Prosjektbeskrivelse for Utvikling av digital musikktjeneste for barn, unge og lærere

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse for Utvikling av digital musikktjeneste for barn, unge og lærere Innholdsfortegnelse: Side 2: Side 3: Side 4: Side 5: Side 6: Side 7: Side 8: Innledning om prosjektet Om Rikskonsertene Skolekonsertordningens utfordringer og behov Barn og unges utfordringer og behov Lærernes utfordringer og behov Visjon Effektmål Prosjektmål og begrunnelser Målgrupper Organisering av prosjektet Interessenter Kommunikasjon i prosjektet Styrker og svakheter, muligheter og trusler (SWOT) 1

2 Innledning om prosjektet Rikskonsertene iverksatte prosjektet med foreløpig arbeidstittel Det digitale rommet våren 2014 etter et forprosjekt sent i Med prosjektet ønsker vi å forlenge skolekonsertopplevelsene og vi vil gjøre dette med en ny digital musikktjeneste for barn og unge og lærere. Om Rikskonsertene Rikskonsertene har forvaltningsansvaret for skolekonsertordningen som underliggende etat av Kulturdepartementet. I dag får alle barn og ungdommer fra klasse to skolekonserter årlig. Gjennom grunnskolen skal de få presentert musikk av høy kvalitet og med sjangerbredde. Format og kontekst for den enkelte skolekonsert varierer. Tilbudet kan også bestå av prosessarbeid og workshops i tillegg til selve konserten. Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i samarbeid med alle landets fylkeskommuner. Fylkeskommunene har ansvar for turnélegging, og produserer og leverer skolekonserter til ordningen på lik linje med Rikskonsertene sentralt. Kommunene abonnerer på skolekonsertene, og konsertene inngår i sesongprogrammet til DKS. Informasjon om konsertene distribueres gjennom fylkeskommunens kanaler. Rikskonsertene er en av de nasjonale aktørene i Den kulturelle skolesekken (DKS) og skolekonsertordningen utgjør musikkdelen av DKS-tilbudet på grunnskolenivå. I Stortingsmelding nr. 8 om DKS understrekes det at DKS skal sørge for de ekstraordinære kunst- og kulturopplevelsene i skolehverdagen. Samtidig er det viktig at barn og unge kjenner at DKS er en naturlig del av skolen, og at elevene er fortrolige med at innholdet også henger sammen med den generelle læreplanen og fagene de har undervisning i. Skolekonsertordningens utfordringer og behov Skolekonserten synes å ha kortsiktig virkning Professor Anne Bamfords rapport Arts and Cultural Education in Norway fra 2010/11 påpeker at skolekonsertene og de andre kunstartene i DKS foreløpig kan synes som om den kun har en kortsiktig innvirkning på barna. Skolekonserten er som regel en der og da -opplevelse for elevene. Elever og lærere i stor grad uforberedt på besøket, til tross for enighet om verdien av forberedelse Til tross for Rikskonsertenes intensjon om å utvide konsertopplevelsen ved å tilby informasjonsmateriell og pedagogiske hjelpemidler som lærerne kan bruke i klasserommet før eller etter konserten, møter elevene i stor grad dårlig forberedt eller uforberedt til opplevelsen. Dette til tross for at både lærere og musikere mener at utbyttet elevene får av opplevelsen øker når de er forberedt og opplevelsen blir satt inn i en kontekst. I 2013 gjennomførte Rikskonsertene målgruppeundersøkelser som viste at få lærere kjenner til informasjonsmateriellet. I tillegg viser det seg også at kun et fåtall av lærerne som kjenner til materiellet bruker det aktivt. 2

3 Barn og unges utfordringer og behov Større utbytte ved aktivisering av elevene I forskningsrapporten Den kulturelle skolesekken (Uni Rokkan-senteret) som kom i 2013 oppgir 91% av skolene at de mener at elevene får mest ut av DKS når de er aktive og deltar i prosesser med kunstnere og kulturarbeidere. En tradisjonell publikumsrolle medfører passivitet og gir i liten grad rom for deltakelse og kommunikasjon. Mange av elevene savner muligheten til å bidra mer aktivt under eller i tilknytning til skolekonsertene. Barns tid på internett øker, men det finnes ikke et norsk musikknettsted for barn Norsk Mediebarometer for 2013 viser til at 87% av barn i alderen 9 15 år bruker internett i snitt over 90 minutter hver dag. Rikskonsertene skal bidra til å gi elevene et variert og mangfoldig musikktilbud. Utenom våre direkte møter i gymsalene er barna i stor grad eksponert for kommersielle musikkaktører, hvor hits ofte vinner fram. Da det i dag ikke finnes et samlet norsk musikknettsted for barn, kan vi med vår tjeneste bidra til større eksponering for musikalsk mangfold og variasjon, og vise bredde. Geografiske forskjeller i musikktilbud og -kompetanse Det er store forskjeller på musikktilbudet for barn og unge i Norge. Tilgangen på dyktige musikere og levende musikkmiljøer varierer stort geografisk, og dette forplanter seg videre i det konkrete konsert- og opplevelsestilbudet for barn og unge. Også blant lærerstanden er det naturlig nok forskjell på kompetanse og miljøer. Musikktjenesten vår kan bidra med gratis og tilgjengelig innhold for alle elever og lærere i hele Norge, og har dermed et viktig demokratisk tilsnitt. Mangelfull kompetanse hos musikklærere At mange musikklærere ikke har nødvendig utdanning og kompetanse berører mange elever helt direkte ved at de ikke får den musikkundervisningen de har krav på. Det er en reell fare for at dette gir barna lav musikkunnskap og dermed dårligere forutsetninger til å forstå og selv skape musikk. Lærernes utfordringer og behov Redusert fokus og timeantall i estetiske fag Etter at skolereformen Kunnskapsløftet trådte i kraft i 2006 er det mindre fokus på de estetiske fag i skolen. For 10 år siden var 20% av timetallet i opplæringen tilegnet de estetiske fagene mens det i dag bare er 12,5%. Ukvalifiserte lærere sliter med å oppnå kompetansemålene En studie blant lærere i musikk, kunst og håndverk fra 2007 viser at mindre enn halvparten av lærerne som underviser på trinn har utdanning i fagene. Det samme gjelder svært mange av ungdomsskolelærerne. Ukvalifisert undervisningspersonale kan ikke klare å nå kompetansemålene i musikk. 3

4 Svakt utdanningstilbud for musikklærere Fagtilbudet på lærerhøgskolene er redusert, mange tilbyr ikke undervisning i musikk. Mangler gode lærebøker og utstyr Det er mangel på gode lærebøker i musikk, og skolene mangler utstyr. Musikkundervisningen i mange norske skoler består i å se på YouTube. Noen skoler har tatt i bruk undervisning gjennom Ipad-apper, men det krever innkjøp av utstyr mange ikke har råd til. Tidsnød, sosiale utfordringer og store klasser går utover individ-tilpasset undervisning i musikk Lærerne melder om tidsnød på grunn av strenge krav til rapportering, og økende sosiale utfordringer. Det er liten tid til å forberede, fornye og forbedre undervisningen. Størrelsen på elevgruppen er ofte heller ikke egnet for musikkundervisning. Det er vanskelig for lærerne å gi veiledning til hver enkelt i store klasser. Visjon Rikskonsertenes digitale musikktjeneste skal være et tilbud for barn, unge og lærere mellom skolekonsertbesøkene. Musikktjenesten skal være et verktøy som inspirerer til egenaktivitet med og interesse for musikk. Effektmål Rikskonsertenes digitale musikktjeneste skal: 1) øke musikkinteressen, musikkforståelsen og musikkaktiviteten hos barn og unge. 2) være et verktøy alle barn og unge og lærere i Norge kjenner. Prosjektmål og begrunnelser 1) Vi skal lansere en ny digital musikktjeneste for barn og unge og lærere, med endelig lansering 1. kvartal Vi ønsker å nå barna i tidsrommet mellom konsertbesøkene i skolen. Musikktjenesten skal være et tilgjengelig og gratis tilbud som kan forberede og forlenge musikkopplevelsene. 2) Musikktjenesten skal være et verktøy til utforskende læring for barn og unge. 4

5 Den nye musikktjenesten skal gi hver enkelt mulighet til aktivitet, medvirkning og dialog. 3) Musikktjenesten skal kunne brukes av lærere som ressurs til undervisningen. Lærerne har behov for faglig inspirasjon og kreative fargestifter som et supplement til lærebøkene. 4) Vi skal utarbeide et forslag til modell for videre drift og organisering av musikktjenesten hos Rikskonsertene, med langsiktig fokus på tiden etter lansering i Musikktjenesten må drives over tid for å levere på effektmålene og formålet med satsningen (merkevare, trafikk osv). Prosjektet og driften av tjenesten vil medføre en stor endring i forhold til hvordan vi jobber i Rikskonsertene per i dag, og vil kreve en omorganisering av arbeidet vårt. Målgrupper Barn og unge (primærmålgruppe) Rikskonsertenes digitale musikktjeneste skal i likhet med skolekonsertene være for trinn, men det er problematisk å henvende seg på samme måte til en 6-åring som til en 15-åring. NRK Super sier at det er et viktig suksesskriterium for deres programmer å arbeide med snevre målgrupper. Hvis de lager programkonsepter for alle aldre, risikerer de å bomme på mange. Hvis de derimot sikter seg inn på en snever målgruppe, viser det seg ofte at produktet treffer langt flere enn det sikter seg inn mot. Både læreverk i skolen, barne- og ungdomsbøker, filmer, spill og tv-programmer er delt inn i aldersgrupper. Kompetansemålene i læreplanen er delt inn i 1. 4., og trinn. I Norsk Mediebarometer fra 2012 kommer det fram at tiden barn og unge bruker på internett er rekordhøy og at den aldergruppen som bruker aller mest tid på nett er den fra år, altså klasse. Like bak kommer aldersgruppen fra 9-12 år, altså klasse. Barn i aldersgruppen 9-12 år har mest fritid alene hjemme. De har ikke lenger skolefritidstilbud gjennom SFO/AKS, og de har kortere skoledager og mindre lekser enn ungdomsskoleelevene. Barn i denne aldersgruppen er også mer åpne for inntrykk og har færre etablerte preferanser enn de mellom år. Prosjektgruppen vurderer at en digital musikktjeneste for barn og unge har størst potensial hos aldersgruppen 9 12 år. Tjenesten skal likevel appellere til hele grunnskolen. Barn mellom 5 og 9 år søker seg ofte til tilbud som er beregnet for eldre barn enn dem selv. Foreldre kan være interessert i trygge fritidstilbud til gruppen og lærerne deres kan være interessert i læringsressurser. Ungdom i alderen 13 15/16 år er i ulik utvikling. De har et rikere tilbud, men vil samtidig kunne ha stort utbytte og glede av å skape musikk og presentere det for andre. Lærere (sekundærmålgruppe) Musikktjenesten til Rikskonsertene skal fungere som fargestifter til undervisningen. Musikktjenesten vil selvfølgelig være særlig relevant for musikklærere, men musikk er også en interessant inngang til undervisning i andre fag. Skoler som Hundsund, Eiksmarka og Kongshavn ligger i front når det gjelder å teste ut nye 5

6 pedagogiske retninger og er for tiden i gang med flipped classroom. På hjemmesidene til Hundsund skole forklares metoden slik: Flipped classroom er en pedagogisk metode som frigjør tid i undervisningen til tettere oppfølgning og mer interaksjon mellom lærer og elev. I tradisjonell undervisning bruker læreren typisk % av timen på å formidle lærestoffet gjennom å forklare, tegne og notere på tavlen. Elevene sitter stille og lytter. Noen dagdrømmer. Noen elever kjeder seg fordi det går for sakte, mens andre faller av fordi det går for fort. Når de kommer hjem og skal begynne på leksene, får de det kanskje ikke til, og de har ingen å spørre. Flipped classroom snur rundt på dette. Som hjemmelekse har elevene å se videoforelesninger som læreren har laget, og disse erstatter mye av tavleundervisningen på skolen. Den verdifulle skoletiden kan nå brukes til mer engasjerende læringsaktiviteter som faglige klassediskusjoner, oppgavejobbing, gruppearbeid, praktiske oppgaver og elevforsøk. Istedenfor å stå foran klassen, går læreren rundt og hjelpe enkeltelever. I målgruppeundersøkelser Rikskonsertene gjorde med lærere i Oslo og Østfold i 2013 sier samtlige lærere at de er interessert i tips til gode digitale ressurser de kan bruke i undervisningen sin, og at slike tips vil hjelpe dem i en travel hverdag. Organisering av prosjektet Styringsgruppe Består av direktør, kommunikasjonssjef og konsertsjef i Rikskonsertene. Mottar rapportering fra prosjektleder ved avtalte møtepunkter, og sørger for rapportering oppover til eksempelvis departement. Prosjektgruppe Består i første omgang av Kjetil Moen som prosjektleder (100%) og Caroline Hambro som prosjektmedarbeider (65%). Ressursene til en tredje prosjektmedarbeider vurderes opp mot valg av leverandør og IT-løsning. Arbeidsgrupper I forbindelse med innholdsproduksjon og lansering av produktet vil vi organisere interne medarbeidere i flere arbeidsgrupper. Innholdsgruppene ønsker vi oppstart på ila april 2014, og lanseringsgruppa ila mai Disse gruppene skal ha aktivitet fra oppstart og fram til lansering spesifikt arbeidsopplegg for disse er ikke avklart per dags dato. Vi ønsker å benytte hovedsaklig medarbeidere fra konsertavdeling og kommunikasjonsenhet i disse gruppene, men vil også kunne inkludere andre medarbeidere der det er hensiktsmessig. Andre relevante medarbeidere Her ser vi IKT-sjef og IT-faglige medarbeidere som relevante støttespillere i prosjektforløpet. Også fagfolk på innkjøp og økonomi vil være involvert. Referansegrupper For å hente inspirasjon til, feedback på og kritikk av prosjektets mange faser ønsker vi å benytte en referansegruppe. Referansegruppemøtet er en arena hvor vi kan ta opp problemstillinger. Både interne medarbeidere og eksterne ressurspersoner kan inviteres hit. Skal ha relativt jevnlige møter, spesielt opp mot viktige milepæler og beslutninger. Pilotskoler Vi ønsker å inngå samarbeid med pilotskoler, både i testfase av prototypen for produktet men også i forbindelse med konkret innholdsproduksjon. Det kan også bli aktuelt å knytte pilotskoler opp mot lanseringsaktiviteter. 6

7 Tjenesteleverandør Etter anbudsprosessen vil vi knytte til oss en leverandør som er med i konseptutvikling, iterativ utvikling/testing og bygging/implementering av tjeneste. Her vil det være tett samarbeid mellom prosjektleder i Rikskonsertene og prosjektleder hos leverandør, mens prosjektmedarbeidere hos leverandør også deltar aktivt opp mot avtalte fasene og prosessene. Innholdsleverandører Det vil underveis i prosjektet være behov for å knytte til seg eksterne innholdsleverandører. Dette kan både være samarbeidspartnere vi jobber aktivt med, og leverandører hvor vi kjøper konkrete innholdselementer. Interessenter Interessenter er alle i Rikskonsertenes omgivelser som kan bli involvert i, eller ha interesse av å følge, prosjektets forløp og utfall. Noen er vi avhengige av å inkludere og samarbeide med, andre kan ha verdifulle innspill og tilbakemeldinger som hjelper prosjektet fremover. Samtidig er det alltid en fare for at noen med store interesser i prosjektet kan ende opp med å hindre prosjektets framdrift, om de ikke føler seg inkludert eller hørt. Derfor ser vi det som veldig viktig å involvere, informere og utnytte de viktigste interessentene i prosjektet. Alle disse vil være med på å forme og bestemme prosjektets suksessoppnåelse. Dette er de viktigste interessentene i prosjektet: Fylkeskommunene (våre regionspartnere i skolekonsertordningen) Den kulturelle skolesekken ute i regionene, som jobber direkte inn mot skoler og kommuner Ungdommens kulturmønstring, kulturskoler og andre arenaer hvor barn og unge allerede jobber aktivt med musikk Andre aktører som jobber opp mot utforskende læring i skolen (TV2 og NRKs skolesatsninger eksempelvis) Kulturdepartementet og potensielt Kunnskapsdepartementet Kommunikasjon i prosjektet Som det fremgår av prosjektets organisasjonsbeskrivelse skal vi kommunisere med mange grupper i prosjektperioden. I utviklingen av hele prosjektet er det naturlig å kommunisere med skoler, rektorer, elever, foreldre og lærere, samtidig som vi skal benytte både en intern og en ekstern referansegruppe. Dette er for å få verdifulle og nødvendige innspill og respons på konseptutviklingen og innholdsproduksjonen. Internt i Rikskonsertene er det også et stort behov for kommunikasjon fra prosjektet, for å skape begeistring og sørge for tilstrekkelig forankring og eierskap. Mange i organisasjonen skal også i ulike faser involveres i arbeidet, og i driftsfasen fra 2015 vil arbeidet med den digitale musikktjenesten på mange måter prege organisasjonen. Vi vil benytte allmøter, sporadiske møter med avdelinger og enheter samt intranett og e-post til å sørge for informasjonsflyt og løpende innsikt i prosjektet. 7

8 Det er også viktig å kommunisere innholdet i prosjektet til mulige samarbeidspartnere og aktører i våre omgivelser. Det er mange som vil ha interesse av hvordan det går med prosjektet, og mange som vil være interessert i å bidra eller tenke mulig samarbeid. Vi anser det også som veldig viktig å holde politiske interessenter og miljøer oppdatert på utviklingen i prosjektet. Styrker og svakheter, muligheter og trusler Vår viktigste styrke i forhold til å oppnå suksess i prosjektet er vår sterke posisjon som konsertformidler for barn og unge, på skolene. Vi er i en unik posisjon da vi allerede har etablert logistikk som gir oss direkte møter med alle elevene to ganger per år. I tillegg ser vi det som en stor styrke at det virker som om det er et ønske blant medarbeiderne i Rikskonsertene om å oppnå en felles suksess, noe den digitale musikktjenesten kan bli. Svakheter har vi også, og vi har identifisert at Rikskonsertene har en svak digital markedsposisjon og problemer med å nå fram til målgruppene våre gjennom eksisterende kommunikasjonskanaler. Vi må også være oppmerksom på at vi har mangelfull eller dårlige erfaringer med lignende prosjekter, og at den digitale musikktjenesten vil kreve mye kompetanse som vi per i dag ikke har (pedagogisk, IT, AV) og som vi enten må kjøpe eller bygge opp over tid. Vi opplever også at Rikskonsertene har noen utfordringer med samhandling på tvers av regionsteam noe den digitale musikktjenesten vil være helt avhengig av i en produksjons- og driftsfase. Muligheter: Det finnes ingen lignende rene musikktjenester for barn, samtidig som det er etterspørsel etter gode læringsressurser innen musikk i skolen. Relevante og viktige trusler for prosjektet er blant annet at man velger feil leverandør eller at leverandør ikke leverer. Videre ser vi at vi uten tilfredsstillende intern og ekstern forankring av prosjektet, vil få store problemer. Dersom vi ikke får legitimert videre finansiering til driften av musikktjenesten i flere år fremover, vil dette også kunne gjøre at prosjektet ikke klarer å levere på effektmålene. Sist, men ikke minst, vi må være obs på de store utfordringene i å sikre nok ressurser og riktig kompetanse til å drifte den digitale musikktjenesten på lang sikt. Ikke minst er det en trussel at vi bygger en tjeneste målgruppen ikke vil ha, og at den derfor ikke brukes. 8