OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 76/10 Referatsaker PS 77/10 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 30. juni PS 78/10 Høring Forslag til endringer i valgloven PS 79/10 Høring Difi rapport 2010:3 Utredning for etablering av en sentral valgenhet. PS 80/10 Alternativ opplæring på ungdomstrinnet PS 81/10 Oversendelsesforslag fra kommunestyret - stilling i PPT PS 82/10 Marsimartnan rapport og regnskap PS 83/10 Spørsmål om kjøp av Norske Skogs aksjer i Innherred Produkter AS. PS 84/10 Oppnevning av utvalg for utredning av etablering av samlet miljø for forvaltning og utvikling av kommunale tomteområder (bolig og næring) Orienteringer: Framdrift for økonomiplanarbeidet og budsjett 2011 v/økonomisjefen. Levanger, den 19. august 2010 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 Innhold PS 76/10 Referatsaker... 2 PS 77/10 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 30. juni Høring Forslag til endringer i valgloven... 3 Høring Difi rapport 2010:3 Utredning for etablering av en sentral valgenhet Alternativ opplæring på ungdomstrinnet Oversendelsesforslag fra kommunestyret - stilling i PPT Marsimartnan rapport og regnskap Spørsmål om kjøp av Norske Skogs aksjer i Innherred Produkter AS Oppnevning av utvalg for utredning av etablering av samlet miljø for forvaltning og utvikling av kommunale tomteområder (bolig og næring) PS 76/10 Referatsaker RS 18/10 Förfrågan om vänortsutbyte med Ragnarting Eystra Island, Kramfors kommun PS 77/10 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 30. juni Side 2 av 29

3 Levanger kommune Sakspapir Høring Forslag til endringer i valgloven Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Arkivref: 2010/ /010 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune vil slutte seg til Kommunal- og regionaldepartementets forslag til endringer i valgloven. Levanger kommune vil gå imot et eventuelt lovendringsforslag om at listekandidater ikke kan sitte i stemmestyrene eller gjøre tjeneste som stemmemottaker i valglokalene. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsbrev fra Kommunal- og regionaldept. dat Høringsnotat Evaluering av valget i Forslag til endringer i valgloven. Saksopplysninger: Kommunal- og regionaldepartementet har i brev av 31. mai 2010, sendt ut forslag til enkelte endringer i valgloven og valgforskriften, jfr. høringsnotatet. I høringsnotatet har departementet også en gjennomgang av evalueringen etter stortingsvalget høsten Frist for innsending av uttalelser til høringsnotatet er satt til 1. september Det fremmes forslag til følgende lovendringer: 1. Forslag om at en kandidat kan be seg fritatt fra å stå på valgliste ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg dersom vedkommende legger fram erklæring om at han/hun ikke sympatiserer med valglisten. 2. Forslag om at tidspunktet for innlevering av listeforslag settes til kl. 12 den 31. mars og tidspunkt for tilbakekalling av listeforslag settes til kl. 12 den 20. april. 3. Forslag om at Folkeregistermyndigheten pålegges å lage et foreløpig manntall pr. 1. april i valgåret. Side 3 av 29

4 4. Forslag om krav til forsegling av urner på valgdagen. Dagens krav i valgforskriften til forsegling av valgurner ved forhåndsstemmegivningen foreslås fastsatt i lov. Departementet vil også vurdere om loven bør endres slik at listekandidater ikke lenger kan sitte i stemmestyrene eller gjøre tjeneste som stemmemottaker i valglokalene. Det bes om innspill fra kommunene på dette punkt. Det fremmes også forslag om å foreta enkelte forskriftsendringer i regelverket for utforming av stemmesedler. I tillegg foreslås det at det i valgforskriften tas inn krav til kvittering for levering og mottak av valgmateriell. Evalueringa av valget i 2009 er gjort på bakgrunn av bl.a. spørreundersøkelser i kommunene og fylkeskommunene. Når det gjelder innholdet i evalueringa vises det til rapporten i sin helhet. Vurdering: Vi har ingen merknader til departementets forslag om endring av loven slik at listekandidater gis anledning til å kreve fritak fra å stå på en valgliste som de ikke støtter. Vi kan håpe på at dette vil føre til at nominasjonskomiteene, i større grad en tidligere, spør aktuelle listekandidater før de settes opp på lista. Når det gjelder frister for innlevering av listeforslag og tidspunkt for tilbakekalling støttes forslaget om å endre tidspunkt fra kl. 24 til kl. 12. Dette tidspunktet er mindre ressurskrevende og mer praktisk å forholde seg til. Det er uansett kommunenes rutiner for utkvittering av mottak av lister som blir det avgjørende for at tvilstilfeller skal kunne unngås. Det er helt nødvendig at fristen for levering av foreløpig manntall til kommunene flyttes fram til 1. april i valgåret, slik at kommunene får mulighet for å kontrollere valgbarheten til de foreslåtte kandidatene på listeforslagene, innen 1. juni i valgåret. Vi ser det som en stor fordel at statlige myndigheter tar ansvaret for manntallet og distribuering av dette. Krav om forsegling av valgurner vil bidra til mer betryggende rutiner på stemmesteder for forhåndsstemmegivning og ute i valglokalene valgdagen. Det er viktig at velgerne føler seg trygge på at valget de har gjort forblir hemmelig. Det må likevel ikke bli slik at forseglingen av urner for mottak av forhåndsstemmer til andre kommuner, vil føre til forsinkelser i utsending av disse. Her må rutinene tilpasses slik at urnene kan byttes ut og tømmes før postavgang. Vi vil advare mot at det blir fremmet lovendringsforslag om at listekandidater ikke lenger kan sitte i stemmestyrene eller gjøre tjeneste som stemmemottaker i valglokalene. At det er tradisjon for at listekandidater eller andre politikere sitter i stemmestyrene, er ikke i seg selv noe argument for ikke å endre loven. Det er mer av praktiske hensyn en bør la kommunene avgjøre selv i hvor stor grad en ønsker å bruke av listekandidater og tidligere politikere til valggjennomføringen. Side 4 av 29

5 I Levanger kommune blir valgstyrets medlemmer samtidig fordelt som ledere for de forskjellige valgkretsene. Gjennom regelmessige møter i valgstyret vårt holdes på den måten stemmestyrelederne til enhver tid oppdatert på regler og rutiner for valget. De øvrige medlemmer av stemmestyrene våre er sammensatt av kommunestyremedlemmer, andre politikere og innbyggere generelt. Mange av disse vil naturligvis også være listekandidater. Denne måten å organisere valgarbeidet ute i kretsene på, fungerer utmerket for Levanger kommunes del. Av alle de som blir oppført som listekandidater i kommunen, er det mange som har kvalifikasjoner og erfaring som er meget nyttig å ha med seg for å kunne gjøre en god jobb som medlem i ett stemmestyre. Det må fortsatt være slik at det er opp til hver enkelt kommune hvordan de vil sette sammen sine stemmestyrer. Utelukkes listekandidater må nesten alle politikere utelukkes dersom man skal oppnå hensikten om at alle oppfatter stemmestyrets medlemmer som nøytrale. Det må selvsagt stilles strenge krav til de som blir valgt inn i stemmestyrene, slik at blant annet oppgavefordelinga i valglokalet fordeles på en slik måte at politikeren ikke vil kunne benytte seg av muligheter for å påvirke velgerne. Det skal være lav terskel for utbytting av stemmestyremedlemmer som ikke opptrer upartisk eller ikke fungerer på andre måter. Valgforskriftens regler for utforming av stemmesedler er modent for gjennomgang slik departementet tenker. Målet må være at utforminga av seddelen vil gjøre det enklere for velgerne å forstå hvordan stemmeseddelen skal brettes. I tillegg til hvordan seddelen er utformet, er det kommunens rutiner for informasjon i valglokalet som er avgjørende for at feilsituasjoner ikke skal oppstå. Departementet foreslår at det i valgforskriften tas inn krav til kvittering for levering og mottak av valgmateriell. For kommuner som ikke allerede i dag har rutiner for dette, vil vel et krav i forskriften og et standard skjema være bidrag til bedre orden og god sikkerhet. Når det gjelder maskinell telling og utbytting av ikke maskinlesbare sedler, vil ikke departementet på nåværende tidspunkt endre på regelverket. Departementet tolker loven slik at det er de faktisk avleverte sedlene som skal telles. Det vil si at mange kommuner i dag bryter loven, ved at ukurante sedler byttes ut. Det bes om at departementet likevel vurderer å endre på regelverket for utbytting av sedler. Ved innkjøp av ett felles datasystem for alle kommunene må det også kunne tas med i kriteriene at skannerløsningene må være slik at de fleste typer stemmesedler kan skannes. Departementets forslag til endringer i valgloven er ukompliserte, og rådmannen vil med de vurderinger som er gjort i saksframlegget, slutte seg til forslagene i høringsnotatet. Side 5 av 29

6 Levanger kommune Sakspapir Høring Difi rapport 2010:3 Utredning for etablering av en sentral valgenhet. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås Arkivref: 2010/ /010 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune slutter seg til forslaget fra Difi om opprettelse av en sentral valgenhet organisert som et direktorat, slik som beskrevet i høringsrapporten. Når det gjelder lokalisering bør det vurderes om en sentral valgenhet kan legges til Midt- Norge. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsbrev fra Kommunal- og regionaldept. dat Difi rapport 2010:3 Valgets kval? Utredning for etablering av en sentral valgenhet. Saksopplysninger: I høringsbrev datert 11. mai d.å. har KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) gitt Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) i oppdrag å utrede alternativer til dagens organisering av valgarbeidet på statlig nivå. I oppdraget ble Difi bedt om å utrede hvorvidt det bør etableres en sentral statlig valgenhet. Rapporten er levert av DIFI som rapport 2010:3. Frist for å avgi uttalelse til DIFI- rapporten er 1. september I høringsbrevet står følgende om KRD s videre arbeid med rapporten høring: Regjeringen har ikke tatt stilling til om det bør etableres en sentral valgenhet. Heller ikke er det tatt stilling hvordan en slik valgenhet bør organiseres. Før en tar stilling til disse spørsmålene, ønsker departementet å gjennomføre en bred høringsrunde der høringsinstansene inviteres til å komme med innspill på de forslag som ligger i rapporten. Side 6 av 29

7 Departementet vil i løpet av høsten legge fram en proposisjon for Stortinget med forslag til enkelte endringer i valgloven. Vi tar sikte på å gi en omtale av DIFI-rapporten og høringsinstansenes syn på denne i proposisjonen. Dersom det skal etableres en statlig valgenhet vil vi imidlertid måtte komme tilbake til eventuelle lovendringer på et senere tidspunkt. Oppsummering fra Difi s rapport: På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har Difi utredet etablering av en egen enhet som kan overta departementets oppgaver med forberedelse og gjennomføring av valg. Begrunnelse for oppdraget Med tanke på å sikre tilliten til en upartisk valgavvikling kan det være grunn til å vurdere om det bør organiseres en større avstand mellom politisk ledelse og det administrative arbeidet med å gjennomføre valg. Dessuten er det behov for å skille ut de operative oppgavene for å sikre disse ressurser en mer kontinuerlig oppmerksomhet, og for å gi departementet økt kapasitet til å ivareta mer prinsipielle spørsmål. Et sentralt moment er at de operative oppgavene er i ferd med å utvides vesentlig pga. en mer ressurskrevende forsøksvirksomhet, bl.a. med elektronisk stemmegivning. Premisser for organisering Difi peker på en rekke hensyn som er relevante når valgadministrasjonen skal organiseres med en sentral valgenhet underlagt KRD. En del hensyn gjelder generelt ved organisering av forvaltningsorganer, så som styrbarhet, faglighet, rettssikkerhet og effektivitet. Enkelte av disse er det grunn til å vektlegge spesielt for valgadministrasjonen, så som behovet for å sikre tilliten til upartiskhet (som springer ut av rettssikkerhetshensynet) og behovet for faglig kvalitetssikring for å unngå feil. I tillegg kommer enkelte særlige hensyn og særtrekk ved den norske valgadministrasjonen, bl.a. er den svært desentralt organisert, det er en høy grad av tillit til at regler følges, og på sentralt nivå er det bare normer om god forvaltningsskikk som regulerer forholdet mellom politikk og administrasjon. I vurderingen av oppgavefordelingen mellom KRD og en ny sentral valgenhet er det lagt til grunn at flest mulig oppgaver bør overføres for å gi den nye enheten en størrelse som gir et visst grunnlag for et fagmiljø og en effektiv drift. Sekretariatsrolle eller direktoratsrolle? Skal valgenheten i hovedsak ha en iverksettende sekretariatsrolle begrenset til å forvalte et detaljert regelverk, samt yte enkelte tjenester til brukerne? Eller skal den i tillegg også ha en mer faglig direktoratsrolle som også omfatter å være faglig rådgiver for departementet og å være kompetanseorgan utad? Det foreslås å legge til rette for at valgenheten får en direktoratsrolle. Dette vil gi størst avlastning for departementet uten at det trenger å gå på bekostning av legitime styringsbehov. Valgenheten vil dessuten bli et mer attraktivt arbeidssted med en slik bredere definert rolle. Hvor stor uavhengighet bør en sentral valgenhet ha? For å sikre tilliten til en upartisk valgavvikling er det ikke vurdert som tilstrekkelig å basere seg på den uavhengigheten som ligger i et ordinært departementdirektoratsforhold. Det er riktig nok ikke påvist konkrete tegn til at valgadministrasjonens upartiskhet faktisk har sviktet, eller at den er blitt oppfattet å svikte. Ut fra en prinsipiell vurdering av betydningen av upartiskhet i Side 7 av 29

8 valgadministrasjonen og med tanke på sårbarheten ved en eventuell sviktende tillit, foreslår Difi likevel følgende begrensninger i statsrådens formelle styringsmuligheter: Lovfesting av valgenhetens ansvar og rolle Avskjæring av departementets instruksjonsmyndighet når det gjelder enkeltvedtak Bruk av uavhengig klagenemnd for klager på lokalvalg og tilskuddstildeling Direktør ansatt på et langvarig åremål uten adgang til gjenoppnevning Vedtekter fastsatt i kgl.res. som markerer den upartiske rollen for valgenheten. Samlet sett vil dette kunne legge presise styringsbegrensninger som etter Difis syn vil være tilpasset valgenhetens behov for uavhengighet. Kapasitet og kompetanse Ut fra den skisserte oppgavefordelingen er det anslått at 8 av de ca 10 årsverk som KRD nå disponerer til valgforberedelser og -gjennomføring, bør overføres til en ny sentral valgenhet. Dette vil primært være personell med IT- og juridisk kompetanse, samt praktisk erfaring med valgavvikling. Nyrekruttering bør omfatte direktør, administrasjonssjef, kommunikasjonsrådgiver og enkelte fagpersoner. Til sammen anslås nødvendig bemanning til årsverk med tillegg for leie/kjøp av kapasitet til fellestjenester og intern administrasjon. Lokalisering Sannsynlige konsekvenser ved en lokalisering utenfor Oslo er økt reisetid, tap av nøkkelkompetanse, mindre tilgang til relevant kompetanse, økte reisekostnader og lavere leiekostnader, samt ekstra gjennomføringskostnader sammenliknet med lokalisering i Oslo. På denne bakgrunn foreslår Difi noen kriterier for stedsvalget: Det bør foreligge gode kommunikasjonsmuligheter fysisk og teknologisk Hvis det vurderes som helt nødvendig å få personer med nøkkelkompetanse til å bli med over i den nye enheten, kan et kriterium være begrenset reisetid fra Oslo slik at det er lettere å få slike personer til å bli med i en overgangsperiode. Tilgang til nødvendig kompetanse på lokaliseringsstedet, i første rekke juridisk og IT-kompetanse, gjerne også nærhet til slike fagmiljøer. Mulighet for samlokalisering med en vertsinstitusjon for å kunne utnytte administrative ressurser bedre, helst med en statlig virksomhet for utnytte felles kompetanse på statlige fellessystemer og felles regler. Gjennomføring av etableringen En etablering av ny statlig virksomhet må grovt sett igjennom en planleggingsfase, en interimsperiode og selve den formelle og faktiske etableringen. For disse fasene skisserer Difi en del temaer (bl.a. bemanning, overføring av kompetanse fra KRD, intern organisering, ekstern informasjon, lokaler) som må håndteres og litt om hvordan dette kan gjøres. Vurdering: Opprettelse av en egen sentral valgenhet med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, vil bidra til en mer helhetlig og effektiv utnyttelse av ressursene for gjennomføring av valgene. Enheten vil gjennom et samarbeid med bl.a. fylkeskommunene og valgforum kunne gi en god organisert veiledning og opplæring til kommunene. Side 8 av 29

9 KRD s planer for ett felles valgdatasystem som kan tilbys alle kommunene, er noe som klart bør forvaltes og driftes av en sentral valgenhet. Dette valgdatasystemet samt flere andre valgoppgaver som i dag er datarelatert, krever at valgenheten innehar meget god kompetanse innen IT. Ved å organisere valgenheten som et direktorat, med rammebetingelser regulert gjennom lov, vil en kunne oppnå en større grad av faglig uavhengighet og upartiskhet enn i dagens løsning. Når det gjelder lokalisering av valgenheten er det i rapporten flere argumenter for at enheten bør være plassert i nærheten av eller i Oslo. Når det gjelder kommunikasjonsmulighetene både fysisk og teknologisk i dag, er det ingen ting som tilsier at ikke en slik enhet kan plasseres andre steder i landet. Slik som flere andre sentrale enheter har blitt flyttet ut av Oslo, kan også en valgenhet flyttes. Det bør vurderes om ikke den nye valgenheten kan legges til Midt-Norge. Rådmannen vil ut fra dette foreslå at Levanger kommune støtter forslaget fra Difi om å etablere en ny sentral valgenhet organisert som et direktorat, slik som beskrevet i høringsrapporten. Side 9 av 29

10 Levanger kommune Sakspapir Alternativ opplæring på ungdomstrinnet Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trude Marian Nøst Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /10 Levanger formannskap /10 Levanger kommunestyre Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger Forslag i møte: Per Anker Johansen (DNA) fremmet følgende innstilling (til formannskap og kommunestyre): Med utgangspunkt i den faglige tilrådingen i vedlegg 1 til utredningen Alternativ opplæring på ungdomstrinnet datert arbeides det for å innpasse en forsterka avdeling for alternativ opplæring ved en ungdomsskole i Oppvekstplan for Levanger. Tiltaket er ment å være et element i enkeltskolenes alternative arenaer som brukes i perioder og siktes mot den lille gruppa av elever med helt ekstreme behov for tilrettelagt opplæring i deler av sin skolegang. Når tiltaket skal innarbeides i økonomiplan og budsjetter prioriteres det som en del av nettverkene for sosialpedagogiske utfordringer i ungdomsskolen. Britt Tønne Haugan (KRF) fremmet følgende forslag til vedtak: Det etableres et fagnettverk for ansatte i skole som har ansvar for undervisningen av elever med meget lav motivasjon for skole og særlige behov for å styrke sosiale ferdigheter, elever med sterkt utfordrende atferd og som har behov for spesiell tilpasning av deler av sin undervisning på alternative arenaer. Nettverket kan være organisert som et kommunalt nettverk eller en videreføring og videreutvikling av sos.ped.nettverket etablert som et samarbeid mellom HiNT, Levanger og Verdal kommuner samt de videregående skolene i Levanger og Verdal. Ragnhild Skjerve (SV) fremmet følgende tilleggsforslag: Fagnettverket og PPT pålegges å samarbeide tett. Side 10 av 29

11 Ragnhild Skjerve (SV) fremmet følgende innstilling (til formannskap og kommunestyre): Med utgangspunkt i den faglige tilrådingen i vedlegg 1 til utredningen Alternativ opplæring på ungdomstrinnet datert arbeides det for å innpasse flere arenaer for alternativ opplæring på ungdomstrinnet i Oppvekstplan for Levanger. Tiltakene er ment å være et element i enkeltskolenes alternative arenaer som brukes i perioder. Når tiltak skal innarbeides i økonomiplan og budsjetter prioriteres disse som en del av nettverkene for sosialpedagogiske utfordringer i ungdomsskolen. Avstemning: Haugans forslag til vedtak vedtatt med 9 mot 2 stemmer som ble avgitt for rådmannens forslag. Skjerves tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Skjerves forslag til innstilling avvist med 9 mot 2 stemmer. Johansens forslag til innstilling tiltrådt med 9 mot 2 stemmer. VEDTAK: Det etableres et fagnettverk for ansatte i skole som har ansvar for undervisningen av elever med meget lav motivasjon for skole og særlige behov for å styrke sosiale ferdigheter, elever med sterkt utfordrende atferd og som har behov for spesiell tilpasning av deler av sin undervisning på alternative arenaer. Nettverket kan være organisert som et kommunalt nettverk eller en videreføring og videreutvikling av sos.ped.nettverket etablert som et samarbeid mellom HiNT, Levanger og Verdal kommuner samt de videregående skolene i Levanger og Verdal. Fagnettverket og PPT pålegges å samarbeide tett. INNSTILLING (til formannskap og kommunestyre): Med utgangspunkt i den faglige tilrådingen i vedlegg 1 til utredningen Alternativ opplæring på ungdomstrinnet datert arbeides det for å innpasse en forsterka avdeling for alternativ opplæring ved en ungdomsskole i Oppvekstplan for Levanger. Tiltaket er ment å være et element i enkeltskolenes alternative arenaer som brukes i perioder og siktes mot den lille gruppa av elever med helt ekstreme behov for tilrettelagt opplæring i deler av sin skolegang. Når tiltaket skal innarbeides i økonomiplan og budsjetter prioriteres det som en del av nettverkene for sosialpedagogiske utfordringer i ungdomsskolen. Rådmannens forslag til vedtak: Det etableres et fagnettverk for ansatte i skole som har ansvar for undervisningen av elever som har behov for spesiell tilpasning av deler av sin undervisning på alternative arenaer. Nettverket kan være organisert som et kommunalt nettverk eller en videreføring og videreutvikling av sos.ped.nettverket etablert som et samarbeid mellom HiNT, Levanger og Verdal kommuner samt de videregående skolene i Levanger og Verdal. Side 11 av 29

12 Hjemmel/bakgrunn for saken: Sak 15/08 i driftskomiteen. Vedtakets pkt. B. Sak 39/09 i driftskomiteen. Sak 3/10 i kontrollutvalget. Vedlegg: Alternativ opplæring på ungdomstrinnet. En utredning utarbeidet av Geir Mediås på oppdrag fra kommunalsjefen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Driftskomiteen gjorde vedtak i sak 39/09 Organisering av opplæring på alternative arenaer sett i sammenheng med satsing på læringsmiljø i Levanger kommune om å bygge opp en forsterka enhet ved en av de eksisterende ungdomsskolene i kommunen, hvor elever fra hele kommunen kan få deler av sitt opplæringstilbud slik det skisseres i utredningen Alternativ opplæring på ungdomstrinnet. I kontrollutvalgets sak 3/10 Rapport etter gjennomgang av møteprotokoller for 2. halvår 2009 behandlet i møte er revisors vurdering følgende til driftskomiteens behandling av sak 39/09: Et organ bør generelt sett sende ikke-utredede tiltak det er politisk ønske om tilbake til administrasjonen for utredning. Organet vil da få (del)saken til ny behandling. I selve rapporten som er vedlegg til sak 3/10 i kontrollutvalget står følgende vurdering fra revisor av driftskomiteens behandling av sak 39/09: Det ble i møte fremmet et nytt forslag som avviker vesentlig fra rådmannens innstilling. Revisjonen kan ikke av saksdokumentene se hvilke økonomiske konsekvenser vedtaket har og om de gitte bevilger gir rom for en "forsterka" enhet. Driftskomiteen er gitt visse fullmakter, men det er en forutsetting at det finnes økonomisk dekning for vedtakene. Det som i tillegg gjør denne saken noe komplisert, er at kommunestyret i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2006 tok bort "a-skolen" (spesialskole for elever med lærevansker) fordi det ikke var elever. Fra da av har administrasjonen betraktet "askolen" som nedlagt. Noe eget formelt vedtak finnes ikke på nedleggelsen og i tillegg er "a-skolen" ingen skole i opplæringslovens forstand. Dette er etter revisjonens vurdering en prinsipiell sak som bør videre til kommunestyret for endelig behandling. Forholdet er drøftet med administrasjonen, som er enig i revisjonens vurdering. Saken vil bli fremmet for kommunestyret med det første. Driftskomiteen fikk revisors vurdering til orientering i møte Rådmannen redegjorde for alternative måter å behandle saken på, nemlig at den kunne utredes videre av administrasjonen og legges fram for driftskomiteen på nytt eller at den kunne gå direkte videre til formannskap og kommunestyre. Komiteen ba da om at administrasjonen skulle komme tilbake med saken etter ytterligere utredning. Revisor er orientert om dette. Den elevgruppen det er snakk om er elever med meget lav motivasjon for skole og særlige behov for å styrke sosiale ferdigheter, det vil si elever med sterkt utfordrende Side 12 av 29

13 atferd men også usynlige elever. Det er anslått at dette gjelder 1% av ungdomsskoleelevene, dvs. mellom 6 og 10 elever i Levanger kommune. Etter opplæringslovens 8-1 har alle elever rett til å gå på sin nærskole. I særlige tilfeller kan man dispensere fra dette prinsippet. En bør imidlertid søke å unngå slike tiltak. Opplæringslovens 8-2 sier at elevene i opplæringen skal deles i klasser eller basisgrupper som skal ivareta deres behov for sosial tilhørighet. For deler av opplæringen kan elevene deles i andre grupper etter behov. Til vanlig skal organiseringen ikke skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Dette tilsier at man skal søke å gi så stor del av undervisningen som mulig i elevens opprinnelige klasse. Paragrafen åpner imidlertid for at deler av opplæringa kan gis i andre grupper. Alle andre tiltak bør være prøvd først før eleven gis et tilbud i liten gruppe. I størst mulig grad skal man søke å sikre tilhørighet i opprinnelig klasse også mens eleven mottar undervisning i liten gruppe. Uketimetallet i liten gruppe bør derfor begrenses mest mulig. Det må gå tydelig fram av enkeltvedtak om spesialundervisning hvordan kompetansemålene skal nås ved hjelp av den alternative arenaen. Reelle hensyn kan legges til grunn for valg av alternativ arena, nemlig at tiltaket gir effekt. Målet bør være at eleven gradvis føres tilbake til sin opprinnelige klasse. Det foreligger 3 alternativ til styrking av kvaliteten på arbeidet med å gi elever som har behov for å få deler av sin undervisning på alternative arenaer: 1. Det etableres et nettverk for ansatte i skolene som har ansvar for undervisning av elever som får deler av sin undervisning på alternative arenaer. Dette kan skje i samarbeid med Verdal kommune, de videregående skolene og HiNT. Nettverkskoordinator for Levanger kommune kan gis en godtgjørelse på kr. Dette kan løses innenfor gjeldende budsjettramme. 2. Det etableres et basisteam bestående av 3 fagpersoner som har spesiell kompetanse i å tilrettelegge undervisning for elever i målgruppen og i tillegg har kompetanse i samarbeid med heimen om denne type elever. (Sosialpedagoger, barnevernspedagoger med mer) Teamet vil ha som oppgave å veilede ansatte ute i skolene som har ansvar for undervisning av denne typen elever, men kan også bistå i direkte arbeid med enkeltelever og deres heim i samarbeid med kontaktlærer/faglærer dersom det er påkrevd. Barnevernet har hjelpetiltak i hjemmet som er innrettet på dette området. Basisteamet vil ha lavere terskel for å gå inn og bistå. Teamet kan være organisert i Barn og familieenheten/ressurssenter oppvekst. Et alternativ er at teamet legges til en av ungdomsskolene. Et tredje alternativ er at de ansatte fordeles på de tre største ungdomsskolene men jobber i team og har ansvar for alle ungdomsskolene. Et slikt basisteam koster 1,8 mill kr. Dette fordrer bevilgning av ekstra ressurser til skole. 3. Det etableres en forsterket enhet i tråd med utredningen ved en av ungdomsskolene i kommunen hvor ca 1% av elevene i ungdomsskolen, dvs ca 6 10 elever, får deler av sin undervisning. Det er skissert et behov for ca 200 m 2 eget areal til denne forsterkede enheten. Enheten skal inneholde følgende rom: Egen inngang evt egen bygning - tilknytta garderobe med toaletter, dusjmuligheter og låsbare skap for inntil 10 elever (skosone skapsone- tre enkle toalett (gutt-jente- Side 13 av 29

14 hc), et baserom ca 40m 2, to grupperom med plass til ca 5 elever, adskilt med delvis glassvegg, myldreareal med kjøkkenkrok, et lagerrom ca 20m 2. Det forutsettes at elevene kan benytte skolens spesialrom som kjøkken, musikkrom, gymsal, kunst og handverk og realfagslab er for enkelte aktiviteter. Det forutsettes videre at man gjør nytte av de eksisterende alternative arenaene ute på gårder og andre bedrifter samt gjennomfører kulturfaglige aktiviteter og friluftsaktiviteter enkelte dager. Den forsterkede enheten bemannes med et basisteam på 3 personer. Dette alternativet krever en investering på i overkant av 3 mill kr, noe som gir en årlig kapitalkostnad på ca kr og i tillegg kommer bemanningen på 3 personer som medfører en driftskostnad på 1,8 mill kr. Ettersom den forsterkede enheten er planlagt som et supplement til eksisterende alternative arenaer krever dette en bevilgning på 2,1 mill kr som ekstra ressurs til skole. Vurdering: Rådmannen er skeptisk til å etablere en forsterket enhet ved en av ungdomsskolene. Dette kan fort framstå som en ny A-skole og kan fremme bevisste og ubevisste selekterende krefter og bidra til en utvikling hvor skolene sender fra seg et økende antall elever som er mer krevende enn gjennomsnittet. 8-1 og 8-2 i opplæringsloven taler for å gi et tilbud med utgangspunkt i elevens nærskole og at ansvaret for tilbudet på alternative arenaer tilligger rektor ved elevens nærskole. Rådmannen vil ikke anbefale etablering av en forsterket enhet av økonomiske årsaker. Tiltaket er et dyrt beredskapstiltak rettet mot en meget liten gruppe elever. Det er ikke forutsatt at man skal ta bort det tilbudet som i dag gis på andre alternative arenaer. Dette skal være et supplement til dagens alternative arenaer. Alene vil ikke en forsterket enhet gi det nødvendige mangfold av muligheter/tiltak som dagens alternative arenaer gir. Rådmannen tilrår at man i denne omgang velger alternativ 1 for å øke kvaliteten på arbeidet. Det betyr at det etableres et nettverk for ansatte som har ansvar for elever med opplæring på alternative arenaer. Et nettverk kan finansieres innenfor dagens budsjettramme. Dersom kommunens rammer blir vesentlig styrket, vil rådmannen tilrå gradvis etablering av et basisteam som kan gi veiledning til ansatte som har ansvar for denne typen elever. Dette teamet vil komme som et supplement til PPTs veiledningskompetanse. Dersom driftskomiteen i behandling av denne saken vedtar å etablere et basisteam (alternativ 2) eller en forsterket enhet (alternativ 3) må saken gå videre for behandling i formannskapet og kommunestyret da disse alternativene ikke kan finansieres innenfor dagens budsjettramme. Side 14 av 29

15 Levanger kommune Sakspapir Oversendelsesforslag fra kommunestyret - stilling i PPT Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trude Marian Nøst trude.marian.nost@levanger.kommune.no Arkivref: 2010/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen bes om å vurdere å foreslå en økning i ressursen til enheten Barn- og familie tilsvarende 100 % stilling for pedagogisk-psykologisk-rådgiver i PPT i budsjettet for Hjemmel/bakgrunn for saken: Vedtak i sak 18/10: Årsregnskap/årsberetning 2009 Levanger kommune. Kommunestyret Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Tertialrapport 1/2010 fra BaFa Årsmelding 2009 BaFa Orientering i driftskomiteen Utdanningsforbundets og tillitsvalgte ved PPT`s uttalelse til økonomiplan Opplæringslovens 5-6 og NOU 2009:18 Rett til læring, kap 8 om PPT Utdanningsdirektoratet: Spesialundervisning/Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. _2009.pdf Framlegg fra PPT i kommunalt foreldreutvalg, Saksopplysninger: I kommunestyret , sak 18/10: Årsregnskap/årsberetning 2009 ble følgende oversendelsesforslag til formannskapet vedtatt: Barn og familie prioriteres ved revidert budsjett 2010, slik at PPT minst tildeles en 100 % stilling. Side 15 av 29

16 Et vedtak i kommunestyret , sak 68/09 Budsjett 2010 påla enheten BaFa å finne ressurser for å styrke PPT, med mål å redusere ventelistene. Enhetsleder har omdisponert budsjettmidler (totalt ) fra de andre avdelingene i BaFa for å kunne ansette en vikar i 100 % stilling ut året. PPT har imidlertid hatt flere sykmeldinger i denne perioden, og dette har ført til mye arbeid med rekruttering til sykevikariater. Det har vist seg å være svært vanskelig å rekruttere stabile og kvalifiserte vikarer. Opplæring av nye medarbeidere har tatt mye av leders tid. Med ekstra ressurser til tjenesten er det likevel startet opp flere saker jf samme periode i fjor. Barn- og familietjenesten, avdeling PPT har 7,6 årsverk fordelt på 8 ansatte. Tjenesten er hjemlet i opplæringslovens 5-6 og hovedarbeidsområder består av pedagogisk/psykologisk utredningsarbeid, utarbeidelse av sakkyndige vurderinger som ligger til grunn for skoleenhetenes enkeltvedtak om spesialundervisning og førskoleteamets enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, direkte behandling (eks. logopedisk hjelp), rådgivning og veiledning til skoler, barnehager, foreldre, barn og unge. Tjenesten har et utstrakt samarbeid med de andre avdelingene i BaFa (førskoleteam, psykologer, barnevern, helsetjenesten for barn/unge) barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) m. flere, ettersom mange barn/unge er brukere av flere av disse tjenestene. Kompetansekrav for ansatte i PPT er spesialpedagogikk /logopedi/ pedagogiskpsykologisk-rådgivning på minimum masternivå. Noen har lærer- /førskolelærerutdanning i bunnen og andre har embetseksamen med en helhetlig universitetsutdanning. De ansatte har også ulik spisskompetanse innenfor ulike områder på individ- og systemnivå, og det er behov for kontinuerlig oppdatering av kompetanse for å kunne imøtekomme behovet for tjenester og veiledning med riktig kvalitet. Henvisere til PPT er skoler, barnehager, foreldre, helsesøster, fastlege, BUP, barnevern m. fl. Ungdom kan også ta direkte kontakt på egne vegne. Forventningene til PPT`s arbeidsoppgaver har endret seg over tid. Både sentralt og lokalt har det de siste årene vært økende oppmerksomhet omkring PP-tjenestens systemrettede arbeid. I samsvar med sentrale føringer har det vært ønskelig å bruke mer tid på støtte og kompetanse- og organisasjonsutvikling i skole og barnehage, og mindre tid til direkte arbeid med enkeltpersoner og sakkyndighetsarbeid, men uten at dette har lyktes i særlig grad. En rapport fra Nordlandsforskning i 2008 viser at PP-tjenesten bruker mer tid på sakkyndighetsarbeid i 2008 (24 prosent) enn i 2003 (18 prosent). Kunnskapsløftet har stilt store krav til PPT, som forventes å bruke planverkene for skole og barnehage i sin rådgivning. Antall elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak har også økt i hele landet etter innføringen av Kunnskapsløftet. Antall henvisninger har de senere årene vist en jevnt stigende kurve, og dette er også både en lokal- og en landstrend. Antall stillinger har ikke steget tilsvarende, og dette har resultert i lang ventetid for inntak. I forbindelse med tertialrapport 1 ( ) skrev fagleder Bjørg Holmen følgende: PPT har per dato 630 aktive saker, en økning på 30 saker fra samme tid i fjor. Det står 56 barn på venteliste, og ventetiden er på 9 mnd. Fra 1. januar var det henvist 89 nye barn/elever, mot 49 på samme tid i fjor. Det er ikke mulig å gi rett hjelp til rett tid (tidlig innsats) for de elevene som står på venteliste, samt at det ikke er mulig å jobbe på systemnivå med lovpålagte oppgaver i forhold til kompetanseheving/ organisasjonsutvikling i de barnehager og skoler som ønsker dette. Side 16 av 29

17 Ventetiden er å betrakte som et avvik etter forvaltningslovens 11 a, og er en situasjon som skaper mye stress og misnøye, både hos de som venter og de som skal hjelpe. Både ansatte og brukere av tjenesten uttrykker ønsker om en mer tilgjengelig PP-tjeneste, og en tjeneste som kan stille opp på kortere varsel. Både PP-tjeneste, skole og barnehage har et felles ønske om å få mer tid til faglig samhandling på barns/elevers læringsarena og med fokus på faktorer som legger til rette for bedre læring. Dette ønsket er det vanskelig å etterkomme med dagens resurssituasjon. Rapporten fra Nordlandsforskning viser at over 50 prosent av PPT-kontorene har en ventetid innenfor 2 måneder. 77 prosent av kontorene har en ventetid innenfor 3 måneder. Kun 2 prosent hadde ventetid over 9 måneder. Levanger ligger altså i det øvre sjiktet mht ventetid. Bakgrunnen for denne situasjonen er sammensatt, og for å finne løsninger er det nødvendig å se både på årsaker til økte henvisninger fra skoler, barnehager og enkeltpersoner, - og på disses og PPT`s respektive roller. Tjenestens interne effektivitet mht prioriteringer, tidsbruk mv er også en viktig faktor. Den enkelte saksbehandler håndterer mellom 80 og 100 saker i året, og trykket per ansatt har eskalert på noen få år. Samtidig er sakene jevnt over mer kompliserte, og det stilles stadig større krav til faglig kvalitet og formalia på utredning og saksbehandling. Ventelistene kan betraktes som et symptom på at det er tatt ut det maksimale av intern effektivitet, slik dagens PP-tjeneste er forventet å fungere. Det er for øvrig gjort en del betraktninger i forhold til dette i rapporten fra Nordlandsforskning, gjengitt i NOU 2009:18-Rett til læring. Vurdering: Før et barn blir henvist til PPT, har barnehage eller skole som regel både gjort egne utredninger og satt inn egne tiltak. Når dette ikke har gitt tilfredsstillende resultater, henvises barnet videre til PPT. Mange barn/elever på venteliste fører til tøffere prioriteringer, og elever med mindre alvorlige vansker blir plassert nederst. Dette kan føre til at vanskene eskalerer, og blir mye større enn om hjelp hadde blitt satt inn tidligere. Tidlig innsats dreier seg om å sette i gang gode sirkler på et tidlig tidspunkt og om å bryte onde sirkler på et tidlig tidspunkt. Forebygging lønner seg både økonomisk og etisk for individet, omgivelsene og samfunnet. Det som koster oss av innsats i dag, vil vi med stor sannsynlighet få igjen som sparte kostnader i framtida. I kommunal sammenheng er det likevel slik at det brukes langt mer penger på å reparere utviklingsskader enn å forebygge dem. Utfordringen er å snu denne trenden. Det er lagt ned mye arbeid på å avhjelpe ventelisteproblematikken i Levanger. Ansatte har hatt dugnad og jobbet mye ekstra, planleggingsdager, kurs mv er avlyst, saker er omfordelt og videresendt i den grad det har vært mulig. Skoler og barnehager har fått større ansvar for saksforberedelser og utredninger. I tillegg har ekstra vikar tatt en del saker. Det er også lagt ned mye arbeid i samarbeid med andre for å finne alternativer til at barn og unge skal stå på venteliste, og det er utarbeidet samarbeidsplan med skolehelsetjenesten. Det er snudd mange steiner for å endre på situasjonen, men mye er kortsiktige løsninger som sliter på ansatte og brukere. Omkostningene med håndtering av ventelistene tar mye tid, og dette er i seg selv et paradoks. Det er et viktig mål at barn/elever i Levanger skal få hjelp fra PPT uten ugrunnet opphold, jevnfør forvaltningslovens 11a. Ventelisteproblematikken i PPT kan ikke løses av PPT alene, men må settes i sammenheng med kommunens oppvekstfaglige mål og strategier. Kommunen som skoleeier har, etter 13-10, ansvar for at kravene i opplæringsloven blir oppfylte, både hva gjelder ressurser og faglige intensjoner mht tilpasset opplæring. Hvis det jobbes godt med tilpasset opplæring, reduseres behovet for Side 17 av 29

18 spesialundervisning. Dette blir en viktig oppgave for fagansvarlig grunnskole og rektorene kommende år. PPT kan gi råd om gode tilpasninger, men etterslepet og ventelistene har ført tjenesten inn i en uønsket spiral som motvirker muligheter til å jobbe mer systemisk og forebyggende. Misnøye fra brukere som må vente uforholdsmessig lenge påvirker viktige relasjonsforhold, som igjen influerer på saksutviklingen. For å snu denne spiralen er det ønskelig å sikre ressurser til økt kapasitet i PPT tilsvarende en 100% fast stilling. Det ble ikke funnet rom for en slik stilling under budsjettjusteringen i forbindelse med tertialrapport for 1. tertial I kommunedelplan oppvekst som rådmannen har mottatt fra prosjektgruppa nå i august, anbefales det å øke ressursen i PPT til systemrettet arbeid med 100 % stilling fra Når man ser på utviklingen i antall henvisninger til i PPT over år og tar i betraktning nye pålegg som har kommet siste det året, bør det vurderes å sette inn en ekstra stilling allerede i budsjettet for Side 18 av 29

19 Levanger kommune Sakspapir Marsimartnan rapport og regnskap Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen grete.ludvigsen@levanger.kommune.no Arkivref: 2010/605 - /150 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Regnskapet for 2010 godkjennes. Årets underskudd, kr ,- dekkes over fond for Marsimartnan 2. Som ny hovedkomite velges: Nr. Navn Velges for Merknad 1. Grete Ludvigsen Leder, Velges for 2 år Næringssjef L.K 2. Turid Inderberg Velges for 2 år Kommunalteknikk L.K 3. Eva Gunn Eide Ikke på valg Kultur L.K. 4. Bente Anita Elden Velges på 2 år Servicekontoret 5. John Helge Holmen Ikke på valg Næring L.K. 6. Jann Karlsen Ikke på valg Medlem formannskapet 7. Oppnevnes av Hovedsponsor 3. Hovedkomité oppnevner egen komité for fakkeltoget 4. Hovedkomiteen får fullmakt til å engasjere sekretariat Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kommunestyret fattet i sak PS 83/07 Marsimartnan - Organisering (video) følgende vedtak: 1. Ansvaret for Marsimartnan overføres fra Levanger Næringsselskap til Levanger kommune fra Side 19 av 29

20 2. For framtida velges Hovedkomiteen av Formannskapet. 3. Budsjett for Marsimartnan forelegges formannskapet for godkjenning. Arrangementet skal ha som mål å gå i økonomisk balanse hvert år. 4. Egen rapport med regnskap fremlegges for formannskapet senest hvert år. 5. Opparbeidet overskudd på tidligere arrangement overføres til eget fond for Marsimartnan. 6. Det utarbeides en godt begrunnet søknad om midler fra Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag. Marsimartnan er registrert i det kommunale regnskap på ansvarsområde Regnskapet for Marsimartnan 2010 legges fram for formannskapet til godkjenning iht kommunestyrets vedtak. Årets regnskap er for arrangementet i 2010 i sin helhet lagt inn i kommunens regnskap og underlagt kommunal revisjon. Frist for rapport og regnskap er i sak PS 83/07 satt til innen hvert år. Denne rakk en ikke å overholde i år grunnet bl.a. streik i kommunal sektor. Marsimartnan 2010 ble gjennomført etter erfaring fra tidligere år med enkelte nye innslag. Regionale midler Det finnes to ulike regionale støtteordninger: 1) Festivalstøtte som er driftsstøtte begrenset oppad til kr ,-. Det er ikke søkt om dette for Marsimartnan 2010 da martnan ikke betegner seg som festival. Regional Utviklingsavdeling er kontaktet for avklaring om støtte til arrangementet med tanke på kommende års Marsimartnan. Det ble ved gjennomgang av søknad til NTFK om støtte til jubileum 2011 påpekt at Marsimartnan vil kunne være søknadsberettiget for festivalstøtte etter at det er gjort endringer i kriterier for festivalstøtte. For året 2011 vil NTFK imidlertid la den totale støtten til jubileumsåret måtte omfatte alle arrangementer også Marsimartnan ) Støtte til utviklingsprosjekt av arrangementet. Regional Utviklingsavdeling kan bidra i utviklingsprosjekt også i samfinansiering med KRD. Det ble i mai 2010 søkt prosjektmidler fra KRDs Bolyst Søknaden ble ikke innvilget. Side 20 av 29

21 Kulturopplevelser Alle dagtidstilbudene under Marsimartnan er gratis for publikum. Kirkekonserten med Bjarne og Thomas Brøndbo og Team Bjarne ble en suksess med utsolgte billetter og overskudd. Dette også takket være TV-fokuset som hadde vært på konkurransen. Under konserten stilte også Chand Torsvik opp med en låt overraskende og til stor glede for publikum. Cittaslow Norden samling i Levanger. Samtidig med starten på årets Marsimartna var det også samling av Cittaslow Norden. Med besøk av til sammen 11 gjester fra Sokndal, Eidskog, Falkøping og Svendborg,var det en glede å la gjestene ta del i åpningskvelden med bespisning på Dampskibsbrygga og høytidelig åpning av Marsimartnan med ankomst av DS Pauline ved Sjøparken. Fylkesråd for kultur Anniken Kjær Haraldsen stod for den formelle åpningen. Åpningsseremonien ble avsluttet med et flott fyrverkeri fra Staupshaugen. Deretter fikk gjestene delta på kirkekonserten. Redaksjonell omtale av Marsimartnan, Cittaslow og Levanger i tidsskriftet Stemmer. I tillegg til representantene fra kommunene i Cittaslow Norden-nettverket deltok en observatør på møteaktivitetene. Unni Christensen fra bladet Stemmer har fulgt Cittaslow i flere år og skrev en god omtale av Cittaslow, Marsimartnan og Levanger i tidsskriftet. Lenke til artikkelen: I det hele var det som sedvanlig 3 dager fulle av kulturopplevelser med gladmusikk, jazzmusikk og trekkspill. Fakkelnatta Fakkelnatta er som vanlig den absolutt mest spektakulære delen av Marsimartnan og er et imponerende arbeid av det frivillige organisasjonsliv under ledelse av styret i Levanger Vel og SALT. Hele 62 tablåer langs fakkelruta. Som vanlig gikk ordfører først i toget og denne gangen var selveste OL-fakkelen tatt ned fra veggen og benyttet i fakkeltoget. Side 21 av 29

22 Fôrbøndene Fôrbøndene ble som tidligere innlosjert på Rinnleiret med hester og folk. Fôrbøndene er et populært og velkjent innslag i bybildet under Marsimartnan. Fôrbøndene var naturligvis invitert til Dampskibsbrygga for bespisning og åpningsseremoni. På torsdagskvelden inviterte Historielaget med økonomisk støtte fra Marsimartnan fôrbøndene til bespisning på Brusve med påfølgende fôrbondekveld åpent for publikum. Side 22 av 29

23 Marsimartnan Regnskap INNTEKTER Regnskap Budsjett Sponsorinntekter kr kr Tilskudd fra Formannskapet kr kr Leieinntekter bodholdere, tivoli og parkering kr kr Billettinntekter fredag kveld Backlund kr kr Billettinntekter Kirkekonsert kr kr Fakkelsalg kr kr Sum inntekter kr kr UTGIFTER Fakkelnattarrangement kr kr Leie av kirka kr kr Artister kirkekonsert kr kr Kulturelle innslag under martnan kr kr Lyd kr kr Torvscene kr kr Åpningssermoni kr kr Teknisk arrangement: Teknisk avvikling, rigging innkl fakkelnatt kr kr Honorar Markedsplassen as kr kr Annonsering kr kr Reisetilskudd forbønder kr kr Reisetilskudd fosen Folkehøgskole kr kr Reisetilskudd Pauline kr kr Blomster, møter, servering kr kr Frikjøp komitemedlemer kr kr Fyrverkeri kr kr Fakkelkjøp kr kr Leie av telt kr kr Leie av lagerplass kr kr Diverse kr kr Sum kostnader kr kr Resultat 2010 kr kr Marsimartnan. Fond innestående kr Fond innestående etter 2010 arrangement kr Vurdering: Årets resultat er kr ,-Hovedårsaken til underskudd er sammensatt og beskrevet under. En innser at budsjetteringen for årets martnad kunne vært grundigere. En mener nå å ha kontroll på disse postene og fremover ser en for seg at Marsimartnan skal kunne gå minimum i null som forutsatt i kommunestyrevedtak PS 83/07. Inntekter Side 23 av 29

24 En erfarer at inntektssiden på de enkelte arrangementene er vanskelig å forutse. Inntektene på kirkekonserten var gode. Budsjettet var satt opp i forsiktighet på inntekter. Totalt ble inntektene kr ,- bedre enn budsjettert. Fakkelkvelden er den kvelden restaurantnæringen i Levanger har størst brutto omsetning i gjennom hele året. I fjor bidro næringen ikke økonomisk, og det til stor skuffelse for hovedkomiteen. I år har en fått samarbeidet på plass igjen bl.a gjennom et vellykket felles arrangement på fredagskvelden, hvor en samarbeider med næringen i stedet for konkurranse om gjestene. Samarbeidet med næringslivet og restaurantbransjen må sies å ha fungert godt. Det er stor velvilje knyttet til Marsimartnan som et fyrtårnsarrangement for Levanger. Kostnader Kostnader for teknisk innleie fra Markedsplassen har tidligere ikke vært tillagt mva. Årets tjeneste og framtidig tjeneste har tillagt mva og øker dermed kostnaden for arrangementet med ca kr ,-. Kulturelle innslag En erkjenner å ikke ha vært tydelig nok i avtalen om kulturelle innslag hvor tilleggskostnader for reise og overnatting for kulturaktører ikke var tatt med. Dette utgjør ca kr ,-. Annonsering Det har tilkommet mer kostnader på annonsering enn på forhånd budsjettert. Dette utgjør kr ,-. Leie av telt Marsimartnan (og Levanger Næringsselskap AS) har til sammen 2 av 7 andeler i Levanger Telt BA. Hensikten var tidligere at andelshaverne skulle kunne leie teltene vederlagsfritt en gang i kalenderåret. Imidlertid har øvrig utleie fra LT vært så minimal og inntjeningen så lav at andelshavere som har benyttet telt måtte etterfaktureres for 2008/9/10. Dette for å rette opp økonomien i Levanger Telt BA. For Marsimartnans vedkommende utgjør dette til sammen kr ,-. Nye tak på trebodene: Det var nødvendig å lage nye tak til 14 treboder som nyttes kun under Marsimartnan. Kostnad for dette er satt under posten diverse og var ikke budsjettert. Beløp kr ,-. Side 24 av 29