MØTEINNKALLING Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning

Transkript

1 Dato: Arkiv: 2012/802 MØTEINNKALLING Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning Møtedato: Tid: Kl.08:00 12:00 Sted: Øya Helsehus, møterom 1. 7etg. Deltakere: Rolf Windspoll (styreleder) Leena Stenkløv Marit Gjemdal Ola Bratås (erstatter Trond Lundby som går ut av avdelingsstyret) Astrid Bjørnerheim Hynne Hans Hadders Signe Valsø Silje Olin Myklebust Martin Fredheim Kopi andre: Referent: Torger Aarvaag, Torunn Hatlen Nøst, Raija Dahlø, Tormod Skara, May Helen Midtbø Tillitsvalgte, Studieledere, Ansatte ASP Inger Finserås Forfall må meldes til avdelingen så snart som mulig til Inger Finserås eller på telefon Saksliste: Sak: nr/år Sak: Ansvarlig: A-sak 8/2012 Godkjenning av innkalling og dagsorden A-sak 9/2012 Godkjenning av studieplaner I.O. Kamsvåg implementering av kvalifikasjonsrammeverk A-sak 10/2012 Godkjenning av Mål og handlingsplan HMS ved ASP 2012 Toril H. Sæther A-sak 11/2012 Eventuelt Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Mauritz Hansens gt. 2 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

2 A-sak 8/2012 Godkjenning av innkalling og dagsorden Forslag til vedtak: Avdelingsstyret godkjenner innkalling og dagsorden. A-sak 9/2012 Godkjenning av studieplaner implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Dokumenter:8 Saksnotat Vedlegg: Forslag til revidert studieplan for Bachelor i sykepleie Vedlegg: Forslag til revidert studieplan for Bachelor yrkesfaglærerutdanning, helse- og sosialfag Vedlegg: Forslag til revidert studieplan for videreutdanning i barnesykepleie Vedlegg: Forslag til revidert studieplan for videreutdanning i akuttsykepleie Vedlegg: Forslag til revidert studieplan for jordmorutdanning Vedlegg: Forslag til revidert studieplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid Vedlegg: Forslag til revidert studieplan for master i psykisk helsearbeid Forslag til vedtak: 1. Avdelingsstyret godkjenner studieplan for bachelor i sykepleie med de innspill som fremkom i møte 2. Avdelingsstyret godkjenner studieplan for bachelor Yrkesfaglærerutdanning, studieretning helse- og sosialfag med de innspill som kom fram i møte 3. Avdelingsstyret ber om at det før neste revisjon av studieplanen finnes fram til felles mal for studieplan og emnebeskrivelser for Yrkesfaglærerutdanningen 4. Avdelingsstyret godkjenner studieplan for videreutdanning i barnesykepleie med de innspill som kom fram i møte. - Avdelingsstyret gir dekan fullmakt til å endre eksamensform til skriftlig skoleeksamen på emnet: fag- og yrkesutøvelse dersom en etter faglig vurdering finner dette nødvendig. 5. Avdelingsstyret gir dekan fullmakt til å endre eksamensform til skriftlig skoleeksamen på emnet: fag- og yrkesutøvelse ved videreutdanningen i intensivsykepleie dersom en etter faglig vurdering finner dette nødvendig. 6. Avdelingsstyret godkjenner studieplan for videreutdanning i akuttsykepleie med de innspill som kom fram i møte 7. Avdelingsstyret godkjenner studieplan for jordmorutdanning med de innspill som kom fram i møte 8. Avdelingsstyret godkjenner studieplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid med de innspill som kom fram i møte 9. Avdelingsstyret godkjenner studieplan for master i psykisk helsearbeid med de innspill som kom fram i møte A-sak 10/2012 Godkjenning av Mål og handlingsplan HMS ved ASP 2012 Dokumenter: 4 Saksnotat Vedlegg: HiST mal for HMS handlingsplan Vedlegg: Forslag til Mål og handlingsplan HMS ved ASP 2012 Vedlegg: HiST HMS kart Forslag til vedtak: "Avdelingsstyret vedtar Mål og handlingsplan for HMS ved ASP 2012" A-sak 11/2012 Eventuelt HiST, ASP Ingeborg O. Kamsvåg

3 Dato: Arkiv: 2012/802 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ASP Til: Avdelingsstyret Fra:Dekan Møtedato: Saksbehandler: Ingeborg Olaug Kamsvåg, Trond Lundby, Viggo Mastad A-sak 9/12: Godkjenning av studieplaner implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 1. Godkjenning av studieplan for bachelor i sykepleie 2. Godkjenning av studieplan for bachelor Yrkesfaglærerutdanning, helse og sosialfag 3. Godkjenning av studieplan for videreutdanning i barnesykepleie 4. Godkjenning av studieplan for videreutdanning i akuttsykepleie 5. Godkjenning av studieplan for jordmorutdanning 6. Godkjenning av studieplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid 7. Godkjenning av studieplan for master i psykisk helsearbeid Dokumenter: 8 Studieplaner for videreutdanningene i Akuttsykepleie og Psykisk helsearbeid, samt for master i Psykisk helsearbeid ettersendes. Forslag til vedtak: 1. Avdelingsstyret godkjenner studieplan for bachelor i sykepleie med de innspill som fremkom i møte 2. Avdelingsstyret godkjenner studieplan for bachelor Yrkesfaglærerutdanning, studieretning helse- og sosialfag med de innspill som kom fram i møte 3. Avdelingsstyret ber om at det før neste revisjon av studieplanen finnes fram til felles mal for studieplan og emnebeskrivelser for Yrkesfaglærerutdanningen 4. Avdelingsstyret godkjenner studieplan for videreutdanning i barnesykepleie med de innspill som kom fram i møte. - Avdelingsstyret gir dekan fullmakt til å endre eksamensform til skriftlig skoleeksamen på emnet: fag- og yrkesutøvelse dersom en etter faglig vurdering finner dette nødvendig. 5. Avdelingsstyret gir dekan fullmakt til å endre eksamensform til skriftlig skoleeksamen på emnet: fag- og yrkesutøvelse ved videreutdanningen i intensivsykepleie dersom en etter faglig vurdering finner dette nødvendig. 6. Avdelingsstyret godkjenner studieplan for videreutdanning i akuttsykepleie med de innspill som kom fram i møte 7. Avdelingsstyret godkjenner studieplan for jordmorutdanning med de innspill som kom fram i møte 8. Avdelingsstyret godkjenner studieplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid med de innspill som kom fram i møte 9. Avdelingsstyret godkjenner studieplan for master i psykisk helsearbeid med de innspill som kom fram i møte

4 Side 2 av 11 Vår dato: Vår ref.: 1. Godkjenning av studieplaner for bachelorstudier PSP og YFL A. Studieplan for Bachelor i sykepleie Studieplanen for bachelor i sykepleie ble allerede våren 2011 omarbeidet i tråd med den nye malen for studieplaner ved HiST. Dette innebar at Fagplan av 2009 med tilhørende undervisningsplaner ble omarbeidet til Studieplan 2011 etter den nye malen, men uten at dette innebar en reell endring i studieplanen. Arbeidet inneværende studieår skulle i hovedsak ha fokus på implementering av kvalifikasjonsrammeverket med særlig fokus på læringsutbytte. I høstsemesteret 2011 mottok avdelingen brev fra helseforetaket St. Olavs hospital HF, der de gjorde oppmerksom på at de ikke er i stand til å fremskaffe det antall praksisstudieplasser som utdanningen har behov for etter gjeldende fag- og studieplaner.. De ba oss gå tilbake til en struktur der studentgruppen deles i 4 puljer for praksisstudier i spesialisthelsetjenesten, mot 3 som vi gjør i dag. Dette har påvirket arbeidet med revisjon av studieplan, og gjort at vi ikke har maktet å ha den framdriften i arbeidet som først oppsatt. Etter nærmere vurdering av situasjonen valgte avdelingen å be høgskolen søke departementet om omdisponering av studieplasser tilsvarende et aktivitetskrav på 30. Vi ønsker med dette å redusere trykket på praksisfeltet, og samtidig få mulighet til å tilby flere videreutdanningstilbud for å kunne møte behov for ny kompetanse særlig i kommunal sektor som følge av samhandlingsreformen. Søknaden ble sendt til departementet ved årsskiftet, men det er så langt ikke kommet svar på denne. Vi har bedt studiedirektøren etterlyse status i saken, men så langt er saken ikke ferdig behandlet. Vi ønsket i utgangspunktet å legge til rette for at alle ansatte ved bachelorutdanningen skulle ha anledning til å delta i revisjon av studieplanen gjennom å jobbe direkte med de emnene de har tettest tilknytning til i sin undervisningshverdag. Det ble delt inn grupper ut fra dette. Det viste seg at det, særlig i de største gruppene, ble vanskelig å finne møtetid som passet for alle. Det meldte seg også tidlige et behov for å samkjøre arbeidet tettere særlige mellom de tre sykepleieemnene i 1., 2. og 3. studieår. Studieledergruppa gjorde derfor noen endringer i gruppeinndelingen, noe som medførte at ikke alle lenger var direkte deltagende. Arbeidsprosessen ble betydelig forsinket pga innspillet fra helseforetaket og vi fikk dermed ikke drøftet forslaget til studieplan i lærermøte. Vi valgte å sende ut forslaget til alle ansatte på e-post slik at det har vært anledning for alle til å komme med innspill før studieplanen skal behandles i avdelingsstyre. Vi har hatt to møter i studieplanutvalget med inviterte representanter fra Trondheim kommune og St Olavs hospital. E-posthøringen omfattet også ansatte ved biblioteket, som vi for øvrig har fått innspill fra underveis, studieadministrative tjenester, stab og bygningsdrift. Sentrale føringer De sentrale føringene som har hatt mest innvirkning på arbeidet har vært Rammeplan for sykepleierutdanning med forskrift, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høgere utdanning og Samhandlingsreformens føringer, konsekvenser av reformer i helsetjenestene.

5 Side 3 av 11 Vår dato: Vår ref.: Vedr rammeplanens krav: Det er en stor utfordring å skulle forholde seg til kravene i en rammeplan, som ikke lenger er i tråd med de forventninger som stilles til utdanningen fra den sektoren vi skal utdanne yrkesutøvere til. Den største utfordringen er knyttet til de detaljerte kravene som stilles til omfang av og arena for praktiske studier. Revisjonen i 2008 åpnet riktignok for at noe av praksisstudiene kan foregå i dagavdeling eller poliklinikk, men revisjonen skjerpet samtidig kravet om at praksisstudier i medisinsk og kirurgisk område skal foregå i spesialisthelsetjenesten. En undersøkelse foretatt av Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanningene viste at en stor del av praksisstudiene var lagt til spesialisthelsetjenesten, og bekrefter langt på vei det presset som oppleves i en sektor som er mer preget av nedskalering og økt spesialisering. Det er i dag en stor utfordring og bekymring knyttet til det å kunne tilby studentene våre gode praksisstudieplasser i medisinske og kirurgiske avdelinger samt i psykisk helsearbeid der vi benytter både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Siden vi ikke tar opp flere studenter enn det vi er pålagt av sentrale myndigheter, har helseforetaket en plikt til å stille praksisstudieplasser til rådighet. Det har de gjort til nå, men de har også latt oss forstå at det også er store utfordringer for de som skal levere praksisstudieplassene. I tillegg har vi hatt utfordringer når det gjelder å tilrettelegge for erfaringer knyttet til forebyggende helsearbeid, svangerskaps- og barselomsorg, samt sykepleie til barn. Vi har et nært samarbeid med praksisfeltet på disse områdene for å finne de beste løsningene innenfor de eksisterende rammer. I kapittel 6.2 finnes en oversikt over hvordan studieplanen ivaretar de krav som rammeplanen stiller til innhold i studiet. Vi har imidlertid diskutert om det er hensiktsmessig å ha denne omfattende tabellen i selve studieplanen. Vedr nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: Når det gjelder beskrivelsen av læringsutbytte på programnivå, har vi valgt å legge oss tett opp til det som angis i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, men med en klar sykepleiefaglig profil. Det har vært et mål å begrense antall læringsutbytter på emnenivå, noe vi mener vi i stor grad har lykkes med. Det er vel særlig emnet: Sykepleie 2.år som har et relativt omfattende sett av forventet læringsutbytte. Dette er imidlertid et ganske stort emne, og vi har ikke funnet det hensiktsmessig å redusere dette ytterligere i denne omgangen. Praksisemnene har tradisjonelt hatt svært detaljerte målbeskrivelser som del av egne vurderingsskjema for praktiske studier. For å unngå et for stort antall læringsutbytter i emnebeskrivelsene, har vi valgt å beholde noen få og sentrale punkter her. Læringsutbyttene fra praksisemnebeskrivelsene operasjonaliseres i veilederen til vurderingsskjemaene. Endringene vi nå foreslår i læringsutbyttebeskrivelsen medfører kun mindre endringer i vurderingsskjemaene som benyttes i praksisstudiene. Vedr konsekvenser av reformer i helsetjenesten: Endringer som har konsekvenser for utdanningen er ikke en ny problemstilling. Omorganisering og omfattende ombygging av helseforetaket har over flere år hatt stor innvirkning på utdanningen gjennom endrede rammevilkår særlig med konsekvenser for praksisstudieplass-situasjonen. Dette omfatter reduksjon av studieplasser ved de tradisjonelle sengepostene, men også i form av etablering av nye

6 Side 4 av 11 Vår dato: Vår ref.: praksisarenaer som distriktsmedisinske og distriktspsykiatriske sentre. Vi har, over år, forsøkt å tilpasse utdanningen etter disse endringene. Når det gjelder samhandlingsreformen, så har Trondheim kommune og sentrale fagpersoner fra Trondheim vært langt framme i dette arbeidet, både gjennom de omorganiseringer som er gjennomført i kommunehelsetjenesten med blant annet etablering av helsehus, og mer direkte i arbeidet med stortingsmeldingen. Utdanningen fanget opp signalene tidlig, og la disse til grunn ved forrige revisjon av fagplan som ble gjennomført 2008/2009. Dette resulterte blant annet i at omfanget av praksisstudier i kommunehelsetjenesten ble økt og helsehusene ble tatt i bruk som praksisarena i større grad. Fokus ble satt på pasientforløp både innenfor et forvaltningsnivå og på tvers av forvaltningsnivå. Fokuset på helsefremming og forebygging ble synliggjort på en tydeligere måte som et gjennomgående tema over alle de tre studieårene. Endringer som ble gjort i innhold blir videreført i denne revisjonen. Med den organiseringen av teoretiske og praktiske studier vi i dag legger fram er det et dilemma at fokuset på kommunehelsetjenesten reduseres betydelig. Dette blir en direkte konsekvens av at vi må dele studentgruppa i 4 puljer i de praktiske studier i 2. og 3.studieår. At vi nettopp har fått en stortingsmelding om utdanning for velferdsyrkene gjør ikke saken bedre. Her gis det klare signaler om økt vekt på kommunehelsetjenesten. Vi vil med stor sannsynlighet få en ny rammeplan/forskrift med andre rammer enn det som ligger i dagens rammeplan, men inntil da er vi fortsatt bundet av den som gjelder i dag. Dette har også vært understreket av representanter fra autorisasjonskontoret for helsepersonell når problemstillingen har vært tatt opp med dem. Vi ser at den strukturen vi nå foreslår i organisering av de praktiske studiene er å ta noen steg tilbake i forhold til signaler i samhandlingsreformen og ny stortingsmelding 13. Innovasjon og entreprenørskap Temaet er tatt inn både i 2. og 3.studieår. I 2.studieår legges det opp til temadag som introduksjon til temaet. Dette følges opp i 3.studieår der det er større vekt på organisasjon og systemnivå. Det er tatt inn eget pensum i 3.studieår, men arbeidet med pensum er ikke sluttført ennå. Litt om selve dokumentet Som en kan se så er dette blitt et omfattende dokument på godt over 70 sider. Selve studieplandelen utgjør kun 13 sider av dette, og resterende del består av emnebeskrivelser som vedlegg til planen. En firedeling av studentgruppen i praksisstudieemnene med alternering mellom de fire områdene fordelt over 4 semestre og med ulikt studiepoengstall gjør at de 4 praksisområdene utløser 16 emner. Her har vi valgt å presentere dem i 8 emnebeskrivelser. Dvs at vi benytter samme emnebeskrivelser for praksisstudier innenfor samme område i 2 studieår og tilsvarende for 3.studieår. Vi har særlig forsøkt å få fram progresjonen mellom 2. og 3.studieår. Dokumentet som sådant vil ha begrenset levetid, siden studieplanen, fra nå av, vil bli lagt inn i EmWeb et elektronisk verktøy for håndtering og publisering av studieplaner. I den grad det skal finnes trykte utgaver av dokumentet senere vil dette være i form av utskrift fra EmWeb. Bachelor i sykepleie deltar som en av pilotene som prøver ut dette verktøyet. Pensum er ikke gjennomgått ennå. En må derfor påregne større endringer her. Blant annet skal nytt lovverk inn.

7 Side 5 av 11 Vår dato: Vår ref.: B. Bachelor yrkesfaglærerutdanning, studieretning helse- og sosialfag Siden denne utdanningen har en relativt kort historikk og kanskje ikke er like godt kjent for avdelingsstyrets medlemmer som våre tradisjonelle fag, gir vi innledningsvis en kort generell orientering. Høsten 2007 startet HiST i samarbeid med NTNU opp 3-årig yrkesfaglærerutdanning. Det første kullet ble uteksaminert i Studiet har i dag 5 studieretninger hvorav ASP tilbyr helse- og sosialfag, mens AFT tilbyr bygg og anleggsteknikk, elektrofag, teknikk og industriell produksjon og restaurant- og matfag. Studiet har totalt 50 studieplasser. Dette er en utfordring når alle studieretninger lyses ut med kun 10 studieplasser på hver. Helse- og sosialfag har til nå hatt mellom 10 og 27 studieplasser ved de 5 opptakene så langt, søkertallet hat variert mellom 76 og 126, der 76 var søkertall for Antall møtt ved studiestart har variert mellom 14 og 31. Studenttallet pr i dag på de tre studieårene er ca 50. Utdanningen kvalifiserer for arbeid som lærer i videregående opplæring, voksenopplæring, de øverste trinn i grunnskolen, og for opplæring i arbeidslivet, f.eks med lærlinger. Studiet består av 60 studiepoeng yrkespedagogikk og didaktikk som tilbys av NTNU som felles fag. De resterende 120 studiepoeng gis av henholdsvis ASP og AFT som såkalte faglig bredde- og faglig dybdefag. Yrkespedagogiske og yrkesfaglige praksisstudier inngår i hver av studieenhetene. Utdanningen bygger på nasjonal rammeplan som nå er under revisjon. Det antydes at det kan bli til dels omfattende endringer i den nye rammeplanen. Utdanningen er samlingsbasert, og har valgt et lavt antall ukesamlinger for å legge til rette for at studenter kan fortsette i jobb ved siden av. Programråd for yrkesfaglærerutdanningen hadde møte 7.mars og vedtok der å gi sin tilslutning til forslag til studieplan, men med tilføyelser og merknader som framkom i møtet. En hadde valgt å benytte HiST sin mal for studieplanens generelle del. Protokoll fra møtet foreligger ikke ennå, men innspillene som kom kan kort oppsummeres slik: I tråd med endringer i utdanningssektorens begrepsbruk, endres studieretning i kap 1. til utdanningsprogram. Forslaget til studieplan innfører et tilleggskrav for opptak utover det som ligger i rammeplan, nemlig krav om autorisasjon for de med yrkesbakgrunn som i følge lov om helsepersonell krever autorisasjon. Det ble bedt om at en nøye vurderte evt uønskede konsekvenser av et slikt tilleggskrav da det hender at autorisasjon kan bli trukket tilbake i forhold til en yrkesutøvelse som helsepersonell, men som ikke nødvendigvis trenger å ha diskvalifisere for læreryrket. Yrkesfaglærerstudenter underlegges skikkethetsvurdering på samme måte som sykepleiestudentene. Det ble påpekt at forventet læringsutbytte på programnivå var unødvendig omfattende. Disse er også foreslått etter at de ulike fagmiljøene har foreslått emnebeskrivelsene. Det ble i den forbindelse påpekt nødvendigheten av å starte nester revisjon med et samarbeid der en finner fram til felles rammer og innholdsforståelse

8 Side 6 av 11 Vår dato: Vår ref.: Under kap 8 ble det pekt på at det er satt et kunstig skille mellom arbeidsformer og læringsformer. Dette samles i ett underpunkt. Til emnebeskrivelsene for HSfagene o Studentene etterspør hjemmeeksamen i YFL3301 ledelse og konfliktløsning. Dette er vurdert av faglærerne som ikke ønsker en endring av vurderingsformen, da det kun er lagt opp til en skoleeksamen pr studieår. Alle øvrige eksamener er hjemmeeksamen/mappeeksamen. o Fra fylkeskommunens representant ble det spurt om det var mulig å trekke ut ernæring som eget emne. Dette har sin begrunnelse i at det er krav om et visst omfang inne dette emnet for å undervise i ernæringsfag. Dette er vanskelig å etterkomme nå da det vil kreve en omfattende omorganisering av emnestrukturen, men vil bli vurdert på nytt ved neste revisjon. o Det henstilles fra didaktikerne om at en i bredde og dybdefag tar inn forventet læringsutbytte som innebærer at studentene skal arbeide med å utvikle undervisning i emnet for evt elevgrupper. Dette er del av en større diskusjon mellom fagmiljøene om hvor integreringen skal skje i bredde/dybdefagene, i yrkes- og skolepraksis eller i yrkespedagogikk og didaktikkfaget. Rammene med dagens antall ukesamlinger gir lite rom for å ta inn mer i bredde- dybdefagene, og det bør muligens vurderes nærmere om antall ukesamlinger skal økes opp. Som det framgår av forslaget til studieplan finnes det ingen felles mal for studieplan og emnebeskrivelse. Emnebeskrivelser for pedagogikk og didaktikk forholder seg heller ikke til begreper som brukes i kvalifikasjonsrammeverket; som f.eks forventet læringsutbytte. Det har vært til dels store utfordringer når det gjelder det faglige samarbeidet mellom NTNU, PLU og ASP. Det er helt nødvendig at dette blir bedre, og at det fra utdanningens ledelse legges til rette for et tettere faglig samarbeid med jevnlige møtepunkter. Fra vår side forventes det at en før neste revisjon legger til rette for felles drøftinger og at en kan bli enig om en felles mal for planverket. Forslag til studieplan skal godkjennes i avdelingsstyrene for ASP og AFT.

9 Side 7 av 11 Vår dato: Vår ref.: 2. Oppfølging av tidligere innspill ved godkjenning av studieplaner for PVI Avdelingsstyret har behandlet studieplaner på møtene 19.desember 2011 og 10.februar I forbindelse med avdelingsstyrets drøftinger i disse møtene ble det gitt innspill til studieplanarbeidet av mer prinsipiell karakter, som avdelingsstyret ønsket skulle vektlegges i det videre arbeidet med alle studieplanene. Avdelingsstyret ba i siste møte om en redegjørelse for hvordan disse innspillene er fulgt opp. Studielederne på PVI har valgt å gjøre dette på følgende måte: A. Videreutdanningene i anestesi-, akutt-, barne-, intensiv-, og operasjonssykepleie (AABIOutdanningene). Studieplaner for operasjon, intensiv og anestesi er tidligere behandlet av avdelingsstyret. Studieplaner for barn og akutt foreligger nå for behandling. Studieplanene ivaretar innspill fra avdelingsstyret på følgende måte: Spesialsykepleierens undervisende funksjon anses ivaretatt gjennom læringsutbytter som: Gir situasjonstilpasset undervisning, informasjon og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere. Innovasjon og entreprenørskap ivaretas gjennom følgende nye formulering under generell kompetanse: Anerkjenner betydningen av innovasjon og entreprenørskap innen eget fagområde. Flerkulturelle og flere-religiøse aspekter, samt henvisning til aktuelt lovverk anses ivaretatt i formuleringen Har bred kunnskap om relevant lovverk og sykepleiens etiske grunnlag og vil utdypes nærmere i emnebeskrivelser. Den enkelte utdanning har gjennomgått beskrivelser på emnenivå for å kvalitetssikre innholdet i disse med hensyn til antall og akademisk nivå. Avdelingsstyrets innspill til navngivning av praksisemner tas til etterretning. Øvrige momenter: Rotasjonsplan presentert i studieplanen vil måtte endres grunnet tidspunkt for avvikling av emnet Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk. Dette emnet er felles for hele PVI og tilbys høsten AABIO-utdanningen vil derfor få dette emnet i 1. semester og ikke 2. semester, som opprinnelig foreslått. AABIO-studieplanene har 8 emner, hvorav 3 er fellesemner, 3 er praksisemner og de to siste er fordypningsoppgave og emnet Fag og yrkesutøvelse innen den enkelte spesialitet. Sistnevnte emne har forskjellig eksamensformer avhengig av spesialitet. Barne- og intensivsykepleie benytter mappeeksamen i dette emnet. Vi vurderer nå en overgang til skoleeksamen, bl a basert på evalueringer fra studentene samt egen oppfatning av denne eksamensformens egnethet.

10 Side 8 av 11 Vår dato: Vår ref.: Vi ber derfor avdelingsstyret om fullmakt til å endre studieplanen på dette punktet, og erstatte mappeeksamen med skriftlig skoleeksamen dersom vi av faglige hensyn ønsker dette. B. Aldring og eldres helse og sykdom: Styrets ønske om å endre navn til «Eldres helse og mestring» kan vanskelig etterkommes i denne omgang da hele søknadsweben og -prosedyre allerede var åpnet og igangsatt i forhold til gammelt navn. Innovasjon og entreprenørskap: Er allerede etablert som eget emne, men er tydeliggjort ytterligere blant annet i forhold til ordvalg. Å kunne formidle eget fag: Er tatt til følge, satt inn i både programmets læringsutbytte, og på det aktuelle emnet. Integrering av nye helsepolitiske signaler og nytt lovverk: Tatt inn allerede fra innledningen av. Et flerkulturelt og fler-religiøst samfunn: Jobbes med Når det finnes relevant og sentral forskning gjort av lokale krefter må dette tas inn i pensum: Er tatt til følge Vurdere at læringsutbytter beskrives på korrekt nivå: Er tatt til følge At emnenavn gir en god beskrivelse av innholdet, unngå å bruke Praksis 1, Praksis 2 o.lign.: Jobbes med saken Antall læringsutbytter bør begrenses, og læringsutbyttene må kunne etterprøves i vurderingsordningen Unngå at læringsutbytter gjentas uten at det framkommer en progresjon eller endring i fokus: Ikke aktuell problemstilling C. Helsesøsterutdanningen Innovasjon og entreprenørskap: Tydeliggjøres både i programmets læringsutbytte beskrivelser og i de aktuelle emner. Å kunne formidle eget fag: Er tatt til følge, satt inn i både programmets læringsutbytte, og på det aktuelle emnet. Integrering av nye helsepolitiske signaler og nytt lovverk: Tatt inn allerede fra innledningen av og i aktuelle emner Et flerkulturelt og fler-religiøst samfunn: er tatt inn

11 Side 9 av 11 Vår dato: Vår ref.: Når det finnes relevant og sentral forskning gjort av lokale krefter må dette tas inn i pensum: Er tatt til følge Vurdere at læringsutbytter beskrives på korrekt nivå: Er tatt til følge At emnenavn gir en god beskrivelse av innholdet, unngå å bruke Praksis 1, Praksis 2 o.lign.: OK Antall læringsutbytter bør begrenses, og læringsutbyttene må kunne etterprøves i vurderingsordningen: OK Unngå at læringsutbytter gjentas uten at det framkommer en progresjon eller endring i fokus: OK D. Jordmorutdanningen (studieplan styrebehandles ) Innovasjon og entreprenørskap: Tydeliggjort både i programmets læringsutbytte beskrivelser og i aktuelle emner Å kunne formidle eget fag: Er tatt til følge, satt inn i både programmets læringsutbytte, og på det aktuelle emnet. Integrering av nye helsepolitiske signaler og nytt lovverk: Tatt inn allerede fra innledningen av. Et flerkulturelt og fler-religiøst samfunn: Er en del av utdanningen fra før Når det finnes relevant og sentral forskning gjort av lokale krefter må dette tas inn i pensum: Er tatt til følge Vurdere at læringsutbytter beskrives på korrekt nivå: Jobbes med At emnenavn gir en god beskrivelse av innholdet, unngå å bruke Praksis 1, Praksis 2 o.lign.: Jobbes med saken Antall læringsutbytter bør begrenses, og læringsutbyttene må kunne etterprøves i vurderingsordningen Unngå at læringsutbytter gjentas uten at det framkommer en progresjon eller endring i fokus: Jobbes med saken E. Pedagogisk veiledning for helse- og sosialfaglige helsearbeidere Innovasjon og entreprenørskap: Begrepene tydeliggjøres ytterligere bl.a. i forhold til ordvalg.

12 Side 10 av 11 Vår dato: Vår ref.: Å kunne formidle eget fag: Er tatt til følge, satt inn i både programmets læringsutbytte, og på det aktuelle emnet. Integrering av nye helsepolitiske signaler og nytt lovverk: Tatt inn allerede fra innledningen av. Tydeliggjøres hvorfor og hvordan nettopp veiledning er av betydning i forhold til samhandlingsreformen og i forhold til fagligforsvarlighet Et flerkulturelt og fler-religiøst samfunn: Jobbes med Når det finnes relevant og sentral forskning gjort av lokale krefter må dette tas inn i pensum: Skal tas til følge Vurdere at læringsutbytter beskrives på korrekt nivå: Er tatt til følge At emnenavn gir en god beskrivelse av innholdet, unngå å bruke Praksis 1, Praksis 2 o.lign.: Jobbes med saken Antall læringsutbytter bør begrenses, og læringsutbyttene må kunne etterprøves i vurderingsordningen Unngå at læringsutbytter gjentas uten at det framkommer en progresjon eller endring i fokus: F. Master og videreutdanning i psykisk helsearbeid (studieplan styrebehandles ) Innovasjon og entreprenørskap: Begrepene tydeliggjøres ytterligere bl.a. i forhold til ordvalg. Å kunne formidle eget fag: Er tatt til følge, satt inn i både programmets læringsutbytte, og på det aktuelle emnet. Integrering av nye helsepolitiske signaler og nytt lovverk: Tatt inn allerede fra innledningen av. Et flerkulturelt og fler-religiøst samfunn: Er inne i studiet allerede Når det finnes relevant og sentral forskning gjort av lokale krefter må dette tas inn i pensum: Skal tas til følge Vurdere at læringsutbytter beskrives på korrekt nivå: Jobbes med, spesielt i forhold til å tydeliggjøre forskjellen på videreutdanning og masterutdanning At emnenavn gir en god beskrivelse av innholdet, unngå å bruke Praksis 1, Praksis 2 o.lign.: Antall læringsutbytter bør begrenses, og læringsutbyttene må kunne etterprøves i vurderingsordningen: Jobbes med

13 Side 11 av 11 Vår dato: Vår ref.: Unngå at læringsutbytter gjentas uten at det framkommer en progresjon eller endring i fokus: Er forsøkt tatt til følge, også sett i forhold til distinksjonen mellom videreutdanning og masterutdanning 3. Godkjenning av studieplaner ved PVI A. Videreutdanning i barnesykepleie B. Videreutdanning i akuttsykepleie (ettersendes) Innledning til saken vil bli framlagt i møtet. C. Jordmorutdanning D. Videreutdanning i psykisk helsearbeid (ettersendes) E. Master i psykisk helsearbeid (ettersendes)

14 Avdeling for sykepleierutdanning STUDIEPLAN FOR BACHELOR I SYKEPLEIE Forankret i Rammeplan for sykepleierutdanning med forskrift, fastsatt av KD 25.januar 2008 Utdanningen ble sist akkreditert av NOKUT 2007 Godkjennes av Avdelingsstyret 16.mars 2012

15 Innhold 1. INNLEDNING MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV OG RANGERING UTDANNINGENS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE STUDIETS OPPBYGGING OG SAMMENSETNING... 5 Oversikt over studiets struktur... 5 Oversikt over hvordan rammeplanens krav til innhold ivaretas... 6 Studiemodell PRAKSISSTUDIER ARBEIDS, LÆRINGS OG VURDERINGSFORMER KRAV TIL SKIKKETHET OG AUTORISASJON INNPASSING TEKNISKE FORUTSETNINGER SENSORORDNING INTERNASJONALISERING KVALIFIKASJON/VITNEMÅL Vedlegg 8 Sykdomslære og farmakologi Generell kompetanse... 36

16 1. INNLEDNING Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Avdeling for sykepleierutdanning (ASP), er lokalisert i Øya Helsehus i Trondheim. Øya Helsehus er en unik arena hvor kommune, høgskole og universitet samhandler om felles modeller for forebygging, behandling, rehabilitering, pleie, omsorg, undervisning, fagutvikling og forskning og alltid i samarbeid med pasient og pårørende. Det legges vekt på tverrfaglig samhandling og pasientmedvirkning, hvor utgangspunktet er å bygge på pasientens egne ressurser og opplevelse av mestring. Det er en økende etterspørsel etter kunnskap om faktorer som fremmer, vedlikeholder og gjenoppretter helse og hvilke tiltak som fører til helsebevaring og helseutvikling både blant friske, blant utsatte grupper og blant mennesker som har vært utsatt for helsesvikt. Det er et stort behov for autoriserte sykepleiere for å imøtekomme samfunnets behov for helsetjenester. Avdeling for sykepleierutdanning sin visjon er Kvalitet i utdanningen - helse og trygghet for befolkningen. Sentrale verdier er: Menneskeverd, Likeverd og Medvirkning. Avdeling for sykepleierutdanning har vedtatt tre satsningsområder for sitt forsknings- og utviklingsarbeid. Disse er Klinisk sykehjemsarbeid, Helsefremming og Psykisk helsearbeid. Bachelorgrad i sykepleie gir kompetanse til å utøve sykepleie i alle deler av den offentlige og private helsetjenesten, i og utenfor institusjon. Sykepleiefaglig yrkesutøvelse vil omfatte helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot individer og grupper, samt pleie, omsorg og behandling av pasienter i nært samarbeid med pårørende. Videre omfatter sykepleiefaglig yrkesutøvelse undervisning og veiledning om forhold som vedrører helse og sykdom, forskning og fagutvikling, kvalitetsarbeid, samt organisering og ledelse av helsetjenester. Sykepleieprofesjonens særegne kompetanse er rettet mot pasientens sykdom/helsesvikt, hjelp til å gjennomføre behandling, til å leve med konsekvensene av sykdom og behandling og til å bidra til forebygging og helsefremming. Sykepleieren har en viktig funksjon i forhold til å lindre lidelse og hjelpe pasienten til en verdig død. Sykepleiere har ansvar for å imøtekomme pasienters behov for helsehjelp i situasjoner der de på grunn av sykdom og behandling ikke klarer å ivareta sine grunnleggende behov. Sykepleiefaglig yrkesutøvelse vil skje i nært samarbeid med andre faggrupper som inngår i helse- og sosialfaglige team. Samhandling med andre faggrupper og på tvers av forvaltningsnivåer er avgjørende for å sikre den enkelte og befolkningen nødvendige helsetjenester. Utdanningen skal gi kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen, samt en flerkulturell forståelse av helse og sykdom. Utdanningen legger vekt på å fremme en bevisst yrkesetisk holdning som grunnlag for yrkesutøvelsen 2. MÅLGRUPPE Studiet retter seg mot søkere som ønsker en bachelorgrad i sykepleie. 1

17 3. OPPTAKSKRAV OG RANGERING Opptakskrav til studiet er fastsatt i forskrift om opptak til høyere utdanning. Opptak foretas gjennom Samordna opptak. Det er mulig å søke opptak på grunnlag av realkompetanse. For nærmere informasjon om realkompetanse vises det til retningslinjer for vurdering av realkompetanse ved HiST. Søkere rangeres etter bestemmelsene gitt i forskrift om opptak til høyere utdanning. Øvrige krav Politiattest: Alle studenter må legge frem politiattest for å kunne delta i praksisopplæring og klinisk undervisning, jf. kapittel 6 i forskrift om opptak til høyere utdanning. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder. Den som har merknad på politiattesten som er relevant for studiet, skal sende denne til lærestedet innen fristen som er satt for å motta studieplassen. Den som ikke har merknad på politiattesten, skal legge frem politiattesten ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest kan ikke starte på praksisstudier eller kliniske studier. Studenter skal fremlegge ny politiattest hvert tredje år fra den enkelte students utdanningsstart, forutsatt at det gjenstår obligatorisk klinisk undervisning eller praksisopplæring. Testing av MRSA og Tuberkulin: Studenter må levere en egenerklæring i forkant av praksisstudier. I praksisstudier er studenter definert som helsearbeidere og det stilles lovpålagt krav til testing i samsvar med forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstagere innen helsevesenet. Den enkelte student er selv ansvarlig for å la seg teste. MRSA Studenter som skal ha praksisopplæring eller klinisk undervisning ved helseinstitusjon plikter å gjennomgå undersøkelse for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Kravet gjelder for de som har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon de siste tolv månedene i utlandet utenom Norden, se folkehelseinstituttets hjemmesider for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder. Testing gjennomføres hos fastlegen. Tuberkuloseundersøkelse Studenter som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på folkeinstituttets hjemmesider Studenter kan ta kontakt med studieadministrasjonen for å besvare skjema om forhåndsundersøkelse (egenerklæring) og informasjon om hvordan dette dokumenteres for hvert studieår. Nye tester blir også avkrevd etter praksisstudier i utlandet. Taushetserklæring: En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. 4-6 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. blant annet lov om helsepersonell, lov om sosiale tjenester, lov om barneverntjenester. Alle studenter undertegner taushetserklæring før de skal ut i praksisstudier eller ved studiestart. 2

18 4. UTDANNINGENS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ I henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for utdanning skal høyere utdanning foregå på tre nivå; bachelorgrad syklus1, mastergrad syklus 2 og doktorgrad syklus 3. Bachelorstudiet i sykepleie er 3-årig og tilbys som heltidsstudium. Studiet ligger på 1. syklus i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Studiet gir 180 studiepoeng. Studieåret er fastsatt til 40 uker. Forventet studieinnsats er på ca. 40 timer pr uke. Studentenes samlede arbeidsinnsats er fordelt på en rekke aktiviteter som for eksempel forelesninger, veiledning, oppgaveseminar, gruppearbeid, praksisstudier, selvstendig arbeid og eksamensgjennomføring. 5. FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE Sykepleierutdanningen skal utdanne selvstendige og reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum. De skal planlegge, organisere og gjennomføre sykepleietiltak i samarbeid med pasienter som har behov for tjenester. Utdanningen kvalifiserer for et yrke som er i stadig utvikling og endring. På noen områder skal den nyutdannede sykepleier ha handlingskompetanse til å ivareta og utøve oppgaver som er sentrale i yrkesfunksjonen. På andre områder vil den nyutdannede inneha handlingsberedskap. Dette er innenfor områder som krever mer erfaring og nødvendig spesialisert opplæring for å kunne handle selvstendig. Handlingskompetanse knyttes til områder der yrkesutøveren skal kunne fungere selvstendig. Kompetansen er hovedsakelig rettet mot pasienter og pårørende og mot ivaretakelse av grunnleggende funksjoner i sykepleie. Handlingsberedskap knyttes til områder der utdanningen bidrar til at nyutdannede sykepleiere har kunnskaper om feltet, men mangler nødvendig erfaring og mer spesialisert opplæring til å kunne handle selvstendig. Først etter at arbeidsgiver har lagt til rette for opplæring og etter- og videreutdanning, kan nyutdannede sykepleiere forventes å ta selvstendig ansvar for å ivareta områder som utdanningen gir handlingsberedskap til (Rammeplan for sykepleierutdanning, 2008). I tråd med bestemmelsen i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket forventes det at kandidatene etter fullført bachelorgrad i sykepleie skal ha oppnådd følgende læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: Har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen sykepleiefaget Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen sykepleiefaget med spesielt fokus på o Klinisk sykehjemsarbeid o Helsefremming o Psykisk helsearbeid Kan oppdatere sin kunnskap innen sykepleiefaget Har kunnskap om sykepleiens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet 3

19 Ferdigheter Kandidaten: Kan anvende sykepleiefaglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske sykepleiefaglige problemstillinger, og treffe begrunnede valg Kan utøve sykepleie i tråd med prinsippene for kunnskapsbasert praksis Kan reflektere over egen sykepleiefaglig utøvelse og justere denne under veiledning Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser sykepleiefaglige problemstillinger Kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer innen sykepleiefaget Generell kompetanse Kandidaten: Har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltager i en gruppe, og i tråd med sykepleiefagets etiske krav og retningslinjer Kan formidle sentralt fagstoff innen sykepleiefaget, som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor det helse- og sosialfaglige område, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser i helsetjenesten 4

20 Avslutning 6. STUDIETS OPPBYGGING OG SAMMENSETNING 6.1 Oversikt over studiets struktur Studiet omfatter 180 studiepoeng. 90 studiepoeng er knyttet til praksisstudier hvorav kliniske praksisstudier utgjør 75 studiepoeng Teoretiske studier Praksisstudier i sykehjem Teoretiske studier Prosjekteksamen Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Teoretiske studier Praktiske studier i - Medisinsk område - Kirurgisk område - Psykisk helsearbeid - Hjemmesykepleie Teoretiske studier Praktiske studier i - Medisinsk område - Kirurgisk område - Psykisk helsearbeid - Hjemmesykepleie T T Praktiske studier i - Medisinsk område - Kirurgisk område - Psykisk helsearbeid - Hjemmesykepleie Teoretiske studier inkl Global helse og forberedelse til bacheloroppgaven T Praktiske studier i - Medisinsk område - Kirurgisk område - Psykisk helsearbeid - Hjemmesykepleie Bacheloroppgaven Tall angir antall uker i semesteret og er ikke synonymt med kalenderuker. For kull 2012 og 2013 vil praksisstudier i sykehjem starte 4 eller 5 uker før jul. NB: Antall uker i hver av enhetene kan justeres noe fra år til år avhengig av plassering av bevegelige helligdager. 5

21 6.2 Oversikt over hvordan rammeplanens krav til innhold ivaretas Studieår Emne Emnenavn Studiepoeng koder T KP PH Sykepleiens Sykepleiefaget og Medisinske og Samfunnsvitenskapelige faglige og vitenskapelige grunnlag yrkesgrunnlaget naturvitenskapelige emner emner 1.studieår Praktiske ferdigheter i sykepleie 10stp Mikrobiologi og hygiene 5 stp Anatomi, fysiologi og biokjemi 10 stp Helsefremmende og forebyggende 4,5 0, sykepleie 5 stp Medikamentregning og 4,5 0,5 3 2 legemiddelhåndtering 5 stp Sykepleie 1.år 10 stp Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie 15 stp 2.studieår Sykdomslære og farmakologi 10stp studieår Sykepleie 2. år 21.5 stp 18 0, ,5 4 4 Praksisstudier med fokus på med/kir/psyk/hjem 13.5 stp Praksisstudier med fokus på med/kir/psyk/hjem 15 stp 13, Bacheloroppgave i sykepleie 15 stp Global helse 5 stp Sykepleie 3.år 13 stp 12 0,5 0, Praksisstudier med fokus på med/kir/psyk/hjem 12 stp Praksisstudier med fokus på ,5 1 4,5 med/kir/psyk/hjem 15 stp Sum T = Teori KP = Kliniske praksisstudier PH = praksis i høgskolen (ferdighetstrening og refleksjon over praksis) 6

22 6.3 Studiemodell Modellen skal synliggjøre hvilke emner som gjennomføres i de ulike semestre. Emne 1.sem H 2.sem V 3.sem H 4.sem V 5.sem H 6.sem V Sykepleie 1.år Praktiske ferdigheter i sykepleie Mikrobiologi og hygiene Anatomi, fysiologi og biokjemi Sykepleie 1.år forts. Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Medikamentregning og legemiddelhåndtering Helsefremmende og forebyggende sykepleie Sykepleie 2.år Praksisstudier med fokus på medisinsk sykepleie/kirurgisk sykepleie/psykisk helsearbeid el hjemmebasert omsorg Sykepleie 2.år forts. Praksisstudier med fokus på medisinsk sykepleie/kirurgisk sykepleie/psykisk helsearbeid el hjemmebasert omsorg Sykdomslære og farmakologi Sykepleie 3.år Global helse Praksisstudier med fokus på medisinsk sykepleie/kirurgisk sykepleie/psykisk helsearbeid el hjemmebasert omsorg Valgemne: praksisstudier i utlandet Sykepleie 3.år fortsatt Praksisstudier med fokus på medisinsk sykepleie/kirurgisk sykepleie/psykisk helsearbeid el hjemmebasert omsorg Valgemne: praksisstudier i utlandet Bacheloroppgave i sykepleie Krav til studieprogresjon vil fremgå av emnebeskrivelsene under punktet om forkunnskaper, krav og anbefalinger. 7. PRAKSISSTUDIER Sentralt i utdanningen er et tidlig møte med pasienter og pårørende. Dette skjer gjennom kliniske praksisstudier, men også i teoretiske studier ved hjelp av casebeskrivelser fra praksisfeltet. Å lære et fag innebærer å lære et innhold og å bli sosialisert inn i en fagkultur og et arbeidsfellesskap. Praksisstudiene utgjør totalt 90 studiepoeng, hvorav 15 studiepoeng er praksis i høgskolen. 7

23 Praksis i høgskolen betegner undervisning som er rettet mot den praktiske delen av yrkesutøvelsen. Her inngår forberedelse til og refleksjon over veiledede praksisstudier. Ferdighetstreninger gjennomføres for å synliggjøre grunnleggende sykepleieferdigheter og danne grunnlag for at studentene skal øke sine ferdigheter i disse. Kliniske praksisstudier vil være en kombinasjon av læring i et mester-lærling forhold og læring gjennom deltagelse i team. Grupper av studenter vil bli veiledet av veiledere/veilederteam fortrinnsvis ledet av en sykepleier med veilederkompetanse. I løpet av utdanningen gjennomfører studenten 5 perioder med kliniske praksisstudier. Disse vil foregå i spesialist- og kommunehelsetjenesten, hovedsaklig i Trøndelagsfylkene. 4,5 studiepoeng av de kliniske praksisstudiene er knyttet til egne læringsaktiviteter innen helsefremmende og forebyggende sykepleie, sykepleie til barn og unge og svangerskap og barselomsorg. Alle studenter må være forberedt på å ha praksisstudier ved institusjoner og i kommuner utenfor Trondheim. Det vil også være muligheter for å gjennomføre praksisstudier i utlandet. For mer informasjon se ASPs sider om internasjonalisering. Obligatorisk studiedeltagelse: Veiledede praksisstudier gjennomføres i 5 praksisstudieperioder med oppfølging av lærer fra høgskolen. En praksisstudieuke tilsvarer 40 timer studieinnsats, hvorav tilstedeværelse på praksisstudiestedet utgjør 30 timer. For øvrig vises det til Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HIST. Turnus: Studenter må påregne å gå i styrt vaktturnus som kan omfatte vakter på dag, kveld, natt og helg, og der hospitering i andre enheter kan inngå i turnusen. Skifte av vakt uten godkjenning fra praksisveileder eller lærer regnes som fravær. Turnus gjøres tilgjengelig på praksisstudiestedet slik at alle på praksisstudiestedet kan være orientert om når studenten er tilstede. Studenten kan etter eget valg benytte inntil 2 dager til hospitering, kurs eller deltagelse i arrangement i regi av studentorganisasjoner eller Livsglede for eldre. Dette fraværet skal være planlagt og godkjent av praksisveileder og lærer. Praksisstudieavtale Student, praksisveileder og lærer fra høgskolen gjennomfører i løpet av de 2 første ukene en samtale og inngår en praksisstudieavtale. Studenten legger frem en beskrivelse av hvordan målene for praksisstudiet kan nås. Det er en forutsetning at studenten har medansvar for pasienter i praksisstudiet. Det innebærer at studenten planlegger og gjennomfører sykepleie i samråd med praksisveilederen. Videre innebærer det at studenten går inn i pasientnære mellommenneskelige situasjoner under praksisveilederens veiledning. Det tilbys gruppeveiledning med lærer i alle praksisstudieperiodene. Vurdering i praksisstudier For hver veiledet periode skal det foretas midt- og sluttvurdering i forhold til forventet læringsutbytte for praksisstudieperioden. I vurderingssamtalene benyttes vurderingsdokument med høgskolens mål for praksis. Midtvurderingen er en formativ 8

24 vurdering og må gjennomføres minimum 3 uker før praksisstudieperiodens avslutning. Hvis det oppstår tvil om at studenten ved sluttvurdering vil oppnå bestått praksisstudieperiode, skal det angis hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudieperioden. For at praksisstudieperioden skal vurderes til bestått, forutsettes det at obligatoriske innleveringer som er knyttet til praksisstudieperioden er godkjent av lærer fra høgskolen. For øvrig vises det til Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HIST som angir bestemmelser knyttet til vurdering av veiledet praksis. Det er obligatoriske arbeidskrav knyttet til alle praksisstudieperioder. Ett av disse arbeidskravene består av en skriftlig studieoppgave. Denne skal være godkjent før endelig vedtak om bestått praksisstudieemne fattes. Ved ikke godkjent oppgave har studenten anledning til å levere på nytt inntil to ganger. Siste frist for godkjenning av studieoppgaven er 3 uker etter at praksisstudieemnet skulle vært avsluttet. 8. ARBEIDS, LÆRINGS OG VURDERINGSFORMER Arbeidsformene i studiet er varierte og vektlegger studentenes tidligere erfaringer og egen aktivitet i studiet. Ny kunnskap blir utviklet i møtet mellom ny informasjon og tidligere erfaringer. Læring skjer både som en individuell prosess og i samhandling med andre. Vårt syn på læring vektlegger både læringsprosessen og -produktet. Studentens egen læringsaktivitet gjennom søk etter og arbeid med aktuelt pensum, er avgjørende sammen med de læringsaktiviteter som utdanningen tilrettelegger. Individuell samtale. I siste halvdel av 1. og 2. studieår skal det gjennomføres en individuell samtale mellom student og PBL-veileder. Samtalen skal ta utgangspunkt i studentens egen rolle i studiet og i PBL-gruppen. Samtalen inngår i den løpende skikkethetsvurderingen av alle studenter. Samtalen er obligatorisk og studenten skal i forkant av samtalen levere et refleksjonsnotat. Utdanningen har Problembasert Læring (PBL) som en viktig arbeidsform. PBL legger vekt på den praktiske sammenhengen lærestoffet hører hjemme i. Ulike fag og kunnskapsområder integreres i problemer studentene skal jobbe med. Studentene deles inn i studiegrupper tidlig i studiet, og hver studiegruppe har egen veileder. Arbeidet er sentrert om hva studentene har av kunnskap omkring situasjonen fra før og hva de trenger av ny kunnskap for å kunne løse problemet. Læringsprosessen er viktig i arbeidet med PBL. Noen ganger vil gruppens arbeid resultere i skriftlige produkter eller fremlegg for medstudenter og veiledere. Forelesninger gir oversikt og problemstillinger for videre studiearbeid og tilbys når studentene introduseres for nytt lærestoff. I løpet av utdanningen skal studentene utarbeide skriftlige studieoppgaver i teoretiske og praktiske studier. I tillegg benyttes rollespill, diskusjoner, litteraturstudier og prosjektarbeid. All undervisning i utdanningen er forskningsbasert. Konkret innebærer dette at studentene tidlig i studiet skal kunne forholde seg til vitenskapelige artikler. Forskningsprosess, -etikk 9