Tilstandsrapport. Regjeringens innovasjonspolitikk

Transkript

1 Tilstandsrapport Regjeringens innovasjonspolitikk

2

3 Tilstandsrapport Regjeringens innovasjonspolitikk

4 FORORD

5 Regjeringen tar i denne rapporten initiativ til et innovasjonsløft. Gjennom innovasjonsløftet skal vi: løfte innovasjon øverst på dagsorden løfte norsk innovasjonspolitikk til å bli blant de mest fremtidsrettede løfte det norske næringsrettede virkemiddelapparatet til å bli blant verdens beste Til høsten er det 2 år siden Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk ble lagt frem. Noe av det mest nyskapende med Fra idé til verdi var det helhetlige perspektivet, der mange departementer sto bak initiativet. Regjeringen vil nå videreutvikle og styrke den helhetlige tilnærmingen ved blant annet å trekke næringslivet og kunnskapsmiljøene enda sterkere inn i innovasjonssamarbeidet. Innovasjonsløftet skal materialiseres i en handlingsplan for innovasjonspolitikken. Kunnskapsinstitusjoner og næringsliv vil bli invitert med i en bred prosess i utarbeidelsen av planen. Jeg vil ta sikte på å legge frem handlingsplanen høsten Innovasjonsarbeidet handler om hva Norge skal satse på i fremtiden. Det handler om hvordan vi skal takle eldrebølgen, det handler om hvordan vi skal utnytte våre fortrinn det handler om hvordan vi skal nå visjonen om at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. I Fra idé til verdi lanserte regjeringen visjonen om at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. Med planen tok regjeringen første skritt i arbeidet med å skape en helhetlig innovasjonspolitikk. Fra idé til verdi er ikke bare fulgt opp gjennom de konkrete tiltakene i selve planen. Det har også skjedd en omfattende innovasjonsretting av de næringsrettede virkemidlene og politikken på mange departementers område. Forskningsmeldingen, stortingsmeldingen om marin næringsutvikling og de siste to regionalmeldingene er eksempler på dette. Denne rapporten viser hvordan de konkrete tiltakene i Fra idé til verdi og den helhetlige tilnærmingen i innovasjonspolitikken er fulgt opp i regjeringens arbeid. Regjeringen har oppnådd å sette innovasjon på dagsorden i næringslivet og samfunnet for øvrig. Det gjenstår imidlertid mye arbeid i innovasjonspolitikken. Vi i Norge har et unikt utgangspunkt for å posisjonere oss for fremtiden. Jeg håper flest mulig vil være med meg på dette arbeidet. Børge Brende Nærings- og handelsminister SIDE 5 FORORD

6 INNHOLD SAMMENDRAG 7 DEL 1 Kapittel 1 Omstilling og innovasjon i en globalisert verden 14 Kapittel 2 Regjeringens arbeid med en helhetlig innovasjonspolitikk 18 Del 2 Kapittel 3 Nærmere om innovasjon og status for innovasjon i norsk økonomi 44 Kapittel 4 Nærmere om politikkområder i en helhetlig innovasjonspolitikk 58

7 SAMMENDRAG Norge står overfor store utfordringer. Globaliseringen og økende internasjonal økonomisk integrasjon fører til at norsk næringsliv møter stadig tøffere konkurranse. Raske endringer i markeder, kunnskap og teknologi gjør det nødvendig med aktiv omstilling og økt evne til innovasjon og nyskaping i norsk næringsliv. Resultatet av manglende evne til endring kan bli dramatisk og komme raskt i første omgang for bedrifter og ansatte i konkurranseutsatte sektorer og etter hvert også for hele samfunnet. Norge har et godt utgangspunkt for å møte disse utfordringene. Vi er blant verdens aller rikeste land, målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Norges inntekter fra olje- og gassressursene forklarer riktignok en del av landets velstandsutvikling, men selv når en korrigerer for petroleumsinntektene, klarer vi å få mye verdiskaping ut av hver time arbeidet i Norge sammenlignet med andre land. Ifølge FNs Human Development Report 2004 er Norge verdens beste land å bo i for fjerde år på rad. Norge har høy grad av sysselsetting, med lav arbeidsledighet sammenlignet med andre land. Det er også gode grunner til at det høye norske velferdsnivået kan opprettholdes i fremtiden. Norges befolkning er blant verdens høyest utdannede, noe som er et godt utgangspunkt for å sikre god tilgang på kompetent arbeidskraft. Det er dessuten utstrakt bruk av ny teknologi og stor utbredelse av IKT-infrastruktur. I tillegg har vi gode institusjoner for å løse konflikter og beskytte eiendomsrettigheter, velfungerende finansmarkeder, en stabilitetsorientert og bærekraftig makroøkonomisk politikk, et bredt internasjonalt økonomisk samkvem og en sterk satsing på forskning og utdanning. Det er likevel ingen selvfølge at det høye nivået på inntekt og velferd som vi opplever i dag vil la seg videreføre. Det at vi har høy verdiskaping i dag, betyr ikke at vi er sikret høy verdiskaping og derved høy velferd også i fremtiden. Norsk industri vil de kommende år bli utsatt for betydelig omstillingspress som følge av økt internasjonal konkurranse. En annen utfordring er knyttet til at antall eldre ventes å øke kraftig i forhold til antall yrkesaktive i Norge. Dette stiller økte krav til god anvendelse av arbeidskraftsressursene i alle sektorer. Mange områder i landet karakteriseres av en næringsstruktur som er ekstra sårbar for endringer i internasjonale og nasjonale rammevilkår fordi store deler av arbeidsmarkedet er knyttet opp til enkeltsektorer eller noen få internasjonalt konkurrerende bedrifter. Mange bedrifter har også stor avstand til sentrale kunnskapsmiljøer. Dette kan gjøre innovasjon som krever samspill mellom ulike aktører, spesielt krevende. SIDE 7 SAMMENDRAG

8 Norge kommer generelt sett langt bedre ut når man måler de ønskede resultatene av innovasjoner verdiskaping, vekst og velferd enn når man måler det som oppfattes som innsatsfaktorer for innovasjon. Noe av forklaringen kan ligge i at mange av innovasjonsindikatorene er basert på innovasjon i såkalte høyteknologinæringer og således ikke er særlig godt tilpasset den type innovasjon som foregår i en næringsstruktur som den norske. Norge har også mange små og mellomstore bedrifter, og bedrifter med færre enn 10 ansatte omfattes gjerne ikke av FoU- og innovasjonsundersøkelser. Norge har dessuten et svært høyt BNP som gir sterke utslag når det er satsinger som andel av BNP som måles. Det er ikke nødvendigvis slik at høyest mulig investeringsnivå som andel av BNP er det beste, verken bedrifts- eller samfunnsøkonomisk. Investeringer er ikke et mål i seg selv, men et middel for å nå et mål; nemlig størst mulig verdiskapning. Til tross for de svakheter som måtte være ved innovasjonsundersøkelser er det mye som støtter opp under behovet for å utvikle en mer innovasjonsdrevet norsk økonomi. Økt innovasjon kan bidra til å styrke norske bedrifters konkurranseevne internasjonalt og gi mulighet til å produsere varer og tjenester med lavere ressursinnsats. En innovasjonspolitikk som styrker innovasjonsevnen i norsk økonomi er derfor en sentral del av regjeringens fremtidsrettede næringspolitikk. Med innovative og konkurransedyktige bedrifter er ikke globaliseringen en trussel for Norge, men gir utvidede markedsmuligheter, økt eksport og billigere import. Dette fordrer imidlertid at den enkelte virksomhet fokuserer på kontinuerlig omstilling og innovasjon. Offentlige myndigheter må på sin side utvikle en helhetlig politikk som legger til rette for økt innovasjon og verdiskaping. REGJERINGENS INNOVASJONSLØFT Regjeringen har satt seg som mål at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. Lanseringen av Fra idé til verdi var et viktig første skritt i arbeidet med å utvikle en helhetlig innovasjonspolitikk. Planen danner et godt utgangspunkt for koordinering av innovasjonspolitikken på tvers av politikkområder og sektorgrenser. Med Fra idé til verdi har regjeringen oppnådd å sette innovasjon på dagsorden i næringslivet og samfunnet for øvrig. De konkrete tiltakene i planen er nå i all hovedsak gjennomført. I tillegg har mange departementer i økende grad integrert innovasjon i sin politikkutvikling, slik Forskningsmeldingen, stortingsmeldingen om marin næringsutvikling og de siste to regionalmeldingene er eksempler på. De næringsrettede virkemidlene er gjort mer innovasjonsorienterte og innovasjonsarbeidet som helhet har skapt engasjement både regionalt og nasjonalt. Det gjenstår imidlertid mye arbeid i innovasjonspolitikken. Regjeringen vil derfor etablere bedre strukturer og styrke innovasjonsarbeidet gjennom et innovasjonsløft. Videreutvikling og gjennomføring av en helhetlig innovasjonspolitikk som fremmer verdiskapingen må bygge på et solid kunnskapsgrunnlag. Regjeringen vil legge vekt på å styrke kunnskapsgrunnlaget for den brede innovasjonspolitikken og på å utvikle gode indikatorer. Det skal etableres et nytt program som tar tak i dette. Innovasjon skjer i bedrifter og enheter på ulike geografiske nivå, og påvirkes av rammebetingelser og virkemidler fra regionale, nasjonale og internasjonale myndigheter. En god dialog mellom ulike forvaltningsnivåer er viktig for å sikre oppmerksomhet og konsistens i politikk og virkemiddelbruk ikke minst for mobilisering av regionale fortrinn og vil inngå som et element i det videre arbeidet. Som en del av innovasjonsløftet vil regjeringen prioritere deltakelse i sentrale internasjonale samarbeidsprogrammer med betydning for forskning og innovasjon. Spørsmålet om norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning vil bli lagt frem for Stortinget i Et annet program som vil bli vurdert er Europakommisjonens forslag til Competitiveness and Innovation Framework Programme (CIP). SIDE 8 SAMMENDRAG

9 Bedriftene og deres private og offentlige samarbeidspartnere er de viktigste aktørene for å få utløst innovasjoner i næringslivet. Resultater fra OECDs vekstprosjekt indikerer at økt bruk av partnerskap mellom private og offentlige aktører kan bedre effektiviteten i innovasjonspolitikken. Regjeringens innovasjonsforum er etablert som en møteplass mellom myndighetene og aktørene i innovasjonssystemet. Regjeringen ønsker å styrke Forumets rådgivende rolle, og vil be om at Forumet setter mål og utvikler ideer og initiativ som kan bidra til å oppfylle visjonen i innovasjonspolitikken. For å gjøre Forumet slagkraftig vil Forumets møter bli ledet av statsministeren. Det skal møtes to ganger i året, og få et sekretariat forankret i Nærings- og handelsdepartementet, der andre departementer trekkes inn ved behov. I det videre arbeidet med å utvikle innovasjonspolitikken vil regjeringen vektlegge tiltak for å utvikle de norske næringsrettede virkemidlene til å bli blant de beste i verden, og samtidig utfordre virkemiddelapparatet til å arbeide for å bli blant verdens beste. Innovasjonsløftet skal materialisere seg i en handlingsplan for innovasjonspolitikken. Fra idé til verdi var helhetlig i kraft av at mange departementer sto bak initiativet. Dette bør fortsatt være tilfelle, men nå er det et behov for å utvide denne helhetlige tilnærmingen. Handlingsplanen skal utarbeides av myndighetene i en bred prosess med kunnskapsinstitusjonene og næringslivet med sikte på fremleggelse høsten INNOVASJONS Norges innovasjonsevne påvirkes av en rekke forhold og omfatter nær sagt alle sektorer. En helhetlig innovasjonspolitikk berører derfor en hel rekke politikkområder 1, deriblant: Konkurransepolitikken skal bidra til at bedrifter virker i markeder med sterk konkurranse og dermed blir vant til å leve med kontinuerlig omstilling. Regjeringen har lagt frem en ny konkurranselov, og vil føre en kraftfull konkurransepolitikk fremover. Skattepolitikkens formål er å bidra til offentlige inntekter, utjevning av inntekter og levekår og sikre effektiv ressursbruk. Skatter påvirker fordelingen av kapital til ulike investeringer i økonomien også hvor mye som finner veien til det innovative næringslivet. Regjeringen har i løpet av stortingsperioden gitt skatte- og avgiftslettelser på til sammen snaut 23 milliarder kroner. Dette kan bidra til å styrke kapitaltilgangen til innovative bedrifter fra private investorer. Regjeringen vil videreføre en skattepolitikk som vil lette byrdene for entreprenører og de som skaper verdier. Utdanningspolitikken skal legge grunnlaget som gjør arbeidstakerne og bedrifter i stand til å arbeide smartere sammen, se muligheter og ta i bruk nye løsninger. Regjeringen setter fokus på kvalitet i hele utdanningssystemet gjennom kvalitetsreformen for høyere utdanning og forskning, Kunnskapsløftet i grunn- og videregående opplæring og gjennom satsing på realfag. Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å fremme kunnskapsflyten mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner. Forskningspolitikken skal bidra til at det utvikles ny og anvendbar kunnskap i samfunnet, som kan generere ny og kunnskapsbasert verdiskaping. Det er regjeringens mål at Norge skal bli en nasjon som ligger i teten internasjonalt når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap. I forskningsmeldingen Vilje til forskning går regjeringen inn for at den samlede forskningsinnsatsen skal øke til 3 pst. av BNP innen 2010, hvorav 2/3 fra næringslivet og andre kilder. Arbeidsmarkedspolitikken skal legge til rette for yrkesmessig og geografisk mobilitet av Norges viktigste ressurs humankapitalen, som igjen vil bidra til økt innovasjon og ønsket omstilling i næringslivet. Regjeringen har gjennom flere store reformer lagt til rette for økt fleksibilitet og mobilitet i arbeidsmarkedet. Regjeringen ønsker en lavere terskel inn i arbeidslivet slik at flere får prøve seg i arbeid. 1 Disse politikkområdene er nærmere omtalt i del II av rapporten, i kapittel 4. SIDE 9 SAMMENDRAG

10 Entreprenørskapspolitikken legger til rette for nyetableringer som bidrar til omstilling, fleksibilitet og innovasjon i næringslivet. Regjeringen arbeider kontinuerlig for at det skal være enkelt og raskt å starte en bedrift i Norge, blant annet gjennom forenklingsarbeidet og gjennom opprettelse av ordninger som gir tilgang på kapital i tidlig fase. Regjeringen ønsker å utvikle en sterkere kultur for entreprenørskap i Norge og har lansert en nasjonal strategiplan for entreprenørskap i utdanning. Handelspolitikken og investeringer på tvers av landegrensene bidrar til at kunnskap og forskningsresultater kanaliseres inn i den norske økonomien. Dessuten vil norske bedrifter gjennom økt handel møte sterkere konkurranse, som også vil stimulere bedriftenes omstillings- og innovasjonsevne. Infrastrukturpolitikken påvirker mulighetene for tilgang til ny kunnskap gjennom bruk av informasjonsteknologi, og mulighetene til å bringe produkter ut på et bredere marked til lavere kostnader gjennom en god fysisk infrastruktur. Regionalpolitikken skal bygge opp under regioner og byer med vekstpotensial og utnytte og styrke evnen til innovasjon i alle deler av landet gjennom regionalt differensierte virkemidler tilpasset brukernes behov. Enkelte av virkemidlene i de andre politikkområdene som er nevnt over, er regionalt differensiert og begrunnet. Det offentlige er en stor bruker av varer og tjenester. Regjeringen har som mål å ha en offentlig innkjøpspolitikk som stimulerer til økt innovasjon i næringslivet. Økt konkurranseutsetting av offentlige tjenester vil kunne bidra til å øke innovasjonstakten i tjenestesektoren. For å unngå konkurransevridninger mellom offentlige og private, har regjeringen gjennomført endringer i skatte- og avgiftssystemet som likestiller offentlige og private leverandører. Dessuten bidrar gode, generelle rammebetingelser til at samfunnets ressurser kanaliseres til de anvendelser hvor de kaster mest av seg og bidrar til at bedrifter med gode ideer selv kan bære de investeringer som kreves for å kunne hevde seg i internasjonal konkurranse. Stabile rammebetingelser bidrar også til å redusere usikkerheten knyttet til investeringer. I tillegg til områdene over er sektorpolitikken på områder som olje- og energi, maritimt, marint og landbruk viktige deler av den helhetlige innovasjonspolitikken. Det er heller ikke unaturlig å se kulturpolitikken som en del av en helhetlig innovasjonspolitikk i lys av kulturpolitikkens betydning for blant annet næringsutvikling og reiseliv. I sum illustrerer dette at en helhetlig innovasjonspolitikk er avhengig av samarbeid på tvers av et stort antall departementer og politikkområder. SIDE 10 SAMMENDRAG

11 Foto: Getty Images

12 1

13 INNHOLD DEL 1 1 Omstilling og innovasjon i en globalisert verden 14 2 Regjeringens arbeid med en helhetlig innovasjonspolitikk Målet for regjeringens næringspolitikk er størst mulig verdiskaping i norsk økonomi Innovasjonspolitikken skal styrke innovasjonsevnen i norsk økonomi Oppfølgingen av Fra idé til verdi Organiseringen av innovasjonsarbeidet Innovasjonsløftet Virkemidler og virkemiddelapparatet Forskning og kommersialisering for økt innovasjon En regional og sektortilpasset innovasjonspolitikk Innovasjon i tjenesteyting 36 Fra andre til tredje generasjons innovasjonspolitikk 19 Lisboa-strategien 22 Prosjekt 1: Maritim utvikling Marut 40 Prosjekt 2: Kommersialisering av FOU-resultater 32 Prosjekt 3: Innovasjonsløft nord 33 Prosjekt 4: Vellykkede omstillinger 39 Prosjekt 5: Innlandet Prosjekt 6: Storbyprosjektet (hovedstaden og regionsentrene) 34 Prosjekt 7: Innovasjon i privat tjenesteyting 38 Prosjekt 8: Innovasjon i offentlig tjeneste 38 Prosjekt 9: Marin innovasjon 36 SIDE 13 INNHOLD DEL 1

14 KAPITTEL 1 OMSTILLING OG INNOVASJON I EN GLOBALISERT VERDEN Raske endringer i markeder, kunnskap og teknologi gjør det nødvendig med aktiv omstilling og økt evne til innovasjon og nyskaping

15 INTERNASJONALE UTVIKLINGSTREKK HAR BETYDNING FOR NORGE Globaliseringen og økende internasjonal økonomisk integrasjon fører til at norsk næringsliv møter stadig tøffere konkurranse internasjonalt. Raske endringer i markeder, kunnskap og teknologi gjør det nødvendig med aktiv omstilling og økt evne til innovasjon og nyskaping. Resultatet av manglende evne til endring kan bli dramatisk og komme raskt i første omgang for bedrifter og ansatte i konkurranseutsatte sektorer og etter hvert også for hele samfunnet. En stadig tettere sammenveving av land og verdensdeler reduserer hindringer for utveksling av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital, og bidrar til utvidet politisk og kulturelt samarbeid. Økt internasjonal integrasjon fører også til økt geografisk forskyvning i aktivitet og arbeidsdeling mellom land og regioner. Norske bedrifter får muligheter til ytterligere å utnytte egne fortrinn, men samtidig øker kravene til omstillingsevne. Årsakene til bedriftenes lokaliseringsvalg har endret seg over tid. Mens nærhet til råvarer tidligere var avgjørende, blir nå tilgang til nærings- og kompetansemiljøer og markeder stadig viktigere for lokalisering av virksomhet. Globaliseringen har ført til en utvikling hvor arbeidsintensive produksjonsprosesser i høykostland flyttes ut eller automatiseres. Ny teknologi reduserer behovet for arbeidskraft og gir lavere sysselsetting i tradisjonell industriproduksjon i disse landene. Både østeuropeiske og asiatiske land er i dag attraktive lokaliseringsland også for norsk næringsliv. Den sterke økonomiske veksten i Asia vil antakeligvis forsterke denne prosessen i tiden fremover. IMF anslår at BNP-veksten i Kina i gjennomsnitt har vært 9 pst. per år de siste 20 årene, og at dets andel av verdenshandelen i samme periode har økt fra mindre enn 1 pst. til nesten 6 pst. Med en årlig vekst på 8 pst. frem til 2020, vil Kinas andel av verdenshandelen trolig mer enn dobles. 2 I Norge produseres både industrielle råvarer, tjenester og energi, og vi har en høyt utdannet arbeidskraft. Vi vil således lettere kunne høste fordeler av en utvikling hvor prisene på industrivarer basert på arbeidsintensiv produksjon senkes relativt til prisene på kunnskapsintensive produkter og energiråvarer, enn land der næringssammensetningen ligger tettere opp til mønsteret i de nye vekstområdene. De delene av konkurranseutsatt norsk næringsliv som er intensive i bruk av den typen arbeidskraft som nå blir lettere tilgjengelig, vil likevel kunne bli utsatt for et betydelig omstillingspress som følge av økt konkurranse. Norge har en liten, åpen økonomi som er sterkt påvirket av globaliseringen og økt økonomisk integrasjon. Endringer i norsk økonomi drives frem både av handelen med varer og tjenester, gjennom teknologisk utvikling og gjennom internasjonal forflytning av arbeidskraft og realkapital. UTVIKLINGEN FORDRER ØKT OMSTILLINGS- OG INNOVASJONSEVNE Norsk og internasjonal økonomi er i kontinuerlig endring, og endringstakten synes å øke. Teknologiutvikling, endringer i organisasjonsformer, etterspørsels- og konkurranseforhold innenlands og i utlandet fører til at bedrifter og næringer vokser eller avtar i betydning. Denne utviklingen stiller krav til omstillingsevnen i økonomien. Den enkelte bedrift kan hevde seg i markeder med hard konkurranse ved å frembringe varer og/eller tjenester som det er høy betalingsvillighet for til lavest mulig kostnad. 3 De fleste bedrifter arbeider derfor kontinuerlig med effektivisering og med å forbedre og videreutvikle sine varer og tjenester. For økonomien som helhet vil høy omtillingsevne sikre at ressurser kanaliseres dit de kaster mest av seg og at ledige ressurser raskt fanges opp i alternative anvendelser. Høy omstillingsevne vil også bidra til å gjøre kostnadene ved omstilling mindre. Virksomheter kan møte hardere konkurranse og krav om økt effektivisering ved å innovere. Produktinnovasjon kan bidra til å øke betalingsvilligheten for eksempel gjennom å tilføre et produkt noe som gir ekstra verdi for kunden. Nugatti på tube er et eksempel på en slik produktinnovasjon. Organisatoriske innovasjoner og prosessinnovasjoner bidrar til å redusere kostnadsnivået i virksomheten. Overgangen fra Sødeberg-teknologi til Prebake-teknologi ved flere store, norske aluminiumsverk er et eksempel på prosessinnovasjon. Et eksempel på en organisatorisk innovasjon er de grep Ullevål sykehus nylig har gjort for en gruppe kreftpasienter. Sykehuset har etablert en ny integrert poliklinikk hvor kreftpasienter får en tverrfaglig vurdering av sin sykdom og behandlingsbehov på ett og samme sted. Dette har gitt gevinster både for pasientene og de involverte sykehusavdelingene. I perioder har Norge hatt høyere lønnsvekst enn våre viktigste handelspartnere. Dette har svekket norske virksomheters kostnadsmessige konkurranseevne. Norge har en utfordring i å kontinuerlig øke produktiviteten i næringslivet for å kunne understøtte en høy levestandard. Økt produktivitet kan oppnås gjennom å utvikle effektive produksjonsmetoder og gjennom å øke verdier på produkter og tjenester gjennom produktutvikling, nyvinninger og forbedringer og ved å finne frem til stadig mer betalingsvillige markeder. Kunnskap og kompetanse står sentralt i denne typen innovasjonsprosesser. 2 St.meld. nr. 8 ( ) Perspektivmeldingen 2004 utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi 3 I denne rapporten defineres varer og tjenester som produkter. Dette er i tråd med definisjonen av produktinnovasjon i Eurostats innovasjonsundersøkelse hvor produktinnovasjon regnes som en vare eller tjeneste som enten er ny eller vesentlig forbedret med hensyn til dets fundamentale egenskaper, tekniske spesifikasjoner, innebygd software eller andre immaterielle komponenter, tiltenkt bruk eller brukervennlighet. SIDE 15 KAPITTEL 1 OMSTILLING OG INNO- VASJON I EN GLOBALISERT VERDEN

16 Den fremtidige innovasjonsevnen i en økonomi avhenger blant annet av hvor innovativ økonomien er i dag. Kommersialiseringskompetanse og innovasjonsevne er ofte erfaringsbasert; det vil si at man blir bedre til det ved å gjøre det. Dessuten vil kommersialisering ofte innebære en tverrfaglig tilnærming hvor man kan trenge både kunnskap om den varen eller tjenesten som skal selges, markedskompetanse og kunnskap om patenter og patentrettigheter. Slikt tverrfaglig samarbeid går ofte lettere når en har vært igjennom prosessen minst en gang tidligere. Tilsvarende kan oppstart og drift av visse typer bedrifter kreve at ledelsen har erfaring fra denne typen bedrifter, og vellykket internasjonalisering av selskaper kan i mange tilfeller være avhengig av at ledelsen har deltatt i internasjonalisering tidligere. NORGE HAR ET GODT UTGANGSPUNKT Det er gode grunner til at norske bedrifter skal kunne lykkes i internasjonal konkurranse også i fremtiden. Norge har en av verdens høyest utdannede befolkninger, offentlige og private virksomheter investerer betydelig i kompetanseutvikling og arbeidskraften er samtidig relativt rimelig. Det er stor teknologi- og internettutbredelse. Undersøkelser indikerer at ca. 90 pst. av befolkningen vil ha et markedsbasert bredbåndstilbud i løpet av 2005, mens andelen anslås å øke til 95 pst. i løpet av I tillegg har vi i Norge gode institusjoner for å løse konflikter og beskytte eiendomsrettigheter, velfungerende finansmarkeder, en stabilitetsorientert og bærekraftig makroøkonomisk politikk, et bredt internasjonalt økonomisk samkvem og en sterk satsing på forskning og utdanning. Vi har en tradisjon for samarbeid mellom ulike interessegrupper i norsk nærings- og arbeidsliv som i en internasjonal sammenheng fremstår som unik. Ledelsesmodellen i mange skandinaviske selskaper er ofte lite hierarkisk og bygger på tillit til medarbeiderne. Dette er en ledelsesform som er som skapt for kunnskapsbaserte virksomheter som i stor grad er basert på medarbeidernes evne til å ta initiativ og bruke sin kreativitet. Denne samarbeidstradisjonen kommer også til utrykk i det inntektspolitiske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, noe som er en sentral del av den økonomiske politikken. Høy årlig vekst i verdiskaping pr. innbygger har vært det normale i Norge og andre vestlige land de siste 150 årene. Gjennom denne perioden har Norge beveget seg fra en plass under midten av inntektsfordelingen i den vestlige verden til en plass nær toppen. 4 I 2004 var bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i Norge kroner, og det er bare Luxembourg som ligger høyere i Europa når en justerer for ulikheter i prisnivå mellom landene.... MEN OGSÅ STORE UTFORDRINGER Det er likevel ingen selvfølge at den høye veksten i inntekt og velferd vi opplever i Norge i dag vil la seg videreføre. Det at vi har høy verdiskaping i dag, betyr ikke at vi er sikret høy verdiskaping og derved høy velferd også i fremtiden. Vi vet av erfaring at et land raskt kan komme i en situasjon der verdiskapingen faller eller utvikler seg langt svakere enn i andre, sammenlignbare land. For eksempel hadde Sverige på begynnelsen av 90-tallet en svak utvikling målt i vekst i BNP per innbygger sammenlignet med USA og gjennomsnittet i de andre EU-landene og OECD. 5 Landet opplevde at arbeidsledigheten økte dramatisk og mange bedrifter gikk konkurs. På den annen side kan utviklingen gå raskt også i positiv retning. Irland er et eksempel på et land som gjennom 90-tallet har styrket sin posisjon i Europa kraftig, fra å ligge under gjennomsnittet i EU i 1995 til å i dag være et av landene med aller høyest BNP per innbygger. 6 De siste hundre årene har befolkningsutviklingen i Norge gjennomgående vært preget av økende levealder og fallende fødselsrater. Økt andel av befolkningen i yrkesaktiv alder og vekst i yrkesaktiviteten har gjennom de siste årene bidratt til at arbeidsinnsatsen pr. innbygger bare har avtatt moderat, til tross for betydelig nedgang i gjennomsnittlig arbeidstid. Med en stabilisering av fruktbarheten på dagens nivå og fortsatt økt levealder, vil andelen eldre i befolkningen øke raskt utover i dette århundret. Dette trekker i retning av at befolkningen i yrkesaktiv alder gradvis vil avta som andel av totalbefolkningen. For å øke verdiskapingen over tid og sikre velferden også i fremtiden blir det derfor stadig viktigere at vi anvender arbeidskraftsressursene på en god måte. Den demografiske utviklingen vil også øke det offentliges forpliktelser til helse, omsorg og pensjoner. Ved en videreføring av dagens trygdesystem vil aldringen av befolkningen gi en sterk oppgang i utgiftene under folketrygden. Beregninger viser at utgiftene til alders-, uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden vil kunne øke fra 9 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien i dag til nesten 20 pst. i Innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi har over tid bidratt til å redusere sysselsettingen i konkurranseutsatt sektor, og frigjort arbeidskraft som er satt inn i produksjon av ulike tjenester, blant annet helse og omsorg. Det er en stor utfordring å passe på at denne utviklingen ikke går for fort og for langt ettersom det vil være kostbart eller vanskelig å starte opp igjen virksomheter som er lagt ned og etablere ny konkurranseutsatt virksomhet. Selv om oljevirksomheten har gitt betydelige vekstimpulser i norsk økonomi de siste tiårene, utgjør produksjonen i Fastlands-Norge rundt 80 pst. av landets samlede bruttonasjonalprodukt. Denne andelen vil øke etter hvert som utvinningen av petroleum gradvis avtar. I dag står oljevirksomheten i en særstilling, med ekstraordinær høy avkastning på innsats av arbeid og kapital. Siden næringen SIDE 16 KAPITTEL 1 OMSTILLING OG INNO- VASJON I EN GLOBALISERT VERDEN 4 St.meld. nr. 8 ( ) Perspektivmeldingen 2004 Utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi 5 T. Andersson, O. Asplund og M. Henrekson (2002): Betydelsen av innovationssystem. Utmaningar för samhället og för politiken. Utgitt oktober 2002 av VINNOVA (Verket för Innovationssystem), Stockholm 6 Eurostat 7 St.meld. nr.12 ( ) Pensjonsreform trygghet for pensjonene

17 utnytter en ikke-fornybar ressurs, er det varige bidraget til inntektsskapingen langt mindre enn det sektorens nåværende andel av nasjonalproduktet gir inntrykk av. På lang sikt er det først og fremst vekstevnen i fastlandsøkonomien som vil bestemme velferdsutviklingen i Norge. Samtidig er det viktig å utnytte olje- og gassressursene på en best mulig måte fordi denne virksomheten gir betydelige ringvirkninger for industriell aktivitet på land. Dette gjelder leverandørindustri så vel som relaterte næringer slik som finans, IKT og maritim virksomhet. Innovasjon i petroleumsnæringen har således ikke bare betydning for ressursutnyttelsen på norsk sokkel, men også for olje- og gassindustrien og relaterte næringers konkurranseevne både hjemme og internasjonalt. I 2004 utgjorde olje- og gassreservene 12 pst. av Norges nasjonalformue, mens humankapitalen, det vil si arbeidskraft og kunnskapsressurser, utgjorde 76 pst. 8 Hvordan vi anvender den menneskelige kapitalen er derfor avgjørende for innovasjonsevnen og verdiskapingen i landet. Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, ny teknologi, nye produkter og nye organisasjons- og arbeidsformer er avgjørende for veksten i verdiskapingen, og dermed også for hvilket velferdsnivå Norge kan ha. Denne sammenhengen underbygger samtidig hvor viktig det er at arbeidskraft og kapital benyttes der potensialet for verdiskaping er høyest. Det må føres en politikk som legger til rette for effektivisering, omstilling og innovasjon både i næringslivet og i offentlig forvaltning. Arbeidsstyrkens kompetanse er også viktig i denne sammenheng. Det må derfor stilles høye krav til utdanningssystemet og det må gripes fatt i de utfordringene som eksisterer i dette systemet. Tross utfordringene er det er all grunn til å tro at norske bedrifter kan hevde seg godt ved å satse på kostnadseffektivisering, omstilling og innovasjon. Da vil globaliseringen ikke bli en trussel, men gi utvidede markedsmuligheter, økt eksport og billigere import. Dette fordrer imidlertid at bedriftene og enkeltmennesker evner å ta i bruk sin kunnskap og kompetanse på nye måter i utvikling av lønnsom virksomhet, mens offentlige myndigheter må utvikle en helhetlig politikk som legger til rette for økt innovasjon og verdiskaping. INNOVASJON SKJER I ALLE DELER AV NÆRINGSLIVET Innovasjon handler om komplekse og tidkrevende prosesser, som kan være vanskelige å uttrykke gjennom statistikk. Samlet sett gir statistikken oss et noe uklart bilde av status for innovasjon i Norge. Dette er nærmere drøftet i del II av rapporten. I sentrum for innovasjonsprosessene står enkeltindivider og bedriftene og deres samarbeidpartnere. Først og fremst skjer innovasjon i et samspill med en rekke ulike aktører der både samarbeid og konkurranse virker stimulerende. Ansvaret for og drivkraften i innovasjonsprosessene ligger hos enkeltpersoner og bedrifter. Offentlige myndigheter har en rolle i å legge til rette for verdiskaping generelt og for lønnsom innovasjon spesielt. Både for samfunnet og for enkeltpersoner er det bedre å legge til rette for ny vekst og etablering av mer lønnsomme bedrifter i forkant, enn i etterkant å håndtere arbeidsledighet og uvirksomme ressurser. Innovasjon skjer i alle næringer, i nye og eksisterende bedrifter og innenfor alle teknologier. Blant annet har tjenestesektoren de senere årene skapt store verdier gjennom innovasjon. Denne positive utviklingen reflekteres imidlertid ikke fullt ut i innovasjonsstatistikken. Dette skyldes blant annet at man finner et annet innovasjonsmønster innenfor tjenesteytende næringer enn i industrien. Dette er ofte innovasjoner som ikke dekkes like godt av spørsmålene i innovasjonsundersøkelsene. Innovasjonsprosessene i varehandelen har for eksempel lite med utvikling av teknologiske løsninger og produkter å gjøre; de er langt sterkere knyttet til kundenes behov og til samspillet mellom aktørene i verdikjeden. Norge kommer generelt sett langt bedre ut når man måler de ønskede resultatene av innovasjoner verdiskaping, vekst og velferd enn når man måler det som antas å være innsatsfaktorer for innovasjon. Noe av forklaringen kan ligge i at mange av innovasjonsindikatorene er basert på innovasjon i såkalte høyteknologinæringer og således ikke er særlig godt tilpasset den type innovasjon som foregår i en næringsstruktur som den norske. Norge har også mange små og mellomstore bedrifter, men bedrifter med færre enn 10 ansatte omfattes gjerne ikke av FoU- og innovasjonsundersøkelser. Norge har også et svært høyt BNP som gir sterke utslag når det er satsinger som andel av BNP som måles. Det er ikke nødvendigvis slik at høyest mulig investeringsnivå som andel av BNP er det beste, verken bedrifts- eller samfunnsøkonomisk. Investeringer er ikke et mål i seg selv, men et middel for å nå et mål; nemlig størst mulig verdiskapning. Ingen enkeltindikatorer kan gi en fullstendig gjengivelse av virkeligheten, og indikatorer kan ikke erstatte helhetlige analyser. Dessuten illustrerer det uklare statusbildet for Norges del behovet for å bedre kunnskapen på dette området. Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen vil opprette et nytt forskningsprogram for å bedre kunnskapsgrunnlaget for innovasjonspolitikken. 8 Humankapitalen må forstås som hele bidraget fra arbeidskraften. Det dreier seg ikke bare om omfanget av arbeidskraften, dvs. de timene vi faktisk arbeider, men også utdanningsnivået til arbeidsstokken, altså kvaliteten på arbeidskraften. I tillegg omfatter humankapitalen de formelle og uformelle institusjonene i samfunnet, som for eksempel effektive organisasjonsformer og organisasjonskulturer. Kilde: Statistisk sentralbyrå (2005): Rapport 2005/13: Utviklingen i den norske nasjonalformuen fra 1985 til Et eksempel på bærekraftig utvikling? SIDE 17 KAPITTEL 1 OMSTILLING OG INNO- VASJON I EN GLOBALISERT VERDEN

18 KAPITTEL 2 REGJERINGENS ARBEID MED INNOVASJONS En effektiv innovasjonspolitikk avhenger av at de ulike politikkområdene som påvirker innovasjon ses i sammenheng, i et helhetlig perspektiv. Innsats innenfor ulike områder vil da kunne virke gjensidig forsterkende

19 2.1 MÅLET FOR REGJERINGENS NÆRINGS ER STØRST MULIG VERDISKAPING I NORSK ØKONOMI Den samlede verdiskapingen i landet er avgjørende for hvilket velferdsnivå vi kan oppnå. Målet for regjeringens næringspolitikk er derfor å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. 2.2 INNOVASJONSEN SKAL STYRKE INNOVA- SJONSEVNEN I NORSK ØKONOMI Å utvikle en mer innovasjonsdrevet økonomi kan bidra til å sikre norsk verdiskaping og velferd i møtet med utfordringene som følger av økt globalisering kombinert med en aldrende befolkning. Bedret innovasjonsevne vil kunne bidra til styrke norske bedrifters konkurranseevne internasjonalt og gi mulighet til å produsere varer og tjenester med lavere ressursinnsats. En effektiv innovasjonspolitikk avhenger av at de ulike politikkområdene som påvirker innovasjon ses i sammenheng, i et helhetlig perspektiv. Innsats innenfor ulike områder vil da kunne virke gjensidig forsterkende. Den helhetlige innovasjonspolitikken er sektorovergripende og ser den enkelte endring eller det enkelte tiltak i en større sammenheng hvor målet er å bedre innovasjonsevnen i norsk økonomi. Innovasjon skjer på ulike geografiske nivåer og påvirkes av rammebetingelser og virkemidler fra regionale, nasjonale og internasjonale myndigheter. En god dialog mellom ulike forvaltningsnivåer er viktig for innretningen av innovasjonspolitikken, ikke minst for mobilisering av regionale fortrinn. FIGUR 2.1: ILLUSTRASJON AV OMRÅDER SOM PÅVIRKER AKTIVITETER FRA ANDRE TIL TREDJE GENERASJONS INNOVASJONS Med fremveksten av nye og kunnskapsintensive næringer følger også nye former for innovasjon. Dette får implikasjoner også for innovasjonspolitikken. Gjennom studier i regi av OECD og EU understrekes behovet for en ny og såkalt tredje generasjons innovasjonspolitikk. Tredje generasjon bygger på første og andre generasjons politikk, men skiller seg fra disse ved at innovasjon inntar en mer aktiv sektorovergripende rolle, i kjernen av alle relevante politikkområder. Første generasjons innovasjonspolitikk baserer seg på den lineære innovasjonsmodellen, hvor forskning regnes som utgangspunktet for alle innovasjoner. Andre generasjons innovasjonspolitikk bygger på den systemiske eller interaktive modellen som vektlegges innenfor nyere innovasjonsforskning. Det erkjennes at flere politikkområder har betydning for hvilke innovasjoner som gjennomføres i næringslivet, men denne erkjennelsen er ikke nødvendigvis godt integrert i de ulike politikkområdene. Fokuset flyttes fra forskningsmiljøene til næringslivet og bedriftene, og innovasjon ses som resultatet av en prosess som involverer flere aktører, institusjoner, samt strukturelle faktorer som påvirker kunnskapsproduksjon, -flyt og -bruk. Tredje generasjons innovasjonspolitikk fyller et voksende behov for koordinering av ulike politiske tiltak. Tredje generasjons innovasjonspolitikk bygger på en erkjennelse av at innovasjonspolitikken er overordnet og tverrgående, og ikke kan låses inn i sektorprogrammer. Den nasjonale innovasjonspolitikken kan dermed ikke bare omfatte næringslivet. Den er sektorovergripende og bidrar til utvikling av mange deler av kunnskapssamfunnet. Kilder: European Commission (2002): Innovation tomorrow. Innovation policy and the regulatory framework: Making innovation an integral part of the broader structural agenda. DG Enterprise: Innovation papers No 28. Larosse m.fl. (2004): Towards a Third Generation Innovation Policy in Flanders: Policy Profile of the Flemish Innovation System. Contribution to the OECD-TIP MONIT project. IWT Observatory, Belgium. Remøe et.al. (2004): Governance of the Norwegian innovation policy system. Contribution to the OECD MONIT project. NIFU STEP R-06. SIDE 19 KAPITTEL 2 REGJERINGENS ARBEID MED

20 I planen Fra idé til verdi ble følgende visjon etablert for regjeringens innovasjonsarbeid: Regjeringens visjon er at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping. Innovasjonsevnen i økonomien berøres av en rekke politikkområder. Gode generelle rammebetingelser vil i alminnelighet bidra til mer lønnsom omstilling og innovasjon. De fleste områder innenfor den brede næringspolitikken utgjør derfor også sentrale deler av den helhetlige innovasjonspolitikken: Konkurransepolitikken bidrar til at bedrifter virker i markeder med sterk konkurranse og dermed blir vant til å leve med kontinuerlig omstilling. Skattepolitikkens formål er å bidra til offentlige inntekter, utjevning av inntekter og levekår og sikre effektiv ressursbruk. Skatter påvirker fordelingen av kapital til ulike investeringer i økonomien også hvor mye som finner veien til det innovative næringslivet. De delene av arbeidsmarkedspolitikken som omhandler vilkårene for rekruttering og anvendelse av arbeidskraft påvirker arbeidskraftsmobiliteten i økonomien og bedriftenes fleksibilitet og evne til løpende å tilpasse seg endringer i både teknologi, markedskonkurranse og forbrukernes behov. Offentlig innkjøpspolitikk kan være med å stimulere til at nye og innovative løsninger utvikles. Utdannings- og kompetansepolitikken har betydning for nivået på og ikke minst for relevansen av den utdanningen som skal gjøre arbeidstakere og bedrifter i stand til å ta i bruk ny kunnskap og nye forskningsresultater. Forskningspolitikken bidrar til at det utvikles ny kunnskap, at den spres og at den tas i bruk i privat og offentlig sektor. Infrastrukturpolitikken påvirker mulighetene for tilgang til ny kunnskap gjennom bruk av informasjonsteknologi, og mulighetene til å bringe produkter ut på et bredere marked til lavere kostnader gjennom en god fysisk infrastruktur. Entreprenørskapspolitikken legger til rette for nyetableringer som bidrar til omstilling, fleksibilitet og innovasjon i næringslivet. Regionalpolitikken bygger opp under regioner og byer med vekstpotensial og utnytter og styrker evnen til innovasjon i alle deler av landet gjennom regionalt differensierte virkemidler. Handelspolitikken og rammebetingelsene for investeringer på tvers av landegrensene vil påvirke innovasjonsevnen gjennom å bidra til at kunnskap og forskningsresultater kanaliseres inn i det norske samfunnet. Dessuten vil norske bedrifter gjennom økt handel møte sterkere konkurranse, noe som nevnt over vil stimulere bedriftenes omstillingsog innovasjonsevne. I tillegg til områdene over er sektorpolitikken på områder som olje- og energi, maritimt, marint og landbruk viktige deler av den helhetlige innovasjonspolitikken. Det er heller ikke unaturlig å se kulturpolitikken som en del av en helhetlig innovasjonspolitikk i lys av kulturpolitikkens betydning for blant annet næringsutvikling og reiseliv. I sum illustrerer dette at en helhetlig innovasjonspolitikk er avhengig av samarbeid på tvers av et stort antall departementer og politikkområder. For å bidra til å frembringe nye forretningsmuligheter og nye måter å produsere på, gjøres det blant annet gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet også en mer målrettet innsats for å legge til rette for innovasjon. Virkemiddelapparatets arbeid er en stor og viktig del av den offentlige innsatsen for økt innovasjon i norsk næringsliv. Sentrale aktører er Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. Virkemiddelapparatet kan differensiere innsatsen i forhold til lokale og regionale utfordringer på en annen måte enn man kan gjøre gjennom generelle rammevilkår. Det offentlige investerer betydelige ressurser i FoU blant annet fordi private virksomheter selv avsetter mindre ressurser til FoU enn det som er samfunnsøkonomisk ønskelig. På tilsvarende måte investerer det offentlige i ulike former for kunnskapsproduksjon blant annet begrunnet i at en desentralisert markedsøkonomi kan gi for lave investeringer i slik produksjon samfunnsøkonomisk sett. SIDE 20 KAPITTEL 2 REGJERINGENS ARBEID MED