Videregående skoler - skolestruktur og utfordringer

Transkript

1 Videregående skoler - skolestruktur og utfordringer Høringsuttalelse fra Risør videregående skole 20. september 2013 Uttalelsen er drøftet den med organisasjonene, Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Fagforbundet, som alle slutter seg til høringsuttalelsen. Videre er høringsuttalelsen også behandlet i skolens utvalg den sammen med elevrådet. Risør vgs. Høringsuttalelse. Side 1

2 Sammendrag: Risør videregående skole må bestå som en selvstendig kombinert videregående skole med egen administrasjon/ ledelse og egen rektor. Risør videregående skole må tilføres flere klasser/ utdanningsprogram slik at skolen i årene fremover får et elevtall på ca Deler av Risør vgs. må få nødvendige bygningstekniske oppgraderinger i årene som kommer. En evt. ny skole i Tvedestrand må ha et elevtall som står i forhold til at skolen i Risør skal bestå og utvikles og ikke trappes ned. 1. Innledning. Utredningens første skolestrukturelle forslag øst i fylket er å legge ned både Risør videregående skole og Tvedestrand og Åmli videregående skoler, for å bygge en ny videregående skole på Grenstøl vest for Tvedestrand by. Grenstøl er valgt fordi det er der en ny E18 vil komme. Vi mener dette ikke er et godt forslag verken for å videreutvikle Risør og Gjerstad kommune, for næringslivet i regionen eller for å få til et bedre skoletilbud for elever i denne del av fylket. Utredningen antyder at en kan hente ut en stor gevinst med å satse på store kombinerte skoler. Utredningen inneholder ikke noe spesifikt om hva konkret denne gevinsten er eller hvordan gevinstrealiseringen skal skje. Etter Risør videregående skoles mening blir dette et meget tynt beslutningsgrunnlag for å investere flere hundre millioner kroner på noe en tror blir bra eller bedre for elevene enn dagens tilbud. En kan lett se og forstå behovet for utvidelser av skoler og for å bygge nye vestover i fylket mellom Arendal og Lillesand, der både næringslivet og befolkningsveksten går bra av seg selv. Dette er et område i fylket med universitet og høy kompetanse blant befolkningen. Men dette er ikke tilfelle øst i fylket hvor befolkningsveksten og utviklingen av flere arbeidsplasser står omtrent på null. Dette betyr at løsningen med store skoler vest i fylket ikke nødvendigvis er den rette løsningen øst i fylket. Alternativt forslag i utredningen er at Risør videregående skole opprettholdes og at en bygger en noe mindre skole på Grenstøl som erstatning for dagens Tvedestrand og Åmli videregående skole. Dette forslaget må innebære at det blir et balansert forhold mellom Risør videregående skole og den evt. nybygde skolen i Tvedestrand. Risør videregående skole kan med letthet utvides til et elevtall på ca. 400 elevplasser. Dette betinger at skolen beholder de yrkes- og studieforberedende klassene som skolen har i dag. Dette er: Studieforberedende utdanningsprogram: Med dagens tilbud innen studiespesialisering, og med en tilleggsressurs på ca. kr ,- (Risørmodellen) gir skolen elever mulighet til å velge fag for å få maksimal uttelling med ekstrapoeng, og spesiell studiekompetanse. Risør videregående skole gir tilbud som kvalifiserer for enhver høyskole og universitetsutdanning. Det er viktig at dette opprettholdes. Yrkesforberedende utdanningsprogram: Skolen tilbyr i dag design og håndverk, medier og kommunikasjon, service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon og elektrofag. Det er viktig at disse klassene opprettholdes. Risør vgs. Høringsuttalelse. Side 2

3 Mulige nye utdanningsprogram kan være: Helse og oppvekstfag: Dette tilbudet vil skolen kunne romme innenfor dagens bygningsmasse. Det er også verdt å nevne at skolen har gangavstand til kommunens sykehjem, omsorgsboliger og barnehager. Byggfag: Dette vil fordre nytt bygg, men skolen har store, ledige tomtearealer. Restaurant og matfag: Dette er et tilbud som skolen hadde så sent som i 2008 og her står lokalene klare til ny oppstart. (Lokalene brukes i dag bare av skolens kantine). Mediefag/design og handverk/formgivingsfag: Skolen har i dag tilbud innen både mediefag og design og handverk. Med Stortingsmelding 20 planlegges det en omstrukturering av fagområdene slik at de skal bli studieforberedende løp på samme måte som for eksempel idrettsfag. Dette er en omstrukturering som skolen greit kan håndtere innenfor dagens bygningsmasse. Det bør også nevnes at Risør har lange og gode tradisjoner når det gjelder formgivingsfagene. Det alternative forslaget om en skole i Risør og en i Tvedestrand inneholder også et tilleggsforslag om at disse to skolene skal ha en felles administrativ ledelse og en felles rektor. Dette går vi meget sterkt imot da det på sikt vil være ødeleggende for kvaliteten i begge skoler. Utredningen går også imot en tilsvarende løsning med to undervisningssteder og en ledelse når det gjelder Tyholmen og Barbu, der det argumenteres nå for å avvikle Barbu. (Se side 126, 4. avsnitt i utredningen). Hovedmomenter i skolens høringsuttalelse.: - Risør videregående skole er en god kombinert videregående skole med stor faglig bredde og med et personale med høy faglig kompetanse. Se punkt 2 - Skolestørrelse kombinerte skoler - side 4. - Risør videregående skole innehar en meget høy pedagogisk kvalitet og skårer meget godt sammenlignet med et fylkes- og landsgjennomsnitt. Se punkt 3 Pedagogisk kvalitet - side 5. - Innen studieforberedende avdeling kan elevene ved Risør videregående skole sette sammen fag slik at de oppnår maksimal uttelling med ekstrapoeng og spesiell studiekompetanse. Risør videregående skole gir tilbud som kvalifiserer for enhver høyskole og universitetsutdanning. Innen yrkesforberedende avdeling får elevene, gjennom et bredt og godt samarbeid med næringslivet, muligheter til å prøve seg ut innen ulike yrker. Se punkt 4 - Likeverdig opplæringstilbud Elevenes fagtilbud - side 6. - Utredningen foreslår en felles administrasjon og ledelse med en rektor i forbindelse med forslaget om en skole i Risør og en på Grenstøl. Dette forslaget går Risør videregående skole sterkt imot. Ledelsen ved Risør videregående skole har gjennom flere år jobbet hardt og systematisk i henhold til de indikatorer som ifølge John Hattie (2009) viser har en effekt på skoleresultater, og skolen har over tid oppnådd svært gode resultater, både på elevundersøkelser, personalundersøkelser og når det gjelder elevenes læringsresultater. Se punkt 5 - Administrativ organisering side 7. Risør vgs. Høringsuttalelse. Side 3

4 - En sentralisering til Tvedestrand vil medføre betydelige økte transportkostnader. En vil bryte ned etablerte ungdomskulturer og forringe utviklingsmuligheter mot bedre levekår øst i fylket. Se punkt 6 - Transport, samfunn og miljø side 8. - Deler av Risør videregående skole må få nødvendige bygningstekniske oppgraderinger. En fullrenovering i henhold til TEK 10 vil ifølge utredningen beløpe seg til om lag 123 mill kr. I praksis betyr det at eksisterende bygningsmasse vil bli revet og bygget opp på nytt. Skolen har i denne høringsuttalelse et eget oppsett over nødvendige oppgraderinger. Se punkt 7 side Skolestørrelse kombinerte skoler. I utredningen er det oppkonstruert et robust begrep som skolen oppfatter som den sentrale argumentasjon for at skoler må være store. Det påstås at en skole først er robust med et elevtall på elever. Hvorvidt en skole er såkalt robust eller ikke, etter denne definisjon, er noe fylkestinget ikke etterspør i mandatet. Mandatet etterspør pedagogisk kvalitet, noe som utredningen ikke behandler på skolenivå. Det er lite støtte i forskningen for at skolestørrelse har stor betydning for kvaliteten i skolen. Forskningen viser at det sannsynligvis er andre faktorer som er avgjørende for kvaliteten enn skolestørrelse. Det kan for eksempel være lærernes kompetanse og relasjon med elevene og hvordan skolen ledes, organiseres og utvikles, slik at elevenes læringsmiljø og ansattes arbeidsmiljø blir best mulig. I internasjonal forskning, i hovedsak fra USA og Storbritannia, er det uenighet om hva som er den optimale størrelse på en videregående skole, men det er stor forskningsbasert enighet om at en videregående skole ikke bør være større enn 900 elever og at skoler ned til elever også kan være ideelt. (Andrews, Duncombe and Yinger 2002 i Herczynski og Herbst 2004) og (Howley, Strange, Bickel 2000). Ved Risør videregående skole er det skoleåret 2013/14 ca 300 elever. På side 103 i utredningen listes det opp en rekke punkter for å underbygge argumentasjonen om at en skole må være stor for å være robust. De punktene som nevnes i utredningen bygger mer på troen på at store skoler er best, og bygger ikke på fakta. Samtidig er det viktig å presisere at Risør videregående skole absolutt støtter påstanden om at kombinerte skoler klart er å foretrekke. Noen av punktene kommenteres: - Større kombinerte skoler gir et bredt elevmiljø med balansert kjønnsfordeling. Kjønnsfordeling har ingen ting med skolestørrelse å gjøre, men med elevenes valg av ulike utdanningsprogram og skolens tilbud. Risør videregående skole har et meget godt elevmiljø med en god fordeling med jenter og gutter. - Større kombinerte skoler vil ha et pedagogisk personale med stor faglig bredde med muligheter for nye spennende faglige og pedagogiske tilnærminger. Hvorvidt en lykkes med en slik effekt er helt avhengig av skolens ledelse, organisering og det utviklingsarbeidet som skolen satser på, og har ingen ting med skolestørrelse å gjøre. Risør videregående skole har seks utdanningsprogram og dermed en stor faglig bredde innenfor skolens dyktige pedagogiske personale. En skole med godt arbeidsmiljø vil inspirere ansatte til å utvikle seg både faglig og pedagogisk. Personalundersøkelser og lavt sykefravær viser at arbeidsmiljøet ved Risør videregående skole er svært godt. - Større kombinerte skoler vil ha et robust miljø for lærere i fellesfag, noe som er særlig viktig for elever med utfordringer i teoretiske fag. Dette er ikke riktig. Risør videregående skole har en stor andel elever med lave Risør vgs. Høringsuttalelse. Side 4

5 grunnskolepoeng, men klarer likevel å være best i Aust Agder fylke på å få elevene igjennom med fullført og bestått. Dette nettopp fordi vi får til en god pedagogikk og god praksis i fellesfagene. Det er lite eller ingen forskning på tilpasset opplæring og skolestørrelse, med unntak av forskning som ser på muligheten for å bruke lokalsamfunnet som læringsarena. Noe forskning gir imidlertid støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. - En stor kombinert skole vil kunne representere et positivt element i forhold til rekruttering. Dette kan selvsagt være tilfelle, men dette kan også gjelde mindre skoler. Risør videregående skole har ikke problemer med rekruttering av kompetente ansatte. Rekruttering av ansatte har med mange flere faktorer å gjøre, faktorer som inngår i en vurdering av det totale lokalmiljøet. - En stor kombinert skole kan representere en god samhandlingsarena for lokalt næringsliv og offentlig sektor. Dette kan selvsagt være tilfelle, men dette gjelder også for mindre skoler. Risør videregående skole har et meget godt samarbeid med næringslivet. Skolen er blant annet med i Sørlandsportens teknologinettverk og har over år utviklet et samspill med næringer i forhold til faget Prosjekt til fordypning, til utplassering av elever og til formidling av lærlinger. Bedriftene ser verdien i dette samarbeidet og yter bl.a. store gaver til skolen som for eksempel CNC fresemaskin og CNC dreibenk. - En stor skole vil ha store forutsetninger for å drive kurs- og ressurssentervirksomhet. Dette kan være riktig, men gjelder også for mindre skoler ute i distriktene. Risør videregående skole har i mange år drevet Risør ressurs, skolens kurssenter. Det har vært gjennomført en rekke kurs for næringslivet i regionen, bl.a. for NAV og i samarbeid med VOX. Aktiviteten svinger fra år til år avhengig av konjunkturene, men i alle år har det vært arrangert kurs. Skolen har også arrangert kurs i samarbeid med universiteter og høyskoler. - En stor kombinert skole vil kunne tilby gode tilbud innen voksenopplæring. Dette kan være tilfelle, men er helt avhengig av hvordan fylkeskommunen vil fordele voksenopplæringskurs mellom fylkets videregående skoler. Risør videregående skole har et tett samarbeid med VIRK, voksenopplæring i Risør kommune. VIRK har ca. 140 elever med 26 nasjonaliteter. VIRK leier lokaler av fylkeskommunen på Risør videregående skole Det er flere punkter på side 103 som kunne kommenteres på samme måte, men disse vil komme til uttrykk andre steder i skolens høringsuttalelse. Utredningen inneholder mye om fordeler med store kombinerte skoler og ingenting om fordeler med mindre kombinerte skoler. Fordelene presenteres som om de skulle gjelde kun store skoler. Dette er ikke riktig og har ikke noe forskningsmessig belegg, slik det heller ikke finnes forskningsmessig belegg for at skolestørrelse er avgjørende for elevenes faglige utbytte, sosiale kompetanse, motivasjon for læring, elevmedvirkning eller tilpasset opplæring. Det som imidlertid er viktig er hvordan den enkelte skole er organisert, ledes og utvikles, uavhengig av størrelse. Dette er Risør videregående skole et bevis på. 3. Pedagogisk kvalitet. Fylkestinget ønsker en utredning av bl.a. pedagogisk kvalitet slik som nevnt i mandatet. Det underlig at utredningen kun behandler og sammenligner kvalitetsresultater på fylkesnivå, og ikke på skolenivå. Aust Agder fylkeskommune har over år brukt betydelige beløp på skoleutvikling med bl.a. å få gjennomført skoleanalyser av Læringslaben / Conexus AS. Analysene for den enkelte skole i Aust Risør vgs. Høringsuttalelse. Side 5

6 Agder fylke fremkommer ikke i utredningen. Alle fylkeskommuner utenom Oslo benytter seg av et digitalt verktøy, PULS- et pedagogisk utviklings og læringsspeil, for å analysere pedagogisk kvalitet. PULS er et unikt verktøy hvor den enkelte skole kan sammenligne seg med et gjennomsnitt i eget fylke og med et nasjonalt gjennomsnitt. Dette gir den enkelte skole muligheten til å analysere sin egen virksomhet i forhold til forbedringsområder på størrelser som bl.a. graden av elever som fullfører og består skoleåret, og en samleindeks for den enkelte skoles bidrag til elevenes læring relatert til det nivået eleven startet på. Samleindeksen er et samlet uttrykk for elev- og læringsmiljøet, fravær, frafall, standpunkt- og eksamenskarakterer.. Risør videregående skole har over år arbeidet aktivt med bl.a. PULS for å finne forbedringsområder som kan legges inn i skolens virksomhetsplan. Dette har gitt oss motivasjon for å utvikle skolen både i forhold til læringsmiljø for elevene, arbeidsmiljø for ansatte og for at læringsresultatene skal bli best mulig. De siste års resultater for Risør videregående skole er: Skoleåret Risør videregående Aust Agder Nasjonalt skole Fullført og bestått i % 80,5 69,3 74,3 Samleindeks 74,0 69,3 71,9 Skoleåret Risør videregående Aust Agder Nasjonalt skole Fullført og bestått i % 80,2 72,8 75,4 Samleindeks 74,8 70,5 71,9 Resultatene viser at Risør videregående skole skårer godt over fylkessnittet og det nasjonale snittet, og at resultatene opprettholdes på et høyt nivå også for skoleåret Med PULS kunne utredningen analysert de enkelte utdanningsprogram på fylkets videregående skoler og sett at det er store forskjeller fra skole til skole. Det aller viktigste en skole kan drive med er å få flest mulig elever igjennom med fullført og bestått. Med PULS ville skoleutredningen lagt et grunnlag for å mene noe om pedagogisk kvalitet sett i sammenheng med skolestruktur. Det er underlig at dette er valgt bort. 4. Likeverdig opplæringstilbud Elevenes fagtilbud. Risør videregående skole er en kombinert skole og har høsten 2013 ca. 300 elever fordelt på 6 forskjellige utdanningsprogram. Skoleutredningen omtaler utfordringer som små skoler står overfor når det gjelder å gi elevene et bredt nok tilbud av utdanningsprogram og programfag. Svært gode resultater viser at Risør videregående skole evner å møte disse utfordringene. Innen studieforberedende utdanningsprogram har skolen 130 elever (inkludert påbygging til generell studiekompetanse). Utredningen omtaler problemene med å tilby nok fag uten ekstra tilskudd. Risør videregående skole mottar ekstra tilskudd til dette i form av den såkalte Risørmodellen. Det er imidlertid viktig å være klar over at Risørmodellen kun tilsvarer ressurser litt over en lærerstilling. Risør vgs. Høringsuttalelse. Side 6

7 Med et så lite ekstratilskudd kan skolen innen fellesfagene tilby elevene valget mellom de tre fremmedspråkene tysk, fransk og spansk og valget mellom teoretisk eller praktisk matematikk. Innen programfagene tilbyr skolen realfaglig retning med programfagene matematikk, kjemi, biologi og fysikk og retning for språk, samfunnsfag og økonomi med programfagene engelsk, rettslære og politikk, individ og samfunn. I tillegg kan elevene velge breddeidrett som et valgfritt programfag. Slik det framkommer i Skoleporten.udir.no er dette de fagene som er klart mest populære også på landsbasis. Med bakgrunn i dette fagtilbudet kan elevene oppnå full fordypning med studiekompetanse innen begge de to retningene. Elevene kan også sette sammen fag slik at de oppnår maksimal uttelling på ekstrapoeng (realfagspoeng) og spesiell studiekompetanse. Risør videregående skole kvalifiserer med det for enhver høyskole og universitetsutdanning. Innen yrkesfaglige utdanningsprogram har lærerne god lokalkunnskap og et bredt og godt samarbeid med lokalt næringsliv og kommunale prosjekter, slik som for eksempel Sørlandsporten teknologinettverk og Beyond Risør. Elevene i Vg1 er gjennom faget prosjekt til fordypning utplassert i bedrift en dag i uken, etablerer ungdomsbedrifter og får undervisning av skolens allsidige personale innenfor forskjellige fagområder de skal velge mellom når de kommer til 2. året. Elevene i Vg2 er utplassert i bedrift minst 6 uker i løpet av skoleåret, hvilket gir et godt grunnlag for senere å kunne tegne lærekontrakt. Stortingsmelding 20, På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen, legger stor vekt på økt fleksibilitet og muligheter for utplassering i bedrift. Dette er prinsipper Risør videregående skole arbeider etter i dag. Utredningen fremmer mange påstander om hvor godt en stor kombinert skole kan legge til rette for elevene innen yrkesfaglige utdanningsprogram, men etter skolens syn er det ikke noe som tilsier at en mindre, kombinert skole ikke kan gjøre det samme. 5. Administrativ organisering Skoleutredningen gir uttrykk for at om man velger å ha to skoler i østfylket, bør de ha en felles administrativ ledelse. Risør videregående skole er av den oppfatning at det er viktig at skolene opprettholdes som selvstendige enheter med egen ledelse. Opplæringsloven fastslår at hver skole skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse, og at opplæringen i skolen skal ledes av rektor. Ved en administrativ sammenslåing av to skoler, vil rektor måtte dele sin tilstedeværelse mellom de to enhetene. I så måte vil det bli en forringelse av det pedagogiske lederskapet på begge skoler. Artikkelen Tydelig lederskap (FORSKNING VISER 01, 2013, Udir.no 19. juni 2013) viser blant annet til en bredt anlagt internasjonal studie om sammenhengen mellom skoleledelse og elevenes læringsresultater. Denne studien viser at jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring om skolens kjernevirksomhet, desto større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater. John Hattie (2009) viser også at ledelsen kan ha en indirekte betydning for læringsresultatene ved at den fremmer og deltar i lærernes læring og utvikling, planlegger, evaluerer og koordinerer undervisning, gjennomfører systematiske klasseromsbesøk med tilbakemeldinger og fokuserer på læring og relasjoner med lærerne m.h.t. kjernevirksomheten. Med bakgrunn i disse faktorene er det tydelig å se at pedagogisk ledelse krever høy grad av fysisk tilstedeværelse. Et velfungerende lederteam vil selvfølgelig kunne utføre slike oppgaver, men det er rektor som er skolens øverste pedagogiske leder, og hans/hennes mulighet til å utøve pedagogisk lederskap vil bli kraftig forringet når det blir nødvendig å forholde seg til flere undervisningssteder. Ledelsen ved Risør videregående skole har gjennom flere år jobbet hardt og systematisk i henhold til de indikatorer som Hattie viser har en effekt på resultatene, og skolen har over tid oppnådd svært Risør vgs. Høringsuttalelse. Side 7

8 gode resultater, både på elevundersøkelser, personalundersøkelser og når det gjelder elevenes læringsresultater. Skolen er derfor av den oppfatning at en administrativ sammenslåing av to skoler i østfylket vil medføre en tydelig nedgang i kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Skolen mener også at det ikke er noen økonomiske innsparingsmuligheter i en slik løsning. 6. Transport, samfunn og miljø. En må stille seg spørsmålet hvorvidt økt transport, som vil bli en konsekvens ved en sentralisering av skolene til Grenstøl, vil være i overensstemmelse med den fylkeskommunale miljøprofilen eller satsingen på folkehelse generelt øst i fylket. Skolen vil peke på at det for Risørelevene vil ha en transportmessig negativ konsekvens dersom forslaget om en sentralisering av de videregående skolene til Grenstøl blir realisert. Den foreslåtte sentraliseringen i utredningen vil medføre at det blir 6 videregående skoler innefor ca. 6 mil. (Møglestu-, Dahlske-, Sam Eyde- Nedenes- Arendal- og Grenstøl videregående skole). Dette er en betydelig satsing på vest-fylket. Forslaget om å legge ned Risør videregående skole innebærer at det ikke blir noe videregående skoletilbud fra Tvedestrand til Telemarksgrensen eller til øvre Gjerstad. Dette er om lag en avstand på 4 mil langs E18 og vil selvfølgelig ha stor negativ betydning for Risør- og Gjerstad kommune. I tillegg må det også tas hensyn til at det er om lag 4 mil mellom Tvedestrand og ytterpunktet på SSS - veien. Det bør derfor etter skolens syn stilles et prinsipielt spørsmål hvorvidt en slik sentralisering mot Arendal tar tilstrekkelige distriktspolitiske/ samfunnsmessige og levekårsmessige hensyn øst i fylket. Videre vil en sentralisering mot Tvedestrand/ Arendal bryte ned etablerte ungdomskulturer og miljøer i Risør og Gjerstad. Pr august 2013 er det om lag 50 % av elevmassen ved Risør videregående skole som ikke har krav på skyss. Dette betyr at det minst må settes opp 3 busser ekstra i fylkeskommunal regi som daglig vil måtte gå mellom Risør og Grenstøl, og et betydelig antall ansatte må pendle mellom hjemsted og arbeidssted. I tillegg må det trolig settes opp en mindre buss fra Øisang-området som vil måtte benyttes hver dag gjennom skoleåret (ca. 15 elever pr august 2013 ). 3 busser ekstra pr dag betyr ca kjørte km/år i tillegg til økt bilbruk for ansatte. 7. Teknisk tilstand og inneklima. I rapportens pkt 8.1 vedrørende vurdering av bygningsteknisk tilstand og inneklima fremkommer det at det skal benyttes forskrift om tekniske krav til byggverk (jfr. rapportens side 76, 3 avsnitt vedrørende TEK 10 ). Formålet er å sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. En fullrenovering i henhold til TEK 10 vil ifølge utredningen beløpe seg til om lag 123 mill kr ved Risør videregående skole. I praksis betyr det at eksisterende bygningsmasse vil bli revet og bygget opp på nytt. Det fremkommer samtidig at det er store diskusjoner om tolkningen. Risør videregående skole oppfatter forskriften slik at det må foretas en grundigere behovsvurdering i forhold til hvilke tiltak som må gjennomføres ved skolen, og for å få en hensiktsmessig oppgradering for å dekke formålet forskriften opererer med. Risør vgs. Høringsuttalelse. Side 8

9 Følgende bygningsmessige endringer er gjennomført ved skolen de siste 10 årene: - Ny fasade blokk C - Nytt biobrenselfyrt fjernvarmeanlegg på hele skolen - Ny fasade(vegger) blokk A (jfr. det såkalte TES-prosjektet ) - Nye brannløsning/rømmingsveier mv blokk A - Oppgradering av bygg F til TEK 10 - Nye tak på blokkene A og D - Nytt gulv i blokk E (gymsal- 400 m 2 ) Totalt er det foretatt investeringer i størrelsesorden ca 35 mill kr i henhold til overnevnte tiltak. Skolen er definert med energimerke B på bygningsmassen. Slik skole vurderer det, må det knyttes følgende statuskommentarer til en oppgradering i forhold til TEK 10. Risør vgs. Høringsuttalelse. Side 9

10 Sted/bygg : Status : Tiltak/merknad ( antatt prioritert ) : Ventilasjonsutbedringene er stipulert i forhold til FT-sak 5/12 ( Miljøkartlegging av fylkekommunal bygningsmasse ) A-blokk B-blokk C-blokk D-blokk E-blokk F-blokk Uteområde Eventuell utvidelse Blokka har nylig fått ny fasade (TESprosjektet ), og det er gjennomført oppussing av lokaler i 2012 og Blokka var ny i 1989 og fungerer relativt tilfredsstillende Denne blokka fikk ny fasade for noen år siden, og benyttes primært til kontorer. Det er behov for betydelige oppgraderinger, men blokka innehar kvaliteter som vil kunne gjøre om bygget til svært gode undervisningslokaler, bl.a. ut fra nåværende størrelser på rom. Ny fasade vil bli foreslått realisert i budsjettet for 2014 Gymnastikksalen fungerer tilfredsstillende. Nytt gulv (m/oppmerking mv m 2 ) lagt i F-blokk v/ sveiseverksted mv benyttes av RVS, men resten av bygget leies ut til Risør kommune (Voksenopplæringen/VIRK ) Bygget er renovert iht TEK 10 i 2012 for 15 mill. Det er et betydelig uteområde mellom blokkene. KIA-prosjektet (pr 2011) resulterte i et konkret forslag om tiltak mellom blokkene B, C og D. Fylkeskommunen disponerer pr i dag en arealmessig sett omfattende tomt med betydelige utvidelsesalternativer mot vest og øst. Tomten er på nærmere 30 mål. 1. Nytt ventilasjonsanlegg må installeres ( 10 mill kr ) 2. Renovering ift toaletter mv 3. Kapasiteten på ventilasjonsanlegget må økes (3 mill kr) 4. Enkle bygningsmessige endringer 1. Kapasiteten på ventilasjonsanlegget bør økes (10 mill kr, men kan trolig reduseres) 2. Toaletter må oppgraderes 1. Kapasiteten på ventilasjonsanlegget må økes (16 mill kr) 2. Det bør vurderes om det kan etableres flere undervisningsrom på nåværende romstørrelser (7 lokaler har gjennomsnittsareal på 128 m2) 3. Betydelig renovering bør vurderes, men tiltak må gjøres ift toaletter. 4. Ny fasade vurderes i B Enkle bygningsmessige tiltak. Mulige oppgradering av sveiseverksted. Øvrige tiltak anses som unødvendige, i og med at bygget er fullrenovert. 1. Vurdere gjennomføring av - tiltak knyttet til et helhetlig uteområde med kombinasjon av hageanlegg, steinlegging, elevaktiviteter mv - se spesielt til området mellom blokkene B,C og D ift mulig fellesområde for elever ( glasstak mv ) 1. Tomt til mulig etablering av byggfag er disponibelt pr i dag (mellom blokkene A og F). Risør vgs. Høringsuttalelse. Side 10