OA-intervju med Henning

Transkript

1 Klubbavis for Fontenehuset Hønefoss nr. 1, 2011 Akershus Festning Blaafarveværket Kanotur Vigelandsparken Folkemuseet Verdenskonferansen 2011 Side 5 OA-intervju med Henning Side 24 Intervju med Tove Mette Setra Side 19

2 Innhold: Daglig Leder side 3-4 Verdenskonferansen side 5 Turer side 6-13/22 Historie side Dikt side 16 Diverse side 17 Data/Verneombud side 18 Arbeid side 19-21/24 Klubbkveld side 21 Kultur side 23 Oppskrift side 25 Det Norske Nettverk side 26 Minneord/Hilsninger side 27/28 Hva skjer side 29 Bursdagsliste side Kontaktinformasjon: Nye medlemmer: Kristine, Randi Anita, Kai, Marianne, Ketil, Marita, Harald og Per Morten Velkommen! Fontenehuset Hønefoss St. Olavs gate Hønefoss Postboks Hønefoss Telefon: Resepsjon: E-postadresser: post@fontenehuset.com (resepsjon) annlaug@fontenehuset.com (daglig leder) Fontenen side 2 en side 21

3 DAGLIG LEDER Daglig leder har ordet Høsten er en fargerik årstid med sine vakre gule, røde og orange nyanser. Særlig vakkert er det mot blå himmel og sol som vi har hatt mye av de siste ukene. Etter en spesiell sommer for oss alle har jeg en god følelse av at også klubbhuset er i ferd med å få sin energi og fargeskala tilbake. Vårt flotte nymalte gule hus kler høsten spesielt godt. Vi er svært takknemlig og glad for laginnsatsen fra flere Lionsklubber i distriktet, styremedlemmer, klubbhusets medlemmer og medarbeidere som la ned mye arbeid noen hektiske uker på forsommeren. Selve malingen var en avskjedsgave fra Michael Gisselbæk i samarbeid med «Maleriet» og Nordsjø. Inne på klubbhuset er det også forandringer på gang. Vi søkte Sparebankstiftelsen Ringerike og Hadeland, om penger til ombygging av kjøkkenet vårt, slik at det blir mer likt et storkjøkken for å tilfredsstille vårt økende behov, og fikk tildelt hele kr. Etter research og innhenting av anbud er arbeidet nå godt i gang. I skrivende stund er både vegger og tak ferdig malt, gulvet har fått nytt belegg og grovkjøkkenet er igjen på plass, og alle papptallerkener og pappkrus ryddet bort. Snart kommer det vi kanskje har gledet oss aller mest til, en «kombidamper.» Vi har vært på studiebesøk både på Storhusholdningsmesse på Lillestrøm og på Fontenehuset i Oslo, hvor de allerede har hatt en slik ovn en stund, og av det vi fikk høre og smake har vi store forhåpninger til ennå større kreativitet og mer god og sunn mat på kjøkkenet vårt. Den nye ovnen vil også gi medlemmene våre nyttig kompetanse innenfor dette området, da dette er en type ovn som brukes både på restauranter, institusjoner og kafeer. Etter en noe frustrerende periode hvor vi la om til en enhet på grunn av lite ressurser på medarbeidersiden er vi nå tilbake til to enheter. Vi er alle godt fornøyd med dette. I ettertid ser vi også nytteverdien i å starte en prosess og klare å stå i den til vi har fått ferdig diskutert det vi ønsker å forandre. I denne perioden hadde vi også et inspirerende ressursseminar med styret, hvor alle både medlemmer og medarbeidere var invitert. Dette var så bra at vi har bestemt oss for at vi skal prøve å gjennomføre et slikt seminar en gang i året. Vi tok med oss våre frustrasjoner og utfordringer og kom frem til en felles visjon: Vårt Fontenehus skal bestå og skal fortsatt være et av verdens beste Fontenehus. Å jobbe mot et felles mål har stor betydning for samhold, og også for kontakten mellom de tre nivåene som alltid understrekes så tydelig fra ICCD: Medlemmer, medarbeidere og styret. For oss som deltok på Det 16. internasjonale seminaret i Stockholm opplevde vi også mange gode eksempler på dette, både i plenum og på workshops, hvor vi også denne gangen var aktive deltagere med innledninger til diskusjon. I etterkant av denne verdenskonferansen hadde Faculty for Clubhouse Development, ICCD, sitt årlige møte. Denne gangen med 2 deltagere fra Fontenehuset Hønefoss, Knut Stubben og undertegnede. Vi var en hel uke i Helsinki i april i år der vi gjennomgikk mye både teori og praktiske besøk på ulike fontenehus. Vi måtte evaluere og ble selv evaluert i forhold til våre observasjoner og rapporteringer i samråd med retningslinjene. En arbeidsuke med mange fler enn 40 timer. Fontenen side 3

4 DAGLIG LEDER Vi ble begge godkjente, så nå er vi kvalifiserte «Faculty members» som sendes ut fra ICCD sentralt for å være med å godkjenne (sertifisere) andre Fontenehus rundt i verden som søker om å få en slik sertifisering. Vi er stolte over det og tror det også vil gi Fontenhuset Hønefoss mye tilbake, både når det gjelder inspirasjon men også mulighet for påvirkning når det gjelder utviklingen av denne organisasjonen. I tillegg får vi et stort nettverk med mennesker fra alle verdensdeler. Faculty for Clubhouse Development teller i dag ca. 90 personer november skal vi gjennom vår andre sertifisering. Teamet som skal vurdere oss består denne gangen av Pauli Loija fra Finland og Pam Sandford fra USA. Vi har jobbet med selvevaluering siden mars måned. Mange har deltatt og vi har prøvd å være ærlig mot oss selv og at det er mye bra som skjer, men også at vi har våre utfordringer for å holde oss på det nivået vi har satt oss som mål: Å være blant verdens beste fontenehus. Siden forrige klubbavis har vi fått en ny medarbeider, Heidi Johannessen og 3 nye styremedlemmer : Styreleder Haakon Tronrud, styremedlemmer Christine Mathiesen og Sverre Haugli. Hittil i år har vi også fått 8 nye medlemmer. Jeg ønsker alle velkommen. Noen av de flotteste øyeblikkene jeg opplever som daglig leder og som menneske, er når medlemmer sender meldinger om at de har bestått sin første eksamen som student, eller har startet på utdanning igjen. Eller kommer innom for å fortelle at endelig har de fått jobb igjen etter mange år ute av arbeidslivet og har fått sin første lønning inn på konto. Eller når medlemmer i den arbeidsorienterte dagen tar på seg arbeidsoppgaver og ansvar og lykkes. Det er jevnbyrdighet i praksis. Det har vært mange slike gode øyeblikk så langt i år. Det gjør noe med den enkelte og det gjør noe med meg. Jeg er ydmyk i forhold til hva denne modellen får til med små økonomiske midler, men mye menneskelighet og engasjement. 1. oktober var vi 8 år. Vår styreleder har sagt vi skal feire 10 års jubileum i Det er et optimistisk fokus mange med meg er glade for! Ha en fortsatt fargeglad høst. Annlaug Faculty for Clubhouse Development - ICCD, Stockholm juli 2011 Fontenen side 4 en side 21

5 VERDENSKONFERANSEN Verdenskonferansen 2011 i Stockholm Tekst: Kirstin Lørdag 9. juli satt det 4 spente mennesker på flyet til Stockholm og den 16. verdenskonferansen. Annlaug, Knut, Hege og Kirstin var klare for noen inspirerende dager sammen med mennesker fra 32 land! Søndag morgen var vi i full gang med samling i plenum. Annlaug hadde sitt innlegg om ansvarsfordeling mellom medlemmer og medarbeidere sett fra ulike synspunkt. Et veldig bra innlegg som ble godt mottatt av alle. Hege og Knut hadde sin workshop samme dag. Tittelen var: «Hvordan ta imot nye medlemmer», som også gikk veldig bra. Mange møtte opp og var ivrige deltakere. Rommet var så fullt at folk satt på gulvet i midtgangen! Denne workshopen ble trukket fram som en av de beste på konferansen. Huset kan være stolt av innsatsen deres. Tirsdag ble det arrangert en Angstparade gjennom Stockholms gater. Her deltok folk fra verdenskonferansen og forskjellige organisasjoner. Totalt var vi vel 1500 stykker. Utrolig flott at så mange deltok. Paraden ble avsluttet med appeller og musikkinnslag. Dagene gikk med til plenumssamlinger og workshops, gode lunsjer og fine møter med mange flotte mennesker. Onsdag kveld var det duket for gallamiddag med levende musikk og dans. En flott avslutting etter noen flotte dager. Torsdag tok vi farvel i plenum, hvor mange benyttet sjansen til å takke for en fin konferanse. Hver kveld blogget vi for at alle hjemme kunne følge med på hvordan vi hadde det. Dette var fine og morsomme stunder for oss. Hege og Kirstin reiste hjem på torsdag, mens Annlaug og Knut ble et par dager til for å være med på møter i Faculty for de som er kvalifisert til å sertifisere klubbhus. Her la de fram vår policy med å ha medlemmer som ansvarlige for klubbkveldene. Det ble det stilt mange spørsmål ved det, men det ble konkludert med at det kunne være en god løsning hos enkelte. Dette var en opplevelse for livet. Det var inspirerende, motiverende, lærerikt, rørende, spennende og morsomt. Vi oppfordrer alle til å benytte anledninger som kommer til å være med på slike konferanser. Du vil garantert ikke angre! Kirstin Fontenen side 5

6 TURER Blaafarveværket Tekst: Harald M. Onsdag reiste vi på tur til Blaafarveværket i Modum. Med nistepakke og termos skulle alt ligge til rette for en hyggelig tur. Blaafarveværket er et 8 kilometer langt museum som tilbyr kunst-, kultur og naturopplevelser for liten og stor i historiske omgivelser. Med privatbiler tok turen omtrent 45 minutter. Den store attraksjonen i sommer var utstillingen med arbeider av Anders Zorn ( ) og Odd Nerdrum (1944-). Begge malere er opptatt av portretter i sin kunst. Begge bruker også store flater. Resultatet blir store og omfangsrike malerier. Personlig liker jeg Anders Zorn best. Han bruker færre strøk og er bedre til å få frem tanker og følelser i ansiktene til de han portretterer. Nerdrum s arbeider er ofte grove i strukturen og ganske like. Han bruker murerskje med boksehansker der Zorn bruker hårpensel. Men i følge Nerdrum selv er han ikke kunstmaler. Han er en kitschmaler. Jeg er usikker på hva uttrykket egentlig betyr. På Wikipedia har jeg funnet følgende definisjon: Kitsch er masseproduserte gjenstander som likner på kunst, men som har liten verdi og kunstnerisk kvalitet. Kitsch-begrepet oppstod i Tyskland på 1800-tallet og ble opprinnelig brukt om billige etterlikninger av kjente kunstverk, for eksempel reproduksjoner av berømte malerier, også i andre materialer enn de opprinnelige. Begrepet betegner i dag all slags klisjepreget, uoriginal og populær «liksom-kunst», ikke minst glorete og sentimentale suvenirer og pyntegjenstander. Så langt Nerdrum. Været var bra, så det var en fin avveksling etter kunstopplevelsen på muséet å sette seg ved Haugfosstråkka der man kan nyte utsikten over Haugfossen på 39 meter. Her ligger også Thranestua som har sitt navn fra Marcus Thrane (leder for den første norske arbeiderbevegelse). Han var lærer ved skolen for barna til Blaafarveværkets administrasjon i årene Det var også her Ole Henrik lærte meg å ta bilder med digitalkamera. Heller ikke det en liten opplevelse. Som man skrev i de gamle skolestiler var alle enige om at det hadde vært en fin tur. Fontenen side 6 en side 21

7 TURER Folkemuseet på Bygdøy Tekst: Ole Henrik Onsdag 3. august gikk sommerturen til Folkemuseet på Bygdøy. Morgenen begynte med at vi lagde lunsj og pakket til turen i sammen. Så fylte vi 2 biler og begynte kjøreturen innover til Bygdøy. Da vi kom fram til Bygdøy skinte solen og vi var enige om at dette så ut til å bli en veldig hyggelig tur med glade mennesker og flott vær. Litt om museet: Norsk Folkemuseum er Norges største kulturhistoriske museum, og det eneste som har landsdekkende samlinger fra 1500-tallet til i dag. Med store samlinger fra by- og bygdemiljø presenterer museet kulturforhold i et historisk perspektiv så vel som i dagens samfunn. Årlig besøker rundt personer museet. Når vi kom oss inn på museumsområdet begynte vi med å fortære en fortreffelig lunsj. Ferske smurte bagetter smakte godt etter bilturen fra Hønefoss. Etter lunsjen ruslet vi rundt i det store friluftsmuseet, der kunne vi se underholdning som folkedans og bygninger fra gammelt av og hvordan folk levde fra 1500-tallet og fram til i dag. Her presenteres skikker, levemåter, historie og naturbetingelser som kjennetegner livet i Norge gjennom de siste århundrene. Etter den lange rusleturen gjennom Norges tettsteder og historie, avsluttet vi med litt mat, is og kaffe før vi begynte på hjemturen. Alle virket fornøyd med turen og opplevelsene. Hilsen Ole Henrik Fontenen side 7

8 TURER Barcelona-tur Tekst: Rebecca Solvi Dro til Barcelona i juli i år sammen med min beste venninne. Vi brukte Googel Earth til å finne litt mer ut av Barcelona før vi skulle dit. Veldig bra verktøy som kan lastes ned gratis på Google sine sider. Vi var der i hele 5 herlige dager. Flyet mellomlandet i Berlin og det gikk helt greit. Barcelona ligger ved kysten og har alt du kan tenke deg av severdigheter. Er man interessert i arkitektur er dette stedet. Rundkjøringene hadde skulpturer av både kjent historie og litt mindre kjente historier. Hoved-gågaten i Barcelona heter La Rambla. Denne gaten strekker seg langt igjennom mange kvartaler. I midten kan man sitte å kose seg med mat, bilene kjører på hver side. Det koster litt mere å spise middag på La Rambla enn de andre restaurantene som lå litt lengre borte. Kirken Sagrada de Familia var noe helt for seg selv. Fikk liksom ikke sett nok på kunsten som prydet vegger, gulv og tak. Både utenfor og inni kirken. Det eneste jeg klarte å si var wow. Den ene døren på en av de fire sidene var prydet med Fader vår på alle verdens språk. Dette er hovedinngangen, den var prydet med historier fra Bibelen. Denne kirken er ikke gjort ferdig ennå, og jeg håper jeg får kommet meg nedover for å se når den blir ferdig. Været var veldig stabilt. Hadde en dag med litt regn og litt overskyet. Dette er inni kirken. Tok mange bilder, men de ble ikke så bra. Litt vanskelig å fotografere når man ikke har speilrefleks-kamera. Det var masse om kirkens historie og hvordan de har bygd den opp nede i en annen avdeling av kirken. Det vrimler av kirker og andre historiske ting i Barcelona. Fontenen side 8 en side 21

9 TURER Om kveldene var det koselig å gå rund på bryggen, det var alltid et yrende liv og mye å se på. Stranden i Barcelona var kjempefin. Den var ren (så ut som de ryddet stranden fri for ting om natten). Stranden i Barcelona ligger ti minutter unna La Rambla. Den følger kystlinjen helt til Italia. Det er selgere som selger alt mulig rart på stranden. De har egentlig ikke lov til å selge noen ting på stranden. Fotmassører var det mange av, men synes ikke de gjorde noen god jobb. De var nok ikke profesjonelle. Politiet patruljerte stranden hver halvtime, så da forsvant selgeren. Det var strandbarer der og badevakter som fulgte godt med på de som svømte. Den første dagen var det mye understrømmer, og de hadde et flagg som var gult og de opplyste at de som svømte nå måtte være forsiktig med de kraftige understrømningene. Neste dag var flagget grønt og da var det bare å bade så mye man kunne. Siden vi var der bare i noen dager fikk vi sett heller lite av alt det Barcelona hadde å by på, men jeg skal ned dit på en lengre tur og utforske mer. Det var lett å finne fram i Barcelona. Vi fikk et gratis kart på flyplassen og det var det beste kartet jeg har sett på lenge. Synes ikke mat og drikke var dyrt, men kjøpte du klær o.l. var det nesten samme pris som hjemme. Barcelona var idyllisk for dem som liker storbyferie og strandferie. Godt man kan kombinere. Bussene var veldig billige og de gikk hele tiden, nesten hvert femte minutt. Vi lå på et hotell som var ett-stjernes, men de var veldig flinke der og vi fikk nytt håndkle og de ordnet sengene for oss hver dag. Dette er et annet kunstbygg, men samme arkitekt som Sagrada de Familia. Anbefales på det varmeste å ta en tur til Barcelona. Fontenen side 9

10 TURER Akershus Festning Tekst: Hans Ronny Onsdag den 13/7 reiste en gjeng fra Fontenehuset til Oslo. Vi skulle besøke Akershus Festning. Der hadde vi vært for to år siden også. Vi tok bussen inn til Oslo og spaserte den siste biten. Det var fint vær og alle var glade og fornøyde. Det første vi gjorde var å finne oss en plass og sitte, så ble nisten fortært. Noen av oss ble stående og betrakte et cruise skip som lå ved kaien like under festningsmuren. Deretter var det dags for å se seg om. Vi delte oss i to grupper. Den ene gruppen ville se seg om på Slottet og den andre gikk og så på Forsvarsmuseet. Jeg hadde vært på Forsvarsmuseet før, men det er mye interessant å se på der så jeg ble med dit igjen. Det blir nok en tur dit senere også. Etterpå var vi en tur nede og så på Karpene i Karpedammen. Det var et fargerikt syn. Tilslutt var vi nedenom Aker Brygge der vi koste oss med en is, før vi tok bussen hjem. Fontenen side 10 en side 21

11 TURER Vigelandsparken Tekst: Johnny og Bodil Vi reiste 2 biler fra Fontenehuset Hønefoss inn mot hovedstaden. Før vi reiste smurte vi oss niste og pakket sekkene klare for piknik i Vigelandsparken. Vi fikk regn på vei innover og var svært spente på hvordan dagen skulle bli. Men det meste ordner seg for snille gutter og jenter. Når vi kom frem skinte sola og det gjorde den resten av dagen. Inne i parken gikk vi rundt og kikka på de ulike skulpturene, de fine blomstene og alle menneskene der. Etter vi hadde spist nista vår gikk vi og kikka litt til mens vi nøt dagen. På vei hjem konkluderte vi med at det var behov for et is-stopp. Så på Garntangen blei det softis Vi var svært fornøyd med turen og vi var enige om at det var en behagelig dag og fin tur. Fontenen Fontenenside side11 11

12 TURER Bærums verk Tekst: Heidi J. Det pittoreske jernverksområdet fremstår i dag som et av landets mest særpregede og levende senter for handel, håndverk og historie. Onsdag satte vi (13 stykker) nesen mot Bærums verk etter vi hadde pakket ned matpakker og kaffetermoser. Sommerværet sto oss bi også på denne sommerturen, og vi fant snart ut at vi spiste lunsj på gressletta rett etter ankomst. Kaffen som vi hadde kokt med oss hadde fordelt seg utover bagasjerommet til Knut på turen inn, men ingen fortvilte vi delte broderlig på det som var igjen. Når lunsjen var over var det tid for å se på dette fantastiske stedet. Noen valgte og gå for seg selv, andre gikk sammen. Det var mye og se på, alt fra flotte utstillinger i glass til arbeider i tre og stein. Det var flere av utstillerne som var tilstede, slik at en fikk mer inngående informasjon om kunstverkene og hvordan de hadde blitt til. I løpet av dagen var det også noen som besøkte det populære pannekakehuset, som er Norges eneste Hollandske pannekakehus. Ellers så kan det nevnes butikker som Billedhogger Johan-Fredrik Arntzen, Conrad AS, Den Lille Sjokoladefabrikken, Egenart Glassmakerne, Galleri Tore, Håndverket, Joy Collection v/ Ruth Røssevoll, Kunst, Interiør & Ramme, Kunstverket Galleri, Lappe Makeriet, Medialøven AS, Melboden, Sjur Smed, Smykkeverket, Snekkerbua, Stabburskapellet og Vannperlen. Det var også mulighet for å ta seg en dukkert i elven for de som ønsket nedkjøling i sommervarmen, men det ble med at noen vasset, til stor begeistring og tilrop for de som stod igjen på land. Vi var alle enige om at vi hadde hatt en fantastisk flott dag og at dette stedet virkelig er verd en tur igjen ved en senere anledning. For øvrig er det verd og nevne at alle bygningene ved Bærums verk er fredet, samt prisbelønnet arkitektur- og restaureringsarbeid som danner grunnlaget for et unikt handels og håndverkssenter. En videreutvikling av Handelsstedet Bærums Verk fant sted i 1997, da Verkets gamle produksjonslokaler ble bygget om. Fontenen side side 1210 en en side side 21 21

13 TURER Kanotur på Øyangen Tekst: Knut N. Onsdag 10. august sto kanotur på programmet vårt for sommerturer. Den opprinnelige planen var å padle på elva her i byen, men det har jo regnet litt i sommer for å si det sånn. Så en buldrende foss og en flomstor elv satte en effektiv stopper for denne planen. Men å kutte turen? det var aldri aktuelt! Planen ble justert og målet ble satt til Øyangen på Ringkollen. Og der er det jo vakkert og det ville sikkert bli fint vær! Da dagen kom måtte vi justere litt på kravet om fint vær viste det seg, men medlemmer dukket opp, og de som hadde ekstra regntøy med delte med de som ikke hadde. Og vi var også en tur på loftet og gravde fram knalloransje, vanntette jakker og bukser. Niste ble smurt og pakket, og til slutt var det en tropp på 11 stykker som la i vei oppover. Knut N. og Kai dro innom Honerud gård i Haugsbygd og hentet flytevester i fleng og en henger full av kanoer. Akkurat denne dagen fikk YR.no inn en fulltreffer: «kaldt, store nedbørsmengder og nordvestlig kuling». Dette skjønte vi svært godt da vi kom oss ut fra de tørre, varme bilene på Jonsetangen. Det var ualminnelig friskt i været, for å si det forsiktig. Det var nok noen i følget som da ombestemte seg og hoppet over fra padlegruppa til gå-på-tur gruppa. For slik ble det: noen padlet og noen gikk, men alle ble våte. Utpå fjorden frisknet etter hvert kulingen til, og det ble vanskelig å få fremdrift i nordlig retning. Og bølgene vokste seg riktig store. Men vi padlet en bra runde og ingen gikk rundt merkelig nok. Vi kom på land og møtte på gå-på-tur gruppa. Ingen hadde lyst til spise nista i våte klær, vind og høljende regn. Så vi dro ned til base-camp på Fontenehuset. Der ble det tørre klær på de fleste, og noen lagde kakao med krem og noen fyrte stort bål i åpen peis. Og alle var enige om at de hadde hatt en fin tur! Fontenen side 13

14 HISTORIE Glem ikke, se meg. Tekst: Kristine Larsen Jeg løper nedover en skråning. Puster og peser hiver etter pusten. Hver eneste lille og ubetydelige muskel i kroppen min vrir seg i smerte. I det bena mine bestemmer seg for å gi opp, faller jeg og ruller nedover skråningen, slår hodet med et høyt dunk inn i et tre. Alt blir svart. Jeg husker ikke lenger hvorfor jeg løp. Hvorfor hadde jeg slikt hastverk? Før jeg rekker å tenke mye lenger slokner jeg. Jeg kjenner lukten av tobakk. Jeg tar meg forsiktig til hodet i det jeg rykker til, og hoster av tobakken som fyller lungene mine. I det jeg åpner øynene, er jeg møtt med synet av to lærstøvler som er plantet hardt til bakken. I det jeg løfter blikket oppover støvlene oppdager jeg en ung mann, iført rutete skjorte og slitt, sort bukse. Han tar et langt drag av sigaretten som hviler forsiktig mellom de tynne fingrene hans, før han sier; «trodde aldri du skulle våkne opp.» Et lite smil rykker til i munnviken hans. «H-hva skjedde?» Spør jeg skjelven mens jeg prøver å reise meg opp. Jeg må støtte meg til treet. Den fremmede drar en hånd gjennom det svarte, bustete håret sitt før han svarer, «jeg var i området i det jeg så deg falle ned skråningen. Så ut som litt av et fall.» Jeg har fått tilbake balansen og stiller meg ovenfor den fremmede, som var betydelig høyere enn meg. Jeg må legge hodet bakover. Den fremmede stumper sigaretten under lærstøvelen og ser ned på meg granskende før han sier; «jeg er Ask.» «Frank,» svarer jeg hest og tar han i hånden. I det hånden min røres hans går det kaldt nedover ryggen min. Jeg får frysninger. Han var iskald. Jeg trekker hånden fort tilbake. Den fremmede ser rart på meg og rynker brynene; «så ut som du hadde alvorlig hastverk der oppe. Hva skjedde?» «Helt ærlig så husker jeg ikke.» svarer jeg, «jeg er fremdeles litt omtåket tror jeg...» «Vel Frank, en glede å møte deg,» svarer den fremmede. Så blunker han til meg og forsvinner like fort innover skogen som han kom. Ikke lenge etter titter jeg etter han, men han har allerede forsvunnet. Plutselig kommer varmen stigende tilbake. Årene gikk, og jeg fortsatte å møte Ask. Hver dag før jeg skulle på skolen, møttes vi i skogen der vi hadde møttes for første gang for fire år siden. Vi var på en måte venner nå. Vi kunne snakke om alt, men det var som regel jeg som snakket om mitt liv og det var Ask som hørte på. Jeg visste ikke mye om han over fire år med vennskap, så jeg antok at han ikke likte å snakke om seg selv. Men noen ganger undret jeg over hele situasjonen med Ask; jeg visste ikke hvor han bodde, og faktisk hadde jeg aldri sett han noen andre steder utenom skogen. Jeg visste det hørtes bisart ut, men av en eller annen grunn virket ikke Ask ekte nok. Noen ganger lot jeg til og med være å møte han for å være sammen med noen av mine ekte venner fra skolen. Men uansett er Ask der dagen etter og ventet, aldri sint for at jeg ikke hadde dukket opp dagen før. En dag vi gikk på sletta i skogen bestemte jeg meg for å sjekke opp dette, og dunket han hardt i skulderen med knyttneven. Ask ser rart på meg, «hvorfor gjorde du det?» spør han, og gnir seg på skulderen. Fontenen side 14 en side 21

15 HISTORIE Jeg trekker pusten nervøst, før jeg endelig slipper det ut; «fordi jeg ikke er sikker på om du er ekte.» Han rynker brynene og ser på meg, «jeg står jo her ved siden av deg, gjør jeg ikke?» «Jo, men» jeg svelger hardt, «du eldes jo ikke.» «Hva mener du?» spør han. «Vi har kjent hverandre i fire år» begynner jeg, «Jeg har eldes til en syttenåring, jeg er større og sterkere siden vi møttes. Men du du er den samme. Du er identisk fra den dagen jeg møtte deg.» Ask ser blekere ut en vanlig. «Det har jeg ikke lagt merke til,» svarer han, før han tar opp sigarettpakken sin for å tenne en røyk. Øynene mine spretter opp i samme sekund i det jeg husker en viktig detalj, og fakker sigarettpakken fort som lynet. Deretter roper jeg ut skjelvende; «det er jo bare tre igjen!» Ask ser på meg dumt. «Hva så? Jeg røyker mye.» «Nei, du skjønner ikke,» begynner jeg, «det er alltid tre igjen! Jeg har observert! Når du venter på meg før skolen har du tre sigaretter igjen, og halvveis på turen vår tenner du en. Når jeg kommer tilbake hit etter skolen tenner du røyk nummer to, og neste dag starter du med tre igjen,» Jeg trekker pusten fort før jeg fortsetter, «og den lighteren din, den er nesten alltid tom.» «Jeg» Ask får ikke fram et ord. Hendene hans skjelver ukontrollert. «Fjeset ditt har ikke endret seg på fire år hvordan kan du forklare det?» Fortsetter jeg. «Jeg vet ikke, Frank, jeg aner ikke,» svarer han. Nå er han likblek. Sigaretten faller ut av fingrene på han. Jeg fortsetter å prøve. «Kan du huske hvor gammel du er?» «Tjue-en,» svarer han, og for første gang høres han sikker ut. Jeg sukker lettet ut han visste i hvert fall noe! «men jeg har vært det så lenge jeg kan huske. Helt siden jeg møtte deg.» «Det kan da ikke stemme!» roper jeg, «fortell meg hvor du bor, hvor du sover, hva som helst!» Jeg gir ordre i panikk nå. «Jeg jeg tror ikke jeg noen gang forlater skogen.» Han ser på meg i det han sier; «jeg vet ikke hvor jeg går når du er på skolen det eneste jeg husker er å være med deg.» Jeg gisper. Hva enn som foregikk ga ingen mening. Musklene i bena mine klarte ikke mer jeg faller ned på bakken og blir sittende og stirre tomt i lufta. Ask fortsetter; «Jeg tror jeg har gått meg bort ikke i feil retning eller tid, men skjønner du noe av dette?» spør han desperat. «Hva er galt med dette stedet?» roper jeg redd. «Jeg tror ikke det er noe galt med stedet. Jeg tror... jeg tror det er noe galt med oss,» hvisker han, noe som gjør stemningen om mulig skumlere. «Jeg jeg tror jeg har gått meg bort.» Plutselig kommer redselen i øynene til Ask. Han slipper ut et lite gisp i det han stirrer tomt i luften. Han faller ned i bakken like ved meg, tar seg i hodet og gisper høyt. «Jeg husker!» stønner han, «jeg døde her.» Han løfter en skjelvende finger og peker mot bakken jeg falt ned for fire år siden. Fontenen side 15

16 HISTORIE/DIKT Jeg føler meg paralysert. «Du du er død?» er alt jeg klarer å presse frem. «Jeg husker nå» begynner han, i en slags transe. «Du skulle ikke vært her, Frank Jeg beklager at det ble deg.» Øynene hans så nærmest svarte ut... tomme for liv. Så i brøkdelen av et sekund kjenner jeg de kalde fingertuppene til Ask røre ved ansiktet mitt, og når jeg åpner øynene står han foran meg. Jeg mister pusten, men gisper ikke. Urørlig er jeg plantet til bakken uten så mye som ett vindkast. «Jeg husker hvordan jeg kom hit», begynner han, stemmen beroligende og ikke mer en et svakt hvisk. «Det er så mange år siden nå. Ikke det at jeg husker helt når, men vel, tid betyr ikke noe her. Men jeg husker hvordan. Det var meningen at det skulle skje» Og der, for første gang tenner han den tredje og siste røyken i pakken. «Endelig er jeg fri. Nå er det din tur, Frank. Jeg håper du vil huske alt sammen før jeg gjorde det.» Han smiler, «det vil ikke gjøre vondt, du vil glemme det før det er over. Jeg lover» Ask snur seg, og går innover den kjente stien. Stien lysner opp nå. Etter et par skritt snur han seg og blunker til meg for siste gang, vinker og deretter slutter å eksistere. Jeg kjenner en brennende varme angripe kroppen min som et hissig virus. Jeg titter opp mot himmelen og hører en kjent stemme gjenta; «du vil glemme det før det er over.» Deretter lukker jeg øynene mens mine siste tanker går til Ask, og jeg lurer på om han nå sitter og røyker sigaretter i himmelen. Deretter blir alt svart, og sakte men sikkert forsvinner jeg ut av kroppen min. Jeg er borte. Jeg blunker gjentatte ganger, hoster og kjenner en merkelig smak av tobakk i munnen. Forfjamset får jeg øye på en sigarett som hviler forsiktig mellom fingrene mine. Jeg føler en trang til å røyke den. Jeg begynner å gå framover innover en skog, helt til sigaretten bare er en stump. Jeg kaster den på bakken og slokker den med lærstøvlene jeg ikke har sett før, men som passer som støpt til føttene mine. Jeg har også på slitte, sorte bukser og en rutete skjorte. Plutselig hører jeg noe som kan minne som et skrik, og jeg løper automatisk mot lyden. I det jeg ser en ung gutt sitte på bakken med ett blødende kne, går jeg bort dit. Jeg tenner på en av tre sigaretter fra pakken i lomma mi. Gutten ser opp på meg, og jeg følte en trang til å hjelpe han. «Kan du hjelpe meg?» spør gutten, med en tåre i øyekroken. Jeg smiler, og tar et nytt drag av sigaretten. «Klart det, gutt. Mitt navn er Frank, og jeg skal være din venn.» Dikt av Tine Kathleen Stokkedal I m not really lonely That s not the word I may be alone But it s a big, big world I know that out there Someone must be With just the same feeling Same feeling as me Fontenen side 16 en side 21

17 Diverse Dyrehospitalet Tekst: Harald M. Annlaug og jeg dro til Dyrehospitalet beliggende i Osloveien 67 tirsdag Sammen med andre bedrifter som er medlemmer i Ringerike Næringsforum møtte vi klokken Jeg passerer selv Dyrehospitalet daglig til og fra Fontenehuset, men har aldri vært innenfor dørene. Etter servering av frokost fikk vi først en presentasjon av bedriften, som på en lettfattelig men likevel en informativ måte gjorde behandlingsformer og dyrebehandling forståelig for tilhørerne. Deretter fulgte en omvisning i lokalene. Med over 500 kvm til disposisjon var det stor plass til de forskjellige avdelingene. Det var imponerende å se hvilke ressurser som kan settes inn for å gi syke eller skadde dyr best mulig behandling. Her var det alt fra poliklinikk, kirurgi og indremedisinsk utredning til akupunktur, tannbehandling og adferdsterapi. Man kan spørre seg om det er nødvendig med all denne velmenende omsorg overfor syke og skadde dyr. Jeg synes det er et paradoks at jo mer vi fjerner oss fra naturen, desto mere omtanke har vi for dyrenes ve og vel. På Dyrehospitalet behandler man mindre dyr som hund og katt. Større dyr som for eksempel hest og ku blir fra vårt område behandlet på Bjerke i Oslo. Det var imidlertid ikke bare dyrene som fikk godt stell. Også eierne blir godt ivaretatt. Det var innredet et eget rom der eiere kunne ta et endelig farvel med sine kjæledyr. Det var også en egen utgang fra sorgrommet og ut slik at man unngikk å måtte gå gjennom resepsjon og hovedutgang. Som man forstår blir både to- og firbente tatt vel imot. Det ble en hyggelig start på dagen. Bursdag på Fontenehuset Tekst: Harald M. Lørdag 1. oktober feiret vi Fontenehuset. Huset fylte 8 år. Lisbeth Stubben hadde bakt kake som tydeligvis falt i smak. Det ble en hyggelig sammenkomst med de ikke altfor mange som tok veien innom huset denne fine høstdagen. Fontenen side 17

18 DATA/VERNEOMBUD Datakurs Tekst: Harald M. Datakurset går fortsatt unna. Nå på onsdager etter at det ble flyttet fra mandager. Klokkeslettet er fortsatt det samme med klokken som starttidspunkt. Med tre deltakere og to lærere, alle med stort pågangsmot, er kurset sikret suksess. Lærere er Frode og Harald, mens deltakere er så langt Einar, Per Morten og Kristin. Det går stort sett i Word som jo har blitt et ganske allsidig og svært nyttig program. Vi flytter filer, lager bunntekst, kopierer og justerer tekst og tabell. Vi omhandler også sikkerhet og oppdateringer. Det siste er ikke minst viktig da virus dessverre har blitt et vanlig biprodukt av det frie internett. Det er derfor viktig at man har ordentlige begreper hva dette omhandler og hva det kan føre til. Frode har vært datalærer en stund og har vel ennå et lite forsprang på meg. Men jeg håper at jeg allerede gjør nytte for meg og at deltakerne blir bedre databrukere. Man kan si at vi lærer av hverandre. Vi ønsker hverandre lykke til videre. Nytt verneombud Tekst: Harald M. Onsdag ble jeg uten motkandidat og med applaus enstemmig valgt til verneombud for medlemmene. Sammen med Ole Henrik fra medarbeiderne skal jeg ivareta arbeidstakernes interesser som angår arbeidsmiljøet. I utgangspunktet er jeg valgt for to år. Fontenehuset på Hønefoss er et gammelt trehus hvor ikke minst brannvern må være et viktig punkt å passe på for verneombudet. Herunder rømningsveier, brannstige og brannalarm. Jeg har tidligere ingen erfaring med arbeid som verneombud, men med Ole Henrik med på laget skulle alt ligge til rette for et sikkert og godt miljø på Fontenehuset. Fontenen side 18 en side 21

19 ARBEID Intervju med Tove Mette Setra Tekst: Harald M. En solfylt høstdag i slutten av september besøkte jeg Tove Mette Setra på Helgelandsmoen. Hun har begynt å arbeide på Dorcas. Dette er en bedrift som leverer produkter for varme - og kuldeterapi til fysioterapeuter, kiropraktorer, helseinstitusjoner og bransjeforretninger over hele landet, og i økende grad til konsumentkjeder i flere EU-land. Bedriften forsyner også privatmarkedet fra eget utsalgssted. Dorcas har nylig blant annet levert 60 behandlingsbenker til Osteopatiskolen i Oslo. Produkter som må monteres settes sammen av bedriftens egen montør. Bedriften har vært på Helgelandsmoen i syv år. Men tilbake til Tove Mette. - Jeg begynte på Fontenhuset i november 2007, der jeg var mest på Kaos. Et veldig bra sted å være. Jeg har egentlig bare positive ting å si om huset. Det jeg savner er kanskje en mere utadrettet virksomhet. Hva om for eksempel Fontenehuset kunne få et sted på Kuben der man kunne reklamere for husets tilbud. Nedslagsfeltet er stort. Etter tiden på Fontenehuset begynte jeg på Menova i september Det var her jeg først fikk høre om den ledige jobben på Helgelandsmoen. Hva om det kunne bli et samarbeid mellom Fontenehuset og Menova? Menova er flinke til å få mennesker ut i arbeid. Jeg liker meg godt her på Dorcas hvor jeg begynte i mars i år. Jeg ble fast ansatt nå i september. Jeg jobber som salgssekretær og har mye kundekontakt. Det blir også en del regnskapsarbeid. Tidligere har jeg vært innom mye forskjellig slags arbeid. Blant annet hotell, oppvask, kjøkken og barnehager. Jeg har også gått på Bedriftsakademiet her på Hønefoss. Vi håper det går bra på Dorcas for Tove Mette og ønsker lykke til videre. Fontenen side 19

20 ARBEID Gjensyn med Anne Grete Tekst: Wenche Nilsen - Jeg tror det er viktig å se på seg selv, og ikke tenke på hva alle andre får til. Det er viktig å tenke på hva du klarer selv. Hvis jeg måler meg opp mot alle andre blir det alltid til at jeg ikke holder mål, sier Anne Grete, som har kommet seg videre etter en alvorlig psykisk diagnose. Hun er medlem nummer 35 på Fontenehuset, Anne Grete som i dag er 27 år. Hun var 19 år da hun ble alvorlig syk. Hun fikk diagnosen schizoaffektiv lidelse av depressiv type. Hun var innlagt på Lier og på Røysetoppen, litt fram og tilbake i løpet av to år. Men nå vil hun ikke snakke om sykdommen. Hun vil snakke om bedringen og veien fram til i dag, hvor hun har jobb som pedagogisk leder i Haugerud Sentrum barnehage i Oslo. - Det var godt å komme til fontenehuset, selv om jeg var veldig dårlig. Det var godt å komme og kunne si hei til noen, selv om jeg kanskje ikke gjorde så mye annet enkelte dager, sier hun. Hun var aktiv medlem fra 2004 til Mistet førerkortet - Bedringen kom da jeg kjørte for fort og mistet førerkortet smiler hun, og er litt flau over at hun ble tatt i 104 kilometer i en 60-sone. - Jeg måtte begynne å gå og da gikk jeg ned i vekt, og det førte til at jeg fikk bedre selvtillit, forteller hun. Hun forteller at hun sluttet med medisiner uten at psykologen hennes visste det. - Opplevelsen jeg fikk uten medisiner var positiv for meg. Det gjorde veldig mye med sinnet mitt. Jeg fant tilbake til gleden og begynte og kjenne litt på følelsene mine igjen. Noe av det med å være menneske er å kunne føle litt både opp og ned, sier hun. Anne Grete begynte å tenke på fremtiden. Hun mente selv om psykologen hennes sa det ikke kom til å gå, at hun ville kunne trives med å jobbe i barnehage. - At psykologen sa nei gjorde bare at jeg ble enda mer tent på å gjøre det, smiler Anne Grete. Fontenen side 20 en side 21 Da hun traff Ida som hun senere giftet seg med, var hun innstilt på at hun måtte bidra økonomisk. Hun tok et kurs som gjorde at hun kvalifiserte seg som barnehageassistent. Samme dag som hun var ferdig med kurset fikk hun tilbud om et vikariat i en barnehage, og hun takket ja. Etter fire dager fikk hun tilbud om et års vikariat, og hun takket også ja til dette. Livet som student Hun søkte etter hvert på førskolestudiet ved Høgskolen i Oslo - Jeg var fast bestemt på å fullføre utdannelsen for å få mer kunnskap og teori om barn. Men jeg var kjempenervøs og redd for de kravene som ville bli stilt, sier hun. Men første dagen møtte hun en annen student som hun hadde snakket mye med på nettet, og det hjalp. Studiet begynte med fadderuke, og det var mange rare påfunn. - Det var bare å kaste seg på og bli med på alle sprellene, ler hun.

21 ARBEID/KLUBBKVELD Hun forteller at de tre årene på skolen gjorde at hun fikk mer kunnskap om seg selv. Til slutt falt det seg naturlig at hun ble gruppeleder. Hun synes det var veldig morsomt å få bruke seg selv. Fikk jobb med en gang Anne Grete søkte jobb som pedagogisk leder i Haugerud Sentrum barnehage hvor hun hadde vært utplassert som student, og fikk jobben. Hun har nå jobbet der i ett år. Anne Grete har kjøpt seg leilighet på Søndre Torv i Hønefoss hvor hun i dag bor alene, og pendler med bussen til Oslo hver dag. På fritiden trener Anne Grete mye, og hun har ambisjoner om å løpe halvmaraton og å delta i norgesmesterskapet i seniorløping etter hvert. - Jeg har det veldig bra avslutter Anne Grete, som serverer hjemmelagete rundstykker og brød til lunsj i hennes koselige leilighet. Klubbkveld Tekst: Marit Pedersen, Lisbeth M. Stubben, Kirstin Stokkedal og resten av gjengen Hver onsdag fra er det klubbkveld på Fontenehuset. Vi har blitt svært aktive på klubbkveldene nå, spesielt vi damene! Her går det i maling, decopage, krakelering, strikking og hekling. Gutta surfer gjerne på nettet og prater om tekniske duppeditter vi ikke har peiling på. Ellers er det veldig sosialt, god mat og rett og slett veldig hyggelig. Fontenen side 21