Tilstandsrapport. Regjeringens innovasjonspolitikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport. Regjeringens innovasjonspolitikk"

Transkript

1 Tilstandsrapport Regjeringens innovasjonspolitikk

2

3 Tilstandsrapport Regjeringens innovasjonspolitikk

4 FORORD

5 Regjeringen tar i denne rapporten initiativ til et innovasjonsløft. Gjennom innovasjonsløftet skal vi: løfte innovasjon øverst på dagsorden løfte norsk innovasjonspolitikk til å bli blant de mest fremtidsrettede løfte det norske næringsrettede virkemiddelapparatet til å bli blant verdens beste Til høsten er det 2 år siden Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk ble lagt frem. Noe av det mest nyskapende med Fra idé til verdi var det helhetlige perspektivet, der mange departementer sto bak initiativet. Regjeringen vil nå videreutvikle og styrke den helhetlige tilnærmingen ved blant annet å trekke næringslivet og kunnskapsmiljøene enda sterkere inn i innovasjonssamarbeidet. Innovasjonsløftet skal materialiseres i en handlingsplan for innovasjonspolitikken. Kunnskapsinstitusjoner og næringsliv vil bli invitert med i en bred prosess i utarbeidelsen av planen. Jeg vil ta sikte på å legge frem handlingsplanen høsten Innovasjonsarbeidet handler om hva Norge skal satse på i fremtiden. Det handler om hvordan vi skal takle eldrebølgen, det handler om hvordan vi skal utnytte våre fortrinn det handler om hvordan vi skal nå visjonen om at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. I Fra idé til verdi lanserte regjeringen visjonen om at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. Med planen tok regjeringen første skritt i arbeidet med å skape en helhetlig innovasjonspolitikk. Fra idé til verdi er ikke bare fulgt opp gjennom de konkrete tiltakene i selve planen. Det har også skjedd en omfattende innovasjonsretting av de næringsrettede virkemidlene og politikken på mange departementers område. Forskningsmeldingen, stortingsmeldingen om marin næringsutvikling og de siste to regionalmeldingene er eksempler på dette. Denne rapporten viser hvordan de konkrete tiltakene i Fra idé til verdi og den helhetlige tilnærmingen i innovasjonspolitikken er fulgt opp i regjeringens arbeid. Regjeringen har oppnådd å sette innovasjon på dagsorden i næringslivet og samfunnet for øvrig. Det gjenstår imidlertid mye arbeid i innovasjonspolitikken. Vi i Norge har et unikt utgangspunkt for å posisjonere oss for fremtiden. Jeg håper flest mulig vil være med meg på dette arbeidet. Børge Brende Nærings- og handelsminister SIDE 5 FORORD

6 INNHOLD SAMMENDRAG 7 DEL 1 Kapittel 1 Omstilling og innovasjon i en globalisert verden 14 Kapittel 2 Regjeringens arbeid med en helhetlig innovasjonspolitikk 18 Del 2 Kapittel 3 Nærmere om innovasjon og status for innovasjon i norsk økonomi 44 Kapittel 4 Nærmere om politikkområder i en helhetlig innovasjonspolitikk 58

7 SAMMENDRAG Norge står overfor store utfordringer. Globaliseringen og økende internasjonal økonomisk integrasjon fører til at norsk næringsliv møter stadig tøffere konkurranse. Raske endringer i markeder, kunnskap og teknologi gjør det nødvendig med aktiv omstilling og økt evne til innovasjon og nyskaping i norsk næringsliv. Resultatet av manglende evne til endring kan bli dramatisk og komme raskt i første omgang for bedrifter og ansatte i konkurranseutsatte sektorer og etter hvert også for hele samfunnet. Norge har et godt utgangspunkt for å møte disse utfordringene. Vi er blant verdens aller rikeste land, målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Norges inntekter fra olje- og gassressursene forklarer riktignok en del av landets velstandsutvikling, men selv når en korrigerer for petroleumsinntektene, klarer vi å få mye verdiskaping ut av hver time arbeidet i Norge sammenlignet med andre land. Ifølge FNs Human Development Report 2004 er Norge verdens beste land å bo i for fjerde år på rad. Norge har høy grad av sysselsetting, med lav arbeidsledighet sammenlignet med andre land. Det er også gode grunner til at det høye norske velferdsnivået kan opprettholdes i fremtiden. Norges befolkning er blant verdens høyest utdannede, noe som er et godt utgangspunkt for å sikre god tilgang på kompetent arbeidskraft. Det er dessuten utstrakt bruk av ny teknologi og stor utbredelse av IKT-infrastruktur. I tillegg har vi gode institusjoner for å løse konflikter og beskytte eiendomsrettigheter, velfungerende finansmarkeder, en stabilitetsorientert og bærekraftig makroøkonomisk politikk, et bredt internasjonalt økonomisk samkvem og en sterk satsing på forskning og utdanning. Det er likevel ingen selvfølge at det høye nivået på inntekt og velferd som vi opplever i dag vil la seg videreføre. Det at vi har høy verdiskaping i dag, betyr ikke at vi er sikret høy verdiskaping og derved høy velferd også i fremtiden. Norsk industri vil de kommende år bli utsatt for betydelig omstillingspress som følge av økt internasjonal konkurranse. En annen utfordring er knyttet til at antall eldre ventes å øke kraftig i forhold til antall yrkesaktive i Norge. Dette stiller økte krav til god anvendelse av arbeidskraftsressursene i alle sektorer. Mange områder i landet karakteriseres av en næringsstruktur som er ekstra sårbar for endringer i internasjonale og nasjonale rammevilkår fordi store deler av arbeidsmarkedet er knyttet opp til enkeltsektorer eller noen få internasjonalt konkurrerende bedrifter. Mange bedrifter har også stor avstand til sentrale kunnskapsmiljøer. Dette kan gjøre innovasjon som krever samspill mellom ulike aktører, spesielt krevende. SIDE 7 SAMMENDRAG

8 Norge kommer generelt sett langt bedre ut når man måler de ønskede resultatene av innovasjoner verdiskaping, vekst og velferd enn når man måler det som oppfattes som innsatsfaktorer for innovasjon. Noe av forklaringen kan ligge i at mange av innovasjonsindikatorene er basert på innovasjon i såkalte høyteknologinæringer og således ikke er særlig godt tilpasset den type innovasjon som foregår i en næringsstruktur som den norske. Norge har også mange små og mellomstore bedrifter, og bedrifter med færre enn 10 ansatte omfattes gjerne ikke av FoU- og innovasjonsundersøkelser. Norge har dessuten et svært høyt BNP som gir sterke utslag når det er satsinger som andel av BNP som måles. Det er ikke nødvendigvis slik at høyest mulig investeringsnivå som andel av BNP er det beste, verken bedrifts- eller samfunnsøkonomisk. Investeringer er ikke et mål i seg selv, men et middel for å nå et mål; nemlig størst mulig verdiskapning. Til tross for de svakheter som måtte være ved innovasjonsundersøkelser er det mye som støtter opp under behovet for å utvikle en mer innovasjonsdrevet norsk økonomi. Økt innovasjon kan bidra til å styrke norske bedrifters konkurranseevne internasjonalt og gi mulighet til å produsere varer og tjenester med lavere ressursinnsats. En innovasjonspolitikk som styrker innovasjonsevnen i norsk økonomi er derfor en sentral del av regjeringens fremtidsrettede næringspolitikk. Med innovative og konkurransedyktige bedrifter er ikke globaliseringen en trussel for Norge, men gir utvidede markedsmuligheter, økt eksport og billigere import. Dette fordrer imidlertid at den enkelte virksomhet fokuserer på kontinuerlig omstilling og innovasjon. Offentlige myndigheter må på sin side utvikle en helhetlig politikk som legger til rette for økt innovasjon og verdiskaping. REGJERINGENS INNOVASJONSLØFT Regjeringen har satt seg som mål at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. Lanseringen av Fra idé til verdi var et viktig første skritt i arbeidet med å utvikle en helhetlig innovasjonspolitikk. Planen danner et godt utgangspunkt for koordinering av innovasjonspolitikken på tvers av politikkområder og sektorgrenser. Med Fra idé til verdi har regjeringen oppnådd å sette innovasjon på dagsorden i næringslivet og samfunnet for øvrig. De konkrete tiltakene i planen er nå i all hovedsak gjennomført. I tillegg har mange departementer i økende grad integrert innovasjon i sin politikkutvikling, slik Forskningsmeldingen, stortingsmeldingen om marin næringsutvikling og de siste to regionalmeldingene er eksempler på. De næringsrettede virkemidlene er gjort mer innovasjonsorienterte og innovasjonsarbeidet som helhet har skapt engasjement både regionalt og nasjonalt. Det gjenstår imidlertid mye arbeid i innovasjonspolitikken. Regjeringen vil derfor etablere bedre strukturer og styrke innovasjonsarbeidet gjennom et innovasjonsløft. Videreutvikling og gjennomføring av en helhetlig innovasjonspolitikk som fremmer verdiskapingen må bygge på et solid kunnskapsgrunnlag. Regjeringen vil legge vekt på å styrke kunnskapsgrunnlaget for den brede innovasjonspolitikken og på å utvikle gode indikatorer. Det skal etableres et nytt program som tar tak i dette. Innovasjon skjer i bedrifter og enheter på ulike geografiske nivå, og påvirkes av rammebetingelser og virkemidler fra regionale, nasjonale og internasjonale myndigheter. En god dialog mellom ulike forvaltningsnivåer er viktig for å sikre oppmerksomhet og konsistens i politikk og virkemiddelbruk ikke minst for mobilisering av regionale fortrinn og vil inngå som et element i det videre arbeidet. Som en del av innovasjonsløftet vil regjeringen prioritere deltakelse i sentrale internasjonale samarbeidsprogrammer med betydning for forskning og innovasjon. Spørsmålet om norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning vil bli lagt frem for Stortinget i Et annet program som vil bli vurdert er Europakommisjonens forslag til Competitiveness and Innovation Framework Programme (CIP). SIDE 8 SAMMENDRAG

9 Bedriftene og deres private og offentlige samarbeidspartnere er de viktigste aktørene for å få utløst innovasjoner i næringslivet. Resultater fra OECDs vekstprosjekt indikerer at økt bruk av partnerskap mellom private og offentlige aktører kan bedre effektiviteten i innovasjonspolitikken. Regjeringens innovasjonsforum er etablert som en møteplass mellom myndighetene og aktørene i innovasjonssystemet. Regjeringen ønsker å styrke Forumets rådgivende rolle, og vil be om at Forumet setter mål og utvikler ideer og initiativ som kan bidra til å oppfylle visjonen i innovasjonspolitikken. For å gjøre Forumet slagkraftig vil Forumets møter bli ledet av statsministeren. Det skal møtes to ganger i året, og få et sekretariat forankret i Nærings- og handelsdepartementet, der andre departementer trekkes inn ved behov. I det videre arbeidet med å utvikle innovasjonspolitikken vil regjeringen vektlegge tiltak for å utvikle de norske næringsrettede virkemidlene til å bli blant de beste i verden, og samtidig utfordre virkemiddelapparatet til å arbeide for å bli blant verdens beste. Innovasjonsløftet skal materialisere seg i en handlingsplan for innovasjonspolitikken. Fra idé til verdi var helhetlig i kraft av at mange departementer sto bak initiativet. Dette bør fortsatt være tilfelle, men nå er det et behov for å utvide denne helhetlige tilnærmingen. Handlingsplanen skal utarbeides av myndighetene i en bred prosess med kunnskapsinstitusjonene og næringslivet med sikte på fremleggelse høsten INNOVASJONS Norges innovasjonsevne påvirkes av en rekke forhold og omfatter nær sagt alle sektorer. En helhetlig innovasjonspolitikk berører derfor en hel rekke politikkområder 1, deriblant: Konkurransepolitikken skal bidra til at bedrifter virker i markeder med sterk konkurranse og dermed blir vant til å leve med kontinuerlig omstilling. Regjeringen har lagt frem en ny konkurranselov, og vil føre en kraftfull konkurransepolitikk fremover. Skattepolitikkens formål er å bidra til offentlige inntekter, utjevning av inntekter og levekår og sikre effektiv ressursbruk. Skatter påvirker fordelingen av kapital til ulike investeringer i økonomien også hvor mye som finner veien til det innovative næringslivet. Regjeringen har i løpet av stortingsperioden gitt skatte- og avgiftslettelser på til sammen snaut 23 milliarder kroner. Dette kan bidra til å styrke kapitaltilgangen til innovative bedrifter fra private investorer. Regjeringen vil videreføre en skattepolitikk som vil lette byrdene for entreprenører og de som skaper verdier. Utdanningspolitikken skal legge grunnlaget som gjør arbeidstakerne og bedrifter i stand til å arbeide smartere sammen, se muligheter og ta i bruk nye løsninger. Regjeringen setter fokus på kvalitet i hele utdanningssystemet gjennom kvalitetsreformen for høyere utdanning og forskning, Kunnskapsløftet i grunn- og videregående opplæring og gjennom satsing på realfag. Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å fremme kunnskapsflyten mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner. Forskningspolitikken skal bidra til at det utvikles ny og anvendbar kunnskap i samfunnet, som kan generere ny og kunnskapsbasert verdiskaping. Det er regjeringens mål at Norge skal bli en nasjon som ligger i teten internasjonalt når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap. I forskningsmeldingen Vilje til forskning går regjeringen inn for at den samlede forskningsinnsatsen skal øke til 3 pst. av BNP innen 2010, hvorav 2/3 fra næringslivet og andre kilder. Arbeidsmarkedspolitikken skal legge til rette for yrkesmessig og geografisk mobilitet av Norges viktigste ressurs humankapitalen, som igjen vil bidra til økt innovasjon og ønsket omstilling i næringslivet. Regjeringen har gjennom flere store reformer lagt til rette for økt fleksibilitet og mobilitet i arbeidsmarkedet. Regjeringen ønsker en lavere terskel inn i arbeidslivet slik at flere får prøve seg i arbeid. 1 Disse politikkområdene er nærmere omtalt i del II av rapporten, i kapittel 4. SIDE 9 SAMMENDRAG

10 Entreprenørskapspolitikken legger til rette for nyetableringer som bidrar til omstilling, fleksibilitet og innovasjon i næringslivet. Regjeringen arbeider kontinuerlig for at det skal være enkelt og raskt å starte en bedrift i Norge, blant annet gjennom forenklingsarbeidet og gjennom opprettelse av ordninger som gir tilgang på kapital i tidlig fase. Regjeringen ønsker å utvikle en sterkere kultur for entreprenørskap i Norge og har lansert en nasjonal strategiplan for entreprenørskap i utdanning. Handelspolitikken og investeringer på tvers av landegrensene bidrar til at kunnskap og forskningsresultater kanaliseres inn i den norske økonomien. Dessuten vil norske bedrifter gjennom økt handel møte sterkere konkurranse, som også vil stimulere bedriftenes omstillings- og innovasjonsevne. Infrastrukturpolitikken påvirker mulighetene for tilgang til ny kunnskap gjennom bruk av informasjonsteknologi, og mulighetene til å bringe produkter ut på et bredere marked til lavere kostnader gjennom en god fysisk infrastruktur. Regionalpolitikken skal bygge opp under regioner og byer med vekstpotensial og utnytte og styrke evnen til innovasjon i alle deler av landet gjennom regionalt differensierte virkemidler tilpasset brukernes behov. Enkelte av virkemidlene i de andre politikkområdene som er nevnt over, er regionalt differensiert og begrunnet. Det offentlige er en stor bruker av varer og tjenester. Regjeringen har som mål å ha en offentlig innkjøpspolitikk som stimulerer til økt innovasjon i næringslivet. Økt konkurranseutsetting av offentlige tjenester vil kunne bidra til å øke innovasjonstakten i tjenestesektoren. For å unngå konkurransevridninger mellom offentlige og private, har regjeringen gjennomført endringer i skatte- og avgiftssystemet som likestiller offentlige og private leverandører. Dessuten bidrar gode, generelle rammebetingelser til at samfunnets ressurser kanaliseres til de anvendelser hvor de kaster mest av seg og bidrar til at bedrifter med gode ideer selv kan bære de investeringer som kreves for å kunne hevde seg i internasjonal konkurranse. Stabile rammebetingelser bidrar også til å redusere usikkerheten knyttet til investeringer. I tillegg til områdene over er sektorpolitikken på områder som olje- og energi, maritimt, marint og landbruk viktige deler av den helhetlige innovasjonspolitikken. Det er heller ikke unaturlig å se kulturpolitikken som en del av en helhetlig innovasjonspolitikk i lys av kulturpolitikkens betydning for blant annet næringsutvikling og reiseliv. I sum illustrerer dette at en helhetlig innovasjonspolitikk er avhengig av samarbeid på tvers av et stort antall departementer og politikkområder. SIDE 10 SAMMENDRAG

11 Foto: Getty Images

12 1

13 INNHOLD DEL 1 1 Omstilling og innovasjon i en globalisert verden 14 2 Regjeringens arbeid med en helhetlig innovasjonspolitikk Målet for regjeringens næringspolitikk er størst mulig verdiskaping i norsk økonomi Innovasjonspolitikken skal styrke innovasjonsevnen i norsk økonomi Oppfølgingen av Fra idé til verdi Organiseringen av innovasjonsarbeidet Innovasjonsløftet Virkemidler og virkemiddelapparatet Forskning og kommersialisering for økt innovasjon En regional og sektortilpasset innovasjonspolitikk Innovasjon i tjenesteyting 36 Fra andre til tredje generasjons innovasjonspolitikk 19 Lisboa-strategien 22 Prosjekt 1: Maritim utvikling Marut 40 Prosjekt 2: Kommersialisering av FOU-resultater 32 Prosjekt 3: Innovasjonsløft nord 33 Prosjekt 4: Vellykkede omstillinger 39 Prosjekt 5: Innlandet Prosjekt 6: Storbyprosjektet (hovedstaden og regionsentrene) 34 Prosjekt 7: Innovasjon i privat tjenesteyting 38 Prosjekt 8: Innovasjon i offentlig tjeneste 38 Prosjekt 9: Marin innovasjon 36 SIDE 13 INNHOLD DEL 1

14 KAPITTEL 1 OMSTILLING OG INNOVASJON I EN GLOBALISERT VERDEN Raske endringer i markeder, kunnskap og teknologi gjør det nødvendig med aktiv omstilling og økt evne til innovasjon og nyskaping

15 INTERNASJONALE UTVIKLINGSTREKK HAR BETYDNING FOR NORGE Globaliseringen og økende internasjonal økonomisk integrasjon fører til at norsk næringsliv møter stadig tøffere konkurranse internasjonalt. Raske endringer i markeder, kunnskap og teknologi gjør det nødvendig med aktiv omstilling og økt evne til innovasjon og nyskaping. Resultatet av manglende evne til endring kan bli dramatisk og komme raskt i første omgang for bedrifter og ansatte i konkurranseutsatte sektorer og etter hvert også for hele samfunnet. En stadig tettere sammenveving av land og verdensdeler reduserer hindringer for utveksling av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital, og bidrar til utvidet politisk og kulturelt samarbeid. Økt internasjonal integrasjon fører også til økt geografisk forskyvning i aktivitet og arbeidsdeling mellom land og regioner. Norske bedrifter får muligheter til ytterligere å utnytte egne fortrinn, men samtidig øker kravene til omstillingsevne. Årsakene til bedriftenes lokaliseringsvalg har endret seg over tid. Mens nærhet til råvarer tidligere var avgjørende, blir nå tilgang til nærings- og kompetansemiljøer og markeder stadig viktigere for lokalisering av virksomhet. Globaliseringen har ført til en utvikling hvor arbeidsintensive produksjonsprosesser i høykostland flyttes ut eller automatiseres. Ny teknologi reduserer behovet for arbeidskraft og gir lavere sysselsetting i tradisjonell industriproduksjon i disse landene. Både østeuropeiske og asiatiske land er i dag attraktive lokaliseringsland også for norsk næringsliv. Den sterke økonomiske veksten i Asia vil antakeligvis forsterke denne prosessen i tiden fremover. IMF anslår at BNP-veksten i Kina i gjennomsnitt har vært 9 pst. per år de siste 20 årene, og at dets andel av verdenshandelen i samme periode har økt fra mindre enn 1 pst. til nesten 6 pst. Med en årlig vekst på 8 pst. frem til 2020, vil Kinas andel av verdenshandelen trolig mer enn dobles. 2 I Norge produseres både industrielle råvarer, tjenester og energi, og vi har en høyt utdannet arbeidskraft. Vi vil således lettere kunne høste fordeler av en utvikling hvor prisene på industrivarer basert på arbeidsintensiv produksjon senkes relativt til prisene på kunnskapsintensive produkter og energiråvarer, enn land der næringssammensetningen ligger tettere opp til mønsteret i de nye vekstområdene. De delene av konkurranseutsatt norsk næringsliv som er intensive i bruk av den typen arbeidskraft som nå blir lettere tilgjengelig, vil likevel kunne bli utsatt for et betydelig omstillingspress som følge av økt konkurranse. Norge har en liten, åpen økonomi som er sterkt påvirket av globaliseringen og økt økonomisk integrasjon. Endringer i norsk økonomi drives frem både av handelen med varer og tjenester, gjennom teknologisk utvikling og gjennom internasjonal forflytning av arbeidskraft og realkapital. UTVIKLINGEN FORDRER ØKT OMSTILLINGS- OG INNOVASJONSEVNE Norsk og internasjonal økonomi er i kontinuerlig endring, og endringstakten synes å øke. Teknologiutvikling, endringer i organisasjonsformer, etterspørsels- og konkurranseforhold innenlands og i utlandet fører til at bedrifter og næringer vokser eller avtar i betydning. Denne utviklingen stiller krav til omstillingsevnen i økonomien. Den enkelte bedrift kan hevde seg i markeder med hard konkurranse ved å frembringe varer og/eller tjenester som det er høy betalingsvillighet for til lavest mulig kostnad. 3 De fleste bedrifter arbeider derfor kontinuerlig med effektivisering og med å forbedre og videreutvikle sine varer og tjenester. For økonomien som helhet vil høy omtillingsevne sikre at ressurser kanaliseres dit de kaster mest av seg og at ledige ressurser raskt fanges opp i alternative anvendelser. Høy omstillingsevne vil også bidra til å gjøre kostnadene ved omstilling mindre. Virksomheter kan møte hardere konkurranse og krav om økt effektivisering ved å innovere. Produktinnovasjon kan bidra til å øke betalingsvilligheten for eksempel gjennom å tilføre et produkt noe som gir ekstra verdi for kunden. Nugatti på tube er et eksempel på en slik produktinnovasjon. Organisatoriske innovasjoner og prosessinnovasjoner bidrar til å redusere kostnadsnivået i virksomheten. Overgangen fra Sødeberg-teknologi til Prebake-teknologi ved flere store, norske aluminiumsverk er et eksempel på prosessinnovasjon. Et eksempel på en organisatorisk innovasjon er de grep Ullevål sykehus nylig har gjort for en gruppe kreftpasienter. Sykehuset har etablert en ny integrert poliklinikk hvor kreftpasienter får en tverrfaglig vurdering av sin sykdom og behandlingsbehov på ett og samme sted. Dette har gitt gevinster både for pasientene og de involverte sykehusavdelingene. I perioder har Norge hatt høyere lønnsvekst enn våre viktigste handelspartnere. Dette har svekket norske virksomheters kostnadsmessige konkurranseevne. Norge har en utfordring i å kontinuerlig øke produktiviteten i næringslivet for å kunne understøtte en høy levestandard. Økt produktivitet kan oppnås gjennom å utvikle effektive produksjonsmetoder og gjennom å øke verdier på produkter og tjenester gjennom produktutvikling, nyvinninger og forbedringer og ved å finne frem til stadig mer betalingsvillige markeder. Kunnskap og kompetanse står sentralt i denne typen innovasjonsprosesser. 2 St.meld. nr. 8 ( ) Perspektivmeldingen 2004 utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi 3 I denne rapporten defineres varer og tjenester som produkter. Dette er i tråd med definisjonen av produktinnovasjon i Eurostats innovasjonsundersøkelse hvor produktinnovasjon regnes som en vare eller tjeneste som enten er ny eller vesentlig forbedret med hensyn til dets fundamentale egenskaper, tekniske spesifikasjoner, innebygd software eller andre immaterielle komponenter, tiltenkt bruk eller brukervennlighet. SIDE 15 KAPITTEL 1 OMSTILLING OG INNO- VASJON I EN GLOBALISERT VERDEN

16 Den fremtidige innovasjonsevnen i en økonomi avhenger blant annet av hvor innovativ økonomien er i dag. Kommersialiseringskompetanse og innovasjonsevne er ofte erfaringsbasert; det vil si at man blir bedre til det ved å gjøre det. Dessuten vil kommersialisering ofte innebære en tverrfaglig tilnærming hvor man kan trenge både kunnskap om den varen eller tjenesten som skal selges, markedskompetanse og kunnskap om patenter og patentrettigheter. Slikt tverrfaglig samarbeid går ofte lettere når en har vært igjennom prosessen minst en gang tidligere. Tilsvarende kan oppstart og drift av visse typer bedrifter kreve at ledelsen har erfaring fra denne typen bedrifter, og vellykket internasjonalisering av selskaper kan i mange tilfeller være avhengig av at ledelsen har deltatt i internasjonalisering tidligere. NORGE HAR ET GODT UTGANGSPUNKT Det er gode grunner til at norske bedrifter skal kunne lykkes i internasjonal konkurranse også i fremtiden. Norge har en av verdens høyest utdannede befolkninger, offentlige og private virksomheter investerer betydelig i kompetanseutvikling og arbeidskraften er samtidig relativt rimelig. Det er stor teknologi- og internettutbredelse. Undersøkelser indikerer at ca. 90 pst. av befolkningen vil ha et markedsbasert bredbåndstilbud i løpet av 2005, mens andelen anslås å øke til 95 pst. i løpet av I tillegg har vi i Norge gode institusjoner for å løse konflikter og beskytte eiendomsrettigheter, velfungerende finansmarkeder, en stabilitetsorientert og bærekraftig makroøkonomisk politikk, et bredt internasjonalt økonomisk samkvem og en sterk satsing på forskning og utdanning. Vi har en tradisjon for samarbeid mellom ulike interessegrupper i norsk nærings- og arbeidsliv som i en internasjonal sammenheng fremstår som unik. Ledelsesmodellen i mange skandinaviske selskaper er ofte lite hierarkisk og bygger på tillit til medarbeiderne. Dette er en ledelsesform som er som skapt for kunnskapsbaserte virksomheter som i stor grad er basert på medarbeidernes evne til å ta initiativ og bruke sin kreativitet. Denne samarbeidstradisjonen kommer også til utrykk i det inntektspolitiske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, noe som er en sentral del av den økonomiske politikken. Høy årlig vekst i verdiskaping pr. innbygger har vært det normale i Norge og andre vestlige land de siste 150 årene. Gjennom denne perioden har Norge beveget seg fra en plass under midten av inntektsfordelingen i den vestlige verden til en plass nær toppen. 4 I 2004 var bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i Norge kroner, og det er bare Luxembourg som ligger høyere i Europa når en justerer for ulikheter i prisnivå mellom landene.... MEN OGSÅ STORE UTFORDRINGER Det er likevel ingen selvfølge at den høye veksten i inntekt og velferd vi opplever i Norge i dag vil la seg videreføre. Det at vi har høy verdiskaping i dag, betyr ikke at vi er sikret høy verdiskaping og derved høy velferd også i fremtiden. Vi vet av erfaring at et land raskt kan komme i en situasjon der verdiskapingen faller eller utvikler seg langt svakere enn i andre, sammenlignbare land. For eksempel hadde Sverige på begynnelsen av 90-tallet en svak utvikling målt i vekst i BNP per innbygger sammenlignet med USA og gjennomsnittet i de andre EU-landene og OECD. 5 Landet opplevde at arbeidsledigheten økte dramatisk og mange bedrifter gikk konkurs. På den annen side kan utviklingen gå raskt også i positiv retning. Irland er et eksempel på et land som gjennom 90-tallet har styrket sin posisjon i Europa kraftig, fra å ligge under gjennomsnittet i EU i 1995 til å i dag være et av landene med aller høyest BNP per innbygger. 6 De siste hundre årene har befolkningsutviklingen i Norge gjennomgående vært preget av økende levealder og fallende fødselsrater. Økt andel av befolkningen i yrkesaktiv alder og vekst i yrkesaktiviteten har gjennom de siste årene bidratt til at arbeidsinnsatsen pr. innbygger bare har avtatt moderat, til tross for betydelig nedgang i gjennomsnittlig arbeidstid. Med en stabilisering av fruktbarheten på dagens nivå og fortsatt økt levealder, vil andelen eldre i befolkningen øke raskt utover i dette århundret. Dette trekker i retning av at befolkningen i yrkesaktiv alder gradvis vil avta som andel av totalbefolkningen. For å øke verdiskapingen over tid og sikre velferden også i fremtiden blir det derfor stadig viktigere at vi anvender arbeidskraftsressursene på en god måte. Den demografiske utviklingen vil også øke det offentliges forpliktelser til helse, omsorg og pensjoner. Ved en videreføring av dagens trygdesystem vil aldringen av befolkningen gi en sterk oppgang i utgiftene under folketrygden. Beregninger viser at utgiftene til alders-, uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden vil kunne øke fra 9 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien i dag til nesten 20 pst. i Innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi har over tid bidratt til å redusere sysselsettingen i konkurranseutsatt sektor, og frigjort arbeidskraft som er satt inn i produksjon av ulike tjenester, blant annet helse og omsorg. Det er en stor utfordring å passe på at denne utviklingen ikke går for fort og for langt ettersom det vil være kostbart eller vanskelig å starte opp igjen virksomheter som er lagt ned og etablere ny konkurranseutsatt virksomhet. Selv om oljevirksomheten har gitt betydelige vekstimpulser i norsk økonomi de siste tiårene, utgjør produksjonen i Fastlands-Norge rundt 80 pst. av landets samlede bruttonasjonalprodukt. Denne andelen vil øke etter hvert som utvinningen av petroleum gradvis avtar. I dag står oljevirksomheten i en særstilling, med ekstraordinær høy avkastning på innsats av arbeid og kapital. Siden næringen SIDE 16 KAPITTEL 1 OMSTILLING OG INNO- VASJON I EN GLOBALISERT VERDEN 4 St.meld. nr. 8 ( ) Perspektivmeldingen 2004 Utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi 5 T. Andersson, O. Asplund og M. Henrekson (2002): Betydelsen av innovationssystem. Utmaningar för samhället og för politiken. Utgitt oktober 2002 av VINNOVA (Verket för Innovationssystem), Stockholm 6 Eurostat 7 St.meld. nr.12 ( ) Pensjonsreform trygghet for pensjonene

17 utnytter en ikke-fornybar ressurs, er det varige bidraget til inntektsskapingen langt mindre enn det sektorens nåværende andel av nasjonalproduktet gir inntrykk av. På lang sikt er det først og fremst vekstevnen i fastlandsøkonomien som vil bestemme velferdsutviklingen i Norge. Samtidig er det viktig å utnytte olje- og gassressursene på en best mulig måte fordi denne virksomheten gir betydelige ringvirkninger for industriell aktivitet på land. Dette gjelder leverandørindustri så vel som relaterte næringer slik som finans, IKT og maritim virksomhet. Innovasjon i petroleumsnæringen har således ikke bare betydning for ressursutnyttelsen på norsk sokkel, men også for olje- og gassindustrien og relaterte næringers konkurranseevne både hjemme og internasjonalt. I 2004 utgjorde olje- og gassreservene 12 pst. av Norges nasjonalformue, mens humankapitalen, det vil si arbeidskraft og kunnskapsressurser, utgjorde 76 pst. 8 Hvordan vi anvender den menneskelige kapitalen er derfor avgjørende for innovasjonsevnen og verdiskapingen i landet. Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, ny teknologi, nye produkter og nye organisasjons- og arbeidsformer er avgjørende for veksten i verdiskapingen, og dermed også for hvilket velferdsnivå Norge kan ha. Denne sammenhengen underbygger samtidig hvor viktig det er at arbeidskraft og kapital benyttes der potensialet for verdiskaping er høyest. Det må føres en politikk som legger til rette for effektivisering, omstilling og innovasjon både i næringslivet og i offentlig forvaltning. Arbeidsstyrkens kompetanse er også viktig i denne sammenheng. Det må derfor stilles høye krav til utdanningssystemet og det må gripes fatt i de utfordringene som eksisterer i dette systemet. Tross utfordringene er det er all grunn til å tro at norske bedrifter kan hevde seg godt ved å satse på kostnadseffektivisering, omstilling og innovasjon. Da vil globaliseringen ikke bli en trussel, men gi utvidede markedsmuligheter, økt eksport og billigere import. Dette fordrer imidlertid at bedriftene og enkeltmennesker evner å ta i bruk sin kunnskap og kompetanse på nye måter i utvikling av lønnsom virksomhet, mens offentlige myndigheter må utvikle en helhetlig politikk som legger til rette for økt innovasjon og verdiskaping. INNOVASJON SKJER I ALLE DELER AV NÆRINGSLIVET Innovasjon handler om komplekse og tidkrevende prosesser, som kan være vanskelige å uttrykke gjennom statistikk. Samlet sett gir statistikken oss et noe uklart bilde av status for innovasjon i Norge. Dette er nærmere drøftet i del II av rapporten. I sentrum for innovasjonsprosessene står enkeltindivider og bedriftene og deres samarbeidpartnere. Først og fremst skjer innovasjon i et samspill med en rekke ulike aktører der både samarbeid og konkurranse virker stimulerende. Ansvaret for og drivkraften i innovasjonsprosessene ligger hos enkeltpersoner og bedrifter. Offentlige myndigheter har en rolle i å legge til rette for verdiskaping generelt og for lønnsom innovasjon spesielt. Både for samfunnet og for enkeltpersoner er det bedre å legge til rette for ny vekst og etablering av mer lønnsomme bedrifter i forkant, enn i etterkant å håndtere arbeidsledighet og uvirksomme ressurser. Innovasjon skjer i alle næringer, i nye og eksisterende bedrifter og innenfor alle teknologier. Blant annet har tjenestesektoren de senere årene skapt store verdier gjennom innovasjon. Denne positive utviklingen reflekteres imidlertid ikke fullt ut i innovasjonsstatistikken. Dette skyldes blant annet at man finner et annet innovasjonsmønster innenfor tjenesteytende næringer enn i industrien. Dette er ofte innovasjoner som ikke dekkes like godt av spørsmålene i innovasjonsundersøkelsene. Innovasjonsprosessene i varehandelen har for eksempel lite med utvikling av teknologiske løsninger og produkter å gjøre; de er langt sterkere knyttet til kundenes behov og til samspillet mellom aktørene i verdikjeden. Norge kommer generelt sett langt bedre ut når man måler de ønskede resultatene av innovasjoner verdiskaping, vekst og velferd enn når man måler det som antas å være innsatsfaktorer for innovasjon. Noe av forklaringen kan ligge i at mange av innovasjonsindikatorene er basert på innovasjon i såkalte høyteknologinæringer og således ikke er særlig godt tilpasset den type innovasjon som foregår i en næringsstruktur som den norske. Norge har også mange små og mellomstore bedrifter, men bedrifter med færre enn 10 ansatte omfattes gjerne ikke av FoU- og innovasjonsundersøkelser. Norge har også et svært høyt BNP som gir sterke utslag når det er satsinger som andel av BNP som måles. Det er ikke nødvendigvis slik at høyest mulig investeringsnivå som andel av BNP er det beste, verken bedrifts- eller samfunnsøkonomisk. Investeringer er ikke et mål i seg selv, men et middel for å nå et mål; nemlig størst mulig verdiskapning. Ingen enkeltindikatorer kan gi en fullstendig gjengivelse av virkeligheten, og indikatorer kan ikke erstatte helhetlige analyser. Dessuten illustrerer det uklare statusbildet for Norges del behovet for å bedre kunnskapen på dette området. Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen vil opprette et nytt forskningsprogram for å bedre kunnskapsgrunnlaget for innovasjonspolitikken. 8 Humankapitalen må forstås som hele bidraget fra arbeidskraften. Det dreier seg ikke bare om omfanget av arbeidskraften, dvs. de timene vi faktisk arbeider, men også utdanningsnivået til arbeidsstokken, altså kvaliteten på arbeidskraften. I tillegg omfatter humankapitalen de formelle og uformelle institusjonene i samfunnet, som for eksempel effektive organisasjonsformer og organisasjonskulturer. Kilde: Statistisk sentralbyrå (2005): Rapport 2005/13: Utviklingen i den norske nasjonalformuen fra 1985 til Et eksempel på bærekraftig utvikling? SIDE 17 KAPITTEL 1 OMSTILLING OG INNO- VASJON I EN GLOBALISERT VERDEN

18 KAPITTEL 2 REGJERINGENS ARBEID MED INNOVASJONS En effektiv innovasjonspolitikk avhenger av at de ulike politikkområdene som påvirker innovasjon ses i sammenheng, i et helhetlig perspektiv. Innsats innenfor ulike områder vil da kunne virke gjensidig forsterkende

19 2.1 MÅLET FOR REGJERINGENS NÆRINGS ER STØRST MULIG VERDISKAPING I NORSK ØKONOMI Den samlede verdiskapingen i landet er avgjørende for hvilket velferdsnivå vi kan oppnå. Målet for regjeringens næringspolitikk er derfor å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. 2.2 INNOVASJONSEN SKAL STYRKE INNOVA- SJONSEVNEN I NORSK ØKONOMI Å utvikle en mer innovasjonsdrevet økonomi kan bidra til å sikre norsk verdiskaping og velferd i møtet med utfordringene som følger av økt globalisering kombinert med en aldrende befolkning. Bedret innovasjonsevne vil kunne bidra til styrke norske bedrifters konkurranseevne internasjonalt og gi mulighet til å produsere varer og tjenester med lavere ressursinnsats. En effektiv innovasjonspolitikk avhenger av at de ulike politikkområdene som påvirker innovasjon ses i sammenheng, i et helhetlig perspektiv. Innsats innenfor ulike områder vil da kunne virke gjensidig forsterkende. Den helhetlige innovasjonspolitikken er sektorovergripende og ser den enkelte endring eller det enkelte tiltak i en større sammenheng hvor målet er å bedre innovasjonsevnen i norsk økonomi. Innovasjon skjer på ulike geografiske nivåer og påvirkes av rammebetingelser og virkemidler fra regionale, nasjonale og internasjonale myndigheter. En god dialog mellom ulike forvaltningsnivåer er viktig for innretningen av innovasjonspolitikken, ikke minst for mobilisering av regionale fortrinn. FIGUR 2.1: ILLUSTRASJON AV OMRÅDER SOM PÅVIRKER AKTIVITETER FRA ANDRE TIL TREDJE GENERASJONS INNOVASJONS Med fremveksten av nye og kunnskapsintensive næringer følger også nye former for innovasjon. Dette får implikasjoner også for innovasjonspolitikken. Gjennom studier i regi av OECD og EU understrekes behovet for en ny og såkalt tredje generasjons innovasjonspolitikk. Tredje generasjon bygger på første og andre generasjons politikk, men skiller seg fra disse ved at innovasjon inntar en mer aktiv sektorovergripende rolle, i kjernen av alle relevante politikkområder. Første generasjons innovasjonspolitikk baserer seg på den lineære innovasjonsmodellen, hvor forskning regnes som utgangspunktet for alle innovasjoner. Andre generasjons innovasjonspolitikk bygger på den systemiske eller interaktive modellen som vektlegges innenfor nyere innovasjonsforskning. Det erkjennes at flere politikkområder har betydning for hvilke innovasjoner som gjennomføres i næringslivet, men denne erkjennelsen er ikke nødvendigvis godt integrert i de ulike politikkområdene. Fokuset flyttes fra forskningsmiljøene til næringslivet og bedriftene, og innovasjon ses som resultatet av en prosess som involverer flere aktører, institusjoner, samt strukturelle faktorer som påvirker kunnskapsproduksjon, -flyt og -bruk. Tredje generasjons innovasjonspolitikk fyller et voksende behov for koordinering av ulike politiske tiltak. Tredje generasjons innovasjonspolitikk bygger på en erkjennelse av at innovasjonspolitikken er overordnet og tverrgående, og ikke kan låses inn i sektorprogrammer. Den nasjonale innovasjonspolitikken kan dermed ikke bare omfatte næringslivet. Den er sektorovergripende og bidrar til utvikling av mange deler av kunnskapssamfunnet. Kilder: European Commission (2002): Innovation tomorrow. Innovation policy and the regulatory framework: Making innovation an integral part of the broader structural agenda. DG Enterprise: Innovation papers No 28. Larosse m.fl. (2004): Towards a Third Generation Innovation Policy in Flanders: Policy Profile of the Flemish Innovation System. Contribution to the OECD-TIP MONIT project. IWT Observatory, Belgium. Remøe et.al. (2004): Governance of the Norwegian innovation policy system. Contribution to the OECD MONIT project. NIFU STEP R-06. SIDE 19 KAPITTEL 2 REGJERINGENS ARBEID MED

20 I planen Fra idé til verdi ble følgende visjon etablert for regjeringens innovasjonsarbeid: Regjeringens visjon er at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping. Innovasjonsevnen i økonomien berøres av en rekke politikkområder. Gode generelle rammebetingelser vil i alminnelighet bidra til mer lønnsom omstilling og innovasjon. De fleste områder innenfor den brede næringspolitikken utgjør derfor også sentrale deler av den helhetlige innovasjonspolitikken: Konkurransepolitikken bidrar til at bedrifter virker i markeder med sterk konkurranse og dermed blir vant til å leve med kontinuerlig omstilling. Skattepolitikkens formål er å bidra til offentlige inntekter, utjevning av inntekter og levekår og sikre effektiv ressursbruk. Skatter påvirker fordelingen av kapital til ulike investeringer i økonomien også hvor mye som finner veien til det innovative næringslivet. De delene av arbeidsmarkedspolitikken som omhandler vilkårene for rekruttering og anvendelse av arbeidskraft påvirker arbeidskraftsmobiliteten i økonomien og bedriftenes fleksibilitet og evne til løpende å tilpasse seg endringer i både teknologi, markedskonkurranse og forbrukernes behov. Offentlig innkjøpspolitikk kan være med å stimulere til at nye og innovative løsninger utvikles. Utdannings- og kompetansepolitikken har betydning for nivået på og ikke minst for relevansen av den utdanningen som skal gjøre arbeidstakere og bedrifter i stand til å ta i bruk ny kunnskap og nye forskningsresultater. Forskningspolitikken bidrar til at det utvikles ny kunnskap, at den spres og at den tas i bruk i privat og offentlig sektor. Infrastrukturpolitikken påvirker mulighetene for tilgang til ny kunnskap gjennom bruk av informasjonsteknologi, og mulighetene til å bringe produkter ut på et bredere marked til lavere kostnader gjennom en god fysisk infrastruktur. Entreprenørskapspolitikken legger til rette for nyetableringer som bidrar til omstilling, fleksibilitet og innovasjon i næringslivet. Regionalpolitikken bygger opp under regioner og byer med vekstpotensial og utnytter og styrker evnen til innovasjon i alle deler av landet gjennom regionalt differensierte virkemidler. Handelspolitikken og rammebetingelsene for investeringer på tvers av landegrensene vil påvirke innovasjonsevnen gjennom å bidra til at kunnskap og forskningsresultater kanaliseres inn i det norske samfunnet. Dessuten vil norske bedrifter gjennom økt handel møte sterkere konkurranse, noe som nevnt over vil stimulere bedriftenes omstillingsog innovasjonsevne. I tillegg til områdene over er sektorpolitikken på områder som olje- og energi, maritimt, marint og landbruk viktige deler av den helhetlige innovasjonspolitikken. Det er heller ikke unaturlig å se kulturpolitikken som en del av en helhetlig innovasjonspolitikk i lys av kulturpolitikkens betydning for blant annet næringsutvikling og reiseliv. I sum illustrerer dette at en helhetlig innovasjonspolitikk er avhengig av samarbeid på tvers av et stort antall departementer og politikkområder. For å bidra til å frembringe nye forretningsmuligheter og nye måter å produsere på, gjøres det blant annet gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet også en mer målrettet innsats for å legge til rette for innovasjon. Virkemiddelapparatets arbeid er en stor og viktig del av den offentlige innsatsen for økt innovasjon i norsk næringsliv. Sentrale aktører er Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. Virkemiddelapparatet kan differensiere innsatsen i forhold til lokale og regionale utfordringer på en annen måte enn man kan gjøre gjennom generelle rammevilkår. Det offentlige investerer betydelige ressurser i FoU blant annet fordi private virksomheter selv avsetter mindre ressurser til FoU enn det som er samfunnsøkonomisk ønskelig. På tilsvarende måte investerer det offentlige i ulike former for kunnskapsproduksjon blant annet begrunnet i at en desentralisert markedsøkonomi kan gi for lave investeringer i slik produksjon samfunnsøkonomisk sett. SIDE 20 KAPITTEL 2 REGJERINGENS ARBEID MED

INNOVASJONSLØFTET NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET

INNOVASJONSLØFTET NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET INNOVASJONSLØFTET NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET Tilstandsrapport ; Regjeringens innovasjonspolitikk i i c. 4' i i f i I J 1 9 Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket i 6' mååååmksi Regjeringen tar i denne

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Tjenesteyting som næringsutvikling

Tjenesteyting som næringsutvikling Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003 Sentrale utfordringer Internasjonale konjunkturer Høye oljeinvesteringer

Detaljer

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Statssekretær Oluf Ulseth SIVA-nett Stavanger, 22. april 2002 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere enn næringslivet

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi

OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi Kunnskapsdepartementet OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi Anders K. Rinna 27. Oktober 2016 Agenda Hva er kompetansepolitikk? Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne

Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne Næringspolitikk for økt nyskaping og bedre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Tromsø 18. august 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige

Detaljer

Muligheter i Horisont 2020

Muligheter i Horisont 2020 Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Innovasjon i offentlig sektor RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Forskningsrådet har ønsket KUNNSKAPSOVERSIKT AKTØRDIALOG Regionale møter med forskere og forskningsbrukere POLICYDOKUMENT

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200604560 200604010-/AKH 23.01.2007 Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD RFFs Årskonferanse 4. juni 2014 Fagdirektør Geir Bekkevold UD (gb@mfa.no) Ny organisering EØS- og EU-minister SMK/Samordningsminister Vi er alle europaministre Pådriveransvar 2 Ny organisering Team Norway

Detaljer

Regjeringens næringslivspolitikk

Regjeringens næringslivspolitikk Regjeringens næringslivspolitikk Statssekretær Helle Hammer Mesterbrevnemndas kontaktkonferanse NHOs konferansesenter 26.04.02 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Svakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005

Svakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005 Det går fremover i offentlig sektor, men altfor sakte HR-konferansen for offentlig sektor 2016 Lillehammer 19. januar 2016 Direktør i Lånekassen og medlem i produktivitetskommisjonen Marianne Andreassen

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 06.10.2014 Foto: Peter Hamlin Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? Norwegian Innovation Cluster Forum 2016 Erik W. Jakobsen Bergen, 8. september FORNYELSE OG OMSTILLING HVA ER DET? Omstilling = innovasjon Omstilling uten innovasjon

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi nasjonalt og regionalt Hvor, hvordan og hvor mye det skal satses.

Detaljer

Forskning og innovasjon i offentlig sektor

Forskning og innovasjon i offentlig sektor Forskning og innovasjon i offentlig sektor Policy for Forskningsrådets arbeid for innovasjon i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem 09.10 2012 Forskningskonferanse Statens vegvesen Prosessen

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Sammenhenger mellom kunnskap, FoU og innovasjon

Sammenhenger mellom kunnskap, FoU og innovasjon Espen Solberg 03-05-12 Sammenhenger mellom kunnskap, FoU og innovasjon Forskningsløft i Nord, Høgskolen i Narvik, 3. mai 2012 Mot et utvidet innovasjonsbegrep utvidet forståelse Produkter og prosesser

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig

Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for innovasjon og bærekraft Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig Bidra til sterke og nyskapende forskningsmiljøer

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

Norge som lokaliseringssted for maritim virksomhet. Statssekretær Oluf Ulseth (H) Norges Rederiforbund,

Norge som lokaliseringssted for maritim virksomhet. Statssekretær Oluf Ulseth (H) Norges Rederiforbund, Norge som lokaliseringssted for maritim virksomhet Statssekretær Oluf Ulseth (H) Norges Rederiforbund, 26.11.2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering og integrasjon Globaliseringsprosessen innebærer bl.a. Friere handel i varer og tjenester Større internasjonale

Detaljer

Strategi for Puls-programmet Kortversjon

Strategi for Puls-programmet Kortversjon Strategi for Puls-programmet 2003-2005 Kortversjon Sist oppdatert 3. juli 2003 Se også egen lysark-presentasjon Innhold 1. Bakgrunn 2 2. Visjon 3 3. Mål 3 4. Målgrupper 3 5. Relasjoner til andre programmer

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Samspill om regional forskning noen utfordringer

Samspill om regional forskning noen utfordringer Samspill om regional forskning noen utfordringer Olav R. Spilling 22. mars 2011 Nasjonal konferanse RFF Samspill om regional forskning noen utfordringer 1. Det regionale samspillet 2. Målene for regionale

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem Forskningsrådet Fordeler mer enn 7 mrd pr år til forskningsformål Prosjekter Institusjonsstøtte Om lag 400 ansatte: Divisjon

Detaljer

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Innhold 1. Verdiskapning og innovasjon bakgrunn 2. Et bredt perspektiv på innovasjon 3. Noen feilslutninger om regional innovasjonspolitikk

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

Næringspolitikk for reiseliv. Gardermoen Anne Marie Glosli Avd.dir Landbruks- og matdepartementet

Næringspolitikk for reiseliv. Gardermoen Anne Marie Glosli Avd.dir Landbruks- og matdepartementet Næringspolitikk for reiseliv Gardermoen 27.1.2010 Anne Marie Glosli Avd.dir Landbruks- og matdepartementet Nasjonal strategi : Verdifulle opplevelser Aktivt landbruk, lokal mat og skjøtsel av kulturlandskap

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf.

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf. Lindesnesregionen Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Vest-Agder fylkeskommune folkestyre - kompetanse - samarbeid Foto: Peder Austrud Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Innhold i presentasjonen

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Kunnskap og innovasjon

Kunnskap og innovasjon Espen Solberg 11-04-12 Kunnskap og innovasjon Frokostseminar Akademikerne, 11. april 2012 Mot et utvidet innovasjonsbegrep utvidet forståelse Produkter og prosesser FoU og teknologi Industri Økonomisk

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Avdelingsdirektør Lise Hauge Regionalpolitisk avdeling Hovedbolker Norge en globalisert periferi Nyanser i regionalpolitikken Interreg

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland INNHOLD INNLEDNING...3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN...4 Hva er arbeidskraftsfond innland?... 4 Fremtidig avkastning fra oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen

Detaljer

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget Harald Kjelstad SIVAs engasjement i Nordland Forsknings/-kunnskapsparker Næringshager Utviklingsselskap Eiendomsselskap/bygg Såkorn/venturefond Industri-inkubator

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer