Formannskapets sakliste

Transkript

1 Page 1 of 19 Formannskapets sakliste Karmøy kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. 0157/03 03/02731 ØKONOMIRAPPORT PER 31. AUGUST 2003 (2. TERTIALRAPPORT) 0158/03 03/02575 SØKNAD OM OVERFØRING AV SALGSBEVILLINGER FOR ØL FRA KIWI ROGALAND A TIL NG KIWI ROGALAND II ANS 0159/03 03/02579 SØKNAD OM OVERFØRING AV SALGSBEVILLINGER FOR ØL REMA 1000 ÅKRA OG REMA 1000 FLYPLASSVEGEN 0160/03 03/02213 NYE SOSIALHJELPSATSAR. 0161/03 02/04170 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VEDAVÅGEN - OMRÅDE LANGS SJØEN FRA SOLHÅLÅ TIL SÆVIKEVIK 0162/03 01/03374 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ÅKREHAMN ØST, GNR. 15/221 M.FL 0163/03 03/00041 REFERATLISTA 0164/03 03/00042 EVENTUELT Arkivsaksnr. Tittel Karmøy rådhus, sign. sign. Sak 0157/03 Side 6 av 41 Sak 0157/03 ØKONOMIRAPPORT PER 31. AUGUST 2003 (2. TERTIALRAPPORT) Side 2 av 41 Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 03/02731

2 Page 2 of 19 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0157/03 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte økonomirapport per 31. august 2003 (2. tertialrapport) til orientering. SAKSFRAMSTILLING ØKONOMIRAPPORT PER 31. AUGUST 2003 (2. TERTIALRAPPORT) Bakgrunn for saken: I tråd med vedtatt prosedyre for økonomisk rapportering til formannskap og kommunestyre har budsjettkontoret utarbeidet økonomirapport per 31. august Dette er 2. tertialrapport, og skal etter prosedyren gå som informasjon til formannskap og kommunestyre. Rådmannens kommentar: Driftsbudsjett/-regnskap Vedlagte økonomiske oversikt med kommentarer viser at de aller fleste sektorene har en drift i tråd med budsjettforutsetningene. Av forskjellige årsaker så viser faktisk de fleste positive tall per august. Dette er betryggende, selv om kommunen på de fleste områder må forvente at vi vil få tilsvarende merbelastning utover høsten. Dette skyldes ikke minst at vi da får belastningen av en ekstra pensjonsregning på kroner 18,7 millioner. Denne er budsjettert med jevn fordeling over året, mens belastningen kommer først nå på høsten. Videre legger vi merke til at de kommunale avgiftene er budsjettert med inntekt i august, mens regnskapet ikke er godskrevet før i september. Når det gjelder kommentarer til skatt, rammetilskudd og renter, så vises det til utfyllende kommentarer i vedlagte oversikt. Oversikten viser at vi samlet sannsynligvis vil få en netto mindre inntekt innen disse postene ved årets slutt. Forhåpentligvis så kompenseres mindre inntekter med besparelser innen de andre sektorene. Rådmannen vil også vise til høstens budsjettreguleringer i kommunestyremøte 30. september. Investeringsbudsjett/-regnskap Når det gjelder investeringsregnskapet så er det benyttet mindre midler til dette per august i år enn på samme tid i de foregående årene. Dette skyldes ikke minst lavere budsjettrammer. De prosjektene det er benyttet mest midler til hittil i år er til prosjektene "Tiltak iht hovedplan avløp" 7,8 millioner kroner, "Tiltak iht hovedplan vannverk" 4,6 millioner kroner, og "Sevland skole utvidelse" 4,5 millioner kroner. I investeringsregnskapet føres også formidlingslånene for husbanken, og her er det regnskapsført 12,6 millioner kroner. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret tar vedlagte økonomirapport per 31. august 2003 (2. tertial-rapport) til orientering. Rådmannen i Karmøy, 7. oktober 2003 Arnt Mogstad

3 Page 3 of 19 Sak 0158/03 Side 8 av 41 Sak 0158/03 Side 7 av 41 SØKNAD OM OVERFØRING AV SALGSBEVILLINGER FOR ØL FRA KIWI ROGALAND AS TIL NG KIWI ROGALAND II ANS Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 03/02575 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0038/03 Hovedutvalg helse og sosial /03 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. I henhold til vedtak KST 0063/00, den er formannskapet delegert myndighet til å innvilge søknader om salgsbevillinger for øl til dagligvarebutikker, jfr. alkohollovens Karmøy formannskap overfører salgsbevilling for øl som inneholder 2,5 t.o.m. 4,75 volumprosent alkohol i resterende del av bevillingsperioden som utløper fra Kiwi Rogaland ANS til NG Kiwi Rogaland II AS for følgende dagligvarebutikker: Dagligvarebutikk Styrer Stedfortreder Kiwi 611 Åkra Torvald Pedersen Yvonne Birkeland Kiwi 613 Avaldsnes Anne Bergliot Sivertsen Bjørg Helgesen Kiwi 615 Vormedal Stig Rune Tveit Elin Folkvord 3. Kommunen skal underrettes om enhver endring av styrer, stedfortreder og driftsform/eiere for godkjenning/behandling. 4. Salgstiden for øl er ihht de alkoholpolitiske retningslinjene av pkt. K): Mandag fredag: kl kl Lørdag, nyttårs- og pinseaften: kl kl Søndager, helligdager, samt jul- og påskeaften, 1. mai, 17. mai og stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemming vedtatt ved lov kan det ikke selges øl. Øl skal være tildekket utenom salgstiden. 5. Salg av alkohol skal utøves til enhver tid i samsvar med alkoholloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne samt regler fastsatt i de alkoholpolitiske retningslinjene av Videre vises det til vedtatte reaksjoner når vilkårene for omsetning av alkoholholdige drikkevarer overtres. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0038/03 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

4 Page 4 of 19 SAKSFRAMSTILLING Kiwi Norge AS v/adm.sekr. Tone Anderson Rud sendte den melding om eierskifter for salgsbevilling for øl og rusbrus fra Dette gjelder dagligvarebutikkene Kiwi 611 Åkra, Kiwi 613 Avaldsnes og Kiwi 615 Vormedal. (Vedlegg 1). Bevillingshaver for disse butikkene er Kiwi Rogaland ANS. Ny eier f.o.m er NG Kiwi Rogaland II AS. Dette er kun et eierskifte, styrere og stedfortredere blir de samme som de tidligere godkjente. Det er innhentet opplysninger fra Skattefuten i Rogaland som ikke har bemerkninger. De aktuelle dagligvarebutikkene har hatt minst 3 årlige salgskontroller. Det har ikke vært andre bemerkninger til utøvelsen av salgsbevillingene enn at ølet ikke har vært tilstrekkelig tildekket etter kl Disse forholdene ble rettet opp i løpet av høsten Rådmannens kommentarer: Søknaden gjelder kun eierskifte uten endring av styrere og stedfortredere samt at det ikke er økonomiske bemerkninger og derfor anser rådmannen søknaden som kurant. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at salgsbevillingene for øl som inneholder 2,5 t.o.m. 4,75 volumprosent alkohol overføres fra Kiwi Rogaland ANS til NG Kiwi Rogaland II AS for resterende del av bevillingsperioden med opphør Endringer i styrere, stedfortredere, eiere og driftsform må meldes kommunen for godkjenning/behandling. Salgstider for øl samt resterende del av de alkoholpolitiske retningslinjene må til enhver tid etterkommes. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0159/03 Side 11 av 41 Sak 0159/03 SØKNAD OM OVERFØRING AV SALGSBEVILLINGER FOR ØL REMA 1000 ÅKRA OG REMA 1000 FLYPLASSVEGEN Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 03/02579 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: Side 9 av /03 Hovedutvalg helse og sosial /03 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. I henhold til vedtak KST 0063/00, den er formannskapet delegert myndighet til å innvilge søknader om salgsbevillinger for øl til dagligvarebutikker, jfr. alkohollovens Karmøy formannskap innvilger Rema 1000 Futura v/jan Lilleland AS, Amfisenteret, 4270 Åkrehamn, salgsbevilling

5 Page 5 of 19 for øl som inneholder 2,5 t.o.m. 4,75 volumprosent alkohol i resterende del av bevillingsperioden som utløper Som styrer godkjennes Jan Lilleland og som stedfortreder godkjennes Astrid Storm Halvorsen. 3. Karmøy formannskap innvilger Rema 1000 Flyplassvegen v/helge Lilleland, Helganesvn. 34, 4262 Avaldsnes salgsbevilling for øl som inneholder 2,5 t.o.m. 4,75 volumprosent alkohol i resterende del av bevillingsperioden som utløper Som styrer godkjennes Helge Lilleland og som stedfortreder godkjennes Gunn Høie under forutsetning av gjennomført og bestått kunnskapsprøve om alkoholloven. 4. Kommunen skal underrettes om enhver endring av styrer, stedfortreder, lokaler, driftsform og eiere for godkjenning/behandling. 5. Salgstiden for øl er ihht de alkoholpolitiske retningslinjene av pkt. K): Mandag fredag: kl kl Lørdag, nyttårs- og pinseaften: kl kl Søndager, helligdager, samt jul- og påskeaften, 1. mai, 17. mai og stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemming vedtatt ved lov kan det ikke selges øl. Øl skal være tildekket utenom salgstiden. 6. Salg av alkohol skal utøves til enhver tid i samsvar med alkoholloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne samt regler fastsatt i de alkoholpolitiske retningslinjene av Videre vises det til vedtatte reaksjoner når vilkårene for omsetning av alkoholholdige drikkevarer overtres. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0039/03 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken I forbindelse med salgskontroll den spesielt med tanke på praktisk gjennomføring av rusbrussalg; plassering, håndtering av aldersgrensene, utvalg av rusbrus og reklame framkom det at det var avvik i oppførte navn som styrer/stedfortreder på Rema 1000 på Åkra og Rema 1000 på Flyplassvegen. Salgskontrollen fikk opplyst nye navn på Rema 1000 Åkra og disse stemte ikke med våre oppføringer. Bevillingshaver/styrer Jan Lilleland og stedfortreder Astrid Storm Halvorsen var godkjente, men på Rema 1000 Flyplassvegen. Saksbehandler kontaktet Jan Lilleland og fikk opplyst at det var endringer og han sendte samme dag telefaks med følgende innhold: "Vedr. salgsbevilgnin øl. Jeg var styrer ved Rema 1000 Flyplassveien (Jan Lilleland AS) frem til 1/6-03. Da overtok Helge Lilleland driften. Jeg overtok Rema 1000 Futura med firmaet Jan Lilleland AS 17/2-03. Jeg var helt sikker på at Rema 1000 reg. sør hadde ordnet med bevilgningen vår. Viss ikke hadde jeg selvfølgelig ordnet opp i dette for lenge siden. Jeg har handlet i god tro vedr. saken. Håper vi finner en god løsning på saken." Den fikk vi brev fra Rema 1000 Norge AS, Region Sør v/cato Helmersen med følgende innhold: "Den foretok vi et et eierskifte på REMA 1000 Futura Center, Karmøy kommune. Tidligere driftsselskap viste seg dessverre å være konkurs. Konkursen og de ekstraordinære konsekvensene av denne, medførte at verken ny eier av REMA 1000 butikkene eller vi på Regionkontorene klarte å holde fokus på vanlige rutiner ved eierskiftet. Som i dette tilfellet har medført at det ikke foreligger ny søknad om ølbevilling gjeldende REMA 1000 Futura. Dette beklager vi sterkt og har ingen andre enn oss selv å klandre for den oppståtte situasjonen. Nåværende kjøpmann på REMA 1000 Futura har drevet butikk siden 1993, på henholdsvis REMA 1000 Bytunet og

6 Page 6 of 19 REMA 1000 Flyplassvegen, med plettfri vandel. Selskapet Jan Lilleland AS, med Jan Lilleland som styrer og Astrid H. Storm som stedfortreder, innehar begge godkjent kunnskapsprøve om alkoholloven. Dersom ordinær prosedyre med søknad hadde blitt fulgt av REMA 1000, ville en med stor sannsynlighet fått ølbevilgning, fordi alle krav til bevillingssted, bevillingshaver og stedfortreder var i orden. Vi håper vi kan komme fram til en løsning hvor butikken får beholde ølbevillingen. Ølbevillingen er essensiell for butikkens omsetning, mister butikken ølbevillingen vil dette kunne få store konsekvenser for Jan Lilleland AS og de ansatte, i værste fall oppsigelser grunnet nedgang i omsetning." Andre opplysninger Den søkte Rema 1000 Futura v/jan Lilleland AS om overdragelse av salgsbevilling for øl med overdragelsesdato Vedlegg 1. Som styrer er oppført Jan Lilleland og som stedfortreder Astrid Storm Halvorsen. Begge disse er godkjent tidligere med samme funksjon på Rema 1000 Flyplassvegen gikk bevillingshaver Rema 1000 v/rolf Vassbrekke A/S konkurs. Den søkte Rema 1000 Flyplassvegen, v/helge Lilleland AS, Helganesvn. 34, Avaldsnes om overdragelse av salgsbevillingen for øl fra fra Rema 1000 v/jan Lilleland. Vedlegg 2. Som styrer er oppført Helge Lilleland og som stedfortreder Gunn Høie. Helge Lilleland er tidligere godkjent som styrer ved Kiwi 613 Avaldsnes. Gunn Høie har vi innhentet vandelsattest på uten innvendinger, men det settes som forutsetning at hun må ta kunnskapsprøven om alkoholloven for å bli godkjent som stedfortreder. Vurdering I følge alkohollovens 1-10 "kan virksomheten fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder, såfremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette." Ingen av søkerne har underrettet bevillingsmyndighetene om overdragelse av bevillingen på forhånd, men Rema 1000 Flyplassvegen meldte fra ca. 5 uker etter. Pga misforståelser mellom ny bevillingshaver på Rema 1000 Åkra og regionskontoret meldte ikke ny bevillingshaver fra/søkte før etter at saksbehandler kontaktet dem den , dvs. 4 måneder etter reell overdragelse. Ved konkurs faller salgsbevillingen for øl automatisk bort, men da bevillingshaver formelt ikke var slått konkurs på overtagelsestidspunktet behandler vi søknaden som overdragelse av eksisterende bevilling. Imidlertid har jo søknaden fra Rema 1000 Åkra v/jan Lilleland AS framkommet for sent. Det har vært minst 3 årlige salgskontroller ved de to dagligvarebutikkene og disse viser at det aldri har vært bemerkninger vedr. overtredelser av alkoholloven. Salgskontrolløren som var på kontroll den på Rema 1000 Futura skrev som tilleggsopplysning ved den skjerpede kontrollen vedr. rusbrus (i tillegg til avkryssing for plassering, aldersgrensehåndtering, utvalget av rusbrus og reklame): "Oversiktlig og ryddig". Rådmannens kommentarer: Saken er veldig uoversiktlig med tydelige misforståelser mellom de forskjellige parter. Rådmannen er overrasket over at et seriøst konsern som Rema 1000 ikke har systemer som oppfanger slike forhold som er beskrevet i saken vedr. Rema 1000 Futura (Åkra). Rådmannens konklusjon: Rådmannen beklager det som har skjedd, men vil ikke gå inn for videre forføyninger bl.a. pga positive salgskontroller samt at begge styrerene, Jan Lilleland og Helge Lilleland, har vært ansvarshavende for salgsbevillinger/styrere ved andre dagligvarebutikker tidligere uten andre bemerkninger enn at ølet ikke var tildekket utenom salgstid på Kiwi 613 Avaldsnes et forhold som ble rettet opp i Rådmannen kan derfor etter en helhetsvurdering anbefale at søknadene innvilges Evt. kommende endringer for styrer, stedfortreder, lokaler, eiere og driftsform må meldes umiddelbart for godkjenning/behandling. Salgstider for øl i henhold til de alkoholpolitiske retningslinjene. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign.

7 Page 7 of 19 Sak 0160/03 Side 19 av 41 Sak 0160/03 NYE SOSIALHJELPSATSAR. Side 12 av 41 Saksbehandler: John Gunnar Liknes Arkiv: 205 Arkivsaksnr.: 03/02213 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0041/03 Hovedutvalg helse og sosial /03 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar at rettleiande satsar for sosialstønad i Karmøy kommune frå blir som fylgjande: Livsopphald Pr. månad, langtid Pr. månad, korttid Einslege kr ,- kr ,- Ektepar kr ,- kr ,- Sambuande ein person (Gjeld og sysken, vener etc. som deler bustad) kr ,- kr ,- Barn 0-5 år kr ,- kr ,- Barn 6-10 år kr ,- kr ,- Barn år kr ,- kr ,- Alle inntekter går til frådrag, inklusiv barnetrygd og kontantstøtte. For familiar med 4 eller fleire born blir det utbetalt 75% av barnetillegget frå fjerde born og nedover. Det blir utarbeidd dag og veke sats både i høve til lang- og korttidsstønad. I samband med jul blir det utbetalt ekstra livsopphald tilsvarande ei veke korttidssats i høve til husstanden. Samværsstønad. Samværsstønad: Dagsats (Ei helg) Born 0-5 år 51 (153) Born 6-10 år 67 (201) Born år 85 (255) Buutgifter: Husstand utan born: (Einslege, ektepar og sambuarpar) Husstand m/ 1 barn: (Einslege forsørgjarar, ektepar/sambuarar med 1 barn) kr kr

8 Page 8 of 19 Husstand m/2 born: (Einslege forsørgjarar, ektepar/sambuarar med 2 born) Husstand med 3 eller fleire born: (Einslege forsørgjarar, ektepar/sambuarar med 3 eller fleire born) kr kr Stimuleringstilskot. Utgjer 10% av husleige + livsopphald ( ) = 700 kr. Pr. mnd. Pr Kr. 700 pr. mnd. Lommepengar. 25% av Grunnbeløpet + 10% av tilleggspensjon evt. av særtillegget. Pr kr. Kr pr. mnd. Justering av satsar. Satsar for stønad til livsopphald, samvær og stimuelringstilskot blir justert når statlege styresmakter justerer dei rettleiande satsane. Lommepengar blir årleg justert i samsvar med grunnbeløpet i folketrygda. Satser for stønad til husleige blir årleg justert med 85% av stigninga av konsumprisindeksen. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0041/03 Behandling: Per Drevland fremmet følgende forslag: Barnetrygda skal ikkje tas med i inntektsberekninga. Margaret Håvardsen fremmet følgende forslag: Personer som allerede er i systemet bør ikke gå ned i reell inntekt. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Drevlands forslag fikk en stemme og falt mot 8 stemmer. Håvardsens forslag fikk 4 stemmer (2 AP, PP, SV) og falt mot 5 stemmer. SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag av saka: Rådmannen foreslår å justera sosialhjelpsatsane til livsopphald slik at dei samsvarer med dei rettleiande satsane staten har gitt. Vidare foreslår ein ei justering av samværsatsar og buutgiftsgrenser. Ein forventar ikkje auka sosialhjelpsutgifter som fylgje av dette. 2. Bakgrunn for saka. Sentrale styresmakter har lenge signalisert at dei ynskjer å gi rettleiande normer for stønad til livsopphald, men vil ikkje gjera det same med buutgifter. Dei nye retningsgjevande satsane kom i februar 2001; Rundskriv I-13/2001. Dette rundskrivet vart sommaren 2001 erstatta av eit heilt nytt rundskriv til kapittel 5 i Lov om sosiale tjenester (Økonomisk stønad) kor satsane er innarbeidde. Styresmaktene gir ikkje kommunane pålegg om å nytta desse satsane, men det er klart at ved t.d. klagehandsaming vil fylkesmannen ta utgangspunkt i desse. Tidleg i 2002 justerte staten satsane med rundskriv U-2/2002. Her vart særleg barnetillegg auka. Ut frå det forhold at nokre av kommunen sine satsar ligg under det rettleiande nivået, det forhold at noverande satsar for buutgifter er urealistiske og at ein ynskjer å justera samværsatsane slik at dei harmonerer meir med dei statlege

9 Page 9 of 19 satsane og det andre kommunar yt til samvær, finn rådmannen det føremålstenleg å ta opp sak om justering av satsane. 3. Status. Karmøy kommune har i dag eigne rettleiande sosialhjelpsatsar, inkludert rettleiande satsar til buutgifter, vedteke i 1997 med tillegg om ekstra stønad til jul vedteke Satsane har vore indeksregulert. Erfaringane med livsopphaldsatsane er at dei i stor grad samsvarer med det nivået fylkesmannen har lagt seg på med unntak av sambuarar, ektefellar utan born og heimebuande i eigen hushaldning. For einslege i eigen hushaldning ligg våre satsar noko over dei statlege. For barnefamiliar kan omlegginga slå ut både i meir eller mindre økonomisk støtte. Når det gjeld stønad til buutgifter er dei kommunale satsane langt under det som er prisnivået. Særleg slår det hardt ut for einslege. Dette har resultert i at nesten alle nye saker må opp som referat saker for klientutvalet for godkjenning av reelle buutgifter. For store barnefamiliar er det noko betre då dei får statleg bustønad som går til frådrag frå buutgiftene. Satsane er likevel i lågaste laget og gjenspeglar ikkje kva det er realistisk å få leigt husvære til. Når det gjeld stønad til samvær har rådmannen registrert at me ligg på eit høgare nivå en nabokommunane, og at det ikkje står i forhold til dei som har dagleg omsorg. Ein ynskjer derfor å justera ned desse satsane. Tysvær vedtok i 2001 å bruka dei statlege satsane. Dei har ikkje fylgt opp justeringa frå Haugesund skal i løpet av hausten ta opp sak om justering av satsar til formannskapet. 4. Problemanalyse. Innhaldet i dei nye retningsgjevande livsopphald-satsane. Styresmaktene har ikkje gått ut og sagt korleis dei har rekna seg fram til dei nye satsane. Fylkesmannen opplyser at departementet har sett på SIFO sine satsar, sett på nivået i kommunane og hatt som mål at hushaldningar med born skal koma betre ut når dei fastsette satsane. Fylkesmannen viser til staten sine rettleiande satsar og gjeldande rundskriv når dei handsamar klager, sjølv om dei presiserer at sakene må vurderast individuelt. Lov om sosiale tjenester med tilhøyrande rundskriv spesifiserer kva økonomisk sosialhjelp skal dekka. Det nye rundskrivet spesifiserer vidare kva dei forventar at stønadsatsane skal dekka: "mat og drikke, kler og sko, helse og hygiene, andre daglegvarer, Tv-lisens, avis og telefon, fritidsaktivitetar, fritidsutstyr for barn og transportutgifter". Buutgifter kjem og innanfor kjerneområdet i livsopphaldet. Til buutgifter reknar ein; husleige (evt. renter på bustadlån), straum og oppvarming, hus og innbuforsikring samt innbu og kvitevarer. Buutgifter inngår ikkje i dei statlege rettleiande satsane. Kommunen må derfor ha eigne satsar for dette. Vidare kjem ein del "spesielle utgifter" som ikkje er inkludert i satsane; utgifter i samband med høgtider og merkedagar, fritidsutstyr for vaksne, spedbarnsutstyr, barnepass, skulestart, vid.g.skule, utgifter knytt til samvær med barn, lege, psykolog og liknande, medisiner, tannbehandling, syns- og høyrselshjelpemidlar, flytteutgifter, vedlikehald av eigen bustad, bilhald m.m. Dette er utgifter som under gitte føresetnader kan vera naudsynte for livsopphaldet. Stønad til livsopphald. Samanlikning med dei statlege satsane og Karmøy kommune sine satsar. Den største skilnaden på dei statlege satsane og dei kommunale satsane er det graderte barnetillegget som aukar med barnet sin alder. Når eit slikt tillegg blir innført, er det naturleg å rekna inn barnetrygd og kontantstøtte som inntekt. Sitat frå rundskriv I , side 14: "Barnetrygd gis uavhengig av inntektsforhold. Den er ikke øremerket bestemte formål. Kontantstøtte ytes til foreldre med barn mellom ett og tre år dersom barnet ikke har fulltidsplass (dvs. ingen plass, eller kun deltidsplass) i barnehage med statsstøtte. Selv om ytelsen er knyttet til bruk av barnehage, er støtten ikke øremerket kostnader knyttet til barnepass. Barnetrygd og kontantstøtte kan medregnes på lik linje med andre inntekter ved vurdering av søkers behov. Tilsvarende skal utgifter knyttet til barnets livsopphold tas inn i vurderingen." Ved justering av satsane i rundskriv U-2/2002 presiserer Sosialdepartementet forholdet til kontantstøtte på side 2: "Retningslinjene i rundskriv I-34/2001 opprettholdes når det gjelder forholdet mellom økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven og kontantstøtte. Kontantstøtte kan på lik linje med andre inntekter medregnes ved vurdering av søkerens behov for økonomisk stønad og ved beregning av denne. Tilsvarende skal utgifter knyttet til barnets livsopphold tas inn i vurderingen. " I lokale satsar vedteke i 1997 reknar Karmøy kommune ikkje barnetrygd og kontantstøtte (vedteke 1999) som inntekt. Ved overgang til dei statlege satsane blir det det naturlege. Her er utgifter til born teke med i graderte satsar. Å sjå vekk i frå kontantstøtte og barnetrygd ved overgang til desse satsane vil føra til at familiar med born får urimeleg høg

10 Page 10 of 19 stønad. Vidare vil det opna for at langt fleire vil fylgja vilkåra for å få sosialstønad. Kor mange det kan gjelda, er det uråd å seia noko eksakt om. I høve til våre lokale satsar må ein og poengtera at kommunen har gått ut frå at vanlege utgifter til lege og medisin skal dekkjast av livsopphaldet, i motsetnad til dei statlege satsane. Karmøy har no eit barnetillegg på mellom 4 og 500 kr. for kvart barn, uansett alder. Så blir barnetrygd og kontantstøtte halden utanfor inntektsgrunnlaget. Våre satsar blir då sats + barnetrygd og eventuell kontantstøtte. Våre satsar fangar ikkje opp det forhold at eldre born kostar meir enn yngre. Faktisk blir dei minste borna prioritert ved å halda kontantstøtta utanfor. Jfr. Vedlegg 1, fig 1 og 2 for samanlikning. Når det gjeld vaksne heiemebuande born er den statlege satsen kr Det er ikkje høve til å ha graderte satsar ut frå alder. Rådmannen vil her foreslå at for å få utbetalt heile beløpet må det dokumenterast at dei må betala for kost og losji. Ein betaler då 1830 til søkjaren og 1500 for kost og losji. Dei som ikkje må betala for seg, får berre (Dagens satsar er kr til livsopphald og 1361 til buutgifter.) Ein del av dei utgiftene som ligg innanfor kjerneområdet i livsopphaldsomgrepet vil det vera ein del stordriftsfordeler ved (t.d. arv av kler, fritidsutstyr m.m.). Statens Institutt for forbruks -forsking omtalar også dette i sine undersøkingar. Rådmannen finn derfor grunn til å føreslå ein viss redusert sats i familiar med 4 barn eller meir. Frå fjerde barn utbetales i utgangspunktet 75% av full sats for desse borna. Det er ein praksis Tysvær også har lagt seg på. Når det gjeld korttidsnormer så er det ein del utgifter ein ikkje treng ta omsyn til ved kortare stønadsbehov som t.d. nye kler etc. Derfor vert desse haldne på eit lågare nivå. Korttidsnormer er 2/3 av ordinær sats. Jfr. Forslag til vedtak. Stønad til samvær. Det må presiserast at ein berre kan motta stønad til samvær dersom ein i utgangspunktet har eit sosialstønadsbehov. Samværsstønaden har tatt utgangspunkt i barnetillegget i Lov om folketrygd. For ei helg har ein fått 30% av barnetillegget, for ein dag, 1/30. I dag utgjer det kr. 406 for ei helg og kr. 45 pr. dag. Det er likt uansett alder på barnet. Det blir berre ytt samværsstønad ved overnatting. Rådmannen har registrert at etterkvart som barnetillegget har auka i folketrygdlova og ein har normalt eller hyppig samvær, blir samværsstønaden for helger for stor i høve til den stønaden dei som har dagleg omsorg får. Vidare er dagsatsen ved lengre samvær i lågaste laget. Kontakt med andre kommunar viser at Karmøy ligg høgt på stønad til samvær i helger. Ein ynskjer derfor å korrigera dette. Rådmannen vurderer at det no vil vera logisk å ta utgangspunkt i staten sine rettleiande sosialhjelpsatsar også ved utmåling av samværsstønad. Då får ein graderte satsar i høve til alder. Det er naturleg å nytta dagsats tilsvarande dei statlege satsane ved samvær. Ei samværshelg er som regel frå fredag ettermiddag til sundag ettermiddag. I timar utgjer det ca 2 døger, men bør reknast som tre døger, fredag, laurdag og sundag. Ein skal ofte "gjera noko" saman med borna og bør ha høve til å kunna gå på kino eller liknande. I fylgje nye retningsliner i høve til samvær skal reiseutgifter delast mellom den som har samvær og den som har dagleg omsorg. Det tilseier at sosialtenesta i tillegg til samværsstønad også må dekka reiseutgifter med 50% i ein del tilfelle. Det er ikkje det same som om at ein automatisk dekker reiseutgifter over lange avstandar. Bur foreldre "på kvar sin kant av landet" er det ikkje naturleg med samvær anna kvar helg. I slike saker kan det vera aktuelt med tilskot til reiseutgifter t.d. i samband med lengre feriar som jul og sommar. Det er ingen automatikk i at stønadsmottakarar skal få dekka alle utgifter til samvær dersom kostnadene ved samværet er svært høge p.g.a. reiseutgifter. Ein må sjå på kva som er "normalt" i slike situasjonar. Buutgifter. Dagen satsar er inklusiv straum. Nytt forslag går på satsar + straum. Jfr. Vedlegg 1, fig 4 og 5. Buutgifter er husleige, eller for dei som eig husvære: Renter, kommunale avgifter og forsikring. Avdrag blir normalt ikkje dekka då det kan søkjast avdragsutsetjing. Buutgiftsgrensa i Karmøy er eit signal om kva det er mogeleg å få husvære til samstundes som det regulerer kva fullmakter rådmannen har til å fatta vedtak utan å ta saka opp i klientutvalet. Eksisterande buutgiftsgrenser er frå 1997 og har for gruppa einslege vore urealistisk låg heile tida. Verre har det blitt ettersom husleige og straum har auka. Dette førte til mange saker til klientutvalet, noko som igjen førte til at klientutvalet ba om å få desse sakene som referatsaker. Omlegginga av betaling av straum har og ført til at det er "umogeleg" å avgjera om totale buutgifter er over/under grensa. Før var straum eit fast beløp med årleg avrekning og ein kunne då sei om samla buutgifter låg over/under grensa og kvar fullmaktene til å handsama saka låg. I dag er straumutgiftene låge om sommaren og høge om vinteren. I nokre tilfelle fører det til at husstandar ligg under norm om sommaren og over norm om vinteren. Ein bør derfor knyta buutgiftsgrensa til reine leige- eller eige utgifter og ta utgifter til straum i tillegg.

11 Page 11 of 19 Foreslåtte satsar ligg i nedste grense av kva ein kan forventa at ein får husvære for. Særleg gjeld det einslege. Buutgifter på dette nivået blir godkjent i dag då sakene går som referat saker til klientutvalet. Det som avgjer behovet for storleiken på husværet er behovet for soverom. Ein ser derfor ingen grunn til å oppretthalde skiljet mellom einslege og ektepar/sambuarar utan born, eller skilja mellom ektepar/sambuarar med born og einslege forsørgjarar med likt antal born. Buutgifter for vaksne, heimebuande born utgår då dette går inn i / er ein del av livsopphaldsatsen for dei. Sjølv om ein innfører desse buutgiftsgrensene må rådmannen kunna dekka buutgifter som overstig dette når individuelle tilhøve tilseier det. Det kan t.d. vera vanskelegstilte som ikkje finn seg anna husvære eller for å unngå flytting av born osb. Lommepengar. Stønad til personar som er i institusjonar. Ingen endring. Stimuleringstilskot. Støtte til personar som er i aktive arbeidstiltak som dei får "på toppen av" sosialstønaden. 10% av hushaldningsats og buutgiftsats for einslege x 10% = 700 kr. Pr. mnd. Forlsag vil føra til reduskjon med 13 kr. Pr. mnd. 5. Økonomi. Kostnader ved omlegginga. Ein forventar ikkje auka kostnader ved omlegginga. Livsopphald. I 2002 var det registrert totalt 747 mottakar av økonomisk støtte. I snitt mottok dei stønad i 5,3 månader av året. Då utgjorde "ein-vaksen" hushald 73% av hushaldingane. Her inngår både einslege med eige husvære (som er den store gruppa) og vaksne heimebuande born. Systemet skiljer ikkje denne gruppa. For vaksne heimebuande må ein forventa ei lita auke i utgiftene, men for dei med eigen hushaldning kan det bli ein reduksjon. Her er månadssatsen pr. dags dato kr. 286 høgare. Stikkprøvar frå sakshandsamarane kan tyda på at ca 100 av totalt 543 "ein-hushald" familiar er heimebuande. Desse hundre vil få auka sin stønad noko, men dei med eige husvære vil får redusert stønad. Anslagsvis kan ein anslå ein reduksjon på om lag I høve til sambuarar/ektepar utan born ligg våre satser litt under. Dei utgjorde 7% av hushaldningane i Ved omlegging må ein forventa ei auke på om lag kr i løpet av eit år. Barnefamiliar utgjer 20% av hushaldningane som mottar stønad. Totalt 152 familiar. For denne gruppa vil endringane slå begge vegar, alt etter alder på borna og kor mange born ein har. Ein vurderer at det blir ei auke. Samværsstønad. I 2002 betalte sosialtenesta ut kr i samværsstønad. Foreslåtte satsar ligg under satsane ein nyttar i dag, så her vil det bli ei lita innsparing. Buutgifter. Forventar ingen endring. Buutgifter på dette nivået blir godkjent i dag. Satsane er ei tilpassing av etablert praksis. 6. Vurdering. Forslag til løysing. Ei standarisering av sosialhjelpsatsane her lenge vore etterlyst av mange som jobbar innan feltet. Når det no er kome rettleiande satsar, er det viktig å ha eit nivå på satsane som samsvarer med det sentrale styresmakter legg seg på. Gjer ein ikkje det, vil nokre grupper liggja under desse satsane, og andre over. Dei som ligg "under" vil ikkje få den hjelpa dei har krav på og i stor grad kunna nå fram med klagesaker. Det naturlege er å tiltre dei statlege rettleiande satsane for livsopphald og rekna barnetrygd og kontantstøtte som inntekt. Ein må forventa at dei fleste kommunar etter kvart vil bruka desse satsane, i alle fall ikkje ha lågare satser. I høve til samvær og buutgifter må ein ha "lokale" satsar. Med å ta utgangspunkt i barnetillegga i høve til samværstønad, tar ein utgangspunkt i det depeartementet har sagt det kostar å ha born. Stønadsnivået på Karmøy blir og meir på nivå med kringliggjande kommunar. For buutgifter er det meir å stadfesta ein praksis som er etablert. Det er grunn til å påpeika at alle satsar er rettleiande. Ut frå individuelle behov kan stønadsnivået både bli høgare eller lågare. Det gjeld både livsopphald, buutgifter og samværsstønad. Konsekvensar. Omlegginga vil føra til at kommunen er på det nivået stat og fylkesmann legg seg. Kommunen vil ha satsar som i

12 Page 12 of 19 utgangspunktet sørgar for at stønadsmottakarar får det dei har behov for. For klientar som får auka sin stønad vil det opplevast som positivt. Men ein må ikkje sjå vekk i frå at det for den store gruppa av einslege vil det opplevast som negativt å få redusert sin stønad til livsopphald. Også nokre av dei med omsorg for born vil få redusert / avslag på stønad. Dei med "mange og eldre" born vil få auka sin stønad. Rådmannens kommentarer: Rådmannen tilrår at kommunen sluttar seg til dei statleg rettleiande satsane. Dette for å sikra at alle i kommunen som har behov for økonomisk sosialhjelp har det som blir rekna som "eit minimum" av kva ein må ha for å sørga for sitt livsopphald. Overgangen vil betra økonomien til dei sosialhjelpsmottakarane som har mange og "eldre" born. Dei kjem i dag dårlagast ut i høve til dei kommunale satsane. Rådmannen tilrår at kommunen nyttar satsar i samsvar med det som er forelsått i saka. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. 3 vedlegg. 1. Div. tabellar 2. Noverande satsar 3. Rundskriv U-2/2002. Vedlegg 1 Livsopphald. Fig. 1 Dei statlege rettleiande satsane er pr. månad: Einslege kr ,-kr ,- Ektepar kr ,-kr ,- Ny sats for familiar etter staten sine rettleiande satsar blir grunnsats + barnetillegg. For å samanlikna det med Karmøy må ein ta vedteken sats + barnetrygd. * For vaksne heiemebuande born deles satsen. Jfr. Saksframlegg. (Til samanlikning: Karmøy sine satsar nå) Sambuande ein person kr ,-*kr ,- Barn 0-5 år kr ,-(Fullstendige satsar vedlagt. Vedl. 3) Barn 6-10 år kr ,- Barn år kr ,- Samanlikningsdøme. Fig. 2 Ektepar 3 born 12, 10 og 7 år: Ekteparkr Barn på 12kr Barn på 10kr Barn på 7kr Sumkr

13 Page 13 of 19 Karmøy i dag kr Barnetrygd kr Sum kr For einslege forsørgjarar blir prinsippet det same. Dei med "eldre" born tener på omlegginga, dei med "yngre" born kan få redusert stønad. Satsar for samværsstønad. Fig 3. Samværsstønad: Dagsats (Ei helg) Born 0-5 år 51 (153) Born 6-10 år 67 (201) Born år 85 (255) Dagens buutgift-satsar inklusiv straum. Fig 4. Heimebuande kr Einsleg i eigen hushaldning kr Ektepar/sambuarar. utan born: kr Sambuar: kr Einsleg forsørgjar m/ 1 barn: kr Ektepar/sambuar m/1 barn: kr Einslege forsørgjarar og ektepar/ Sambuarar med 2 eller fleire born: kr Forslag til nye buutgift-satsar satsar eksklusiv straum. Fig 5. Husstand utan born: (Einslege, ektepar og sambuarpar) Husstand m/ 1 barn: (Einslege forsørgjarar, ektepar/sambuarar med 1 barn) Husstand m/2 born: (Einslege forsørgjarar, ektepar/sambuarar med 2 born) Husstand med 3 eller fleire born: (Einslege forsørgjarar, ektepar/sambuarar med 3 eller fleire born) kr kr kr kr Sak 0162/03 Side 26 av 41 Sak 0162/03 Side 20 av 41

14 Page 14 of 19 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VEDAVÅGEN - OMRÅDE LANGS SJØEN FRA SOLHÅLÅ TIL SÆVIKEVIK Saksbehandler: Oddrun Lund Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 02/04170 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0019/03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk /03 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar forslag til reguleringsplan for Vedavågen (Vist på kart sist datert med tilhørende reguleringsbestemmelser og beskrivelse). Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. Friområdet i søndre del tas ut av planen. 2. Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 0161/03 Behandling: Befaring foretatt. Broshaug erklærte seg inhabil og fratrådte under behandlingen. 10 medlemmer tilstede. Hagland fremmet følgende forslag: Rådmannens innstilling vedtas med følgende endring: Friområdet i søndre del tas ut av planen. Rådmannens innstilling med Haglands endringsforslag enstemmig vedtatt. PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ÅKREHAMN ØST, GNR. 15/221 M.FL Saksbehandler: Terje Harald Sætevik Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 01/03374 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0023/02 Hovedutvalg teknisk /02 Hovedutvalg teknisk /02 Hovedutvalg teknisk /02 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk /03 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak:

15 Page 15 of Kommunestyret vedtar reguleringsplan 2008 for Åkrehamn Øst, gbnr 15/221 m.fl. sist datert med tilhørende reguleringsbestemmelser datert Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 0163/03 Behandling: Nytt korrigert reguleringskart utlagt på møtet. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Planarbeidet ble initiert av siv.ing. Trond Heskestad på vegne av Lindbjørg V. Jakobsen. Den foreslåtte arealdisponeringen er i hovedtrekkene områder for bolighus med tilhørende funksjoner. Området er pr. i dag omfattet av reguleringsplan 262 for Åkrehamn Øst. Heskestad sitt første planforslag ble lagt ut til offentlig ettersyn. Det kom da inn en del merknader som tilsa at planforslaget burde endres. Nytt forslag til reguleringsplan ble forelagt Planutvalget, sammen med et endret forslag fra siv.ing. Trond Heskestad. Planutvalget gjorde vedtak om at Heskestad sitt siste forslag skulle legges til grunn, der lekeplassene ble beholdt i hovedtrekkene som i hans opprinnelige forslag. Et viktig moment i saken et at tilfredsstillende adkomst til området blir opparbeidet i tråd med planen før utbygging. Det har vært store uenigheter vedr. gjennomføring og trase, noe som har resultert i at dette pr. i dag ikke er opparbeidet. Det synes imidlertid som at eksisterende trase er den mest hensiktsmessige. Det er også denne traseen man i mange år har kunnet forholde seg til og bygge i forhold til. Fakta/saksopplysninger: Beskrivelse av det foreliggende forslag til reguleringsplan: Karmøy kommune har utarbeidet forslag til reguleringsplan for ovennevnte område der siv.ing. Trond Heskestad sitt omarbeidede forslag ble lagt til grunn. Forslaget omfatter et areal på 7,4 da. Formålet med planen er å legge til rette for bygging av boliger, samt endring av avkjørsler. Den foreslåtte arealdisponeringen er i hovedtrekkene område for boliger med tilhørende funksjoner; friområde og tilkomstveger. Beskrivelse av de eksisterende forhold og planens hovedtema: Planområdet er i dag regulert i reguleringsplan 262 Åkra Øst. Eksisterende bebyggelse i området består av boligbebyggelse med tilhørende funksjoner, samt en del ubygd grunn. Eksisterende tilkomstveger til området er i dag ikke opparbeidet etter gjeldende plan, og således ikke dimensjonert for utbygging i området. Dimensjonering av veganleggene i planforslaget er vist i tråd med kommunens vegnorm, og er i hovedtrekkene de samme som i gjeldende plan, men hjemmelen for ekspropriering blir fornyet.

16 Page 16 of 19 Saksbehandling: Ovennevnte forslag til reguleringsplan ble behandlet av det faste utvalget for plansaker 1.gang i møte den , saksnr. 0023/02 og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandling forslag til endring av reguleringsplan for Åkrehamn Øst for gnr.15, bnr.221 m.fl. (Vist på kart datert ). 2. Forslaget til planendring legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere varsles. Jf plan- og bygningslovens nr. 1 Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader i perioden til Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget: A. Uttalelser: 1. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen Fylkesmannens miljøvernavdeling Statens vegvesen, Rogaland vegkontor Haugaland Kraft Helse- og sosialetaten VAR-sjefen Nord-Rogaland og Sunnhordland friluftsråd Karmøy kommune, barnas representant B. Private merknader: 1. Omega plan-consult a.s Kjell H. Olsen Kjell J. Munkejord Per Ivar Tangen Siv. ing Trond Heskestad Siv. ing Trond Heskestad Siv. ing Trond Heskestad Siv. ing Trond Heskestad Sammendrag av uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til reguleringsforslaget er, sammen med den administrative vurdering, vedlagt som ikke trykte vedlegg. Forslaget ble 2.gang behandlet i møte den , saksnr. 0214/02. Følgende vedtak ble fattet Saken utsettes for befaring. Forslaget ble behandlet 3.gang i møte den , saksnr. 0235/02 - og følgende vedtak ble fattet: 1. HTS ber administrasjonen om å utarbeide nytt planforslag der Siv.ing. Heskestad sitt siste forslag legges til grunn. Forslaget ble 3.gang behandlet i møte den , saksnr. 0265/02. Følgende vedtak ble fattet Vedtak: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 4.gangsbehandling følgende for forslag til reguleringsplan 2008 for Åkrehamn Øst, bnr 15/221 m.fl.

17 Page 17 of Søknad om reguleringsendring i plan 262 Åkrehamn Øst blir behandlet videre som forslag til egen reguleringsplan med navnet "Plan 2008 Reguleringsplan for Åkrehamn Øst, bnr. 15/221 m.fl.." 3. Det faste utvalget for plansaker vedtar endringer i planforslaget som vist på planforslag datert med bestemmelser. I tillegg gjøres følgende endring: Innkjørselen for gnr. 15/373 flyttes ca. 5 m mot vest. 4. Endret planforslaget i tråd med dette vedtak med bestemmelser legges ut til nytt offentlig ettersyn og berørte grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn i perioden Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget etter 2. utlegging til offentlig ettersyn: A. Uttalelser: 1. Rogaland Fylkeskommune, planseksjonen Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen Fylkesmannens miljøvernavdeling Statens vegvesen, Rogaland vegkontor Haugaland Kraft Nord-Rogaland og Sunnhordaland Friluftsråd B. Private merknader: 1. Kjell B. Munkejord Linbjørg V. Jakobsen Kjell B. Munkejord Kjell Olsen Per Ivar Tangen Sammendrag av uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til reguleringsforslaget er, sammen med den administrative vurdering, vedlagt. Vurdering: A. Uttalelser: 1. Rogaland Fylkeskommune, planseksjonen Ingen merknader 2. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen Ingen merknader 3. Fylkesmannens miljøvernavdeling Ingen merknader 4. Statens vegvesen, Rogaland vegkontor Ingen merknader 5. Haugaland Kraft Ingen merknader 6. Nord-Rogaland og Sunnhordaland Friluftsråd Ingen merknader

18 Page 18 of 19 B. Private merknader: 1. Linbjørg V. Jakobsen Ber om at "stikkvegen" fra snuplass kuttes/forkortes med 10 m lenger vest da denne ikke skal gi tilkomst til østre tomt på 15/373. Undrer om ikke 4 meter bredde er nok på stikkveiene. Foreslår at den "grønne korridoren" til lekeplassen omgjøres til en 3 meter bred kjørbar gangveg med bom. Kommentar: Da stikkvegen ikke skal være tilkomst til 15/373 kan det forkortes med inntil 5 meter og likevel beholde sin funksjon som snuplass. Stikkvegene er tegnet etter kommunale vegnormer, og en ser derfor ikke grunn til å endre bredden på disse. Den grønne korridoren bør beholdes med inntegnet bredde. En for smal korridor vil ikke fungere etter hensikten. Spørsmålet om en kjørbar veg ble vurdert tidligere i planprosessen, og ble avvist av Planutvalget. Det er ikke grunnlag til å vurdere dette på nytt da det ikke foreligger nye momenter. 2. Kjell B. Munkejord Mener at vegen er kommet 2 meter nærmere hans garasje enn i Heskestad sitt siste forslag, viser til at dette forslaget skulle legges til grunn. Viser også til brev av Kommentar: Hovedutvalget vedtok at Heskestad sitt siste forslag skulle "legges til grunn", dvs. at det er åpning for justering i forhold til hva som er normale krav til en reguleringsplan.. Grensen for reguleringsformålet "Offentlig veg" ligger i planforslaget 1,5 meter nærmere enn vegen i Heskestad sitt forslag (1.5m vs. ca. 3m). En av grunnene til dette er øket bredde på vegen for å tilfredstille kommunale normer med grøfter og skuldre, slik at selve vegbanen vil ligge 0,75 meter nærmere Munkejords garasje. Dersom vegen blir flyttet 1 meter lenger nord vil derfor selve vegen ligge 0,25m lenger i fra garasjen enn i Hekestad sitt forslag. Grensen for reguleringsformålet vil da ligge 2,5 meter fra garasjen. Gjerdeveien foreslått med samme trase og bredde som i gjeldende plan, for øvrig ansees brev av som kommentarer til merknad fra Kjell Olsen. 3. Kjell Olsen Mener at vegsystemet Gjerdevegen/Oddemyrvegen ikke er nødvendig for å skaffe tilkomst til området. Kommentar: Vegsystemet er vurdert av Planutvalget ved befaring tidligere i Planprosessen, og en anser behovet for ny tilkomst for å være tilstede som vist i planforslaget. Det foreligger ingen nye momenter. 4. Per Ivar Tangen Eier av gbnr. 15/938. Finner det urimelig at veien som skal betjene utbyggingen legges så mye inn på hans eiendom. Han skriver at veien er smalere nå enn da byggetillatelse ble gitt. Kommentar: Vegen er i planforslaget regulert i samme trase, bredde og formålsgrenser som i dagens gjeldende plan. Denne var også gjeldende plan da gbnr. 15/938 ble bygd ut. En har tidligere vurdert spørsmålet om vegtrase, det foreligger ingen nye momenter i saken. Rådmannens kommentarer: Forslaget til reguleringsplan er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det foreligger ikke innsigelse fra fylkeskommunen eller statlig fagmyndighet og planen kan egengodkjennes av kommunestyret. Høringsrunden har ikke avdekket vesentlige konflikter knyttet til det foreliggende forslag til reguleringsplan som ikke var kjent og tatt stilling til av planutvalget på forhånd. Arealbruken er i tråd med kommuneplanen og reguleringsplanen er en oppfølging av de retningslinjer for arealbruk som denne trekker opp.

19 Page 19 of 19 Imidlertid kan det være hensiktsmessig at østre del av søndre stikkveg forkortes med 5meter og at vestre del av denne vegen flyttes 1 lenger meter nord for å få litt større avstand til garasje. Rådmannens konklusjon: Som det fremgår av de innkomne uttalelser og merknader, har høringsrunden avdekket visse konflikter knyttet til arealbruken innenfor planområdet. Rådmannen vil i denne forbindelse vise til gjennomgangen av de enkelte innspill med kommentarer. Rådmannens konklusjon er imidlertid at det foreliggende planforslag er et rimelig kompromiss mellom de ulike hensyn kommunestyret som øverste planmyndighet må ta når arealbruken i kommunen skal fastlegges. Det er i denne gjennomgangen ikke foreslått endringer i planforslaget som betinger nytt offentlig ettersyn. På bakgrunn av det som er sagt over, vil rådmannen anbefale at planforslaget med tilhørende bestemmelser godkjennes med forslag til endringer nevnt over som vist på forslag datert der følgende er justert i forhold til forslaget som lå ute tiloffentlig ettersyn i perioden : Østre del av søndre stikkveg forkortes med 5meter. Vestre del flyttes 1 lenger meter nord. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0163/03 Side 28 av 41 Sak 0163/03 REFERATLISTA Side 27 av 41 Saksbehandler: Jostein Espeset Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/00041 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0163/03 Formannskapet Formue/inntektsskatt fordelt til Karmøy pr. august Vedr. høringsuttalelse: Utslipp fra Fmc Biopolymer AS 3. Karmøy komm.kino A/S Vedrørende oversikt 2. kvartal Karmøy komm.kino A/S Søknad om ekstraordinær bevilgning