivareta helheten i tjenesteproduksjonen, og for å unngå sammenblanding av rollene som eier og kunde, er det en fordel at avtaler mellom selskaper og kommunen er forankret på et høyere nivå. Rådmannen er kommunens øverste administrative bestiller av tjenester. Rådmannen kan delegere denne myndigheten til andre ledere i administrasjonen, som utøver den konkrete bestillingen på rådmannens vegne. Generelle avtaler om samarbeid med selvstendige rettssubjekter bør behandles i folkevalgte organer. Den enkelte bestilling tilligger rådmannen å beslutte innenfor det gitte delegasjonsreglementet, når de folkevalgte har gitt sin tilslutning til samarbeidsavtalen. Rådmannens ansvar og rolle Rådmannen har ingen formell rolle knyttet til kommunens eierskap og eierstyring, men som kommunens øverste administrative leder har rådmannen ansvar for forsvarlig utredning av alle saker som skal til politisk behandling, jf. kommuneloven 23 nr. 2. Dette gjelder også eierskapssaker. Rådmannens samhandlingsrolle overfor foretak står i en uklar lovmessig stilling i forhold til den tradisjonelle kommunale driften på den ene siden og virksomheter skilt ut som selvstendige rettssubjekt på andre. Eiermelding 2016 Side 11 av 38 18

19 Eierskap og eierstyring er formelt lagt utenfor rådmannens normale virkeområde. Rådmannens samlede kunnskap og innsikt i alle kommunens sider, er en ressurs. Kommunens øvrige administrasjon har kontakt med selskaper først og fremst i forbindelse med selskapets tjenesteutøvelse og da i en bestillerrolle. Administrasjonens samlede kompetanse er uansett en viktig ressurs inn i kommunes eierstyring. En kommune kan også velge å organisere eierstyringen sin slik at administrasjonssjefen utgjør en naturlig del av beslutningsprosessen i strategiske vedtak knyttet til eierstyring. Skal rådmannen kunne utøve den koordinerings- og styringsrollen rådmannen er satt til å utøve, bør rådmannen få en avklart oppgave og rolle i forhold til folkevalgtes utøvelse av eierrollen enten i representantskaper eller generalforsamlinger. 2.5 Eierskapsprinsipper Eierskapsprinsipper er de overordnede premisser eller prinsipper som kommunen legger til grunn for forvaltningen av sine selskaper og eiendeler. Dette dreier seg om hva slags systemer, retnings-linjer og rutiner kommunen skal ha for utøvelse av sitt eierskap, slik som - valg av selskapsform - styremedlemmer for utøvelse av eierskap - rutiner for rapportering Hensikten med utarbeidelse av felles prinsipper for kommunens eierskap er å bidra til utøvelse av en forutsigbar, strategisk og langsiktig eierpolitikk. Målrettet eierpolitikk bidrar til å klargjøre styret sine rammer og dermed muligheter til å styre selskapet i eiernes retning, og styrker mulighetene for oppfølging av resultater og vurderinger av selskapets fremtidige situasjon, risiko osv. Et aktivt eierskap forutsetter systemer og retningslinjer for hvordan eierskap skal utøves, at det defineres klare målsettinger med eierskapet, at disse evalueres og følges opp. Med utgangspunkt i dette foreslås følgende prinsipper, regler og rutiner som i hovedsak skal ligge til grunn for Hitra kommunes eierskapspolitikk: Hitra kommunes eierskapspolitikk Prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse kan beskrives som retningslinjer som klargjør rolledeling mellom eierne, styret og ledelsen i selskapet. Kommunestyret selv må diskutere hvilke prinsipper det ønsker skal legges til grunn for kommunens eierskapspolitikk. Ambisjonen bør være å bidra til å tydeliggjøre kommunestyrets ansvar for å forvalte kommunens interesser på en god måte. Som en del av sitt verv i kommune-styret får den enkelte representant ansvaret for å forvalte kommunens interesser i ulike selskaper. Disse selskapene er enten eid av kommunene alene, sammen med andre offentlige eiere eller eid sammen med private interesser. Det betyr at man i mange tilfeller kan står ovenfor andre eiere med klare ambisjoner for det enkelte selskap, det være seg konkrete målsettinger vedrørende avkastning, lokalisering, regional utvikling mv. Det er særlig tre forhold som skal vektlegges i forhold til kommunens eierskap - Åpenhet - Forutsigbarhet - Effektivitet Eiermelding 2016 Side 12 av 38 19

20 Åpenhet Det skal være åpenhet rundt Hitra kommunes eierskap Eierskapsmeldingen skal vedtas av kommunestyret og er kommunens strategiske eierdokument. Folkevalgte og administrasjonen skal bruke No for å synliggjøre sine verv og roller. Før en mulig selskapsdannelse eller før kommunen går inn på eiersiden i et selskap, skal det i saksbehandlingen analyseres hva kommunen som eier ønsker å oppnå med eierskapet. Følgende forhold skal vurderes: Rammer i lovverket (kommuneloven, særlover m.v.) Rammer i kommunenes retningsliner/reglement (vedtekter for næringsfond, økonomireglement osv.) Tjenesten/oppgaveområdet i forhold til kommunes ansvar/forpliktelser oppgaveløsning i forholdet til et selskap kontra egen beslutningsmyndighet prioritering av resssurser Økonomisk risiko Grad av politisk styring og kontroll Kommunen som arbeidsgiver Ved selskapsdannelse eller når kommunen går inn på eiersiden i et selskap gjelder: Det bør utarbeides en aksjonær-/eieravtale som beskriver forholdet mellom eierne, som regulerer informasjon til eierne utenom representantskap/generalforsamling, selskapets virksomhet, valg av styre. Ved kommunal deltakelse i selskapet skal kommunestyret vurdere om aksjonær- /eieravtalen skal ha med bestemmelser om at det kan foretas selskapskontroll i selskapet. Selskapsavtaler og endringer av disse skal behandles av kommunestyret. Forutsigbarhet Kommunen skal være en forutsigbar, langsiktig og aktiv eier. Politiske diskusjoner skal tas i kommunestyret, der hele kommunens tjenesteproduksjon settes i fokus Eierinteressene skal fremmes gjennom generalforsamling og representantskap. Politisk vedtatt eierstrategi binder deltakerne i generalforsamling og representantskap. Eier formulerer overordnede strategier og mål for selskapet. Styret er ansvarlig for måloppnåelse. Eierne skal i samspill med styret og ledelsen sikre god ledelse av selskapet. Det skal være bevissthet på skillet mellom rollen som eier og rollen som kunde/bruker dersom kommunen har begge rollene overfor et selskap. Gjennom krav til resultat og rapportering skal kommunen som eier gi tydelige signaler om hva som forventes av selskapet. Det bør utarbeides en klar og forutsigbar utbyttepolitikk. Effektivitet Kommunen som eier skal sørge for riktig kompetanse i sin oppnevning av representanter Eiermelding 2016 Side 13 av 38 20

21 Følgende punkter bør vurderes Behov for kompetanse Tidligere erfaring Kapasitet til å gjennomføre oppgavene Nettverk Kjønnssammensetning Habilitet Ved oppnevning av vararepresentanter bør det velges numeriske vararepresentanter for å sikre kompetanse og kontinuitet i den grad det er mulig. Krav rettet mot selskapene Selskapets virksomhet skal tydelig fremgå av vedtektenes formålsparagraf for å begrense adgangen til endringer i selskapets faktiske virksomhet og risikoprofil Selskapet skal til enhver tid ha forsvarlig kapital - Egenkapitalen bør være tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil - Om kapitalen ikke er forsvarlig skal styret redegjøre for eierorganene om problemstillinger og nødvendige tiltak Styresammensetningen skal være slik at den ivaretar kommunens interesser, og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. I rene kommunale og interkommunale selskapet, og selskap der kommunen har vesentlige interesser, bør honorering til styre være på tilnærmet samme nivå som godtgjøring til politikerne. Selskap skal praktisere meroffentlighet Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar og har forsvalrig drift ut fra: - Etiske retningslinjer - Miljøkrav - Arbeidstakerrettigheter - Innkjøpspolitikk Selskaper med kommunal eierinteresser skal knytte seg til Selskapet skal årlig levere eiermelding (årsberetning, årsregnskap, revisors beretning), som behandles av representantskap/generalforsamling, og fremlegges for kommunen. Rapporteringen følger regnskapsåret. Meldingen skal rapportere i forhold til gjeldende eierstrategi og selskapsstrategi. Eiermeldingen skal primært vise i hvilken grad selskapet oppfyller eiernes forventninger og selskapets egen mål, gi informasjon om planlagte endringer i tilbud, samt vesentlige endringer i kostnadsnivå i selskapet Kontroll og revisjon Kontrollutvalget utøver forvaltningskontroll med selskaper hvor kommunen(e) er eneeier(e), eller slike selskapers datterselskaper. Kommunerevisjonen utøver revisjon på kommunens vegne i selskaper hvor kommunen har eierskap. Utfordringen er hvordan en kommune skal praktisere disse prinsippene. En slik aktiv eierskapspolitikk vil kunne utfordre visse lokale strukturer. Særlig vil det kunne gjelde hvordan Eiermelding 2016 Side 14 av 38 21

22 kommunen fremmer sine eierskapsprinsipper i dialog med selskapets styre og ledelse, og hvordan styret i det enkelte selskap settes sammen. Dersom kommunen ikke signaliserer en aktiv rolle med krav og forventninger, vil andre aktørers krav og forventninger bli lagt til grunn. Det er ikke sikkert at det vil skape en utvikling i tråd med kommunens interesser. Det er viktig å være oppmerksom på at prinsippene ikke bare skal bidra til at kommunens interesser blir ivaretatt på en god måte, de skal også støtte opp under kommunens omdømme. Kommunen kan vinne på å fremstå som åpen, ryddig og forutsigbar, som er helt sentrale verdier knyttet til bygging av godt omdømme. Eiermelding 2016 Side 15 av 38 22

23 3. Eierstrategi Hitra kommune forvalter betydelige verdier gjennom ulike selskaper. Når en kommune velger å legge en del av sine verdier inn i et selskap, medfører dette også en overføring av styringsrett til virksomheten. Det er imidlertid ikke alle spørsmål knyttet til forvaltning av verdiene som er et spørsmål for eieren. Mye vil håndteres gjennom selskapsstrategier som skal ivaretas av selskapets styre. Selskapets styre og administrasjonens oppgave er å legge opp virksomhets- og forretningsstrategi innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eieren. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, og innenfor denne skal selskapet ha en betydelig grad av spillerom. Tabellen under viser hva som skal være hovedfokus ved strategiene på de ulike nivåene. Tabell x: Ulike strategier på ulike nivåer Strategi Eierstrategi (eier) Virksomhetsstrategi (styret) Forretningsstrategi (administrasjonen) Hovedfokus Skal vi eie virksomheten? Hva vil vi med den? Selskapene drives i overenstemmelse med vedtatt forretningsplan. Det skal være en samfunnsansvarlig forretningsdrift inkludert klima/miljø og i henhold til etiske retningslinjer. Hvordan skal vi organisere virksomheten? Forretningsstrategi og strategi for utvikling av selskapet Hvordan optimalisere driften og utvikling av virksomheten? Eierstrategiene vil utgjøre de prioriteringer og tiltak kommunen har overfor ulike selskaper for å sikre at selskapet ivaretar de målsetninger som eierne har hatt. Det er vesentlig for en aktiv eierstyring at det utarbeides en tydelig eierstrategi for hvert enkelt selskap, som tydeliggjør eiers styringssignaler til selskapets styre. Kommunens styring bør være overordnet. Etableringen av en eierstrategi bør starte med en kort beskrivelse av bakgrunnen for eierinteressen i det aktuelle selskapet, samt de senere års utvikling. Deretter bør strategien peke på aktuelle punkter for vurderingen av det fremtidige eierskap. 3.1 Aktuelle kriterier ved vurdering av eierskapet er: - Kapitalbindingssynspunkt stor kapitalbinding anses ikke å være ønskelig for kommunen. - Oppfølgings- og investeringsbehov stort behov for aktiv oppfølging med fokus på bl.a. ressursbruk samt behov for kapitalinnskudd, kan ofte anses å ikke være ønskelig for kommunen. - Virksomhetens utvikling og risiko stort omstillingsbehov og høy risikoprofil gjør eierskap mindre attraktivt. - Samfunnsmessig betydning stor samfunnsmessig nytte innenfor f.eks bolig, sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap. - Næringsutvikling - - Lønnsomhet i dag og i fremtiden god lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt. - Etisk regnskap for samfunnsansvarlig forretningsdrift inkludert klima/miljø. Eiermelding 2016 Side 16 av 38 23

24 4. Selskapsformer Det er ulike selskapsformer som kan benyttes for organisering av kommunale oppgaver ved selskapsorganisering. Formålet med en kommunal virksomhet har mye å si for hvilken selskapsform kommunen bør velge. Dersom en kommune ønsker en friere organisering av sin virksomhet, enn i de ordinære sektorer, kan det kommunale foretaket benyttes. Interkommunale selskap kan bare ha kommunale eller fylkeskommunale eiere, og har som forutsetning at flere deltakere er sammen om selskapet. Denne formen kan ikke benyttes av en kommune alene. Kommuner kan ikke etablere eller være deleiere i ansvarlig selskap eller kommandittselskap etter Selskapsloven. Dersom det skal samarbeides i selskap sammen med private, må derfor aksjeselskapsformen benyttes. Aksjeselskapsformen kan benyttes både av en kommune som vil starte virksomhet alene, og sammen med private eller andre offentlige organ. Kommuner kan også være stifter av en stiftelse eller deltaker i samvirkeforetak. Både aksjeselskaper, interkommunale selskaper og kommunale foretak kan eie andre aksjeselskaper helt eller delvis. Men et aksjeselskap kan ikke være eier i interkommunalt selskap. Et kommunalt eid aksjeselskap kan dermed ikke være deltaker i et interkommunalt selskap. 4.1 Kommunalt foretak (KF) Kommunale foretak er en del av kommunen og er derfor ikke et eget selskap. De rettslige rammene rundt kommunale foretak er hjemlet i kapitel 11 i Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven). De kommunale foretakene har ikke selvstendig partsstatus i forhold til domstoler og offentlige myndigheter. Alle lover som er gjeldende for kommunal virksomhet, som Kommuneloven, Forvaltningsloven og Offentlighetsloven, gjelder for de kommunale foretakene. Hovedformålet bak organisasjonsformen kommunalt foretak er å gi deler av kommunal virksomhet større grad av fristilling fra de politiske beslutningsprosesser enn andre organisasjonsformer etter kommuneloven. Til forskjell fra kommunalt eide aksjeselskaper, som er rettslig og økonomisk atskilt fra kommunen, er kommunalt foretak en del av kommunen. Det er derfor kommunen som i siste instans er part i foretakets avtaler og som hefter for de forpliktelser som foretaket pådrar seg. Et kommunalt foretak opprettes av kommunestyret som fastsetter vedtekter for foretaket. I vedtektene fastsettes bestemmelser om foretakets formål, forretningskontor og antall styremedlemmer. Lovens krav er et minimum, det kan fastsettes mer detaljerte vedtekter. Dersom det er ønskelig at kommunestyret skal fatte vedtak i bestemte saker som gjelder foretakets drift, bør dette bestemmes i vedtektene, da det er kommunestyret som er generalforsamling. Foretaket ledes av et styre på minst 3 medlemmer, valgt for 2 år, som utpekes av kommunestyret. Foretak har dermed ikke et eierorgan på linje med virksomheter organisert etter selskapslovgivningen. Styret sammensettes uavhengig av kommunens politiske Eiermelding 2016 Side 17 av 38 24

25 sammensetning for øvrig, og det vil normalt være hensiktsmessig å sammensette styret etter den kompetanse som trengs for foretakets virksomhet. Loven har bestemmelse om ansattes rett til deltakelse i styret, og også om styrets møter, innkallinger osv. Styret er direkte underlagt kommunestyret, ikke under den administrative ledelsen i kommunen. Administrasjonssjefen har møterett i alle styremøter, og kan forlange at kommunestyret skal behandle bestemte saker. Styret har ansvar for forvaltningen av foretaket og har kompetanse til å binde kommunen utad med de beslutninger som fattes og de avtaler som inngås med tredjepersoner, så lenge handlingene ligger innenfor formålsangivelsen i vedtektene og det som ellers måtte følge av vedtektene. Foretaket skal ha en daglig leder, som ikke kan være medlem av styret. Daglig leder er ansvarlig for den daglige driften, og skal rette seg etter styrets retningslinjer og vedtak. Daglig leder er følgelig ikke underlagt kommunens administrasjon. Styret ansetter direktør/daglig leder og har instruksjonsretten overfor disse. Da KF ikke er selvstendig juridisk enhet, men inngår som en del av kommunens organisasjon, gjelder kommunens avtaleverk med arbeidstakerne og for KF. Daglig leder står dermed i linje under styret som igjen er underlagt kommunestyret. Foretakene er på den ene siden underlagt kommunestyrenes budsjettmyndighet. Administrasjonssjefen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder 2. Foretaket skal registreres i Foretaksregisteret med vedtekter og forretningsadresse, Vedtektene viser hvilke fullmakter styret har til å binde kommunen. Utforming av vedtekter er derfor viktig. Eiers påvirkning: Organisasjonsformen kommunalt foretak er et alternativ til aksjeselskapsformen. Virksomhet der det er stort omfang av offentlig myndighetsutøvelse er best ivaretatt innen kommunens ordinære organisasjon. Der hvor det er behov for å redusere risiko og avgrense ansvaret er virksomheten best ivaretatt i et aksjeselskap. Dermed er kommunalt foretak aktuell for virksomhet som ikke har stort omfang av offentlig myndighetsutøvelse og hvor kommunen vil ha fullt ansvar. Denne selskapsformen er utfordrende styringsmessig i og med at det samtidig skal fristilles og være kommunens fulle ansvar. Dersom det er ønskelig med fristilling av virksomhet er aksjeselskap å foretrekke. 4.2 Interkommunalt selskap (IKS) Interkommunale selskap er selvstendige rettssubjekt som rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. IKS reguleres i lov om interkommunale selskaper. IKS opprettes ved at det inngås en selskapsavtale mellom deltakerne, der blant annet selskapets deltakere, formål, deltakernes innskuddsplikt, antall styremedlemmer, eierandel, antall medlemmer i representantskapet skal være avtalt. Både kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper kan være deltaker i et interkommunalt selskap. IKS kan også brukes til interkommunalt samarbeid som har et visst forretningsmessig preg, da som alternativ til AS. Loven gjelder likevel ikke for selskap hvor samtlige deltakere har et begrenset ansvar for selskapsforpliktelsene. Eiermelding 2016 Side 18 av 38 25

26 Interkommunale selskap er rettslig og økonomisk skilt fra deltakerkommunene. Hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en andel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Deltakerkommunene får imidlertid større innflytelse over forvaltningen av det interkommunale selskapet. Selskapets øverste myndighet er representantskapet som består av minst ett medlem fra hver kommune, og medlemmer utpekes av kommunestyret. I representantskapet har hver deltaker en stemme, med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen. Dersom ikke annet bestemmes i selskapsavtalen, fattes vedtak med alminnelig flertall i representantskapet. Representantskapet kan omgjøre styrets vedtak. Selskapet skal ha et styre på minst 3 medlemmer, Representantskapet velger styret. Styret i et interkommunalt selskap har i hovedsak den samme oppgaven som et styre i et aksjeselskap,; å forestå den daglige forvaltning av selskapet. Selskapet skal ha en daglig leder, med mindre det fastsettes i selskapsavtalen at dette ikke er nødvendig. Lov om interkommunale selskaper regulerer for øvrig krav til budsjett, regnskap og økonomiforvaltning, som er ment å være tilpasset særlig at selskapets deltakere består av kommuner. Videre reguleres eierskifte, oppløsning og avvikling. Loven er i stor grad bygget på de samme forvaltningsmessige prinsipper som aksjeloven, og er ment benyttet i hovedsak som et alternativ til aksjeselskap/ansvarlig selskap for kommuners næringsvirksomhet. Loven er både med hensyn til forvaltningsstruktur og økonomiforvaltning særlig tilpasset kommunale eiere, og av samme grunn harmonisert med kommunelovens bestemmelser. Eiers påvirkning: Kommunestyret har små styringsmuligheter etter at IKS er etablert. Kommunen velger medlemmer til representantskapet og kan gjennom dem gi signaler og synspunkter. Årsmelding og regnskap skal legges fram for kommunestyret til orientering og i den sammenheng kan kommunestyret gi synspunkter vedrørende driften av selskapet, men ikke gi direkte pålegg. 4.3 Aksjeselskap (AS) Aksjeloven regulerer etablering og drift av aksjeselskaper (AS). Med aksjeselskap (AS) forstås ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov. Selskapet betraktes som en selvstendig juridisk enhet. Det som først og fremst kjennetegner et aksjeselskap fra andre måter å organisere virksomhet på, er aksjeeiernes begrensede ansvar for selskapsgjelden. At aksjeeierne har et begrenset ansvar for selskapsgjelden, betyr at deres ansvar er begrenset til det aksjeinnskuddet som de forplikter seg til å betale når de tegner aksjer i selskapet. Selskapets kreditorer kan bare søke dekning i selskapets eiendeler og formue for øvrig. Forhold som gjelder aksjeeierne seg imellom, reguleres med egen aksjonæravtale. Selv om selskapet går konkurs, kan kreditorene Eiermelding 2016 Side 19 av 38 26

27 ikke kreve at aksjeeierne dekker selskapets gjeld. Det kan heller ikke kreves at aksjeeierne gjør innskudd i selskapet utover det aksjeinnskuddet den enkelte aksjeeier skal betale. Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen av selskapet, og eierne har myndighet gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke kan gi pålegg til selskapets styre uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. Nivået på eierandelen må derfor tilpasses kommunens mål med eierskapet. Dersom bedriften tidligere har operert innenfor et lovbestemt monopolområde, vil det være hensiktsmessig at kommunen eier 100 prosent av aksjeselskapet. Organisering av virksomhet i aksjeselskap er egnet hvor det er ønskelig å redusere risiko for kommunen. I tillegg er det selvfølgelig at det er behov for å fristille virksomheten fra kommunens organisasjon for å bedre virksomhetens rammebetingelser. Der det er ønskelig å fristille en virksomhet fra kommunens øvrige organisasjon vil aksjeselskap være å foretrekke fremfor andre selskapsformer. 4.4 Samvirkeforetak Samvirkeforetaksloven regulerer etablering og drift av SA (tidligere andelslag).med samvirkeforetak er menes en sammenslutning som har til hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene gjennom deres deltaking i foretaket som mottakere, leverandører eller på annen lignende måte, og der 1. avkastingen, bortsett fra en normal forrentning av innskutt kapital, enten blir stående i virksomheten eller fordelt mellom medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetninga med sammenslutningen, og 2. ingen av medlemmene har personlig ansvar for skyldnadene til sammenslutningen, udelt eller fordeler som til sammen utgjør de samlende restanser. Et samvirkeforetak foreligger også dersom interessene til medlemmene som nevnt i andre ledd, blir fremmet gjennom deres omsetning med et foretak som samvirkeforetaket eier alene eller sammen med andre samvirkeforetak, medregnet et sekundærsamvirke etter 4 andre ledd. Det samme gjelder dersom interessene til medlemmene blir fremmet gjennom deres omsetning med et foretak som sekundærsamvirket eier aleine. Kongen kan ved enkeltvedtak i særlige tilfelle godkjenne at det foreligger et samvirkeforetak også om interessene til medlemmene blir fremmet gjennom deres omsetning med andre sammenslutninger enn de som er nevnt i dette leddet. 4.5 Borettslag Lov om burettslag. Regulerer etablering og drift av borettslag. Med borettslag er menes et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til egen bosted i foretakets eiendom (borett). Borettslag kan også drive virksomhet som henger sammen med boretten. Samvirkeforetak som har til hovedformål å gi andelseierne bruksrett til fritidsbosted, skal betegnes som borettslag dersom foretaket er stiftet som burettslag. Andelseierne hefter ikke overfor kreditorene for fellesgjelden. Eiermelding 2016 Side 20 av 38 27

28 4.6 Stiftelser I henhold til stiftelsesloven er en stiftelse en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon er stilt selvstendig til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. En rettsdannelse som oppfyller disse vilkårene, er en stiftelse uavhengig av om den er betegnet som legat, institusjon, fond eller annet. Stiftelser har til forskjell fra selskapene ingen eiere. Stiftelsen er et selveiende rettssubjekt. Verken oppretteren eller andre kan med grunnlag i eiendomsretten utøve styring over stiftelsens virksomhet eller gjøre krav på andel i stiftelsens overskudd. Eierne kan imidlertid få betydelig innflytelse på stiftelsen ved å etablere en rådsforsamling med oppgaver og myndighet i henhold til stiftelsesloven. Det er kun Stiftelsestilsynet som har myndighet til å omdanne en stiftelse. Stiftelsesformen er spesiell ved at en stiftelse er et selveiende, selvstendig rettssubjekt og at det er lagt til Stiftelsestilsynet å omdanne stiftelser. Dette innebærer at organisering av virksomhet i en stiftelse ikke bør nyttes når kommunen har styringsinteresser av innholdsmessig karakter i virksomheten eller er innstilt på å ta et langsiktig økonomisk ansvar for virksomheten Eiers påvirkning I motsetning til det som gjelder for selskaper kan oppretterne heller ikke overføre stiftelsens midler til seg selv ved å oppløse stiftelsen, dvs. at stiftelsene har større distanse til kommunen som oppretter enn tilfelle er med andre selskapstyper. Dette innebærer at stiftelsesformen ikke bør velges når oppgavene har karakter av myndighetsutøving, virkemiddeldisponering eller tjenesteyting der kommunen har ansvaret for tjenesteytingens omfang og kvalitet. 4.7 Interkommunalt samarbeide og selskap etter kommunelovens 27 og 28 Organisering i ulike interkommunale løsninger etter kommunelovens 27 kan være svært forskjellige, alt fra forum for erfaringsutveksling til overføring av ansvar og/eller utførelse av oppgaver for et annet rettssubjekt, det være en annen kommune eller et selskap. Flere kommuner kan inngå avtale om å løse oppgaver i fellesskap uten at det dannes et interkommunalt selskap. Styret har begrenset avgjørelsesmyndighet og myndighet til å ta avgjørelser bare i saker som angår virksomhetens drift og organisering. Slike interkommunale samarbeid reguleres i kommunelovens 27. Samarbeid i henhold til kontrakt (formløst samarbeid) Et slikt samarbeid er ikke hjemlet i kommuneloven, men er basert på kontrakter eller avtaler som regulerer samarbeidsforholdet mellom kommunene, en slik form kalles et formløst samarbeid. Siden organisasjonsformen er tuftet på kontakter, vil rammene for organiseringen ligge i hva som gyldig kan avtales mellom kommuner. Eiers påvirkning: Formløst samarbeid er lite byråkratisk, da det er basert på avtalen inngått mellom kommunene som er retningsgivende for samarbeidet. Fravær av organisatoriske ledd gjør at driftsformen er meget prisgunstig. Et formløst samarbeid vil kunne bedre kvaliteten på tjenesten, men økonomiske fordeler ved slik samarbeidsavtaler vil ikke kunne anses å være betydelige, med mindre avtalen regulerer mer enn kun det rene samarbeidet. Eiermelding 2016 Side 21 av 38 28

29 Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Interkommunalt samarbeid etter denne paragrafen kan etableres av forskjellig art. Det kan være samarbeid der kommunene ikke har overdratt beslutnings- eller representasjonskompetanse, eller det kan etableres egne styrer med kompetanse til å binde deltakerkommunene, som opptrer utad som selskap, og som dermed anses som en egen juridisk person i forhold til deltakerkommunene. Et samarbeid etter kommunelovens 27 er lite regulert i loven, og det er i stor grad opp til kommunene hvordan de vil organisere det. Hovedkjennetegnet på et slikt interkommunalt samarbeid er at det opprettes et felles styre for å forvalte felles oppgaver. Et slikt styre trenger ikke være et eget rettssubjekt, men bare et samarbeidsorgan mellom kommunene med formål å løse felles oppgaver. Det skal opprettes vedtekter for styret, som skal som et minimum inneholde bestemmelser om styrets sammensetning og hvordan det utpekes, området for styrets virksomhet, om deltakerne skal gjøre innskudd i virksomheten, om styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelse, uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. En sammenslutning organisert etter kommunelovens 27 kan også organiseres som et eget rettssubjekt. Dersom vedtektene bestemmer at styret skal representere deltakerne utad og kunne binde disse med sine disposisjoner, dersom styret kan ta opp lån på vegne av deltakerne osv. vil styret framstå som et selvstendig organ som bedømmes som et eget rettssubjekt. Etableringen av et interkommunalt styre etter KL 27 innebærer en løsere form for organisering enn det interkommunale selskapet, som reguleres av bestemmelsen i IKS-loven. Dersom det må fastslås at det er tale om et eget rettssubjekt, vil det likevel ofte være nærliggende å mene at de alminnelige regler i lov om interkommunale selskap vil kunne gjelde stilsvarende for slike selskap. I alle fall vil dette gjelde for styremedlemmers ansvar. Eiers påvirkning Styret for interkommunalt samarbeid kan tildeles en viss elvstendig avgjørelsesmyndighet, men må begrenses til avgjørelser som angår «virksomhetens drift og organisering». Alle saker av viktighet må derfor behandles i de respektive kommunestyrene. Det vil ikke kunne være egen ansatte i samarbeidet og det vil fortsatt være en vertskommune for samarbeidet. Vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 b og c. Det er innført en generalbestemmelse i kommunelovens 28 a som gir en generell hjemmel for å legge lovpålagte oppgaver som kommunen har ansvar for til et verskommunesamarbeid. Vertkommunesamarbeid har to varianter o Administrativt vertskommunesamarbeid KL 28 b o Vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd - KL 28 c Kommuneloven er ikke til hinder for at vertskommunesamarbeid også benyttes når det gjelder ikke-lovpålagte oppgaver. Vertskommunesamarbeidet innebærer at beslutningsmyndighet blir delegert fra en eller flere kommuner til vertskommunen. Til grunn for samarbeidet skal det ligge en samarbeidsavtale. Eiermelding 2016 Side 22 av 38 29

30 Loven skiller mellom administrativt vertskommunesamarbeid og vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Der det ikke overføres beslutningsmyndighet av prinsipiell karakter, kan kommunene opprette et administrativt kommunesamarbeid. De ulike deltakerkommunene kan delegere ulik kompetanse til vertskommunens administrasjon innenfor et slikt administrativt vertskommunesamarbeid. Beslutningene treffes da av administrasjonen i vertskommunen. Det kan også overføres beslutningsmyndighet i prinsipielle saker. I så fall må kommunene inngå et vertskommunesamarbeid med en felles folkevalgt nemnd som treffer avgjørelser i slike saker. Innholdet i begrepet «saker av prisipiell betydning» er det samme som gjelder for delegasjon til kommunens rådmann, jfr. kommunelovens 23. Øvrige saker kan delegeres til vertskommunens administrasjon. For begge vertskommunemodellene er det lagt vekt på å ivareta rettssikkerheten gjennom å klargjøre systemet for forvaltningsklage og lovlighetskontroll. Det er også lagt vekt på å sikre den enkelte deltakerkommunes mulighet til å påvirke og treffe avgjørelse i enkeltsaker som er delegert til vertskommunen. Den enkelte deltakerkommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten i saker som alene gjelder deltakerkommunen eller dennes innbyggere. Kommuneloven opererer med tre begreper, vertskommune, samarbeidskommune og deltakerkommune. Vertskommune er den kommunen som har fått delegert myndighet fra samarbeidskommunen(e) til å utføre oppgaver eller treffe avgjørelser på denne/disses vegne. Deltakerkommunene er alle de kommunen som utgjør vertskommunesamarbeidet. Vertskommune + samarbeidskommune = Deltakerkommune Eiers påvirkning Loven legger til grunn to varianter, avhengig av om samarbeidsområdet er av prinsipiell betydning eller ikke. Der kommunen vurderer at samarbeidsområdet er av prinsipiell betydning, skal modellen med en felles folkevalgt nemnd benyttes. Denne nemnda har da ansvar for at oppgavene blir løst innenfor rammen av delegeringen fra deltakerkommunene, regulert gjennom avtale. Denne modellen kan benyttes bl.a. i forbindelse med samhandlingsreformen. Tilsvarende vil den administrative modellen benyttes på områder der det vurderes at området ikke er av prinsipiell betydning. Et vertskommunesamarbeid vil ikke være et selvstendig rettssubjekt, men forankret i en avtale som må vedtas av kommunestyret selv. Eiermelding 2016 Side 23 av 38 30

31 5. Valg av selskapsform konsekvenser for eierstyring Bakgrunnen for å tenke gjennom og deretter velge å etablere et foretak eller selskap, eller gå inn som medeier eller deltaker sammen med andre kan være svært ulike. For eksempel er det i forbindelse med etablering av kommunale foretak ofte hensyn til muligheter for mer forretningsmessig drift, konkurranseforholdene for virksomheten, og muligheter for økt konkurransekvalifisering som ligger til grunn. Når det gjelder valg av selskapsformer som interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid (IS, kommuneloven 27) er disse ofte begrunnet med mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning ved å samarbeide, endringer i rammebetingelser og eller lovverk, og regionalpolitisk hensyn. Aksjeselskap blir gjerne brukt i forhold til regional utvikling og i tilknytning til større prosjekter hvor tidshorisonten er langsiktig. Samferdsel, energi og næringsutvikling har vært de områdene det har vært vanligst å bruke selskapsformen. Stiftelser er ikke anbefalt for virksomheter som krever eierstyring. I de tilfellene der selskapsdannelse er aktuelt står kommunen i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform, så fremt det ikke følger avgrensinger i lover og forskrifter for oppgaveområdet. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige i forhold til de motiver kommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, må det gjøres en rekke avveininger. Vurderingen må gjøres med tanke på at selskapsformen står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet er tenkt å utføre, hvilke rammebetingelser selskapet trenger, hvilken økonomisk risiko som er ønskelig/akseptabelt, og hvor stor grad av politisk styring og kontroll som er ønskelig. Figuren under illustrerer graden av kommunens mulighet for styring og kontroll ved ulike organisasjonsformer. Figur X: Mulighet for styring og kontroll ved ulike organisasjonsformer. Når vedtak om valg av selskapsform er gjort, må eierskapet utøves gjennom selskapet sitt eierorgan og i samsvar med eierdokumentene. Tabellen under viser hvilke styringsdokumenter som gjelder for de ulike selskapsformene. Eiermelding 2016 Side 24 av 38 31

32 Tabell x: oversikt over selskapsformenes eierorgan, styre og styringsdokument Selskapsform Eierorgan Styret Styringsdokument KF Kommunestyret Velges av kommunestyret Vedtekter IKS Representantskap Velges av representantskapet Selskapsavtale Eieravtale Styreinstruks AS Generalforsamling Velges av generalforsamling Vedtekter Aksjonæravtale Styreinstruks Eierorganer likheter og forskjeller Generalforsamlingen, representantskapet eller årsmøtet er selskapets operative eierorgan. Den eller de valgte representantene eller fullmektigen i eierorganet skal utøve den respektive eiers, det vil si kommunestyrets, interesser i selskapet og gjennom disse utøve kommunens eierskap i selskapet. En styring gjennom formelle vedtak i de operative eierorganene bryter med den hierarkiske styringspyramiden som gjelder innenfor kommunen som rettssubjekt, og som kommuneloven er bygget opp rundt. Når kommunen legger deler av sin virksomhet til andre selskapsformer som er egne rettssubjekter, skal de styringssystemer som gjelder for vedkommende organisasjonsform følges. For å sikre det demokratiske eierskapet er det viktig at kommunen etablerer systemer for at vedtak som fattes i de operative eierorganene er forankret i kommunestyret. Det er viktig å være klar at det er enkelte forskjeller mellom representantskap og generalforsamling. Myndigheten til disse to er noe forskjellig. I henhold til IKS-loven treffes vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander eller foreta investeringer av vesentlig betydning for selskapet av representantskapet etter forslag fra styret. I et AS derimot er det styret som treffer beslutninger om salg, opptak av lån og investeringer uten at det må legges fram for generalforsamling. Representantskapet er også gjennom IKSloven tillagt flere oppgaver enn generalforsamlingen i et AS. Dette gjelder særlig forvaltningsoppgaver, slik som fastsetting av budsjett, økonomiplan, regnskap, samt salg og investeringer som nevnt ovenfor. Dette gir representantskapet større innflytelse over forvaltningen av selskapet enn general-forsamlingen i et aksjeselskap. Generalforsamlingen kan imidlertid gjennom vedtektene eller ved instruks pålegge at visse forvaltningssaker som anses som viktige skal forelegges generalforsamlingen før styret fatter vedtak. Styret og styrearbeid Forvaltningen av selskapet ligger i styret, og ikke til eierne av selskapet. Et styre skal forvalte verdiene i selskapet ut fra de rammer og signaler som eierne gir gjennom eierstrategier, eiermeldinger, eieravtaler, vedtekter, selskapsavtaler og instrukser og vedtak i de operative eierorganene. Mangler styret rammer, må styret etterspørre det, f.eks ved å innkalle til eiermøte. Styrets oppgave er å ha ensidig fokus på selskapets interesser. Et styre kan være uenig om saker som drøftes, men hele styret bør stille seg lojalt bak vedtak som er truffet. Spørsmål om styremedlemmers lojalitet overfor andre særinteresser kan komme opp i enkelte saker, og kan medføre inhabilitet. Eiermelding 2016 Side 25 av 38 32

33 Habilitet Inhabilitet inntrer når en person antas å ha personlige interesser i utfallet av en sak som skal behandles, og som kan antas å ha påvirkning på vedkommende sin dømmekraft under behandlingen av saken. Forvaltningslovens 6 omfatter regler om inhabilitet, første ledd omhandler automatisk inhabilitet og annet ledd inhabilitet etter skjønnsmessig vurdering. Første ledd bokstav e sier at: En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller treffe avgjørelse i en forvaltningssak når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken. Unntaket i nr. 2 annet punktum er knyttet til forhold internt i konsernmodeller bestående av to eller flere heleide offentlige selskaper. Unntaket innebærer at en person som utfører arbeid for et offentlig eid selskap (morselskapet) og også er leder eller styremedlem eller liknende i et offentlig selskap som morselskapet eier (datterselskapet), ikke blir automatisk inhabil til å behandle saker i morselskapet der datterselskapet er part. For aksjeselskaper regulerer aksjeloven 6-7 en tilsvarende regel hvor vurderingen går på hvorvidt beslutningen eller avgjørelsen har særlig betydning for styremedlemmet selv eller noen av vedkommende sine nærstående, slik at han må anses å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Eiermelding 2016 Side 26 av 38 33

34 6. Representantskap/generalforsamling Ansvar og roller Når kommunestyret har vedtatt å skille ut kommunale oppgaver/tjenester i egne selskap ligger det juridiske ansvaret hos selskapene i representantskap/generalforsamling. Selskapene er da ikke underlagt styringsformene i kommuneloven, men det lovverk som gjelder for det enkelte selskap - Representantskap har formelle oppgaver etter lov om interkommunale selskaper Generalforsmaling har formelle oppgaver etter aksjeloven 6.1 Antall medlemmer i representantskap/generalforsamling Medlemmene velges av kommunestyret. Krav til antall medlemmer fremgår av kommune-loven, IKS-loven og aksjeloven og er nedfelt i selskapenes vedtekter/selskapsavtale som er vedtatt av kommunestyret. 6.2 Medlemmer av representantskap/generalforsamling ansvar og roller Ansvaret til representantskap/generalforsmaling fremgår av: Stiftelsesdokumenter/vedtekter/selskapsavtale for det enkelte selskap Stiftelsesdokumenter/vedtekter/selskapsavtale vil som hovedregel ha fastsatt at følgende rammer skal følges: Valg av styre i selskapet (ev avsette styre) er den viktigste oppgaven for representantskapet/generalforsamlingen. Valg av styremedlemmer skal ha fokus på utviklingen av selskapet til selskapets beste. Det er representantskapet/generalforsmalingen sitt ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis nødvendige rammer. Et profesjonelt sammensatt styre skal ha den kompetanse som er nødvendig for å oppfylle eiers krav og mål. Det bør tilstrebes lik kjønnsrepresentasjon i styrene uavhengig av organisasjonsform og krav i lovverk. Valgperioden for et styremedlem er to år om ikke noe annet er tatt inn i vedtekter/selskapsavtale. Vara til styre, bør enten være i nummeret rekke eller personlig vara. Fastsette styrehonorar Styrehonorar bør speile selskapets ansvar, risiko og arbeidsbelastning og bør være nedfeldt i vedtekter/selskapsavtale, og reguleres i samsvar med dette. Utarbeide styreinstruks for AS (lovpålagt) og IKS Valg av revisor Vedta mål og langsiktige strategier Vedta årsbudsjett økonomiplan i henhold til selskapets eierform Vedta regnskap og årsberetning i henhold til selskapets eierform Valgkomite oppnevnes av representantskapet/generalforsamlingen. Leder av representantskap/generalforsmaling velger leder av komiteen. I selskap med flere eierkommuner bør valgkomiteen sammensettes for å speile eierandeler. Det bør utarbeides retningslinjer for valgkomiteene. Den viktigste oppgaven til valgkomiteen er å kartlegge hvilken kompetanse og personlige egenskaper styre bør settes sammen av. Eiermelding 2016 Side 27 av 38 34

35 7. Styret Ansvar og roller 7.1 Antall medlemmer Krav til antall styremedlemmer fremgår av kommuneloven, IKS-loven og aksjeloven og skal fremgå av selskapenes vedtekter/selskapsavtale. Der det er utpekt vara til styre, bør det være i nummerert rekkefølge eller personlig vara. Det anbefales at 1. vara innkalles til styremøtene. Administrasjonssjefen og administrasjonssjefens stedfortreder kan ikke velges til styret for et kommunalt foretak i egen kommune. Styremedlemmer for de ansatte velges av og blant de ansatte og er medlem på lik linje med de eiervalgte ( er ikke representant for de ansatte, eller ekstra tillitsvalgt. Kommunikasjonen innad i selskapet skal følge de ordinære styringslinjene.) Styret har plikt til å fastsette en styreinstruks når de ansatte er representert i styret, jfr. Aksjelovens Styrets sammensetning i konsernmodell Styret i morselskap bør ikke sitte i styret i datterselskap, fordi styret i morselskap utgjør generalforsamling i datterselskap. 7.3 Styrets ansvar for gjennomføring av eiermøter Det er styrets ansvar å legge til rette for at representantskap/generalforsamling blir gode møteplasser. Dette gjøres ved å følge lovens regler for innkalling, utførlige saksdokumenter, gjennomføring av møtene, samt hvem som er pliktige til å delta. Når protokollen fra representant-skap/generalforsamling foreligger sendes disse til kommunen, som fremlegger de for kommune-styret til orientering. 7.4 Styrets ansvar for informasjon og offentlighet i selskaper Det er styreleder som uttaler seg offentlig på vegen av styret. Styret og daglig leder i selskapet har ansvar for å sikre god kommunikasjon med eierne og skape et godt omdømme for selskapet. Omgivelsene bedømmer og gir oppfatninger om selskapene dersom eierskapet ikke er åpent og tydelig for omgivelsene, en del av lokaldemokratiet kan det skade både selskapets og eiernes omdømme. Hitra kommune ønsker å være tilgjengelig og åpen og har derfor etablert elektronisk nettside hvor kommunens postlister, saksdokumenter og annen informasjon legges ut. Hitra kommune ønsker som eier at aktiviteten i de selskaper vi har eierinteresser i, er åpen og tilgjengelig i henhold til offentlighetsloven. 7.5 Medlemmer av styre ansvar og roller Fremgår av vedtekter/selskapsavtale for det enkelte selskap, men i hovedtrekk er det følgende: Det er viktig å presisere at ingen av styrets medlemmer skal representere enkeltinteresser, men samlet bidra med sin kompetanse inn i styret. Styret skal tjene Eiermelding 2016 Side 28 av 38 35

36 selskapets interesser og alle eierne kollektivt, følge vedtak fra representantskap/ generalforsmaling. Styrevervet er personlig alle eierne skal ivaretas av styrets medlemmer. Delta i kompetansetiltak/opplæring i styrearbeid. Hovedoppgaven er å utvikle og drive selskapet etter de mål og rammer som representantskapet/generalforsamlingen vedtar og i tråd med lover og regler som gjelder det enkelte selskap. Styrets ansvar kan deles i følgende områder: o Strategi. Forretningside, visjon, verdigrunnlag og strategiske mål med handlingsplaner. o Kontroll. Løpende tilsyn og kontroll av virksomheten, økonomistyring og risikovurdering - herunder at selskapet har en forsvarlig egenkapital. Innstille i årsbudsjett, økonomiplan i henhold til selskapets eierform, overfor representantskap/generalforsmaling. Avlegge regnskap og årsberetning i henhold til selskapets eierform. o Organisering. En viktig oppgave for styret er arbeidsgiverfunksjon overfor daglig leder, herunder: ansette og (avsette) daglig leder, definere rammer for stillingen, fastsette lønn til daglig leder, styrt er daglig leders overordnede. Arbeidsgiverpolitikk. Organisering av virksomheten. Oppfølging av lover og regler. Styret bør foreta en egenevaluering hvert år, både når det gjelder kompetanse og arbeidsform. 7.6 Styrets og arbeidsgivers styringsrett Arbeidsgivers styringsrett er viktig i forhold til daglig leder og selskapets ansatte, i saker som involverer arbeidsgivers plikter og disposisjoner. Styret må kjenne til styrets arbeidsgiveransvar og funksjon, herunder inneha nødvendig kunnskap om hvilke muligheter og begrensinger daglig leder har til å lede og drive selskapet, slik at styret kan stille krav til daglig leder. 7.7 Styrets ansvar for Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i selskapet Styrene i selskapene må som øverste ansvarlig for selskapene sørge for systematisk oppfølging av gjeldende krav fast satt i lover og forskrifter knyttet til helse, miljø og sikkerhet. I forskrift for helse, miljø og sikkerhet fremgår hva som er styrets ansvar og hva daglig leder skal fremlegge for styret. 7.8 Styreleders rolle Talsmann for styre overfor media og andre. Forberede saksliste til styremøtene i samråd med daglig leder. Leder styremøtene. Ved stemmelikhet har styreleder avgjørende myndighet. Har det daglige arbeidsgiveransvaret overfor daglig leder. Eiermelding 2016 Side 29 av 38 36

37 8. Daglig leder i selskaper ansvar og roller 8.1 Generelt Daglig leder rapporterer til styret og har ansvar for ledelse, drift og utvikling i selskapet. Ansvaret er regulert i vedtekter/selskapsavtale, lovgivning og av delegasjon og beslutninger som styret har gitt/tatt. 8.2 Daglig leders ansvar for selskapet Hovedansvaret for at regnskap og budsjettering er i samsvar med lovverket, tilligger daglig leder, mens styret har ansvar for tilsyn og kontroll. Det er styret ansvar å gi skriftlig delegasjon til daglig leder, herunder hvem som har fullmakt til å signere på vegne av selskapet. Daglig leders ansvar kan grovt skissert omfatte: Tilrettelegge for styremøter og forberede saker til styre i samarbeid med styreleder. Oppfylle sin informasjonsplikt ved å rapportere om selskapets virksomhet, utvikling og resultatoppnåelse. Regnskapsføring i hht. gjeldende lovverk for selskapet, samt utarbeide årsmelding. Årsbudsjettering med budsjettforutsetninger og økonomiplan. Daglig leder i selskapet utarbeider forslag til budsjett og økonomiplan for selskapet og legger det frem for styret, etter de retningslinjer styret har vedtatt. Rutiner for økonomiske disposisjoner, attestasjon og anvisning. Risikovurderinger. Kontraktsinngåelser. En god arbeidsgiverpolitikk. HMS og kvalitetssystemer. Ha god kontakt og dialog med rådmannen i den enkelte kommune. 8.3 Daglig leder forhold til de ansatte Daglig leder har arbeidsgiveransvaret overfor de ansatte. Det er daglig leders ansvar å følge lover og regler innen organisasjonsområdet og føre en god arbeidsgiverpolitikk, herunder ha god dialog og samhandling med tillitsvalgte. Eiermelding 2016 Side 30 av 38 37

38 9. Revisor i selskaper ansvar og roller 9.1 Generelt Revisor skal kontrollere og vurdere opplysningene i årsregnskap og årsberetning, herunder om det er forutsetning for videre drift, samt om anvendelse av overskudd eller dekning av tap, er i samsvar med lover og forskrifter. Videre skal revisor kontrollere formuesforvaltningen og forebygge avdekke feil og mangler, i økonomiforvaltningen. Revisor skal utføre sin virksomhet i samsvar med god revisjonsskikk. 9.2 Revisors integritet og forhold til eierne Revisor skal årlig i forbindelse med oppstart av sitt arbeid, vurdere sin uavhengighet til selskaper, jfr. revisjonsloven! 4-1, herunder krav til uavhengighet og objektivitet. Styret skal invitere revisor til styremøte hvor årsregnskap og årsmelding behandles, men det er opp til revisor om de takker ja til en slik invitasjon. Revisor utfører sitt oppdrag på vegne av eierne og revisors møteplass er derfor representantskap/generalforsmaling. 9.3 Kontrollorganer Kontroll som selskapsorganene selv er ansvarlig for Aksjeselskapenes og interkommunale selskaps regnskap blir revidert av selskapets revisor. I dette ligger en vesentlig kontroll. Revisorberetningen er rettet til generalforsamlingen, der representantene for eierne sitter. Andre element i kontrollen internt i selskapet vil være daglig leders internkontroll, styrets kontroll og en eventuell internrevisjon. Selskapskontroll I tillegg til den kontroll som selskapene selv driver er kommunen pålagt å drive kontroll overfor sine selskap. Selskapskontroll går ut på å vurdere i hvilken grad kommunen sin eierstyring og virksomhet i selskapet er i tråd med selskapets vedtekter og med vedtakene og forutsetningene til kommunestyret. Selskapskontrollen er en obligatorisk oppgave for kontrollutvalget, jfr. kommunelovens 77. Denne kontrollformen samspiller med eierstyringen for øvrig. Kontrollutvalget har gjennom selskapskontrollen en sentral rolle i forhold til kommunens aktiviteter som eier. Utenom selskapskontrollen er eierrollen i liten grad regulert i lov eller forskrift. 9.4 Etikk Kommunale selskaper forvalter fellesskapet sine ressurser. Forvaltningen må samsvare med befolkningens oppfatning om rett og galt. Kommunen er avhengig av befolkningens tillit og et godt omdømme. Omdømme bygges innenfra gjennom adferd og handlinger. Høy integritet og etisk profil i styrenes arbeid vil styrke virksomheten, og daglig leder i selskapene må gjennom sin lederstil forandre selskapets etiske regelverk i bedriftskulturen. Eiermelding 2016 Side 31 av 38 38

39 Etiske retningslinjer og interne varslingsrutiner Hitra kommune har utarbeidet etiske retningslinjer som er en del av de arbeidsgiverpolitiske dokumenter. I de etiske retningslinjene er også tatt inn interne varslingsrutiner. Lignende etiske retningslinjer bør vedtas av selskapene. KS sitt styrevervregister Kommuner og kommunalt eide selskapet er avhengig av at allmenheten har tillit til at myndighetsutøvelse og produksjon ivaretas på en best mulig måte. Som et ledd i å styrke kommunesektorens omdømme har KS opprettet et webbasert sentralt register hvor folkevalgte, ansatte og styremedlemmer i kommunal sektor kan registrere sine verv og økonomiske interesser. Åpenhet rundt slike opplysninger er med på å skape et godt omdømme for kommunen. Hitra kommunestyre har vedtatt å være tilknyttet styrevervregisteret, og folkevalgte og ledende ansatte skal registrere seg i registeret og holde dette ajour. Hitra kommunestyre har vedtatt å knytte seg opp til KS sitt styrevervregister, og anbefaler/oppfordrer daglige ledere i kommunalt eide foretak/selskap å fatte lignende vedtak. Eiermelding 2016 Side 32 av 38 39

40 10. Eierskap gjennomgang av eierinteresser Avgrensing 1. Kommunale foretak 2. Interkommunale selskap 3 Aksjeselskap 4. Andelslag 5. Borettslag 7. Stiftelser Oversikter (sidehenvisningen gjelder til sider i dokumentet Kommunalt Eierskap Regnskaper 2015). Oversikt over Hitra kommunes eierskap Kommunale foretak (KF) Selskapets navn Eier- Innskutt Side i andel kapital dokumentet Hitra Storkjøkken KF 100 % 5 Interkommunale selskaper (IKS) Selskapets navn Eier- Innskutt Side i andel kapital dokumentet Revisjon Midt-Norge IKS 3,60 % ,00 8 KonSek Midt Norge IKS 3,60 % ,00 11 Hamos Forvaltning IKS 9,10 % ,00 14 Kristiansund og Nordmøre havn IKS 6,00 % 17 IKA Trøndelag IKS 1,71 % 21 Sum innskutt kapital ,00 Aksjeselskap Selskapets navn Eier- Innskutt Side i andel kapital dokumentet DalPro AS 60,00 % ,00 24 TrønderEnergi AS 2,30 % ,00 27 Trøndersk Kystkompetanse AS 17,00 % ,00 30 Kystlab - PreBio AS 3,91 % ,00 33 Tjeldbergodden Utvikling AS 3,60 % ,00 35 Museene i Sør-Trøndelag AS 4,16 % ,00 38 Midt-Norsk Fergallianse AS 14,29 % ,00 41 Oi - Tøndersk Mat og drikke AS 4,60 % ,00 44 Trøndelag Reiseliv AS 0,04 % 638,97 47 Sum innskutt kapital ,97 Kommunal Landspensjonskasse AS har Hitra kommune eierskap i gjennom at vi i 50 betaler i forhold til våre pensjonsforpliktelser for ansatte, men vi har ikke en eierandel i selskapet. Eiermelding 2016 Side 33 av 38 40

41 Andelslag/Samvirkeselskap Selskapets navn Eier- Innskutt Side i andel kapital dokumentet Biblioteksentralen BA 2 700,00 53 Hitrahallen SA 350 andeler 56 Frøya flyplass DA 20,00 % 8 904,00 59 Sum innskutt kapital ,00 Borettslag Selskapets navn Innskutt Side i Leiligheter kapital dokumentet Hitra borettslag ,00 62 Fillan borettslag ,00 65 Oldervika borettslag ,00 68 Sum innskutt kapital ,00 Stiftelser Selskapets navn Eier- Innskutt Side i andel kapital dokumentet Stiftelsen Aunøya 0,00 % 0,00 71 Stifelsen Halten 0,00 % 0,00 74 Stiftelsen Kystmuseet 0,00 % 0,00 77 Oversikt over bebygde eiendommer 80 Oversikt over kommunale boligtomter 83 Hitra kommune har ikke eierskap i stiftelsene, men de er tatt med i oversikten for å vise at det er skutt inn kapital i stiftelsene. Eiermelding 2016 Side 34 av 38 41

42 11. Oversikt over valgte medlemmer ulike selskaper Selskap Hitra Storkjøkken KF Revisjon Midt-Norge IKS KON-SEK Midt Norge IKS Valgte representanter: Styret: Velges av Hitra kommunestyre og har 5 medlemmer. Styret består av: Edel Myhren, styreleder, Ragnhild Reitan, Sverre Johansen, Anne Strøm, samt en representant for ansatte. Vara Roger Antonsen og Malfrid Knutshaug. Valgt til Representantskapet: Bjørg Reitan Bjørgvik, valgt av kommunestyret til oktober 2019, vara Lindis Heggvik Aune. Styret velges av representantskapet, og skal bestå av 5 medlemmer, med personlige varamedlemmer. Styret: Hitra kommune intet medlem Representantskapet: Bjørg Reitan Bjørgvik, vara Lindis Heggvik Aune, valgt til oktober Styret: Velges av representantskapet, og består av 5 medlemmer. Tom Skare er vararepresentant til styret. HAMOS IKS Representantskapet: Leder Ole L. Haugen, vara 1. Per J. Ervik, vara 2. Hilde Jørgensen, valgt til oktober Valgt av kommunestyret. Ole L. Haugen leder i representantskapet. Representantskapet velger valgkomite, som innstiller representantskapet ved valg til styret og klageorganet. Styret velges av representantskapet, og skal ha minst 7 medlemmer: Astrid Mortensvik, utpekt av kommunestyret, og vil være medlem til oktober IKA Trøndelag IKS Kristiansund og Nordmøre Havn IKS DalPro AS TrønderEnergi AS Trøndersk kystkompetanse AS Representantskapet: Valgt av kommunestyret, Laila Eide Hjertø, vara Harald M. Hatle, valgt til oktober Representantskapet velger styre etter forslag fra valgnemnd. Valgnemnd velges av representantskap. Styret skal bestå av 5 medlemmer. Hitra kommune har ikke medlem i styret. Havneråd: 11 representanter, Hitra kommunes representant ordfører Ole L. Haugen (leder), i henhold til delegeringsreglement, vara Tom Skare. Styret: Velges av havnerådet, består av 7 medlemmer. Hitra kommune ikke medlem i styret, vara Roger A. Antonsen. Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement. Styret: 2 representanter oppnevnes av Hitra kommune. Roger Antonsen, vara Randi Storsve Lundquist. Kolbjørn Ulvan, vara Ellen Aanes Draagen Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement. Styret: Velges av generalforsamlingen etter forslag fra valgkomiteen. Hitra kommune har ikke medlem i styret. Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement Styret består av 3-7 medlemmer: Hitra kommunes Eiermelding 2016 Side 35 av 38 42

43 Kystlab - Prebio AS Tjeldbergodden Utvikling AS MIST AS Midt-Norsk fergeallianse AS Oi! Senter for Trøndersk Mat AS Trøndelag Reiseliv AS Hitrahallen AL Frøya flyplass DA KLP Biblioteksentralen SA Stiftelsen Aunøya representant, utpekt av Hitra kommunestyre: Frode Arntsen, vara Lars Peder Hammerstad. Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement Styret velges av generalforsamlingen: Hitra har ingen representant i styret. Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement. Styret, en representant fra hver av de tre samarbeidskommunene: Ole L. Haugen, vara Eldbjørg Broholm, valgt til oktober Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement Generalforsamlingen velger valgkomite på 3 personer, som innstiller styremedlemmer som velges av generalforsamlingen. Styret skal ha 7 medlemmer, 4 med personlige vara: Hitra kommune intet fast medlem. Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement Styret består av 7 medlemmer, 5 velges av generalforsamlingen: Ole L. Haugen, nestleder, vara Eldbjørg Broholm. Utskifting hvert annet år. Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement Generalforsamlingen velger styre, som skal bestå av 3-9 medlemmer. Styret: Hitra kommune intet medlem Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement. Generalforsamlingen velger styre, som skal bestå av 7 medlemmer. Hitra kommune intet fast medlem. Årsmøte: Ordfører i hht. Delegeringsreglement Årsmøte velger valgkomite som fremmer forslag til styre for årsmøtet. Styret: Hitra kommune oppnevner et medlem. Styret: Knut Freidar Reksen, vara Jørgen Olsen. Utskifting styremedlemmer hvert annet år. Selskapsmøte: Ordfører i hht. Delegeringsreglement. Selskapsmøtet velger styre, som består av 5 medlemmer med vara. Generalforsamling består av valgte representantskaper for selskapets eiere. Hitra kommune ingen representant. Styret besår av 8 medlemmer. Hitra intet medlem. Årsmøte: I utgangspunktet Ordfører i hht. delegeringsreglement. Styret skal ha 7 medlemmer, som velges av årsmøte. Hitra kommune intet medlem. Rådet består av 5 representanter, hvorav Hitra kommune oppnevner 1 representant med vara: Helge Kaald, vara Ivar Bjarne Kvernø, valgt til oktober Styret består av 5 medlemmer, hvorav Hitra kommune velger 1 medlem: Trygve Sivertsen- styreleder, vara Eldbjørg Broholm, valgt til oktober Eiermelding 2016 Side 36 av 38 43

44 Stiftelsen Halten Stiftelsen Kystmuseet Hitra Borettslag (Blåfjell) Fillan Borettslag Oldervika borettslag Rådet: Lillian Ulvan, Bjørn Moen og Svein Bertil Sæther, valgt til oktober Styret består av 5 medlemmer, hvorav Hitra kommune ingen representanter. Årsmøte: Ordfører i hht. Delegeringsreglement. Styret: Hitra kommune oppnevner et medlem: Per Ervik, styremedlem, vara Hilde Jørgensen. Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement Styret består av 3 medlemmer med like mange varamedlemmer. Hitra kommune rett til å oppnevne ett styremedlem med varamedlem: Oppnevnt for valgperioden : Per J. Ervik, vara Edel Myhren. Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement. Generalforsamlingen velger styre, som skal bestå av 3 medlemmer. Styret: Hitra kommune intet medlem. Generalforsamling: Ordfører i hht delegeringsreglement Generalforsamlingen velger styre, som skal bestå av 3 medlemmer. Styret: Ingen MOLGA (Midt-Norge Olje og Gass)MOLGA er en forening som har både offentlige og private medlemmer. Hitra kommune samt Aure, Hemne, Trondheim og Stjørdal og STFK er de offentlige eierne. Registrert i enhetsregisteret Styremedlemmene er ordførerne i Aure, Hemne, Hitra, Stjørdal, Trondheim, Orkdal og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Styret: Ole L. Haugen Selskapet er ikke operativt men står registrert i Enhetsregisteret. LNVK (Landssammenslutningen av Norske Vindkraftkommuner) LNVK er en interesseorganisasjon for 49 medlemskommuner. Landsmøte er organisasjonens høyeste organ. Landsmøtet velger styre på 5 medlemmer og valgkomite på 3 medlemmer. Ordfører deltar på landsmøte. Styret: Hitra kommune intet medlem, Ole L. Haugen varamedlem. NFKK NFKK er en forening som består av kommuner med kystlinje. (Nettverk for fjord- og kystkommuner) Har 58 medlemskommuner. Årssamling er foreningens høyeste organ Årssamling velger styre som består av 5 til syv ordførere eller varaordførere samt tre varamedlemmer valgt av og blant NFKK`s medlemmer. Valget gjelder for valgperioden. Leder og nestleder velges av årssamlingen annet hvert år. Styret: Ole L. Haugen, styreleder. Eiermelding 2016 Side 37 av 38 44

45 Norskehavsrådet Hitra næringsforening Norskehavsrådet er et samarbeidsorgan oppettet av fylkeskommunene Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, og kommunene Bodø, Alstadhaug, Brønnøy, Vikna, Verdal, Stjørdal, Trondheim, Orkdal, Hemne, Hitra, Aure, Kristiansund og Aukra. Rådet er et konsensusorgan som skal arbeide for petroleumsretta saker som er av felles interesse for Norskehavsregionen. Norskehavrådet er ikke en selvstendig juridisk enhet. Årsmøtet er samarbeidsorganets høyeste organ. Årsmøtet oppnevner styre, styrets leder og nestleder, som har 6-8 medlemmer. Ordfører møter i årsmøtet. Styret: Hitra kommune har intet medlem i styret. Hitra næringsforening er en forening som består av bedrifter i Hitra kommune. Årsmøte er foreningens høyeste organ. Hitra kommunes deltaker er ordfører. Årsmøtet velger styre som består av 6 medlemmer med varamedlemmer. Årsmøtet velger leder og nestleder. Styret: Hitra kommunes representant er Ole L. Haugen med Eldbjørg Broholm som vara. I Hitra kommunes delegeringsreglement heter det i: 7. Delegering til ordfører Representasjon «Ordføreren gis myndighet til å møte på kommunens vegne på årsmøter og generalforsamlinger i selskaper, sammenslutninger o.l. der Hitra kommune er deltaker/medeier dersom det ikke er gjort særlig vedtak om annen kommunal representasjon. Ordfører representerer Hitra kommune i saker for domstolene hvor Hitra kommune er part. Ordføreren kan delegere denne myndigheten i hvert enkelt tilfelle.» Dette er bakgrunnen for at det i oversikten er henvist til at ordfører møter i generalforsamlinger/representantskap. Dersom noen andre møter i generalforsamlinger/representantskap, så skal det alltid skje etter fullmakt fra ordfører. Dersom fullmakt ikke er gitt har ingen rett til å møte. Eiermelding 2016 Side 38 av 38 45

46 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Det ble fremmet følgende omforente forslag: Nytt pkt. 2. Hitra kommunestyre ber rådmannen søke å avhende andelen i Frøya Flyplass DA. Endre ordet orientering til etterretning i rådmannens innstilling. Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre tar Kommunalt Eierskap Regnskaper 2015 til etterretning. 2. Hitra kommunestyre ber rådmannen søke å avhende andelen i Frøya Flyplass DA. Enstemmig. 46

47 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: May Hårstad Lian Dato: Kommunalt eierskap - Regnskaper 2015 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Vedlegg: 1 Kommunalt eierskap - Regnskaper Infobrev til kommunene - Revisjon Innstilling: Hitra kommunestyre tar Kommunalt Eierskap Regnskaper 2015 til orientering. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent May Hårstad Lian Økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 47

48 Bakgrunn for saken Hitra kommune har eierskap i en rekke selskaper, og årsresultatene for disse selskapene er en viktig tilbakemelding til kommunestyret som eier, jfr. eierskapsmeldingen. Årsresultatene fremkommer i vedlagte dokument. Regnskapstallene er oppdaterte, det samme er sammensetningen av spesielt styrene i de ulike selskapene. Styresammensetningene er pr. dato, regnskapene er for Saksopplysninger I forhold til Kommunalt eierskap Regnskaper 2014 så er selskapene Hitra Golfbane AS og Torghatten ASA tatt ut. Kommunens aksjeposter i disse selskapene ble solgt i Rådmannen ble bedt om å undersøke muligheten for salg av Hitra kommunes aksjer i selskapet Kystlab-Prebio AS. Hitra kommune har aksjer i selskapet (eierandel 3,91 %) til pålydende verdi kr 10,-. Det ble gjennomført en kapitalutvidelse i selskapet i Der ble dagens eiere ble invitert til å tegne nye aksjer til kr 15,- (pålydende kr 10,-) Gjennom denne emisjonen ble det tegnet aksjer for i overkant av 2 millioner. Selskapets aksjekapital er etter dette kr fordelt på til sammen aksjer. Kystlab-Prebio AS har tilbudt Hitra kommune å kjøpe aksjene for kr 15,- pr. aksje. I sak 96/16 den fattet kommunestyret følgende vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å forhandle med Kystlab PreBio AS om avhendelse av Hitra kommune sine aksjer i selskapet. Aksjene selges til en minimumsverdi på kr 20,- pr. aksje. Salgsverdien avsettes til ubundne investeringsfond, konto Kystlab-Prebio AS behandlet saken i styremøte den og vedtaket er at prisen for tilbakekjøp av aksjer opprettholdes på kr 15,- pr. aksje. Representantskapene i Revisjon Midt-Norge og KomRev Trøndelag vedtok i april 2016 å utrede sammenslåing. Det er nedsatt en prosjektgruppe som skal avlevere utredning til styrene i de to selskapene i januar Deretter blir saken lagt fram for representantskapene, mens vedtak om sammenslåing er planlagt behandlet i eierkommunene våren Vurdering Eventuelle salg av aksjer i andre selskaper er en politisk avgjørelse. Selskapenes betydning for kommunen som eier kan endre seg. Dette i forhold til endring i samfunnsstruktur, lov og regelverk. Selskapers nærhet kan også være av betydning. Regnskapene for 2015 for de ulike selskapene hvor kommunen har eierskap, viser ikke vesentlige endringer. Noen har forbedret resultatet fra foregående år mens andre har et svekket resultat. Da selskapene har ulik betydning for kommunen som eier må resultatene vurderes ut ifra en helhetstenkning. Selskapenes regnskaper og årsberetninger er bakgrunnsmateriale for nøkkeltallene, og disse er samlet, og er tilgjengelig hvis ønskelig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 48 Side 2 av 2

49 Kommunalt eierskap - Regnskaper 2015 Oversikter selskaper, eiendommer, tomter 49

50 Oversikt over Hitra kommunes eierskap Kommunale foretak (KF) Selskapets navn Eier- Innskutt Side i andel kapital dokumentet Hitra Storkjøkken KF 100 % 5 Interkommunale selskaper (IKS) Selskapets navn Eier- Innskutt Side i andel kapital dokumentet Revisjon Midt-Norge IKS 3,60 % ,00 8 KonSek Midt Norge IKS 3,60 % ,00 11 Hamos Forvaltning IKS 9,10 % ,00 14 Kristiansund og Nordmøre havn IKS 6,00 % 17 IKA Trøndelag IKS 1,71 % 21 Sum innskutt kapital ,00 Aksjeselskap Selskapets navn Eier- Innskutt Side i andel kapital dokumentet DalPro AS 60,00 % ,00 24 TrønderEnergi AS 2,30 % ,00 27 Trøndersk Kystkompetanse AS 17,00 % ,00 30 Kystlab - PreBio AS 3,91 % ,00 33 Tjeldbergodden Utvikling AS 3,60 % ,00 35 Museene i Sør-Trøndelag AS 4,16 % ,00 38 Midt-Norsk Fergallianse AS 14,29 % ,00 41 Oi - Tøndersk Mat og drikke AS 4,60 % ,00 44 Trøndelag Reiseliv AS 0,04 % 638,97 47 Sum innskutt kapital ,97 Kommunal Landspensjonskasse AS har Hitra kommune eierskap i gjennom at vi inn 50 betaler i forhold til våre pensjonsforpliktelser for ansatte, men vi har ikke en eierandel i selskapet. Andelslag/Samvirkeselskap Selskapets navn Eier- Innskutt Side i andel kapital dokumentet Biblioteksentralen BA 2 700,00 53 Hitrahallen SA 350 andeler 56 Frøya flyplass DA 20,00 % 8 904,00 59 Sum innskutt kapital ,00 Eierskapsmelding - Nøkkeltall

51 Borettslag Selskapets navn Innskutt Side i Leiligheter kapital dokumentet Hitra borettslag ,00 62 Fillan borettslag ,00 65 Oldervika borettslag ,00 68 Sum innskutt kapital ,00 Stiftelser Selskapets navn Eier- Innskutt Side i andel kapital dokumentet Stiftelsen Aunøya 0,00 % 0,00 71 Stifelsen Halten 0,00 % 0,00 74 Stiftelsen Kystmuseet 0,00 % 0,00 77 Oversikt over bebygde eiendommer 80 Oversikt over kommunale boligtomter 83 Eierskapsmelding - Nøkkeltall

52 Oversikt over samarbeidsformer Hitra kommune har også en rekke samarbeid med andre kommuner og næringsliv, samarbeidet er ulikt både formelt og i omfang. Her er laget en oversikt over de ulike samarbeidene. Samarbeidene innebærer også en form for eierskap, men på en annen måte enn de som er en del av selskapskontrollen som dette dokumentet omhandler. Samarbeid i henhold til kontrakt (formløst samarbeid) Selskapets navn Sør-Trøndelag 110-sentral Innkjøpsordning med STFK Orkdal og omegn krisesenter Senter mot incest og seksuelle overgrep - SMISO Sør-Trøndelag IUA Sør-Trøndelag Regional kreftkoordinator i Orkdalsregionen Felles veterinærvakt Hitra og Frøya Brannforebyggende arbeid Hitra og Snillfjord Regionrådet i Orkdalsregionen - rådmannskollegiet Hitra næringsforening Landssammenslutningen av Norske Vindkraftkommuner - LNVK Midt-Norge Olje og Gass - MOLGA (selskapet er ikke operativt) Nettverk av fjord og kystkommuner - NFKK Norskehavsrådet Interkommunalt samarbeid med eget styre etter kommunelovens 27 Selskapets navn Regionrådet i Orkdalsregionen Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen - SIO Vertskommunesamarbeid med felles folkevalt nemnd etter kommunelovens 28 c Selskapets navn Interkommunalt samarbeid psykisk helsevern (Frøya og Hitra) Interkommunalt samarbeid sosialtjenesten i NAV (Frøya og Hitra) Interkommunalt samarbeid jordmortjenester (Frøya og Hitra) Interkommunalt samarbeid forvaltningsoppgaver innen helse og omsorg (Hitra og Frøya) Interkommunalt samarbeid legevakt (Hitra og Frøya) Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 b Selskapets navn Sør-Fosen feiervesen (Hitra og Frøya) PP-tjeneste Hitra, Frøya og Snillfjord Kemneren i Orkdalsregionen Samhandling i Øyregionen (Hitra og Frøya): - Livsstil og folkehelsesenter Hitra og Frøya kommune (opphører ) - Samarbeid om korttidsplasser i sykehjem - Samarbeid om Kompetanseutvikling og kompetansetiltak - IKT og arkiv Eierskapsmelding - Nøkkeltall

53 Kommunale foretak Hitra Storkjøkken KF INFORMASJON OM SELSKAPET Hitra Storkjøkken KF Selskapsform: KF Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Edel Myhren EIERE OG EIENDELER Eiere Hitra kommune Andel 100 % SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Ingen. VEDTEKTSFESTET MÅL Matleveranser for helsetunets beboere og hjemmeboende, samt andre etter styrets avklaring iht til de til enhver tid gjeldende ernæringspolitiske retningslinjer og kommunehelsetjenesteloven, samt forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten. Kantinetjenester inkl tilbud om matservering til: Helsetunets ansatte og besøkende. Hitra videregående skole. Hitra kommunes politikere, ansatte og besøkende. Andre etter styrets avklaring. RAMMER - Kommuneloven - Vedtekter vedtatt av Hitra kommunestyre Økonomiplan og budsjett vedtatt av kommunestyret NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 11,8 % -10,8 % -1,96 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoller fra styremøter BAKGRUNN FOR EIERSKAPET I forbindelse med bygging av nytt sykehjem ble det i k.sak 14/02 fattet slikt vedtak: "Drift av nytt kjøkken i Hitra Helsetun organiseres som kommunalt foretak (KF)." I sakspremissene heter det: "Det nye kjøkkenet er tidligere vedtat skal organiseres som egen resultatenhet. For å hensynta: - fokus på optimal drift, å synliggjøre reelle kostnader og sikre avsetninger til Eierskapsmelding - nøkkeltall

54 fornying og oppdatering av produksjonsutstyr, å kunne konkurrere "ryddig" med eksisterende næringsliv, eksempelvis ved salg i kantine." STYRETS SAMMENSETNING Styret består av 3-5 medlemmer med varamedlemmer. Fire av medlemmene med tilhørende varamedlemmer velges av kommunestyret. Ett av medlemmene med varamedlem velges av og blant foretakets ansatte. Daglig leder kan ikke være medlem av styret. Styret består av, og er valgt til : Vara: Edel Myhren, styreleder Roger Antonsen Ragnhild Reitan, Nestleder Malfrid Knutshaug Anne Strøm, medlem Sverre Johansen, medlem Kari Skjøtskift, ansatterepresentant STYRETS MYNDIGHET OG OPPGAVER Hitra Storkjøkken KF ledes av styret som har myndighet til å treffe avgjøresler i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet. Styret skal påse av virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens økonomiplan og årsbudsjett, ernæringspoltiske retningslinjer og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyret. Innenfor de rammer som er trukket opp skal styret tilstrebe best mulig driftsresultat. Styrets myndighet omfatter også retten til å foreta ansettelser, opprette og nedlegge stillinger, og treffe avgjørelser i personalsaker. Styret skal føre tilsyn med foretakets administrasjon og daglig leders ledelse av virksomheten, og har overfor denne instruksjons- og omgjøringsmyndighet. Styret avgir uttalelser eller innstillinger i sakersom kan ha driftsmeesig betydning for foretaket, når slike saker behandles av øvrige organer i Hitra kommune. I henhold til vedtektenes 19 representerer styret foretaket utad og kan innefor foretakets formål og ansvarsområde inngå avtaler på kommunens vegne. GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Kommunestyrt fastsetter godtgjørelser til styrets medlemmer gjennom behandlingen av budsjettet. Følgende godtgjørelser gjelder: Styreleder kr , medlemmer kr pr. styremøte. ØKONOMISKE RAMMER Låneopptak og garantistille fremgår av vedtektenes 6. Foretaket kan forplikte kommunen innenfor en samlet ramme på 2,5 mill. kr. for nødvendige investeringer til produksjonsutstyr og løsøre. Styret har fullmakt til å foreta låneopptak og anta lånevilkår. Økonomiplan, budsjett og årsrapport. Etter forslag fra styret fastsetter Hitra kommunestyre selv innen årets utgang bindende økonomiske rammer for styrets drift og investeringer for kommende år. Styret fastsetter den nærmere fordeling av de økonomisker rammene. Årsbudsjettet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og tilhørende forskrifter. Styret er ansvarlig for at det utarbeides årsrapport, hvor det skal gis opplysninger om forhold som er viktig for å bedømme foretakets stilling og resultatet av foretakets virksomhet. HITRA STORKJØKKENS STRATEGIER Styret har ikke vedtatt strategier for selskapet, men indirekte er selskapets strategi å fremstille så ernæringsriktig mat som mulig til sine brukere, og viderutvikle cateringleveranser med lokalt råstoff. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL HITRA STORKJØKKEN KF At driften av Hitra Storkjøkken KF skjer i tråd med vedtekter, økonomiplan og budsjett. At inventar og utstyr tas godt vare på og blir benyttet på en mest mulig effektiv måte. Eierskapsmelding - nøkkeltall

55 At det er dyktige ansatte med gode kunnskaper og driften og som er serviceinnstilt, og kan utvikle selskapet til å møte utfordringene i forhold til kundenes ønsker og behov. Driftsformen kommunalt foretak kan sies å sette noen begrensinger i forhold til cateringvirksomhet. Denne virksomheten utgjør nå en forholdsvis liten del av omsetningen, og kan derfor sies å ikke være avgjørende for driftsform. Imidlertid har foretaket langt større kapasitet enn det som utnyttes og det bør være et viktig moment i forhold til utviklingen av virksomheten og dermed organiseringen av den. VURDERING AV SELSKAPET Hitra Storkjøkken KF er et selskap som eies av Hitra kommune, hvor Hitra kommune har det økonomiske ansvaret. Vesentlighetsvurdering Det er ingen vesentlig økonomisk risiko forbundet med drift av selskapet, så lenge foretaket har ansvar for matleveranser til sykehjemmet samt hjemmeboende. Eierskapsmelding - nøkkeltall

56 INTERKOMMUNALE SELSKAPER Revisjon Midt-Norge IKS INFORMASJON OM SELSKAPET Revisjon Midt-Norge IKS Selskapsform: IKS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Leder: Revisjonssjef Inge Storås Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Sør-Trøndelag fylkeskommune og 14 kommuner i Sør-Trøndelag: Sør-Trøndelag fylkeskommune, Skaun, Orkdal, Agdenes, Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Klæbu, Midtre Gauldal, Melhus, Meldal, Malvik, Selbu og Tydal. Hitra kommunes eierandel er 3,6 pst. av selskapet. Aksjekapital 0 SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter x Etiske retningslinjer x Selskapsavtale Styreinstruks x Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale x Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Bidrar til forbedring FORMÅL Revisjon Midt-Norge IKS - har som formål og oppgave å utføre revisjon i og ha tilsyn med de deltagende kommuner i henhold til gjeldende lovverk. - kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne etter særskilt hjemmel, eller innenfor rammen av det til enhver tid gjeldende lovverk. - kan utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre selskaper/virksomheter. - kan gå inn i revisjonsselskap når dette fremmer selskapets formål og kompetanse, jf. selskapsavtalen 8. RAMMER - Lov om interkommunale selskaper av Kommuneloven Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. - Vedtekter/selskapsavtale vedtatt av Hitra kommunestyre NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 41,0 % 33,5 % 34,7 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Eierskapsmelding - Nøkkeltall

57 Protokoller fra representantskapsmøter Protokoller fra styremøter BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 128/04 Selskapet ble opprettet med bakgrunn i endringer i kommuneloven som medførte endringer i oppgavefordelingen og organiseringen av revisjonens oppgaver samt faglige og økonomiske utfordringer i forhold til at kommunale revisjon kunne konkurranseutsettes. Formålet var også at kostnadene skulle reduseres innen 3 år ved at kommunenes honorarer skulle bli 10 % lavere fra 2004-nivå. REPRESENTANTSKAPETS SAMMENSETNING Representantskapet er selskapet øverste myndighet. Kommuner med eierandeler velger en representant med personlig vararepresentant hver. Valgbarhetsreglene følger det til enhver til gjeldende regelverk. Representantskapets medlemmer velges for 4 år. Representantskapet velger selv leder og nestleder. Hitra kommunes medlem for perioden : Bjørg Reitan Bjørgvik, vara: Lindis Heggvik Aune REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET Er ikke spesifisert i selskapsavtalen, men av 8 fremgår: Spørsmål om kjøp av aksjer i andre selskap og inngåelse av langsiktige samarbeidsavtaler avgjøres av representantskapet. For øvrig følger bestemmelsenen i den til enhver tid gjeldende lov om IKS. REPRESENTANTSKAPETS MØTER Av 7 og 8 fremgår: Det enkelte medlem kan være representert gjennom andre ved bruk av fullmakt. Revisjonssjef og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte og talerett. Representantskapets leder og nestleder er valgkomite til styret. VALG AV STYRET Styret består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Fire styremedlemmer og 4 varamedlemmer velges av representanstskapet, og en representant med vara velges av og og blant de fast ansatte. Daglig leder eller representansskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. Styrets funksjonstid samsvarer med kommunestyrets valgperiode. Styret består av: Vara: Hans Svein U. Wendelbo - leder Nils-Even Fuglem Eldbjørg Røstvold - nestleder Ellen Haugen Bergsrønning Eva Lundemo Svanhild Aune Torbjørn Måsøval Torstein Larsen Frode Singstad - ansattes representanhanne Bakken Tangen GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Representantskapet mottar ingen godtgjørelse fra Revisjon-Midt Norge IKS. Eierkommunene utbetaler honorarer og andre godtgjørelser til sine medlemmer. Styrets leder: kr per år. Møtegodtgjørelse styret og representantskap kr. 700 per møte til alle medlemmer. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Eierskommuner har innbetalt sin andel av selskapskapitalen til fri egenkapital. Hitra kommunes andel utgjør Forskuddsvis hvert kvartal overfører deltakerkommunene det vedtatte beløp til selskapet. Overføringen/driftstilskuddet til selskapet er for kr ,-. Revisjon Midt-Norges strategier/utfordringer Selskapets strategier er nedfelt i et eget strategidokument som er vedtatt av representant- Eierskapsmelding - Nøkkeltall

58 skapet høsten Strategiområdene er: - Omdømme - Organisasjonsform - Kompetanse Dokumentet oppsummerer med bakgrunn i strategiomårdene at målsettingen og tiltakene beskriver et revisjonselskap som identifiserer seg med den beste leverandøren av kommunale revisjonstjenester i Midt-Norge framover mot Samtidig er det viktig å ta høyde for en utvikling i kommunesektoren der krav til kompetanse vil bli en stadig større forutsetning. Det betyr at selskapet med ansatte og styrende organ, må forberede seg på endringer, både organisatoriske og endringer når det gjelder styrking av kompetanse. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL REVISJON MIDT-NORGE IKS Forventningene er at selskapet drives i hendhold til det formål som fremkommer av selskapsavtalen, som er å utføre revisjon i og ha tilsyn med de deltagende kommuner i henhold til gjeldende lovverk. Kommunens behov for revisjonstjenester endres i takt med den utvikling som skjer i kommunene Kommunen har et behov for nærhet i det daglige for å sikre at kommunens regnskaper og drift skjer i samsvar med lov og regelverk, men også i samsvar med de samme strategiområder som revisjon har. Som eier av selskapet har Hitra kommune forventninger om at selskapet bidrar i enda sterkere grad med sin kompetanse, også gjennom opplæring. VURDERING AV SELSKAPET Revisjon Midt-Norge er et selskap som eies av kommunene i fellesskap og som utøver sin virksomhet ut fra lov og regelverk, men også for å tilpasse seg løpende utfordringer. Effektiv drift er en forutsetning for at selskapet skal kunne tilfredsstille sine eiere. Vesentlighetsvurdering Det er ingen vesentlig økonomisk risiko forbundet med selskapets investeringer, men selskapets tjenester må tilpasses eiernes behov. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

59 Kontrollutvalgssekretariatet Midt-Norge IKS (KONSEK IKS) INFORMASJON OM SELSKAPET Kontrollutvalgssekretariatet Midt-Norge IKS (KONSEK IKS) Selskapsform: IKS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Leder: Daglig leder Arvid Hanssen Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Sør-Trøndelag fylkeskommune og 14 kommuner i Sør-Trøndelag: Sør-Trøndelag fylkeskommune, Skaun, Orkdal, Agdenes, Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Klæbu, Midtre Gauldal, Melhus, Meldal, Malvik, Selbu og Tydal. Hitra kommunes eierandel er 3,6 pst. av selskapet. Aksjekapital kr ,-. VISJON KonSek skal være en ledende tilbyder av sekretariatstjenester til kontrollutvalg. Gjennom kontrollutvalgene skal KonSek bidra til måloppnåelse og tillit til den kommunale forvaltningen. FORMÅL Foretakets formål er å utføre sekretariatsfunksjonen for eierkommunenes kontrollutvalg, og hva som står i naturlig forbindelse. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale x Strategiplaner Klima-/miljøplaner RAMMER - Lov om interkommunale selskaper av Kommuneloven - 77 nr Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, kap Vedtekter vedtatt av Hitra kommunestyre NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 79,9 % 77,6 % 79,5 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoller fra representantskapsmøter Protokoller fra styremøter BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 128/04 Selskapet ble opprettet med bakgrunn i endringer i kommuneloven som medførte krav til ny organisering av sekretariatsfunksjonen til kontrollutvalg i kommunene. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

60 REPRESENTANTSKAPETS SAMMENSETNING Representantskapet er selskapet øverste myndighet. Kommuner med eierandeler velger en representant med personlig vararepresentant hver. Valgbarhetsreglene følger det til enhver til gjeldende regelverk. Representantskapets medlemmer velges for 4 år. Representantskapet velger selv leder og nestleder. Hitra kommunes medlem for perioden Bjørg Reitan Bjørgvik, vara Lindis Heggvik Aune REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET I henhold til selskapsavtalens 8 skal representantskapet behandle: - Årsmelding og regnskap - Overordnede mål og retningsinjer for driften - Valg av styret - Valg av revisor - Budsjettforutsetinger og rammer - Tilskuddsordning for deltakerne - Andre saker som er forberedt ved innkallingen REPRESENTANTSKAPETS MØTER Av 7 og 8 fremgår: Det enkelte medlem kan være representert gjennom andre ved bruk av fullmakt. Revisjonssjef og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte og talerett. Representantskapets leder og nestleder er valgkomite til styret. VALG AV STYRET Styret består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Fire styremedlemmer og 4 varamedlemmer velges av representanstskapet, og en representant med vara velges av og og blant de fast ansatte. Daglig leder eller representansskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. Styret består av: Inga Johanne Balstad - leder (Selbu) Jan Ole Sund - nestleder - (Skaun) Helge Bjørn Bæverfjord - medlem (Melhus) Oddlaug Børseth Brekken - medlem - (Hemne) Torbjørn Berglann- ans. Repr. Pers. vara: Karin Bjørkhaug (STFK) Steinar Berdal (Snillfjord) Tom Skare (Hitra) Siri Lønseth (STFK) Sverre Bugge Midthjell GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Representantskapet mottar ingen godtgjørelse fra KonSek IKS. Eierkommunene utbetaler honorarer og andre godtgjørelser til sine medlemmer. Styreleder: Kr pr. år. Møtende medlemmer og vara kr. 700,- pr. møte. Ulegitimert tapt arbeidsfortejeneste kr ,- Legitimert tapt arbeidsfortjeneste: 2.600,- ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Eierskommuner har innbetalt sin andel av selskapskapitalen til fri egenkapital - kr. Hitra kommunes andel utgjør Forskuddsvis hvert kvartal overfører deltakerkommunene det vedtatte beløp til selskapet. Overføringen/driftstilskuddet til selskapet er for kr ,-. KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS STRATEGIER/UTFORDRINGER Selskapets strategier er nedfelt i straegiplan vedtatt av representantskapet. 1. KonSek skal være tilstede og synlig i kommunen og være oppdatert på vesentlige forhold av betydning for kommunen og kontrollutvalget. 2. KonSek skal tilby kontrollutvalgene sekretariatstjenester av høy faglig kvalitet og vil bidra til at kontrollutvalget lykkes i sin rolle og funksjon som tilsynsorgan i den kommunale forvaltningen. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

61 3. KonSek skal gjennom kontrollutvalget bidra til en forvaltning tuftet på likebehandling, en effektiv og formålstjenelig drift med god ressursutnyttelse, og kontroll- og styringssystemer som sikrer at uønskede hendelser ikke oppstår. 4. KonSek skal være et ledende fagmiljø innenfor tilsynsordningen innen kommunal sektor i Norge, og skal være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for sine medarbeidere. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL KONSEK MIDT-NORGE IKS At driften av Konsek IKS skjer i tråd med selskapsavtalen, økonomiplan og budsjett. Dessuten at driften er effektiv og i samsvar med kommunelovens forventninger til sekretariatsfunksjonen. VURDERING AV SELSKAPET KonSek er et selskap som eies av kommunene i fellesskap og som utøver sin virksomhet ut fra lov og regelverk, men også for å tilpasse seg løpende utfordringer. Vesentlighetsvurdering Det er ingen vesentlig økonomisk risiko forbundet med drift av selskapet. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

62 Hamos Forvaltning IKS INFORMASJON OM SELSKAPET Hamos Forvaltning IKS Selskapsform: IKS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Leder: Adm. Direktør Trygve Berdal Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Forretningadresse: Postboks 94, 7301 Orkanger 11 kommuner i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylker: Skaun, Orkdal, Agdenes, Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Meldal, Rennebu, Rindal og Surnadal kommuner. Hitra kommunes eierandel er 9,1 pst. av selskapet. Aksjekaital 0 VISJON Vi skaper verdier for folk og miljø FORMÅL På vegne av eierkommunene og i henhold til delegasjon å utføre den forvaltningsmyndighet og de oppgaver som eierkommuner har i tilknytning til innsamling, transport, behandling og omsetning av avfall/slam og alt som naturlig hører med til dette i eierkommunene, samt delta i eller etablere andre selskaper til utøvelse av virksomheten innenfor denne formålsangivelse. Selskapet kan også utføre forvaltningsoppgaver for eierkommune på andre områder. I tillegg til dette formålet skal selskapet søke å redusere avfallsmengdene, utnytte ressursene i avfallet og behandle avfallet på en måte som fullt ut tilfredsstiller miljømessige krav som myndighetene stiller. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale x Strategiplaner Klima-/miljøplaner RAMMER - Lov om interkommunale selskaper av Lov om vern mot forurensninger og om avfall(forurensingsloven) - Forskrift om husholdningsavfall HAMOS, kunngjort Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensingsforskriften) - Lokal forskrift om tømming av slamavskillere, tette tanker m.v., og best. om bet. av gebyr vedtatt av Hitra kommunestyre NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 47,7 % 47,8 % 43,9 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Eierskapsmelding - Nøkkeltall

63 Protokoller fra representantskapsmøter Protokoller fra styremøter BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK /99 Selskapet ble opprettet for å ha en mer effektiv og bærekraftig renovasjonsordning. Selskapet er et aksjeselskap hvor selvkostprinsippet er forutsetning for druiften. REPRESENTANTSKAPETS SAMMENSETNING Representantskapet skal være sammensatt med en representant fra hver eierkommune. For hver representant skal det være to personlig vararepresentant i prioritert rekkefølge. Representantene har stemmerett i forhold til sin kommunes eierandel i selskapet. Kommunestyret i den enkelte eierkommune velger medlemmene og varamedlemmene for en periode på 4 år., som følger kommunestyrevalgperioden. Medlemmer av styret kan ikke være medlem i representantskapet. Hitra kommunes medlem for perioden Ole L. Haugen (leder), 1. vara Per J. Ervik 2. vara Hilde Jørgensen. REPRESENTANTSKAPETS STRATEGI Selskapet skal være deltakerkommuenes kompetansesenter innenfor avfallssektoren, og på vegne av deres innbyggere sørge for en økonomisk og miljømessig optimal håndtering av avfallet fra husholdningene. Selskapet skal ved deltagelse i egen innsamlingsings- og behandlingsselskap sørge for at det er et godt tilbud til næringslivet i alle eierkommunene. Fokusområdet er kundeservice, miljø og økonomi. REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET Representantskapet er selskapets øverte myndighet og deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom dette. Selskapet skal behandle følgende saker: - Årsregnskap med årsberetning. - Fastsette godtgjørelse til representantskap, styre, valgkomite samt revisor. - Valg av leder, nestleder rep.skap, og styret, valgkomite, revisor og klageorgan - Forslag fra styret til budsjett og økonomiplan - Forslag fra styret til avfallsgebyr; innstilling overfor kommunene - Forslag fra styret til låneopptak når lånesum overstiger lånefullmakt, samt avhendelse eller pantsettelser m.v. - Endring av selskapsavtale, utelukkelse av deltakere - Forslag fra styret til langtidsplaner og vesentlige endringer i metoder/systemer - Andre saker som kreves behandlet REPRESENTANTSKAPETS MØTER Det skal avholdes minst to representantskapsmøter i året, det første innen utgangen av april måned, og det andre innen utgangen av november. Representantskapet er vedtaksberettiget og gjennomfører saksbehandlingen i samsvar med IKS-lovens 9. Valg skal skje skriftlig dersom ett av representantskapets medlemmer krever det. Kopi av møteinnkalling med saksliste og møtebok sendes eierkommunene for hvert møte. VALG AV STYRET Styret skal ha minst 7 medlemmer med 3 varamedlemmer i prioritert rekkefølge, som velges av representanstskapet. Disse velges for 4 år ad gangen, men slik at halvparten av styret er på valg hvert andre år. Et styremedlem med varamedlem velges av og og blant de fast ansatte. Den ansattes representant skal ikke delta i behandlingen av saker hvor det skal fattes forvaltningsvedtak som enkeltvedtak eller fastsettelse av forskrifter. Styrets leder og nestleder velges for 2 år ad gangen. Ved valg av styremedlemmer skal først og fremst selskapets behov for kompe- Eierskapsmelding - Nøkkeltall

64 tanse innenfor relevante fagområder vektlegges. Nødvendig lokalkunnskap skal tilstrebes og at styrerepresentasjon alternerer mellom eierne. Styret har 12 medlemmer, og Hitra kommunes medlem i styret for valgperioden er Astrid Mortensvik. GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Representantskapets leder: Kr per år Styrets leder: Kr per år. Styremedlem: kr per år. Ulegitimert tapt arbeidsfortejeneste kr. 600/1.200,- per møte Møtegodtgjørelse i representantskap og styre kommer i tillegg med kr per møte. ØKONOMISKE RAMMER Eierskommuner har ikke betalt kapitalinnskudd i selskapet. Eierkommunene hefter for selskapets forpliktelser i henhold til sin eierandel i selskapet. Ansvarog eierandelen skal justeres etter deltakerkommunenes folketall hvert fjerde år, ved første årsskifte etter hvert kommunevalg eller på tidspunktet for inntreden av nye eierkommuner. Ansvars- og eierbrøker fastsettes med en desimal. Selskapet fastsetter gebyrer og priser med utgangspunkt i lik pris for samme srvicenivå i eierkommunene. Avfallsgebyrene fastlegges av det enkelte kommunestyre. Lån: 11 Selskapet kan ta opp lån etter vedtak i kompetente organ, jfr. selskapsavtalens 7.2 og 8.2, til drift innenfor en ramme på kr , og til investering innenfor en ramme på kr Hitra kommunes ansvar for lån i Hamos As utgjør pr kr HAMOS`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Selskapet skal være deltakerkommunenes kompetansesenter innenfor avfallssektoren, og på vegne av deres innbyggere sørge for en økonomisk og miljømessig optimal håndtering av avfallet fra husholdningene. Selskapet skal ved deltagelse i egen innsamlings- og behandlingsselskap sørge for at det er et godt tilbud til næringslivet i alle eierkommunene. Våre fokusområder er kundeservice, miljø og økonomi. Hamos IKS har aksjer i følgende selskaper: Aksjekapital: Kystmiljø AS 100 % Meldal Miljøanlegg AS 34 % Retura Sør-Trøndelag AS 100 % Rekom AS 1,7 % Midt-Norsk Opplæring AS 0,63 % EcoPro AS 3,08 % Betalingspartner AS 100 % Miljøpartnerne AS 12,6 % HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL HAMOS IKS At driften av Hamos AS skjer i tråd med selskapsavtale og vedtatte strategier, samt at selvkostprinsippet er et bærende element. VURDERING AV SELSKAPET Hamos AS er et selskap som eies av mange kommuner i fellesskap og som utøver sin virksomhet ut fra lov og regelverk, men også for å tilpasse seg løpende utfordringer. Selvkostprinsippet er et bærende element i selskapets drift. Vesentlighetsvurdering Økonomisk risiko ligger i at selskapet har eierskap i mange andre selskaper og etter hvert har en svært omfattende drift, som kan gå ut over selskapets kjerneoppgaver. Selskapets primære oppgave er å ivareta kjerneoppgavene innen renovasjon for Hitra kommune. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

65 Kristiansund og Nordmøre Havn IKS INFORMASJON OM SELSKAPET Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Selskapsform: IKS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Leder: Adm. Direktør Arnt Helge Honstad Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere 11 kommuner i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylker: Aure kommune 7,00 % Averøy kommune 7,00 % Gjemnes kommune 6,00 % Halsa kommune 4,00 % Hemne kommune 5,00 % Hitra kommune 6,00 % Kristiansund kommune 38,00 % Smøla kommune 7,00 % Sunndal kommune 9,00 % Surnadal kommune 7,00 % Tingvoll kommune 4,00 % VISJON Ingen FORMÅL Havneselskapet er opprettet for å ivareta og samaordne den kommunale havnevirksomheten i samarbeidsområdet. Havneselskapet skal sammen med andre interesser bidra til et konkurransedyktig og kostnadseffektivt havnetilbud. I regionen, og for tilrettelegging av infrastruktur som sikrer en best mulig forbindelse mellom sjø- og landtrandsport. Havneselskapet skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver som etter havne- og farvannsloven og annen lovgivning som gjelder havnesektoren, påhviler de samarbeidende kommunene. Havneanlegg og arealer skal disponeres med sikte på best mulig, samlet ressursutnyttelse. For å opprettholde og videreutvikle sjøtransporten og den kommunale havnevirksomheten i samarbeidsområdet, samt denne virksomhetens trafikkgrunnlag, kan havneselskapet engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet som finnes hensiktsmessig og fordelaktig for de samarbeidende kommunenes havneinteresser. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner RAMMER - Lov om havner og farvann av Lov om interkommunale selskaper av NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Eierskapsmelding - Nøkkeltall

66 Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 16,8 % 12,5 % 13,5 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoller fra havnestyremøter og styremøter BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 26/10 Medlemsskap i selskapet ble vedtatt som en følge av innføring av ny havne- og farvannslov som innebar at kommunen fikk ansvar for alle sjø-områder som er lokalled og fiskeriled. I tillegg var KNH interessert i forhold til Hitra kysthavn. HAVNERÅDETS SAMMENSETNING Havnerådet består av femten representanter med personlige vararepresentanter. Hver av eierkommunenes kommunestyrer velger selv en representant med vararepresentant, unntatt Kristiansund kommunestyre som velger 5 representanter med vararepresentanter. Havnerådet konstituerer seg selv og velger sin leder og nestleder. En representant fra hver av eierkommunene avgir stemme. Beslutninger i havnerådet fattes med alminnelig flertall i henhold til den prosentvise eierandel de samarbeidende kommunene har i selskapet. Hitra kommunes medlem for perioden Ole L. Haugen (leder), vara Tom Skare. HAVNERÅDETS STRATEGI Strategiplan for perioden er vedtatt i havnestyret. HAVNERÅDETS MYNDIGHET Som havneselskapets representantskap er havnerådet øverste myndighet i havneselskapet. De samarbeidende kommunenes rettigheter og interesser som deleiere i havneselskapet, utøves gjennom havnerådet. Havnerådet skal forøvrig: 1. Påse at havneselskapets formål fremmes i overensstemmelse med disse vedtektene, vedtatte beslutninger og lovbestemmelser. 2. Vedta årsmelding og årsregnskap samt elelrs fatte beslutning i de saker havnestyret legger frem. 3. Godkjenne havneselskapets økonomiplan. 4. Fastsette økonomiske rammer og forutsetninger for havnedriften det påfølgende kalenderåret, samt behandle spørsmål om eventuelle tilskudd fra de samarbeidende kommunene. 5. Velge havnestyre samt leder og nestleder for dette styret, og fastsette honorarer og eventuelle instrukser for havnestyrets medlemmer. 6. Velge revisor og fastsette revisors honorar. 7. Treffe beslutninger om delegasjon av myndighet til havnestyret og til havnefogden i saker der dette synes hensiktsmessig, samt føre kontroll med havnestyrets og havnefogdens bruk av delegert myndighet. HAVNERÅDETS MØTER Havnerådet avholder møte minst to ganger i året, og ellers når havnerådets leder finner det nødvendig. Havnerådets leder plikter å innkalle havnerådet til møte for behandling av en bestemt angitt sak når, enten minst fem medlemmer av havnerådet, havnestyret, revisor elelr noen av de samarbeidende kommunene krever det. Innkalling til møte i havnerådet foretas av havnerådets leder, eller ved dennes forfall nestlederen, ordinært med fire ukers varsel. Innkallingen skal inneholde saksliste for møtet, og de samarbeidende kommunene skal med samme frist varsles om innkallingen og sakslisten. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

67 Havnerådets leder kan innkalle til møte i havnerådet med kortere frist dersom dette er påtrengende nødvendig. Havnestyrets leder og havnefogden har plikt til å være til stede på havnerådets møter, med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes stedfortreder. Om ikke havnerådet bestemmer noe annet for det enkelte tilfellet, har havnestyrets medlemmer også rett til å være til stede på havnerådets møter. VALG AV HAVNESTYRE Havnestyret velges av havnerådet og består av syv medlemmer med personlige varamedlemmer. Havnestyret bør sammensettes slik at både eierinteresser og brukerinteresser ivaretas. Havnerådet utpeker havnestyrets leder og nesteleder. Representanter til havnerådet og havnefogden kan ikke velges som medlemmer av havnestyret. Havnestyrets funksjonstid følger kommunevalgperioden. Havnerådet kan når som helst i perioden foreta nyvalg av havnestyremedlemmer. Nyvalg skjer i så tilfelle for den gjenværende del av ordinær funksjonstid. Styrets sammensetning: Ståle Refstie, leder Per Kr. Øyen - nestleder Nils Martin Sæther, medlem Marianne Martinsen, medlem Synnøve Aasprong, medlem Inge Skogheim, medlem Karin Torset, medlem Vara: Eilif Lervik Pål Farstad Roger Antonsen Tove K Lervik Kirsti Dyrnes Svein Johny Forren Eva Toril Strand GODTGJØRELSE TIL RÅDETS OG STYRETS MEDLEMMER Godtgjørelse for møter m.v. til medlemmer av havnestyret og havnerådet samt til medlemmer av styrer og arbeidsgrupper som oppnevnes i regi av havneselskapet, utbetales i henhold til Møtegodtgjørelser for perioden : Styreleder: Kr per år, kr per møte Nestleder: Kr per år + kr per møte Styremedlemmer: kr per år + kr. 1350,- per møte. Rådsleder: Kr per år + kr per møte Nestleder: Kr per år + kr per møte Rådsmedlem: Kr per møte ØKONOMISKE RAMMER Avgifter, vederlag for betaling av havneselskapets tjenester og bruk av de installasjoner og innretninger havneselskapet disponerer eller eier, samt øvrige inntekter og overføringer, skal innbringe det som er nødvendig for at havneselskapet skal kunne dekke sine utgifter og oppfylle sine forpliktelser. Til vedlikehold og fremtidige investeringer kan det foretas et hensiktsmessig fondsopplegg. Vedtektenes Havnekapitalens forvaltning, låneopptak og garantistillelse: Innenfor de økonomiske rammer og økonomiplanen som er fastsatt av havnerådet, avgjør havnestyret hvordan havnekapitalen skal forvaltes, og treffer beslutninger om plassering av midlene, samt om bortleie og bortfeste av eiendommer havneselskapet eier eller disponerer. Lånekapital til investeringer i overensstemmelse med økonomiplan og økonomiske rammer fastsatt av havnerådet, tilveiebringes av havnestyret. De samarbeidende kommunene gir havnestyret fullmakt til å ta opp lån til kapitalformål, likviditetsformål og konvertering av eldre gjeld innenfor en samlet låneramme på 200 millioner kroner. Lånerammen indeksreguleres hvert år i samsvar med SSB`s komsunindeks og avrundes til nærmeste kroner. Etter havnerådets nærmere bestemmelse kan havnestyret forestå pantsettelse og avhendelse Eierskapsmelding - Nøkkeltall

68 av havnekapitalens eiendommer og innretninger. Havneselskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Havneselskapet kan selv ikke låne ut penger. Dersom det kreves garantistillelse fra de samarbeidende kommuner, må dette vedtas av de respektive kommunestyrene. Den enkelte kommune garanterer i slike tilfeller for den andel av lånet som tilsvarer den angjeldende samarbeidskommunens eierandel. KNH`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Strategiplan for perioden er vedtatt i havnestyret. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL KNH IKS At driften av Kristiansund og Nordmøre havn IKS skjer i tråd med havnelovens bestemmelser, selskapsavtale. At selskapet utvikler strategier for sin drift og virksomhet, for å kunne være i forkant innen et område hvor Hitra har store muligheter på grunn av sin beliggenhet. VURDERING AV SELSKAPET KNH IKS er et selskap som eies av 11 kommuner hvis oppgave er utføre de oppgaver som Hitra kommune er pålagt gjennom havneloven, samt å gjøre Jøstenøya til et naturlig havneknutepunkt i aksen nord-sør/øst-vest. Dette er svært viktig for næringsutviklingen både i regionen og for Hitra. Vesentlighetsvurdering Økonomisk risiko ligger i at selskapet står foran forholdsvis store investeringer, som må vurderes opp mot de inntekter som investeringene kan generere. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

69 IKA Trøndelag IKS INFORMASJON OM SELSKAPET IKA Trøndelag IKS Selskapsform: IKS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Leder: Daglig leder Anne Overland Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere 42 kommuner i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker, samt fylkeskommunene er eiere. Hitra kommunes andel utgjør 1,71 %. VISJON "Sikker bevaring - riktig formidling" FORMÅL Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eiernes papirbaserte og elektroniske arkiver og sørge for at materialet blir gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner. Selskapet er koordinator for privatarkiver i Sør-Trøndelag fylke og skal kunne motta, oppbevare og tilgjeneliggjøre privatarkiver fra eierkommunene. Selskapet kan etter nærmere vedtak av styret prise visse tjenester og således ha egne inntekter. Tjenestene som kan prises skal i hovedsak være slike som ikke vil bli gitt til alle eierne, eller som eierne vil ha ulik etterspørsel etter, eller tjenester som faller utenfor arkivets hovedformål. Til gjennomføring av spesielle prosjekt utenom arkivets ordinære arbeidsoppgaver, blir det søkt finansiering mellom eierne elelr andre som spesielt ønsker prosjektet gjennomført. Selskapet har anledning til å ta på seg konsulentoppdrag for andre, når oppdragsgiver betaler for tjenesten og det ikke går ut over arkivets hovedoppgaver. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale x Strategiplaner Klima-/miljøplaner RAMMER - Lov om interkommunale selskaper av Lov om arkiv - Forskrift om offentlige arkiv NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Resultatgrad 7,17 % 2,34 % 12,00 % Sum egenkapital Egenkapital (%) 48,4 % 55,9 % 53,9 % Eierskapsmelding - Nøkkeltall

70 RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoller fra representantskapsmøter og styremøter BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 122/01 Medlemsskap i selskapet ble vedtatt som en følge av innføring av ny arkivlov som ga kommunen et betydelig ansvar for å sikre det materialet som blir skapt i organisasjonen gjennom den daglige aktivitet. Ikke minst gjaldt det bevaring og sikring av elektroniske databaser. REPRESENTANTSKAPETS SAMMENSETNING Det øverste organ for virksomheten er representantskapet, der deltakerne oppnevner sine respektive representanter. Hver deltaker skal ha 1 - en - representant. Valget gjelder for den kommunale valgperioden. Representantskapet konsituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. Deltakerne har instruksjonsmyndighet overfor sine representanter i representantskapet, mens representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. Hitra kommunes medlem for perioden Laila Eide Hjertø, vara Ass.rådmann Harald M. Hatle REPRESENTANTSKAPETS STRATEGI Det er utarbeidet strategiplan for som har satt strategimål for de ulike arbeidsområdene for selskapet. REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET Representantskapet er IKA`s øverste besluttende organ og består av en representant fra hver eier. REPRESENTANTSKAPETS MØTER Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte innen utgangen av april måned. Inkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel, og skal inneholde en saksliste. Med tilsvarende frist skal også deltakerne varsles. Ordinært representantskapsmøte behandler: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg til styret 3. Overordnede mål og retningslinjer for driften 4. Budsjettforutsetninger og -rammer 5. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne. 6. Andre saker som er forberedt ved innkallingen. VALG AV STYRE Styret velges av representantskapet. Representantskapet velger en valgnemnd på 3 personer som forbereder valget. Styret skal ha 5 medlemmer. Styrets leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer skal velges av representantskapet for fire år. Halvparten av styret velges annethvert år. De ansatte skal være representert i styret. Styremedlemmer for øvrig skal ha 1., 2. og 3 vara. En representant fra Statarkivet skal ha møte- og talerett i styret. Daglig leder eller representantskapets medlemmer kan ikke være medlemmer av styret. Styrets oppgave er å realisere de forventningene, bedriftsfilosofien og hovedmålene som eierne ved representantskapet har anvist. Styret skal sette delmål, legge opp strategier, fremskaffe det nødvendige materiale for representantskapet og utøve styring gjennom det enkelte driftsår. Styrets sammensetning: Vara: Kjell Fosse, Stjørdal, leder Tore Wolden, Midtre Gauldal Hanne Haugnes, STFK, nestleder Ingrid Rolset Holt, Selbu Jan Børre Solvik, medlem, ansatterepr. Tone Stakvik Eierskapsmelding - Nøkkeltall

71 Liv Marit Hovdal, Melhus, medlem Gerd Hammer, Steinkjer. Ola Stene, Levanger, medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Møtegodtgjørelser for perioden : Styreleder: Kr per år Styremedlemmer: kr per år Varamedlemmer: Kr per møte. ØKONOMISKE RAMMER Eierskommuner har ikke betalt kapitalinnskudd i selskapet. De samarbeidende kommunene har et ubegrenset ansvar for så stor del av det interkommunale havnevesenets forpliktelser som den enkelte deleier har eierandel i havnevesenet. Først dersom en selskapsdebitor ikke innen 14 dager etter påkrav oppnår dekning fra havnevesenet, kan den enkelte deleier i havnevesenet kreves for dennes andel av forpliktelsen. En deleier som helt elelr delvis har dekket en fordring på havnevesenet, kan straks søke sitt utlegg tilbake av havnevesenet. Lån: 6-4 Lånekapital til investeringer i overensstemmelse med økonomiplan og økonomiske rammmer fastsatt av havnerådet, tilveiebringes av havnestyret. De samarbeidende kommunene gir havnestyret fullmakt til å oppta lån til kapitalformål, likviditetsformål og konvertering av eldre gjeld innenfor en samlet låneramme på 200 millioner kroner. Lånerammen indeksreguleres hvert år i samsvar med SSB`s konsumprisindeks og avrundes til nærmeste kroner. IKA TRØNDELAG`S STRATEGIER/UTFORDRINGER IKA skal bidra til å ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivmaterialet fra regionen, samt å arbeide sammen med eierne om å utvikle effektive og rasjonelle arkivtjenester. IKA er depot og avsluttede arkiver hos eierne. Selskapet arbeid overfor kommunene er todelt. IKA bidrar med - konkrete og aktuelle problemstillinger eierne står overfor i det daglige, og - fellesløsninger som kommer alle eierne til gode HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL IKA TRØNDELAG IKS At driften av IKS Trøndelag IKS skjer i tråd med selskapsavtale og vedtatte strategier. VURDERING AV SELSKAPET IKA Trøndelag er et selskap som eies av 40 kommuner og 2 fylkeskommuner, som på disses vegne utøver sin virksomhet ut fra lov og regelverk, for at eierne skal ha en arkivfunksjon som er i tråd med dette. Samtidig skal arkivfunksjonen være framtidsrettet og tilpasset de utfordringer som de nye media stiller. Vesentlighetsvurdering Risikoen ligger i at selskapet skal ivareta både små og store enheter, og at salg av tjenester kan overskygge de mer overordnede tjenestene. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

72 AKSJESELSKAPER DalPro AS INFORMASJON OM SELSKAPET DalPro AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Edvard Ulvan Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Hitra kommune Frøya kommune Andel 60 % 40 % Selskapets aksjekapital kr ,- SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter x Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale x Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Dalpro AS - bedriften for inspirasjon og opplevelse FORMÅL DalPro As skal drive kvalifisering gjennom fremstilling av produkter av høy kvalitet og handel for å kunne tilby realistisk og utviklende arbeidstrening til mennesker som har uavklart arbeidstilknytning. Hensikten er å bidra til at deltakerne kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. For personer som har varig uføretrygd kan bedriften tilby opplæring og tilsetting i varig til rettelagt arbeid i DalPro s produksjonsavdelinger eller bistand til tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv. Selskapet skal i samarbeid med eierkommunene, næringslivet, NAV, helse - og sosialtjeneste og skole bidra til at den enkelte deltaker når sine mål om god livskvalitet og arbeidstilknytning ut i fra den enkeltes forutsetninger. RAMMER - Aksjeloven NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Resultatgrad 8,67 % 4,04 % 3,09 % Sum egenkapital Egenkapital (%) 52,4 % 45,6 % 43,1 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoller fra styremøter Eierskapsmelding - Nøkkeltall

73 BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK /88, 104/06. Styrking av arbeidet med yrkesmessig rehabilitering var grunnlaget for etableringen av DalPro. Vinklingen mot yrkesmesig attføring var utslagsgivende for statens støtte til prosjektet. DalPro har utviklet sitt driftskonsept mange ganger siden starten for å styrke arbeidet med yrkesmessig rehabilitering, så som bygging av slakteri, videreforedling av hjort og villsau. Videre utvikling av Hammerstaddalen til en inspirasjon-, motivasjons- og opplevelsesarena var grunnlag for aksjekapitalutvidelsen i GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Generalforsmalingen er selskapets høyeste myndighet. Stemmerett på generalforsamlingen har bare aksjeeierne. Hver aksje representerer en stemme. Aksjonærene kan møte ved fullmektig. Disse skal ha skriftlig fullmakt som må godkjennes av generalforsamlingen. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Ordinær generalforsamling holdes innen utgangen av mai måned og innkalles skriftlig av styret senest en uke før generalforsamlingen avholdes. Med innkalling til ordinær generalforsamling skal følge: a) Sakliste b) Styrets beretning c) Siste årsoppgjør som foruten årsberetning skal bestå av resultatregnskap og balanse. d) Andre spseisifiserte saker som skal opp til behandling på generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MØTER Før generalforsamlingens tar til med selve saksbehandlingen skal den godkjenne fullmakter som er framlagt, og foreta oppnevning av dirigent og sekretær. Til behandling på ordinær generalforsamling er de saker som er vedlagt innkallingen. Generalforsamlingen skal dessuten behandle og avgjøre følgende saker: a) Fastsette resultatregnskap og balanse Ta stilling til anvendelse av årsoverskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse. b) Velge styremedlemmer og tilhørende varamedlemmer. c) Velge LEDER og NESTLEDER. d) Velge revisor (når fungerende revisor fratrer) e) Andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen.- Ekstraordinær generalforsmaling fremkommer av vedtektenes 9 VALG AV STYRET Selskapet skal ledes av et styre på 5 til 7 medlemmer, med personlige varamedlemmer. Ett av styremedlemmene med varamedlem velges av og blant arbeidstakerne for 2 år. De øvrige styremedlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Styremedlemmer med varamedlemmer velges for 2 år, dog slik at på den ordinære generalforsamlingen 1 år etter selskapets stiftelse, går 2 av styremedlemmene med varamedlemmer ut hvert år. Generalforsamlingen velger hvert år leder og nestleder i styret. Styret består av: Vara: Roger Antonsen - leder Randi Storsve Lundquist Laila O. Wedø - nestleder Pål Terje Bekken Kolbjørn Ulvan - medlem Ellen Aanes Draagen Gunn H. Hallaren - medlem Aleksander Søreng Terje Stølan - ansattes repr. Svein Eilif Holm GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Styreleder: Fast honorar pr. år kr Eierskapsmelding - Nøkkeltall

74 Øvrige styremedlemmer honoreres med kr per møte. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd, men kjøper tjenester av selskapet. For 2015 utgjør dette kr DALPRO`S strategier/utfordringer Selskapets strategier er nedfelt i strategiplan for 2016, som bygger på selskapetsverdidokument. Her vises det til selskapets formål som er nedfelt i vedtektenes 3, og selskapets visjon. Våre daglige utfordringer i å strekke oss mot vår visjon springer ut fra disse verdiene: - Et positivt menneeskesyn, vi tror at alle kan utvikle seg - Opplevelse av stolthet og mestring - Godt humør og positiv innstilling Ut fra dette er det nedfelt 4 arbeidsmål: 1. Våre avdelinger skal bli enda bedre arbeidsarena for deltakerne iht.samarbeidsavtale med NAV. 2. Vi skal levere komkurransedyktige varer og tjenester av høyest mulig kvalitet til våre kunder. 3. Vi skal forbedre kvaliteten på våre tjenester til NAV, kommuner og andre samarbeidsparter. 4. Vi skal stadig være på utkikk etter nye tjenestetilbud både fra NAV, kommuner og andre interessenter. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL DALPRO AS DalPro er et arbeidstilbud som favner videre enn noen andre bedrifter i øyregionen. Bedriftens betydning i denne sammenhengen er kjempeviktig, både for kommunen som eier og som tjenesteutøver og forvalter. Selskapets ansvar i denne sammenhengen må forventes ivaretatt og utviklet i samsvar med etterspørsel og behov. VURDERING AV SELSKAPET Hitra kommune har investert store midler i DalPro AS og vist både evne og vilje til å utvikle selskapet gjennom dette. Risikovurdering Selskapets resultater de siste årene er vesentlig bedret, og gir sikrere grunnlag for videre drift. Vesentlighetsvurdering Selskapet er avhengig av å finne produksjon som er tilpasset sine deltakere, noe som er en stor utfordring. Økonomiske tilskudd fra NAV er en avgjørende forutsetning for selskapets drift, og utfordringen er balansegangen mellom antall ansatte i forhold til omsetning. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

75 Trønderenergi AS INFORMASJON OM SELSKAPET TrønderEnergi AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Ståle Gjersvold Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Antall aksjer Melhus kommune 13,28 % Orkdal kommun 10,77 % Trondheim kommune 8,99 % Rissa kommune 7,97 % Bjugn kommune 5,15 % Hitra kommune 2,30 % (A) Frøya kommune 2,47 % KLP Øvrige kommuner Sør-tr.l 10,14 % 38,93 % Selskapets aksjekapital SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter x Etiske retningslinjer x Selskapsavtale x Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Visjon - hva vi ønsker å være: Kraftfull og energisk. Miljøvennlig energi for et bedre samfunn VEDTEKTSFESTET MÅL Selskapets formål er nedfelt i vedtektenes 2: Selskapets virksomhet er: å produsere, overføre, fordele og omsette energi, å bygge og drive anelgg for slik virksomhet, å delta i annen delvirksomhet i forbindelse med denne virksomheten, herunder annen forretningsmesiig utnytting av anlegg og teknologi, å eie og delta i andre selskaper innen rammen av virksomheten. RAMMER - Aksjeloven - Selskapsavtale NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 35,3 % 26,4 % 25,3 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Eierskapsmelding - Nøkkeltall

76 Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoller fra styremøter BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - Hitra kommune har hatt eierskap i TrønderEnergi AS siden starten i Fra 1970 het selskapet Sør-Trøndelag Kraftselskap, skiftet navn til TrønderEnergi i Hitra og Frøya Kraftlag gikk inn i Sør-Trøndelag kraftselskap i Etableringen av Hitra og Frøya kraftlag skjedde som en følge av strømforsyningen til øyregionen i starten av 1950-tallet. GENERALFORSAMLINGSENS ANSVAR OG SAMMENSETNING Generalforsamlingen er TrønderEnergis høyeste organ. Generalforsamlingen behandler og avgjør saker i henhold til aksjeloven og selskapets vedtekter. De viktigste sakene som behandles er: - Styrets årsberetning, resultatregnskap og balanse, anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd, utdeling av utbytte, revisor samt en valgkomite på tre medlemmer som skal komme med forslag på aksjonærvalgte medlemmer til styret. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. VALGKOMITE Generalforsamlingen velger en valgkomite på 3 medlemmer. VALG AV STYRET Styret har hovedansvaret for selskapets strategi, forvaltning og utvikling i henhold til aksjelovgivning, vedtekter og styreinstruks. Styret i Trønderenergi består av 7 medlemmer og 5 varamedlemmer som velges av generalforsamlingen. I tillegg velges 3 medlemmer med vara av de ansatte etter aksjelovens bestemmelse. Styremedlemmene velges for maks 2 år om gangen. Styret sammensettes slik at det kan ivareta aksjonærfelleskspaets interesser og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Styremedlemmene vurderes med hensyn til habilitet og uavhengighet for å unngå representanter som har nære forretningsmessige, familiære eller andre relasjoner som kan påvirke vurderinger og beslutninger. Styret består av: Per Kristian Skjærvik - leder Arve Slørdahl - medlem Margrethe Smith - medlem Dina Elverum Aune - medlem Geir Ove Kjesbu - medlem Ingvill Kvernmo - medlem Morten Bostad - medlemm Roger Harsvik - ansatterepr. Kari S. Holm - ansatterepr. Rune Olaisen - ansatterepr. GODTGJØRELSE TIL VALGKOMITE OG STYRET Alle medlemmer i valgkomiteen: Kr per år. Styreleder kr per år. Styrets medlemmer kr per år Varamedlemmer kr per møte Observatører kr per år Varaobservatører kr per møte Vara: Anders Bergem Atle Midtlyng Elsa Anette Holand Gunn Annlaug Røstad Hallgeir Grøntvedt Petter Linseth Svanhild Mosebakken Vigdis Bolås Eierskapsmelding - Nøkkeltall

77 Valgkomiteens leder kr per år Øvrige valgkomite kr per år Vara til valgkomiteen kr per møte ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd, men kjøper tjenester av selskapet. Hitra kommune mottar årlig utbytte fra selskapet - i 2016 kr ,-. TRØNDERENERGIS`S eierstyring og selskapsledelse Prinsippene for eierstyring og selskapsledelse er nedfelt i et dokument, sist korrigert i styremøte den HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL TRØNDERENERGI AS Selskapet er organsiert som konsern som har delt sine forretningsområder inn i 5 deler, energi, nett, marked, IKT og investering og vekst. Hitra kommunes forventinger til selskapet er at konsernet drives til beste for både eiere og kunder. Som kunde ønsker vi stabile leveranser av energi til så lave priser som mulig, som både. kommer Hitra kommune og Hitras befolkning til gode. I tillegg ønsker vi som eier å få avkastning av våre kapitalinvestering i selskapet. Som et av de største selskapene hvor Hitra kommune er eierinteresser vil det være viktig å ha bevissthet rundt de disposisjoner/endringer som selskapet foretar, da energi har så stor betydning for hele hittersamfunnet. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Selskapets økonomi er god og representerer i og for seg ingen risiko for Hitra kommune som eier. Imidlertid er dette et selskap i vekst, som ønsker å utvikle selskapet ikke minst innen vindkraft, som kanskje representerer en viss økonomisk risiko. Vesentlighetsvurdering Hitra kommunes eierandel er 2,3 % (stemmeandel 2,34%) og representerer som sådan en liten eierandel. I 2015 ble det vedtatt en kapitalforhøyelse i selskapet. Hitra kommunestyre avslo å delta i kapitalforhøyelsen. Dette selskapet har en forholdsvis stor betydning for kommunens inntekter gjennom utbytte, og fra 2013 renteinntekter. Kjøp av energi utgjør større utgifter enn inntekter for Hitra kommune, og balansepunktet her er av vesentlig betydning. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

78 Trøndersk Kystkompetanse AS INFORMASJON OM SELSKAPET Trøndersk Kystkompetanse AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Nils Jørgen Karlsen Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Frøya kommune 17,01 % Frøya Næringspark AS 4,81 % Hitra kommune 17,01 % Aqualine AS 4,81 % SIVA 12,04 % Frøya Havbruksservice 3,37 % Marine Harwest Norway AS 11,32 % Lerøy Midt AS 2,84 % Hitra Næringsforening 9,59 % Hemne Sparebank 2,40 % Bewi AS 4,81 % Andre 5,18 % Salmar ASA 4,81 % Aksjekapital kr ,- SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale x Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Fra ide til suksess VEDTEKTSFESTET MÅL Selskapets formål er gjennom offentlig og privat engasjement og eierskap, solid daglig ledelse og tette og kontinuerlige relasjoner til kunnskapsmiljøene å bli ledende for regional kompetanseutvikling i kystregionen i Midt-Norge. Selskapet skal innenfor rammen av bedriftsøkonomiske prinsipper stilmulere til økt vekst for eksisterende næringsliv og gi aktiv støtte til nyetableringer gjennom oppbygging av et større totalmiljø som består av flere virksomheter hvor det dannes grunnlag for et faglig og sosialt miljø og samarbeid mellom virksomhetene. Selskapet skal lokaliseres både i Frøya Næringspark og på Hitra. Gjennom samhandling med kompetansemiljøene skal selskapet sikre egenutvikling og nyutvikling og søke samarbeid om å tilføre regionen prosjektmidler til konkrete bedriftsprosjekter. Deltakelse i nettverk og arenaer som utvikler kunnskap og kompetanse skal omsettes til verdiskapende aktiviteter. NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 59,9 % 70,7 % 65,0 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Eierskapsmelding - Nøkkeltall

79 Protokoller fra styremøter BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 32/11 En av hensiktene med selskapet var å samle de fleste aktivitetene innen næringslivsarbeid i et selskap, både for å samle kunnskap og for å få mer koordinering, samt å kunne oppnå bedre resultater i forhold til brukte midler. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Den ordinære generalforsamlingen avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Innkallelse med angivelse av dagorden skjer med fjorten dagers skriftlig varsel til aksjonærene. På generalforsamlingen skal hver aksje ha en stemme. Generalforsamlingen behandler og avgjør følgende saker: - Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning herunder utdeling av utbytte. - Fastsettelse av godtgjørelse til styre og godkjennelse av revisors godtgjørelse. - Andre saker som etter loven eller vedtektene hører inn under generalforsamlingen. Dog kan utelukkende de saker avgjøres som er bestemt angitt i innkallingen til møtet, med mindre samtlige aksjeeiere i selskapet samtykker. Ordfører Ole L. Haugen møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Er ikke spesifisert i vedtektene. Aksjesalg er avhengig av styrets samtykke. GENERALFORSAMLINGENS MØTER Av 7 og 8 fremgår: Det enkelte medlem kan være representert gjennom andre ved bruk av fullmakt. VALG AV STYRET Selskapet skal ledes av et styre på 3 til 7 medlemmer, med varamedlemmer. Styret består av: Personlig varamedlem: Frode Arntsen - leder Lars P Hammerstad Stine Ervik - medlem Bjørg Rabben Kristin Reppe Storrø - medlem Martin Nilsen Lindis Ramona Aune - medlem May I Andreassen Karl Klingsheim - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Styreleder kr per styremøte. Styremedlemmer kr per møte. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd, men kjøper tjenester av selskapet. For 2015 kjøpte Hitra kommune tjenester for minimum kr TRØNDERSK KYSTKOMPETANSES strategier/utfordringer Selskapet er en del av det nye næringshageprogrammet. Selskapet skal gjennom sine hovedaktiviteter - Ha nyetableringer og vekst - Økt verdiskapning - Økte verdier for bedriftene - Internasjonalisering - Nettverksbygging bidra til økt regional verdiskapning og utvikling i næringslivet og for regionen. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL TRØNDERSK KYSTKOMPETANSE AS Videre deltagelse på Aqua Nor og OI Matfestivalen, samt involvering av fritidsbeboerne på Eierskapsmelding - Nøkkeltall

80 Hitra innen næringsutvikling etc. TKK er en uutnyttet ressurs for kommunen, selskapet har en kontaktflate som kan gi verdifulle signaler til kommunen, som samtalepartner med tanke på næringsutvikling/planutvikling. Denne ressursen bør utvikles og bevisstgjøres i forhold til næringsarbeidet. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Så lenge TKK mottar finansiering fra SIVA og Sør-Trøndelag fylkeskommune, samt at de får betalt for oppdrag fra kommunene og næringslivet er det sannsynlig at bedriften vil gå med overskudd. Bedriften er sårbar ved at det er få ansatte som besitter en god kompetanse. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer ikke en vesentlig investering for Hitra kommune, omsetning er voksende, men innebærer likevel ingen økonomisk risiko for kommunen. Bedriftens aktiviteter er det vesentlige, som vil kunne påvirke både bredere næringsliv, økt innbyggertall og positiv utvikling i regionen. Dette selskapet er en satsning fra kommunens side sammen med næringslivet og øvrige aktører i næringssammenheng. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

81 Kystlab - PreBio AS INFORMASJON OM SELSKAPET Kystlab - PreBio AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Preben Aune Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Alsco AS 37,92 % Frøya kommune 3,91 % Namsos kommune 18,42 % Vefsn kommune 1,95 % Fosen Regionråd 7,81 % Kristiansund kommune 1,84 % Brønnøy kommune 7,81 % Rauma kommune 1,84 % Molde kommune 5,93 % Preben Aune (daglig leder) 1,60 % Hitra kommune 3,91 % Andre 7,06 % Selskapets aksjekapital kr ,- SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale x Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Med kompteanse og kvalitet er vi best på analysetjenester. VEDTEKTSFESTET MÅL Kystlab - PreBIO AS skal være førstevalg innen analyser, rådgivning, utredning og utvikling for kundene i regionen. Opprettholde sysselsettingen Kystlab - PreBIO skal bidra til utviklingen av næringslivet i regionen og fremstå som et sterkt kompetansesenter innen mat og miljø. NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 77,8 % 66,3 % 76,6 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoller fra generalforsamling og styremøter GENERALFORSAMLINGENS MØTER På ordinær generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres: med angivelse av dagorden skjer med fjorten dagers skriftlig varsel til aksjonærene. - Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning herunder utdeling av utbytte. - Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen. Av vedtektenes 7 og 8 fremgår: Eierskapsmelding - Nøkkeltall

82 Det enkelte medlem kan være representert gjennom andre ved bruk av fullmakt. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Er ikke spesifisert i vedtektene, og følger dermed aksjelovens bestemmelser. Aksjene i selskapet kan overdra. Erververen skal straks sende melding til selskapet om sitt aksjeerverv. VALG AV STYRET Selskapet skal ledes av et styre på 3 til 7 medlemmer, med varamedlemmer. Styret består av: Vara: Bjørn Vegard Løvik - styreleder May Kristin Ellingvåg (observatør for ansatte) Heide Wang - medlem Anita Østby - medlem Nikolai Lian - ansatte representant Torill Aune Vatn (personlig vara ansatterepresentant) GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Styreleder: Årlig godtgjørelse kr ,-. Styremedlemmer kr per møte. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd, men kjøper tjenester av selskapet. For 2015 utgjør dette kr Kystlab - PreBIO`s strategier/utfordringer Selskapets strategier - Fokusere på å videreutvikle hver avdelings sterke sider - Styrke spesialkompetansen og kjernekompetansen for å sikre høy kvalitet - Sikre relasjonsbygging gjennom nettverk og samarbeidsavtaler - Være i forkant med nye analysemetoder og informasjonsutveksling - Gjøre Kystlab - PreBIO kjent som merkenavn og tilbyder innen satsningsområdene - Sikre eiernes interesser gjennom en sunn økonomisk utvikling i selskapet samt lokal tilstedeværelse - Profilere bedriften som en høy kompetansebedrift som leverer tjenester av høy kvalitet på en rask og effektiv måte - øke salgsvolumet gjennom: Påvirke nærværende kunder til å kjøpe mer, Øke markedsandelen, stimulere til at flere bruker våre ananlysetjenester, utvide vårt geografiske nedslagsfelt, etablere nye metoder. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL KystLab-PreBIO AS Det forventes at selskapet skal befeste sin tilstedværelse i øyregionen og dermed gi næringslivet, og da spesielt oppdrettsnæringa et godt og velutviklet tilbud innen analysetjenester. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Hitra kommunes investering i selskapet er relativ liten, men selskapet utøver tjenester som har stor betydning for store deler av næringslivet i øyregionen. Opprettholdelse av lokal kontor er avgjørende i forhold til hurtig svar på gjennomførte prøver. Vesentlighetsvurdering Selskapet omsetning er stor i forhold til investerte midler, og representerer derfor en minimal risiko for Hitra kommune som eier. Kommunestyret vedtok den i sak 96/16 å selge sin aksjepost til minimum kr 20 pr aksje. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

83 Tjeldbergodden Utvikling AS INFORMASJON OM SELSKAPET Tjeldbergodden Utvikling AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Arve Johan Goa Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Statoil NeW Energy AS Andel 42,7 % Hitra kommune 3,6 % Sparebank 1 Midt-Norge 23,0 % Nordmøre energiverk A 3,4 % Aure kommune 8,9 % Hemne kraftlag SA 3,4 % Møre og Romsdal fylkeskommune 3,9 % ConocoPhilips 1,6 % Sør-Trøndelag fylkeskommune 3,9 % Andre 2,0 % Hemne kommune 3,6 % Aksjekapital kr ,- SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Tjeldbergodden Utvikling AS er regionens redskap for videre utvikling av industrimiljøet på Tjeldbergodden, gjennom å markedsføre og arbeide for best mulig rammebetingelser for ny industri i området. VEDTEKTSFESTET MÅL Selskapets formål er å markedsføre og videreutvikle Tjeldbergodden, Taftøyan Næringspark og regionen rundt. Selskapet kan også engasjere seg i energiproduksjon, energiomsetning og andre tiltak som etableres eller er etablert på Tjeldbergodden eller andre steder enntjeldbergodden. Selskapet skal samarbeide med eierne av de industrielle anlegg på Tjeldbergodden. NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 4,1 % 34,8 % 25,2 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 79/06 Ønske om å skape et selskap som skal ivareta alle arbeidsoppgavene som har med videre næringsutvikling nedstrøms gassbaserte industrien på Tjeldbergodden. GENERALFORSAMLINGENS MØTER Ordinær generalforsmaling skal holdes hvert år innen utgangen av mai måned. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

84 Ekstraordinær generalforsamling skal avholdes når det besluttes av styret eller skriftlig forlanges av aksjonærer som representerer 1/10 part av aksjene. Generalforsamlingen innkalles at styrets leder med minst 14 dagers skriftlig varsel til hver av aksjonærene. På generalforsamlingen gir hver aksje en stemme. Aksjeeierne kan la seg representere ved skriftlig fullmakt. Alle beslutninger treffes med alminnelig flertall av de avgiftte stemmer, hvis ikke aksjeloven bestemmer noe annet. den ordinære generalforsmalingen skal behandle: 1. Styrets årsberetning 2. Fastsettelse av resultatregnskap og balanse 3. Anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse, 4. Fastsettelse av honorarer til styret og revisor 5. Valg av styremedlemmer og vararepresntanter, styrets leder og nestleder og eventuelt revisor. 6. Andre saker som er envnt i innkallingen, og som i medhold av lov eller vedtekt hører inn under generalforsmalingen. 7. For øvrig henvises til den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Er ikke spesifisert i vedtektene, og følger dermed aksjelovens bestemmelser. Aksjesalg er avhengig av styrets samtykke. VALG AV STYRET Selskapets styre skal bestå av 4 til 11 medlemmer, med personlige vararepresentanter. StatoilHydro ASA, Møre og Romsdal fylke, Sør-Trøndelag fylkeskommune og de tre samarbeidskommunene har til enhver tid rett til å være representert i styret med 1 representant hver. Så lenge Statoil-konsernet`s eierandel i selskapet overstiger 34 % har StatoilHydro rett til 2 representanter i styret og har rett til å utpeke styreleder. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, deriblant lederen eller nestlederen. Styrets beslutning treffes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet gjør lederens (eller nestlederens) stemme utslaget. Styret består av: Vara: Morten Grav, Statoil ASA - leder Asbjørn Rønning Ingunn Golmen, Aure- nestleder Hanna Berit B. Brekken Hans Åsmund Strand, Statoil ASA - medlem Reidar Olaf Stokke Per Arne Kaarstad, Hemne kraftlag - medlem Anders Bugten Odd Jarle Svanem, Hemne - medlem Bjørn Eidsvoll Ole L. Haugen, Hitra - medlem Eldbjørg Broholm Torkil Leinum, SB 1 SMN Invest AS - medlem Lina Margareta Jonasson Bengt I. Endreseth, M/R FK - medlem Arne Braut, STFK - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Det utbetales ikke godtgjørelse til styreleder og styremedlemmer. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Det har ikke vært overført tilskudd til Tjeldbergodden Utvikling i Tjeldbergodden Utvikling`s strategier/utfordringer Tjeldbergodden Utvikling AS er regionens redskap for videre utvikling av industri miljøet på Tjeldbergodden, gjennom å markedsføre og arbeide for best mulig rammebetingelser for ny industri i området. Rødhallen AS og Gullbygget AS ble utfisjonert fra Tjeldbergodden Utvikling i 2015, med antall aksjer på hver og eierandel 3,57%. Derfor er det endring i egenkapital% fra 2014 til Eierskapsmelding - Nøkkeltall

85 HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL TJELDBERGODDEN UTVIKLING AS Hitra kommunes forventninger er at selskapet gjennomfører de oppgaver som selskapet har gjennom tilrettelegiing for erverv av areal og bygging av infrastruktur, aktiv innflagging av bedrifter samt bidra til strategisk næringsutvikling på Tjeldbergodden. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Det er ingen stor økonomisk risiko i forhold til selskapet, men selskapets gjennomføringsevne kan få store økonomiske konsekvenser, ikke i forhold til utgifter. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer en ikke en vesentlig investering for Hitra kommune, men kan gjennom den samarbeidsavtalen vi har om eiendomsskatt ha stor betydning for økte inntekter. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

86 Museene i Sør-Trøndelag AS INFORMASJON OM SELSKAPET Museene i Sør-Trøndelag AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Adm. dir. Suzette Paasche Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Sør-Trøndelag fylkeskommune 33,29 % Trondheim kommune 16,65 % Hitra kommune 4,16 % Rissa kommune 4,16 % Meldal kommune 2,08 % Orkdal kommune 2,08 % Trondheim kunstmuseum 4,17 % Ringve museum Musikkhistoriske samlinger 4,17 % Kystmuseet i Sør-Trøndelag 4,17 % Trøndelag Folkemuseum 4,17 % Orkla Industrimuseum 4,17 % Nordenfjeldske Kunstindustrimuseun 4,17 % Museet Kystens Arv 4,17 % Andre Aksjekapital: 8,39 % fordelt på aksjer Det fremgår av vedtektenes 4 at eierstiftelsene skal eie 33,3 % av den samlede aksjekapital i selskapet. Partene er enige om at eierstiftelsene skal hver for seg ha like store eierandeler. Alle aksjonærer forplikter seg til salg eller erverv av aksjer slik at den samlede eierandel for eierstiftelsene er likt fordel mellom eierstiftelsene og utgjør til sammen 33,3 % av aksjene i selskapet. I samsvar med vedtektene skal offentlige tilskuddytere ha en samlet eierandel på 66,6 % av aksjeene. Herav skal Sør-Trøndelag fylkeskommune på vegne av seg selv og Staten til enhver tid eie 33,3 % av aksjeene i selskapet. Partene er enige om at vertskommunene skal ha en samlet eierandel på 33,4 % av aksjeene. Kommunenes eierandel fordeles etter følgende prinsipp. Den totale kommunale eierandel deles på det enkelte museum som er konsoliderte i Museene i Sør-Trøndelag. Aksjeandelen fordelt på det enkelte museum, tilbys til vertskommunen for dette museet. Dersom et museum har flere vertskommuner, deles eierandelen knyttet til dette museet likt, hvis ikke de berørte vertskommunene blir enige om annen fordeling. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT x Aksjonæravtale X Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON MIST - spennende og aktiv samfunnsutvikler innen kunst og kulturarv. VEDTEKTSFESTET MÅL Museene i Sør-Trøndelag AS skal med sine enheter (Kystmuseet i Sør-Trøndelag, Orkla Industrimuseum, Museet Kystens Arv, Ringve Museum, Musikkhistoriske Samlinger med Eierskapsmelding - Nøkkeltall

87 Rockheim, Trondheim Kunstmuseum, Trøndelag Folkemuseum og Nordenfjeldske Kunstindustri Museum) og samlinger berike samfunnet med kunnskap, forståelse og opplevelse. Museene i Sør-Trøndelag AS skal tilstrebe god tilgjengelighet til museenes samlinger og kompetanse. Basisfunksjonene innsamling, bevaring, forskning og formidling skal være preget av høy kvalitet ogsterke fagmiljøer i god kontakt med kolleger nasjonalt og internasjnalt. Selskapet skal arbeide for å styrke det lokale engasjement for kunst, kulturhistorie og kulturvern. Museene i Sør-Trøndelag AS skal videreføre og utvikle driften ved enhetene som inngår i selskapet og handle i samsvar med ICOMs museumsetiske regelverk. Selskapets formål er ideelt og selskapet skal ikke betale utbytte til aksjonærene. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 52,7 % 49,3 % 47,7 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 189/08 Som en følge av at Kultur- og kirkedepartementet i statsbudsjettet i 2008 ba vårt fylke om en konsolidering av museene i Sør-Trøndelag ble MIST opprettet. Hitra kommune vedtok å gå inn som eier i det nye selskapet gjennom Kystmuseet. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Den ordinære generalforsamling skal behandle: 1. Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen 2. Større strukturelle endringer knyttet til organiseringen av selskapet. 3. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET I 5 fremgår: Den ordinære generalforsmalingen skal behandle: 1. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetningen 2. Større strukturelle endringer knyttet til organisering av selskapet 3. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen I 8 heter det: Beslutning om å endre vedtektene treffes av generalforsamlingen. Beslutningen krever tilslutning fra minst to tredeler av så vel de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MØTER Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet. Aksjeeierne har rett til å møte i generalforsamlingen, enten selv eller ved fullmektig etter eget valg. Møteretten kan ikke begrenses i vedtektene. Hver aksje gir én stemme når noe annet ikke følger av loven eller vedtektene. Vedtektene kan inneholde bestemmelser om stemmerettsbegrensning som er knyttet til person. I vedtektene kan det også fastsettes at aksjene i en aksjeklasse ikke skal gi stemmerett eller skal ha begrenset stemmevekt. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

88 VALG AV STYRET Selskapet skal ledes av et styre på 7 medlemmer, hvor av 4 medlemmer valgt av generalforsamlingen, med personlige varameldemmer og 2 medlemmer, med 2 varamedlemmer valgt av og blant de ansatte. Styremedlemmer og varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Styret (2015) består av: Vara: Rasmus Brodtkorb - leder Gorm Lyng Lisbeth Tangen- nestleder Grete Wennes Arve Slørdahl - medlem Knut Aspås Inger Elisabeth Jensen - medlem Anne Kjellberg Lars Mikael Forselius -medlem Mats Forsberg Lene Serine Strøm - ansatterepr. Vigdis Sjelmo Lisa Anette Monner - ansatterepr. Solfrid Augensen GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Styreleder: Kr ,- per år. Styremdelemmer: Kr ,- per år, ved minimum 75 % oppmøte. Varamedlemmer: Kr ,- per oppmøte. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd, men kjøper tjenester av selskapet, via Kystmuseet.. For 2015 utgjør dette ca kr MIST STRATEGIER/UTFORDRINGER Selskapets strategier Mist har utformet 4 mål som omfatter forvaltning, forskning, formidling og fornying. Mål 4 fornying: MIST vil gjennom sin grunnleggende verdier være modige, søkende, inkluderende og troverdige. Vi vil være i forkant når det gjelder utvikling av å gjøre kulturarven mer tilgjengelig for alle. Dette skal vi gjøre både gjennom den ekte og digitale tilnærmingen. Vi skal også utvikle i nært samarbeid med våre brukere og åge å tenke nye tanker både i utvikling av kulturbasert næring og i nært samarbeid med turistnæringen. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL MIST AS Hitra kommune har forventinger om at MIST, og da spesielt Kystmuseet skal være berike først og fremst hittersamfunnet med kunnskap, forståelse og opplevelse. Dernest forventes at Kystmuseet ut i fra de avtaler kommunen har med Kystmuseet leverer de tjenester som avtalene omfatter, samt bruk av Ægirsalen. Kystmuseet er en viktig aktør i turistsammenheng, og deres kunnskap og formidling har avgjørende betydning for kommunens attraktivitet i forhold til turisme. Samarbeid med øvrige aktører og utvikling er viktig. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Det er liten risiko for Hitra kommune forbundet med driften av MIST. Vesentlighetsvurdering MIST forvalter store ressurser på vegne av sine eiere, både gjennom drift og forvaltning av eienddommer. Solide resultat i gjør selskapet i stand til å utvikle seg innen kulturbasert næring. Samarbeid med turistnæringen stiller store krav, hvor det er mange aktører som ønsker å både bidra og være førende. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

89 Midt-Norsk Fergeallianse AS INFORMASJON OM SELSKAPET Midt-Norsk Fergeallianse AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Karin Torset Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Hitra kommune Andel 14,29 % Hemne kommune 14,29 % Aure kommune 14,29 % Kristiansund kommune 14,29 % Frøya kommune 14,29 % Smøla kommune Kristiansund og Nordmøre havn IKS 14,29 % 14,29 % Aksjekapital kr ,- SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT VISJON Ingen Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET MÅL Arbeide for realisering av fergeforbindelse mellom Kjørsvikbugen i Aure kommune og Laksåvika i Hitra kommune, samt delfinansiere investeringer og drift knyttet til denne forindelsen. Selskapet har ikke som formål å generere overskudd, og det skal ikke deles ut utbytte fra selskapet. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 1,3 % 1,7 % 2,6 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 19/08 Ønske om å få en fergeforbindelse mellom Nordmøre og Trøndelagskysten, som er meget viktig for både Hitra kommune og regionen, og ikke minst gi ringvirkninger åde for næringsliv og reiseliv. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING I generalforsamlingen har hver aksje en stemme. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Eierskapsmelding - Nøkkeltall

90 På den ordinære geeralforsamlingen skal følgende spørsmål behandles og avgjøres: 1. Styrets årsberetning 2. Fastsettelse av resultatregnskap og balanse 3. Anvendelse av overskud og dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse 4. Fastsettelse av honorar til styret og revisor. 5. Valg av styremedlemmer og varamedlemmer, styreleder og nestleder og eventuelt revisor 6. Andre saker som er nevnt i innkallingen, og som i medhold av lov og vedtekter ligger til generalforsamlingen å behandle GENERALFORSAMLINGENS MØTER Den ordinære generalforsamlingen avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Innkallelse med angivelse av dagsorden skjer med en ukes skriftøig varsel til aksjonærene. VALG AV STYRET Selskapet styre skal beså av 5-10 medlemmer, med personlige vararepresentanter. Valget gjelder for 2 år av gangen. Styreleder og nestleder velges av generalforsamlingen årlig. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. I tilfelle stemmelikhet vil styreleders (eller nestleders) stemme telle dobbelt. Styret består av: Ingunn Golmen - leder Ole L. Haugen - nestleder Berit Flåmo - medlem Arnt Helge Honstad - medlem Roger Osen - medlem Odd Jarle Svanem - medlem Kjell Neergaard - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Vara: Hanna Berit B Brekken Eldbjørg Broholm Pål Terje Bekken Ingrid Henriksen Bøe Ingrid Rødal Junge Bjørn Eidsvoll Maritta Ohrstrand Det utbetales ikke godtgjørelse til styreleder og styremedlemmer. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd. MIDT-NORSK FERGEALLIANSES STRATEGIER/UTFORDRINGER Selskapets strategier 1. Reginal Transportplan - Inn som prosjekt i RTP for Inndelning av årlig driftsunderskudd -Evt. Også investeringerne på veier og kaier 2. Batteriferge - Etablering av "batterifergeselskap" - Avklaring driftsløsning og organisering med fylker/rederi 3. Veier og Kaier - Godkjente reguleringsplaner - Evt alternativ finansiering av investeringene hvis ikke inn i RTP (Regional Transportplan) HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL MIDT-NORSK FERGEALLIANSE AS Hitra kommune forventninger til selskapet er at en fergeallianse mellom Laksåvika og Tjeldbergodden kan realiseres i løpet av den transportplanperioden som startet i 2014, dvs. innen Denne forbindelsen er avgjørende for Kystriksveien i Sør-Trøndelag, som må ses i sammenheng med etablering av forbindelse med Ørlandet. ARBEIDSGRUPPENS VURERING AV SELSKAPET Risikovurdering Eierskapsmelding - Nøkkeltall

91 Det er liten risiko for Hitra kommune forbundet med driften av selskapet, som vil kunne få større betydning dersom selskapets strategier lykkes. Oppnås strategi 1 er prosjektet trolig realiserbart. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer en vesentlig investering total, men ikke for Hitra kommune økonomisk. Etablering av fergeforbindelse utgjør en vesentlighet både i forhold til næringsutvikling og i forhold til øvrig aktivitet. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

92 OI! Trøndersk mat og drikke INFORMASJON OM SELSKAPET OI! Trøndersk mat og drikke Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Adm.dir. Aslaug Rustad Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Nord-Trøndelag fylkeskommune 10,86 % Høgskole i Sør-Trøndelag Hitra kommune 10,86 % 4,60 % Andre - til sammen over 100 eiere 73,68 % SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Oi! Skaper mersmak og merverdi VEDTEKTSFESTET MÅL Aksjeselskapet Oi! Trøndersk Mat og Drikke skal videreutvikle Trøndelag som landets mest spennende matregion slik at det gir mersmak og merverdi lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Oi! Skal bidra til øktverdiskapning innenfor matsektoren med utgangspunkt i råvarer og kultur fra den trønderske regionen. Utvikling, nettverksbygging og profilering er sentrale stikkord som beskriver vår hverdag. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 48,5 % 48,2 % 48,4 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET F.SAK 31/05 Ønske om å være med i et selskap som gjennom lønnsom drift skal være et skapende samlingspunkt for utvikling av mat og drikke i Trøndelag. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Ordinære generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av juni måned etter innkalling fra styrets formann med minst 14 dagers vvarsel. Innkalling skjer ved brev til alle aksjonærer med kjent oppholdssted. På den ordinære generalforsamling skal følgende saker behandles: 1. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

93 2. Anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd i henhold til fastsatt balanse, og beslutning om utdeling av utbytte. 3. Valg av styre, herunder styreformann. 4. Andre sakser som styret forelegger eller som en aksjeeier ønsker å behandle når han har fremsatt krav om det senest 1 uke før generalforsmalingen. 5. Saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsmalingen. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. VALG AV STYRET Selskapet styre skal bestå av 3-9 medlemmer og velges av generalforsamlingen for 2 år ad gangen. Styret består av: Vara: Ola T. Heggem - styreleder Sissel Langørgen Marit Haugen - nestleder Christina Svarva Nilsen Guri Heggem - medlem Nils Andre Williksen - medlem Nils Asle Dolmseth - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Styreleder: kr per år. Nestleder: kr per år. Styremedlemmer: kr per år. Fraværsgodtgjørelse ytes i tillegg med kr per dag for hvert styremøte og strategisamlinger representantene er tilstede på. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd. OI! TRØNDERSK MAT OG DRIKKE`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Strategi A: Oi! Skal videreutvikle Trøndelag som fyrtårn i matsektoren ved å knytte næringsliv i matbransjen, FoU-miljø og offentlige aktører sammen og bli synlig nasjonalt og internasjonalt. Strategi B: Oi! Skal bidra til at det tilbys produkter fra Trøndelag og bidra til at forbrukerne påvirkes til å handle trøndersk mat og drikke. Strategi C: Oi! Skal på en forretningsmessig måte utvikle bedriften ved å skape gode koblinger og få fram synergieffekter i det mangfoldige og unike eierskapet. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL OI! TRØNDERSK MAT OG DRIKKE Nytteverdien av Oi! sine aktiviteter er større for matbransjen enn for Hitra kommune som eier. Selskapet må identifisere en kjerneaktivitet av fellestjenester/felleskapsaktviteter for at det offentlige kan bidra med tilskudd eller lignende. Dagens organisering gir liten nytte til kommunen som eier, men noe nytte til lokale småskalaprodusenter. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Selskapet er under vurdering for å finne den organiseringen som passer for selskapet, det er utarbeidet en rapport med SINTEF som deltaker. Selskapet har som mål å finne sin nisje i et omfattende marked. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer en svært liten investering for Hitra kommune, med en stor omsetning. Kortreist mat får større og større fokus, og gjennom vår deltakelse i OI! Kan dette få større profilering og markedsføring i forhold til lokale produkter. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

94 Selskapet har betydning for lokale småskalprodusenter som bør være en viktig faktor i vårt engasjement i selskapet. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

95 Trøndelag Reiseliv AS INFORMASJON OM SELSKAPET Trøndelag Reiseliv AS Selskapsform: AS Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Adm.dir. Petra Sestak Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Sør-Trøndelag fylkeskommune 20,81 % Nord-Trøndelag fylkeskommune 18,75 % NHO Reiseliv 11,00 % Andre 49,44 % Aksjekapital kr SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Ingen. VEDTEKTSFESTET MÅL Selskapets mål er å drive markedsføring og salg av reiselivsprodukter nasjonalt og internasjonalt på vegne av produkteiere, destinasjonsselskaper og organisasjoner i Trøndelag, samt andre aktiviteter som styret fastlegger. Gjennom målrettet arbeide skal selskapet bidra til økt trafikk og bedret lønnsomhet for næringen. Selskapet skal være et fellesorgan for de organisasjoner, institusjoner og bedrifter som har interesser tilknyttet reiselivsnæringen i begge fylker. Selskapet skal være et samarbeidsorgan for fylkeskommunene og det offentlige virkemiddelapparat. Selskapet har ikke som formål å skaffe eierne direkte økonomisk utbytte. Ved likvidasjon av selskapet tilfaller formue/overskudd selskapets formål. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 60,6 % 60,8 % 38,6 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - Selskapets oppgave med å være bindeledd mellom markeder utenom regionen og regionens reiselivsvirksomheter er viktig og nødvendig, og ikke minst drivkraft for reiselivsutviklingen i regionen. Samordning og koordinering er her stikkord som må være drivkraft for å bygge opp reislivsnæringen i fellesskap, ingen er seg selv nok i denne sammenhengen. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

96 GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING På generalforsamlingen har hver aksje 1 stemme. Aksjeeier kan la seg representere ved fullmektig med skriftlig fullmakt. Generalforsmalingen ledes av styrets leder dersom ikke annen møteleder velges. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Ordinære generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av juni måned etter innkalling fra styrets formann med minst 4 ukers varsel. Innkalling skjer ved brev til aksjonærene med kjent oppholdssted. På den ordinære generalforsamling skal følgende saker behandles: 1. Fastsettelse av resultatregnskap og balanse. 2. Anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse. 3. Fastsettelse av godtgjørelse til styret. 4. Valg av styre, herunder leder og nestleder. Valg av valgkomite, herunder leder og nestleder. 5. Andre saker som styret forelegger eller som en aksjeeier ønsker å behandle når han har framsatt krav om det senest 6 uker før generalforamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MØTER I henhold til aksjelovens bestemmelser. VALG AV STYRET Selskapet styre skal bestå av sju medlemmer, og tre varamedlemmer og velges av generalforsamlingen for 2 år ad gangen. Firmaet tegnes av styrets leder alene eller to av styremedlemmene i fellesskap hvorav en skal være nestleder. Styrets leder og nestleder bør komme fra hvert sitt fylke. Styret består av: Vara: Erik Revdal - styreleder Frode Sakshaug Runde Nordstokke - nestleder Klaas Jan Jonkmann Ingegerd Kvernmo Eggen - medlem Silje Engeness Karianne Kvarving - medlem Anne Grethe Eriksen- medlem Stig Klomsten - medlem Ingrid Langklopp - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Godtgjørelse til styret for 2016 Styreleder: Kr pr. år. Nestleder: kr pr. møte Styremedlemmer kr ,- pr. møte. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd. TRØNDELAG REISELIV`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Strategidokument ikke funnet. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL TRØNDELAG REISELIV Forventningene er at selskapet har et koordinerende ansvar for reiselivsvirksomheten i Trøndelag, og at det er et konstruktivt samarbeid med de øvrige selskapene som driver innen samme bransje, først og fremst Kystnorge AS. VURDERING AV SELSKAPET Trøndelag reiseliv er et selskap som har stor betydning for reiseliv i Trøndelag, og som har klart å sette Trøndelag på kartet. For reiseliv/turisme på Hitra har også selskapet betydning, Eierskapsmelding - Nøkkeltall

97 og dette selskapet må ses i sammenheng med det nye selskapet Kystkulturveien. Risikovurdering Det er liten risiko for Hitra kommune forbundet med driften av dette selskapet. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer en minimal investering for Hitra kommune, men har stor omsetning. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

98 Kommunal Landspensjonskasse INFORMASJON OM SELSKAPET Kommunal Landspensjonskasse Selskapsform: Gjensidig forsikringsselskap Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Kathrine Andersen Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Hitra kommunes eierskap i KLP gjelder i forhold til antall ansatte, alderssammensetning, lønnsnivå, antall uførepensjonister og ansatte som har tatt ut AFP. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter x Etiske retningslinjer x Selskapsavtale x Styreinstruks x Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale x Strategiplaner x Klima-/miljøplaner VISJON KLPs visjon er å være den beste partner for dagene som kommer. Kundene skal oppleve at KLP bidrar til bedre økonomi, en enklere hverdag og en litt bedre verden. VEDTEKTSFESTET MÅL Selskapets formål er å ivareta medlemmenes behov for tjenestepensjonsordninger. Selskapet kan også enten selv eller gjennom deltakelse i andre selskaper tilby andre pensjons- og forsikringsproduketer, og kan delta i eller drive enhver virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet og enhver annen virksomhet som er tillatt for livsforsikringsselskaper, herunder administrasjon og forvaltning av pensjonskasser. NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 4,3 % 3,6 % 4,1 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Gjennom at Hitra kommune skiftet pensjonsleverandør fra ble vi eiere i KLP. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Selskapets høyeste myndighet er generalforsamlingen. Selskapets medlemmer velger utsendinger som har møte-, tale- og stemmerett i generalforsamlingen. Selskapet inndeles i valgkretser. Den enkelte valgskrets velger et antall utsendinger til generalforsamlingen avhengig av det samlede premievolum i selskapets fellesordninger som betales av valgkretsens medlemmer. I valgmøtet velges utsendinger til generalforsamlingen, ut fra hvem som får flest stemmer. Generalforsamlingen innkalles av styret ved skriftlig henvendelse til de valgte utsendingene til Eierskapsmelding - Nøkkeltall

99 generalforsamlingen. Innkallingen skal være sendt senest 14 dager før møtet skal holdes. Hver enkelt utsending til generalforsamlingen har en stemme. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Ekstraordinær generalforsamling holdes når styret finner det nødvendig, eller når revisor eller minst en tidel av de valgte utsendinger til generalforsamlingen, skriftlig krever det for å få behandlet et bestemt angitt emne. Følgende saker skal behandles og avgjøres: 1. Godkjenning av årsregnskapet og årsberetningen for selskapet og konsernet, herunder anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd. 2. Valg av de generalforsamlingsvalgte medlemmer og varamedlemmer til representantskapet. 3. Valg av medlemmer og varamedlem til kontrollkomiteen, herunder kontrollkomiteens leder og nestleder. 4. Fastsette godtgjørelse til representantskap og kontrollkomite. 5. Behandle andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen. Saker som ikke er tatt med i innkallingen, kan ikke avgjøres på møtet. Det kan likevel treffes avgjørelse eller vedtak i samsvar med aksjelovens 5-14, 2. ledd. Medlem i selskapet har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen som meldes skriftlig i selskapet i så god tid at det kan tas med i innkallingen. GENERALFORSAMLINGENS MØTER Generalforsamlingen åpnes og ledes av representantskapets leder. En beslutning av generalforsamlingen krever flertall av de avgitte stemmer når annet ikke følger av vedtektene eller aksjeloven. Står stemmetalelt likt, gjelder det som møteleder slutter seg til. Styrets leder, konsernsjefen og representantskapets leder har rett og plikt til å være tilsted på generalforsamlingen. I tillegg har kontrollkomiteens leder, valgkomiteen og revisor rett til å være til stede, og også plikt på ordinær generalforsamling. Stedfortreder utpekes ved gyldig forfall. Styrets medlemmer, observatør til styret og medlemmer i representantskapet, har rett til å være til stede, og har rett til å uttale seg. REPRESENTANTSKAPETS SAMMENSETNING Selskapet skal ha et representantskap bestående av 45 representanter med vara. 24 representanter med 12 vara i rekkefølge veges av generalforsamlingen, som sammensettes slik at representantskapet samlet avspeilser selskapets interessegrupper, kundestruktur og samfunnsfunksjon. 6 representanter med vara oppnevnes av arbeidstakerorganisasjonene. 15 representanter med 5 vara i rekkefølge velges av og blant ansatte iklp og i selskaper som inngår i konsern med KLP. Representantskapet velger selv sin leder og nestleder. Representantskapet, samt det leder og nestleder, velges med tjenestetid på to år. REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET Representantskapet har de oppgaver som påligger en bedriftsforsamling etter allmennaksjelovens 6-35 til Det skal føre tilsyn med styrets og konsernsjefens forvaltning av selskapet. Videre skal det: 1. Velge fem styremedlemmer med inntil like mange varamedlemmer, styrets leder og nestleder, samt fastsette godtgjørelse til styrets medlemmer. 2. Gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til årsregnskap og årsberetning 3. Gi uttalelse til generalforsamlingen som styrets forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap bør godkjennes. 4. Velge revisor og fastsette denne godtgjørelse. 5. Vedta instruks for kontrollkomiteen og valgkomiteen. VALG AV STYRET Styret som består av åtte medlemmer med like mange varamedlemmer. I tillegg opp- Eierskapsmelding - Nøkkeltall

100 nevnes to obersavatører. Fem medlemmer med like mange vara velges av de medlemmene i representantskapet som er valgt i generalforsamlingen. Disse medlemmene av styret skal settes sammen slik at det samlende styre kan ivareta medlemmenes og selskapets interesser, og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Ett medlem opnenevnes av arbeidstakerorganisasjon og to medlemmer med vara velges av og blant de ansatte. Styremedlemmer og vara velges for to år om gangen, og slik at halvparten er på valg hvert år. Det samlede representantskap velger styrets leder og nestleder. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune betaler pensjonspremier ut fra ansattes sammensetning av alder, lønn og antall uførepensjoniseter samt AFP. KLP`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Hvert år gjennomføres det en strategi- og planprosess i KLP-konsernet. Da fastsetter konsernstyret de overordnede målsettinger og strategier for kommende planperiode. Dette innebærer at kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og bedrifter med offentlig tjenestepensjon i KLP også er eiere av selskapet. All verdiskapning som skjer i selskapet skal komme eierne til gode. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL KLP Forventningene er at KLP skal oppfylle kravene til pensjonsutbetalinger til Hitra kommunes arbeidstakere, slik at de får riktig pensjon ut fra ansattetid og lønn. Dessuten skal KLP beregne Hitra kommunes årlige pensjonsutgifter basert på fakta, og normal inntjening. VURDERING AV SELSKAPET KLP er et selskap hvor Hitra kommune har eierskap ut fra at dette selskapet er valgt som pensjonsleverandør etter anbud. Eierskapet er derfor basert på forretningsmessige forhold, og det er ikke rimelig i denne sammenhengen å vurdere om eierskap er riktig eller ikke. Dette eierskapet vil bestå så lenge KLP er vår pensjonsleveradør. Risikovurdering Hitra kommunes risiko i forhold til KLP er minimal, selv om vi er eiere. Vår eierandel er svært liten, men dersom vi ønsker det kan vi øve påvirkning gjennom de styrende organer. Det må i så tilfelle skje gjennom etablert samarbeid med andre kommuner. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer ingen vesentlighet i dag, men den vil øke de kommende år, ut fra at Hitra kommune årlig innbetaler egenkapitalinnskudd, og at KLP i år med dårligere økonomi krever inn ekstra egenkapital. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

101 Samvirkeforetak/andelslag Biblioteksentralen SA INFORMASJON OM SELSKAPET Biblioteksentralen SA Selskapsform: Samvirkeforetak Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel 419 kommuner, 14 fylkeskommuner, KS og Norsk Bibliotekforening. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Visjonen til BS er å bidra til utvikling av bedre bibliotek og gi bibliotekene en bedre hverdag. BS tilbyr bøker/medier, digitale medier, bibliografisk informasjon, publikasjoner og selvbetjeningsløsninger. Gjennom sine datterselskaper tilbyr BS skolebøker, dataløsninger, materiell og innredningsløsninger samt logistikk- og transporttjenester. VEDTEKTSFESTET MÅL Hovedformålet for Biblioteksentralen er å være er serviceorgan for alle typer offentlig bibliotek. Biblioteksentralen har til oppgave å være hovedleverandør av produkter og tjenester til bibliotek og liknende institusjoner. I tillegg kan Biblioteksentralen etablere og investere i virksomheter med det formål å betjene det totale bok-, informasjons- og kunnskapsmarkedet. Biblioteksentralen skal drives etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper, slik at det skapes økonomisk trygghet og utviklingsmuligheter og slik at medlemmenes interesser ivaretas på beste måte. Biblioteksentralen har ikke økonomisk fortjeneste i seg selv som formål for virksomheten - herunder heller ikke for medlemmene. NØKKELTALL I TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eindeler Egenkapital (%) 70,6 % 65,0 % 62,5 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Hitra kommune gikk inn i selskapet trolig like etter kommunesammenslåingen i ÅRSMØTETS SAMMENSETNING Årsmøtet er selskapets øverste myndighet. Ordinært årsmøte holdes hvert år innen utgangen av Eierskapsmelding - Nøkkeltall

102 april. Tid og sted bestemmes av styret, som sender innkalling med 14 dagers varsel til alle medlemmene, ledsaget av dokumenter for de saker som skal behandles. Meddelelse skjer bare i brev og ikke i offentlige publikasjoner. Ekstraordinært årsmøte holdes når styret bestemmer det. Styret skal innkalle til ekstraordinært årsmøte når revisor eller minst en tidel av medlemmene krever det for å få tatt opp en klart oppgitt sak. Ekstraordinært årsmøte skal avholdes innen en måned etter at kravet er framsatt. Bare de saker som har foranlediget innkallingen, kan behandles. Ekstraordinært årsmøte treffer beslutninger med samme myndighet som det ordinære årsmøtet. ÅRSMØTETS MYNDIGHET Årsmøtet skal behandle følgende saker: 1. Valg av møteleder 2. Valg av 2 deltakere til å undertegne protokollen. 3. Godkjenne styrets årsberetning. 4. Godkjenne foretakets årsregnskap, herunder gjøre vedtak om disponering av årsoverskudd som er foreslått av styret. 5. Valg av styre med varamedlemmer. 6. Valg av styrets leder og nestleder. 7. Valg av valgkomite for neste årsmøte, herunder fastsetting av retningslinjer for valgkomiteens arbeid. Vallgkomiteen skal bestå av 3 medlemmer og 2 varamedlemmer. Styret innstiller til valg av valgkomite. 8. Valg av revisor. 9. Fastsetting av godtgjørelse til styret. 10. Andre saker som er nevnt i innkallingen forelagt av styret eller medlemmer. Saker som ønskes behandlet på det ordinære årsmøtet, må meddeles skriftlig til styret innen 1. februar eller i så gpd tid at styret har anledning til å behandle sakene og ta dem med i innkallingen til årsmøtet. ÅRSMØTETS MØTER Hvert medlem har en stemme på årsmøtet. Et medlem kan dessuten stemme som fullmektig for ett annet medlem. Medlemmer som skal stemme som fullmektig, skal legge fram skriftlig og datert fullmakt. VALG AV STYRET Biblioteksentralen ledes av et styre og en administrerende direktør. Styret består av 7 medlemmer, 4 representanter valgt av årsmøtet, 1 representant utpekt av KS og 2 representanter valgt av og blant de ansatte. Styret skal ha 2 varamedlemmer valgt av årsmøtet, 1 varamedlem utpekt av KS og 2 varamedlemmer valgt av og blant de ansatte. Styremedlemmene fungerer for to år av gangen. Varamedlemmer fungerer for ett år av gangen, bortsett fra varamedlemmet til KS som fungerer for to år i gangen. Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt eller oppnevnt, selv om tjenestetiden er utløpt. Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Melding om uttreden gis med rimelig forhåndsvarsel til styret, og det organ som har foretatt valg eller utnevning, utenom årsmøtet. Styremedlemmene velges eller utpekes på følgende måte: Hvert årsmøte velger 2 medlemmer etter innstilling fra valgkomiteen. Gjenvalg kan finne sted. Det utpekte medlem fra KS med vara oppnevnes for to år av gangen. Styrets leder og nestleder velges av årsmøtet for 2 år av gangen, etter innstilling fra valgkomiteen. Styret har det overordnede ansvar for virkomheten i samsvar med vedtektene og årsmøtets beslutninger. Styret skal i den forbindelse sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, fastsette overordnede planer og budsjetter, samt påse at regnskap og formuesforvalgning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret er beslutningsdyktig når minst 4 medlemmer er til stede. Saken avgjøres ved vanlig flertall. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

103 Ved stemmelikhet er styreleders stemme avgjørende. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune foretar ingen overføringer til BS, unntatt for kjøp av varer og tjenester. BIBLIOTEKSENTRALENS STRATEGIER/UTFORDRINGER I tiden framover ser styret det som en prioritert oppgave å styrke selskapets konkurranseevne ytterligere. Fokusering på kostnadseffektiv drift og sikring av strategisk viktig kompetanse er helt sentrale oppgaver. Styret ser det også som viktig å videreutvikle virksomheten i helse BS konsern. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL BS Selskapet er viktig for Hitra kommune i forhold til levering av varer og tjenester, samt til utvikling av disse. Selskapet eies i all hovedsak av landets kommuner noe som viser at det offentlige har behov for at denne type virksomhet ikke er en del av det åpne markedet. VURDERING AV SELSKAPET Dagens fokus og behov for varer og tjenester av bøker og alle typer medier nødvendiggjør å sikre at disse blir så gode som overhodet mulig. Vårt eierskap er minimal, som vi får mye igjen for. Risikovurdering Hitra kommunes risiko i forhold til BS er minimal, selv om vi er eiere. Vår eierandel er svært liten, men dersom vi ønsker det kan vi øve påvirkning gjennom de styrende organer. Det må i så tilfelle skje gjennom etablert samarbeid med andre kommuner. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer ingen vesentlighet i dag, selv om vi er ansvarlig forhold til vårt innskudd. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

104 Hitrahallen SA INFORMASJON OM SELSKAPET Hitrahallen SA Selskapsform: AL Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Ann Kristin Kjerringvåg Willmann Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andeler Eiere Andeler Hitra kommune 350 Hitra Vektløfterklubb 141 Hitra AL 290 Ut-Hitra Sportsklubb 87 Dolmøy IL 278 Hitra fotballklubb 63 Hitra håndballklubb 272 Vest-Hitra IL 44 Sandstad IL 159 Hitra Friidrettsklubb 6 Fjellværøy IL 153 Sør-Hitra IdretAndelskapital 4 SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtal x Vedtekter Etiske retningslinjer x Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Ingen. VEDTEKTSFESTET MÅL Foretakets formål er å bygge og eie en idrettshall, samt utvikle og drive et breiest mulig tilbud innen ulike former for innendørs idrett og fritidsaktiviteter i Hitra kommune. Ved å tilby sine fysiske fasiliteter og sin organisatoriske kompetanse og kapasitet, skal foretaket også kunne initiere og påta seg større arrangement som messer, konferanser, markering/feiring av store begivenheter og lignende. Foretakets hovedformål er å ivareta medlemmenes interesser som brukere av hallen. Foretaket har ikke erhverv til formål. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 7,2 % 3,1 % 5,4 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - KST. Vedtak ca Et prioritert politisk ønske om å etablere, utvikle og drift et innendørs tilbud for hallidrett, en flerbrukshall med flere alternative tilbud og med en "storstue"-funksjon. ÅRSMØTETS SAMMENSETNING På årsmøtet har medlemmene stemmerett slik: A-medlemmer: Eierskapsmelding - Nøkkeltall

105 Fra 1 til 100 andeler 1 stemme Fra 101 til 200 andeler 2 stemmer Fra 201 til 350 andeler 3 stemmer Fra 351 til 500 andeler 4 stemmer Fra 501 til 750 andeler 6 stemmer Fra 751 til andeler 8 stemmer Over andeler 10 stemmer Medlemmene kan være representert på årsmøtet med inntil 2 personer med tale-, forslags- og stemmerett, likevel begrenses stemmeretten i hht antall andeler som representeres, jfr. foran. I tillegg kan medlemmene være representert med 2 observatører, uten tale-, forslags- og stemmerett. ÅRSMØTETS MYNDIGHET Innkalling til årsmøtet skjer skriftlig minst 14 dager i forveien, og denne utsendes til samtlige medlemmer. Forut for dette annonseres årsmøtet i lokalavisa og på egne og eventuelt andre hensiktsmessige nettsider, senest en måned før årmøtet avholdes. Forslag til saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende senest innen 14 dager før årsmøtet. Disse forslagene med styrets innstilling, sammen med årsberetning, regnskap og styrets innstilling på de øvrige saker som skal behandles på årsmøtet, sendes til alle medlemmene samtidig med innkallingen. Medlemmer som ønsker å få tilsendt saksliste med årsberetning, regnskap og styrets innstillinger oversendt før årsmøtet, må skriftlig meddele dette (pr post, fax eller ) til foretaket. Årsmøtet er foretakets høyeste myndighet. Det holdes hvert år i innen utgangen av juni måned og behandler følgende saker: 1. Styrets årsberetning 2. Lagets regnskap for siste år og revisors beretning 3. Disponering av årsresultat 4. Godtgjøring til lagets tillitsvalgte 5. Budsjett for inneværende år og foreløpig budsjett for det påfølgende år 6. Fastsettelse av kurs på eventuell nytengning av andeler, jfr Andre saker som er nevnt i sakslista og innkallinga, og som er i overensstemmelse med lagets vedtekter. 8. Valg av a) Leder b) Øvrige styremedlemmer og varamedlemmer i medhold av 9 c) Revisor d) Valgkomite Styremedlemmene som også er medlemmer av foretaket, har ikke stemmerett ved behandlinga av pkt. 2, 4 og 5. VALG AV STYRET Foretakets styre skal bestå av 5 medlemmer med 3 varamedlemmer, hvorav minst 3 av styremedlemmene og 2 av varamedlemmene må komme fra idretten og/eller det offentlige. Hitra kommune oppnevner 1 av styremedlemmene. Lederen velges sæskilt og for 1 år av gangen. Øvrige styremedlemmer velges for 2 år. Uttredende styremedlemmer kan gjenvelges. Varamedlemmer velges også for 2 år om gangen og kan gjenvelges. Hitra Idrettsråd og Hitra kommune har anledning til å delta på styremøtene med observatør, som har tale- og forslagsrett. Styret består av: Knut Freidar Reksen - styreleder Monika Berge - medlem Vara Jørgen Olsen Therese Ulvan Hestnes Eierskapsmelding - Nøkkeltall

106 Bror Blicheldt - medlem Kalairasan Seenithamby Mariann Hestnes - medlem Mona Lise Øien - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Godtgjørelse for møter mv til styret utbetales i hht de til enhver tid gjeldende satser vedtatt av årsmøtet. Styreleder: Kr pr. år. Styreleder, styremedlemmer og varamedlemmer godtgjøres med et møtehonorar på kr. 300,- pr. styremøte. HITRAHALLEN`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Selskapet er endret fra AL til et samvirkeforetak - SA, som en følge av lovendringer. Nye vedtekter vedtatt i styret fra 29. juni 2013, som innebærer at tidligeree A og B-andeler er slått sammen. Utfordringene er å tilpasse driftsutgiftene til inntektene, og styret har satt opp tiltak for å få et reelt driftsnivå. Samtidig arbeides det med å utvikle Hitrahallens funksjoner, både som storstue og i forhold til treningsmuligheter. Hitra kommune vedtok i k.sak 31/14 å øke sine årlige overføringer til kr. 2,1 mill. kr, slik at hallen kunne foreta utbygging/renovering som vil gjøre hallen mer attraktiv, og skape et bedre økonomisk grunnlag for driften. I sak 19/15 ble kr av tilskuddsbeløpet omgjort til å betale leie fra HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL HITRAHALLEN Forventningene er at Hitrahallen drives etter de prinsipper som er nedfelt i vedtektene, hvor et bærende element er at hallen skal være åpen for alle typer idrettsaktiviteter. Samtidig må driften være i samsvar med inntektene, og at utviklingen skjer ut fra reelle behov. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Hitra kommune er en viktig bidragsyter til selskapet, og det er i samsvar med intensjonen med etableringen av selskapet. Hitra kommune bidrar både til drift, og gjennom enkeltvedtak til investeringer. Risikoen er at kommunen som en så stor og viktig aktør kan bli sovepute for selskapet. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer en viss økonomisk risiko, selskapet er helt avhengig av årlige tilskudd fra kommunen. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

107 Frøya flyplass DA INFORMASJON OM SELSKAPET Frøya flyplass DA Selskapsform: DA Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Rune Kvilvang Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Frøya kommune 20,00 % Sigbjørn Larsen 10,00 % Hitra kommune 20,00 % Riiber Eiendom AS 5,00 % Salmar ASA 10,00 % Alf Magne Skarsvåg 5,00 % Marine Harvest Norway AS 10,00 % Kvernhusvik Skipsverft AS 10,00 % Bewi Produkter AS 10,00 % Andelskapital kr ,-. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale Vedtekter Etiske retningslinjer x Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Ingen visjon utformet. VEDTEKTSFESTET MÅL Selskapet formål er å eie og drive Frøya flyplass. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 45,9 % 30,8 % 18,5 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET -K.SAK 37/02 I sakspremissene til k.sak 37/02 heter det: Det er interesse i regionen for å gjenåpne Frøya flyplass, som trolig vil kunne dekke et visst behov for forkortet reisetid for innbyggerne i regionen, samt at øyregionen gjøres mer tilgjengelig for reisende. SELSKAPSMØTETS SAMMENSETNING Selskapsmøtet er selskapets øverste myndighet. Deltakerne er medlemmer av selskapsmøtet og har stemmetyngde etter sin eierandel. SELSKAPSMØTETS MYNDIGHET Selskapsmøtet er selskapets øverste myndighet. Deltakerne er medlemmer av selskapsmøtet og har stemmetyngde etter sin eierandel. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

108 Styret og daglig leder har plikt til å møte i selskapsmøtet når det ikke er åpenbart unødvendig elelr det foreligger gyldig forfall. De enkelte deltakerne, medlemmer av styret og eventuelt forretningsfører kan innkalle til selskapsmøte når en bestemt sak ønskes behandlet. Ordinært selskapsmøte holdes hvert år innen utgangen av mai måned. Styret kaller inn til selskapsmøtet med minst åtte dagers skriftlig varsel med angivelse av hvilke saker som skal behandles. Styrets leder er møteleder. Beslutninger treffes med alminnelig flertall bant de møtende deltagerne. Salg eller pantsettelse av selskapets eiendom samt beslutning om oppløsning av selskapet krever 2/3 flertall blant deltgerne. Deltagerne har stemmerett i forhold til eierandel. Det ordinære rådsmøtet skal behandle og avgjøre følgende saker: 1. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning. 2. Fastsettelse av godtgjørelse til styret og godkjenning av godtgjørelse til revisor. 3. Valg av styremedlemmer med personlige varamedlemmer. 4. Valg av styrets leder. Styrets leder velges blant de valgte styremedlemmene. 5. Valg av revisor. 6. Andre saker som i henhold til lov eller vedtekt hører inn under generalforsamlingen. VALG AV STYRET Selskapsmøtet velger et styre, som skal stå for den alminnelige forvaltning av selskapet. Medlemmene av styre må være fysiske personer. Styret skal ha 1-7 styremedlemmer inklusive styreleder og like mange personlige varamedlemmer. Styremedlemmene og deres varamedlemmer velges for 2 år ad gangen og kan gjenvelges. Styrets leder velges av selskapsmøtet ved særskilt valg for ett år ad gangen. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Det påligger styret å sørge for at det føres regnskap i henhold til den til enhver tid gjeldende skatte- ogavgiftslovgivning. Regnskapet sendes deltakerne før det ordinære selskapsmøtet. Styret består av: Vara Olav-Andreas Ervik - leder 1. Martin Nilsen Rune Kvilvang - medlem 2. Kolbjørn Jektvik Alf Magne Skarsvåg - medlem 3. Arnt Breivoll Frode Riiber - medlem Otto Lien - medlem ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen faste årlige tilskudd, men har de siste årene overført kr , som er både dekning av tap og tilskudd.. I selskapsavtalens punkt 11 - Overskudds- og tapsfordeling heter det: Utbetaling av likviditetsoverskudd kan skje om det er forenlig med selskapets forpliktelser og gjeldende bestemmelser i loven, jfr. sel og Fordelingen skjer i forhold til eierandel. På samme måte fordeles tap etter eierandel. FRØYA FLYPLASS`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Det foreligger ikke noe strategidokument for selskapet. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL FRØYA FLYPLASS DA Frøya flyplass DA skal kunne være et transporttilbud i øyregionen, både for besøkende og for lokalbefolkningen. Flyplassen forutsettes å drives i balanse for å dokumentere sin berettigelse. VURDERING AV SELSKAPET Nytteverdien av Frøya flyplass sine aktiviteter er ikke store i forhold til sin hensikt. Selskapet må forsøke å få identifisere sine kjerneaktiviter både som flyplass og som motorsportsenter. Risikovurdering Det er en stor økonomisk risiko for Hitra kommune forbundet med driften av Frøya flyplass DA. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

109 Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer ikke en vesentlig investering for Hitra kommune, men omsetningen er for liten, og dekker ikke løpende utgifter. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

110 Borettslag Hitra borettslag INFORMASJON OM SELSKAPET Hitra borettslag Selskapsform: Borettslag Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Per J. Ervik/Otto Stub Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Hitra kommune Øvrige private eiere Andel 7 leiligheter Blåfjell 29 leiligheter SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Andelsbevis Styreinstruks Varslingsregler/rutiner x Tildelingskontrakt Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Ingen. VEDTEKTSFESTET MÅL Hitra borettslag er et andelslag som har som formål å skaffe andelseierne bolig ved å erverve eller forestå oppføring av boligbygg og leie ut boliger i slike bygg til andelseierne. Laget har dessuten til formål å erverve elelr forestå oppføring av andre bygg enn boligbygg (herunder garasjer) når de skal brukes til felles formål for andelseierne, eller når utleie av lokalene i slike bygg skal skje i sammenheng med lagets øvrige aktiviteter. Videre har laget til formål å delta i, organisere og forvalte andre tiltak som har sammenheng med andeleiernes bointeresser. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 11,1 % 7,1 % 4,6 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET -K.sak 87/99, 88/99 og 22/99 Kommunestyret besluttet gjennom nevnte saker at utbygging av omsorgsboliger i Fillan skulle knyttes opp mot de omsorgsboligene som da var under utbygging. Denne beslutningen tok utgangspunkt i en spørreundersøkelse som viste at de fleste ønsket utbygging i Fillan. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING På generalforsamlingen har hver aksje 1 stemme. Aksjeeier kan la seg representere ved fullmektig med skriftlig fullmakt. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

111 Generalforsmalingen ledes av styrets leder dersom ikke annen møteleder velges. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Den øverste myndighet i borettslaget utøves av generalforsamlingen. Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av april måned. Ekstraordinær generalforsamling holdes når styret eller forretningsfører finner det nødvendig. Likeså skal generalforsamlingen innkalles når revisor eller minst en tiendedel, dog minst tre andelseiere skriftlig krever det, og samtidig oppgir hvilke saker som ønskes behandlet. Innkalling til generalforsamling skal skje skriftlig til medlemmene med varsel på maksimum 20 minimum 8 dager. Det skal dessuten gis skriftlig melding til forretningsfører. Ekstraordinær generalforsamling kan likevel, om det er nødvendig, innkalles med kortere frist som dog skal være minst tre dager. Saker som en andelseier ønsker behandlet på den ordinære generalforsamlingen, skal nevnes i innkallingen når det settes frem krav om det senest åtte uker før generalforsamlingen. Skal et forslag som etter lov om borettslag må vedtas med minst to tredjedels flertall kunne behandles, må hovedinnholdet være nevnt i innkallingen. På den ordinære generalforsamling skal disse sakenebehandles: 1. konstituering 2. Årsmelding fra styret 3. Årsoppgjøret, og i den sammenheng spørsmål om anvendelse av overskudd eller dekning av tap. 4. Valg av styremedlemmer og varamedlemmer, jfr. vedtektenes Eventuell godtgjøring til styret. 6. Andre saker som er nevnt i innkallingen. GENERALFORSAMLINGENS MØTER Generalforsamlingen ledes av lederen i styret med mindre generalforsamlingen velger annen møteleder. Med de unntak som følger av loven eller vedtektene, jfr. 8 og 14, avgjøres alle saker med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslag. Har han ikke stemt, eller det gjelder valg, avgjøres saken ved loddtrekning. VALG AV STYRET Laget skal ha et styre som skal bestå av en leder og to medlemmer med like mange varamedlemmer. Lederen velges ved særskilt valg. Funksjonstiden for leder og de øvrige styremedlemmene er to år, dog slik at medlemmene etter loddtrekning trer ut første driftsår. Varamedlemmer velges for ett år. Styremedlem og varamedlem kan gjenvelges. Hitra kommune har rett til å oppnevne ett styremedlem med varamedlem. Ellers velger generalforsamlingen styremedlemmer og varamedlemmer, se dog lov om borettslag 8 annet ledd. Lederen velges ved særskilt valg. Styret består av: Per J. Ervik - leder Lilly Sandås - medlem Gerd Kaald - medlem Vara Edel Myhren Inger M. Sundgård Gudmund Broholm GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Styreleder: Kr pr. år. Styreleder, styremedlemmer og varamedlemmer godtgjøres med kr. 500,- pr. møte. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd, men betaler husleie for de 7 leilighetene vi eier. Leietakerne betaler husleie til Hitra kommune (Blåfjell). Hitra kommune har garantert for lånene til Hitra Borettslag - kr ,-. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

112 HITRA BORETTSLAG`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Borettslagets strategi/utfordring er å kunne holde husleieutgiftene på et nivå som gjør at den enkelte leietakers utgifter ikke blir for høye i forhold til inntekt. Borettslaget har utsatt nedbetaling av lån i 10 år, og har derfor utfordring i forhold til oppstart av avdragsbetaling og etter hvert større vedlikeholdsutgifter. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL HITRA BORETTSLAG Forventningene er at borettslaget skal gi et godt botilbud til de som bor i borettslaget, og at de får de tjenester som er nødvendige for at de skal kunne bo i egen leilighet. VURDERING AV SELSKAPET Hitra borettslag er et svært nyttig botilbud for personer over 60 år i Hitra kommune. Borettslaget ble etablert i samarbeid med Hitra kommune, og er bygd ved hjelp av gunstige tilskuddsordninger fra Husbanken. Begrensningene i innskudd som er nedfelt i vedtektene, gjør leilighetene attraktive og tilgjengelige økonomisk for de aller fleste. Hitra kommunens eierskap av 7 leiligheter muliggjør tilbud til de aller fleste, uansett økonomi. Bostøtte gir de med lavest inntekt en brukbar økonomi. Risikovurdering Hitra kommunes risiko for Hitra Borettslag er garantien for lånet, hvor det ikke startes nedbetaling før i Nedbetaling over 40 år vil etter hvert påvirke vedlikeholdet, selv om vedlikeholdet har vært godt ivaretatt hittil. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer indirekte en vesentlig investering for Hitra kommune, uten at kommunen har lagt store verdier i borettslaget. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

113 Fillan borettslag INFORMASJON OM SELSKAPET Fillan borettslag Selskapsform: Borettslag Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Knut Georg Fallrø Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Hitra kommune Andre Andel 3 leiligheter 15 leiligheter SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Andelsbevis Styreinstruks Varslingsregler/rutiner x Tildelingskontrakt Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Ingen nedfelte visjoner. VEDTEKTSFESTET MÅL Fillan borettslag er et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til egen bolig i lagets eiendom (borett). Laget har dessuten til formål å erverve eller forestå oppføring av andre bygg enn boligbygg ( herunder garansjer) når de skal brukes til felles formål for andelseierne, eller når utleie av lokalene i slike bygg skal skje i sammenheng med lagets øvrige virksomhet. Videre har laget til formål å delta i, organisere og forvalte andre tiltak som har sammenheng med andelseiernes bointeresser. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 23,0 % 19,3 % 15,6 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - K.SAK 84/99 I sakspremissene for kjøp av 3 leiligheter i Fillan borettslag heter det: Hitra kommune har til enhver tid behov for boliger, spesielt med hensyn til rekruttering av personell til helsesektoren og generelt i forhold til flere yrkesgrupper. Som et ledd i en framtidig boligpolitikk ser rådmannen det aktuelt å kjøpe seg inn i borettslag som kan tilby boenheter av god standard. Leiligheter i borettslag vil også kreve mindre ressurser til forvaltning, drift og vedlikehold i forhold til selveide boliger. GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Hver andelseier har en stemme på generalforsamlingen. Hver andelseier kan møte med fullmektig på generalforsamlingen, men ingen kan være fullmektig for mer enn en andelseier. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

114 For en andel med flere eiere kan det bare avgis en stemme. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Den øverste myndighet i borettslaget utøves av generalforsamlingen. Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av mars. Ekstraordinær generalforsamling holdes når styret finner det nødvendig. Likeså skal generalforsamlingen innkalles når revisor eller minst en tiendedel av andelseierne skriftlig krever det, og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Generalforsamlingen skal innkalles skriftlig av styret med et varsel som skal være minst 8 dager og høyst 20 dager. Ekstraordinær generalforsamling kan om det er nødvendig kalles inn med kortere varsel som likevel skal være minst 3 dager. I innkallingen skal de sakene som skal behandles, være bestemt angitt.skal et forslag som etter borettslagsloven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall kunne behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen. Saker som en andelseier ønsker behandlet på ordinær generalforsamling, skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det etter vedtekteens punkt Forut for ordinær generalforsamling skal styret varsle andelseierne om dato for møtet og om frist for innlevering av saker som de ønsker behandlet. Fristen skal være minimum 3 uker. Saker som skal behandles på ordinær generalforsamling: - Godkjenning av årsberetning fra styret. - Godkjenning av årsregnskap. - Valg av styremedlemmer og varamedlemmer. - Valg av medlemmer til faste utvalg og komiteer - Eventuelt valg av revisor. - Fastsetting av godtgjørelse til styret - Andre saker som er nevnt i innkallingen. GENERALFORSAMLINGENS MØTER Generalforsamlingen skal ledes av styrelederen med mindre generalforsamlingen velger en annen møteleder. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra generalforsamlingen. Protokollen skal underskrives av møteleder og minst en av de frammøtte andelseierne. Kopi av protokollen skal sendes ut til andelseierne. VALG AV STYRET Borettslaget skal ha et styre som skal bestå av en styreleder og to styremedlemmer med 2 varamedlemmer. Funksjonstiden for styreleder og de andre medlemmene er to år. Varamedlemmer velges for ett år. Styremedlem og varamedlem kan gjenvelges. Som styremedlem eller varamedlem til styret kan bare velges andelseier elelr andelseiers ektefelle/ samboer. Alternativt kan 1 styremedlem og 1 varamedlem utenfra velges inn i borettslagets styre. Styret skal velges av generalforsamlingen. Styreleder skal velges ved særskilt valg. Styrt velger nestleder og sekretær blant sine medlemmer. og velges av generalforsamlingen for 2 år ad Styret består av: Vara Knut Georg Fallrø - leder Hennie Sund Ingunn Lervik - nestleder Oddny Anfinsen Unni Ragnhild Heggelund - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Styreleder: Kr per år. Styremedlemmer: Kr. 500,- pr. møte. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Eierskapsmelding - Nøkkeltall

115 Hitra kommune overfører ingen tilskudd. Kommunen betaler husleie for sine leiligheter. FILLAN BORETTSLAG`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Det er ikke nedfelt strategier i borettslagets vedtekter, og det foreligger ingen strategidokumenter. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL FILLAN BORETTSLAG Forventningene er at leilighetene i Fillan borettslag skal være et botilbud til personer som ikke selv kan skaffe seg bolig. Leilighetene i dette borettslaget blir ikke brukt slik som forutsatt ved kjøp av leilighetene, men de fyller et klart behov. Behov endrer seg og det er derfor viktig å se at eierskapet av disse leilighetene fremdeles er riktig. VURDERING AV SELSKAPET Risikovurdering Det er liten/ingen risiko for Hitra kommune i forhold til fortsatt eierskap av 3 leiligheter i Fillan borettslag. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer ikke en vesentlig investering for Hitra kommune, men det synes riktig å ha en slik type leiligheter for utleie. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

116 Oldervika Borettslag INFORMASJON OM SELSKAPET Oldervika Borettslag Selskapsform: Borettslag Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Stig Are Roseth Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Hitra kommune Andre Andel 2 leiligheter 6 leiligheter Bare andelseiere i boligbyggelaget og bare fysiske personer (enkeltpersoner) kan være andelseiere i borettslaget. Ingen fysiske personer kan eie mer enn en andel. Uansett kan staten, en fylkeskommune eller en kommune til sammen eier inntil ti prosent av andelene i borettslaget i samsvar med borettslagslovens 4-2. Det samme gjelder selskap som har til formålå skaffe boliger og som blir ledet eller kontrollert av stat, fylkeskommune eller kommune, stiftelse som har til formål å skaffe boliger og som er opprettet av staten, en fylkeskommune eller kommune og selskap, stiftelse eller andre som har inngått samarbeidsavtale med stat, fylkeskommune elelr kommune om å skaffe boliger til vanskeligstilte. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT Aksjonæravtale x Vedtekter Etiske retningslinjer x Andelsbevis Styreinstruks Varslingsregler/rutiner x Tildelingskontrakt Strategiplaner Klima-/miljøplaner VISJON Ingen. VEDTEKTSFESTET MÅL Oldervik borettslag er et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til egen bolig i lagets eiendom (borett) og å drive virksomhet som står i sammenheng med denne. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 20,8 % 19,6 % 17,8 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Hitra kommune vedtok ved behandlingen av budsjettet for 2002 å kjøpe to leiligheter i Oldervika borettslag som skulle prioriteres for leger, da det på den tiden var vanskelig å få stabile leger. BORETT OG BRUKEROVERLATING Andelseieren kan ikke uten samtykke fra styret overlate bruken av boligen til andre. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

117 Med styrets godkjenning kan andelseierne overlate bruken av hele boligen dersom: - andelseieren er en juridisk person GENERALFORSAMLINGENS SAMMENSETNING Hver andelseier har en stemme på generalforsamlingen. Hver andelseier kan møte med fullmektig på generalforsamlingen, men ingen kan være fullmektig for mer enn en andelseier. For en andel med flere eiere kan det bare avgis en stemme. Ordfører møter i henhold til delegeringsreglementet i generalforsamlingen. GENERALFORSAMLINGENS MYNDIGHET Den øverste myndighet i borettslaget utøves av generalforsamlingen. Ordinær generalforsamling skal holdes hvert år innen utgangen av juni. Ekstraordinær generalforsamling holdes når styret finner det nødvendig, eller når revisor eller minst to andelseiere som til sammen har minst en tiendedel av stemmene, krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Forut for ordinær generalforsamling skal styret varsle andelseierne om dato for møtet og om frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. Generalforsamlingen skal innkalles skriftlig av styret med varsel som skal være på minst åtte og høyst tjue dager. Ekstraordinær generalforsamling kan om nødvednig kalles inn med kortere varsel som likevel skal være på minst tre dager. I begge tilfeller skal det gis skriftlig melding til boligbyggelaget. I innkallingen skal de sakene som skal behandles være bestemt angitt. Skal et forslag som etter borettslagsloven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedelers flertall kunne behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen. Saker som en andelseier ønsker behandlet på generalforsamlingen skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det etter vedtekteens punkt 9-3. På den ordinære generalforsamling skal behandles: - Godkjennelse av årsregnskap. - Godkjennelse av årsberetning fra styret. - Valg av styremedlemmer og varamedlemmer. - Eventuelt valg av revisor. - Fastsetting av godtgjørelse til styret - Andre saker som er nevnt i innkallingen. GENERALFORSAMLINGENS MØTER Generalforsamlingen skal ledes av styrelederen med mindre generalforsamlingen velger en annen møteleder. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra generalforsamlingen. Hver andelseier har en stemme på generalforsamlingen. Hver andelseier kan møte med fullmektig på generalforsamlingen, men ingen kan være fullmektig for mer enn en andelseier. For en andel med flere eiere kan det bare avgis en stemme. VALG AV STYRET Borettslaget skal ha et styre som skal bestå av en styreleder og 2-3 andre medlemmer med 4 varamedlemmer. Funksjonstiden for styreleder og de andre medlemmeneer to år. Varamedlemmer velges for ett år. Styremedlem og varamedlem kan gjenvelges. Styret skal velges av generalforsamlingen. Generalforsamlingen velger styreleder ved særskilt valg. Styrt velger nestleder blant sine medlemmer. Styret består av: Vara: Sverre Tore Sivertsen -styreleder Øvrige andelshavere Erna Kristin Wedø - medlem Mona Fossum - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Det har ikke vært utbetalt godtgjørelse til styreleder og styremedlemmer de siste årene Eierskapsmelding - Nøkkeltall

118 jfr. vedtak i generalforsamling juni ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd. Kommunen betaler husleie for sine leiligheter. OLDERVIKA BORETTSLAG`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Det er ikke nedfelt strategier i borettslagets vedtekter, det foreligger ingen strategidokumenter. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL OLDERVIKA BORETTSLAG Forventningene er at leilighetene i Oldervika borettslag skal være et godt botilbud for de ansatte som Hitra kommune tildeler leilighet til i dette borettslaget. VURDERING AV SELSKAPET Oldervika borettslag er et veldrevet borettslag, som har ivaretatt ytre vedlikehold fortløpende. leilighetene er lett omsettlige. Borettslaget har derfor gode fremtidsutsikter. Risikovurdering Det er liten/ingen risiko for Hitra kommune i forhold til fortsatt eierskap av 2 leiligheter i Oldervika borettslag. Vesentlighetsvurdering Selskapet representerer ikke en vesentlig investering for Hitra kommune, men det synes riktig å ha en slik type leiligheter for utleie. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

119 Stiftelser Stiftelsen Aunøya INFORMASJON OM SELSKAPET Stiftelsen Aunøya Selskapsform: Stiftelse Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Trygve Sivertsen Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Innskutt grunnkapital Hitra kommune Hovedbruket "Aunøya" gnr. 121, bnr. 1 Sør-Trøndelag fylkeskommune Eiendommen "Aunøya leirskole" m/innbo, gnr121, bnr 2 Kystmuseet Båter Aunøyas Venner Dugnadsinnsats minimum 30 dagsverk pr. år i 4 år Emblem/logo for stiftelsen Aunøya Grunnkapital på stifelsespunktet kr ,-. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT VISJON Ingen. Aksjonæravtale X Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET MÅL - Stiftelsen skal styrke kystfolkets kulturelle identitet ved å vise verdien av og kvaliteten ved kystkulturen. Dette skal gjøres ved å skape et miljø for tradisjonell kystkultur, kulturvern og kysthåndverk, herunder fokusere på tidligere tiders bruk av ressurser. Det skal legges stor vekt på at denne kunnskapen kommer lokalsamfunnet til nytte i ulike sammenhenger. - Det skal etableres et bo-, arbeids- og undervisningstilbud for ungdom på Aunøya. - Stiftelsen skal samarbeide med andre kystkulturtilbud i regionen (Magerøya og Halten). I tillegg skal stiftelsen samarbeide med Sør-Trøndelag fylkeskommune når det gjelder undervisning, opplæring, forskning, miljøarbeid for lokalsamfunnet og natur- og kulturvern. - Stiftelsen skal i størst mulig grad benytte seg av lokal kunnskap og ekspertise i sin virksomhet og fungere som et koordinerende ledd i kulturell virksomhet lokalt og regionalt. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 83,2 % 79,1 % 96,1 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/represntantskap Eierskapsmelding - Nøkkeltall

120 BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Initiativtakere til Stiftelsen Aunøya var Sør-Trøndelag fylkeskommune, Hitra kommune, Hitra Bygdesamling (Kystmuseet) og Aunøyas venner. Hitra kommune kjøpte Aunøya i 1972 til friluftsformål. I 1977 solgte Hitra kommune bygningene og 10 da jord til Sør-Trøndelag fylkeskommune, som drev leirskolevirksomhet fram til stiftelsen ble opprettet. RÅDETS SAMMENSETNING Stiftelsens råd består av: - 2 representanter oppnevnt av Sør-Trøndelag fylkeskommune - 1 representant oppnevnt av Hitra kommune - 1 representant oppnevnt av Kystmuseet - 1 representant oppnevnt av Aunøyas Venner Tilsvarende varamedlemmer oppnevnes av de respektive. Rådet velger selv sin leder for 2 år om gangen. Representanten for Hitra kommune er for valgperioden : Helge Kaald, vara Ivar Bjarne Kvernø RÅDETS MYNDIGHET/FUNKSJON Rådet skal - føre tilsyn med at stiftelsens formål fremmes i samsvar med vedtektene - være styrets rådgiver - få seg forelagt styrets driftsbudsjett til orienterning - få seg forelagt årsberetning- og regnskap og eventuelt avgi uttalelse overfor styret om dette - fastsette godtgjørelse til styrets leder og medlemmer - velge stiftelsens revisor og fastsette dennes godtgjørelse Rådet holder møte 1 gang i året. Det innkalles av sin leder. Innkallingen skjer normalt med minst 14 dagers varsel. VALG AV STYRET Stiftelsen ledes av et på styre 5 medlemmer med varamedlemmer. Av disse velger - Sør-Trøndelag fylkeskommune 2 medlemmer - Hitra kommune 1 medlem - Kystmuseet 1 medlem - foreningen "Aunøyas Venner" 1 medlem Tilsvarende varamedlemmer oppnevnes av de respektive. Styret velger selv leder. Styrets leder har dobbeltstemme ved stemmelikhet. De politiske representantene velges for hele valgperioden, fire år. Øvrige representanter velges for to år, ett år etter de politisk valgte. Daglig leder skal fungere som styrets sekretær. Styret er beslutningsdyktig når minimum 3 av styrets medlememr er tilstede. Lederen innkaller til styremøter når han finner det nødvendig og ellers dersom minst 1/2-parten av styremedlemmene krever det. Styret består av: Vara Trygve Sivertsen (HK) - leder Eldbjørg Broholm Jørgen Fjeldvær (Kystmuseet)- medlem Lill Mona Kjerringvåg Roman Lund (Aunøyas venner) - medlem Willy Eide Kjersti Lindal (STFK) - medlem Marius Damli Andersen Anita Gilde (STFK) - medlem Siri Holm Lønnseth ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen tilskudd. Hitra kommunestyre vedtok i k.sak 64 /12 å gi stiftelsen Aunøya et lån på kr til ferdigstillelse av våningshuset etter brannen. Lånet er rente- og avdragsfritt til Eierskapsmelding - Nøkkeltall

121 Nedbetaling over 8 år til rente 3,75 prosent. Det er ikke nedbetalt på dette i Igangsettes fra 2016 med årlige avdrag på kr Stiftelsen Aunøyas`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Stiftelsen Aunøya har utfordringer i forhold til fremtidig drift. Leieavtalen er sagt opp, med oppsigelsesfrist Leieinntekter løper inntil denne dato. Styret jobber med å finne nye leietakere. Nåværende leietaker har ikke klart å etablere et rehabiliteringstilbud, det kan derfor synes som om det er utfordringer med å finne egnede tilbud. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL STIFTELSEN AUNØYA Forventningene er at stiftelsen drives i henhold til vedtektene. Vedtektene er fornyet i Midler til drift skal i hovedsak søkes dekket gjennom den forretningsdrift som skal foregå på og i tilknytning til Aunøya. Vedtektene sier at det er kystfolkets kultur som skal vektlegges, og det er dette Hitra kommune som eier må forholde seg til. VURDERING AV SELSKAPET Stiftelsen Aunøya har i perioder ikke vært operativ, og det har ikke vært drift på Aunøya siden brannen i Hovedbygningen er nå ferdigstillet, leieavtale løper, men det er ingen aktivitet. Økonomien er i og for seg i orden inntil leieavtalen utløper, men framtiden kan synes noe usikker. Risikovurdering Det er liten økonomisk risiko for Hitra kommune forbundet med driften av Stiftelsen Aunøya Risikoen er at Stiftelsen Aunøya ikke drives i tråd med forutsetningene, og at grunnkapitalen forvitres. Hensikten med å danne stiftelse synes kanskje etter hvert å ha utspilt sin rolle. Vesentlighetsvurdering Stiftelsen representerer en vesentlig investering for Hitra kommune, grunneiendommen er stor og Stiftelsens formål bør vurderes mot øvrige intereser som kommunen kan ha for eiendommen. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

122 Stiftelsen Halten INFORMASJON OM SELSKAPET Stiftelsen Halten Selskapsform: Stiftelse Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Hallgeir Grøntvedt Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Andel Grunnkapitalen består av eiendommene på fiskeværet Halten som firmaet Nekolai Dahl ved Torstein Erbo donerte til stiftelsen. Grunnkapital ,-. SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT VISJON Ingen. Aksjonæravtale X Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET MÅL Stiftelsens primære formål er å forvalte eiendommenen på fiskeværet Halten som firmaet Nekoali Dahl ved Torstein Erbo donerte til stiftelsen. Stiftelsen skal bidra til å vedlikeholde og utvikle øygruppen og fiskeværet Halten til et levende og aktivt kystkulturminne, samt legge til rette slik at historisk og ny viten kan formidles og utvikles. Virksomheten kan drives selvstendig eller i samarbeid med andre. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 96,7 % 97,2 % 99,0 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET - Stiftelsen ble opprettet i 1991 for å eie og ivareta fiskeværet Halten med de øyer/eiendommer som firmaet Nekolai Dahl donerte. RÅDETS SAMMENSETNING Rådet skal bestå av styrets medlememr samt kapitalinnskytere som bidrar med: - fra kr til kr : 1 representant - inntil kr : 2 representanter - inntil kr : 3 representanter - mer enn kr : 4 representanter Eierskapsmelding - Nøkkeltall

123 Halten fiskarheims Venner : 1 representant Innskytere som har mindre enn kr hver, men som til sammen har bidratt med kr eller mer, kan velge en felles representant. Melding må sendes styret. RÅDETS MYNDIGHET Rådets generelle funksjon: - Føre tilsyn med at stiftelsens formål ivaretas i samsvar med vedtektene og være styrets rådgiver. - Uttale seg og gi råd om styrets langsiktige retningslinjer for virksomheten - Behandle, uttale seg og gi råd i alel saker som er ført opp på den godkjente dagsorden. Rådsmøtets skal gjøre vedtak i følgende saker: - Valg av styre og styrets leder og nestleder. - Valge revisor når denne er på valg, og fastsette hans godtgjørelse. - Fastsette av godtgjørelse til rådets- og styrets leder og medlemmer. - Beslutte granskning Rådsmøtet skal behandle og uttale seg i følgende saker: - Årsberetning, regnskap og driftsbudsjett - Revisors beretning - Forslag til vedtektsendringer - Innkomne forslag RÅDETS MØTER Rådets årsmøte (Rådsmøtet) skal holdes innen 30. mai. Følgende gjelder for Rådsmøtet: - Styret innkaller til Rådsmøtet. Innkalling skjer med minst 30 dagers varsel. - Forslag som skal behandles må være styret i hende senest 31. januar. Forslagene sendes ut sammen med innkallingen og med styrets innstilling til vedtak. - Rådets leder leder Rådsmøtet. - Ekstraordinært Rådsmøte skal holdes når et flertall av styret eller minst 3 representanter grunnkapitalen krever det. Innkaling skjer med minst 14 dagers varsel og kan bare behandle saker som var årsak til til innkallingen. Hitra kommunes representanter i rådet: Lillian Ulvan, Bjørn Moen og Svein Bertil Sæther GODTGJØRELSE TIL RÅDETS MEDLEMMER Praksis er at det ikke betales godtgjørelse for arbeid og kjøring til rådsleder, styreleder og styremedlemmer. Den enkelte kommune betaler godtgjørelse til sine medlemmer. VALG AV STYRET Styret er stiftelsens øverste organ og juridiske person. Styret består av 5 medlemmer. Styret har 5 varamedlemmer. 1. varamedlem avgjøres ved loddtrekning. 1. varamedlem møter fast på styremøtene. Valgperioden er 4 år om ikke annet er nevnt. - 2 styremedlemmer samt 2 varamedlemmer oppnevnes av Sør-Trøndelag fylkeskommune, Disse følger den fylkeskommunale valgperioden. - 1 styremedlem samt 1 varamedlem oppnevnes av Frøya kommune. Disse følger den fylkeskommunale valgperioden. - 2 styremedlemmer samt 2 varamedlemmer velges av Rådsmøtet etter forslag fra eierkommunene. Disse velges midt i den fylkeskommunale valgperioden. Styret består av: Vara Hallgeir Grøntvedt - leder Oppdateres senere. Laila S. Lund - nestleder Eierskapsmelding - Nøkkeltall

124 Dag Willmann - medlem Bjørn Vogelsang - medlem Pål Terje Bekken - medlem GODTGJØRELSE TIL STYRETS MEDLEMMER Praksis er at det ikke betales godtgjørelse for arbeid og kjøring til rådsleder, styreleder og styremedlemmer. Den enkelte kommune betaler godtgjørelse til sine medlemmer. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune har i årene gitt årlige tilskudd til stiftelsen Halten med kr ,-/år. Hitra kommune har også gitt tilskudd til istandsetting av brygge. STIFTELSEN HALTEN`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Med sin beliggenhet langt ute i havet og lange tradisjon som fiskevær er Halten et eksotisk og attraktivt reisemål. Tilbudet på halten er imidlertid lite kjent, samtidig som det er lite tilgjengelig pga et begrenset rutetilbud. Det er derfor behov for mer aktiv markedsføring. Det er også viktig å utvikle tilbudet for å tiltrekke nye kundegrupper. "Kystkulturveien" vil være et av de viktigste redskapene for markedsføring av Halten. Stiftelsen skal i henhold til formålsparagrafen bidra til å vedlikeholde og utvikle øygruppen og fiskeværet Halten til et levende og aktivt kystkulturminne. Styret ønsker å utvikle bærekraftige reiselivsprodukter som bygger opp under formålet. MÅL er nedfelt slik: - Fortsatt positiv markedsføring av øygruppen - Møte/seminar/kurssted - Alternative transporttilbud - Skape nye tilbud HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL STIFTELSEN HALTEN Ivaretakelse av grunnkapitalen er en av de viktigste utfordringene for Stiftelsen Halten. Stiftelsen Halten er sammen med Kystkulturveien, Trøndelag Reiseliv AS, OI! Trøndersk Mat og drikke en del av Hitra kommunes satsninger innen reiseliv/turisme. Utvikling av samarbeid mellom disse selskapene må være en forutsetning for Hitra kommunes videre eierskap og eventuelle satsning. Stiftelsen Halten synes å både være klar over sine utfordringer og ønske å gjøre noe med dem. VURDERING AV SELSKAPET Stiftelsen Halten drives ut fra sine forutsetninger på en tilfredsstillende måte. Selskapets medlemmer i råd og styre bidrar gjennom stor interesse og iver til at det har skjedd en utvikling på Halten, og stedet tiltrekkes av stadig flere, ikke minst turistene. Risikovurdering Det er liten økonomisk risiko for Hitra kommune forbundet med driften av Stiften Halten. Vesentlighetsvurdering Stiftelsen representerer verken en vesentlig investering eller omsetning for Hitra kommune. Likevel representerer Halten store kulturelle verdier som Hitra kommune har interesse av å ivareta og sørge for bli utviklet og tilkjennegjort for en større del av befolkning, ikke minst i øyregionen. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

125 Stiftelsen Kystmuseet i Sør-Trøndelag INFORMASJON OM SELSKAPET Stiftelsen Kystmuseet i Sør-Trøndelag Selskapsform: Stiftelse Organisasjonsnummer: Stiftelsesdato: Kontaktperson: Randi Hjelm-Hansen Nettadresse: EIERE OG EIENDELER Eiere Innskutt grunnkapital Hitra kommune Hitra bygdesamling - verdsatt kr ,- SELSKAPES STYRINGSDOKUMENT VISJON Ingen. Aksjonæravtale X Vedtekter Etiske retningslinjer Selskapsavtale Styreinstruks Varslingsregler/rutiner Samarbeidsavtale Strategiplaner Klima-/miljøplaner VEDTEKTSFESTET MÅL Stiftelsen Kystmuseet i Sør-Trøndelag er et økomuseum med formål å drive museumsvirksomhet og aktivisere befolkningen til å ta vare på og utvikle kultur og miljø i kystkommunene i Sør-Trøndelag. Museet skal drive innsamling, bevaring og dokumentasjon, drive formidling og utvikle ny kunnskap gjennom forskning og annen virksomhet. Museet skal ha hovedansvar for å arbeide med kystkulturen i Sør-Trøndelag i et breddeperspektiv. Arbeidet skal konsentreres om den stedbundne kystkulturen, forbindelsen mellom indre og ytre kystområder, fiskevær, kombinasjonsbruk, handel og kontakt med markedene,kystnaturen, oppdrett og fiskeindustri og aktiviteten på kontinentalsokkelen utenfor Trøndelag. Musset skal også yte fellestjenester innenfor områdene naturhistorie og immatrielt kulturvern, og det skal gi faglig rådgivning i museumsspørsmål. Med virkning fra har Kystmuseet i Sør-Trøndelag etablert og er deltaker i Museene i Sør-Trøndelag AS, hvoretter Museene i Sør-Trøndelag AS ivaretar det faglige, administrative og økonomiske ansvaret for museumsdrifta ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag. Stiftelsen Kystmuseet i Sør-Trøndelag er fortsatt eier av eiendommer, bygninger og samlinger og disse stilles til disposisjon for museumsdrifta i regi av Museene i Sør-Trøndelag AS. NØKKELTALL i TUSEN KRONER Regnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapital (%) 56,7 % 21,4 % 9,0 % RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årlig: Budsjett Revisorbekreftet årsregnskap med noter og styrets beretning Protokoll generalforsamling/representantskap BAKGRUNN FOR EIERSKAPET Stiftelsen Kysmuseet ble opprettet i 1995, og var en videreføring av bygdeboksamlingen. Hitra Eierskapsmelding - Nøkkeltall

126 kommune har alltid hatt nært forhold til kommunens museumsvirksomhet, og la grunnlaget for driften ved overføring av meieribygget til museet, som er en viktig del av stiftelsens grunnkapital. VALG AV STYRET Stiftelsen ledes av et på styre 5 medlemmer. Av disse velger Sør-Trøndelag fylkeskommune oppnevner tre medlemmer med varamedlemmer og vertskommunen Hitra oppnevner ett medlem med varamedlem. Disse oppnevningen følger kommunevalgperioden. De fast ansatte i MiST som har Kystmuseet som sitt arbeidssted, velger ett medlem med varamedlem, og dette valget gjelder for to år av gangen. Styret konstituerer seg selv. Daglig leder for museumsenheten Kystmuseet i Sør-Trøndelag er styrets sekretær og har taleog forslagsrett på styremøtene. Styret består av: Vara Kirsti Leirtrø - leder Geir Jarle Sirås Per Ervik - styremedlem Hilde Jørgensen Lilly Gården - styremedlem Dag Willmann Oddbjørn Rømma - medlem Henny B. Lund Sølvi Næss Bremvåg - ans. Repr. STYRETS MYNDIGHET/FUNKSJON Styret skal på best mulig måte ivareta stiftelsens eiendommer, bygninger og samlinger og påse at Museene i Sør-Trøndelag oppfyller sine forpliktelser i henhold til egen avtale med stiftelsen. Styret skal arbeide for at det avsettes tilstrekkelige midler til vedlikehold av eiendommene og samlingene. Styret skal ha rådgivende funksjon vedrørende virksomheter tilknytta Kystmuseet i Sør-Trøndelag. ØKONOMISKE RAMMER/driftstilskudd Hitra kommune overfører ingen årlige tilskudd. Hitra kommune har vertskommuneavtale med MIST, som er driftsselskapet for Kystmuseet, samt avtale om leie av Ægirsalen og avtale om drift av turistinformasjon, samt avtale om bygdebøker for Hitra. Disse avtalene danner inntektsgrunnlag for stiftelsen. STIFTELSEN KYSTMUSEET`S STRATEGIER/UTFORDRINGER Stiftelsen Kystmuseet er eierselskap av de eiendommer, bygninger og samlinger som er grunnlaget for Kystmuseet/MIST. Stiftelsen synes å være aktiv i sitt arbeid, og har strategier og tiltak for å oppfylle sitt ansvar. HITRA KOMMUNES FORVENTNINGER TIL STIFTELSEN KYSTMUSEET Forventningene er at stiftelsen drives i henhold til vedtektene. Vedtektene er fornyet i 2009, i forbindelse med at driften av Kystmuseet ble en del av Museene i Sør-Trøndelag (MIST). Stiftelsens grunnkapital er blant annet den eiendommen Kystmuseet har sin virksomhet i. Denne eiendommen ble på 90-tallet overført fra Hitra kommune til Kystmuseet for kr. 1,-. Stiftelsens formål om å drive innsamling, bevaring og dokumentasjon, drive formidling og utvikle ny kunnskap gjennom forskning og anne virksomhet er viktige, og det er store forventninger til at styret har et konstant fokus på dette. VURDERING AV SELSKAPET Stiftelsen Kystmuseet er et selskap som har vært med på å utvikle museumsvirksomhetene på Hitra, gjennom ulike tiltak og på ulike måter. På ulike måter er Hitra satt på kartet i positive relasjoner, grundighet og kompetanse er bærebjelkene i arbeidet, samt nytenking og formidlerglede. Risikovurdering Eierskapsmelding - Nøkkeltall

127 Det er liten økonomisk risiko for Hitra kommune forbundet med driften av Stiftelsen Kystmuseet Risikoen er at Stiftelsen Kystmuseet ikke drives i tråd med forutsetningene, og at grunnkapitalen forvitres. Hensikten med å danne stiftelse synes kanskje etter hvert å ha utspilt sin rolle. Vesentlighetsvurdering Stiftelsen representerer indirekte en vesentlig investering for Hitra kommune, grunneiendommen er viktig, det samme er samlingene, og de årlige overføringene til driftselskapet utgjør vesentlige økonomiske betingelser. Eierskapsmelding - Nøkkeltall

128 Oversikt bebygde eiendommer G.nr./ Objekt/spesifikasjon Virksomhet Areal Bygge- Byggeb.nr år måte 11/22 Barman skole Skole 1 780, Tre 19/01 Kjerringvåg 1 - kloakk Kloakkanlegg 2x Tre 19/01 Kjerringvåg 2 - kloakk Kloakkanlegg 2x Tre 19/44 Dolmøy barnehage - gamle Barnehage 210,0 Tre 19/80 Angelsnesset Målekumme 10,0 Betong 20/46 Oløyvatn renseanlegg Renseanlegg - vann 158, Betong 20/47 Hjertåsen høydebasseng Høydebasseng - vann 130, Betong 20/98 Hjertåsen nye høydebasseng Høydebasseng -vann 1000m Betong 22/159 Melandsjø omsorgssenter Omsorgssenter 808, Tre 35/6 Tømmervik skole Naust 20, Tre 35/6 Tømmervik skole Tekstilverksted 155, Tre 35/6 Tømmervik skole Uthus 10, Tre 47/7 Kvenvær brannstasjon Brannstasjon 32,0 Gammel Tre 47/7 Helsøysund oppvekstsenter Skole/Barnehage 1 200, Tre/Mur 69/4 Halset Målekumme 20,0 Betong 69/196 Knarrlagsund oppvekstsenter Skole/Barnehage 1 500, Tre 71/1 Fjellværøy høydebasseng Høydebasseng - vann 800m Betong/tre 87/01 Ansnes Målekumme 20,0 Betong 87/187 Kuøya - kai og flytebrygge Kai m/flytebrygge 8 båtpl Betong/stål 90/8 Fillan skole Skole 4 060,0 1970/97/01/08 Tre 90/9 Hitra rådhus Adm.bygning Mur/betong 90/9 Hitra samfunnshus Samfunnshus 640, Mur/tre 90/11 Øytun - Fillan, Hus C Omsorgsboliger 695, Tre 90/11 Øytun A Utleiebolig - 10 leil. 715, Tre 90/11 Øytun B Utleiebolig - 10 leil. 761, Tre 90/11 Øytun D Utleiebolig - 4 soverom 199, Tre 90/32 Kulturhuset Kulturhus, bibliotek 900, Betong/stål 90/53 Fillan barnehage Barnehage 3. avdelinger 480, Tre 90/53 Fillan nye barnehage Barnehage 3.avdelinger 721, Tre 91/01 Fillan Målekumme 20,0 Betong Eierskapsmelding - Nøkkeltall

129 91/8 Grisholmen renseanlegg Renseanlegg - vann 338,3 ca Tre 91/79 Fillheia høydebasseng Høydebasseng - vann 243, Betong G.nr./b.nr. Objekt/spesifikasjon Virksomhet Areal Byggeår Byggemåte 91/25 Enebolig Utleiebolig 177, Tre 92/36 Hitra Helsetun Sykehjem/kontorer 7 500, Betong/tre 92/55 Vikan Amfi 10 leiligheter 2 bygn./2et. 514, Tre/betong 93/17 Oldervikveien 6-4mannsbolig Utleiebolig 247, Tre 93/48 Olderviknesset - 4mannsbolig Utleiebolig 220, Tre 93/52 PU-bolig, Fillan 2 Utleiebolig 156, Tre 93/63 Legebolig Del 2, Fillan Utleiebolig 154, Tre 93/69 Fillan del II - bolig seksjon 2 Utleiebolig 71, Tre 93/77 Fillan brannstasjon Brannstasjon 611, Betong/tre 93/77 Fillan brannstasjon Lagerhall 720, Tre/betong 93/77 Fillan brannstasjon Lagerbygning 80, Tre 93/82 PU-boliger Fillan tomt 19 (2 leil.) Utleiebolig 73, Tre 93/85 PU-bolig Fillan,3 tomt 6 Utleiebolig 148, Tre 93/87 PU-bolig Fillan,3 tomt 8 Utleiebolig 167, Tre 93/98 PU-boliger Fillan tomt 19 Utleiebolig 189, Tre 93/114 PU-bolig Fillan, tomt 3 (3 leil.) Utleiebolig 185, Tre 93/121 Fillan Borettslag Utleiebolig 216, Tre 93/4 Oldervika Borettslag Utleiebolig 239, Tre 93/123 Hitra Borettslag Omsorgsboliger - 7 leiligh. 325, Tre 93/117 Bergtun, 4 leiligheter Utleiebolig 324, Tre 93/144 Blåskogporten tjenesteboliger Utleiebolig 348, Tre 93/145 Malthus-modulboliger Utleiebolig 180, Tre 94/3 Landhaug Utleiebolig 115, Tre 96/01 Lervågen kloakkpumpestasjon Pumpestasjon - kloakk 98/01 Larsskogvatnet Pumpestasjon - vann 4, Tre 116/103 Storsteinheia Høydebasseng - vann 130, Betong 120/149 Strand barnehage Barnehage 340, Tre 120/16 Strand skole Skole 2 020, Tre/Betong 122/1/5 Sandstad omsorgsboliger Omsorgsboliger - 2 leiligh Tre 122/1/5 Sandstad omsorgsboliger Omsorgsboliger - 3 leiligh. 612, Tre Eierskapsmelding - Nøkkeltall

130 122/1/5 Sandstad omsorgsboliger Omsorgsboliger - 3 leiligh. Tre 122/5 Strandavatn pumpestasjon Pumpestasjon - vann 35,0 ca Mur/tre 122/1/22 Sandstad brannstasjon Brannstasjon 212, Mur/tre 122/25 Øravatn pumpestasjon Pumpestasjon - vann Mur/tre 122/210 Strandavatn pumpestasjon Pumpestasjon - vann ca Betong 122/219 Fuglåsen høydebasseng Høydebasseng - vann 226 Betong 122/155 Hitra hurtigbåtterminal Bod Betong/tre 1714/63 Hitra hurtigbåtterminal - venterom Fellesarealer-venterom Tre 123/9 Kiosk/toalett Hurtigbåtterminal Tre 122/ Solbakkhøyda - høydebasseng Høydebasseng - vann Glassfiber/tre Eierskapsmelding - Nøkkeltall

131 Fillan, del 4: Tomt nr. 6 areal m2 (reservert Hitra kommune ) Tomt nr. 9 areal m2 (reservert Hitra kommune) Barman Tomt nr. 1 areal 1.487,4 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 2 areal 1.405,7 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 5 areal 898,0 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 6 areal 1.138,7 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 9 areal 1.071,9 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 10 areal 958,7 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 12 areal 964,8 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 14 areal 1.126,3 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 17 areal 1.072,0 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 18 areal 1.188,3 m2 - pris kr ,- (Opsjon ) Tomt nr. 20 areal 1.069,9 m2 - pris kr ,- Melandsjø Oversikt over ledige boligtomter kommunale boligfelt pr 23/8-16 Tomt nr. 15 areal 877,8 m2 - pris kr ,- (opsjon ) Tomt nr. 16 areal 897,6 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 17 areal 887,6 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 20 areal 1013,6 m2 - pris kr ,- Badstuvik Tomt nr. 8 areal 1.195,2 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 9 areal 1.189,5 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 12 areal 1.468,2 m2 - pris kr ,- Tomt nr. 14 areal 1.252,2 m2 - pris kr ,- Strand, Hestvika Tomt nr. 5 - pris kr ,- Tomt nr. 6 - pris kr ,- Kjerringvåg boligfelt Tomt nr. 7 areal 997,1 m2 Tomt nr. 30 areal 1971,3 m2 Pris alle tomter HBO 0,- Tomt nr. 31 areal 1692,4 m2 Tomt nr. 35 areal 1314,1 m2 Eierskapsmelding - Nøkkeltall

132 132

133 133

134 Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Tilrådning: Hitra kommunestyre egengodkjenner i henhold til plan og bygningslovens og naturmangfoldlovens 7, endring i reguleringsplan for Forsnes II, deler av gnr 64, bnr 5 m fl, på følgende vilkår: 1. Vegtrasé i reguleringsplan for Forsnes II endres fra «Midlertidig traktorveg» til «Bilveg» 2. Reguleringsbestemmelsenes 11 endres til: «Avkjørsel fra riksvegen må opparbeides i henhold til veglovens bestemmelser og etter vegsjefens nærmere anvisning. Frisiktsonen skal holdes fri for sikthindrende gjenstander, vegetasjon o.l i en høyde av minst 0,5 m over tilstøtende vegers planum. Parkering for hytteområde i øst skal skje sør for sanitær- /oppholdbygget slik som vist i planen. Det er sikret 1,5 biloppstillingsplass pr. hytte. Fra parkeringsplassen og fram til hytteområdet skal det anlegges forbindelse som kan planeres og opparbeides som enkel traktorveg med bredde 2,5 meter som ved behov kan benyttes for kjøring til hyttetomtene. Parkering for gjester og besøkende på campingplassen blir anlagt som vist på planen. Det er sikret parkeringsplass for biler. Adkomst til de enkelte hytter og plasser vil skje gjennom de interne veger på campingplassområde slik som planen og detaljutformingen viser.» 3. Administrasjonen pålegges å rette opp plankart og bestemmelser i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte. Enstemmig. 134

135 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0064/0005 Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Marit Aune Dato: Merknadsbehandling og egengodkjenning av endring i reguleringsplan for Forsnes II, deler av gnr 64 bnr 5 mfl. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /16 Kommunestyret /16 Vedlegg: Innstilling: Hitra kommunestyre egengodkjenner i henhold til plan og bygningslovens og naturmangfoldlovens 7, endring i reguleringsplan for Forsnes II, deler av gnr 64, bnr 5 m fl, på følgende vilkår: 1. Vegtrasé i reguleringsplan for Forsnes II endres fra «Midlertidig traktorveg» til «Bilveg» 2. Reguleringsbestemmelsenes 11 endres til: «Avkjørsel fra riksvegen må opparbeides i henhold til veglovens bestemmelser og etter vegsjefens nærmere anvisning. Frisiktsonen skal holdes fri for sikthindrende gjenstander, vegetasjon o.l i en høyde av minst 0,5 m over tilstøtende vegers planum. Parkering for hytteområde i øst skal skje sør for sanitær-/oppholdbygget slik som vist i planen. Det er sikret 1,5 biloppstillingsplass pr. hytte. Fra parkeringsplassen og fram til hytteområdet skal det anlegges forbindelse som kan planeres og opparbeides som enkel traktorveg med bredde 2,5 meter som ved behov kan benyttes for kjøring til hyttetomtene. Parkering for gjester og besøkende på campingplassen blir anlagt som vist på planen. Det er sikret parkeringsplass for biler. Adkomst til de enkelte hytter og plasser vil skje gjennom de interne veger på campingplassområde slik som planen og detaljutformingen viser.» 3. Administrasjonen pålegges å rette opp plankart og bestemmelser i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 135

136 Bakgrunn for saken Torstein Grendstad søker i brev av om endring av reguleringsplan for eiendommen Forsnes II, gnr 64 bnr 5. Saksopplysninger I søknaden skrives følgende: «I reguleringsplanen står det at det kan anlegges enkel traktorvei fra parkeringsplass og frem til hyttetomtene for fremføring av materialer m.v. Denne veien er blitt oppgradert til enkel bilvei. Dette har skjedd før jeg tok over denne eiendommen. I dag har det blitt svært vanlig at hytter og hyttefelt anlegger bilvei helt frem til hytta. Det er satt opp en veibom som hindrer uvedkommende. Veien kommer inn i hyttefeltet fra baksiden og vil derfor ikke sjenere hyttene. Søker med dette om å få endre fra midlertidig traktorvei, til bilvei frem til hyttetomtene.» Veitrasé som ønskes endret til permanent kjøreveg. Endringen i plan omfatter at en eksisterende traktorvei endres til kjørevei for bil i et etablert planfelt. Reguleringsplanen er datert og er således en eldre plan. Grunneier ser nå et behov for å endre planbestemmelsene slik at hytteeiere i området får anledning til å kjøre frem til sine respektive eiendommer. Administrasjonen ser ingen konflikt i at denne endringen foretas. For å sikre nødvendige rettigheter endres 11 i planbestemmelsene til: «Avkjørsel fra riksvegen må opparbeides i henhold til veglovens bestemmelser og etter vegsjefens nærmere anvisning. Frisiktsonen skal holdes fri for sikthindrende gjenstander, vegetasjon o.l i en høyde av minst 0,5 m over tilstøtende vegers planum. Parkering for hytteområde i øst skal skje sør for sanitær-/oppholdbygget slik som vist i planen. Det er sikret 1,5 biloppstillingsplass pr. hytte. Fra parkeringsplassen og fram til hytteområdet skal det anlegges forbindelse som kan planeres og opparbeides som enkel traktorveg med bredde 2,5 meter som ved behov kan benyttes for kjøring til hyttetomtene. Parkering for gjester og besøkende på campingplassen blir anlagt som vist på planen. Det er sikret parkeringsplass for biler. Adkomst til de enkelte hytter og plasser vil skje gjennom de interne veger på campingplassområde slik som planen og detaljutformingen viser.» Det er foretatt oppslag i naturbase og artsdatabank i området uten at det er gjort funn. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 2 av 2

137 Vurdering Teknisk komité vedtok i sak 72/16 den å legge forslag til endring i plan ut til offentlig ettersyn. Vedtaket ble oversendt sektormyndigheter, naboer og andre berørte parter Vedtaket ble kunngjort på kommunens nettsider og i lokalavisa Hitra-Frøya og saken ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Følgende merknader er mottatt i perioden: Dok nr Høringsuttalelser Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har i brev av følgende merknader: «Fylkesmannen har mottatt ovennevnte reguleringsplan til uttalelse. Under følger innspill til planen fra Fylkesmannens fagavdelinger: Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad. Reindrift Ingen merknad. Miljøvern Ingen merknad. Barn og unge Ingen merknad Sosial og helse Ingen merknad Samfunnssikkerhet Ingen merknad. Universell utforming Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har begge et ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen. Vi har inngått avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. Fylkesmannens konklusjon Det fremmes ingen vilkår for egengodkjenning til reguleringsplanen: Det er ikke mottatt innspill fra andre statlige sektoretater til planforslaget.» Sør- Trøndelag fylkeskommune har i brev av følgende merknader: «Vi viser til deres oversendelse av I flg gjeldende reguleringsplan fra 1984 kan det kan anlegges enkel traktorvei fra parkeringsplass og frem til hyttetomtene for fremføring av materialer m.v. Denne veien har etter hvert er blitt oppgradert til en enkel bilvei. Planendringen innebærer at bestemmelsene endres slik at veien får formål som kjøreveg for bli. Planendringen synes ikke å komme i konflikt med allmenne friluftsinteresser. Så vidt vi kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderer vi det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Vi minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeiding skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har ikke andre merknader til planendringen.» Rådmannens vurdering av merknaden i forhold til plankart og bestemmelser utlagt på offentlig ettersyn: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 3 av 3

138 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 233 Saksmappe: 2016/337-6 Saksbehandler: May Hårstad Lian Dato: Startlån andre tildeling Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Kommunestyret /16 Vedlegg: 1 Startlån andre tildeling Innstilling: Etter 2. tildeling av Startlån i 2016 fra Husbanken vedtar Hitra kommune å ta opp innvilget lån på kr Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent May Hårstad Lian Økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 138

139 Bakgrunn for saken Hitra kommunestyre vedtok den i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2016 (sak 155/15 punkt 5) å søke om å ta opp et startlån på kr Midlene ble tildelt fra Husbanken. I samme punkt står det at eventuelle økninger i startlån i løpet av året tas opp som egen sak i kommunestyret. Saksopplysninger I brev fra Husbanken den ble det opplyst om adgang til å søke om mer midler for inneværende år (2. tildeling). Det ble innsendt en søknad om startlånmidler for videretildeling på kr Dette ble innvilget fra Husbanken. Frist for utbetaling av lånet er satt til to måneder etter bevilgning, Vurdering Bakgrunnen for ytterligere låneopptak er at det er stor pågang og mange søknader på startlånmidlene. Oversikten nedenfor viser tilgjengelige midler pr dato uten de omsøkte kr : Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: Side 2 av 2