MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Møtet overføres direkte på eller på kommunens nettside. Sakspapirene legges også ut på kommunens nettside (velg Politikk deretter Møteplan og sakspapirer politiske utvalg 2010) Her finnes også eventuelle vedlegg i farger. Første del av møtet er avsatt til utdeling av Karmøy kommunes kulturpris, kulturstipend og byggeskikkpris for SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/10 08/1041 FULLMAKT TIL Å SELGE KOMMUNALE BYGG 2/10 08/2716 BUSETJING AV FLYKTNINGAR 3/10 07/2979 VALG AV NYTT MEDLEM OG VARAMEDLEMMER I OVERFORMYNDERIET 4/10 07/2979 SØKNAD FRA INGER KARIN DAMM OM FRITAK FRA POLITISKE VERV. SUPPLERINGSVALG 5/10 08/1370 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR KARMØY Planen er sendt ut i forbindelse med tidligere behandlinger. Den finnes også på kommunens nettside under kunngjøringer (høringer)

2 6/10 08/342 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR PERESTRANDA STORESUND Planen skal behandles i hovedutvalg teknisk Behandlingen ettersendes/legges ut i møtet. 7/10 08/1913 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR GNR. 57, BNR. 486, 500 M.FL. NESET FORT - REGULERINGSENDRING VEDR. UTVIDELSE AV PLANEN Planen skal behandles i hovedutvalg teknisk Behandlingen ettersendes/legges ut i møtet. 8/10 08/566 REFERATLISTA 9/10 08/567 EVENTUELT Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen(s) ordfører Kristine Tveit formannskapssekretær

3 Sak 1/10 FULLMAKT TIL Å SELGE KOMMUNALE BYGG Saksbehandler: Marit Samuelsen Arkiv: 610 &55 Arkivsaksnr.: 08/1041 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 10/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret stiller seg positiv til forespørsel fra Hakkebakkeskogen andelsbarnehage om å inngå intensjonsavtale med formål å overta barnehageanlegg i Myklandsvegen 60, Vormedal (gnr.119, bnr. 429). Markedsverdi legges til grunn for en eventuell overtakelse. 2. Karmøy kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å selge uhensiktsmessige utleieboliger slik at det kan anskaffes nye boliger som bedre dekker behovet. Inntekter fra salg av kommunale utleieboliger avsettes til innkjøp av nye utleieboliger. 3. Formannskapet blir forelagt en oversikt over øvrige bygninger som kommunen ikke nyttegjør seg av og hvilke av disse som anbefales solgt. Inntekter fra salg avsettes til vedlikeholdsfond som rådmannen har fullmakt til å disponere Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 10/10 Behandling: Nilsen (Ap) redegjorde for sin habilitet. Nilsen fratrådte ved vurderingen av habilitetsspørsmålet. Nilsen enstemmig vurdert som habil, og tiltrådte deretter møtet igjen. Rovik (FrP) fremmet følgende til tilføyelse: 4. Alle eiendommene skal selges til markedspris / åpent marked. Rullestad (Ap) fremmet følgende forslag til endret pkt 2 og pkt. 3: 2. Karmøy kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å selge uhensiktsmessige utleieboliger slik at det kan anskaffes nye boliger som bedre dekker behovet. Inntekter fra salg av kommunale utleieboliger avsettes til innkjøp av nye utleieboliger. 3. Formannskapet blir forelagt en oversikt over øvrige bygninger som kommunen ikke nyttegjør seg av og hvilke av disse som anbefales solgt. Inntekter fra salg avsettes til vedlikeholdsfond som rådmannen har fullmakt til å disponere Side 3 av 65

4 Innstillingens pkt 1 enstemmig vedtatt. Rullestads forslag til nytt pkt 2 enstemmig vedtatt. Rullestads forslag til endret pkt 3 enstemmig vedtatt. Roviks forslag til nytt pkt 4 fikk 4 stemmer (FrP) og falt. ens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret stiller seg positiv til forespørsel fra Hakkebakkeskogen andelsbarnehage om å inngå intensjonsavtale med formål å overta barnehageanlegg i Myklandsvegen 60, Vormedal (gnr.119, bnr. 429). Markedsverdi legges til grunn for en eventuell overtakelse. 2. Karmøy kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å selge uhensiktsmessige utleieboliger slik at det kan anskaffes nye boliger som bedre dekker behovet. I tillegg gis rådmannen fullmakt til å selge andre kommunale bygg som kommunen ikke nyttiggjør seg av. Eventuelle salg vedlegges referatlisten til formannskapet/kommunestyret. 3. Inntekter fra salg av kommunale utleieboliger avsettes til innkjøp av nye utleieboliger. Inntekter fra salg av andre kommunale bygg avsettes til vedlikeholdsfond som rådmannen har fullmakt til å disponere. Side 4 av 65

5 SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Karmøy kommune eier flere bygninger som kommunen ikke nyttiggjør seg av. De står tomme som en følge av avsluttet drift eller at virksomheten er flyttet til annet bygg. Eksempel på slike bygg : Skudenes hel- og korttidsbarnehage (erstattet av nytt kommunalt bygg) Torvastad barnehage (barnehagedriften nedlagt) I tillegg eier kommunen utleieboliger som er uhensiktsmessige på grunn av beliggenhet, størrelse, funksjonalitet og utforming. Eksempel på en slike bolig : Granvegen 38 (beboere flyttet til nye kommunale omsorgsleiligheter i Bygnestunet). Kommunen eier også bygg som blir utleid til andre. Et slikt kommunalt bygg er Hakkebakkeskogen barnehageanlegg som blir utleid til privat barnehagedrift. Den private andelsbarnehagen har henvendt seg til kommunen med forespørsel om å inngå intensjonsavtale med formål å kjøpe barnehageanlegget når gjeldende leieavtale utgår pr Problemanalyse Bygninger som ikke er i bruk (står tomme) Å ha bygningsmasse stående uten å være i bruk krever ressurser til løpende driftsutgifter som ettersyn, vedlikehold, forsikringer, strøm, kommunale avgifter mv. Kommunen kan ikke være tjent med å bruke ressurser på tomme bygg som ikke er eller er lite egnet til annen kommunal virksomhet. Tomme bygg forfaller, noe som gjenspeiles i redusert verdi. Kommunale bygg som fraflyttes, må først vurderes brukt til annet kommunalt formål før et eventuelt salg realiseres. I tillegg må det gjøres vurderinger i forhold til eiendommens beliggenhet og verdien for kommunen å eie området på sikt. Uhensiktsmessige boliger Boligsosial handlingsplan ble vedtatt i kommunestyret , saksnr. 03/09. I kapittel 7 finner vi beskrivelse av anbefalt strategi og tiltak. Hovedmål 1 er å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier og disponerer. Et av tiltakene er å gjennomføre en årlig vurdering av boligene. Når bedre kapasitet på utleieboliger er nådd, bør uhensiktsmessige boliger vurderes solgt slik at det kan anskaffes nye boliger som bedre dekker behovet, heter det i planen. Enkelte boliger kan bygges om for å bedre dekke behovet (for eksempel til mindre boenheter). Men ombygging kan ofte være så uhensiktsmessig og kostnadskrevende å gjennomføre, at salg vil være riktig å gjennomføre. Bygninger som kommunen leier til andre Utleie til privat virksomhet bør heller ikke være en prioritert oppgave. Hakkebakkeskogen andelsbarnehage har kommet med forespørsel om å kjøpe barnehageanlegget de i dag leier av kommunen. De har planer om å gjennomføre større påkostninger i barnehagen med påbygg og videreutvikling til dagens og framtidig behov. Ved å være leietaker i et kommunalt bygg, er de prisgitt at nødvendige ekstrabevilgninger godkjennes politisk for å få realisert sine planer. Det kan derfor være enklere å gjennomføre planene dersom de selv er eier av bygget. Side 5 av 65

6 Hakkebakkeskogen andelsbarnehage Hakkebakkeskogen barnehageanlegg er et av i alt fire barnehageanlegg Karmøy kommune overtok fra mot å overta forpliktelser i Husbanken (jfr. KST, saksnr. 120/95). Foruten Hakkebakkeskogen, omfattet dette Eidsbakkane barnehage, Rusvik naturbarnehage og Røverhagen barnehage. Det er nå kun Hakkebakkeskogen som fortsatt har den gamle leieavtalen fra Eidsbakkane barnehage er overtatt ved emisjon av ASKI AS i hht. KST. saksnr. 91/06. Det ble inngått ny leieavtale med Rusvik naturbarnehage fra med markedsleie og ordinære kontraktsvilkår. Røverhagen barnehage er blitt kommunal og sammenslått med Vormedal barnehage. Leieavtalen som ble inngått med Hakkebakkeskogen andelsbarnehage, er av kommunen formelt sagt opp pr Dette med hensikt å inngå ny leieavtale med ordinære kontraktsvilkår og markedsleie slik som Rusvik naturbarnehage allerede har inngått. Med dette som bakgrunn samt behovet for å utvikle barnehagen med påbygg, ble mulighet for kjøp et tema. Andelsbarnehagen skriver i sin henvendelse til kommunen at de er organisert som en andelsbarnehage som har eneste formål å drive barnehage. De opplyser at eierformen og vedtekter sikrer at alt overskudd blir i barnehagen. Andelsbarnehagen ønsker å tilpasse og videreutvikle barnehagen til å møte fremtidige utfordringer. De ser at dette løses best ved å få full råderett over bygningsmassen. Økonomi Selv om kommunale bygninger står tomme, påløper løpende drifts- og vedlikeholdsutgifter. I tillegg representerer disse oppbundet kapital som kunne vært brukt til andre formål. Bygninger som ikke er i bruk, taper seg som regel i verdi. Det er kartlagt et vesentlig vedlikeholdsetterslep på den kommunale bygningsmassen. Kommunen har derfor bruk for hver krone til vedlikehold. Det er derfor negativt at ressurser går med til å drifte og vedlikeholde tomme bygg. Ved å selge bygninger som kommunen ikke nyttiggjør seg av, kan ressurser til løpende drift og vedlikehold spares slik at ressursene kan brukes på øvrig kommunale bygg. Å øremerke inntekter fra salg til vedlikehold, vil også bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet. Når det gjelder Hakkebakkeskogen barnehage ble denne i juni 2009 taksert til kroner 5 million. Pr. dato gir barnehageanlegget årlige leieinntekter på til sammen kr som vil bortfalle ved et eventuelt salg. Det samme vil drifts- og vedlikeholdsutgifter som kommunen har som eier av anlegget. ens kommentarer: I rådmannens generelle kommentarer til budsjett og økonomiplan er det satt fokus på vedlikeholdsetterslepet i kommunen som blir større og større for hvert år. en har i sitt forslag til budsjett ikke funnet rom for å redusere det løpende forfallet. Det vil derfor være viktig å bruke minst mulig ressurser og binde opp kapital på bygg som ikke er i bruk. Dette er ressurser som kan bidra til å øke vedlikeholdet på den øvrige kommunale bygningsmassen. Side 6 av 65

7 Salg av bygg som det ikke er avgjørende at kommunen eier (eks. Hakkebakkeskogen barnehageanlegg), kan også frigjøre kapital til formålet. en viser også til at salg av uhensiktsmessige boliger er i tråd med hovedmål i Boligsosial handlingsplan Dette for å anskaffe boliger som bedre dekker behovet. ens konklusjon: en tilrår kommunestyret å fatte vedtak som foreslått på første side. en i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 7 av 65

8 Sak 2/10 BUSETJING AV FLYKTNINGAR Saksbehandler: Marit Elise Mølstre Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 08/2716 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommune er av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bedt om å busetja 60 flyktningar i Av dei 60 ber IMDi om at kommunen tar i mot 10 einslege mindreårige flyktningar. Familiesameiningar kjem i tillegg. Ut frå vurderingar av kapasitet, vanskane med å skaffa tilstrekkeleg med husvære og det forhold at Karmøy har avslutta mottak av einselge mindreårige vedtek Karmøy kommunestyre: 1. Karmøy kan busetja 50 flyktningar i 2010.Føresetnader for eit så stort mottak er at: - Kommunen klarer å skaffa nok husvære. - Det forventes at ein del av dei 50 er familiar - Einslege må i større grad busetjast i bufellesskap - Etterslep på 15 flyktningar frå tidlegare år inngår i dei Familiesameiningar kjem i tillegg. 3. Karmøy kan ikkje ta i mot einslege mindreårige i 2010, men vil leggja til rette for å ta i mot einslege mindreårige frå Det blir oppretta ein 100% mellombels stilling som miljøterapeut i NAV i perioden til for å kompensera for det auka mottaket og arbeidet med å førebu mottak av einslege mindreårige frå NAV tar initiativ til å setja ned ei arbeidsgruppe som skal leggja til rette for at Karmøy kan ta i mot einselge mindreårige frå Barnevernstenesta bistår NAV i dette arbeidet. Gruppa legg fram forslag til løysing av dette innan Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 11/10 Behandling: Endresen (FrP) fremmet følgende forslag: Karmøy kommune ser seg ikke i stand til å bosette flyktninger i 2010 da integreringstilskuddet fra staten ikke dekker de reelle utgiftene kommunen pådrar seg ved bosettingen. Side 8 av 65

9 Nilsen (Ap) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens pkt 1: Antallet endres fra 50 til 60. Forslaget fremmet av Nilsen fikk 3 stemmer (Ap 2, Sp 1) og falt. Innstillingen vedtatt med 7 stemmer mot 4 stemmer (FrP) for Endresens forslag. ens forslag til vedtak: Karmøy kommune er av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bedt om å busetja 60 flyktningar i Av dei 60 ber IMDi om at kommunen tar i mot 10 einslege mindreårige flyktningar. Familiesameiningar kjem i tillegg. Ut frå vurderingar av kapasitet, vanskane med å skaffa tilstrekkeleg med husvære og det forhold at Karmøy har avslutta mottak av einselge mindreårige vedtek Karmøy kommunestyre: 1. Karmøy kan busetja 50 flyktningar i 2010.Føresetnader for eit så stort mottak er at: - Kommunen klarer å skaffa nok husvære. - Det forventes at ein del av dei 50 er familiar - Einslege må i større grad busetjast i bufellesskap - Etterslep på 15 flyktningar frå tidlegare år inngår i dei Familiesameiningar kjem i tillegg. 3. Karmøy kan ikkje ta i mot einslege mindreårige i 2010, men vil leggja til rette for å ta i mot einslege mindreårige frå Det blir oppretta ein 100% mellombels stilling som miljøterapeut i NAV i perioden til for å kompensera for det auka mottaket og arbeidet med å førebu mottak av einslege mindreårige frå NAV tar initiativ til å setja ned ei arbeidsgruppe som skal leggja til rette for at Karmøy kan ta i mot einselge mindreårige frå Barnevernstenesta bistår NAV i dette arbeidet. Gruppa legg fram forslag til løysing av dette innan Side 9 av 65

10 SAKSFRAMSTILLING Samandrag av saka: IMDi ber Karmøy kommune busetja 60 flyktningar i 2010, derav 10 einslege mindreårige. Familiesameiningar kjem i tillegg. Karmøy har på ny fått førespurnad om å ta i mot einslege mindreårige flyktningar. Å finna tiltak til born under 15 år er Bufetat sitt ansvar. I IMDi sin førespurnad på 10 mindreårige inngår også dei under 15 år. Etter 2004 har ikkje Karmøy kommune tatt i mot mindreårige. På landsbasis er det eit stort behov for at kommunane aukar mottaka både av vaksne og mindreårige. Over halvparten av dei som er i mottaka og som skal busetjast no er einslege. Karmøy har i perioden 2008 tom 2009 vedtak om å busetja 50 flyktningar. Før det mottok kommunen omlag 40 flyktningar + familiesameiningar kvart år. Ut i frå ei totalvurdering vurderer en at Karmøy tar i mot 50 vaksne flyktningar i 2010 og at ein i løpet av året greier ut moglegheitene for å ta i mot einslege mindreårige slik at ein eventuelt kan ha mottak av mindreårige i I eit slikt mottak legg en til grunn at tidlegare etterslep inngår i dei 50, at ein del av mottaket består av familiar og at einslege i større grad blir busett i fellesskap på 2 og 3 personar. Det blir og oppretta eit mellombels årsverk for å styrka busetjingsdelen. Fakta/saksopplysning: Bakgrunn for saka IMDi har bedt om at Karmøy i år 2010 totalt mottar 60 flyktningar kor 10 er einslege mindreårige. Familiesameiningar kjem i tillegg. Førespurnaden frå IMDI ber preg av at det i Noreg no er mange flyktningar som er i mottak og som har fått lovleg opphald som skal busetjast i kommunane. Det gjeld og einslege mindreårige. Karmøy har ikkje fått førespurnad om busetjing av einslege mindreårige etter Problemanalyse Karmøy har sidan 1983 motteke og busett flyktningar. Årlege mottak har variert frå 10 til familiesameiningar. Kommunen har vore medviten på si plikt til å ta i mot flyktningar samstundes som ein har prøvd å tilpassa mottaket slik at ein kan gi dei flyktningane ein mottar eit kvalitativt godt tilbod. Sidan 1997 er dei store nasjonalitetane ein har busett ; Irakarar, Kurdarar, Oromerar (Etiopia), Afghanarar, Tjetjenia, Burundi og no seinast personar frå Eritrea og Nepal. Busetjing og integrering av flyktningar er eit komplisert arbeid. Ein må ha tilbod som sikrar dei ein anstendig levestandard medan dei kvalifiserer seg for arbeidslivet og tiltak /undervising som faktisk gjer dei kvalifiserte til arbeidsmarknaden. Her må ein også vera klar over at flyktningane stiller med svært ulikt utgangspunkt. Dei spenner frå personar med høg utdanning til dei som korkje kan lesa eller skriva. Ut frå eit nasjonalt behov om meir systematisk opplæring av flyktningar kom NOU 2001:20: Introduksjonsloven. Denne lova gir flyktningane løn dei 2 fyrste åra når dei får Side 10 av 65

11 norskopplæring, samfunnskunnskap og arbeidslivserfaring. Alle kommunar måtte ha dette tiltaket på plass innan Den vedtok Kommunestyre korleis lova skal praktiserast i Karmøy. Nokre tal for perioden busett i fjølge politiske vedtaket 22 einingar/ husvære kor 6 er kommunale bustader. 8 familiesameinte 5 sekundær flytting (får tilskot for dei) 41 starta i Introduksjonsprogrammet 42 avslutta 3 i permisjon per i dag 71 deltakarar har mottatt introduksjonsstønad i 2009 I 2008 avslutta: 17 deltakarar 8 arbeid 1 sosialhjelp 1 rehab/ Trygdeytingar 3 VGS/utdanning 2 NAV tiltak 2 ingen tiltak/ heime med små born Avslutta i deltakarar 5 arbeid 4 VGS/utdanning 9 NAV tiltak 3 ingen tiltak/ heime med små barn 4 flyttet Andre opplysningar Medio desember 2009 har kommunen eit etterslep på 15 personar som skal busetjast av vedtaket for åra Årsak til dette etterslepet er bl.a. at IMDi då ikkje klarte å formidla nok flyktningar til kommunen. I samband med denne sak har NAV leiar hatt møte med / vore i kontakt med; Teknisk etat: Eigendomsssjef. Oppvekst- og kulturetaten : Representantar frå Karmøy Voksenopplæringssenter, barnehage, skule- og fritid. Side 11 av 65

12 Helse- og omsorgsetaten: Etatssjef, ansvarleg for helsetenester til flyktningar og representantar frå sosialtenesta (inkludert flyktningeteam) og barnevernstenesta. Konklusjonen frå denne kontakten er Karmøy må ta sitt ansvar som ein stor kommune og mellombels auka mottaket av flyktningar. Bemanningsmessig er det rom for å svara ja til eit mottak på opp mot den storleiken IMDI ber om dersom ein styrkar busetjingsdelen med 1 årsverk i NAV i inntil 2 år. Å busetja mange einslege vil krevja at ein skaffar mange husvære på den private marknaden og at ein buset fleire saman. T.d. 2 eller 3 vaksne i bufellesskap. Dette krev meir oppfølging og tilrettelegging då ein må inngå bebuaravtalar i alle husvære og fylgja opp dette. Karmøy har busett i mindre kollektiv før og det er ikkje umogeleg, men det trengst oppfølging. Det vil og krevja meir oppfølging på kveldstid. Familiar har sine eigne fellesskap og klarer seg betre sjølv på ettermiddag / kveldstid enn einslege. Her må mottakskommunen inn å aktivisera, særleg i ein oppstartsperiode. Vidare ser ein at kommunen på sikt bør ta i mot einslege mindreårige i aldersgruppa år. Vanskane med å skaffa fosterheimar i kommunen gjer det uaktuelt å ta i mot yngre born enn 15 år, og det er ikkje aktuelt å etablera ein barnevernsinstitusjon. Då kommunen ikkje har tatt i mot einslege mindreårige på lenge må ein vurdera korleis det skal skje og etablera eit system for dette. Eventuelt framtidig mottak av einselge mindreårige må skje med 100% ressurstilførsel. Kostnader må dekkast med dei inntektene kommunen får av eit auka mottak. Det må avklarast organisatorisk tilknyting. Vidare må ein seia noko om storleik på mottak, type butiltak som t.d. kan vera vertsfamiliar, eller hybelhus. osb. Bustader Den gode arbeidsmarknaden gjer det vanskelegare for utsette grupper å få seg husvære på den private marknaden. Det fører og til at dei som bur i kommunale bustader blir buande der lengre då dei ikkje får tak i eigne husvære på den private marknaden. Flyktningeininga har likevel registrert at det er blitt noko lettare å få tak i bustader på den private marknaden det siste året. Frå og fram til er det busett 85 flyktningar. Totalt førte det til behov for 39 husvære i den perioden. P.g.a. familiesameiningar og flyttingar er det reelt skaffa 44 husvære i det tidsrommet. Det er derfor ikkje urealistisk at kommunen i snitt må skaffa minst 15 husvære kvart år berre for å i vareta mottak av flyktningar. Det er heilt urealistisk å ta alle desse husværa ut av den kommunale bustadmassen. I perioden til er der busett 22 einingar. 6 av desse har fått kommunalt husvære. Resten av husvære er skaffa på den private marknaden. Det går såleis å basera storparten av mottaket på private husvære. Husbanken kan og gi tilskot frå 20 til 40% ved kjøp / oppføring av bustader til flyktningar. Barnehageplassar. Mangelen på barnehageplassar var eit nasjonalt problem som også ramma Karmøy. Det er no løyst og det er ingen grunn til å redusera mottaket lengre. Kommunen vil kunna tilby dei som treng det barnehageplass. Økonomi Kommunen mottar eit integreringstilskot for kvar flyktning ein tar imot. Saman med tilskot til norskopplæring for vaksne innvandrarar skal det dekka kommunen sine samla utgifter til busetjing og integrering av innvandrarar. Integreringstilskotet blir utbetalt over ein 5 Side 12 av 65

13 årsperiode og fylgjer flyktningen. Dvs. at det til ei kvar tid er flyktningen sin bussettingskommune som får tilskotet. P.r. dag er integreringstilskotet slik: Busettingsår. Sats. År-1 (2009) kr (vaksne) Kr (born) År-2 (2008) kr År-3 (2007) kr År-4 (2006) kr År-5 (2005) kr For einslege mindreårige flyktningar mottar kommunen kr pr. barn pr. år utover det ordinære tilskotet. For personar ein mottar som er over 60 år får kommunen eit ekstra tilskot kr (Eingangstilskot) I tillegg til dette kan kommunen søkja ekstratilskot på eller for personar med funksjonshemmingar i inntil 5 år for personar busett etter I 2007 har kommunen mottatt eit ekstratilskot på kr og to tilskot a Totalt gjeldande mottak av funksjonshemma flyktningar. Mottatt integreringstilskot: 2008: kroner 2009: kroner Eit mottak på 50 flyktningar i 2010 vil gi kommunen inntekter på ca. 27,5 millionar over dei neste 5 åra. (pluss inntekter for dei som er busett i perioden ) Føresetnaden er at flyktningane blir buande i kommunen dei 5 fyrste åra etter mottak. Flytter dei før det, blir integreringstilskotet overført tilflyttingskommunen. Integreringstilskotet kommunen får skal dekka alle kostnader med etablering av flyktningane. Tilskotet blir fordelt mellom dei etatane som jobbar med dette. Helse- og omsorgsetaten inkluderte barnevernstenesta, oppvekst og kultur etaten og NAV. Utgifter: I 2008 betalte kommunen ut kr i sosialhjelp til flyktningar som er busette dei siste 5 åra og kr i introduksjonsstønad. Pr er det registrert utbetalt ut kr i sosialhjelp og kr i introduksjonsstønad. Generelt er trenden at utgifter til sosialhjelp er stabilt eller minkande fordi alle startar på introduksjonsprogrammet. Årlege utgifter til introduksjonsordninga vil variere eter kor mange einslege ein mottar, kor fort dei går gjennom programmet. Utgangspunktet er to år, men nokre kan blir ferdige tidlegare, andre kan få forlenging med opptil 1 år. I og med at Karmøy no har etablert eit NAV kontor, vil eventuell forlenging av deltaking i introduksjonsordninga vurderast opp mot deltaking i kvalifiseringsprogrammet. Ved overgang frå sosialhjelp til introduksjonsstønad gjekk ein frå ei hushaldsstønad til ei individstønad. Det betyr endringar i utbetalingane F.eks. får eit ektepar med eit barn same stønad som eit ektepar med 5 born. Introduksjonsstønaden liknar meir på ei løn. Det er vanskeleg å seia nøyaktig kor mykje eit mottak på 50 flyktningar vil kosta kommunen i årlege utbetalingar. I og med at dei som er under 25 år også mottar 2/3 av stønaden vil dei Side 13 av 65

14 direkte utbetalingane vera avhengige av kor mange ein etablerer i den aldersgruppa og kor mange familiar ein mottar. Utgiftene kommunen får varierer ut frå fleire forhold. Det er mindre kostbart å etablera familiar enn einslege p.g.a. at det då blir færre hushaldningar. Men storparten av dei som ventar på utplassering i kommunane er einslege. Nokre døme: Etableringskostnader som er nemnt her inkluderer alt frå møblar, kler fyrste året til legeundersøkingar, pass, osb. Mottak av ein einsleg vaksen person gir kommunen inntekter på kr i løpet av 5 år. Kostnader ved etablering av einslege. 1 år. Etablering ca. kr Introduksjonsstønad over 25 år kr år Introduksjonsstønad. kr Totalt ca. kr Av eit samla integreringstilskot på kr vil ein ha brukt opp dei to fyrste åra i direkte utbetalingar av introduksjonsstønad og etablering. Alle driftskostnadene er då ikkje tatt med. Familie på to vaksne og 2 born gir over 5 år eit samla integreringstilskot på kr år. Etablering ca kr Introduksjonsstønad 2 personar over 25 år år. Introduksjonsstønad., Totalt ca kr Det er all grunn til å presisera at desse tala er omtrentlege. Er t.d. borna i barnehagealder eller "SFO alder" kjem desse utgiftene i tillegg. Vidare må det kommenterast at utgiftene til etablering er anslått noko lågare enn tidlegare. Dette heng saman med introduksjonsstønaden. Før, når inntekta var sosialhjelp dei fyrste åra, fekk alle meir stønad til klede og tannbehandling. Dette er noko dei fleste no må dekka sjølv av si eiga inntekt. Introduksjonsstønaden sikrar dei fleste inntekter over sosialhjelpsatsane. Kommunen får og inntekter frå NAV arbeid ved at kursstønad går til kommunen så lenge kommunen betaler ut introduksjonsstønad. Karmøy har ynskt å ta i mot familiar. Bl.a., har ein etablert barnehagetilbod. Det er og ei antaking av at einslege lettare flytter frå kommunen, dei søkjer oftare inn til byar. Men dei har og lettare for å skaffa seg arbeid. Situasjonen er at svært mange av dei som ventar på busetjing er einslege og at ein som mottakskommune må ta i mot dei IMDi har behov for å få busett. Vidare ynskjer ein å ta i mot flyktningar frå dei folkegruppene som alt er etablert. Dette fordi det då blir etablert levedyktige nettverk blant flyktninggruppene. Skal ein etablera nye Side 14 av 65

15 nasjonalitetar er det ynskjeleg med eit samarbeid med kringliggjande kommunar om eit samarbeid om dette. Vurdering: Forslag til løysning Som ein av dei større busettingskommunane ser Karmøy at me må ta vårt ansvar for den store delen av asylsøkjarar som no bur i mottak og som har fått lovleg opphald i landet. Dette gjeld også einslege mindreårige. Likevel ser ein seg ikkje i stand til å ta i mot einslege mindreårige i 2010, men ein er innstilt på å førebu mottak av einslege mindreårige frå For å kunne bidra alt i 2010 er det, under visse føresetnader, forsvarleg at ein aukar mottaket til 50 personar dette året. På det viset kan Karmøy vera med på å ta noko av køen alt no. På kort sikt er det mest effektivt å auka mottaket av dei som er over 18. Her er alle strukturar og tiltak på plass. Ein har etablerte system for mottak og busetjing i NAV, og Karmøy Voksenopplæringssenter tilbyr introduksjonsordninga i nært samarbeid med flyktningeteamet i NAV. Barnehage og SFO er heller ikkje hinder for auka mottak. Ein har og registrert at det er lettare å få tak i husvære på den private marknaden enn for 1-2 år sidan til denne gruppa. Utover omfanget, 60 personar, er der to store utfordringar med IMDi sin førespurnad.: Det er mange einslege, og einslege mindreårige. Mange einslege. Ved å busetja fleire i bufellesskap, t.d. 2 og 3 i kvart vil ein redusera behovet for antal husvære og utgifter til etablering. Dette har kommunen erfaring på frå før. Særleg er det ei aktuell problemstilling for dei under 25 år som berre får 2/3 introduksjonsstønad. Felles husvære gir lågare bukostnader noko som er viktig for å unngå at dei yngste blir sosialhjelpsmottakarar. Det vil krevja meir oppfølging utover berre det å busetja dei. Det må inngåast eigne avtaler om bl.a. felles deling av utgifter, innbu osb. Det vil krevja meir ressursar enn det ein har i dag. Einslege mindreårige. Karmøy har i dag ikkje noko apparat som kan ta i mot desse flyktningane. Det er store vanskar med å rekruttera fosterheimar i kommunen, så kommunen må eventuelt satsa på gruppa mellom 15 og 18 år som enten kan busetjast i vertsfamiliar eller i bufellesskap. At kommunen skal etablera og driva ein barneverninstitusjon blir vurdert som uaktuelt. Det er viktig å merka seg at dersom Karmøy mottar ein mindreårig flyktning og barnet blir plassert utanfor kommunen, er det den kommune kor barnet bur som får inntektene. Gruppa som skal vurdera busetjing av einslege mindreårige må vurdera alle sider med eit slikt mottak, også økonomiske konsekvensar. Eventuelle nye tiltak / stillingar må dekkast av kommunen sine auka inntekter ved mottak. Andre forhold. Då det dei siste åra har vore mange flyktningar som har kome til Noreg og som no ventar på utplassering i kommunar må ein også forventa at IMDi neste år vil be kommunen ta i mot eit større antal flyktningar. Det er rådmann innstilt på. Oppretting av ein mellombels stilling i to år vil gi oss moglegheitene til eit større mottak også neste år, enten det gjeld vaksne eller Side 15 av 65

16 mindreårige. Eit større mottak vil også gi oss auka inntekter og auka utgifter til sosialhjelp og introduksjonsstønad. Det må det takast høgd for i den kommunale budsjettprosessen. Lønskostnadene til mellombels stilling må dekkast inn at auka inntekter. ens konklusjon: Mottak av flyktningar er eit komplisert arbeid påverka av mange faktorar. Flyktningane sine føresetnader før dei kjem, tiltaksapparat, arbeidsmarknad og regelverket for støtteordningar osb. For den einskilde flyktning, men og for kommunen, er det viktig at dei fortast mogleg kjem seg ut i arbeid og blir sjølvforsørgjande. Det gir dei sjølvverd og ein betre levestandard. For kommune og samfunnet blir dei då bidragsytarar i staden for stønadsmottakarar. Kvalifiseringsarbeidet og tiltaksarbeidet rundt dei er derfor svært viktig. Karmøy har no etablert NAV kontor. en vurderer derfor at moglegheitene til å få flyktningane ut i arbeid etter at dei er ferdige på introduksjonsordninga må vera styrka lokalt. Likevel må ein ikkje gløyma at mottak av flyktningar også har andre sider enn økonomi. Det handlar om Noreg sine internasjonale forpliktingar; menneske som treng vern, og at einskilde av desse kan vera påført så store traume / skader at det vil ta lang tid før dei eventuelt blir reelle arbeidssøkjarar. Nokre vil aldri bli det p.g.a. alder, funksjonsnivå osb. Sjølv om kommunen både må, og skal ta økonomiske omsyn ved vurdering av mottak, er der også andre faktorar som spelar inn. Samstundes må kommunen skaffa husvære til vanskelegstilte, både flyktningar og etnisk norske. Mottaket på 50 dette året legg til grunn at me klarer å skaffa nok husvære, og at det etablerte kommunale tenesteapparatet klarer å ta i mot så mange. Blir det vanskeleg for nokon avdelingar å ta i mot så mange, blir mottaket mindre. Flyktningane kjem ikkje til kommunen før kommunen har sagt ja. Når det gjeld eventuelt mottak av einselge mindreårige må Karmøy få meir tid til å vurdera og planleggja dette. Men i utgangspunktet er en positiv til at kommunen tar opp att busetjinga av einslege mindreårige. en i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 16 av 65

17 Sak 3/10 VALG AV NYTT MEDLEM OG VARAMEDLEMMER I OVERFORMYNDERIET Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 &15 Arkivsaksnr.: 07/2979 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/10 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Nils Petter Sævik (KrF) velges som medlem i overformynderiet i perioden Elin Johannesen (Ap) velges som 1. varamedlem i overformynderiet i perioden Rolf Arne Li (FrP) velges som 2. varamedlem i overformynderiet i perioden Side 17 av 65

18 SAKSFRAMSTILLING Kommunestyret valgte følgende sammensetning av overformynderiet: Medlemmer: Nils Petter Sævik (KrF), perioden Gunvor R. Olsen (FrP), perioden Varamedlemmer: 1. Elin Johannesen (Ap) 2. Rolf Arne Li (FrP) Det skal velges nytt fast medlem annet hvert år - for fire år. Valg av varamedlemmer skal skje hvert annet år - for to år. Kommunestyret skal velge nytt fast medlem for perioden og 1. og 2. varamedlem for perioden Side 18 av 65

19 SØKNAD FRA INGER KARIN DAMM OM FRITAK FRA POLITISKE VERV. SUPPLERINGSVALG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 &15 Arkivsaksnr.: 07/2979 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 4/10 Kommunestyret Sak 4/10 Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret innvilger søknad fra Inger Karin Damm (H) om fritak fra politiske verv i Karmøy kommune. 2. Kommunestyret velger Aase Simonsen (H) som nytt 2. varamedlem til hovedutvalg teknisk. Side 19 av 65

20 SAKSFRAMSTILLING Inger Karin Damm (H) har søkt om fritak fra verv som 2. varamedlem i hovedutvalg teknisk på grunn av at hun har flyttet til Haugesund kommune. Som bosatt i en annen kommune, oppfyller ikke Damm kravene til å ha politiske verv i Karmøy kommune. Om uttreden av verv i de kommunale utvalgene, sier kommuneloven følgende: 15. Uttreden. Suspensjon. Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer. Om opprykk og nyvalg sier kommuneloven 16 følgende: 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Side 20 av 65

21 Sak 5/10 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR KARMØY Saksbehandler: Margit Åreskjold Arkiv: 143 S01 Arkivsaksnr.: 08/1370 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 34/09 Utvalg for natur og miljø /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar fremlagt utkast til kommunedelplan for klima og energi med rådmannens anbefalte endringer, og følgende tillegg: Kap. 7.3 Delmål: Areal, transport og samfunn, tiltak, transport s. 58 i klima- og energiplanen: Karmøy kommune skal gjenoppta arbeidet med Statens vegvesen for å få utarbeidet en overordnet sykkelplan for de mest sentrale områdene i kommunen, dette skal også inkludere tilrettelegging for myke trafikkanter over Karmsundet. Utvalg for natur og miljø behandlet saken den , saksnr. 34/09 Behandling: Høringsinnspill fra Statens vegvesen Statens vegvesen og Karmøy kommune har tidligere vært i dialog om å starte opp et arbeid med en overordnet sykkelplan for de mest sentrale områdene i kommunen. Statens vegvesen foreslår et eget tiltakspunkt på å gjenoppta dette arbeidet. ens kommentar en forslår å legge til følgende kulepunkt: Kap. 7.3 Delmål: Areal, transport og samfunn, tiltak, transport s. 58 i klima- og energiplanen: Karmøy kommune skal gjenoppta arbeidet med Statens vegvesen for å få utarbeidet en overordnet sykkelplan for de mest sentrale områdene i kommunen. Rullestad fra Ap foreslo å legge til følgende tekst til rådmannens forslag om nytt kulepunkt:.dette skal også inkludere tilrettelegging for myke trafikkanter over Karmsundet. Side 21 av 65

22 Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar fremlagt utkast til kommunedelplan for klima og energi med rådmannens anbefalte endringer, og følgende tillegg: Kap. 7.3 Delmål: Areal, transport og samfunn, tiltak, transport s. 58 i klima- og energiplanen: Karmøy kommune skal gjenoppta arbeidet med Statens vegvesen for å få utarbeidet en overordnet sykkelplan for de mest sentrale områdene i kommunen, dette skal også inkludere tilrettelegging for myke trafikkanter over Karmsundet. Enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 4/10 Behandling: Austrheim (FrP) fremmet følgende utsettelsesforslag: Formannskapet sender kommuneplan for klima og energi tilbake til utvalg for natur og miljø. Utvalget bes om å vurdere de økonomiske og miljømessige konsekvenser som planen vil medføre. Austrheims forslag fikk 4 stemmer (FrP) og falt. Innstillingen vedtatt med 7 stemmer mot 4 (FrP). Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar fremlagt utkast til kommunedelplan for klima og energi med rådmannens anbefalte endringer, og følgende tillegg: Kap. 7.3 Delmål: Areal, transport og samfunn, tiltak, transport s. 58 i klima- og energiplanen: Karmøy kommune skal gjenoppta arbeidet med Statens vegvesen for å få utarbeidet en overordnet sykkelplan for de mest sentrale områdene i kommunen, dette skal også inkludere tilrettelegging for myke trafikkanter over Karmsundet. ens forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar fremlagt utkast til kommunedelplan for klima og energi med anbefalte endringer. Side 22 av 65

23 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Den vedtok Karmøy kommunestyre at det skulle utarbeides en klima- og energiplan for kommunen. I henhold til plan- og bygningsloven ble det utarbeidet et planprogram, som ble vedtatt i kommunestyret den Formannskapet la den planen ut til offentlig ettersyn i perioden Klima- og energiplanen er utarbeidet som en kommunedelplan. Det betyr at klima - og energiplanen også er en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med klima - og energispørsmål. Status, mål og tiltak skal revideres hvert fjerde år, og måloppnåelsen i forhold til planen skal rapporteres til Enova og refereres i årsmeldingen. Klimaplanen skal være retningsgivende for kommunens planlegging og virksomhet og være et politisk rammeverk som gir føringer for hovedtrekkene i kommuneplanleggingen. Planen skal være forpliktende for kommunen selv. Målet med klima - og energiplanen er å stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Videre er det viktig at kommunen planlegger hvordan den skal møte utfordringer knyttet til kommende klimaendringer. Ny plan- og bygningslov stiller krav til kommunene om styringsverktøy, blant annet ved at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode og senest innen ett år etter konstituering skal vedta en kommunal planstrategi. Ved utarbeidelse av planer for utbygging er det også satt krav til at det skal gjennomføres en risiko og sårbarhetsanalyse. Når kommuneplanen tas opp til sin første revisjon etter nytt planlovverk, vil miljøutfordringer være et sentralt tema. Klimaplanen vil således være en viktig premissleverandør i dette arbeidet. Vurdering av elektrisitet som ikke fornybar energi Nasjonale føringer for utarbeiding av klima- og energiplaner legger til grunn at elektrisitet blir omdefinert til ikke fornybar energi. Dette ble vedtatt av Stortinget gjennom St. melding 29 ( ) kap. 4. Videre legges dette til grunn i veileder for utarbeiding av klima- og energiplan fra Enova. Halvparten av Karmøys totale energiforbruk blir dekket av elektrisk energi som kommer fra vannkraft. Dette i seg selv er både fornybar energi, og karbonnøytral energi. Elektrisitet laget på vannkraft er billigere enn laget på kullkraft. Så ved å redusere vårt strømforbruk, vil elektrisiteten laget på vannkraft eksporteres og erstatte elektrisitet laget på kullkraft. Dermed vil vår energieffektivisering bidra til direkte reduksjon av CO 2 -utslipp i Europa. Dette illustreres i foredraget Riktig bruk av energi? av Petter H. Heyerdahl, professor v/ UMB: Norge produserer om lag 120 TWh ved elektrisk strøm ved vannkraft. Norske kommuner forbruker hvert år om lag 225 TWh, 2007 (SSB) Side 23 av 65

24 Ved at en privat bolig går over fra elektrisk oppvarming til oppvarming fra fornybar energi så vil husstanden kjøpe kwh mindre fra nettet. Kullkraft er dyrest å lage, og sjaltes først ut. Så dermed vil det bli produsert kwh mindre strøm fra kullkraft kwh fra kullkraft slipper ut 10 tonn CO 2. En vanlig bil slipper ut 160 g CO 2 /km. Så for 10 tonn CO 2 så kan du kjøre km. Som er ca. 4 års bilkjøring. Så for hver husstand som legger om til fornybar energi så vil det spare CO 2 utslipp tilsvarende omtrent 4 biler/år. Konklusjon: Ved å redusere vårt strømforbruk så reduserer vi ikke CO 2 utslippet i Karmøy, men det oppnås likevel en betydelig reduksjon i globalt utslipp sett i forhold til innsatsen. 1). INTERNE HØRINGSINNSPILL OG RÅDMANNENS KOMMENTAR Høringsinnspill fra hovedutvalg teknisk den (Vedlegg nr. 2) Teknisk: 1. Hovedutvalg for tekniske saker (HTS) slutter seg til planens hovedinnhold og den situasjonsbeskrivelse og de utfordringer som beskrives. 2. Hovedutvalget vil imidlertid understreke at planens gjennomføring vil kreve en betydelig ressursinnsats både økonomisk og personellmessig knyttet til planarbeid, holdningsskapende arbeid og konkrete tiltak av ulik art. Planens verdi som styringsdokument vil avhenge sterkt av at de prioriteringer og tiltak som beskrives følges opp med konkrete virkemidler. 3. Hovedutvalget slutter seg til teknisk sjefs forslag til endringer og justeringer i planen slik de fremgår av konklusjonen i det foreliggende saksfremlegg: Hovedmål 1: Klima og miljø: Kulepunkt 2 både under mål og tiltak: Kommunen skal utarbeide en risiko og sårbarhetsanalyse i forhold til forventede klimaendringer innen Innen 2012 erstattes med i forbindelse med første rullering av kommuneplanen. : Neste kommuneplanrullering er planlagt til neste politiske periode, og ligger derfor flere år frem i tid. Fylkesmannen i Rogaland har påpekt behovet for å ha klar en klimatilpassingsplan innen Derfor foreslår nå rådmannen å endre omtalt kulepunkt til: Kommunen skal utarbeide en førstegenerasjons klimatilpassingsplan innen 2012, for så at denne rulleres og legges inn i en fullstendig ROS-analyse ved kommende kommuneplanrullering. Side 24 av 65

25 Teknisk Avslutte deponering av nedbrytbart organisk materiale (metangass/biogass), men holde mulighet for utnytting av metangass i bioanlegg. en går inn for at forslaget legges til som eget kulepunkt. Teknisk Hovedmål 2: Energi Første pilpunkt under mål: Skape et mer energieffektivt lokalsamfunn, og redusere gjennomsnittlig energibruk pr innbygger fra kwh i 2007 til kwh (15 % reduksjon) innen 2012 (industriens energibruk er utelatt). Innen 2012 erstattes med innen en går inn for å endre kulepunktet i henhold til forslag. Det vil gi kommunen som helhet bedre tid til måloppnåelse, samt at årstallet blir koordinert med tilsvarende mål på energisparing. Jfr. Målsettingene: Kommunenes offentlige publikumsbygg skal redusere sitt forbruk pr. m 2 med 10 % fra 2007 til Det skal startes opp 3 fyrsentraler for biobrensel i Karmøy kommune innen % av kommunale publikumsbygg skal være konvertert til fornybar energi innen Skape et mer energieffektivt lokalsamfunn, og redusere energibrukt til stasjonært forbruk fra 529 GWh i 2007 med 15 % til 450 GWh i 2015, temperaturkorrigert. Teknisk Kulepunkt 2 under tiltak: Ved all kommuneplanlegging og planlegging skal det vurderes infrastruktur for alle typer energibærere enten av kommunen selv eller tiltakshaver. Litt uklart hva som menes med planlegging. Foreslår: Ved all kommuneplanlegging og planlegging av tekniske anlegg. en går inn for å endre kulepunktet i henhold til forslag. Side 25 av 65

26 Teknisk Delmål: Areal, transport og samfunn Første strekpunkt under tiltak Areal: By-og tettsteders ytre avgrensning begrenses. Suppleres med følgende gjennom økt fortetting. en går inn for å endre kulepunktet i henhold til forslag. Teknisk Andre strekpunkt under tiltak areal: I all planlegging skal det være økt fokus på tettstedsbaserte tilbud for dagligdagse behov som omsorgsboliger, barnehager, kolonialvarer og fritidstilbud. Skole og bustadnære turområder bør også inngå her. en går inn for å endre kulepunktet i henhold til forslag. Teknisk Kulepunkt 10 under tiltak transport. Det må tilrettelegges for trygge skoleveier og bilfrie soner rundt kommunens skoler.. Bilfrie soner bør inngå i ordforklaringen da det ikke vil være snakk om å stenge veger. Det er foreldres kjøring av elever som skal begrenses ved eksempelvis etablering av dropp-plasser i utkanten av skolene (busslommer eller egna parkeringsplasser med gåavstand til skole). en går inn for endringen i henhold til forslag, og følgende ordforklaring blir lagt til i ordlista: Bilfrie soner rundt skoler Det skal legges til rette for å redusere kjøring av elever til skolen ved å markere en sone rundt hver skole hvor det normalt ikke vil være anledning til å kjøre elever som skal til og fra skolen. Side 26 av 65

27 Teknisk Kulepunkt 12 under tiltak transport: Det skal arbeides for etablering av knutepunkter for kollektivtransport med tilhørende gratis parkeringsplasser langs Rv. 4.7 Suppleres med følgende med tilhørende gratis parkeringsplasser for bil og sykkel langs sentrale kollektivakser. (Rv. 47 vil bli omdefinert sør for flyplassvegen). en går inn for å endre kulepunktet i henhold til forslag. Teknisk Nytt kulepunkt: Alternative mobilitetstilbud tilknyttet ekspressbussene skal vurderes. en går inn for at forslaget legges til som eget kulepunkt. Teknisk Delmål: Stasjonært energiforbruk. Kulepunkt 6 under Tiltak B: I nybygg over 1000m 2 og ved større ombygginger som involverer mer enn 1000m 2 skal det benyttes vannbåren varme. Nytt forslag: I nybygg over 1000m 2 og ved større ombygginger som involverer mer enn 1000m 2 av kommunale bygg skal det benyttes vannbåren varme. en går inn for å endre kulepunktet i henhold til forslag. Teknisk Delmål: Holdninger. Kulepunkt 18: Hytter bør tilstrebe å ikke øke sitt forbruk av elektrisitet fra nett. Hytter erstattes med Alle. en går inn for å endre kulepunktet i henhold til forslag. Uttalelsen er fullstendig referert. Side 27 av 65

28 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den (Vedlegg nr. 3) Det henvises til uttalelsen i sin helhet. en har ingen kommentar. Hovedutvalg helse og sosial den (Vedlegg nr. 4) Helse og sosial Produksjon, tappestasjon og bruk av bioetanol må omtales i planen. Det er det private næringsliv som etablerer og driver fyllestasjoner for mobilt drivstoff (bensin, diesel, ev. bioetanol m.m.). Derfor vil ikke kommunen kunne påvirke tilbudet av bioetanol i regionen. Dette var ikke omtalt i planen i utgangspunktet på bakgrunn av at regionen ikke har hatt noen satsing innenfor området, samt at det har vært mer aktuelt med alternativ som naturgass, spesielt i forhold til kollektivtransporten. I den senere tid har nasjonalpolitiske rammebetingelser for biodiesel ikke gjort temaet mer aktuelt. en foreslår eventuelt at en kort omtale og forklaring kan inngå i planen under Kap. 6.4 Lokale forhold og utfordringer knyttet til areal, transport og samfunn s. 45. Det henvises til uttalelsen i sin helhet. Eldrerådet den (Vedlegg nr.5) Eldrerådet Karmøy kommune må satse på å fjerne eget søppel selv og ikke sende dette til Sverige, jfr. Kommunedelplan klima og energi pkt B) 4. avsnitt side 43: Avfallet representerer store ressurser som bør utnyttes lokalt, og ikke i Sverige. Det er også betydelige klimagassutslipp ved å kjøre alt avfallet på vogntog til Sverige. Eldrerådet mener derfor at det må settes fortgang i bygging av forbrenningsanlegg. Dette er omtalt og nedfelt i måloppnåelse og tiltak. en foreslår at dette blir stående slik som det står i høringsforslaget. S. 55 i klima- og energiplanen: Side 28 av 65

29 Mål: Karmøy kommune skal arbeide for å utvide samarbeidet med Haugesund kommune om å få en lokal håndtering av Karmøys avfall og kloakkressurser, og på den måten sikre områdets tilgang på biogass. Tiltak: VAR-avdelingen følger opp målsettingen om ytterligere samarbeid med Haugesund kommune om å få en lokal håndtering av Karmøys avfall og kloakkressurser, og på den måten sikre områdets tilgang på biogass. Det henvises til uttalelsen i sin helhet. Hovedutvalg skole og kultur (Vedlegg nr. 6) Det henvises til uttalelsen i sin helhet. en har ingen kommentar. 2) EKSTERNE HØRINGSINNSPILL OG RÅDMANNENS KOMMENTAR Haugesund kommune (Vedlegg nr. 7) Haugesund Klima og miljø Våre to kommuner har mange felles utfordringer knyttet til dette temaet, og mange oppgaver kan løses i fellesskap. Et planfaglig samarbeid mellom regionens kystkommuner vil ha stor felles interesse. Karmøys initiativ til å opprette et slikt samarbeid er derfor ubetinget velkomment. Energi Karmøys målsetting om bruk av lokalprodusert energi viser klart sammenfall med Haugesund kommunes forslag til planprogram. Karmøy kommune skal arbeide for å utvide samarbeidet med Haugesund kommune om å få en lokal håndtering av Karmøys avfall og kloakkressurser, og på den måten sikre områdets tilgang på biogass. Haugesund kommune ser på denne målsettingen som en invitasjon, og denne invitasjonen blir tatt imot på strak arm. I løpet av kort tid inviterer Haugesund kommune til et prosjekt for å utrede produksjon av fornybar energi basert på regionale ressurser. Karmøy har både biobrensel (flis) og biogass med i sine målformuleringer, og begge disse energibærerne vil bli inkludert i prosjektet. Side 29 av 65