INNOVASJONSLØFTET NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET

Transkript

1 INNOVASJONSLØFTET NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET

2

3 Tilstandsrapport ; Regjeringens innovasjonspolitikk i i c. 4' i i f i I J 1 9 Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket i 6'

4 mååååmksi

5 Regjeringen tar i denne rapporten initiativ til et innovasjonsløft. Gjennom innovasjonsløftet skal vi: løfte innovasjon øverst på dagsorden løfte norsk innovasjonspolitikk til å bli blant de mest fremtidsrettede løfte det norske næringsrettede virkemiddelapparatet til å bli blant verdens beste Til høsten er det 2 år siden "Fra idé til verdi - Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk" ble lagt frem. Noe av det mest nyskapende med "Fra idé til verdi" var det helhetlige perspektivet, der mange departementer sto bak initiativet. Regjeringen vil nå videreutvikle og styrke den helhetlige tilnærmingen ved blant annet å trekke næringslivet og kunnskapsmiljøene enda sterkere inn i innovasjonssamarbeidet. Innovasjonsløftet skal materialiseres i en handlingsplan for innovasjonspolitikken. Kunnskaps institusjoner og næringsliv vil bli invitert med i en bred prosess i utarbeidelsen av planen. Jeg vil ta sikte på å legge frem handlingsplanen høsten Innovasjonsarbeidet handler om hva Norge skal satse på i fremtiden. Det handler om hvordan vi skal takle eldrebølgen, det handler om hvordan vi skal utnytte våre fortrinn - det handler om hvordan vi skal nå visjonen om at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. I "Fra idé til verdi" lanserte regjeringen visjonen om at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. Med planen tok regjeringen første skritt i arbeidet med å skape en helhetlig innovasjonspolitikk. "Fra idé til verdi"er ikke bare fulgt opp gjennom de konkrete tiltakene i selve planen. Det har også skjedd en omfattende innovasjonsretting av de næringsrettede virkemidlene og politikken på mange departementers område. Forskningsmeldingen, stortingsmeldingen om marin næringsutvikling og de siste to regionalmeldingene er eksempler på dette. Denne rapporten viser hvordan de konkrete tiltakene i "Fra idé til verdi"og den helhetlige til nærmingen i innovasjonspolitikken er fulgt opp i regjeringens arbeid. Regjeringen har oppnådd å sette innovasjon på dagsorden i næringslivet og samfunnet for øvrig. Det gjenstår imidlertid mye arbeid i innovasjonspolitikken.vi i Norge har et unikt utgangspunkt for å posisjonere oss for fremtiden. Jeg håper flest mulig vil være med meg på dette arbeidet. Børge Brende Nærings- og handelsminister 5

6 INNHOLD SAMMENDRAG 7 DELI Kapittel 1 Kapittel 2 Del 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Omstilling og innovasjon ien globalisert verden 114 Regjeringens arbeid mcd en helhetlig innovasjonspolitikk 18 I Nærmere om innovasjon og status for innovasjon i norsk økonomi 44 Nærmere om politikkområder ien helhetlig innovasjonspolitikk 58

7 SAMMENDRAG Norge står overfor store utfordringer. Globaliseringen og økende internasjonal økonomisk integra sjon fører til at norsk næringsliv møter stadig tøffere konkurranse. Raske endringer i markeder, kunn skap og teknologi gjør det nødvendig med aktiv omstilling og økt evne til innovasjon og nyskaping i norsk næringsliv. Resultatet av manglende evne til endring kan bli dramatisk og komme raskt - i første omgang for bedrifter og ansatte i konkurranseutsatte sektorer og etter hvert også for hele samfunnet. Norge har et godt utgangspunkt for å møte disse utfordringene.vi er blant verdens aller rikeste land, målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Norges inntekter fra olje- og gassressursene for klarer riktignok en del av landets velstandsutvikling, men seiv når en korrigerer for petroleumsinntek tene, klarer vi å få mye verdiskaping ut av hver time arbeidet i Norge sammenlignet med andre land. Ifølge FNs Human Development Report 2004 er Norge verdens beste land å bo i - for fjerde år på rad. Norge har høy grad av sysselsetting, med lav arbeidsledighet sammenlignet med andre land. Det er også gode grunner til at det høye norske velferdsnivået kan opprettholdes i fremtiden. Norges befolkning er blant verdens høyest utdannede, noe som er et godt utgangspunkt for å sikre god tilgang på kompetent arbeidskraft. Det er dessuten utstrakt bruk av ny teknologi og stor utbre delse av IKT-infrastruktur. I tillegg har vi gode institusjoner for å løse konflikter og beskytte eiendoms rettigheter, velfungerende finansmarkeder, en stabilitetsorientert og bærekraftig makroøkonomisk politikk, et bredt internasjonalt økonomisk samkvem og en sterk satsing på forskning og utdanning. Det er likevel ingen selvfølge at det høye nivået på inn tekt og velferd som vi opplever i dag vil la seg videreføre Det at vi har høy verdiskaping i dag, betyr ikke at vi er sikret høy verdiskaping og derved høy velferd også i fremtiden. Norsk industri vil de kommende år bli utsatt for betydelig omstillingspress som følge av økt inter nasjonal konkurranse. En annen utfordring er knyttet til at antall eldre ventes å øke kraftig i forhold til antall yrkesaktive i Norge. Dette stiller økte krav til god anvendelse av arbeidskraftsressursene i alle sektorer. Mange områder i landet karakteriseres av en næringsstruktur som er ekstra sårbar for endringer i internasjonale og nasjonale rammevilkår fordi store deler av arbeidsmarkedet er knyttet opp til enkeltsektorer eller noen få internasjonalt konkurrerende bedrifter. Mange bedrifter har også stor avstand til sentrale kunnskapsmiljøer. Dette kan gjøre innovasjon som krever samspill mellom ulike aktører, spesielt krevende. 7

8 Norge kommer generelt sett langt bedre ut når man måler de ønskede resultatene av innovasjoner - verdiskaping, vekst og velferd - enn når man måler det som oppfattes som innsatsfaktorer for inno vasjon. Noe av forklaringen kan ligge i at mange av innovasjonsindikatorene er basert på innovasjon i såkalte høyteknologinæringer og således ikke er særlig godt tilpasset den type innovasjon som fore går i en næringsstruktur som den norske. Norge har også mange små og mellomstore bedrifter, og bedrifter med færre enn 10 ansatte omfattes gjerne ikke av FoU- og innovasjonsundersøkelser. Norge har dessuten et svært høyt BNP som gir sterke utslag når det er satsinger som andel av BNP som males. Det er ikke nødvendigvis slik at høyest mulig investeringsnivå som andel av BNP er det beste, verken bedrifts- eller samfunnsøkonomisk. Investeringer er ikke et mål i seg seiv, men et middel for å nå et mål; nemlig størst mulig verdiskapning. Til tross for de svakheter som måtte være ved innovasjonsundersøkelser er det mye som støtter opp under behovet for å utvikle en mer innovasjonsdrevet norsk økonomi. Økt innovasjon kan bidra til å styrke norske bedrifters konkurranseevne internasjonalt og gi mulighet til å produsere varer og tjenester med lavere ressursinnsats. En innovasjonspolitikk som styrker innovasjonsevnen i norsk økonomi er derfor en sentral del av regjeringens fremtidsrettede næringspolitikk. Med innovative og konkurransedyktige bedrifter er ikke globaliseringen en trussel for Norge, men gir utvidede markedsmuligheter, økt eksport og billigere import. Dette fordrer imidlertid at den enkelte virksomhet fokuserer på kontinuerlig omstilling og innovasjon. Offentlige myndigheter må på sin side utvikle en helhetlig politikk som legger til rette for økt innovasjon og verdiskaping. REGJERINGENS INNOVASJONSLØFT Regjeringen har satt seg som mål at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. Lanseringen av "Fra idé til verdi" var et viktig første skritt i arbeidet med å utvikle en helhetlig innovasjonspolitikk. Planen danner et godt utgangspunkt for koordinering av innovasjonspolitikken på tvers av politikk områder og sektorgrenser. Med "Fra idé til verdi" har regjeringen oppnådd å sette innovasjon på dagsorden i næringslivet og samfunnet for øvrig. De konkrete tiltakene i planen er nå i all hovedsak gjennomført. I tillegg har mange departementer i økende grad integrert innovasjon i sin politikkutvikling, slik Forsknings meldingen, stortingsmeldingen om marin næringsutvikling og de siste to regionalmeldingene er eksempler på. De næringsrettede virkemidlene er gjort mer innovasjonsorienterte og innovasjons arbeidet som helhet har skapt engasjement både regionalt og nasjonalt. Det gjenstår imidlertid mye arbeid i innovasjonspolitikken. Regjeringen vil derfor etablere bedre strukturer og styrke innovasjons arbeidet gjennom et innovasjonsløft. Videreutvikling og gjennomføring av en helhetlig innovasjonspolitikk som fremmer verdiskapingen må bygge på et solid kunnskapsgrunnlag. Regjeringen vil legge vekt på å styrke kunnskapsgrunn laget for den brede innovasjonspolitikken og på å utvikle gode indikatorer. Det skal etableres et nytt program som tar tak i dette. Innovasjon skjer i bedrifter og enheter på ulike geografiske nivå, og påvirkes av rammebetingelser og virkemidler fra regionale, nasjonale og internasjonale myndigheter. En god dialog mellom ulike forvaltningsnivåer er viktig for å sikre oppmerksomhet og konsistens i politikk og virkemiddelbruk - ikke minst for mobilisering av regionale fortrinn - og vil inngå som et element i det videre arbeidet. Som en del av innovasjonsløftet vil regjeringen prioritere deltakelse i sentrale internasjonale samar beidsprogrammer med betydning for forskning og innovasjon. Spørsmålet om norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning vil bli lagt frem for Stortinget i Et annet program som vil bli vur dert er Europakommisjonens forslag til "Competitiveness and Innovation Framework Programme" (CIP). 3

9 fcv* Bedriftene og deres private og offentlige samarbeidspartner er de viktigste aktørene for åfå utløst innovasjoner i næringslivet. Resultater fra OECDs vekstprosjekt indikerer at økt bruk av partnerskap mellom private og offentlige aktører kan bedre effektiviteten i innovasjonspolitikken. Regjeringens innovasjonsforum er etablert som en møteplass mellom myndighetene og aktørene i systemet. Regjeringen ønsker å styrke Forumets rådgivende rolle, og vil be om at Forumet setter mål og utvikler ideer og initiativ som kan bidra til å oppfylle visjonen i innovasjonspolitikken. For å gjøre Forumet slagkraftig vil Forumets møter bli ledet av statsministeren. Det skal møtes to ganger i året, og få et sekretariat forankret i Nærings- og handelsdepartementet, der andre departementer trekkes inn ved behov. I det videre arbeidet med å utvikle innovasjonspolitikken vil regjeringen vektlegge tiltak for å utvikle de norske næringsrettede virkemidlene til å bli blant de beste i verden, og samtidig utfordre virke middelapparatet til å arbeide for å bli blant verdens beste. Innovasjonsløftet skal materialisere seg i en handlingsplan for innovasjonspolitikken. "Fra idé til verdi" var helhetlig i kraft av at mange departementer sto bak initiativet. Dette bør fortsatt være tilfelle, men nå er det et behov for å utvide denne helhetlige tilnærmingen. Handlingsplanen skal utarbeides av myndighetene i en bred prosess med kunnskapsinstitusjonene og næringslivet med sikte på fremleg gelse høsten EN HELHETLIG INNOVASJONSPOLITIKK Norges innovasjonsevne påvirkes av en rekke forhold og omfatter nær sagt alle sektorer. En helhetlig innovasjonspolitikk berører derfor en hel rekke politikkområder1, deriblant: Konkurransepolitikken skal bidra til at bedrifter virker i markeder med sterk konkurranse og dermed blir vant til å leve med kontinuerlig omstilling. Regjeringen har lagt frem en ny konkurranselov, og vil føre en kraftfull konkurransepolitikk fremover. Skattepolitikkens formål er å bidra til offentlige inntekter, utjevning av inntekter og levekår og sikre effektiv ressursbruk. Skatter påvirker fordelingen av kapital til ulike investeringer i økonomien - også hvor mye som finner veien til det innovative næringslivet. Regjeringen har i løpet av stortingsperio den gitt skatte- og avgiftslettelser på til sammen snaut 23 milliarder kroner. Dette kan bidra til å styrke kapitaltilgangen til innovative bedrifter fra private investorer. Regjeringen vil videre føre en skattepolitikk som vil lette byrdene for entreprenører og de som skaper verdier. Utdanningspolitikken skal legge grunnlaget som gjør arbeidstakerne og bedrifter i stand til å arbeide smartere sammen, se muligheter og ta i bruk nye løsninger. Regjeringen setter fokus på kvalitet i hele utdanningssystemet gjennom kvalitetsreformen for høyere utdanning og forskning, Kunnskapsløftet i grunn- og videregående opplæring og gjennom satsing på realfag. Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å fremme kunnskapsflyten mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner. Forskingspolitikken skal bidra til at det utvikles ny og anvendbar kunnskap i samfunnet, som kan generere ny og kunnskapsbasert verdiskaping. Det er regjeringens mål at Norge skal bli en nasjon som ligger i teten internasjonalt når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap. I forsknings meldingen - Vilje til forskning - går regjeringen inn for at den samlede forskningsinnsatsen skal øke til 3 pst. av BNP innen 2010, hvorav 2/3 fra næringslivet og andre kilder. Arbeidsmarkedspolitikken skal legge til rette for yrkesmessig og geografisk mobilitet av Norges viktigste ressurs - humankapitalen, som igjen vil bidra til økt innovasjon og ønsket omstilling i næringslivet. Regjeringen har gjennom flere store reformer lagt til rette for økt fleksibilitet og mobilitet i arbeids markedet. Regjeringen ønsker en lavere terskel inn i arbeidslivet slik at flere får prøve seg i arbeid. Disse politikkområdene er nærmere omtalt i del II av rapporten, i kapittel 4. 9

10 Entreprenørskapspolitikken legger til rette for nyetableringer som bidrar til omstilling, fleksibilitet og innovasjon i næringslivet. Regjeringen arbeider kontinuerlig for at det skal være enkelt og raskt å " starte en bedrift i Norge, blant annet gjennom forenklingsarbeidet og gjennom opprettelse av ordninger som gir tilgang på kapital i tidlig fase. Regjeringen ønsker å utvikle en sterkere kultur for entreprenørskap i Norge og har lansert en nasjonal strategiplan for entreprenørskap i utdanning. Handelspolitikken og investeringer på tvers av landegrensene bidrar til at kunnskap og forsknings resultater kanaliseres inn i den norske økonomien. Dessuten vil norske bedrifter gjennom økt handel møte sterkere konkurranse, som også vil stimulere bedriftenes omstillings- og innovasjonsevne. Infrastrukturpolitikken påvirker mulighetene for tilgang til ny kunnskap gjennom bruk av informa sjonsteknologi, og mulighetene til å bringe produkter ut på et bredere marked til lavere kostnader gjennom en god fysisk infrastruktur. Regionalpolitikken skal bygge opp under regioner og byer med vekstpotensial og utnytte og styrke evnen til innovasjon i alle deler av landet gjennom regionalt differensierte virkemidler tilpasset brukernes behov. Enkelte av virkemidlene i de andre politikkområdene som er nevnt over, er regionalt differensiert og begrunnet. Det offentlige er en stor bruker av varer og tjenester. Regjeringen har som mål å ha en offentlig inn kjøpspolitikk som stimulerer til økt innovasjon i næringslivet. Økt konkurranseutsetting av offentlige tjenester vil kunne bidra til å øke innovasjonstakten i tjenestesektoren. For å unngå konkurranse vridninger mellom offentlige og private, har regjeringen gjennomført endringer i skatte- og avgifts systemet som likestiller offentlige og private leverandører. Dessuten bidrar gode, generelle rammebetingelser til at samfunnets ressurser kanaliseres til de anvend elser hvor de kaster mest av seg og bidrar til at bedrifter med gode ideer seiv kan bære de invester inger som kreves for å kunne hevde seg i internasjonal konkurranse. Stabile rammebetingelser bidrar også til å redusere usikkerheten knyttet til investeringer. I tillegg til områdene over er sektorpolitikken på områder som olje- og energi, maritimt, marint og landbruk viktige deler av den helhetlige innovasjonspolitikken. Det er heller ikke unaturlig å se kulturpolitikken som en del av en helhetlig innovasjonspolitikk - i lys av kulturpolitikken betydning for blant annet næringsutvikling og reiseliv. I sum illustrerer dette at en helhetlig innovasjonspolitikk er avhengig av samarbeid på tvers av et stort antall departementer og politikkområden 10 AMM

11 mmm * :. T -- 4 js&bsl^k il * I

12

13 DLOHNI ILED neigetarts-aobsil Omstiling og inovasjon ien globalisert verden 2 Regjeringens arbeid med en helhetlig inovasjonspolitik.21 Målet for regjeringens næringspolitik er størst mulig verdiskaping i norsk økonomi Inovasjonspolitiken skal styrke inovasjonsevnen i norsk økonomi.23 Opfølgingen av "Fra idé til verdi".24 Organiseringen av inovasjonsarbeidet.25 Inovasjonsløftet.26 Virkemidler og virkemidelaparatet.27 Forskning og komersialisering for økt inovasjon.28 En regional og sektortilpaset inovasjonspolitik.29 Inovasjon i tjenesteyting rfa andre til tredje generasjons inovasjonspolitik kejsorpt1: Maritim utvikling - Marut kejsorpt2: Komersialisering av FOU-resultater kejsorpt3: Inovasjonsløft nord kejsorpt4: Velykede omstilinger kejsorpt5: Inlandet 2010 kejsorpt6: Storbyprosjektet (hovedstaden og regionsentrene) kejsorpt7: Inovasjon i privat tjenesteyting Prosjekt 8: Innovasjon i offentlig tjeneste Prosjekt 9: Marin innovasjon 83 38

14

15 INTERNASJONALE UTVIKLINGSTREKK HAR BETYDNING FOR NORGE Globaliseringen og økende internasjonal økonomisk inte grasjon fører til at norsk næringsliv møter stadig tøffere konkurranse internasjonalt. Raske endringer i markeder, kunnskap og teknologi gjør det nødvendig med aktiv om stilling og økt evne til innovasjon og nyskaping. Resultatet av manglende evne til endring kan bli dramatisk og komme raskt - i første omgang for bedrifter og ansatte i konkurranseutsatte sektorer og etter hvert også for hele samfunnet. En stadig tettere sammenveving av land og verdensdeler reduserer hindringer for utveksling av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital, og bidrar til utvidet politisk og kul turelt samarbeid. Økt internasjonal integrasjon fører også til økt geografisk forskyvning i aktivitet og arbeidsdeling mellom land og regioner. Norske bedrifter får muligheter til ytterligere å utnytte egne fortrinn, men samtidig øker kravene til omstillingsevne. Årsakene til bedriftenes lokaliseringsvalg har endret seg over tid. Mens nærhet til råvarer tidligere var avgjørende, blir nå tilgang til nærings- og kompetansemiljøer og markeder stadig viktigere for lokalisering av virksomhet. Globaliseringen har ført til en utvikling hvor arbeids intensive produksjonsprosesser i høykostland flyttes ut eller automatiseres. Ny teknologi reduserer behovet for arbeidskraft og gir lavere sysselsetting i tradisjonell industriproduksjon i disse landene. Både østeuropeiske og asiatiske land er i dag attraktive lokaliseringsland også for norsk næringsliv. Den sterke økonomiske veksten i Asia vil antakeligvis forsterke denne prosessen i tiden fremover. IMF anslår at BNP-veksten i Kina i gjennomsnitt har vært 9 pst. per år de siste 20 årene, og at dets andel av verdenshandelen i samme periode har økt fra mindre enn 1 pst. til nesten 6 pst. Med en årlig vekst på 8 pst. frem til 2020, vil Kinas andel av verdenshandelen trolig mer enn dobles. 2 I Norge produseres både industrielle råvarer, tjenester og energi, og vi har en høyt utdannet arbeidskraft. Vi vil således lettere kunne høste fordeler av en utvikling hvor prisene på industrivarer basert på arbeidsintensiv produk sjon senkes relativt til prisene på kunnskapsintensive pro dukter og energiråvarer, enn land der næringssammenset ningen ligger tettere opp til mønsteret i de nye vekstom rådene. De deiene av konkurranseutsatt norsk næringsliv som er intensive i bruk av den typen arbeidskraft som nå blir lettere tilgjengelig, vil likevel kunne bli utsatt for et betydelig omstillingspress som følge av økt konkurranse. Norge har en liten, apen økonomi som er sterkt påvirket av globaliseringen og økt økonomisk integrasjon. Endringer i norsk økonomi drives frem både av handelen med varer og tjenester, gjennom teknologisk utvikling og gjennom internasjonal forflytning av arbeidskraft og realkapital. UTVIKLINGEN FORDRER ØKT OMSTILLINGS OG INNOVASJONSEVNE Norsk og internasjonal økonomi er i kontinuerlig endring, og endringstakten synes å øke. Teknologiutvikling, end ringer i organisasjonsformer, etterspørsels- og konkurranse forhold innenlands og i utlandet fører til at bedrifter og næringer vokser eller avtar i betydning. Denne utviklingen stiller krav til omstillingsevnen i økono mien. Den enkelte bedrift kan hevde seg i markeder med hard konkurranse ved å frembringe varer og/eller tjenes ter som det er høy betalingsvillighet for til lavest mulig kostnad. 3 De fleste bedrifter arbeider derfor kontinuerlig med effektivisering og med å forbedre og videreutvikle sine varer og tjenester. For økonomien som helhet vil høy omtillingsevne sikre at ressurser kanaliseres dit de kaster mest av seg og at ledige ressurser raskt fanges opp i alter native anvendelser. Høy omstillingsevne vil også bidra til å gjøre kostnadene ved omstilling mindre. Virksomheter kan møte hardere konkurranse og krav om økt effektivisering ved å innovere. Produktinnovasjon kan bidra til å øke betalingsvilligheten for eksempel gjennom å tilføre et produkt noe som gir ekstra verdi for kunden. Nugatti på tube er et eksempel på en slik produktinnova sjon. Organisatoriske innovasjoner og prosessinnovasjoner bidrar til å redusere kostnadsnivået i virksomheten. Overgangen fra Sødeberg-teknologi til Prebake-teknologi ved flere store, norske aluminiumsverk er et eksempel på prosessinnovasjon. Et eksempel på en organisatorisk innovasjon er de grep Ullevål sykehus nylig har gjort for en gruppe kreftpasienter. Sykehuset har etablert en ny integrert poliklinikk hvor kreftpasienter får en tverrfaglig vurdering av sin sykdom og behandlingsbehov på ett og samme sted. Dette har gitt gevinster både for pasientene og de involverte sykehusavdelingene. I perioder har Norge hatt høyere lønnsvekst enn våre viktigste handelspartnere. Dette har svekket norske virk somheters kostnadsmessige konkurranseevne. Norge har en utfordring i å kontinuerlig øke produktiviteten i næringslivet for å kunne understøtte en høy levestandard. Økt produktivitet kan oppnås gjennom å utvikle effektive produksjonsmetoder og gjennom å øke verdier på produk ter og tjenester gjennom produktutvikling, nyvinninger og forbedringer og ved å finne frem til stadig mer betalings villige markeder. Kunnskap og kompetanse står sentralt i denne typen innovasjonsprosesser. ø Cfl 2 St.meld. nr. 8 ( ) Perspektivmeldingen utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi 31 denne rapporten defineres varer og tjenester som produkter. Dette er i tråd med definisjonen av produktinnovasjon i Eurostats innovasjonsundersøkelse hvor produktinnovasjon regnes som en vare eller tjeneste som enten er ny eller vesentlig forbedret med hensyn til dets fundamentale egenskaper, tekniske spesifikasjoner, innebygd software eller andre immaterielle komponenter, tiltenkt bruk eller brukervennlighet. 15

16 Den fremtidige innovasjonsevnen i en økonomi avhenger blant annet av hvor innovativ økonomien er i dag. Kom mersialiseringskompetanse og innovasjonsevne er ofte erfaringsbasert; det vil si at man blir bedre til det ved å gjøre det. Dessuten vil kommersialisering ofte innebære en tverrfaglig tilnærming hvor man kan trenge både kunnskap om den varen eller tjenesten som skal selges, markedskompetanse og kunnskap om patenter og patent rettigheter. Slikt tverrfaglig samarbeid går ofte lettere når en har vært igjennom prosessen minst en gang tidligere. Tilsvarende kan oppstart og drift av visse typer bedrifter kreve at ledelsen har erfaring fra denne typen bedrifter, og vellykket internasjonalisering av selskaper kan i mange tilfeller være avhengig av at ledelsen har deltatt i interna sjonalisering tidligere. NORGE HAR ET GODT UTGANGSPUNKT Det er gode grunner til at norske bedrifter skal kunne lykkes i internasjonal konkurranse også i fremtiden. Norge har en av verdens høyest utdannede befolkninger, offentlige og private virksomheter investerer betydelig i kompetanseutvikling og arbeidskraften er samtidig rela tivt rimelig. Det er stor teknologi- og internettutbredelse. Undersøkelser indikerer at ca. 90 pst. av befolkningen vil ha et markedsbasert bredbåndstilbud i løpet av 2005, mens andelen anslås å øke til 95 pst. i løpet av til legg har vi i Norge gode institusjoner for å løse konflikter og beskytte eiendomsrettigheter, velfungerende finans markeder, en stabilitetsorientert og bærekraftig makroø konomisk politikk, et bredt internasjonalt økonomisk samkvem og en sterk satsing på forskning og utdanning. Vi har en tradisjon for samarbeid mellom ulike interesse grupper i norsk nærings- og arbeidsliv som i en internasjo nal sammenheng fremstår som unik. Ledelsesmodellen i mange skandinaviske selskaper er ofte lite hierarkisk og bygger på tillit til medarbeiderne. Dette er en ledelsesform som er som skapt for kunnskapsbaserte virksomheter som i stor grad er basert på medarbeidernes evne til å ta initiativ og bruke sin kreativitet. Denne samarbeidstradisjonen kommer også til utrykk i det inntektspolitiske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, noe som er en sentral del av den økonomiske politikken. Høy årlig vekst i verdiskaping pr. innbygger har vært det normale i Norge og andre vestlige land de siste 150 årene. Gjennom denne perioden har Norge beveget seg fra en plass under midten av inntektsfordelingen i den vestlige verden til en plass nær toppen var bruttonasjonal produkt (BNP) per innbygger i Norge kroner, og det er bare Luxembourg som ligger høyere i Europa når en justerer for ulikheter i prisnivå mellom landene.... MEN OGSÅ STORE UTFORDRINGER Det er likevel ingen selvfølge at den høye veksten i inntekt og velferd vi opplever i Norge i dag vil la seg videreføre. Det at vi har høy verdiskaping i dag, betyr ikke at vi er sikret høy verdiskaping og derved høy velferd også i frem tiden. Vi vet av erfaring at et land raskt kan komme i en situasjon der verdiskapingen faller eller utvikler seg langt svakere enn i andre, sammenlignbare land. For eksempel hadde Sverige på begynnelsen av 90-tallet en svak utvik ling målt i vekst i BNP per innbygger sammenlignet med USA og gjennomsnittet i de andre EU-landene og OECD. 5 Landet opplevde at arbeidsledigheten økte dramatisk og mange bedrifter gikk konkurs. På den annen side kan utviklingen gå raskt også i positiv retning. Irland er et eksempel på et land som gjennom 90-tallet har styrket sin posisjon i Europa kraftig, fra å ligge under gjennomsnittet i EU i 1995 til å i dag være et av landene med aller høyest BNP per innbygger. 6 De siste hundre årene har befolkningsutviklingen i Norge gjennomgående vært preget av økende levealder og fal lende fødselsraten Økt andel av befolkningen i yrkesaktiv alder og vekst i yrkesaktiviteten har gjennom de siste årene bidratt til at arbeidsinnsatsen pr. innbygger bare har avtatt moderat, til tross for betydelig nedgang i gjen nomsnittlig arbeidstid. Med en stabilisering av fruktbar heten på dagens nivå og fortsatt økt levealder, vil andelen eldre i befolkningen øke raskt utover i dette århundret. Dette trekker i retning av at befolkningen i yrkesaktiv alder gradvis vil avta som andel av totalbefolkningen. For å øke verdiskapingen over tid og sikre velferden også i fremtiden blir det derfor stadig viktigere at vi anvender arbeidskraftsressursene på en god måte. Den demografiske utviklingen vil også øke det offentliges forpliktelser til helse, omsorg og pensjoner. Ved en videre føring av dagens trygdesystem vil aldringen av befolknin gen gi en sterk oppgang i utgiftene under folketrygden. Beregninger viser at utgiftene til alders-, uføre- og etter lattepensjoner i folketrygden vil kunne øke fra 9 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien i dag til nesten 20 pst. i Innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi har over tid bidratt til å redusere sysselsettingen i konkur ranseutsatt sektor, og frigjort arbeidskraft som er satt inn i produksjon av ulike tjenester, blant annet helse og omsorg. Det er en stor utfordring å passe på at denne utviklingen ikke går for fort og for langt ettersom det vil være kostbart eller vanskelig å starte opp igjen virksomheter som er lagt ned og etablere ny konkurranseutsatt virksomhet. Seiv om oljevirksomheten har gitt betydelige vekstimpul ser i norsk økonomi de siste tiårene, utgjør produksjonen i Fastlands-Norge rundt 80 pst. av landets samlede brutto nasjonalprodukt. Denne andelen vil øke etter hvert som utvinningen av petroleum gradvis avtar. I dag står oljevirk somheten i en særstilling, med ekstraordinær høy avkast ning på innsats av arbeid og kapital. Siden næringen 16 4 St.meld. nr. 8 ( ) Perspektivmeldingen Utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi 5 T. Andersson, O. Asplund og M. Henrekson (2002): Betydelsen av innovationssystem. Utmaningar for samhallet og forpolitiken. Utgitt oktober 2002 av VINNOVA (Verket for Innovationssystem), Stockholm 'Eurostat ' St.meld. nr.l 2 ( ) Pensjonsreform - trygghet for pensjonene

17 utnytter en ikke-fornybar ressurs, er det varige bidraget til inntektsskapingen langt mindre enn det sektorens nåvæ rende andel av nasjonalproduktet gir inntrykk av. På lang sikt er det først og fremst vekstevnen i fastlandsøkono mien som vil bestemme velferdsutviklingen i Norge. Samtidig er det viktig å utnytte olje- og gassressursene på en best mulig måte fordi denne virksomheten gir betyde lige ringvirkninger for industriell aktivitet på land. Dette gjelder leverandørindustri så vel som relaterte næringer slik som finans, IKT og maritim virksomhet. Innovasjon i petroleumsnæringen har således ikke bare betydning for ressursutnyttelsen på norsk sokkel, men også for olje- og gassindustrien og relaterte næringers konkurranseevne både hjemme og internasjonalt utgjorde olje- og gassreservene 12 pst. av Norges nasjonalformue, mens humankapitalen, det vil si arbeids kraft og kunnskapsressursen utgjorde 76 pst.8 Hvordan vi anvender den menneskelige kapitalen er derfor avgjø rende for innovasjonsevnen og verdiskapingen i landet. Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, ny teknologi, nye produkter og nye organisasjons- og arbeidsformer er avgjørende for veksten i verdiskapingen, og dermed også for hvilket velferdsnivå Norge kan ha. Denne sammen hengen underbygger samtidig hvor viktig det er at arbeidskraft og kapital benyttes der potensialet for verdi skaping er høyest. Det må føres en politikk som legger til rette for effektivisering, omstilling og innovasjon både i næringslivet og i offentlig forvaltning. Arbeidsstyrkens kompetanse er også viktig i denne sammenheng. Det må derfor stilles høye krav til utdanningssystemet og det må gripes fatt i de utfordringene som eksisterer i dette systemet. Tross utfordringene er det er all grunn til å tro at norske bedrifter kan hevde seg godt ved å satse på kostnadseffek tivisering, omstilling og innovasjon. Da vil globaliseringen ikke bli en trussel, men gi utvidede markedsmuligheter, økt eksport og billigere import. Dette fordrer imidlertid at bedriftene og enkeltmennesker evner å ta i bruk sin kunn skap og kompetanse på nye mater i utvikling av lønnsom virksomhet, mens offentlige myndigheter må utvikle en helhetlig politikk som legger til rette for økt innovasjon og verdiskaping. INNOVASJON SKJER I ALLE DELER AV NÆRINGSLIVET Innovasjon handler om komplekse og tidkrevende proses ser, som kan være vanskelige å uttrykke gjennom statis tikk. Samlet sett gir statistikken oss et noe uklart bilde av status for innovasjon i Norge. Dette er nærmere drøftet i del II av rapporten. I sentrum for innovasjonsprosessene står enkeltindivider og bedriftene og deres samarbeidpartnere. Først og fremst skjer innovasjon i et samspill med en rekke ulike aktører der både samarbeid og konkurranse virker stimu lerende. Ansvaret for og drivkraften i innovasjonsproses sene ligger hos enkeltpersoner og bedrifter. Offentlige myndigheter har en rolle i å legge til rette for verdiskaping generelt og for lønnsom innovasjon spesielt. Både for samfunnet og for enkeltpersoner er det bedre å legge til rette for ny vekst og etablering av mer lønn somme bedrifter i forkant, enn i etterkant å handtere arbeidsledighet og uvirksomme ressurser. Innovasjon skjer i alle næringer, i nye og eksisterende bedrifter og innenfor alle teknologien Blant annet har tjenestesektoren de senere årene skapt store verdier gjennom innovasjon. Denne positive utviklingen reflek teres imidlertid ikke fullt ut i innovasjonsstatistikken. Dette skyldes blant annet at man finner et annet inno vasjonsmønster innenfor tjenesteytende næringer enn i industrien. Dette er ofte innovasjoner som ikke dekkes like godt av spørsmålene i innovasjonsundersøkelsene. Innovasjonsprosessene i varehandelen har for eksempel lite med utvikling av teknologiske løsninger og produkter å gjøre; de er langt sterkere knyttet til kundenes behov og til samspillet mellom aktørene i verdikjeden. Norge kommer generelt sett langt bedre ut når man måler de ønskede resultatene av innovasjoner - verdiskaping, vekst og velferd - enn når man måler det som antas å være innsatsfaktorer for innovasjon. Noe av forklaringen kan ligge i at mange av innovasjonsindikatorene er basert på innovasjon i såkalte høyteknologinæringer og således ikke er særlig godt tilpasset den type innovasjon som foregår i en næringsstruktur som den norske. Norge har også mange små og mellomstore bedrifter, men bedrifter med færre enn 10 ansatte omfattes gjerne ikke av FoU- og innovasjonsundersøkelser. Norge har også et svært høyt BNP som gir sterke utslag når det er satsinger som andel av BNP som males. Det er ikke nødvendigvis slik at høyest mulig investeringsnivå som andel av BNP er det beste, verken bedrifts- eller samfunnsøkonomisk. Investeringer er ikke et mål i seg seiv, men et middel for å nå et mål; nemlig størst mulig verdiskapning. Ingen enkeltindikatorer kan gi en fullstendig gjengivelse av virkeligheten, og indikatorer kan ikke erstatte helhet lige analyser. Dessuten illustrerer det uklare statusbildet for Norges del behovet for å bedre kunnskapen på dette området. Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen vil opprette et nytt forskningsprogram for å bedre kunnskaps grunnlaget for innovasjonspolitikken. 8 Humankapitalen må forstås som hele bidraget fra arbeidskraften. Det dreier seg ikke bare om omfanget av arbeidskraften, dvs. de timene vi faktisk arbeider, men også utdanningsnivået til arbeidsstokken, altså kvaliteten på arbeidskraften. I tillegg omfatter humankapitalen de formelle og uformelle institusjonene i samfunnet, som for eksempel effektive organisasjonsformer og organisasjonskulturen Kilde: Statistisk sentralbyrå (2005): Rapport 2005/13: Utviklingen iden norske nasjonalformuen fra 1985 til Et eksempel på bærekraftig utvikling? 17

18 KITILOPSNOJSAVONI ETIPAKL 2 NEGNIREJGERSARBEID EMD EN HELHETLIG Enefektiv inovasjonspolitik avhenger av at de kilue politikområdene som påvirker inovasjon ses i gnehnemas,i et helhetlig perspektiv. Insats inenfor kilue områder vil da kune virke gjensidig forsterkende 81

19 2.1 MÅLET FOR REGJERINGENS NÆRINGSPOLITIKK ER STØRST MULIG VERDISKAPING I NORSK ØKONOMI Den samlede verdiskapingen i landet er avgjørende for hvilket velferdsnivå vi kan oppnå. Målet for regjeringens næringspolitikk er derfor å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. 2.2 INNOVASJONSPOLITIKKEN SKAL STYRKE INNOVA SJONSEVNEN I NORSK ØKONOMI Å utvikle en mer innovasjonsdrevet økonomi kan bidra til å sikre norsk verdiskaping og velferd i møtet med utfor dringene som følger av økt globalisering kombinert med en aldrende befolkning. Bedret innovasjonsevne vil kunne bidra til styrke norske bedrifters konkurranseevne inter nasjonalt og gi mulighet til å produsere varer og tjenester med lavere ressursinnsats. En effektiv innovasjonspolitikk avhenger av at de ulike politikkområdene som påvirker innovasjon ses i sam menheng, i et helhetlig perspektiv. Innsats innenfor ulike områder vil da kunne virke gjensidig forsterkende. Den helhetlige innovasjonspolitikken er sektorovergripende og ser den enkelte endring eller det enkelte tiltak i en større sammenheng hvor målet er å bedre innovasjonsevnen i norsk økonomi. Innovasjon skjer på ulike geografiske nivåer og påvirkes av rammebetingelser og virkemidler fra regionale, nasjo nale og internasjonale myndigheter. En god dialog mellom ulike forvaltningsnivåer er viktig for innretningen av inno vasjonspolitikken, ikke minst for mobilisering av regionale fortrinn. FIGUR 2.1: ILLUSTRASJON AV POLITIKKOMRÅDER SOM PÅVIRKER INNOVASJONS- AKTIVITETER internasjonalt - nasjonalt - lokalt lokalt - nasjonalt - internasjonalt yj) Med fremveksten av nye og kunnskapsintensive næringer følger også nye former for innovasjon. Dette får implikasjoner også for innovasjonspolitikken. Gjennom studier i regi av OECD og EU understrekes behovet for en ny og såkalt tredje generasjons innova sjonspolitikk. Tredje generasjon bygger på første og andre generasjons politikk, men skiller seg fra disse ved at innovasjon inntar en mer aktiv sektorovergripende rolle, i kjernen av alle relevante politikkområder. Første generasjons innovasjonspolitikk baserer seg på den lineære innovasjonsmodellen, hvor forskning regnes som utgangspunk tet for alle innovasjoner. Andre generasjons innovasjonspolitikk bygger på den systemiske eller interaktive modellen som vektleg ges innenfor nyere innovasjonsforskning. Det erkjennes at flere politikkområder har betydning for hvilke innovasjoner som gjen nomføres i næringslivet, men denne erkjennelsen er ikke nødvendigvis godt integrert i de ulike politikkområdene. Fokuset flyttes fra forskningsmiljøene til næringslivet og bedriftene, og innovasjon ses som resultatet av en prosess som involverer flere aktører, institusjoner,samt strukturelle faktorer som påvirker kunnskapsproduksjon,-flyt og -bruk. Tredje generasjons innovasjonspolitikk fyller et voksende behov for koordinering av ulike politiske tiltak.tredje generasjons innova sjonspolitikk bygger på en erkjennelse av at innovasjonspolitikken eroverordnet og tverrgående, og ikke kan låses inn i sektorpro grammer. Den nasjonale innovasjonspolitikken kan dermed ikke bare omfatte næringslivet. Den er sektorovergripende og bidrar til utvikling av mange deler av kunnskapssamfunnet. Kilder: European Commission (2002): Innovation tomorrow. Innovation policy and the regulatory framework:making innovation an integral part ofthe broader structuralagenda. DG Enterprise: Innovation papers No 28. Larosse m.fl. (2004): Towards a Third Generation' Innovation Policy in Flanders: Policy Profile ofthe Flemish Innovation System. Contribution to the OECD-TIP MONIT project. IWT Observatory, Belgium. Remøe et.al. (2004): Governance ofthe Norwegian innovation policy system. Contribution to the OECD MONITproject. NIFU STEP R

20 I planen "Fra idé til verdi" ble følgende visjon etablert for regjeringens innovasjonsarbeid: Regjeringens visjon er at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping. Innovasjonsevnen i økonomien berøres av en rekke poli tikkområder. Gode generelle rammebetingelser vil i almin nelighet bidra til mer lønnsom omstilling og innovasjon. De fleste områder innenfor den brede næringspolitikken utgjør derfor også sentrale deler av den helhetlige innova sjonspolitikken: Konkurransepolitikken bidrar til at bedrifter virker i markeder med sterk konkurranse og dermed blir vant til å leve med kontinuerlig omstilling. Skattepolitikkens formål er å bidra til offentlige inntekter, utjevning av inntekter og levekår og sikre effektiv ressursbruk. Skatter påvirker fordelingen av kapital til ulike investeringer i økonomien - også hvor mye som finner veien til det innovative næringslivet. De deiene av arbeidsmarkedspolitikken som omhandler vilkårene for rekruttering og anvendelse av arbeidskraft påvirker arbeidskraftsmobiliteten i økonomien og bedriftenes fleksibilitet og evne til løpende å tilpasse seg endringer i både teknologi, markedskonkurranse og forbrukernes behov. Offentlig innkjøpspolitikk kan være med å stimulere til at nye og innovative løsninger utvikles. Utdannings- og kompetansepolitikken har betydning for nivået på og ikke minst for relevansen av den utdanningen som skal gjøre arbeidstakere og bedrifter i stand til å ta i bruk ny kunnskap og nye forskningsresultater. Forskningspolitikken bidrar til at det utvikles ny kunnskap, at den spres og at den tas i bruk i privat og offentlig sektor. Infrastrukturpolitikken påvirker mulighetene for tilgang til ny kunnskap gjennom bruk av informasjons teknologi, og mulighetene til å bringe produkter ut på et bredere marked til lavere kostnader gjennom en god fysisk infrastruktur. Entreprenørskapspolitikken legger til rette for nyetableringer som bidrar til omstilling, fleksibilitet og innovasjon i næringslivet. Regionalpolitikken bygger opp under regioner og byer med vekstpotensial og utnytter og styrker evnen til innovasjon i alle deler av landet gjennom regionalt differensierte virkemidler. Handelspolitikken og rammebetingelsene for investeringer på tvers av landegrensene vil påvirke innovasjonsevnen gjennom å bidra til at kunnskap og forskningsresultater kanaliseres inn i det norske samfunnet. Dessuten vil norske bedrifter gjennom økt handel møte sterkere konkurranse, noe som nevnt over vil stimulere bedriftenes omstillings og innovasjonsevne. I tillegg til områdene over er sektorpolitikken på områder som olje- og energi, maritimt, marint og landbruk viktige deler av den helhetlige innovasjonspolitikken. Det er heller ikke unaturlig å se kulturpolitikken som en del av en helhetlig innovasjonspolitikk - i lys av kulturpolitikkens betydning for blant annet næringsutvikling og reiseliv. I sum illustrerer dette at en helhetlig innovasjonspolitikk er avhengig av samarbeid på tvers av et stort antall departe menter og politikkområder. For å bidra til å frembringe nye forretningsmuligheter og nye mater å produsere på, gjøres det blant annet gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet også en mer mål rettet innsats for å legge til rette for innovasjon. Virkemiddel apparatets arbeid er en stor og viktig del av den offentlige innsatsen for økt innovasjon i norsk næringsliv. Sentrale aktører er Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. Virkemiddelapparatet kan differensiere innsatsen i forhold til lokale og regionale utfordringer på en annen måte enn man kan gjøre gjennom generelle rammevilkår. Det offentlige investerer betydelige ressurser i FoU blant annet fordi private virksomheter seiv avsetter mindre res surser til FoU enn det som er samfunnsøkonomisk ønske lig. På tilsvarende måte investerer det offentlige i ulike former for kunnskapsproduksjon blant annet begrunnet i at en desentralisert markedsøkonomi kan gi for lave inves teringer i slik produksjon samfunnsøkonomisk sett. 20

21

22 Videre har det offentlige en rolle i å legge til rette for at kunnskap og informasjon har en god flyt i økonomien og å gi barn og unge positive holdninger blant annet til entre prenørskap og endringsinitiativ gjennom utdanningssyste met. I tillegg bidrar det offentlige til overføring og læring av kunnskap som er erfaringsbasert og som ikke uten videre lar seg overføre til andre personer (taus kunnskap) gjennom å legge til rette for samarbeid og kunnskapsdeling. Viktige innsatsområder i det mer målrettede innovasjons arbeidet er: Styrke den delen av forskningspolitikken som er begrunnet ut fra et mål om økt verdiskaping. Dette går nettopp ut på å legge forholdene til rette slik at forskningen kan levere nye innsikter som kan tas i bruk. Igangsette tiltak for kommersialisering av forskningsresultatene. Dette bidrar til at flere forskningsresultater blir tatt i bruk kommersielt. Stimulere til økt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og næringslivet. For at investeringene i FoU ved universiteter, høyskoler og institutter faktisk skal føre til økt verdiskaping på sikt, må resultatene og den nye kunnskapen anvendes i verdiskapende virksomhet. Dette krever samarbeid og kanskje også mobi litet mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Fremme kommersialiseringskompetanse og innova sjonsevne hos forskningsmiljøer og i næringslivet. Kommersialiseringskompetanse og innovasjonsevne er ofte erfaringsbasert; det vil si at man blir bedre til det ved å gjøre det. Den målrettede innovasjons politikken innebefatter derfor også tiltak for at forskningsmiljøer og næringsliv får slik erfaring. Bygge opp kunnskaper og ferdigheter hos den enkelte som danner grunnlag for deltakelse i og bidrag til innovasjonsprosessen Kunnskap og kompetanse utvikles interaktivt, gjennom refleksjon, dialog og samhandling, på ulike arenaer gjennom både formell og uformell opplæring. Innovasjon skjer blant annet når aktører besitter ulik kunnskap og kompetanse, som snakker "ulike språk", makter å skape en syntese fra et heterogent utgangspunkt. Den læring som blant annet skjer i grunn- og videregående opplæring vil være avgjørende for den enkeltes evne til å delta i innovasjonsprosesser. Øke bevissthet og forståelse blant berørte aktører både i offentlig og privat sektor om innovasjon. Det tar lang tid å endre holdninger og erfaringsgrunnlag i økono mien. Det er imidlertid grunn til å tro at vi kan fremme vår innovasjonsevne ved at alle berørte aktører både i offentlig og privat sektor øker sin bevissthet om og forståelse av innovasjon. Økt bevisstgjøring omkring innovasjon er derfor en viktig del av den nåværende innovasjonspolitikken. Gjøre det enklere og raskere å starte bedrift. Entreprenørskap er viktig for å sikre omstilling, fleksibilitet og innovasjon i næringslivet. Entreprenørskapspolitikken bidrar til å gjøre det enklere og raskere å starte en bedrift, og inkluderer mer spesifikke tiltak som for eksempel etablering av nettverk av og for grundere og entreprenører, opplæring i å starte bedrifter, utvikling av en entreprenørskapskultur og påvirkning av holdninger til det å gå konkurs. Etablering av nettverk og infrastruktur. Utgangspunktet er at innovasjon skjer i samspill mellom ulike aktører, gjennom konkurranse, samarbeid og læring mellom bedrifter og kunnskapsinstitusjoner. Tiltak for å stimulere og legge til rette for dette gjennom å stimulere samspill, læring og nettverksbygging i innovasjonssystemer vil derfor bidra til å forsterke innovasjonsevnen. LISBOA-STRATEGIEN Lisboa-strategien er EUs program for å fremme sysselsetting og vekst, miljø og sosial integrasjon. I forbindelse med "midtveis gjennomgangen"av Lisboa-strategien i 2005 gikk Europakommisjonen inn for å fokusere strategien sterkere mot temaene sysselsetting og vekst. I praksis ble det gjennomslag for dette under møtet i Det europeiske råd mars. Oppfølgingen av Lisboa-strategien skal basere seg på treårige sykluser - den første fra 2005 til Kommisjonen har utarbeidet retnings linjer for økonomi og sysselsetting, som skal danne grunnlag for nasjonale reformprogrammer som skal vedtas i hvert enkelt land. Både partene i arbeidslivet og de nasjonale parlamenter skal konsulteres om reform programmet. De første reformpro grammene skal føreligge innen 15. oktober Kommisjonen skal presentere et tilsvarende treårig "Unionens Lisboa-pro gram"medlemslandenes oppfølging av sine respektive reformprogrammer skal gjennomgås årlig. To av retningslinjene er særlig knyttet til temaene innovasjon og forskning. Retningslinje 7: Øke og forbedre investeringene i FoU. Bakgrunn: FoU påvirker vekst på mange mater, som å bidra til å skape nye markeder og produksjonsprosesser, å forbedre allerede eksisterende produkter og produksjonsprosesser og å øke evnen til å absorbere ny teknologi. Det settes et mål om at investeringene i FoU skal nå et nivå på 3 pst. av BNP, og at to tredjedeler av dette skal komme fra privat sektor. Medlems statene oppfordres til å angi mål for FoU som andel av BNP i henholdsvis 2008 og

23 Tiltak: Styrke incentivene for å drive FoU ved bl.a. å sikre et bedre rammebetingelser Oppnå et høyere nivå på og bedre avkastning på offentlige investeringer i FoU Styrke "Centres of Excellence" Utnytte støtteordninger bedre, slik som ordninger for å lette finansieringen av privat FoU Gjøre det mer attraktivt for studenter å velge naturvitenskapelige og tekniske fag Fremme forskeres mobilitet både mellom land og mellom fagdisipliner Retningslinje 8: Legge til rette for innovasjon. Bakgrunn: En god økonomisk utvikling i EU er avhengig av evnen til innovasjon og nyskaping. Tiltak: Forbedre støttetjenestene for innovasjon Etablere innovasjonssentre og nettverk som fører sammen universiteter og næringsvirksomhet Legge til rette for kunnskapsoverføringer,for eksempel ved å legge til rette for utenlandske direkte investeringer Gi bedre tilgang til finansieringsordninger Sikre intellektuelle rettigheter Norge har ingen formelle forpliktelser knyttet til Lisboa-strategien og vil heller ikke inngå i oppfølgingssystemet som EUs stats- og regjeringssjefer utformet under toppmøtet i mars. Norge har imidlertid de siste tre årene publisert egne rapporter som gjennomgår norsk politikk på de områdene Lisboa-strategien omfatter. NHD planlegger en slik rapport også i år, og vil i tillegg vurdere å utvide den til å være en mer omfattende drøftelse av Norges konkurranseevnestrategi. I kapittel 4 beskrives regjeringens politikk for innovasjon og verdiskaping i mer detalj. 2.3 OPPFØLGINGEN AV "FRA IDÉ TIL VERDI" Regjeringen la 23. oktober 2003 frem "Fra idé til verdi - Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk". "Fra idé til verdi" tok utgangspunkt i en visjon om at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. Planen dekker et bredt spekter av politikkområder, og den trekker opp mål og prinsipper for hvordan visjonen kan nås. Planen peker ut fem sentrale fokusområder: Rammebetingelser for næringslivet Kunnskap og kompetanse Forskning, utvikling og kommersialisering Entreprenørskap - oppstart av ny virksomhet Elektronisk og fysisk infrastruktur For hvert fokusområde angir planen konkrete mål og tiltak. Siden planen ble lagt frem er det gjennomført en lang rekke tiltak på mange ulike departementers område. Det har også skjedd en omfattende innovasjonsretting av de næringsrettede virkemidlene og politikken på mange departementers område STATUS FOR TILTAKENE I "FRA IDÉ TIL VERDI" GJENNOMFØRT PÅGÅR im Utvikle en arbeidsform som muliggjør utvikling av en effektiv, dynamisk og helhetlig innovasjonspolitikk: Regjeringens innovasjonsutvalg (RIU) er etablert for utvikling og koordinering av politikkutformingen på nasjonalt nivå Regjeringens innovasjonsforum er etablert med representanterfra næringslivet og andre sentrale aktører i innovasjonsmiljøene til jevnlige kontaktmøter for å øke samarbeidet mellom offentlige myndigheter og private aktører i videreutviklingen og implementeringen av politikken Som et element i innovasjonsløftet skal det arbeides for å finne organi satoriske løsninger som sikrer en bedre koordinering mellom forvaltningsnivåer og sektorer 23